Gjerstad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: Tid: 18:30 Eventuelle lovlige forfall må meldes på fastsatt skjema: Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. I møtet vil rådmannen presentere handlingsprogram for og årsplan for Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Marie Bakka Medlem SP Gro Eskeland Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H

2 2 Saksliste Saksnr PS 17/78 PS 17/79 PS 17/80 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Gjerstad Racingteam: Søknad om tilskudd Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder: Avgjørelse i klagesak Søknad om deling av landbrukseiendom 2/20 - Beatrix Koster PS 17/81 Søknad om deling av eiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. - tilleggsareal til Lia, gnr 17 bnr 23 PS 17/82 Stiftelsen Arkivet - søknad om driftstilskudd for 2018 PS 17/83 Drøftingssak - søknad om tilskudd til timer i terapibasseng i Sørlandet Helsepark PS 17/84 Drøftingssak - søknad om tilskudd til Gjerstad Live 2018 PS 17/85 Drøftingssak - forslag til innhold i evt. kommunal fysioterapeut-stilling (deles ut i møtet)

3 PS 17/78 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/79 Referatsaker Gjerstad Racingteam: Søknad om tilskudd Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder: Avgjørelse i klagesak 3

4 4 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 2/20 Frode Lindland frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/80 Formannskapet Søknad om deling av landbrukseiendom 2/20 - Beatrix Koster Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Gjerstad kommune avslår søknad om deling av landbrukseiendommen 2/20, datert Avslaget begrunnes med at ulempene vil være større enn fordelene. En fradeling vil spesielt være i strid med hensynet til vern av arealressursene og videre grunnlag for bosetting og drift på eiendommen. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12. Alternativ 2: 1. Gjerstad kommune imøtekommer søknad om deling av landbrukseiendommen 2/20, datert Vedtaket begrunnes med at aktuelle kjøpere vil få en godt arrondert skogeiendom som vil legge til rette for en rasjonell forvaltning av skogressursene. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12.

5 5 Vedlegg: Søknad om deling av landbrukseiendom, gnr 2 bnr 20, datert Kart Saksdokumenter: Søknad om deling av landbrukseiendom, gnr 2 bnr 20, datert Kart Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling Rundskriv M-35/95 Jordlovens formål Saksopplysninger: Viser til søknad om deling av landbrukseiendom, gnr 2 bnr 20, datert Det søkes om å fradele en skogteig på ca 600 dekar (teig 3 jf. skogbruksplanen) med formål å selge den til Jorunn og Odvar Voie Eikeland. Søkers eiendom samt omsøkt fradeling I følge Gårdskartet, utgjør eiendommen 2/20 ca 778 dekar totalt. Av dette er ca 36 dekar jordbruksareal, 704 dekar produktiv skog og resten annet areal. Etter en eventuell fradeling, vil eiendommen utgjøre 178 dekar totalt, hvorav ca 29 dekar er fulldyrka jord og 7 dekar er innmarksbeite. Resten er skog. Det foreligger følgende begrunnelse for fradeling i søknaden: «Vi ønsker å konsentrere oss om jordbruksdrift med hovedfokus på kjøttproduksjon, og får med denne fradeling anledning til å videreutvikle den delen av virksomheten. Eiendommen vil etter deling fremstå som en grei enhet med bygninger, dyrket mark og to mindre skogteiger. Kjøper, Odvar V. Eikeland, eier i dag tilliggende teiger på flere kanter og en vil med overdragelse oppnå en sterkt forbedret arrondering av arealene. Dette i tråd med jordlovens 1 og 12.

6 Delingen (og sammenføyningen med gnr 2 bnr 24) vil gi en betydelig effektivisering av skogarealene ved bygging/vedlikehold av driftsveier, utførelse av foryngelse, ungskogpleie og ved sluttavvirkning. Formålet til kjøper av skogteigen er primært skogsdrift.» 6 Det er i tillegg sendt inn konsesjonssøknad fra Odvar Voie Eikeland på omsøkt areal. Kommunen har vært i kontakt med Odvar og kona Jorunn fordi de ikke har alt av landbrukseiendom på samme eierhånd, altså at de begge er eiere. De har fått melding om at de må overføre en halvpart til hverandre, i tråd med de vilkår som tidligere er satt. Bare på den måten vil et eventuelt erverv kunne medføre en driftsmessig god løsning juridisk sett. Rådmannens vurdering/merknader: Jordlovens formål: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for dem som har yrket sitt i landbruket. Hensyn som skal vurderes: Jordlovens 12 sier at deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk må godkjennes av landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal vedtas, skal det legges vekt på om deling ligger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet: - Hensynet til vern av arealressursene - Om deling fører til ei driftsmessig god løsning - Og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Hensynet til bosetting er også uttalt som et viktig hensyn, både i jordlovens formålsparagraf ( 1) og i paragrafen om deling ( 12). Hensyn til vern av arealressursene: Formålet med dette hensynet er å hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Videre kan det også være et poeng å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift og i skogbruket kan små enheter ha større risiko for ikke å bli forsvarlig drevet. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Det er søkt om fradeling av en skogteig på ca 600 dekar. Landbrukseiendommen utgjør ca 778 dekar totalt. Dette er med andre ord store deler av ressursgrunnlaget. Jordloven har som viktig målsetning å skape ressurssterke bruk, som også er til nytte for framtidige generasjoner. I forarbeidene til endringen av 12 i 2013 ble det uttalt at det ved fradeling til tilleggsjord kan legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre verna ved at de blir lagt til nabobruket. I dette tilfellet mener rådmannen at omsøkt fradeling vil forringe eiendommen betydelig når over 2/3 av ressursgrunnlaget fjernes. Eiendommen har såpass ressursgrunnlag at det vurderes som mer riktig å opprettholde eiendommen som den er i dag. Vi legger da til grunn at dette i større grad sikrer at eiendommen fremdeles er bosatt og i aktiv drift i framtida. I 2012 da det ble gitt konsesjon for 20/2, var den politiske viljen at det skulle være en eiendom med bosetting, til fordel for rasjonalisering til tilgrensende landbrukseiendommer slik naboene den gang kom med innspill/ønske om. Rådmannen mener derfor at det også blir feil i forhold til vilkår i 2012 om bosetting og drift å splitte opp eiendommen som omsøkt.

7 7 Hensyn til driftsmessig god løsning: Det avgjørende med dette hensynet er om man får en utforming på eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Når det er snakk om fradeling som tilleggsareal, må det vurderes både for eiendommen som deles og den eiendommen som får areal. Regelverket åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må likevel tas hensyn til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. I denne saken er det først og fremst for de aktuelle kjøperne, Odvar og Jorunn Eikeland, at det vil være en positiv effekt. Odvar og Jorunn Eikeland har tilgrensende skog på flere sider av omsøkt teig. Dagens skogsveinett samt planer for videre veibygging, vil helt klart gi positive effekter for skogen i området. Rådmannen mener derfor at fradelinga vil gi en god løsning for å forvalte aktuelle skogressurser på en enda mer kostnadseffektiv måte. Hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: Rådmannen kan ikke se at omsøkt fradeling vil medføre slike ulemper. Hensynet til bosetting: I Formannskapets møte den fikk Beatrix og Paul Werner Koster konsesjon på eiendommen 2/20 med vilkår om bosetting og drift. Befolkningsutviklinga i Gjerstad tilsier at bosetting har stor betydning. Grunnlaget for bosetting kan styrkes enten ved å styrke ressursgrunnlaget på nabobruk eller ved at bruket opprettholdes som selvstendig enhet. Hvis omsøkt deling godkjennes, vil grunnlaget for bosetting styrkes for aktuelle kjøpere og motsatt for avgivereiendommen. Uansett er det løsningen som best bidrar til styrking av bosetting på lang sikt som bør velges. Omsøkt fradeling vil redusere arealressursgrunnlaget på avgivereiendommen fra 778 dekar til 178 dekar. Den lovbestemte boplikten vil da være borte for denne eiendommen, noe som betyr at det ikke lenger vil være boplikt på eiendommen hvis den overdras innen familien. I følge Gårdskartet, har de aktuelle kjøperne en eiendom på ca 1316 dekar totalt i Gjerstad. I tillegg er det ca 88 dekar i Risør kommune. Driftsenheten utgjør da ca 1404 dekar totalt. En totalvurdering av dette hensynet tilsier at det vil være en bedre løsning å opprettholde eiendommen Eikeland (2/20) som den er i dag. På den måten bidrar vi til at begge disse eiendommene har tilfredsstillende ressursgrunnlag for bosetting og drift. Konklusjon: Ved lov av 14. juni 2013 nr. 46 ble jordloven 12 endret. Endringen innebar i hovedsak at kommunene skulle få større handlingsrom, og gjør det enklere å dele fra dersom søknaden gjaldt fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Videre ble det uttalt at man skulle bort fra forbudstanken og gi samtykke til deling dersom det ikke gikk ut over de interessene som delingsbestemmelsen skal verne. Rådmannen ser at de ulike hensynene tilsier ulikt utfall i saken. En fordel med å tillate fradeling vil være at aktuelle kjøpere får en godt arrondert eiendom ved å erverve tilgrensende skog. Dette gir muligheter for å utnytte skogsveinettet og skogressursene på en mer effektiv måte. En ulempe er at ressursgrunnlaget på omsøkt eiendom reduseres betydelig, noe som er i strid med et av jordlovens hovedmål om å skape ressurssterke bruk. Videre vil en slik fradeling bidra til å redusere grunnlaget for bosetting og drift i et langsiktig perspektiv, altså i strid med vilkåret i Ved en fradeling vil det ikke lenger være lovbestemt boplikt på eiendommen hvis den overdras innen familien. Utenfor familien vil kommunen kunne sette vilkår. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til å styrke aktive landbrukseiendommer i drift, men ikke nødvendigvis når avgivereiendommen har aktiv drift og bosetting og risikerer å miste dette på lengre sikt grunnet lite ressursgrunnlag. Vi er klar over planen om videre bosetting og drift nå, men vi må likevel vurdere mulige konsekvenser på lengre sikt.

8 En fradeling som omsøkt vil helt klart bidra veldig positivt for mottakereiendommen. Likevel er bosetting viktig for Gjerstad kommune, og var en viktig årsak til konsesjonen som ble gitt i Det å fjerne 2/3 av ressursgrunnlaget, vil øke risikoen for at eiendommen kommer ut av drift og tar som nevnt bort det meste av grunnlaget for bosetting juridisk sett. Rådmannen har derfor landet på at ulempene i dette tilfellet er større og at Eikeland 20/2 bør bestå som den er. Oppsummert er det følgende hensyn som veier mot hverandre ved en fradeling: Fordeler: - Mottakereiendommen (Jorunn og Odvar Voie Eikeland) vil få en godt arrondert skogeiendom som legger til rette for rasjonell skogsdrift - Mottakereiendommen vil styrke sitt grunnlag for bosetting og drift 8 Ulemper: - Avgivereiendommen vil miste over 2/3 av ressursgrunnlaget - Mye av det juridiske grunnlaget for bosetting vil tas bort ved at eiendommen ikke lenger vil ha lovbestemt boplikt Sterke hensyn peker i hver sin retning. Rådmannen har derfor lagt fram to alternativer til innstilling. I sum vil rådmannen anbefale alternativ 1 (avslag). Dersom alternativ 2 vedtas, vil dette utløse behandling etter plan- og bygningsloven. Saken vil da bli sendt på høring til Fylkesmannen. I den sammenheng kan det tenkes at Fylkesmannen også vil se på jordlovsvedtaket siden saken er såpass prinsipiell. Melding om vedtak sendes til: Beatrix Koster, Eikelandsveien 133, 4993 Sundebru Vedlegg 1 Søknad om deling av landbrukseiendom 2/20 - Beatrix Koster 2 Kart - gnr 2 bnr 20

9 9 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 17/26 Frode Lindland frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/81 Formannskapet Søknad om deling av eiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. - tilleggsareal til Lia, gnr 17 bnr 26 Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune avslår søknad om deling av landbrukseiendommen 17/1. 2. Avslaget begrunnes med at ulempene vil være større en fordelene. En fradeling vil være prinsipielt feil i forhold til jordlovens formål som skal sikre at landbrukseiendommer i aktiv drift blir ressurssterke. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12. Vedlegg: Søknad om fradeling Saksdokumenter: Utkast til kjøpekontrakt mellom 17/1 og 17/26 Kvitteringer for nabovarsel, med samtykker. Søknad om deling Søknad om konsesjon til erverv av fast eiendom. Kart for Alternativ 1 og 2, med beskrivelse. Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling Rundskriv M-35/95 Jordlovens formål

10 Saksopplysninger: 10 Gjerstad kommune har mottatt søknad fra Harald Melås sitt dødsbo v/bjørn T. Tveiten om fradeling av området «Slemdal» fra gnr 17 bnr 1, Melås. Omsøkt areal ønskes solgt til Torgrim Landsverk som eier Lia, gnr 17 bnr 26. I søknaden er formål og begrunnelse spesifisert slik: Det er framlagt to alternativer til fradeling. Første alternativ utgjør ca 46 dekar, mens andre alternativ utgjør ca 18 dekar:

11 11 I følge matrikkelen, utgjør Melås ca 1419 dekar totalt. Dette inkluderer eiendommen Mesel, gnr 19 bnr 2 som Harald Melås kjøpte til i Gårdskartet fra NIBIO gir følgende ressursbeskrivelse: Dette arealet må imidlertid reduseres med 17,7 dekar siden nåværende søker også fikk tillatelse til fradeling av tunet på Mesel samt en skogteig, jf. vedtak i formannskapet , sak 17/61. Rådmannens vurdering/merknader: Jordlovens formål: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for dem som har yrket sitt i landbruket. Hensyn som skal vurderes: Jordlovens 12 sier at deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk må godkjennes av landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal vedtas, skal det legges vekt på om deling ligger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet: - Hensynet til vern av arealressursene - Om deling fører til ei driftsmessig god løsning - Og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området

12 12 I tillegg er hensynet til bosetting et viktig hensyn både i jordlovens formålsbestemmelse ( 1) og i delingsbestemmelsen ( 12). Hensyn til vern av arealressursene: Formålet med dette hensynet er å hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Videre kan det også være et poeng å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift og i skogbruket kan små enheter ha større risiko for ikke å bli forsvarlig drevet. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Det er altså snakk om to alternativer fra søker; enten 46 dekar eller 18 dekar, som vist til over. Søker ønsker helst alternativ 1 med 46 dekar. Kommunen hadde møte med aktuell kjøper Torgrim Landsverk for å drøfte saken. Eiendommen Lia har i dag ca 50 dekar. Vi har forstått det slik at aktuell kjøper ønsker mer areal rundt eiendommen blant annet for å: - sikre veirett fra fylkesveien og ned mot eiendommen samt redusere trafikk gjennom tunet til 17/1 - i samarbeid med eier av 17/1 sikre beiting i områdene rundt Lia samt forsvarlig skjøtsel av viktig kulturminne som Lia representerer - få mer areal nært Lia fordi eiendomgrensa i dag ligger veldig tett inntil bygningene. En fradeling av 46 dekar ville redusere arealressursene på Melås fra ca 1400 dekar til drøyt 1350 dekar. Rådmannen er nok mer opptatt av prinsippet at man ikke bør styrke en fritidseiendom på bekostning av en landbrukseiendom enn at Melås mister arealressurser i dette tilfellet. Jordlovens formål er tydelig på å styrke ressursgrunnlaget på aktive landbrukseiendommer, til glede for de som har yrket sitt i landbruket. Dette er arealer som ligger relativt nært driftssenteret til Melås, noe som burde gjøre det ekstra viktig at Melås beholder dette. På omtalt møte med kommunen ble det signalisert at kommunen kunne godkjenne et lite tilleggsareal av praktiske årsaker. De arealene som omsøkes her er imidlertid for store, slik rådmannen ser det. Hensyn til driftsmessig god løsning: Det avgjørende med dette hensynet er om man får en utforming på eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Når det er snakk om fradeling som tilleggsareal, må det vurderes både for eiendommen som deles og den eiendommen som får areal. Regelverket åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må likevel tas hensyn til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Lia er en fritidseiendom (ca 50 dekar) hvor man ikke kan argumentere med driftsrasjonalisering som på en landbrukseiendom. Rådmannens oppfatning er at aktuell kjøper kan sikre sine ønsker på andre måter enn at han nødvendigvis må være eier av arealene. Vi tenker da på at framtidig eier av Melås kan gjøre avtale med eier av Lia om adkomst, beiting, skjøtsel m.m. En slik avtale kan tinglyses om ønskelig, noe som sikrer minst like godt som å eie arealet. Det bør også vurderes om adkomst kan sikres fra andre retninger. Hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av så vel de driftsmessige som de miljømessige ulempene. Bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn.

13 13 Arealet som ønskes fradelt ligger relativt nært hovedbølet på Melås. De arealene som ligger nærmest husene vil ofte være ekstra viktige. Rådmannen mener at det er mange eksempler på konflikter mellom fritidseiendommer og landbrukseiendommer grunnet ulike ønsker og målsetninger. Selv om forholdet er bra nå, må det likevel tenkes langsiktig når man tar stilling til hvordan arealressursene bør forvaltes. Rådmannen mener det er uheldig å styrke en fritidseiendom til fordel for en landbrukseiendom, spesielt så nært senteret på gården. Drifts- og miljømessige ulemper kan dermed være påregnelige. Det er likevel mer usikkert om ulempene vil være så framtredende at dette alene taler for avslag. Hensynet til bosetting: Omsøkt fradeling vil ikke påvirke bosettinga. Aktuell kjøper bor ikke i kommunen og Lia er en fritidseiendom. Hensynet til kulturlandskapet: Eiendommen Lia ligger i et viktig lokalt/regionalt/nasjonalt kulturminne. Det er derfor positivt at søker og aktuell kjøper signaliserer vilje til å ta vare på dette. Rådmannen tror likevel at dette greit kan sikres gjennom avtale mellom Melås og Lia, som nevnt over. Da sikrer man at Melås beholder sine arealressurser samt at nødvendige tiltak for å sikre kulturlandskapet ivaretas. Konklusjon: I henhold til jordlovens formål bør man prinsipielt unngå å styrke fritidseiendommer. Med fare for presedens, bør man også opprettholde dette prinsippet og heller sikre sine ønsker gjennom privatrettslige avtaler som kan tinglyses. Melding om vedtak sendes til: Vedlegg 1 Søknad om deling av eiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. - tilleggsareal til Lia, gnr 17 bnr 26

14 14 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 145 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/82 Formannskapet Stiftelsen Arkivet - søknad om driftstilskudd for 2018 Rådmannens innstilling: Søknad om driftstilskudd til Stiftelsen Arkivet for 2018 avslås. Vedlegg: Ingen. Saksdokumenter: Søknad fra Stiftelsen arkivet vedlagt årsmelding for 2016, Strategiplan for og presentasjonsbrosjyre Saksopplysninger: Stiftelsen Arkivet søker hvert år kommuner og fylkeskommuner i begge Agder-fylkene om driftstilskudd til sin virksomhet. Av årsmeldingen for 2016 kan en lese at ca. 60 % av driften dekkes over statsbudsjettet. Organisasjonen er avhengig av at fylkeskommunene og kommunene i de to Agder-fylkene bidrar med resten. For 2018 foreslår stiftelsen at driftstilskuddet for kommuner på størrelse med Gjerstad (inntil 3000 innbyggere) blir kr En forespørsel til stiftelsen i fjor viste at det er få av kommunene i Aust-Agder som bidrar med støtte, mens de fleste kommunene i Vest-Agder bidrar. Rådmannens vurdering/merknader: Det er ingen tvil om at Stiftelsen Arkivet er en viktig institusjon. Det er heller ingen tvil om at organisasjonen er avhengig av offentlige midler for å drive virksomheten. Søknaden i fjor ble avslått. Økonomien for 2018 ser foreløpig ikke noe bedre ut enn for 2017, og rådmannen vil av den grunn anbefale at søknaden avlås.

15 Melding om vedtak sendes til: Stiftelsen Arkivet 15

16 16 Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 223 Torill Neset torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/83 Formannskapet Drøftingssak - søknad om tilskudd til timer i terapibasseng i Sørlandet Helsepark Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. Vedlegg: Søknad fra Sørlandet Helsepark Presentasjon fra Sørlandet Helsepark Søknad fra Sørlandet Helsepark - tilleggsopplysninger Saksdokumenter: Saksopplysninger: Gjerstad kommune har mottatt en søknad om tilskudd til treningstid i terapibassenget i Sørlandet Helsepark, som er under planlegging og skal stå ferdig i januar I forkant av søknaden var Sørlandet Helsepark invitert til et informasjonsmøte i Gjerstad etter initiativ fra et medlem i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette informasjonsmøtet var åpent og ble arrangert i etterkant av et møte i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordfører og rådmann var til stede på møtet i rådet og i etterfølgende informasjonsmøte. Sørlandet Helsepark i Risør planlegger å bygge et nytt terapibasseng med utgangspunkt i et stort behov for trening og behandling i varmt vann for brukere i Østre Agder. Utbygger er et familieeid selskap, Caspersens vei 81 AS, hvor eierne sier de har et langsiktig investeringsperspektiv og at målet deres er å skape et regionalt helsetilbud med terapibasseng til regionen. Terapibassenget er en stor investering, som er avhengig av faste leieavtaler med flere kommuner og brukergrupper i Østre Agder for å realiseres. Pr i dag kjennes det til at Risør kommune har vedtatt årlig tilskudd i en 5-årsperiode, som nevnt i henvendelsen fra Sørlandet Helsepark. Kommunene i Østre Agder fikk en presentasjon av bassengtilbudet på et møte i

17 17 Sørlandet Helsepark i vår. Møtet ble arrangert av samhandlingskoordinator for Østre Agder og tilstede var kommunalsjefer/enhetsledere/pleie- og omsorgssjefer fra kommunene. De enkelte kommunene forespørres om samarbeid i disse dager. Det vises til vedlegget hvor Sørlandet Helsepark redegjør for virksomheten og planene for terapibassenget. Brukere i Gjerstad som har behov for og helsemessig effekt av trening i varmtvann har i dag ikke noe tilbud i Gjerstad, og de drar pr i dag ukentlig til Arendal for å benytte terapibasseng. Aktuelle brukergrupper er personer med diagnoser med muskel-/skjelettproblemer, hjerte- /lungeproblemer, rehabiliteringsbehov etter kreftoperasjoner, gjenopptreningsbehov etter kirurgiske inngrep og skader osv. Den konkrete forespørselen til Gjerstad kommune gjelder: Treningstid i terapibasseng 1-2 timer pr uke. Pris for 1 time i uken pr år: kr Pris for 2 timer i uken pr år: kr Leieperiode 5 år. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen ønsker å drøfte saken med formannskapet for å avklare om formannskapet ønsker at saken skal arbeides med videre og settes opp i budsjett for 2019 samt videre i en 5- årsperiode. Melding om vedtak sendes til: Sørlandet Helsepark

18 18 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 223 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/84 Formannskapet Drøftingssak - søknad om tilskudd til Gjerstad Live 2018 Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. Vedlegg: Søknad om kommunalt tilskudd til Gjerstad Live 2018 Saksdokumenter: Kort resymé No Limit Events AS søker om sponserstøtte til Gjerstad Live Saksopplysninger: Da formannskapet behandlet tilsvarende søknad i fjor, ble det fattet slikt vedtak i sak 17/15: «Formannskapet er positive til arrangementet og ønsker å være tilstede der det er naturlig at kommunen er til stede (gründerforum), og dette sees på som god markedsføring av Gjerstad kommune. Formannskapet vedtar å støtte Gjerstad Live med et symbolsk starttilskudd stort kr ,- som tas fra formannskapet disposisjonskonto.» Rådmannens vurdering/merknader: Saka legges fram som ei drøftingssak uten forslag til vedtak.

19 19 Melding om vedtak sendes til: No Limit Events AS PS 17/85 Drøftingssak - forslag til innhold i evt. kommunal fysioterapeut-stilling (deles ut i møtet)