MOLDE KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR SOLBAKKEN 37. Plan ID: 1. Bakgrunn for planarbeidet Planprosess og medvirkning 3

Transkript

1 INNHOLD 1. Bakgrunn for planarbeidet 3 2. Planprosess og medvirkning 3 3. Planstatus 4 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4 5. Beskrivelse av planforslaget 7 6. Konsekvensutredning Virkninger/ konsekvenser av planforslaget Innkomne merknader og innspill ROS-analyse Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i planlegginga 19 Side 1 av 19

2 Skråfoto av omtrentlig planområde 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Hensikten med planen Tiltakshaver Arkitekt/ planlegger Formålet med planarbeidet er å rive eksisterende bolig og legge til rette for å utnytte eiendommen til leilighetsbygg/ blokkbebyggelse. Møre og Romsdal Boligbyggelag, PB 2036, 6402 Molde Arkitektkontoret BBW AS, Julsundvegen 4, 6412 Molde Side 2 av 19

3 2. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt den Det ble på oppstartsmøtet presentert skisser/studier som viser ny bebyggelse. Arealplansjefen kom med følgende oppsummering: - Det ble konkludert med at en slik omfattende endring av utbyggingsform og reguleringsformål krever nye reguleringsplan. - Kommunens retningslinjer for fortettingssaker skal legges til grunn. - Det skal gå fram hvordan en vurderer prosjektet inn i omgivelsene. Vedlagte kart viser området som skal inngå i planbeskrivelsen. - Prosjektet er stort og krever at man enkelte steder kan bygge nærmere nabogrense enn 4 meter. Kommunen kan akseptere en redusert byggegrenseavstand mot regulert friområde. - Utnyttelsesgraden må fastsettes ut fra en helhetlig vurdering der en tar utgangspunkt i antall enheter og brukbart uteoppholdsareal. - Eksisterende busstopp inngår i fremtidig plan for bussholdeplasser. Planens normer for slike skal innarbeides i reguleringsplan. - Plan- og utviklingsstyret har et ønske om at det blir lagt til rette for varierte boligstørrelser. Det ble også før oppstartsmøte holdt et innledende møte mellom kommune og utbygger, MOBO. Underveis i planprosessen har vi hatt møter med arealplansjef Jostein Bø hvor vi har presentert og diskutert prosjektet. Mange tema har også vert diskutert underveis med kommunens saksbehandler, Bjørn Gregull. I tillegg har vi hatt kontakt med Molde bydrift v/ Jan Ulvund hvor løsninger for atkomst og gjesteparkeringsplass har blitt avklart. Side 3 av 19

4 Medvirkning Det ble avholdt møte med styret i Solbakken Terrasse Borettslag den Borettslaget hadde ikke noen spesielle merknader til prosjektet, foruten at det ble poengtert at utsiktsforholdene for terrassehusene bak Solbakken 37 måtte ivaretas. Den ble det avholdt orienteringsmøte for naboer. Heller ikke naboene hadde spesielle merknader til prosjektet. Melding om oppstart Melding om igangsetting av reguleringsarbeidet ble sendt den og kunngjort i Romsdals Budstikke Vi mottok fem merknader til oppstartsmeldingen. 3. PLANSTATUS Kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Kommuneplanen for Molde by er eiendommen satt av til boligformål og er således i samsvar med reguleringssituasjonen. Gjeldende reguleringsplan er fra 1967 og har plan nr. 0166; Mindre reguleringsendring for området nord for Langmyrvegen Skogvegen Frænavegen mellom Fjellbruvegen og Fuglsetbekken. Eiendommen er i den planen regulert til boligformål (åpen villamessig bebyggelse). Retningslinjer for fortettingsprosjekter Kommunestyret har vedtatt retningslinjer som skal legges til grunn i fortettingssaker. Retningslinjene er datert Målsetningen med retningslinjene er at man skal sikre en helhetlig og konsekvent vurdering av slike fortettingssaker. Det legges vekt på at prosessen skal være ryddig og belyse så mange sider av saken som mulig. Samtidig er det fra kommunens side svært viktig å sikre tilstrekkelig deltakelse fra omgivelsene. 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Planområdet ligger i området Solbakken, med Solbakken Terrasse Borettslag som nærmeste nabo i nordøst. Side 4 av 19

5 Avgrensing og størrelse på planområdet Omtrentlig avgrensing av planområdet er vist på kommunens skisse under. Nøyaktig følger plangrensen eiendomsgrensen til 25/1207. I øst er området for den eksisterende pumpestasjonen tatt med for å lage en helhetlig, rett linje nord-sør. I sør er plangrensen lagt midt i den kommunale vegen, Solbakken. Skisse av området som skal vurderes i planbeskrivelsen Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Selve planområdet er i dag benyttet til enebolig. Vestover fra planområdet ligger det eneboliger og mindre småhus. Øst for planområdet finner man Solbakken Terrasse Borettslag med terrasseleiligheter, blokk og lavere leiligheter øst for dette. Planområdet ligger i overgangen mellom to veldig ulike områder, med svært ulik karakter. Området vestover har mindre småhus som ligger langs gata. Det samme gjelder på sørsiden av området. Østover er området preget av høyere utnyttelse og store volumer. Side 5 av 19

6 Området sett fra Langmyrvegen Landskap Området har en relativt bratt helning mot sør, med gode sol og utsiktsforhold. I bakkant av tomta er det beplantet med større grantrær som skaper en buffer mot Solbakken Terrasse Borettslag på baksiden. Ellers er det også en del vegetasjon nederst på tomta, og en betydelig høydeforskjell med en mur mot busslomma og veien. Nedre del av tomta Øvre del av tomta Kulturminner/ -miljø Det er ikke registret automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Side 6 av 19

7 Trafikkforhold Planområdet har i dag direkte adkomst fra den kommunale vegen Solbakken. Eksisterende adkomst er relativt bratt, og blir benyttet av denne eiendommen og naboenedommen i vest. Det ligger en busslomme for nordgående trafikk like sør for tomta. For myke trafikanter er det fortau på nordsiden av vegen nordover og også fortau videre sørover til Langmyrvegen. Bilde fra vegen sett østover Eksisterende busslomme Grunnforhold Støyforhold Risiko og sårbarhet Vi har ikke opplysninger som tilsier at det er ustabile masser innen for området. Området grenser til kommunal veg i sør, og har en relativt bratt stigning fra vegen til det aktuelle byggeområdet. Vi har ikke kjennskap til at det er utfordringer knyttet til støy i dette området, og går ut i fra at kommunen i tilfelle hadde opplyst om dette på oppstartsmøtet. Ved gjennomgang av sjekklisten i forhold til dagens situasjon har vi ikke avdekket forhold som vil kreve særskilte tiltak. dersom man under videre prosjektering skulle avdekke forhold som krever spesielle tiltak, vil en ta hensyn til dette. Se mer detaljerte kommentarer senere i beskrivelsen. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Plankartet viser formålene boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse, øvrige kommunaltekniske anlegg, kjøreveg, fortau og leskur/plattformtak. Side 7 av 19

8 Arealoversikt formål Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse Øvrige kommunaltekniske anlegg Kjøreveg Fortau Leskur / plattformtak 1635 m² 16 m² 214 m² 158 m² 7 m² Totalt 2030 m² Formålet boligbebyggelse Innenfor området tillates det konsentrert småhusbebyggelse. Bygningstypen som tillates er blokk utformet som terrassert bebyggelse tilpasset det bratte terrenget. Det kan føres opp inntil 6 etasjer til boligformål. Disse etasjene skal tilpasses det bratte terrenget slik at deler av etasjene blir skjult i bakkant. Det tillates også at det opparbeides en kjeller som ikke medregnes i etasjetallet. Denne blir helt skjult av terrenget og skal benyttes til parkering, boder, avfallsrom og evt. tekniske rom. Maksimalt tillatt gesimshøyde er cote + 107,7. Det tillates likevel noe høyere gesimshøyde for mindre bygningsdeler som heis- og trappesjakt, pipe og ventilasjonssjakter. Disse tillates oppført inntil 1 meter høyere enn tilhørende tak sin maksimale gesimshøyde. Bygningen skal utformes med flatt tak eller pulttak, der høyeste gesims på pulttak kan ha samme høyde som maksimalt tillatt gesimshøyde. Tiltatt %-BYA for området er satt til 45%. Her medregnes parkering på bakkenivå, men ikke bygningskropp under terreng. Utbygging skal skje innenfor byggegrensene som er angitt på plankartet. Det kan bygges i en avstand av minimum 1 meter fra friområdet, og i grensen til den eksisterende pumpestasjonen, som ligger lavere i terrenget. Mot sør kan det bygges 11 meter fra den kommunale vegen midtlinje. Dersom det foreligger avtale / overenskomst med aktuelle naboer, kan bygningen føres opp inntil 1 meter fra nabogrensen i øst og vest. Ut over dette gjelder Plan- og bygningslovens krav til avstand til byggegrense mot nabo. Formålet øvrige kommunaltekniske anlegg Formålet kjøreveg Arealet er avsatt til øvrige kommunaltekniske anlegg for eksisterende pumpestasjon. Området følger eksisterende kommunale veg, Solbakken. Fra denne skal eksisterende avkjørsel opprettholdes kun for naboeiendommen i vest. For planområdet skal det være direkte ad- Side 8 av 19

9 komst til parkeringskjeller noe lenger vest. Formålet fortau Formålet leskur / plattformtak Bebyggelsens plassering og utforming Arealet er avsatt til fortau. Det skal også benyttes som venteareal og plattform for bussholdeplassen, som blir omgjort fra en liten busslomme til kantstopp. Dette blir gjort for å tilfredsstille kravene til universell utforming, i samråd med Molde kommune og kommunal norm for bussholdeplasser i byen. Området er avsatt til leskur for bussholdeplassen. Eksisterende leskur er spesielt utformet da det er innfelt i steinmuren og beplantet med hengeplanter. Selv om ikke eksisterende leskur tilfredsstiller alle kravene til universell utforming, skal det bevares. Tomta der den nye bebyggelsen skal plasseres, ligger tett opp mot Solbakken terrasse borettslag som både er nærmeste nabo i nord og i øst. Videre vestover er bebyggelsen preget av småhus og er av en helt annen karakter. Siden tomta ligger i skjæringen mellom to så ulike områder, ser vi en viss frihet i utformingen av prosjektet. Vi legger til grunn at prosjektet skal utformes som terrassert bebyggelse, som skal tilpasses det bratte terrenget. På denne måten vil bygningskroppen ta opp den store høydeforskjellen fra vegen og til toppen av tomta, der det kan legges til rette for lek og uteopphold, og utnytte arealet på en god måte sammenlignet med eksisterende enebolig. Prosjektet vil også i større grad henvende seg til gata, i motsetning til eksisterende bolig, som ligger tilbaketrukket fra vegen og skjult bak vegetasjon over busslomma. Prosjektet legges lenger mot sør enn eksisterende bolighus, og gjør det dermed mulig å opparbeide uteoppholdsareal nord for bygningen. Dette ser vi som svært viktig fordi det i tillegg bidrar til å binde sammen friområdet i vest og lekeplassen i øst, og på denne måten skape et større og mer brukbart uteoppholdsareal. Side 9 av 19

10 Snitt som viser bebyggelsens mulige plassering i terrenget Bomiljø/ bokvalitet Siden terrenget er relativt bratt, er det vanskelig å utnytte tomta som uteoppholdsareal. Bebyggelsen planlegges derfor som terrassert, og baserer man seg i stor grad på private utearealer i form av terrasser. Området har svært gode solforhold og veldig fin utsikt til fjord og fjell. Siden gjesteparkering og innkjøring til parkeringsgarasje vil være plassert på nivå med vegen, vil det ikke settes av plass til slikt areal utenfor bygget på sørsiden. Her vil det settes av areal til gangadkomst og mindre møteplasser / soner for uteopphold. På baksiden vil det settes av et større areal for lek og uteopphold. Dette vil utformes slik at det blir relativt flatt og har direkte tilkomst / utgang fra bygget. Det ligger i direkte tilknytning til lekeplassen på Solbakken terrasse og friområdet i vest, og vil fungere som et bindeledd mellom disse to eksisterende områdene. Til sammen vil disse tre arealene utgjøre et relativt stort uteoppholdsareal for området. Parkering / Trafikkløsning Tomta får direkte atkomst fra vegen til parkeringsgarasje og gjesteparkering. Eksisterende adkomst er bratt og delvis uoversiktlig og skal kun benyttes for eneboligen på tomta i vest. Det er i bestemmelsene satt krav om 1,25 biloppstillingsplasser per boenhet. Minimum 1 plass per boenhet skal være i parkeringskjelleren. Universell utforming I bestemmelsene står følgende om universell utforming: Prinsipper for universell utforming skal, så langt det er mulig, legges til grunn innenfor reguleringsformålet ved utforming av Side 10 av 19

11 bygninger, trafikk- og fellesarealer. Uteoppholdsareal Det skal settes av tilstrekkelig og egnet uteoppholdsareal på tomta. Ved byggemelding skal det utarbeides situasjonsplan som skal vise hvordan de ubebygde delene av tomten skal utformes, beplantes og opparbeides til uteoppholdsareal. I bestemmelsene står følgende om ubebygd areal: Ubebygde deler av tomten skal utformes, beplantes og vedlikeholdes på en tiltalende måte. Hver boenhet skal ha sin private terrasse med gode solforhold. Det skal videre settes av tilstrekkelig med felles uteoppholdsareal av høy kvalitet som skal kunne fungere som møteplass for alle beboerne og lekeplass for de minste barna. Området på nordsiden skal utformes slik at det fungerer godt som lekeplass og aktivitetsområde for barn og unge, og kan knyttes sammen med friområdet i vest og lekeplassen i øst. Det skal ikke settes opp hekk eller gjerde rundt eiendommen som forhindrer denne fysiske kontakten. Beregning av uteoppholdsareal er vist under kapittel 7 i denne planbeskrivelsen. I bestemmelsene er det under rekkefølgekrav satt krav om at parkeringsareal, lekeareal og øvrig felles uteoppholdsareal skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest blir gitt. Kulturminner og kulturmiljø Rekkefølgebestemmelser Vi har ikke fått kjennskap til at det er registrert kulturminner innenfor planområdet. I bestemmelsene er det satt følgende rekkefølgekrav: - Før området opparbeides skal det foreligge en godkjent plan for kommunaltekniske anlegg (veg, vann og avløp). 6. KONSEKVENSUTREDNING Krav om konsekvensutredning - Før ferdigattest blir gitt skal parkeringsareal, lekeareal og øvrig uteoppholdsareal være ferdig opparbeidet. Å avklare forholdet til øvrige kommunale planer er kommunen sitt ansvar. Det er kommunen som skal vurdere om det er nødvendig med konsekvensutredning (KU). I oppstartsmøtet hvor rammene for reguleringsprosessen ble lagt, stilte ikke kommunen krav om KU. 7. VIRKNINGER/ KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Side 11 av 19

12 Overordna planer og retningslinjer Kommunens retningslinjer for fortetting: Kommunestyret har vedtatt retningslinjer som skal legges til grunn i fortettingssaker. Retningslinjene er datert Målsetningen med retningslinjene er at man skal sikre en helhetlig og konsekvent vurdering av slike fortettingssaker. Det legges vekt på at prosessen skal være ryddig og belyse så mange sider av saken som mulig. Samtidig er det fra kommunens side svært viktig å sikre tilstrekkelig deltakelse fra omgivelsene. Gjeldende reguleringsplan Planområdet ligger innenfor Mindre reguleringsendring for området nord for Langmyrvegen Skogvegen Frænavegen mellom Fjellbruvegen og Fuglsetbekken. Her er eiendommen regulert til boligformål åpen villamessig bebyggelse. Hovedgrepa i planforslaget Hovedgrepet i planforslag er å endre gjeldende status i reguleringsplanen fra åpen villamessig bebyggelse til konsentrert småhusbebyggelse. Dette medfører at man må rive eksisterende enebolig på tomta og erstatte denne med en bebyggelse med høyere utnyttelse. Som noen av illustrasjonene viser, planlegges det terrassert bebyggelse med omkring 16 enheter. Atkomst til området vil flyttes fra den bratte atkomsten vestfra til å bli en direkte innkjøring fra vegen til gjesteparkering og en nedgravd parkeringsetasje. For å utnytte stigningen i terrenget blir det planlagt terrassert bebyggelse. Dette vil også være en fordel slik at bebyggelsen ikke skal bli for ruvende og ta utsikt og sol fra naboer. Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven Kulturvernmyndighetene får planforslaget tilsendt ved offentlig ettersyn. Vi må avvente til at kulturvernmyndighetene da får vurdert om det er nødvendig å utføre en arkeologisk registrering, før vi kan si om planforslaget får konsekvenser for automatisk freda kulturminner eller ikke. Naturmangfoldlovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Vi har sjekket Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase Side 12 av 19

13 og fant følgende for planområdet: Vernet område: Foreslått vernet: Naturtyper: Artsdata: Kulturlandskap: Statlig sikra friluftsliv: Viktige friluftslivområder: Ingen registreringer Ingen registreringer Ingen registreringer Ingen registreringer Ingen registreringer Ingen registreringer Ingen registreringer I Artsdatabanken fant vi heller ingen registreringer for Solbakken 37. Uteområder, krav til uteoppholdsareal Det planlagte prosjektet har størstedelen av uteoppholdsarealet på privat terrasser. I tillegg er det lagt til rette for noe uteoppholdsareal ved inngangen på sørsiden av bygget, og et større område på baksiden som vil bli opparbeidet til lek og annet oppholdsareal. %-BYA er satt til 45 %, medregnet frittliggende parkeringsareal. Formålet med BYA er å sikre tilstrekkelig med ubebygd areal som kan benyttes som uteopphold og lek. 45 % kan synes noe høyt, men vi mener her at det ikke er mulig å utnytte tomta til uteoppholdsareal i nevneverdig grad på grunn av den store stigningen. Et svar på dette blir da å benytte de terrassene som denne typen bebyggelse gir, til private uteoppholdsareal. Nedenfor følger en beregning av uteoppholdsareal for hver boenhet i forhold til vedlagte perspektiver: Ubebygd areal: Tomtas størrelse 1661 m² - Bebygd areal 45 % (inkl. parkeringsareal) 747 m² = Ubebygd areal 914 m² Private balkonger og terrasser: 347 m² Uteoppholdsareal per boenhet: 914 m² m² = 1261 m² 1261 m² / 16 boenheter = 79 m² Det er likevel klart at deler av dette arealet, spesielt på vestog østsiden ikke kan brukes som uteoppholdsareal på grunn av stigningen. På nordsiden derimot skal mesteparten av arealet opparbeides til leke- og uteoppholdsareal. I tillegg vil friområ- Side 13 av 19

14 det vest for dette og lekearealet på østsiden være viktig som møteplass og uteopphold for beboerne her. Illustrasjon uteoppholdsareal nord Illustrasjon uteoppholdsareal sør Solforhold Solstudiene nedenfor viser solforholdene fra mørk vinter til midt på sommer. Både den eksisterende blokka og den planlagte bebyggelsen vil kaste noe skygge over områdene. Fordelen med at området nå er utvidet, er at ulike deler kan brukes til ulike tider av døgnet, alt etter hvor det er mest sol. Foruten midt på vinteren der det uansett er mye skygge på grunn av lav sol, vil det alltid være gode solforhold på deler av området. 21 mars kl mars kl Side 14 av 19

15 21 juli kl juli kl november kl november kl Trafikkforhold Barn og unges interesser Det nye prosjektet vil ikke medføre betydelig mer trafikk på stedet. Vi ser det som positivt at eksisterende atkomst bare opprettholdes som atkomst for tomten på vestsiden og som en gangadkomst til dette prosjektet. All trafikk til og fra denne tomta vil måtte benytte direkte avkjørsel til parkeringskjeller med gjesteparkering rett utenfor. Det er planlagt og lagt til rette for lekeareal nord på tomta. Dette arealet vil ha direkte tilkomst fra bygget og vil fungere som et bindeledd mellom lekeplassen i øst og friområdet i vest. Området er planlagt på omtrent m², men om man får til gode forbindelser mot vest og øst vil området kunne benyttes som en helhet og dermed oppleves som mye større. I nærområdet finnes også gode muligheter for lek og uteopphold for barn og unge. Langmyra skole som ligger i Langmyrvegen, like sørvest for området, har stort lekeområde og fotballbane. Lenger øst i Langmyrvegen ligger Romsdal videregående med kunstgressbane og Fuglsethallen. Også marka er lett tilgjengelig østover mot gressletta og Torleifen. Side 15 av 19

16 Energibehov - energiforbruk I bestemmelsene er det tatt inn følgende punkt om energi: Nye bygg og anlegg skal tilrettelegges med lav energibruk. I samsvar med kommunens energipolitiske handlingsplan skal ny bebyggelse tilrettelegges for tilknytning til fjernvarmeanlegg. Der det ikke er lagt til rette for fjernvarme, skal nærvarmeanlegg vurderes. Økonomiske konsekvenser for kommunen En utbygging i tråd med planforslaget vil ikke medføre noen økonomiske konsekvenser for kommunen. Dette er en privat utbygging, hvor utbygger tar alle kostnader ved realisering av prosjektet. 8. INNKOMNE MERKNADER OG INNSPILL Offentlige høringsinstanser Norges vassdrags- og energidirektorat, datert Istad Nett AS, datert Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Møre og Romsdal fylkeskommune, datert Molde bydrift, datert Merknadene blir her kort referert og kommentert: Norges vassdrags- og energidirektorat, datert Istad Nett AS, datert NVE har ingen merknader til planarbeidet. Kommentar: Merknaden tas til orientering. Istad Nett AS orienterer om nettet i området. Kostnad for eventuell flytting/omlegging av nettet må dekkes helt eller delvis av utbygger. Ber om en god, tidlig dialog mellom utbygger og Istad Nett AS. Kommentar: Innspillet tas til orientering. Utbygger vil ta kontakt med Istad Nett AS senere i prosjekteringsfasen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Fylkesmannen forutsetter at barn og unge sine interesser blir ivaretatt. Planen må sikre gode og funksjonelle uterom som er egnet for lek og rekreasjon. Kommentar: Barn og unge sine interesser blir ivaretatt. Vi viser for øvrig til kapittelet Barn og unge sine interesser i planbeskrivelsen oven- Side 16 av 19

17 for. Merknaden tas således til følge. Møre og Romsdal fylkeskommune, datert Det må tas hensyn til barn og unge sine interesser i planarbeidet. Gode og egnet areal for lek og uteopphold må innarbeides i planen. Prinsippet for universell utforming skal ivaretas i planlegginga. Kommentar: Barn og unge sine interesser og prinsippet om universell utforming blir ivaretatt. Vi viser til kapitlene om disse temaene i planbeskrivelsen ovenfor. Merknaden tas således til følge. Molde bydrift, datert Molde bydrift viser til møte den der fremtidig avkjørsel til prosjektet ble drøftet. Som meddelt under møtet kan de ikke akseptere at den eksisterende avkjørselen til Solbakken 37 benyttes som avkjørsel til leilighetsbygget. Dette er begrunnet både med avkjørselens utforming og stigningsforhold. På møtet ble det drøftet å anlegge en avkjørsel inn til parkeringsanlegg i blokkens underetasje med tilknytning litt vest for kryss sørover til Langmyrvegen. Avkjørselen utformes ellers slik at det er mest mulig frisikt til begge sider. Molde bydrift går ut fra at dette blir lagt til grunn i den videre planprosessen. Kommentar: Planforslaget er utformet med atkomst slik som skissert ovenfor. Merknaden er tatt til følge. 9. ROS-ANALYSE Generelt Plan- og bygningsloven krever at det i forbindelse med planarbeid skal foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Hensikten er både å avdekke om det er eksisterende risikoog sårbarhetsforhold som vil ha betydning for planen, og om planlagt utbygging vil representere nye slike forhold. Vurderingene er gjort med bakgrunn i fylkesmannens sjekkliste. Punkt 1.g Punkt 4.a og 7.a Vi har lagt ved en rapport om radon som vi har mottatt fra kommunen. Vi har vært i kontakt med Molde vann og avløp KF vedrørende vann- og slokkevannsforsyningen. Vi avventer en endelig tilbakemelding fra dem før vi fyller ut disse to punktene i sjekklista. Side 17 av 19

18 Oppsummering Ved gjennomgang av sjekklisten har en ikke avdekket forhold som vil kreve særskilte tiltak. Vår vurdering er at det ikke er knyttet noen uakseptabel risiko ved utvikling av Solbakken 37 til konsentrert boligbebyggelse. Området er allerede utbygd til boligformål og ligger tett opp mot konsentrert bebyggelse i nordøst, og en slik endring vil i så tilfelle gli godt inn i området. Å bygge ut dette området til en mer konsentrert utbygging vil etter vår vurdering ikke medføre noen nye, spesielle faktorer som vil utgjøre noen risiko for området. 10. SJEKKLISTE FOR VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Side 18 av 19

19 Verksemdsrisiko Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja a Er området utsett for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? X b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X Er området utsett for flaum eller flaumskred, også når ein tek omsyn til auka X d nedbør som følgje moglege av klimaendringar? Naturgitte forhold e Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for bustader/hus? X Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo medrekna ei ev. havnivåstigning X F som følgje av endring i klima? g Er faren for radon vurdert i området? X h Er det tatt omsyn til ein potensiell fare for radon (radonsperre)? X i Anna (Spesifiser)? a Er det regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is i nærleiken? X b Er det terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.)? X Omgivnad Vil tiltaket (utbygging/drenering) kunne føre til oversymjing i lågareliggande X c område? d Anna(spesifiser)? Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vassforsyning Sårbare objekt Er området påverka/ forureina frå tidligare bruk Ulovleg verksemd a Omfattar tiltaket spesielt farlege anlegg? X b a Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verksemder (industriføretak etc.), utgjere ein risiko? Har området tilstrekkelig sløkkjevassforsyning (mengde og trykk)? b Har området gode tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? X b Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nærliggande transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: X c Er det transport av farleg gods til/gjennom området? X a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? X b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i området? X a Er det tilstrekkeleg vassforsyning i området? b Ligg tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette utgjere ein X risiko for vassforsyninga? Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper for området: X - elektrisitet? a - teletenester? - vassforsyning? - renovasjon/spillvatn? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området? X a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? X c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? X d Anna (spesifiser)? a Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-/terrormål? X b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? X Utarbeidd av beredskapsseksjonen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oppdatert X Side 19 av 19