Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 2/16 Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om Akershus del 2 3/16 Ny kulturplan for Akershus - høringsutkast Innledningsvis i møtet vil det bli holdt orienteringer om saker til behandling. Etter behandling av sakene går Eldrerådet over til: videre arbeid med Handlingsprogram (30 min.) Eldreforum (15 min.) 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/16 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 19/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Eldrerådet /16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om Akershus - del 2 Innstilling Akershusstatistikk 2/2016 Tall og fakta om Akershus del 2, inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for fylkeskommunens arbeid og drøfting av regionale utfordringer (blant annet folkehelse- og klimautfordringer) ved utarbeidelsen av regional planstrategi Sammendrag Det vises til fylkestingets møte 15. februar og FT-sak 2/16 Akershusstatistikk 2/2015 Tall og fakta om Akershus del 1. Heftet Akershusstatistikk 2/2016 Tall og fakta om Akershus del 2, er en komplettering som omfatter temaer som ikke ble dekket i del 1. Dette heftet tar for seg ni temaer, hvor hovedområdene er klima og energi, samferdsel og pendling, miljø og arealbruk. Formålet med serien «Tall og fakta om Akershus» er å presentere aktuelle data om samfunnsutvikling og tjenesteyting i Akershus på delregion- og kommunenivå. De to heftene i serien Akershusstatistikk Tall og fakta om Akershus del 1 og 2, skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med regional planstrategi og samtidig et oversiktsdokument over helsetilstanden i fylket. Det er også en oppfølging av fylkestingets vedtak til sak 10/14 (Akershusstatistikk 1/ oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen), som lyder: «Statistikken for 2015 skal fokusere på temaer som er vesentlige for regional utvikling, herunder befolkningsvekst, utvikling av boligforsyning, arbeidsplasser, kollektivandeler, pendling og andre temaer som kan belyse muligheter og utvikling for kommunene i Akershus». 3

4 Ett av fylkeskommunens åtte hovedmål for perioden , er å bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø. Akershus har vedtatt et ambisiøst klimamål om å være karbonnøytralt innen Utarbeidelse av klimastatistikk vil kunne bidra til å synliggjøre Akershus sin klimapolitikk og til å dokumentere hvordan fylket oppfyller sine vedtatte klimamål. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at Akershusstatistikk nr. 2/2016 Tall og fakta om Akershus del 2, inngår som grunnlag for fylkeskommunens arbeid med og drøfting av regionale utfordringer (blant annet folkehelse- og klimautfordringer) i arbeidet med regional planstrategi Oslo 8. februar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Stein-Owe Hansen Vedlegg: Akershusstatistikk 2/2016 Tall og fakta om Akershus - del 2 4

5 AKERSHUSSTATISTIKK NR Tall og fakta om Akershus - del 2 5

6 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 6

7 Forord Formålet med serien Akershusstatistikk er å presentere noen sentrale fakta om samfunnsutvikling og tjenesteyting i Akershus. Denne gangen utgis statistikkserien «tall og fakta om Akershus» i to deler. Første del ble gitt ut som Akershusstatistikk 2/2015, og den tok for seg tema knyttet til befolkning, bolig, helse og levekår, utdanning, næring og sysselsetting mv. I dette heftet, som er andre del, er det ni tema. Hovedområdene er klima, energiforbruk, samferdsel, pendling, miljø og arealbruk. Heftene i Akershusstatistikkserien er et kunnskapsgrunnlag både for kommunale planstrategier og for fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi I tillegg er heftene et svar på krav i folkehelseloven om oversikt over helsetilstanden. Vi viser også til fylkestingets vedtak i sak 10/14 (Akershusstatistikk 1/ Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen): «..Statistikken for 2015 skal fokusere på temaer som er vesentlige for regional utvikling, herunder befolkningsvekst, utvikling av boligforsyning, arbeidsplasser, kollektivandeler, pendling og andre temaer som kan belyse muligheter og utvikling for kommunene i Akershus». Fylkeskommunen har i tillegg ambisjoner om å være et foregangsfylke innen klima og miljø, jf. fylkeskommunes åtte hovedmål. Utarbeidelse av klimastatistikk vil bidra til å synliggjøre Akershus sin klimapolitikk og dokumentere hvordan fylket oppfyller sine vedtatte klimamål. Analysestaben er hovedansvarlig for heftet, som er utarbeidet i tett samarbeid med flere avdelinger i fylkesadministrasjonen i Akershus fylkeskommune. I fylkeskommunens tabellbank er det utfyllende statistikk om noen av de emnene som tas opp i statistikkheftet, hvor det også kan utføres egne beregninger. På fylkeskommunens temaside for statistikk på ligger det flere hefter som er nyttige supplement for dette heftet. Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Tilbakemeldinger kan sendes til analysestab@afk.no. Oslo, 8. februar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann 7

8 8

9 Innhold Side Forord... 1 Innhold Klimagassutslipp Reisevaner Kollektivtrafikk Veitrafikk og trafikkulykker Pendling Energiforbruk Vann, avløp og avfall Luft, støy, radon, skred og naturressurser Arealbruk og tettstedsutvikling Kilder

10 10

11 1. Klimagassutslipp Om internasjonale og nasjonale forpliktelser Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er bruken av fossile, ikkefornybare energikilder som kull, olje og gass. Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som bidrar til drivhuseffekten. For å forhindre global oppvarming ble Kyotoprotokollen vedtatt i 1997 og forpliktet 37 industriland til å redusere sine klimagassutslipp 1. Norge ratifiserte Kyotoprotokollen i 2002 og forpliktet seg til å begrense sine utslipp i perioden til maksimalt 1 prosent over utslippsnivået i Paris-avtalen ble vedtatt og gjelder fra Det overordnede målet er å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i forhold til 1990-nivå, og helst ikke mer enn 1,5 grad. Målet er at man innen 2100 er klimanøytral. 3 I tillegg til de internasjonale forpliktelsene i Kyotoprotokollen og Paris-avtalen vedtok Stortinget klimaforliket i 2012, der man blant annet ble enige om at Norge innen 2050 skal være karbonnøytralt. I mars 2015 ble det vedtatt at Norge slutter seg til EUs klimamål om å kutte klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 i forhold til Klimagassutslipp i Norge i 2014 SSB ga i desember 2015 ut nasjonale tall om klimagassutslipp for Figur 1.1 viser hvilke klimagasser som tas med i beregningene. CO2 utgjorde 83 prosent (43,9 mill. tonn) av de samlede klimagassutslippene i 2014 i Norge. Denne andelen var på 69 prosent i Olje- og gassvirksomhet, transport og industri er de største kildene til CO2-utslippene. Prosessindustri, jordbruk og avfallsdeponier er de største kildene til utslipp av metan, lystgass og andre gasser/fluorgasser. Figur 1.1 Klimagasser, etter komponent, i CO2-ekvivalenter, 2014, Norge, innenlandske utslipp Metan (CH4) 10 % Lystgass (N2O) 5 % Andre gass (PFK og SF6, HFK) 3 % Karbondioksid (CO2) 83 % Kilde: SSB, tabell FN/#.Vqsy_zbKyUk 11

12 Bruken av CO2-ekvivalenter som indikator gjør at utslippene fra disse tre gassene, samt fluorholdige gasser, er «sammenlignbare». 1 kg metan har for eksempel 21 ganger mer oppvarmende effekt enn 1 kg CO2, over en tidshorisont på 100 år. CO2 er likevel viktigst for økningen i drivhuseffekten fordi utslippene er så mye større (Store norske leksikon). CO2 - ekvivalent betyr en enhet som tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO2 har på den globale oppvarmingen over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). Tabell 1.1 viser at de norske innenlandske klimagassutslippene i 2014 var på 53,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 0,9 prosent mer enn i Veitrafikken sto for 19,2 prosent av klimagassutslippene, mens olje- og gassutvinning representerte 27,6 prosent. Tabell 1.1: Utslipp av klimagasser i Norge, 2014, antall millioner tonn CO2-ekvivalenter og prosentfordeling Kilde Mill. tonn CO2ekvivalenter Olje- og gassutvinning 14,7 Industri og bergverk 11,6 Energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk 1,7 1,3 10,2 Innenriks luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. 6,3 Jordbruk 4,4 Andre kilder Totalt 3 53,2 Andel 27,6 21,8 3,2 2,4 19,2 11,8 8,3 5,6 100 Kilde: SSB, tabell Datagrunnlag og metodeutfordringer for klimaregnskap på kommune- og fylkesnivå fra Klimaregnskapet skal ideelt sett si noe om fylket eller kommunenes utvikling mot å nå vedtatte klimamål. Måltallet for Akershus fylket totalt og på enkelte sektorer er satt i forhold til utslippene i 1991 og utviklingstrenden må sees i forhold til dette basisåret. I 2012 stoppet imidlertid SSB utgivelse av statistikk på klimagassutslipp på grunn av usikkerhet på metodebruk og datagrunnlag. All tidsseriedata for kommuner og fylker før 2009 er dermed avsluttet. SSB har på oppdrag fra Miljødirektoratet siden den gang jobbet for å forbedre metodebruk og datagrunnlag og gav ut nye tall og beregninger for kommuner og fylker i februar 2016 for årene 2009, 2011 og Forskjell mellom kategorier og metodebruk før og etter 2009 gjør at tallene og tidsseriene ikke gir en forsvarlig sammenligning. Det er derfor ikke mulig å gi en riktig utviklingstrend for klimagassutslippene totalt sett, og sektorvis. Gitt at det ikke finnes andre tall tilgjengelig fra 1991 til 2009 og at det er nødvendig å vise tidligere utviklingstrender for at beregningene fra kan settes i sammenheng med måloppnåelsen for fylket, viser vi i figur 1.2 tidligere utarbeidede utviklingstrender for fylket totalt og for de ulike sektorene. Vi vil igjen presisere at utviklingstrendene i figuren er basert på avsluttede tidsserier i SSB og kan kun si noe om de generelle hovedtrendene totalt sett og i hver sektor. 12

13 Figur 1.2: Utslippsutvikling (avsluttet serie), og tidligere prognose for 2030 Akershus: Utslippsutvikling fra 1991 til 2009, kildefordelt 1991 = Indeks 1,0 1,90 1,80 Fylket, sum alle kilder 1,70 Stasjonær forbrenning 1,60 Avfallsdep inkl. forbrenning 1,50 Landbruk, industri, mv(prosessutslipp) 1,40 Transport (veitrafikk og arbeidsmaskiner, mv.) MÅL: Fylket, sum alle kilder 1,30 1,29 1,20 1,20 1,13 1,10 1,00 Lineær (Fylket, sum alle kilder) 1,00 0,90 0,86 0,80 0,70 0,80 0,68 0,60 0,50 0,48 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Kilde: SSB Bearbeidet av Civitas (Kilde: SSB 2011, tall er bearbeidet av CIVITAS etter oppdrag fra Akershus Fylkeskommune 2011) Figur 1.2 viser at transportsektoren hadde en stigende utviklingstrend mellom Gitt at dette er den viktigste utslippskilden i fylket bør denne trenden snus for å kunne nå fylkets delmål for transportsektoren. Både stasjonær forbrenning og avfallsdeponi inkl. forbrenning viste i samme tidsperiode en synkende kurve. En ny prognose for de ulike utslippskildene vil bli utarbeidet i forbindelse med arbeid med en regional plan for klima og energi for Akershus. Utslippsberegningene for fylkene er forbedret i årene og er nå en del av den den offisielle utslippsstatistikken i SSB. Tallene er også i statistikkbanken til Akershus fylkeskommune. I den påfølgende gjennomgangen av klimagassutslipp vil vi, gitt manglende sammenlignbarhet med tidsseriene fra 1991 til 2009, konsentrere oss om utviklingen av klimagassutslipp fra 2009, 2011 og 2013 fra fylket og kun fra 2013 i kommunene gitt begrenset utsagnskraft i forhold til faktisk utslippsendring. Det er likevel viktig å reflektere over de generelle hovedtrendene i de ulike sektorene for å danne et bilde av fylkets muligheter og utfordringer for å nå vedtatt klimamål. 13

14 Klimagassutslipp etter kilde i Akershus 2009, 2011 og 2013 Akershus fylkeskommune har en ambisjon om å være et klimapolitisk foregangsfylke og skal være karbonnøytralt innen Akershus skal videre redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent sammenlignet med 1990 innen 2030 og har følgende delmål: transportsektoren skal redusere utslipp med 20 prosent innen 2030, og stasjonær forbrenning og avfallshåndtering med 80 prosent innen SSB ga ut nye beregninger for fylkene den , og fylkene har fordelt 66 prosent av de nasjonale utslippene. 5 Den fylkesfordelte klimastatistikken inkluderer ikke offshore-virksomhet, sjøfart, luftfart og produktbruk (forbruk og innkjøp). Dette betyr blant annet at klimagassutslippene fra innenlands flytrafikk fra Gardermoen kun er med i det nasjonale klimaregnskapet. Samlet utslipp i 2013 i Akershus var om lag tonn CO2-ekvivalenter, se tabell 1.2. Utslipp fra veitrafikk utgjorde 72 prosent av alle utslipp. 944 tonn kom fra lette kjøretøy og 368 tonn fra tunge kjøretøy. Oppvarming av bygninger var også viktig utslippskilde. De totale klimagassutslippene i Akershus i 2013 var på samme nivå som i Nedgangen fra 2011 til 2013 var på -3,5 prosent. Tabell 1.2: Klimagassutslipp etter kilde i Akershus 2009, 2011 og 2013 i antall 1000 tonn CO2- ekvivalenter, og andel av klimagassutslipp totalt i 2013 Kilde Andel utslipp 2013 Veitrafikk: Veitrafikk - lette kjøretøy ,0 Veitrafikk - tunge kjøretøy ,3 Dieseldrevne motorredskaper: Dieseldrevne motorredskaper ,1 Stasjonær forbrenning: Oppvarming i andre næringer og husholdninger Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Energiforsyning Industri og bergverk - prosessutslipp Jordbruk: Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Deponigass og avløp: Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass Sum totalt ,0 Kilde: SSB, tabell 10608, ,4 6,7 6,

15 Akershus sammenlignet med andre fylker 2009, 2011 og 2013 Figur 1.3 viser en sammenligning av klimagassutslipp mellom Akershus og utvalgte fylker. I Akershus er det lite energiintensiv og oljerelatert industri og forklarer hvorfor utslipp her er lavere enn i Rogaland og Hordaland. Søylene viser at deres utslipp først og fremst er knyttet til landbasert prosessindustri og landbasert oljerelatert industri. Av figur 1.3 ser vi imidlertid at transportsektoren er en relativt stor utslippskilde i Akershus sammenlignet med de andre fylkene, også i forhold til fylkets totale klimagassutslipp. Gitt en relativt stor jordbrukssektor i Akershus har fylket lave utslipp under «andre kilder». Figur 1.3: Klimagassutslipp i enkelte fylker, , 1000 tonn CO2-ekvivalenter 1000 tonn CO2-ekvivalenter Buskerud Oslo Østfold Akershus Rogaland Hordaland Industri, stasjonær forbrenning, bergverk Andre kilder, sum Veitrafikk - tunge og lette Kilde: SSB, tabell 10608, Nytt klimaregnskap for kommunene 2009, 2011 og 2013 Beregningene for den kommunale fordelingen av de nasjonale klimagassutslippene er mer usikre enn fylkets beregninger og har begrenset utsagnskraft i forhold til faktisk utslippsendring. Den kommunale fordelingen er derfor ikke en del av den offisielle utslippsstatstikken, men er offentlig tilgjengelig og publisert av Miljødirektoratet på miljostatus.no. Målet med analysen har vært å fordele utslippene av klimagasser i Norge til kommunene slik at landets kommuner skal få statistisk informasjon om utslippene i sin informasjon om utslippene i sin kommune. 67 Analysen har fordelt 44 prosent av de nasjonale klimagassutslippene til landets 428 kommuner. Kommunetallene er fordelt på syv kilder; utslipp fra veitrafikk, oppvarming, jordbruk, avfallsdeponigass, annen avfall- og avløpsrensing og motorredskaper. Disse kildene gjelder alle kommuner, men aggregeringen er forskjellig mellom noen kommuner. De største kommunene har fått fordelt

16 utslippene på noen flere kilder enn de små. Ulik aggregering mellom kommuner har blitt gjort både på grunn av konfidensialitetshensyn og usikkerhet i datagrunnlag. 8 Årsakene til at det er stor usikkerhet rundt de kommunale tallene er flere. Den viktigste årsaken er knyttet til informasjon om hvor utslippene finner sted. For det første kan det på kommunalt nivå være problematisk å stedfeste utslippet. For det andre er dataene som bestemmer fordelingen av utslippene på kommunalt nivå (fordelingsnøkler) i varierende grad knyttet til selve utslippene. Til sist kan de faktiske utslippsfaktorene variere sterkt mellom kommunene i forhold til utslippsfaktorene som brukes i kommunefordelingen 9. I tillegg er det målefeil og utvalgsusikkerhet som gjør at statistikken blir mer usikker på kommunalt enn på fylkes- og nasjonalt nivå. Kommunefordelte klimagassutslipp 2009, 2011 og 2013 Tabell 1.3 viser hvordan SSB har fordelt klimagassutslippene på kommunene i Akershus. Kommunene er rangert etter størrelse på totale utslipp i Som vi ser av kolonnen helt til høyre endrer rangeringen seg om vi ser på utslipp per innbygger. For eksempel har Bærum kommune de største utslippene totalt, men havner blant de minst utslippsintensive kommunene per innbygger. Generelt ser vi at de kommunene som er rangert øverst har den fellesnevneren at de har viktige sentrumsområder i fylket (eks: Lillestrøm i Skedsmo, Lysaker og Sandvika i Bærum) eller er viktige transport-årer til flyplass/arbeid (eks: Ullensaker og Eidsvoll Gardermoen/E6, Ås og Vestby E6). Transportsektoren forklarer mye av forskjellen mellom kommunene da denne sektoren utgjør drøyt 70 prosent av de kommunale utslippene. 8 Konfidensialitetshensyn har også ført til at viss utslipp ikke kan publiseres for kommuner med mindre enn innbyggere (gjelder utslipp fra industri og bergverk, olje og gassutvinning landanlegg og energiforsyning) (SSB Notater 2016/4)

17 Tabell 1.3: Kommunefordelte klimagassutslipp 2009, 2011 og 2013 i 1000 tonn CO2-ekvivalenter, antall innbyggere og utslipp pr innbygger i tonn i 2013 Antall innbyggere Utslipp per Kommune innbygger i tonn Bærum 226,7 254,9 236, ,0 Ullensaker 179,0 189,7 208, ,4 Skedsmo 175,6 205,2 207, ,0 Asker 141,9 145,1 136, ,3 Eidsvoll 128,2 129,4 132, ,8 Nes 113,1 110,0 101, ,0 Ås 99,2 101,9 99, ,5 Ski 83,4 95,1 93, ,2 Vestby 87,3 87,9 86, ,4 Sørum 68,3 69,7 68, ,0 Lørenskog 63,5 63,4 64, ,9 Aurskog-Høland 54,2 64,0 61, ,0 Nittedal 47,1 53,3 53, ,4 Frogn 42,9 42,7 39, ,5 Oppegård 33,0 35,5 34, ,3 Nannestad 37,1 35,5 33, ,9 Fet 30,9 31,2 29, ,7 Rælingen 23,2 23,8 22, ,4 Enebakk 18,4 17,9 16, ,5 Nesodden 18,7 18,4 16, ,9 Gjerdrum 15,3 15,2 13, ,2 Hurdal 8,4 8,1 7, ,9 Sum utslipp ,1 Kilde: Miljødirektoratet, , bearbeidet av AFK Vi vil nå se litt nærmere på de viktigste utslippskildene i fylket; veitrafikk, stasjonær forbrenning, deponigass og avløp, og jordbruk. Utslipp fra veitrafikk 2009, 2011 og 2013 Til sammen utgjorde person- og godstransport (veitrafikk) 72 prosent av utslippene i Akershus i 2013 og er klart den sektoren som slipper ut mest klimagasser i fylket. SSB fordeler utslippene mellom fylkene på grunnlag av trafikktellinger og skiller ikke på drivstofftype i bilene. Utslippseffekten for bruk av el-biler beregnes med bakgrunn i salgstall nasjonalt og fordeles til fylkene etter hvordan trafikk med lette kjøretøy fordeles. Tiltak for å øke el-bilbruk på fylkesnivå vil derfor ikke nødvendigvis reflekteres i den offisielle utslippsstatstikken for veitrafikk (les mer i kapittel 4 om antall registrerte el-biler i fylket). Tabell 1.4 viser at utslipp fra lette kjøretøy har holdt seg relativt stabilt siden 2009, mens utslipp fra tunge kjøretøy har hatt en svak økning fra 2009 på 14,6 prosent. Totalt sett hadde denne utslippskilden en svak økning på 4,2 prosent. Gitt at det er trafikksektoren som har de største andelene klimagassutslipp i fylket, og at utslippene viser en stigendeutslippstrend fra 1991, tyder det på at utslippskilden 17

18 veitrafikk utgjør fylkets viktigste utfordring for å nå klimamålet om 20 prosent reduksjon innen Tabell 1.4: Fylkesfordelte utslipp av veitrafikken 2009, 2011 og 2013, i 1000 tonn CO2-ekvivalenter, og endring i prosent Veitrafikk Endring ; % Veitrafikk - lette kjøretøy ,6 Veitrafikk - tunge kjøretøy ,6 SUM ,2 Kilde: SSB, tabell Ikke overraskende er vegtrafikken den dominerende utslippskilden også i kommunene med 74,4 prosent. Dette gjenspeiles også i rekkefølgen mellom de ulike kommunene som er mer eller mindre den samme i tabellen over totale utslipp (1.3), se tabell 1.5. Den største endringen i rekkefølgen er for Nes som går fra nummer 6 på total til nummer 11 på veitrafikkutslipp. Bærum og Ullensaker ligger høyest på totalutslipp fra dennes sektoren, mens Vestby ligger høyest i forhold til utslipp per innbygger. Kommunen med lavest utslipp fra veitrafikk per innbygger er Nesodden kommune, mens lavest totale utslipp (og innbyggertall) er Hurdal kommune. Båttrafikken Oslo-Nesodden kommenteres i eget avsnitt. Tabell 1.5: Kommunefordelte klimagassutslipp fra veitrafikk i 1000 tonn CO2-ekvivalenter, antall innbyggere og utslipp per innbygger i tonn, alle tall 2013 Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/ motorsykkel Veitrafikk - tunge kjøretøy Totalt 2013, 1000 tonn Innbyggere , antall tonn per innbygger Bærum 144,3 51,4 195, ,7 Ullensaker 101,5 41,6 143, ,4 Skedsmo 96,5 37, ,6 Asker 86,7 29,6 116, ,0 Eidsvoll 66,6 35,6 102, ,5 Ås 60,8 27,6 88, ,9 Vestby 53, , ,1 Ski 54,2 20,4 74, ,5 Sørum 39,6 14,2 53, ,2 Lørenskog 38,2 12,4 50, ,5 Nes 27,8 10,8 38, ,9 Nittedal 27,7 10,5 38, ,7 Frogn 26,9 10, ,4 Aurskog-Høland 22,9 7,3 30, ,9 Oppegård 22,5 7,6 30, ,1 Fet 17 5,8 22, ,1 Nannestad 14,7 5,7 20, ,7 Rælingen 15 4,3 19, ,1 Nesodden 9,3 2,4 11, ,6 Enebakk 8,7 2,5 11, ,1 Gjerdrum 5,1 1, ,1 Hurdal 3,6 1,2 4, ,8 Totalsum 943,4 367,4 1310, ,3 Kilde: Miljødirektoratet, , bearbeidet av AFK 18

19 Utslipp fra kollektivtrafikk i Akershus I tillegg til tallene fra SSB har vi tilgang til utslippstallene fra Ruter As på fylkesnivå. 55 prosent av alle kollektivreiser i Norge skjer i Ruters trafikkområde. Ruters andel av alle reiser (til fots, med sykkel, kollektivt eller privatbil) i Oslo og Akershus var ca. 23 prosent i 2014 (Ruters årsrapport 2014). Utslipp fra kollektivtrafikken regnes oftest i CO2 kg eller gram per personkilometer. Hvis busser og båter kjører uten passasjerer blir utslippene med denne beregningsmåten svært høye. I perioden fra 2009 har setebelegget økt fra 40 prosent i 2009 til 46 prosent i Et økt setebelegg bidrar teoretisk til reduserte utslipp per personkilometer, men det vesentligste vil være å redusere bruken av fossile brennstoffer i driften av kollektivtrafikken. Figur 1.4 viser at utslippene fra båttrafikken i Oslofjorden er betraktelig høyere enn fra regionbussene. Mens utslippene fra regionbussene har holdt seg på omtrent samme nivå i tidsperioden, har det vært en markert reduksjon i utslippene fra båttrafikken i Akershus i perioden fra Figur 1.4: Utslipp av fossilt CO2 kg/pr personkilometer for regionbusser og båttrafikk i Akershus, Kilde: Akershus statistikkbank og Ruter AS Innen år 2020 er det et mål at bybussene i Oslo kun skal benytte fornybar energi. Ruter har derfor de siste årene satset systematisk på å modernisere hele bussparken. Andelen av både by- og regionbusser som nå går på fornybart drivstoff har økt hvert år, og lå i 2014 på 20 prosent. Det satses og prøves ut flere alternative energikilder som el, biodiesel, biogass og hydrogen. Båtene har et høyere energiforbruk enn bussene per personkilometer. Men de fleste fergene i Nesoddsambanet går på biogass, noe som reduserer utslippene i forhold til bruk av dieselmotorer. En økt bruk av hurtigbåter med dieselmotorer har imidlertid bidratt til at utslippene ikke er redusert mer de siste årene. 19

20 Utslipp fra stasjonær forbrenning Flere utslippskilder inngår i «stasjonær forbrenning», se tabell 1.6. Til sammen utgjorde stasjonær forbrenning 10,4 prosent av klimagassutslipp i Akershus Sektoren har redusert utslippene sine med 25 prosent fra 2009 til 2013 hvorav størsteparten er blitt tatt i forbindelse med oppvarming i andre næringer og husholdninger. Dette er en svært positiv utvikling for denne sektoren som har et delmål om 80 prosent reduksjon innen Tabell 1.6: Fylkesfordelte utslipp fra stasjonær forbrenning 2009, 2011 og 2013 i CO2-ekvivalenter, 1000 tonn, og endring i prosent Stasjonær forbrenning Endring , % Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,0 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,3 Energiforsyning ,3 Industri og bergverk - prosessutslipp ,0 SUM ,6 Kilde: SSB, tabell Tabell 1.7 viser fordelingen mellom kommunene på utslipp fra stasjonær forbrenning. Disse utslippene tilsvarer til sammen 8.4 prosent av kommunefordelte utslipp. Her ser vi at kun de største kommunene (over innbyggere) har fått med tall fra kilden «olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning». I Skedsmo kommune er disse utslippene større enn fra oppvarming og skiller seg fra de andre kommunene og fylkesgjennomsnittet hvor oppvarming er den største utslippskilden fra stasjonær oppvarming (eller ikke kan offentliggjøres på grunn av konfidensialitetshensyn). Den nederste tredjedelen av kommunene har veldig lave utslipp i forhold til de tre øverste. De tre øverste kommunene Skedsmo, Ullensaker og Bærum har til felles at de har mye næringsvirksomhet til forskjell fra kommunene nederst på listen. 20

21 Tabell 1.7: Kommunefordelte klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning 2013 i 1000 tonn CO2-ekvivalenter Olje- og gassutvinning, Oppvarming i Totalt 2013, industri, andre næringer 1000 tonn bergverk og og husholdninger Kommune energiforsyning Skedsmo 21,7 13,1 34,8 Ullensaker 9,6 19,4 29,0 Bærum ,0 Asker 1,1 9 10,1 Lørenskog 5,6 3,9 9,5 Ski 1,4 7,8 9,2 Nittedal 4,7 4 8,7 Aurskog-Høland 4,8 4,8 Eidsvoll 1,1 2,7 3,8 Nes 3,6 3,6 Oppegård 0,1 3,2 3,3 Fet 2 2,0 Ås 1,8 1,8 Rælingen 1,3 1,3 Nannestad 1,2 1,2 Nesodden 1,1 1,1 Sørum 0,9 0,9 Enebakk 0,8 0,8 Vestby 0,7 0,7 Frogn 0,5 0,5 Gjerdrum 0,4 0,4 Hurdal 0,3 0,3 SUM 50,3 97,5 147,8 Kilde: Miljødirektoratet, Utslipp fra avløp og deponigass Utslipp fra avløp og avfallsdeponigass utgjorde i 2013 totalt 6,6 prosent av fylkets klimagassutslipp. Denne sektoren viser en oppgang på 8,2 prosent fra 2009 til 2013, se tabell 1.8. Det meste av variasjonen i utslipp denne perioden skyldes utslipp fra avfallsdeponigass. Dette kan tyde på at trenden kan ha snudd noe for avfallsdeponisektoren som i tidligere tidsserier ( ) har vist en sterk nedgang. Tabell 1.8: Fylkesfordelte utslipp fra avløp og avfallsdeponigass 2009, 2011 og 2013, CO2- ekvivalenter, 1000 tonn, og endring i prosent Avløp og deponigass Endring , % Avløp og avløpsrensing ,7 Avfallsdeponigass ,4 SUM ,2 Kilde: SSB, tabell

22 I tabell 1.9 ser vi fordelingen mellom kommunene. Utslippene stammer hovedsakelig fra avfallsdeponigass, og er konsentrert i kommunene Skedsmo og Nes hvor de har store anlegg for avfallsdeponi (hhv. ROAF Miljøpark og Esval Miljøpark). Resten av kommunene har relativt lave utslipp i forhold til de to øverste. Tabell 1.9: Kommunefordelte klimagassutslipp fra avløp og deponigass 2013 i 1000 tonn CO2-ekvivalenter Kommune Avfallsdeponigass Avløp og avfall unntatt deponi Totalt i 1000 tonn Nes 38,6 0,4 39,0 Skedsmo 26,3 6,5 32,8 Bærum 7 5,7 12,7 Ullensaker 3,7 3,7 7,4 Asker 2,5 4,2 6,7 Aurskog-Høland 5,1 0,6 5,7 Ås 1,6 1,4 3,0 Eidsvoll 1,9 0,7 2,6 Nesodden 1,4 0,4 1,8 Lørenskog 0,8 0,8 1,6 Ski 0,1 0,7 0,8 Oppegård 0,6 0,6 Nannestad 0,3 0,3 0,6 Nitteldal 0 0,5 0,5 Sørum 0 0,4 0,4 Rælingen 0 0,4 0,4 Fet 0,1 0,2 0,3 Hurdal 0,2 0,1 0,3 Vestby 0,3 0,3 Frogn 0 0,3 0,3 Enebakk 0 0,2 0,2 Gjerdrum 0,1 0,1 0,2 Totalsum 89,7 28,5 118,2 Kilde: Miljødirektoratet, Utslipp fra jordbruk Jordbrukssektoren inkluderer både utslipp fra husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk. Denne sektoren utgjorde 6,7 prosent av fylkets utslipp i Sektoren viste i tidsrommet en svak nedgang på 5,5 prosent, se tabell Tabell 1.10: Fylkesfordelte utslipp fra jordbruk 2009, 2011 og 2013 i CO2-ekvivalenter, 1000 tonn, og endring i prosent Jordbruk Endring , % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,2 Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,4 SUM ,5 Kilde: SSB, tabell

23 I tabell 1.11 ser vi fordelingen mellom kommunene på utslipp fra jordbrukssektoren. Rangeringen fra denne kilden skiller seg fra rangeringen fra kommunenes totalutslipp. Vi ser fra tabellen at Nes kommune har mest utslipp fra denne kilden i forhold til de andre kommunene, mens den mest folkerike kommunen, Bærum, befinner seg relativt langt nede på listen. Nes er landets største kornkommune med 800 gårdsbruk og kan forklare de relativt store utslippene fra jordbruk sammenlignet med de andre kommunene ( Tabell 1.11: Kommunefordelte klimagassutslipp fra jordbruk 2013 i 1000 tonn CO2-ekvivalenter Jordbruk - Jordbruk - husdyr Totalt 2013, kunstgjødsel og og husdyrgjødsel 1000 tonn annet jordbruk Nes 6, ,4 Eidsvoll 8,9 3,4 12,3 Aurskog-Høland 4,2 7,7 11,9 Sørum 6,4 5,3 11,7 Ullensaker 5,3 6,1 11,4 Nannestad 7,4 3,2 10,6 Gjerdrum 3,5 1,8 5,3 Ås 2,2 3 5,2 Vestby 1,3 2,8 4,1 Fet 2,1 1,9 4,0 Ski 0,9 3 3,9 Enebakk 2 1,8 3,8 Skedsmo 2,1 1,4 3,5 Nittedal 1,5 1,3 2,8 Bærum 1,5 0,9 2,4 Asker 1,9 0,5 2,4 Hurdal 1,9 0,4 2,3 Lørenskog 1,3 0,3 1,6 Rælingen 1,2 0,3 1,5 Frogn 0,2 0,9 1,1 Nesodden 0,5 0,6 1,1 Oppegård 0,1 0,1 0,2 Totalsum 62,8 56,7 119,5 Kilde: Miljødirektoratet, 23

24 24

25 2. Reisevaner Nasjonal reisevaneundersøkelse Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) ble sist gjennomført i Den første undersøkelsen er fra Om lag personer ble intervjuet om reisevaner og reiseaktivitet. Undersøkelsen omfatter bruk av alle typer transportmidler. Det ble gjennomført intervjuer i Oslo og Oslos omlandskommuner. På en reise kan det brukes ett eller flere transportmidler. Reisene kartlegges etter ulike formål med reisen, dvs. om det er en arbeidsreise, skolereise, omsorgsreise, innkjøpsreise, fritids- og besøksreise, eller ferie- og fritidsreiser. «Daglige reiser» omfatter alle de ulike formålsbestemte reisene i løpet av dagen (alle dager i uken). En person i omlandskommunene til Oslo foretar i snitt 3,20 reiser per dag. Det er små forskjeller i reiseomfang her og i resten av landet. Andel av daglige reiser med ulike transportmidler Figur 2.1 viser transportmiddelfordelingen for hele landet. 63 prosent av alle daglige reiser i 2013/14 ble gjort med bil (bilandel, inkluderer passasjerer). Dette er på samme nivå som Sykkelandelen har i samme periode gått ned fra 7 til 5 prosent, mens andelen kollektivreisende har gått opp fra 8 til 9 prosent. Andelen daglige reiser til fots har i samme periode ligget på om lag 21 prosent. Figur 2.1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, utvikling /14, hele landet % / MC/Annet Sykkel 8 9 Kollektivt Til fots Bilandel Kilde: TØI, Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport 25

26 Prosam-rapport 218 redegjør detaljert for resultatene av reisevaneundersøkelsen 2013/2014. Figur 2.2 viser transportmiddelfordelingen i delregioner i Akershus, Akershus fylke og Oslo kommune. Bilandelen er høyest på Øvre Romerike (76 prosent) og lavest i Oslo (37 prosent). Andelen som reiser til fots (32 prosent), med sykkel (5 prosent) eller kollektivt (24 prosent) i Oslo utgjør til sammen 61 prosent. I Akershus er den tilsvarende andelen på 35 prosent mest på grunn av spredt bebyggelse og gjennomgående lengre reiseavstander. Andelen som reiser til fots, med sykkel eller kollektivt er lavest på Øvre Romerike (23 prosent) og høyest i Follo (39 prosent). I enkelte tettsteder i Akershus, som på Nesoddtangen og i Ås, er denne andelen mye høyere enn gjennomsnittet for regionen. Figur 2.2: Transportmiddelfordelingen blant bosatte i delregioner i Akershus, Akershus fylke og Oslo kommune i RVU 2013/2014 Follo Øvre Romerike Nedre Romerike MC/Annet Asker og Bærum Sykkel Kollektivt Akershus fylke Til fots Bilandel Oslo kommune Hele landet Kilde: Prosam-rapport 218, s % 25 % 50 % 75 % 100 % Prosam-rapport 218 dokumenterer at blant den bosatte befolkningen i Akershus er det buss og tog som utgjør størstedelen av kollektivreisene med hhv 45 og 40 prosent. T-bane utgjør 10 prosent, trikk 2 prosent og båt 3 prosent. Ruter gir i tillegg informasjon om resultatene av reisevaneundersøkelsen for alle kommuner. Figur 2.3 er tatt med her bare for å illustrere måten resultatene presenteres på. De mørkebrune fargene markerer at bilandelen er stor. Bildet på høyre side i figur 2.3 viser endring i perioden i prosentpoeng. Den røde fargen viser at Fet kommune hadde størst nedgang i bilandelen i denne perioden. 26

27 Figur 2.3: Illustrasjon av bilandeler av alle typer reiser 2012, samt endring fra 2006 til 2012 Kilde: Ruter as, PROSAM-rapport 202, Reisevaner i Oslo og Akershus. Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) Det gjennomføres årlig om lag intervjuer om attraktiviteten ved å reise kollektivt i Oslo og Akershus. Dataene legges inn i Ruters markedsinformasjonssystem (MIS). Denne undersøkelsen gir litt andre tall enn reisevaneundersøkelsen, men hovedtrekkene er det samme. Mens tallene i figur 2.2 dekker alle personer som er 13 år og eldre, dekker den regionale undersøkelsen personer fra 14 år. Dette kan være med å forklare forskjellene i resultater mellom de to undersøkelsene. Tabell 2.1 viser resultatene fra den årlige regionale undersøkelsen. Sykling har en andel på om lag 3-4 prosent i alle delregioner i fylket. Det er høyest andel som reiser til fots i Asker/Bærum og Follo (17 og 19 prosent), og det er også disse regionene som har høyest andel kollektivtrafikk (18 og 21 prosent). Øvre Romerike har høyest andel bilbrukere (69 prosent). Kollektivtransportens andel av motorisert trafikk var høyest i Follo (27 prosent), mens den for fylket som helhet har ligget stabilt på 21 prosent fra 2012 til Forskjellen mellom den regionale årlige undersøkelsen og den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014, er størst for bilandelen på Øvre Romerike (76 mot 69 prosent) og kollektivandelen i Follo (14 mot 21 prosent). 27

28 Tabell 2.1: Transportmiddelfordeling i MIS. Kollektivtrafikkens andel av motorisert trafikk i Oslo, Akershus og delregioner 2014, prosent, hverdagsreiser blant personer over 14 år Resultatene fra MIS intervju 2014 Sykkel Gange Annet Kollektivtransport Bil SUM motorisert trafikk Markedsandeler (%), kollektivtrafikk av motorisert trafikk, avrundede tall. Oslo Akershus fylke Follo Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Kilde: Ruter As, Årsrapport 2014, side 45, samt Prosam-rapport 218, vedlegg 1. Reisevaner etter kjønn, alder og inntekt Barn, eldre, kvinner og personer bosatt i byer, samt personer med lav inntekt foretar flest daglige reiser til fots. Unge i alderen år sykler mer enn resten av befolkningen, og unge menn sykler mer enn unge kvinner. Både de som tjener minst og mest, sykler mer enn resten av befolkningen. Barn, ungdom og kvinner reiser mest kollektivt. Flere menn enn kvinner bruker bil på daglige reiser, og de kjører ca. 13 km lengre per dag enn kvinner. Den typiske bilfører er en mann i alder mellom år (RVU 2013/14). Reiseavstander Vi går oftest når reisene er korte. 79 prosent av alle reiser under 500 meter foretas til fots. Sykkelen brukes i størst grad som transportmiddel når avstanden er under 4 km. Størst kollektivandel finner vi på reiser over 4 km. En bilfører reiser i gjennomsnitt 15,8 km, men 23 prosent av bilreisene er likevel under 3 km, og 6 prosent under 1 km (RVU 2013/14). Landsgjennomsnittet for reiseavstand er 14,2 km uavhengig av transportmiddel. Reisene til befolkningen i Oslo er kortere enn reisene til befolkningen i Akershus 10,8 km vs. 15,6 km i gjennomsnitt (Prosam rapport 2018, s. 42). Reisene for befolkningen på Øvre Romerike er lengst 20,5 km i snitt for alle reiser. Når vi forholder oss til gjennomsnitt må vi være oppmerksomme på at enkelte informanter kan ha svært lange reiser som trekker gjennomsnittet opp. Handel- og servicereiser i Akershus utgjør den største andelen av de daglige reisene (26 prosent). Deretter følger arbeidsreiser (22 prosent) og øvrige fritidsreiser (18 prosent) (Prosam-rapport 218). En gjennomsnittlig arbeidsreise i Akershus er 18,4 km, mens en handels- og servicereise er på 8,8 km. Fem prosent av handels- og servicereisene for både Akershus og hele landet gjennomføres med kollektivtransport, mens andelen for arbeidsreiser er 25 prosent i Akershus og 15 prosent i landet. 28

29 Tilgang til bil eller kollektivtransport Hvilken tilgang en har til ulike transportmidler er avgjørende for valg av reisemåte. Det er sammenheng mellom å ha god tilgang på bil og parkeringsplass, og bruk av bil i daglige reiser (RVU 2013/14). Tilsvarende er kollektivdekningen avgjørende for bruk av kollektive transportmidler. Avstand fra bolig til holdeplass og avgangsfrekvens er av stor betydning for valg av transportmiddel (RVU 2013/14). I Akershus viser resultatene at totalt 60 prosent av befolkningen har svært god eller god tilgang til kollektivtransport. Dette er noe høyere enn for hele landet (56 prosent). For Oslo var dette 83 prosent. Med god tilgang menes her en avstand til holdeplassen på maksimum 1,5 km og avgangsfrekvens på 2-3 ganger i timen på dagtid (Prosam-rapport 218, s. 19). Definisjonen og forståelsen av hva som er et godt kollektivtilbud er under utvikling og kan diskuteres og nyanseres. Konsulentselskap Urbanet Analyse har analysert og videreutviklet resultatene fra reisevaneundersøkelsen. De definerer svært god eller særdeles god tilgang på kollektivtransport som under 1 km til holdeplass og minst fire avganger i timen. I følge denne analysen har kun 19 prosent av befolkningen i Akershus og 72 prosent av befolkningen i Oslo svært god eller særdeles god tilgang på kollektivtransport (Prosam-rapport 218, s. 20). Tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet En intervjuundersøkelse om tilfredsheten blant reisende på Ruters transportmidler i Akershus viste at 97 prosent av de reisende var fornøyde med den siste reisen de hadde foretatt (Ruter As, Årsrapport 2014, s. 58). 58 prosent var tilfreds med kollektivtrafikktilbudet generelt uavhengig av om de brukte det eller ikke. Befolkningen i Asker og Bærum var mest fornøyd, med en andel på 68 prosent. Lavest andel tilfredse var det blant reisende på Øvre Romerike med kun 43 prosent. Resultatene er basert på telefonintervju blant befolkningen i Akershus (MIS; markedsinformasjonssystem, Ruter As, Årsrapport 2014, s. 59). 29

30 30

31 3. Kollektivtrafikk Flere passasjerer i kollektivtrafikken Regionbusser, tog og ferger/båt i Akershus hadde ca. 80 mill. passasjerer i 2014, målt som enkeltreiser, se tabell 3.1. Siste kolonne viser at 61 prosent (48,6 mill.) av alle kollektive reiser ble foretatt med regionbuss. 35 prosent var togreiser (28 mill.), mens 4 prosent var reiser med båt eller ferge (3,5 mill.). Nye tall for år 2015 fra Ruter AS publiseres i mai/juni Tabell 3.1: Antall passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus 2014 (mill. enkeltreiser) Reisemiddel 2014, mill. reiser Fordeling, % Regionbuss 48,6 61 % Tog 28,0 35 % Båt/ferge 3,5 4 % SUM, mill. 80,1 100 % Kilde: Ruter AS, Årsrapport 2014 Antallet enkeltreiser (passasjerer) økte med 3,2 prosent fra 2013 til Tabell 3.2 viser også at den prosentvise veksten fra 2007 til 2014 totalt sett har vært på 51,7 prosent (vekst fra 53 mill. enkeltreiser til 80 mill. enkeltreiser). Tabell 3.2: Antall passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus (mill. enkeltreiser) samt endring over tid, avrundede tall Endring Endring Reisemiddel Regionbuss ,0 1,3 Tog* ,0 6,9 Båt/ferge 2,8 3,0 3,1 3,2 3,4 3,5 3,4 3,5 25,0 2,9 SUM, mill. avrundet ,7 3,2 Kilde: Ruter AS, Årsrapport *Merknad: NSB endret sin metode for beregning av trafikktall i Dette førte til at rapporterte trafikktall for 2012 ble justert fra 22 millioner til 24 millioner påstigninger. Historiske tall vil ikke bli justert. Trikken fra Oslo til Jar i Bærum ble åpnet i desember 2010 og T-banen ble forlenget til Kolsås i Bærum i oktober Tallene for passasjerer til/fra Akershus på disse linjene er registrert under Oslo, og er derfor ikke med i denne oversikten. Det ble solgt 7 mill. reiser med Flytoget til og fra Gardermoen i 2014, men disse reisene er heller ikke med i statistikken her. 31

32 Markeds- og trafikkutvikling Det er vanlig å presentere veksten i kollektivtrafikken ved hjelp av en indeks. Ruter og Statens vegvesen samarbeider om dette. Bruken av en indeks gjør det mulig å sammenligne utviklingen av trafikktall og befolkningstall med hverandre. I indeksen for markeds- og trafikkutvikling (figur 3.1) er nivået på hver indikator satt lik 100 for år Det gjør det mulig å se forskjell i utvikling mellom indikatorene over tid. Indeksen for antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus viser en økning med om lag 53 prosent i perioden De eksakte tallene for beregningen av denne indikatoren er presentert i tabell 3.2 for kollektivtrafikken. Avrundingen av tallene gjør at prosenttallene ikke blir helt like. Befolkningen økte med 13 prosent og biltrafikken økte med 7 prosent i samme periode. Figuren illustrerer utviklingen fra år Figur 3.1: Markeds- og trafikkutvikling eller indeksutvikling Akershus. År 2007 = I n d e k s Passasjerer kollektivtransport Vognkilometer Befolkning Biltrafikk Kilde: Ruter As og Statens vegvesen. Merknad: I 2012 endret NSB beregningsmetoden for trafikktall/antall passasjerer. Passasjerindeksen er på grunn av endringene ikke direkte sammenlignbar med tidligere år, noe som også gir en liten «feilkilde» i indeksen. Den mye beregningsmetoden gir systematisk noe høyere tall for togpassasjerer. Med "vognkilometer" menes summen av antall kilometer kjørt i rute (ekskl. tomkjøring og posisjonskjøring). Vognkilometer er lik «rutekilometer». Biltrafikk er basert på tall fra Statens vegvesens registreringer ved 24 tellepunkter på nivå 1 i Akershus. Indikatoren «passasjerer kollektivtransport» har delvis vokst på grunn av befolkningsveksten. Vi må være oppmerksomme på at i denne indikatoren ligger også påstigninger for reisende som ikke bor i Akershus, men som pendler for eksempel med tog til Østfold eller Buskerud, eller som er på besøk i Akershus. I tillegg registreres alle reiser som en person foretar i løpet av en dag (arbeids- og fritidsreiser). 32

33 Flere reiste med buss Bussrutenes traselengde er totalt km i Akershus. Ruter As har flere måltall om bussreiser i Akershus og tabell 3.3 viser et utvalg av disse. Regionbussene hadde totalt 49 millioner reisende i Personkilometer er et mål på summen av reiselengde ganger antall personer som er transportert. Antall vognkilometer måler summen av antall kilometer kjørt i bussrute for alle busser. Denne har også økt. Plasskilometer er summen av antall vognkilometer ganget med antall sitteplasser og ståplasser per buss. Økonomiske måltall er justert etter konsumprisindeksen, slik at prisstigning mellom år ikke skal påvirke tallene. Flere måltall viser en positiv trend i perioden. Antall avganger økte med 6 prosent det siste året. Beleggsprosent har gått noe ned. Kostnad/reise har økt noe i 2013 og Trafikkinntekt/reise gikk ned i 2012 på grunn av at flere kjøpte periodebilletter, men dette er på vei opp i Flere måltall er presentert i statistikk- og tabellbanken for Akershus. Tabell 3.3: Utvalgte måltall om bussreiser i Akershus Måltall Kilder: Ruter As, Årsrapport 2014 Endring Reiser (mill.) ,3 Personkilometer (mill.) ,5 Vognkilometer (mill.) 27,2 27,2 27,8 28,7 30,0 31,8 33,2 4,4 Plasskilometer (mill.) ,4 Beleggsprosent (plass); % 37,0 40,0 43,0 46,0 49,0 47,0 46,0-2,1 Avganger (i 1000) ,0 Busstimer (i 1000) ,3 Reisehastighet km/t 33,3 33,3 29,5 29,5 32,1 32,0 32,1 0,3 Kostnad/avgang, kr ,4 Trafikkinntekt/reise, kr 14,62 13,87 12,92 12,58 11,07 11,06 11,45 3,5 Kostnad/reise, kr 28,52 27,11 25,27 24,3 23,37 24,05 24,53 2,0 Over halvparten av alle togreiser i Norge foretas i Oslo og Akershus SSB utgir årlig passasjertall for jernbanetransport i Norge. Statistikken dokumenterer antall påstigninger. Ved overgang mellom transportmidler telles hver påstigning for seg på 17 strekninger i Norge. I Norge ble det i 2014 registrert totalt over 70 millioner påstigninger med tog og flytog, dvs. en økning på 4,6 prosent sammenlignet med året før. Tabell 3.4 viser trafikken på 11 strekninger separat og samlet for seks mindre strekninger. Antallet passasjerer på lokaltogene i Oslo-området (Østlandet) var i 2014 ca. 40,9 millioner. Dette representerte 58,2 prosent av alle togreiser i Norge. Lokaltog Oslo/Osloområde (Østlandet) inneholder linjene L1 Spikkestad - Lillestrøm, L2 Skøyen - Ski, L12 Kongsberg - Eidsvoll, L13 Drammen - Dal, L14 Asker - Kongsvinger, L21 Skøyen - Moss, L2 Skøyen - Mysen. 33

34 Tabell 3.4: Antall påstigende passasjerer på jernbanen i Norge, og fordelingen av passasjertallene mellom de ulike togstrekninger, 2014 Togstrekning Lokaltog Oslo-området* Flytoget Gjøvikbanen Lokaltog Stavanger Lokaltog Bergen Lokaltog Trondheim InterCity - Oslo-Halden InterCity - Oslo-Lillehammer InterCity - Oslo-Skien Sørlandsbanen Bergensbanen Dovre, Nordland, Røros, Flåms, andre Passasjerer, mill. Andel av totalen 40,9 58,2 6,8 9,7 1,3 1,8 3,7 5,3 1,7 2,4 1,1 1,6 2,3 3,3 3,0 4,3 4,3 6,1 0,9 1,3 1,1 1,6 3,2 4,6 Alle strekninger, SUM 70,3 100,0 Kilde: SSB, tabell *Østlandet Av 40,9 millioner påstigninger i Oslo-området/Østlandet var det totalt 9,1 millioner påstigninger i Oslo, og 28 millioner (avrundet tall) i Akershus/ grensekryssende til Akershus. Dette kommer fram av nøkkeltallene i årsrapporten 2014 fra RUTER. Innenfor Ruters trafikk- og ansvarsområde i Oslo og Akershus var det totalt 37,1 millioner påstigninger på tog i Dette tilsvarer 52,8 prosent av alle togreiser i Norge. En økning i togreiser per dag Det gjennomføres en felles telling av passasjerer på alle tog over bygrensen OsloAkershus annet hvert år. Tellingen gjøres samtidig på alle tog, og tellingen strekker seg over et døgn. Resultatene fra bygrensetellingen 2014 er forsinket. Tabell 3.5 gir informasjon om trafikken i 2012 på alle fire banestrekninger i Akershus, samt Flytoget. Det ble i 2012 foretatt totalt reiser med tog det aktuelle døgnet. Dette er 6,9 prosent mer enn to år før ( ). I retning Oslo var det totalt passasjerer1. Totalt var økningen størst på Hovedbanen (11,0 prosent) og Østfoldbanen (9,2 prosent). Drammenbanen hadde flest togpassasjerer i Akershus (32 505), og dette tilsvarte ca. 28 prosent av alle passasjerer. Tabell 3.5: Antall togpassasjerer, bygrensetelling november, 2012 Bane Drammenbanen Til Oslo Fra Oslo Sum begge retninger Prosentfordeling ,4 Gjøvikbanen ,4 Hovedbanen ,7 Østfoldbanen ,0 Flytog ,4 Sum baner og flytog ,0 Kilde: Prosam rapport 204, juni Til sammen ca. 40 prosent av alle passasjerer reiste i tre-timers perioden

35 Innfartsparkering I Akershus finnes det innfartsparkering ved en rekke kollektivknutepunkter. Dette er ett av flere virkemidler for økt kollektivbruk. Nesten 9000 P-plasser (for bil) er jevnt fordelt i alle transportkorridorene. De fleste, større innfartsparkeringsplassene ligger langs jernbanen i Akershus inn mot Oslo. I tillegg er det plasser langs T-banen i Bærum, samt ved busslinjer mot Oslo og ved matebusser til båtene på Nesodden. Tabell 3.6 viser oversikt over antall parkeringsplasser på godt over 100 lokaliseringer per Parkeringsplassene har over 80 prosent gjennomsnittsbelegg. Tabell 3.6: Antall bilparkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i Akershus, desember 2015 (foreløpige tall) Antall plasser Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike SUM AKERSHUS Kilde: Ruter AS Det pågår våren 2016 et arbeid for å kvalitetssikre disse dataene. Man arbeider også videre med tallmaterialet fra 2012 for å kunne sammenstille tallene for å vise utviklingen. I tillegg telles antall sykkelparkeringsplasser. De foreløpige resultatene viser at det er om lag 6000 innfartsparkeringsplasser for sykkel i Akershus. I RVU 2013/14 ble det for første gang stilt flere spørsmål om bruken av disse parkeringsplassene. Svarene viste at av alle reiser ble innfartsparkering kombinert med arbeidsreiser i 73 prosent av tilfellene. Det var mest vanlig å parkere ved en togstasjon (75 prosent av reisene som var benyttet til innfartsparkering hadde tog som hovedtransportmiddel). Fem prosent av brukerne bodde i Oslo, 44 prosent i Akerhus, og 50 prosent i områder rundt Oslo og Akershus. To tredjedel av brukerne reiste til Oslo sentrum/indre Oslo (Prosam-rapport 218). 35

36 36

37 4. Veitrafikk og trafikkulykker Antall kjøretøy Det var per over personbiler i Akershus, se tabell 4.1. Antallet økte med 2,1 prosent fra 2013 til Antall bensinbiler har i perioden blitt redusert med om lag i Akershus, mens antall dieseldrevne biler har økt med om lag Det kan forventes en motsatt trend i tiden framover i salget av dieselbiler versus bensindrevne, pga. restriksjoner i bruk av dieseldrevne biler innen Oslo kommunes grenser. Antall elektrisk drevne biler har hatt en kraftig vekst de siste år, og antall registrerte el-personbiler har nesten fordoblet seg hvert eneste år siden Aller flest el-biler var det i Asker og Bærum (til sammen biler av totalt el biler i Akershus). El-bilandelen er ca. 2,6 prosent av alle personbiler. Tabell 4.1: Antall registrerte personbiler i Akershus til egentransport etter drivstofftype , og prosentvis vekst Endring i %, Drivstofftype Bensin ,0 Diesel ,8 El ,8 Annet drifstoff ,3 Sum alle drivstofftyper ,1 Kilde: SSB, tabell Bilbestand etter folkemengde På Østlandet er det flest biler per innbygger i Hedmark, Oppland og Buskerud, foran Akershus. Veksten i antall biler etter folkemengde har i perioden vært lavest i Akershus, med 3,7 prosent. I tabell 4.2 inngår både personbiler og varebiler i bilbestanden. Tabell 4.2: Bilbestand etter folkemengde på Østlandet ,samt prosentvis vekst Fylker på Østlandet Endring i %, Østfold ,1 Akershus ,7 Oslo ,8 Hedmark ,9 Oppland ,2 Buskerud ,0 Vestfold ,5 Telemark ,3 Kilde: SSB tabell

38 Veitrafikkindeks for Akershus Statens vegvesen utarbeider Vegtrafikkindeksen som viser samlet utvikling i veitrafikken fra måned til måned, og fra år til år. Indikatoren er basert på en vektet sammenstilling av trafikkutviklingen på kontinuerlige maskinelle tellepunkter på riks- og fylkesveinettet. Oslo har 6 tellepunkter og Akershus har 24 tellepunkter. I hele landet var det til sammen 1,7 prosent mer trafikk i 2014 enn i Figur 4.1. viser at trafikken i Akershus vokste med 1,4 prosent sammenlignet med året I Oslo økte trafikken med 1,0 prosent. 11 av 19 fylker hadde en høyere trafikkvekst enn Akershus. Ny indeks for 2015 publiseres i februar/mars Figur 4.1: Veitrafikkindeks 2014 for alle fylker i Norge. Prosentvis vekst i vegtrafikken sammenlignet med 2013 Kilde: Statens vegvesen, Tellepunkter og trafikkdata er offentlig tilgjengelig på Vegkartet til Statens vegvesen, 38

39 Biltrafikken over bygrensen har vært stabil de siste to årene Oslo og Akershus har en sentral rolle i det nasjonale person- og godstransportsystemet og som hovedinnfallsport til landet. Stamveiene E6 og E18 gjennom Akershus er firefelts motorveier med store trafikkmengder. I 2014 var det i alt 21 veier som krysset bygrensa. Prosam-rapport 215 dokumenterer lokalisering av disse og trafikktallene Trafikkdata fra og med 2006 gis ut i statistikk- og tabellbanken i AFK. Tabell 4.3 viser et sammendrag over utviklingen av årsdøgntrafikken (ÅDT) i de siste sju årene, både totalt og på de tre transportkorridorene inn/ut av Oslo. Til sammen var det nær kjøretøy/døgn. Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn vises som ÅDT. ÅDT er summen av antall kjøretøy (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, delt på antall dager i året. Det høyeste trafikkvolumet var i Den mest trafikkerte korridoren er nordøstkorridoren med om lag kjøretøy per døgn. Dette tilsvarer ca. 45 prosent av all biltrafikk. Tabell 4.3 viser at trafikken vokste mest på Oslos bygrense i «syd». Tabell 4.3: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk over bygrensen fra Oslo til Akerhus, både totalt og i veikorridorene, ÅDT, kjøretøy per døgn Endring i %, Korridorer, ÅDT Bygrensen i nordøst ,0 Bygrensen i vest ,2 Bygrensen i syd ,9 SUM ,2 Kilde: AFK statistikk- og tabellbank, Tabell 4.4 gir en detaljert oversikt over registreringene på 21 tellepunkter på bygrensen mellom Oslo og Akershus. Den mest trafikkerte veistrekningen i 2014 var E18 Drammensveien. Tall i kursiv betyr at man mangler registreringer for 2014, og i stedet har benyttet resultatet fra

40 Tabell 4.4 Bygrensetelling 2014 på 21 tellepunkter Tpkt nr Veg Sted Fv 166 Strandveien E18 Drammensveien Rv 150 Granfosstunnelen Fv 160 Bærumsveien Rv 168 Griniveien Sum vest Rv 4 Trondheimsveien E6 Djupdalsveien Rv 163 Østre Aker vei 1) Kv Høybråtenveien Kv Starveien Rv 159 Strømsveien Kv Karihaugveien Sum nordøst Rv 155 Enebakkveien Kv Siggerudveien E6 Europaveien Fv 132 Nedre Prinsdals vei Kv Toppåsveien Kv Rosenholmveien E18 Mosseveien Fv 130 Gamle Mossevei Fv 126 Ingierstrandveien 395 Sum syd Bygrensa totalt Kilde: Prosam-rapport 215, juni 2015, AFK statistikk- og tabellbank Bomringer Bomringen i Oslo ble etablert i februar 1990, og består av 22 bompengestasjoner langs de tre vei-korridorene (vest, nordøst og sør). Bomringen i Bærum ble etablert i 2008 for å finansiere deler av Oslopakke 3, og består av 9 stasjoner plassert nær/ved bygrensa mellom Oslo og Bærum. Trafikken gjennom bomringene registreres kun i en retning inn mot Oslo sentrum. Tabell 4.5 viser at det i 2014 ble registrert en liten nedgang i biltrafikken. Tabell 4.5: Trafikkutvikling over bomringen i Oslo, Endring i %, Bomringen i Oslo ,4 Bomringen Bomringen i Bærum ble etablert ,6 Kilde: Prosam-rapport 215, juni 2015, AFK statistikk- og tabellbank 40

41 Biltrafikk over fylkesgrensene Det er også trafikktellinger på hovedveinettet på fylkesgrensene mellom Akershus og de omkringliggende fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. Tellingene omfatter kun europaveiene og noen utvalgte riks- og fylkesveier, hvor det er etablert tellepunkter og hvor årsdøgnstrafikken normalt er større enn Den klart mest trafikkerte fylkesgrensen er grensen mot Buskerud (se tabell 4.6). Tabell 4.6: Trafikkutvikling på hovedveier på fylkesgrensene til Akershus Fylkesgrenser Veistrekninger med tellinger To europaveier (E6 Nye Moss Fylkesgrensa mot nord Vestby, og E18 Elvestad Østfold Vest Hobøl,) og Rv 22, og Fv 120 E6 ved Ørbekk Eidsvoll, Ev 16 Fylkesgrensa mot Ulvesund bru Nes, Fv 175 Hedmark Sæterstøa Rv 4 ved Stryken Lunner, Fv Fylkesgrensa mot 33 ved Feiring Eidsvoll, Ev 16 Oppland Brovoll Nannestad E16 Sollihøgda, E18 Lierskogen, Rv 23 Fylkesgrensa mot Oslofjordtunnelen Frogn, Fv Buskerud* 165 Buskerud grense, Fv 205/fv 167 Stokkersmia Asker Endring i %, , , , ,0 Kilde: Prosam-rapport 215 (Statens vegvesen Region Øst), AFK statistikk- og tabellbank * Tall for er stipulert for strekningen Fv 165 til å være Grensetrafikken til Østfold domineres helt av trafikken på E6 og E18. Mellom Akershus og Hedmark representerer trafikken på E6 og Ev 16 over 95 prosent av totaltrafikken. Trafikken på E6 er sterkt preget av pendling og stor helgeutfart. Den klart mest trafikkerte veien mellom Akershus og Oppland er Rv 4 med et relativt jevnt økende volum opp til kjøretøy pr døgn i Trafikken her er preget av stor helgeutfart og pendling. Trafikken på E18 ved Lierskogen mellom Akershus og Buskerud kjennetegnes ved høyt volum på hverdagene (110 prosent av ukesgjennomsnittet). Framkommelighet Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 redegjør grundig for framkommelighet i veg- og kollektivtrafikken på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. I dette arbeid bruker man et overvåkingssystem som heter Figur 4.2. viser et bilde av trafikkutviklingen i Oslo-regionen et tilfeldig valgt tidspunkt. Grønn strekning betyr normal trafikkavvikling, gul strekning betyr noe forsinkelse, og rød strekning betyr stor forsinkelse (mer enn 50 % lengre reisetid enn normalt). Kryptert data til dette formålet innhentes ved hjelp av AutoPass-brikker. 41

42 Figur 4.2 Kartutsnitt av trafikkavviklingen på prioriterte veistrekninger i Oslo-regionen, den , kl Kilde: Årsresultatet av disse målingene for 2014 viste bl.a. at: Gjennomsnittshastigheten var 58 km/t i morgenrush kl i september 2014, og dette var noe bedre enn i 2013 Gjennomsnittshastigheten var 48 km/t i ettermiddagsrush kl i september 2014, og dette var noe bedre enn i 2013 Rushtidsvarigheten gikk ned med 13 minutter eller 9 prosent fra 2013 til 2014 (ned fra 2 timer og 23 minutter til 2 timer og 10 minutter, sum begge veier). Ruter As rapporter at utviklingen i reisehastighet (inkludert oppholdstid på holdeplasser) for ulike driftsarter har holdt seg stabilt i årene Tabell 4.7 gir informasjon om hastigheten for regionbusser. Tabell 4.7: Gjennomsnittlig reisehastighet for regionbusser Reisehastighet km/t 32,9 32,4 32,6 32,4 32,1 32,0 32,1 Kilde: Ruter As, Årsrapport 2014, AFK statistikk- og tabellbank 42

43 Veitrafikkulykker Tabell 4.8 viser oversikt over alle veitrafikkulykker for alle typer kjøretøy, syklende og gående og antall personer som ble drept eller skadd i disse ulykkene. Statistikken omfatter ulykker som er meldt til politiet. Tabell 4.8: Antall veitrafikkulykker, skadegrad, antall personer skadd og drept i Akershus Antall ulykker Antall ulykker med dødelig utgang Skadde og drepte i alt Drepte Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Kilde: SSB, tabell 09006, neste oppdatering kommer i mai Det er registrert totalt 12 ulykkestyper. Tabell 4.9 viser at årsakene til ulykker ofte er knyttet til påkjøring bakfra, utforkjøringer og ulike møteulykker. Det er også dødsfall knyttet til at en fotgjenger krysser kjørebanen. Tabell 4.9: Antall drepte og hardt skadde i ulike type ulykker 2014 i Akershus Hardt Drepte Ulykkestype skadde A. Påkjøring bakfra 2 11 B. Andre ulykker med samme kjøreretning 0 2 C. Møting ved forbikjøring 1 1 D. Andre møteulykker 4 9 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging 0 1 F. Kryssende kjøreretning 1 7 G. Fotgjenger krysset kjørebanen 3 9 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen 2 0 I. Akende o.l. 0 0 J. Enslig kjøretøy utfor veien 1 14 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv. 1 1 L. Andre ulykker 1 9 Sum alle ulykkestyper Kilde: SSB, tabell 09006, neste oppdatering kommer i mai

44 44

45 5. Pendling Flere og flere pendler fra og til Akershus Akershus er pendlerfylket framfor noen i Norge. To av fem sysselsatte bosatt i Akershus (40,6 %) har arbeidsplassen sin utenfor fylket. Andre fylker med stor utpendling er bl.a. Buskerud, Aust-Agder, Oslo og Vestfold, se tabell 5.1. Når dekningsgraden 1 er mindre enn 100 betyr det at flere pendler ut av fylket enn inn. Fylkestallene dekker store variasjoner mellom kommuner, og dette er omtalt senere i kapittelet. Tabellen omfatter fylkene med lavest dekningsgrad i Norge, samt fylkene med landsdelssentre (Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag). Tabell 5.1: Dekningsgrad (%) og andel som arbeider i eget fylke eller pendler, for enkelte fylker i 2014 Arbeider i eget Dekningsgrad Pendler ut fylke Akershus 88,3 59,4 40,6 Buskerud 90,3 76,1 23,9 Aust-Agder 88,7 81,8 18,2 Oslo 130,6 81,9 18,1 Østfold 87,7 82,1 17,9 Vestfold 90, : : : : Hordaland 97,4 91,6 8,4 Sør-Trøndelag 100,7 91,8 8,2 Kilde: SSB og Pendlingen inn og ut av fylket øker. Det er nå mer enn personer som pendler ut fra Akershus daglig, og om lag som pendler inn til Akershus. Innpendlingen til Akershus har økt mer enn utpendlingen i perioden , og i 2014 var det flere enn i år 2000 som pendlet inn og ut av Akershus (se figur 5.1). Figur 5.1 Pendling over fylkesgrensen Kilde: SSB/Panda 1 Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidssted i fylket delt på antall sysselsatte bosatt i fylket. 45

46 I 2014 var det om lag sysselsatte som pendlet fra Akershus til Oslo, og om lag personer som pendlet fra Oslo til Akershus. Fra Akershus til Oslo har antallet økt med ca i perioden (15,2 %). Antallet pendlere fra Oslo til Akershus har prosentvis økt mye mer i samme periode 92,7 prosent, i antall , se figur 5.2. Figur 5.2: Utvikling av antallet pendlere fra Akershus til utvalgte fylker Kilde: SSB/Panda Fra Akershus til Oslo Fra Oslo til Akershus Sammenlignet med pendling mellom Akershus og Oslo er pendling mellom Akershus og andre fylker mye mer moderat. I 2014 var det om lag bosatte i Akershus som pendlet fra Akershus til andre fylker enn Oslo. Figur 5.3 viser antallet som pendlet til nabofylker og utvalgte andre fylker (til sammen over ). Samtidig var det sysselsatte som pendlet til Akershus fra resten av landet utenom Oslo. Figur 5.3 viser at om lag av disse personer kom fra nabofylkene Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland, samt Vestfold, Sør-Trøndelag og Telemark. Økningen i pendlingen til Akershus har vært begrenset og vises ikke i grafen. Figur 5.3: Antallet pendlere fra og til Akershus fra utvalgte fylker Kilde: SSB/Panda Fra Akershus til utvalgte fylker Til Akershus fra utvalgte fylker Buskerud Østfold Hedmark Vestfold Oppland Sør-Trøndelag Telemark 46

47 Endring i pendling til og fra delregioner I 2014 hadde sysselsatte i Akershus sin arbeidsplass i Oslo, og mange av disse hadde en relativt lang arbeidsreise. Det er nesten like mange pendlere fra Nedre Romerike til Oslo som fra Asker og Bærum. Økt pendling fører til økt trafikk både på veinettet og banenettet. Tabell 5.2 viser at det samlede antallet pendlere til Oslo har økt mest fra Asker og Bærum siden Tabell 5.2: Utviklingen av antallet pendlere fra delregioner til Oslo Endringi %, Fra Asker og Bærum ,6 Fra Nedre Romerike ,4 Fra Follo ,1 Fra Øvre Romerike ,0 Totalt ,2 Kilde: SSB statistikkbanken tabell Figur 5.4 viser hvordan pendlingsmønsteret (inn- og utpendling) har utviklet seg i delregioner siden Linjene viser den årlige prosentvise veksten. Pendlingen fra Oslo til Nedre Romerike har relativt sett økt mest i niårsperioden, med ca. 50 prosent. Figur 5.4: Vekst i inn- og utpendlingen mellom Oslo og delregionene i Akershus i prosent siden år 2005 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell

48 Pendlingsmønsteret innad i Oslo viser at bosatte i Asker og Bærum har sine arbeidsplasser mer konsentrert til Oslo vest/nord enn bosatte fra andre deler av Akershus. Det kan skyldes avstandene, men også det faktum at Oslo vest/nord over tid har fått relativt flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser, noe som samsvarer godt med utdanningsnivået i pendlingsområdet. De som bor på Romerike har sine arbeidsplasser fordelt over store deler av Oslo. Områdene som dominerer er sentrum og området fra Helsfyr/Løren og oppover i Groruddalen, i tillegg til Nydalen. At mange romerikinger arbeider i Groruddalen, kan skyldes avstanden mellom arbeidssted og bosted, og et bedre samsvar mellom det generelle utdanningsnivået i regionen og kompetansekravet i det respektive arbeidsmarkedet i dette området av Oslo. Folloinnbyggerne sprer seg også utover Oslo, men det store flertallet arbeider i Oslo sentrum. Det er flere fra Follo enn fra Asker/Bærum som arbeider i Oslo øst. Ut- og innpendling i kommuner Av enkeltkommuner er det flest pendlere fra Bærum til Oslo, totalt nesten personer i 2014, se figur 5.5. Nest største utpendlingskommune er Skedsmo med over utpendlere til Oslo. Deretter er det flest pendlere til Oslo fra Asker (over 9000), Lørenskog (over 8000) og Oppegård (7000). Figur 5.5: Antall pendlere fra kommuner i Akershus til Oslo (rødt), og fra Oslo til kommuner i Akershus (blått), 2014 Skedsmo Bærum Kilde: SSB statistikkbanken tabell Hurdal Gjerdrum Nannestad Aurskog-Høland Fet Enebakk Eidsvoll Nes (Ak.) Vestby Frogn Ås Sørum Rælingen Nesodden Ullensaker Nittedal Ski Oppegård Lørenskog Asker 48

49 Figur 5.5 viser i tillegg at «motstrøms pendlingen» fra Oslo (blå farge) er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Bærum er den kommunen som mottar flest pendlere fra Oslo, nesten i Deretter følger Lørenskog (ca ), Skedsmo (ca ) og Asker (ca ). Disse fire kommuner har siden årtusenskiftet mottatt en stadig større del av innpendlingen fra Oslo. I 2014 mottok Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo alene 72,8 prosent av motstrøms pendlingen fra Oslo til Akershus. Disse fire kommunene og Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids- og tjenesteregion. Kommunene har ulike roller Kommunene i Akershus med størst utpendling i prosent (lavest dekningsgrad) er Rælingen, Fet, Nannestad og Enebakk. I motsatt ende av denne skalaen ligger Ullensaker, som har størst innpendling, se tabell 5.3. Tabell 5.3: Fordeling av sysselsatte etter bosted og arbeidssted i kommuner i Akershus 2008 og 2014, pr. 4. kvartal Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Dekningsgrad Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter Dekningsgrad arbeidssted Endring dekningsgrad Bærum , ,2-1,7 Asker , ,5-0,7 Asker og Bærum , ,8-1,4 Vestby , ,3 11,9 Ski , ,2 5,3 Ås , ,0 1,3 Frogn , ,1-0,6 Nesodden , ,0 2,3 Oppegård , ,2 0,8 Enebakk , ,2 5,6 Follo , ,4 3,8 Aurskog-Høland , ,8-2,0 Sørum , ,7 5,6 Fet , ,0 0,8 Rælingen , ,7 3,0 Lørenskog , ,6 14,3 Skedsmo , ,3 3,3 Nittedal , ,2 0,3 Nedre Romerike , ,5 4,6 Gjerdrum , ,3-1,7 Ullensaker , ,0-3,8 Nes (Ak.) , ,7-0,8 Eidsvoll , ,3-5,3 Nannestad , ,0 2,8 Hurdal , ,8-9,9 Øvre Romerike , ,4-1,7 Akershus , ,3 1,6 Oslo kommune , ,6-4,6 Kilde: SSB tabell

50 Ullensaker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo er netto innpendlingskommuner (markert med mørkere grønn farge). Dekningsgraden 2 er over 100 prosent for disse kommunene. Tabell 5.3 viser i tillegg utviklingen av situasjonen fra 2008 til Nedgangen i dekningsgrad er merket med rød pil nedover, og økningen er merket med en grønn pil oppover. Mer enn halvparten av kommunene i Akershus - 13 av 22 kommuner - fikk en økning på over ett prosentpoeng i dekningsgraden i treårsperioden Innpendlingen har økt spesielt mye til Lørenskog og Vestby. Pendlingsmønsteret mellom kommunene i Akershus og Oslo Fra 2000 til 2014 økte antallet arbeidsplasser i Akershus med , og antallet arbeidsplasser i Oslo økte med Dette skulle i seg selv tilsi at den absolutte arbeidspendlingen over kommunegrensene skulle ha økt i denne tidsperioden. Gjennomgang av tallene viser at arbeidspendlingen til Oslo faktisk har gått ned eller holdt seg tilnærmet uendret i ni av kommunene i Akershus målt i absolutt antall pendlende. Derimot har innpendlingen fra den enkelte kommune til nærmeste regionsenterkommune (Ski, Skedsmo, Ullensaker, Bærum) økt overalt i Akershus. I 2/3 av kommunene i Akershus har den absolutte innpendlingen til det nærmeste regionsenteret vært større enn den økte (eller evt. reduserte) innpendlingen til Oslo (se tabell 5.4). Arbeidspendlingen fra Oslo til Akershus økte derimot med i perioden , noe som tilsvarer en vekst på 92,7 prosent. I tabell 5.4 har vi regnet både Ski og Skedsmo som regionsenterkommune for Enebakk, og Skedsmo og Ullensaker som regionsenterkommune for Gjerdrum. Sysselsettingen blant de som bor og arbeider i egen kommune er angitt i kolonne to for de seks kommunene som er utpekt som regionsentre i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus 3. Her ser vi for eksempel at antallet sysselsatte som bor og arbeider i Bærum har økt med fra år 2000 til år Samtidig har antallet arbeidstakere som pendler fra Bærum til Oslo økt med Samme mønster finner vi for Skedsmo og Ullensaker, med en sterkere vekst i arbeidsplasser i egen kommune, enn i utpendling til Oslo. Det er kun blant bosatte i Rælingen, Lørenskog, Nittedal, Nes og Ski, at arbeidspendlingen til Oslo har gått ned i perioden. Ski er den eneste regionsenterkommunen hvor den absolutte arbeidspendlingen til Oslo har gått ned (redusert med 400). 2 Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidsted i kommuner i prosent av antall sysselsatte bosatt i kommunen. 3 Vedtatt av Akershus fylkesting i desember

51 Tabell 5.4: Endring i absolutt pendling (negative tall i parentes) Netto (ut)pendling til Netto antall nærmeste regionsenterkommune (Ski, som Netto pendling Fra kommune bor/arbeider i til Oslo Sandvika, Skedsmo, egen kommune Ullensaker) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk +150 (Ski), +50 (Skedsmo) (150) Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Kilde: SSB tabell (Ullens.), +100 (Skedsmo) +200 Nes Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal

52 52

53 6. Energiforbruk Energiproduksjon og forbruk i Norge For å nå de nasjonale mål som er satt om å bli et klimanøytralt fylke innen 2050 (se kapittel 1) er det nødvendig med en omstilling i energibruken fra fossile brennstoffer til fornybare energikilder. I tillegg bør energibruken effektiviseres. Norge er en stor energiprodusent. Av den energien Norge produserte i 2014 (2285 TWh) 1 sto råolje for 38 prosent, naturgass for 48,5 prosent, og vann og vindkraft for kun 6,1 prosent. Vi eksporterte 89 prosent av denne energien. Vi importerer også noe energi. Den totale tilgang til nett0 innenlands energi var 315 TWh i Av denne energimengden tapes eller forbrukes 84 TWh i transformasjon og forbruk i energiproduserende næringer (f. eks. raffinering av råolje til bensin). Den netto innenlandske energien vi da har igjen tilsvarte 231 TWh. Av dette brukes 29 prosent til industri og bergverk, 24 prosent innenfor transportsektoren, 37 prosent innenfor andre aktiviteter som oppvarming av bygninger, og 10 prosent av energien ble brukt som råstoff 2, se tabell 6.1. Tabell 6.1: Netto innenlands energiforbruk i TWh og i andel, for alle energikilder, 2014 TWh Andel Industri og bergverk Transport Andre aktiviteter Energi som råstoff Sum Kilde: SSB, Energibalanse for Norge 2014 Energikilder for alle næringer og husholdninger Energikildene som ble brukt av husholdninger i 2014 var i hovedsak elektrisitet og fjernvarme 61 prosent, dernest parafin og tungolje o.l. 30 prosent og biobrensel 9 prosent. Innen husholdningene brukes ikke råolje, og i svært liten grad kull, koks og petrolkoks. For bare næringsgrupper representerer elektrisitet og fjernvarme om lag 18 prosent av energikildene. Figur 6.1 viser hvilke energikilder vi bruker mest samlet for alle næringer og husholdningene ( GWh). Det store forbruket av råolje er knyttet til raffineringen av råolje til andre oljeprodukter. Bruken av naturgass/lng har økt jevnt fra 2000, mens bruken av mellomdestillater har blitt kraftig redusert fra En kilowatt er 1000 watt, en megawatt er 1000 kw, en gigawatt er en million kw, og en terrawatt er en milliard kilowatt. En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker rundt kw per time (kwh) per år (SSB). 2 Energi brukt som råstoff, er energi som ikke brukes som brensel, men som råvarer til f. eks. plastproduksjon og naturgass brukt i metanolproduksjon (SSB, energibalanse for Norge 2014). 53

54 Figur 6.1: Energikilder for norsk økonomisk aktivitet (medberegnet energi som råstoff) i GWh, 2014 Kilde: SSB, tabell Forbruk av elektrisk kraft etter forbruksgruppe Tabell 6.2 viser nettoforbruk av elektrisk kraft. Nesten en tredjedel brukes av den kraftkrevende industrien i landet. I Akershus er det lite industri, og der brukes 52 prosent av den elektriske kraften av husholdningene og landbruket. Tabell 6.2: Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) i prosent etter forbruksgruppe, 2014 Hele landet Akershus Kraftkrevende industri 27 1 Bergverksdrift og utvinning 5 0 Bergverksdrift, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri 11 4 Industri utenom kraftintensiv industri 6 4 Forsyning- og renovasjonsvirksomhet 2 3 Transport og lagring 1 5 Bygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting Husholdninger og landbruk Sum Kilde: SSB, tabell Energikostnader i fylkeskommunale bygg etter energikilder Figur 6.5 viser andel av energikostnader i fylkeskommunale bygg etter energikilder. Elektrisk strøm står for den største andelen av energikostnadene med 81 prosent for hele landet, dernest står fjernvarme for 13 prosent i hele landet. Akershus fylkeskommune har sammen med Oppland og Hedmark lavest andel av sine energikostnader fra elektrisk strøm. Hedmark og Oppland har erstattet 54

55 fyringsolje og parafin med fjernvarme og bioenergi. Akershus fylkeskommune har to prosent av sine energikostnader knyttet til bruk av fyringsolje/parafin, tilsvarende landsgjennomsnittet. Sammenlignet med sine nabofylker har Akershus den høyeste andelen av sine energikostnader fra fjernvarme. Største leverandør av fjernvarme i Akershus er Akershus energi ved Akershus energipark. De produserer fjernvarme av kun fornybare energikilder 3. I 2014 leverte Akershus energipark 65,9 GWh varme og 10.6 GWh kjøling. De har kapasitet til å levere 150 GWh per år, tilsvarende varmebehovet for husstander ( Fjernvarme i Norge brukes mest i offentlig bygg eller i bygg for privat tjenesteyting (64,5 prosent). I 2014 ble 50 prosent av fjernvarmen i landet produsert ved avfallsforbrenning (SSB, tabell 09469). Figur 6.5: Andel av energikostnader i fylkeskommunale bygg (konsern) etter energikilder, 2014 Kilde: SSB, tabell (F) Akershus fylkeskommunes energiforbruk i kwh/kvm i egne bygg har blitt betydelig redusert fra 2012 til (SSB, tabell 09575). 3 Akershusenergis fjernvarmeanlegg på Lillestrøm produserer fjernvarme fra kun lokale fornybare energikilder. Det er: Skogflis fra nærområdet, gass fra lokalt avfallsdeponi, varmepumpe, solfangeranlegg, og bioolje ( 4 Det finnes kun tall for disse tre årene. 55

56 Energikostnader i kommunale- og fylkeskommunale bygg Energikostnadene i kommunene totalt i Norge gikk ned fra 2013 til For fylkeskommunene var det også en nedgang. De reduserte energikostnadene i 2014 skyldes hovedsakelig reduksjon i energiprisene. Elektrisk strøm har en andel på 84 prosent av energikostnadene, og fjernvarme 12 prosent for landets kommuner (SSB, tabell 09577). Figur 6.4 viser utviklingen i energikostnader for kommunale og fylkeskommunale bygg i Akershus fra 2008 til Kommunene har høyere energikostnader i sine bygg, enn fylkeskommunen har i sine. Det er et tydelig samsvar mellom energikostnader i kr/kvm og kraftpris i øre/kwh. Kostnadene nådde en topp i Figur 6.4 Utvikling i energikostnader (kr/kvm) for kommunale og fylkeskommunale bygg i Akershus, og utvikling i kraftpris totalt i øre/kwh for Akershus Kilde: SSB, tabell (F), (K), 07147(F).. Merknad: Energikostnadene er i kr/kvm, mens totalpris for kraft er i ører/kwh. Energiforbruk i kommunal virksomhet Den samlede energibruken i kwh i kommunal virksomhet gikk ned med 7 prosent fra 2013 til 2014 (SSB, tabell og 07147). Energibruken til oppvarming og belysning i kommunale bygg gikk ned med 6,3 prosent. Nedgangen var størst for bruken av fyringsolje (31 %) og bioenergi (17 %), mens el-forbruket gikk ned 6,5 prosent. Bruken av fjernvarme økte 1 prosent (SSB, tabell 09577). SSB mener årsaken til nedgangen i energiforbruket fra 2013 til 2014 var et rekordvarmt

57 Forskjeller i kostnader og forbruk mellom ulike bygningstyper Tabell 6.3 viser store forskjeller i energiforbruk og kostnader for alle bygg samlet mellom kommunene i Akershus, og for enkelte formålsbygg hver for seg og mellom kommunene. Institusjonsbygg har i snitt høyest energiforbruk, men har også en annen bruk døgnet rundt enn f eks administrasjonsbygg. Mer interessant er den store forskjellen mellom kommunene i energiforbruk for samme type bygg. Tabellen viser også at hele ni kommuner rapporterer om at all energibruk i kommunale bygg kommer fra fornybare energikilder, og bare tre kommuner har en andel under 90 prosent. Tabell 6.3: Energibruk for kommunale bygg samlet og bygg etter ulike formål (konsern), i kwh/kvm, kr/kvm og andel energi fra fornybare energikilder per 2014 Energibruk, alle bygg (konsern) samlet I kwh pr kvm I kr pr kvm Andel fornybare energikilder Energibruk i kwh per kvm for Institusjonsbygg Administrasjonslokaler Barnehager Skolebygg Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Snitt for kommunene Oslo Kilde: SSB, tabell (kr/kvm, og (kwh/kvm). Noen ekstreme verdier er her utelatt. Det gjelder Rælingen og Nannestad. Fylkeskommunene har en annen type bygningsmasse enn kommunene, og energikostnader og forbruk er dermed ikke sammenlignbart for bygningsmassen 57

58 samlet. For sammenlignbare bygg som for eksempel skolebygg, er det et tilnærmet like stort energiforbruk pr kvm mellom Akershus fylkeskommune (133 kwh/kvm) og akershuskommunene samlet (130 kwh/kvm). Forskjeller i energiforbruk kan skyldes forskjeller i arkitektonisk utforming (f eks store åpne rom eller stor bruk av glassflater), eller forskjeller i alder og krav til energieffektivitet 5. Med forbehold om korrekt rapportering fra kommunene, kan det ligge et stort potensiale for energisparing i flere kommuner. Energiforbruk i kollektivtrafikken i Akershus Ruter har satt i gang et eget prosjekt for fortsatt å øke andelen av busser drevet av fornybar energi fram mot år I tillegg til bruk av biodrivstoff vil Ruter vurdere økt bruk av elektriske busser. Ruter leder også et prøveprosjekt med hydrogenbusser, finansiert av EU (CHIC), Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Transnova og Forskningsrådet (Ruter, årsmelding 2014). Energiforbruket regnet per personkilometer 6 har økt med 2 prosent fra 2013 til 2014 i Oslo og Akershus, men siden 2007 har reduksjonen vært på 27 prosent. Selv om energiforbruket i kollektivtrafikken ikke ble særlig redusert siste år har andelen som er basert på fornybart drivstoff økt fra 17 prosent i 2013 til 20 prosent i Dette er et resultat av økt bruk av biodiesel i Båttrafikken i Oslofjorden har et høyt energiforbruk per personkilometer. Energiforbruket for båttrafikken i Akershus ligger på 1,15 kwh per personkilometer, og har ikke endret seg siste år. Bruk av tre moderne ferger med gassmotorer bidrar til å redusere utslipp og energiforbruk (kontra drift med dieselmotorer), men samtidig har bruken og etablering av et nytt tilbud med hurtigbåter ført til økt energiforbruk og utslipp. Figur 6.3 viser energiforbruk i kwh per personkilometer for regionbusser og båttrafikk i Akershus. Buss er et betraktelig mer energieffektivt transportmiddel enn båt. Båttrafikken i Akershus omfatter i hovedsak Nesoddbåtene, men alternativet ville vært en lang reisevei via Bunnefjorden til Oslo. Energiforbruket for regionbussene i Akershus var 0,23 kwh per personkilometer i Til sammenligning har en ny personbil et forbruk på 0,25-0,35 kwh per personkilometer, med et gjennomsnittlig belegg på ca. 1,7 personer i bilen. Energiforbruket i båttrafikken var 1,15 kwh per personkilometer. 5 Vi kan heller ikke utelukke feil i kommunenes egen rapportering. 6 Personkilometer (også kalt passasjerkilometer) er produktet av reiselengde og antall personer som blir transportert, dvs. summen av reiselengde x antall personer. For eksempel har en bil som kjører 5 km med 3 personer utført et persontransportarbeid tilsvarende 5x3=15 personkilometer (Kilde: Statens vegvesen). 58

59 Figur 6.3: Energiforbruk i kwh per personkilometer for regionbusser og båttrafikk i Akershus, år Kilde: Ruter, årsrapport

60 60

61 7. Vann, avløp og avfall Økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster i Akershus Statlige og regionale myndigheter er gjennom vannforskriften pålagt å samordne og gjennomføre en helhetlig vannforvaltning, slik at regionale vannforvaltningsplaner blant annet rulleres samtidig og hvert 6. år for hele landet. Nåværende planer gjelder for perioden Fylkestinget i Akershus vedtok regionale planer for de vannforvaltningsområdene som ligger eller har deler av sitt område i Akershus. Det gjelder Vannregion Glomma, Vannregion Vest-Viken og Den norske delen av Västerhavet vannregion. Samtidig ble det vedtatt regionalt tiltaksprogram og handlingsprogram for Miljømålet for alle vannforekomster er god økologisk og kjemisk tilstand. Den økologisk tilstanden beskriver tilstedeværelse og sammensetning av ulike organismer i vassdraget, og den kjemisk tilstanden beskriver tilstedeværelsen av miljøgifter i vannforekomstene. Det er mange ulike faktorer som kan medføre en dårlig økologisk og kjemisk tilstand. De tre viktigste er forurensning (fra f.eks. landbruk, avløp, industri, transport mm), biologisk påvirkning (fra f.eks. fremmende arter, introduserte sykdommer mm), og fysiske inngrep (som f.eks. endring av vannføring, vannuttak). Akershus fylke har 95 prosent av sitt nedbørsfelt og vannforekomster i Glomma vannregion. Av de ti vannområdene som har areal i Akershus, har Akershus fylkeskommune prosessansvar for fem vannområder, alle med hovedareal i fylket. Det er: Hurdal/Vorma Leira-Nitelva Øyeren Indre Oslofjord Vest PURA (Bunnefjorden med Årungen/Gjersjøvassdraget) Totalt er det registrert 460 vannforekomster i Akershus, innbefattet 58 grunnvannsforekomster og 11 svært modifiserte vannforekomster (SMVF) 1. Tabell 7.1 viser økologisk tilstand for innsjøer, elver og bekkefelt samt kystområder i Akershus 2. Av alle klassifiserte innsjøer har 59,6 prosent en antatt god til svært god økologisk tilstand, og 5,5 prosent en dårlig til antatt svært dårlig tilstand. Av alle elver og bekkefelt har 37,4 prosent en antatt god til antatt svært god tilstand, mens 17,6 prosent har en dårlig til antatt svært dårlig økologisk tilstand. Av de 9 kystområdene i Akershus har 88,9 prosent en antatt moderat til moderat økologisk tilstand. 1 Svært modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som er kunstige eller endret fra det opprinnelige ved menneskelig aktivitet som f.eks havner, dammer, og kanaler ( 2 Vannforekomster som er sterkt modifisert er ikke med i oversikten. 61

62 Tabell 7.1: Økologisk tilstand for innsjøer, elver og bekkefelt og kyst i Akershus fylke, per Innsjø Elv Kyst Økologisk tilstand Antall Prosent Areal km 2 Antall Prosent Lengde km Antall Prosent Areal km 2 Svært god 2 1,8 2, Antatt svært god 18 16,5 33, ,3 561, God 10 9,2 449,64 7 2,6 146, Antatt god 35 32,1 57, ,5 2781, ,1 101,6 Moderat , ,8 1783, ,2 40,25 Antatt moderat 18 16,5 8, ,6 1755, ,7 191,52 Dårlig 3 2,8 0, ,5 863, Antatt dårlig 1 0,9 0, ,1 503, Svært dårlig 1 0,9 0,45 8 2,9 366, Antatt svært dårlig 1 0,9 0,52 3 1,1 64, Udefinert Uklassifisert 8 7,3 5, ,7 323, Kilde: Merknad: I denne oversikten er ikke de 11 vannforekomstene som er sterkt modifisert med. Tabell 7.2 viser at svært få innsjøer, elver eller kystområder i Akershus vil oppnå god kjemisk tilstand innen planperiodens frist - år For innsjøer og elver er årsaken at svært få er kartlagt og definert. For kystområdene er alle kartlagt, men kun to av syv områder vil oppnå god kjemisk tilstand innen fristen. Tabell 7.2: Kjemisk tilstand for innsjøer, elver og kystområder i Akershus per Innsjø Elv Kyst Kjemisk tilstand Antall Prosent Areal km 2 Antall Prosent Lengde i km Antall Prosent Areal km 2 Oppnår god 7 6,2 370,8 8 2,8 227, ,2 136,12 Oppnår ikke god ,4 13, ,8 197,24 Udefinert ,8 224, ,8 9008, Kilde: Drikkevannskvalitet Akershuskommunene har til sammen landets lengste drikkevannsnett i km, dvs. over 4000 km. De aller fleste husstander i Akershus er tilknyttet enten private eller kommunale vannverk som er rapporteringspliktig og som forsyner minst 50 fastboende eller minst 20 hustander. De rapporterer alle om tilfredsstillende vannkvalitet mht. til E-coli, intestinale enterokokker, farge og PH fra vannbehandlingsanleggene (SSB, tabell 06400). Det er store mengder drikkevann som forsvinner fra ledningsnettet ved lekkasjer. Dette utgjør en risiko for forurensning av drikkevannet, særlig der spillvann- og overvannsnettet ligger i samme grop som drikkevannsnettet 3. I hele landet er lekkasjetapet på 32 prosent per Det tilsvarer en lekkasje på ca 5,5 kubikkmeter vann per meter ledningsnett (SSB, kommunal vannforsyning). Det er satt nasjonale mål om at lekkasjer fra det enkelte ledningsnett bør være mindre enn 25 prosent 3 Lekkasje innebærer i seg selv ingen forurensningsfare så lenge det er overtrykk i ledningene. Store lekkasjer indikerer imidlertid at rørene har dårlig kvalitet, og at faren for rørbrudd dermed er til stede. Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen er en indikasjon på at det forekommer driftsproblemer på vannledningssnettet, med økt sannsynlighet for at forurenset vann blir tilført drikkevannsledningene. (Kilde: Folkehelseinstituttet, 2015). 62

63 innen (Folkehelseinstituttet 2015). Bare 87 kommuner i landet tilfredsstilte disse nasjonale målene per I Akershus er det bare 6 kommuner som i perioden har hatt en gjennomsnittlig årlig lekkasje under det nasjonale kravet om 25 prosent. Det er Ås, Nesodden, Sørum, Lørenskog, Gjerdrum og Ullensaker (SSB, tabell 04936). Det er satt nasjonale mål om at ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen skal være mindre enn 0,5 timer i snitt per år (Folkehelseinstituttet 2015). I Akershus var det kun Rælingen og Sørum som (i 2013) hadde lengre avbrudd enn dette 5. Tabell 7.3 viser hvordan kommunene ligger an i forhold til nasjonale mål om lekkasje i ledningsnettet, andel fornyelse av ledningsnettet, og hvor stor vannlekkasjen i ledningsnettet er i prosent av vannproduksjonen. Ikke-planlagte avbrudd i vann-forsyningen er en indikasjon på at det forekommer driftsproblemer på vannlednings-nettet, med økt risiko for at forurenset vann blir tilført ledningene ved rørbrudd eller når overtrykket i vannledningene forsvinner. I løpet av de tre siste år har Ski, Fet og Skedsmo fornyet mest av ledningsnettet, målt i prosent. Tabell 7.3: Avbruddstid, andel fornyet ledningsnett og andel vannlekkasje Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen (totalt) i timer Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen (ikkeplanlagt) i timer Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Andel vannlekkasje, gjennomsnitt År Vestby ,5.. 47,3 Ski 0,17 0,04 0,14 0,03 0,6 1,47 30,0 Ås 0,44 0,41 0,26 0,24 0,52 0,44 23,5 Frogn 0,02.. 0,02.. 0, ,9 Nesodden 0,05 0,13 0,04 0,12 0,37 0,68 16,9 Oppegård 0,11 0,08 0, ,3 Bærum 0,53 0,6 0,11 0,08 0,95 0,86 30,3 Asker 0,15 0, ,74 0,48 34,7 Aurskog-Høland ,43 0,49 42,2 Sørum 1,47 0,44 0,66 0,08 0,6 0,79 17,3 Fet 0,11 0,02 0,01 0 0,35 1,6 28,3 Rælingen 4,66.. 1, ,0 Lørenskog 0,15 0,29 0,09 0,17 0,44 0,35 24,1 Skedsmo 0,1 0,09 0,04 0,04 1,17 1,5 25,9 Nittedal 0,16.. 0,1.. 0, ,5 Gjerdrum 0,1 0,09 0,05 0,09 0,99 1,28 23,9 Ullensaker 0,16 0,24 0,06 0,1 0,69 0,75 17,3 Nes 0,03 0,38 0,03 0,32 0,95 1,11 32,0 Eidsvoll 0,12 0,19 0,11 0,08 0,56 0,72 47,0 Nannestad 0,01 0,01 0 0,01 0,04 0,16 45,9 Hurdal.. 0,02.. 0,02.. 0,17 58,6 Akershus 0,39 0,4 0,13 0,11 0,67 0,8 32,3 Landet 0,74 0,67 0,29 0,19 0,64 0,64 32,0 Kilde: SSB, tabell 06400, Enebakk er utelatt fra tabellen, siden det mangler KOSTRA-tall om vannkvalitet og vannforsyning for denne kommunen de to siste årene. 4 Vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014 under «Protokoll for vann og helse» (Folkehelseinstituttet 2015). 5 Tall for 2014 er ufullstendige pt. 63

64 Kommunalt avløp Tabell 7.4 viser at 91,3 prosent av husstandene i Akershus er tilknyttet kommunalt avløpsnett 6. Den største utfordringen både i Akershus og i landet for øvrig er en lav andel anlegg der rensekravene er oppfylt. I Akershus oppfyller 41 prosent av anleggene rensekravene og i Norge 26,9 prosent. De fleste avvikene skyldes manglende oppfyllelse av fosforkravene. I SSBs statistikk er ikke små separate anlegg med, kun anlegg for 50 person-ekvivalenter eller mer er tatt med. Tabell 7.4: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt avløpsnett, og kvalitet ved avløpsanlegg, per 2014 Kommuner Andel innbyggere tilknyttet: Kommunal avløpstjeneste Anlegg der rensekrav er oppfylt Anlegg der rensekrav Ikke kan vurderes Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for årene Vestby 89,8 44, ,01 Ski 92, ,18 Ås 89, ,30 Frogn 81,9 93,6 6,4 28 0,09 Nesodden 86, ,21 Oppegård 95, ,47 Bærum 98,7 0, ,40 Asker 96, ,51 Aurskog-Høland 64,7 69,5 30,5 17 0,07 Sørum 83, ,05 Fet 89,9 91,4 0,7 21 0,99 Rælingen 97, ,83 Enebakk 91,1 49,8 50,2 29 3,81 Lørenskog 98, ,35 Skedsmo 97, ,85 Nittedal 87,4 25, ,17 Gjerdrum 77, ,47 Ullensaker 92, ,13 Nes 68, ,23 Eidsvoll 87,6 3, ,17 Nannestad 66,6 93,5 6,5 21 0,79 Hurdal 31, Akershus 91,3 40,6 5,1 26 0,89 Landet 84,3 26, ,54 Kilde: SSB. Tabell 5455 Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett i landet for spillvann og overvann, mens Oslo og Nordland har høyest andel felles ledningsnett for både spill- og overvann. Den estimerte gjennomsnittsalderen på spillvannsnettet i Akershus er 26 år. Tabell 7.4 viser at i treårs-perioden fornyet kommunene i Akershus 6 En oversikt over renseanlegg i Akershus finnes på nettsiden: 64

65 ledningsnettet med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,89 prosent per år. Det er mer enn landsgjennomsnittet. I noen kommuner har det vært en stor innsats i fornyingen av spillvannsnettet. Det gjelder særlig Enebakk, Vestby, Asker, Oppegård og Bærum. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i elver, innsjøer, hav eller andre vannforekomster, eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur. Nesodden, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker hadde i 2014 flest kloakkstopper, men Oppegård, Bærum og Asker hadde flest saker med kjelleroversvømmelse, der kommunen erkjente ansvar (SSB, tabell 5455). I Akershus er det 22 avløpsrenseanlegg. Noen er interkommunale og dekker flere kommuner. 19 av dem har kjemisk rensing, og tre har både biologisk og kjemisk rensing ( Et stort problem er håndtering av store mengder overvann ved kraftig regnvær og flom. I NOU 2015:167 foreslås det blant annet å gi kommunene myndighet til å gjenåpne lukkede bekker og bruke grøntområder til drenering og avledning av store mengder overvann. Avfallsminimering, kildesortering og gjenvinning I 2013 ble en ny avfallstrategi vedtatt av Regjeringen. Målene for avfallspolitikken er at avfallet skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø: Avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten Ressursene i avfallet skal i størst mulig grad utnyttes ved gjenvinning Det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte og reduseres. Figur 7.1: Avfallsregnskap for Norge i andeler etter kilde, 2013 Kilde: SSB, tabell Kommunene har etter forurensningsloven ansvaret for innsamling og behandling av avfall fra husholdningene. Kommunene kan også bli pålagt å ta imot og behandle spesialavfall og næringsavfall. 7 NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs. 65

66 Siden 2008 har andelen avfall i Norge som går til materialgjenvinning blitt redusert. Stadig større mengder avfall blir nå brent eller går til energigjenvinning. De siste fem år har økningen i avfallsmengden i gjennomsnitt vært mindre enn volumøkningen i forbruket (SSB, husholdningsavfall 2014). Det er på landsbasis kun 22 prosent av avfallet som kommer fra private husholdninger (se figur 7.1). Vi har ikke fylkestall for dette, men ut i fra vår næringsstruktur kan vi anta at vi vil ha mindre avfall fra industri og bergverk og mer fra tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. Avfallshåndtering i Akershus Akershus har i dag totalt 19 ulike avfallsdeponier 8 (inkludert industrideponier) i 16 kommuner 9. Det er totalt 14 anlegg for sortering av avfall, plast, metall eller mat. Det er ingen forbrenningsanlegg for avfall i fylket, men tre store i Oslo. Det er fire avfallsdeponier med gassoppsamling (metan). To av disse er mer omfattende interkommunale løsninger som dekker til sammen 12 kommuner på Romerike: Romerike Avfallsforedling i Skedsmo og Øvre Romerike Avfallsselskap i Ullensaker. Det er 7 kommunale/interkommunale renovasjonsselskaper som har ansvaret for avfallshåndteringen i kommunene i Akershus. Noen av selskapene dekker også kommuner i Østfold, se tabell 7.5. Tabell 7.5: Interkommunale/kommunale renovasjonsselskaper i Akershus Renovasjonsselskap FolloRen Esval Miljøpark Nes Kilde: loop.no/avfallsordninger/avfallsselskaper Kommuner Bærum Forurensning og Renovasjon Bærum Asker Avfall og Gjenvinning Romerike Avfallsforedling IKS Øvre Romerike Avfallsselskap IKS MOVAR IKS Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Asker Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Rømskog Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Nannestad Vestby, Moss, Rygge, Råde, Våler Figur 7.2 viser at husholdningsavfall per innbygger i Akershus har økt fra 2007 til 2013, for deretter å falle fra 2013 til Det er mer husholdningsavfall per innbygger i Akershus enn i Oslo, og Oslo har hatt en jevn nedgang i avfallsmengden i perioden. 8 Deponering av biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre og matrester ble forbudt 1. juli Komplett liste over kommuner og avfallsdeponier finnes på 66

67 Figur 7.2: Husholdningsavfall levert til kommunale mottak, per innbygger Kilde: SSB, tabell Figur 7.3 viser andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnyttelse. I Akershus økte andelen kraftig fra 2007 til 2010 men har deretter holdt seg på om lag samme nivå. Andelen som går til materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnyttelse i Akershus har vært høyere enn i Oslo siden Figur 7.3 Andelen husholdningsavfall levert til kommunale mottak som går til materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnyttelse Kilde: SSB, tabell Både mengde avfall per husholdning og andel som går til gjenvinning varierer innad i fylket. Generelt sett er det mest avfall per innbygger i Follo og minst i Asker og Bærum. Øvre Romerike har høyest andel som går til gjenvinning, fulgt av Follo. Mens Asker og Bærum kommune har omtrent lik mengde avfall per innbygger, har Asker en klart høyere andel som går til gjenvinning enn Bærum kommune (SSB, tabell 05456). 67

68 68

69 8. Luft, støy, radon, skred og naturressurser Krav til luftkvalitet Luftforurensning i byer og tettsteder gjelder i hovedsak forurensning fra veitrafikk (eksos og asfaltstøv) og vedfyring. (Folkehelseinstituttet 2013). Slitasje fra vei, dekk og bremser, strøsand og vedfyring er de kildene som står for det største bidragene av svevestøv. Spesielt skadelig for helsa er eksponering for ulike fraksjoner av svevestøv (PM10, PM2,5), nitrogendioksyd og bakkenært ozon. Eksosutslipp er største kilde for utslipp av NO2 (luftkvalitet.info). For å sikre akseptabel luftkvalitet utendørs er det fastsatt grenseverdier for ulike forurensningskomponenter i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Grenseverdiene omfatter svevestøv (PM10, PM2,5), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2) og andre nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), benzen (C6H6) og bly (Pb) 1. Det er også krav (etter egne regler) om overvåkning av og informasjon om bakkenær ozon (O3). De nasjonale målene er strengere enn forskriftens grenseverdier. Luftforurensning kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet. De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med ulike luftveissykdommer som astma og KOLS, og hjerte- og karlidelser. Det er den som eier anlegget som medfører lokal luftforurensing som har ansvaret for målinger og iverksetting av tiltak. Fylkeskommunen har som veieier ansvaret for å kartlegge luftforurensningen og iverksette tiltak når luftforurensningen overstiger grenseverdiene, men Statens vegvesen utfører i praksis dette arbeidet. Lokal luftforurensing i Akershus Det er fire målestasjoner for luftkvalitet i Akershus. To stasjoner er plassert i Bærum. Den ene ved E-16 Sandvika nord (Løxaveien), den andre ved E-18 (Eilif Dues vei). En ny målestasjon ble etablert på slutten av år 2015 i Lillestrøm ved Vigernes skole i Skedsmo kommune. I tillegg er det en stasjon i Hurdal som måler bakkenær ozon 2. Veitrafikken, og særlig morgen- og ettermiddagsrushet, gir tidvis dårlig luftkvalitet langs hovedveiene inn mot og i Oslo, spesielt vinterstid på kalde dager. Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Ski, inngår i forurensningsforskriftens sone 1 (for byområde) sammen med Oslo, Lier og Drammen, og er de kommunene i Akershus hvor det tidvis kan skje overskridelser av grenseverdiene. I Oslo er det 12 målestasjoner. Fire av målestasjonene måler luftforurensning fra hovedinnfartsårene mellom Oslo og Akershus. På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo og Akershus. Målinger av luftkvaliteten har vist svært høy luftforurensning flere steder i Akershus vinteren 2015/2016. Den høyeste målingen av PM 2,5 per var 170 mikro- 1 I tillegg skal konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren beregnes ut fra et totalt innhold i PM10 - fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår. 2 Målestasjonen i Hurdal eies av NILU (Norsk institutt for luftforskning), og er en del av et europeisk overvåkningsprogram EMEP. 69

70 gram (ved Vigernes skole i Lillestrøm), mens det normale nivået er 3 50 mikrogram. Ved slike høye forurensningsverdier har personer med luftveissykdommer eller hjertesykdommer blitt anbefalt å holde seg innendørs. Vedfyring Vedfyring avgir store mengder svevestøv (PM 10 og PM 2,5), og er en betydelig forurensningskilde for lokal luftkvalitet i byer og tettsteder. Akershus har høy risiko for dårlig luftkvalitet ved vedfyring, pga. tett befolkning og en høy andel eneboliger og rekkehus med mulighet for vedfyring. Tabell 8.1 viser at Akershus totalt har et høyt forbruk av ved i boligoppvarming. SSB har beregnet forbruket til tonn i Dette er nesten tre ganger mer enn i Oslo. Over halvparten av forbruket brennes i gamle ikke rentbrennende ovner eller åpne peiser. Tabell 8.1: Vedforbruk i 1000 tonn i boliger etter fyringsteknologi, per fylke år 2014 Åpen peis Lukket ovn ny teknologi (produsert etter 1998) Lukket ovn gammel teknologi (produsert før 1998) Sum ved-forbruk i (1000 tonn) Østfold 2,9 40,3 27,2 70,4 Akershus 8,0 42,9 44,9 95,8 Oslo 3,4 13,4 15,9 32,7 Hedmark 5,4 33,2 21,6 60,2 Oppland 4,4 30,6 22,9 57,9 Buskerud 3,9 35,7 14,9 54,5 Vestfold 1,6 22,0 15,4 39,0 Telemark 0,8 26,1 13,7 40,6 Aust-Agder 1,0 13,6 7,8 22,4 Vest-Agder 2,6 18,6 13,5 34,7 Rogaland 2,1 29,8 24,2 56,1 Hordaland 2,8 39,6 24,1 66,5 Sogn og Fjordane 0,0 20,5 9,0 29,5 Møre og Romsdal 0,7 29,9 25,9 56,5 Sør-Trøndelag 1,6 35,3 21,4 58,3 Nord-Trøndelag 0,4 19,9 18,6 38,9 Nordland 2,5 33,2 24,5 60,2 Troms 0,6 16,3 12,8 29,7 Finnmark 0,4 13,4 4,8 18,6 Kilde: SSB, tabell

71 Støyforurensning Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. I Akershus er 23 prosent av innbyggerne (tilsvarende personer) utsatt for støy over 55 dba 3 ved sin bolig, enten fra veitrafikk, eller jernbane eller begge deler 4. Støy over 55 dba er over anbefalt grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker over tid (Norgeshelsa.no). Tabell 8.2 viser at veitrafikk er den største støykilden utendørs. Tabell 8.2: Andel personer som er utsatt for støy fra vei, jernbane og luftfart over 55 dba ved sin bolig, 2011 Veitrafikk Jernbane Luftfart Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kilde: Norgeshelsa.no Nesten 1,5 millioner mennesker i Norge er plaget av støy over 55 dba utenfor sin bolig, og 1,7 millioner er utsatt for støy over 50 dba (miljostatus.no). I levekårsundersøkelsen (se tabell 8.3) oppgir 18 prosent å være plaget av støy utenfor boligen. Det tilsvarer over personer i Oslo og Akershus. 9 prosent i Oslo og Akershus (tilsvarende personer) svarte at de er plaget av støy i bolien utenfra og 4 prosent (tilsvarende personer) at de har søvnproblemer på grunn av støy. 3 Desibel (db) er en måleenhet for lydnivå, eller lydreduksjon. Det finnes ulike internasjonale standarder for å måle effekten av lydsignaler med utgangspunkt i hva mennesker hører best. Mest brukt er A-kurven, eller A-veiet støynivå. Når A-kurven brukes, betegnes dette ved en A etter db, dvs. dba. Der det ikke står en A etter db, er det gjerne underforstått at det menes dba. A-kurven er kritisert for i liten grad å fange opp lavfrekvente lyder (basstoner). Ved måling av flystøy, og støy fra tekniske installasjoner i bygninger og fra musikkanlegg brukes derfor C-kurven, og betegnelse dbc, som bedre fanger opp lavfrekvente lyder. «L» står for lydnivå, eller lydtrykk. (Kilder: wikipedia.org og Store norske leksikon (snl.no). 4 Tallene er hentet fra SSBs beregninger i nasjonal støymodell. Les mer om støymodellen på blant annet Norgeshelsas nettsider. Modellen kan kritieres for ikke å ha fanget opp støyutsatte i Akershus fra hovedflyplassen på Gardermoen, jf dokumentasjon av dette i kart 7.3 i dette kapitlet. 71

72 Tabell 8.3: Andel som er plaget av støy, støv og lukt eller annen forurensning i ulike landsdeler, 2015 Plaget av støv, lukt eller annen forurensing Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra Har søvnproblemer på grunn av støy Plaget av støy utenfor boligen Antall personer som svarte Hele Landet Oslo og Akershus Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Kilde: SSB, tabell I forurensningsforskriftens kapittel 5 er det en grense for gjennomsnittlig støynivå innendørs over døgnet på 42 dba. Forskriften avgrenser dette til støy fra vei, jernbane, flyplass, industri, havner og terminaler. Eier av disse anleggene har både en plikt til å kartlegge og iverksette støyreduserende tiltak. Plikten til tiltak gjelder for støynivå ved helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner. Kartleggingsplikten utløses for veier, jernbaner og flyplasser med stor trafikk, og for byområder med mer enn innbyggere 5. I Akershus berører kartleggingsplikten kommunene Asker, Bærum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Oppegård, som alle ligger i tettstedsområdet for hovedstadsområdet. Figur 8.1 viser at et stort område fra Bjønndalen sør i Gjerdrum til Oppsalenga sør for Minnesund i Eidsvoll, er berørt av flystøy mer enn 50 db per Figur 8.1: Gjennomsnittlig støy gjennom døgnet fra vei, bane og flytrafikk, per 2011 Kilde: Statens vegvesen har utarbeidet støykart for kommunene, etter Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). 5 Det er i forurensningsloven krav om støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn flybevegelser i året, og for byområder med mer enn innbyggere. 72

73 Figur 8.2 viser et eksempel på et slikt kart for Bærum kommune. Støykartene viser beregnet rød (Lden>65 db)6 og gul (Lden>55dB) støysone langs riks- og fylkesveg. Støykartene viser en prognosesituasjon år fram i tid. Dette kartet for Bærum illustrerer at et stort område rundt Sandvika langs E-18 fra Blommenholm til Billingstad er beregnet til å være over anbefalt grense for støynivå (over 55dB for et helt døgn) om 15 til 20 år. Støykartene kan lastes ned fra vegvesen.no. Figur 8.2: Støyvarselskart for Bærum kommune, trafikkprognoser for 2025, per november 2009 Kilde: Statens vegvesen, region Øst. Radonforekomster Radon er en radioaktiv bakkenær edelgass. Radongass strømmer normalt opp fra bakken, men forekomstene varierer fra sted til sted. Figur 8.3 viser områder i Akershus og nabofylker, hvor det bør utvises aktsomhet for radon. I Akershus har særlig noen områder i Nittedal, Nannestad, Hurdal og Eidsvoll høy sannsynlighet for at det kan være et bakkenært radonproblem. Radon er giftig og kan framkalle lungekreft. I følge WHO er radon den viktigste årsak til lungkreft i USA, nest etter røyking (Wikipedia). 6 Retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T-1442 /5/ tar i bruk den nye målestørrelsen Lden, som er et A-veiet ekvivalent lydnivå for et helt døgn korrigert for dag-kveld-nattperioder hvor støy på kveldstid gis et straffetillegg på 5dB og om natten 10 db. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy /6/. 73

74 Figur 8.3: Aktsomhetsområder for Radon, 2015 Kilde: Flom, skred- og kvikkleireutsatte områder i Akershus Lillestrøm i Skedsmo kommune er det mest flomutsatte området i Akershus. Dette skyldes at byen ligger i elvedeltaet til Nitelva og Leira, og med Glommas utløp i Øyeren som nærmeste nabo. Andre flomutsatte områder er knyttet til lavtliggende områder langs de større elvene i Akershus. På nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det kart over flom- og skredutsatte områder i Norge. Kart for Akershus kan lastes ned fra nettsiden eller Kvikkleire kan kun finnes under marin grense. De nasjonale kartleggingene har derfor fokusert på områder i landet hvor det har vært store forekomster av marine avsetninger og dermed et potensiale for kvikkleire. I Akershus er det per år 2015 kartlagt store naturlige skredområder på Romerike i Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker og Fet, og i Follo i Ski og Frogn (Kilde: NVE Atlas). Figur 8.4 viser skraverte områder med høy, middels og lav fare for kvikkleire skred. De små firkantene viser hendelser med løsmasse-, jord-, eller leirskred. 74