Vedtak - omgjøring av delingsvedtak gnr. 70 bnr. 1 m.fl. - Søndre Land kommune

Transkript

1 Espen Askvig Hauan Deres referanse Dato Vår referanse 2017/ KAA Saksbehandler Kjell Aarestrup, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Vedtak - omgjøring av delingsvedtak gnr. 70 bnr. 1 m.fl. - Søndre Land kommune Fylkesmannen viser til brev av 7. juni 2017 med varsel om mulig overprøving av delingsvedtak for gnr. 70 bnr. 1 i Søndre Land kommune. Konklusjon Søndre Land kommunes vedtak av 22. mai 2017 oppheves. Det gis ikke tillatelse til deling av den omsøkte teigen i på Veståsen med gnr. 35 bnr. 1 (16/1) i Søndre Land fra øvrig driftsenhet. Formålet å legge den som tilleggsjord til eiendommen gnr. 102 bnr. 1 m.fl. i Ringsaker. Bakgrunn for saken Espen Hauan har søkt om delingstillatelse for landbrukseiendommen Øksne Nordre, beliggende i Skrukli på østsiden av Randsfjorden. Til landbrukseiendommen hører også en skogteig, Søndre Nerbystykket som ligger på Fluberg Vestås. Denne eiendommen ble ervervet på 80 tallet ved at Espens far løste ut de øvrige sameiepartene. Espen Hauan har nå solgt Nerbystykket og trenger delingssamtykke etter jordloven. Espen Hauan begrunner salget med at det har vært hogd kraftig i skogen på 80- og 90 tallet slik at det vil gå lang tid før skogen kan generere inntekter av betydning. Han ser for seg å bruke frigjort kapital for å investere på Nordre Øksne slik at gården blir mer attraktiv å ta over for neste generasjon. Pga. en yrkesskade har han begrenset arbeidskapasitet, slik at det er viktig for ham å redusere den totale gjeldsbyrden. Eiendommen er solgt til Syver Amb som er bosatt i Brøttum i Ringsaker der han driver med husdyrhold og skogbruk. Det ble forut for salget tatt kontakt med eiere av naboeiendommer på Veståsen i Søndre Land. Det var interesse for kjøp av skogteigen, men dette utløste ikke noe salg til en pris partene kunne enes om. Omsøkt fradelt areal utgjør 33 % av landbrukseiendommens produktive skogarealer eller om lag 25 % av eiendommens produksjonsevne. S. Nerbystykket har en gjennomgående svakere bonitetsfordeling enn hjemskogen, Nordre Øksne. Det er utarbeidet skogbruksplan i 2014 for eiendommen. Her går det frem at om lag 17 % av total kubikkmasse på eiendommen befinner seg på omsøkt teig. I dag er det anslagsvis m3 i kubikkmasse i skogteigen og denne er Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 nokså tungdreven; lite kubikkmasse pr arealenhet, svake boniteter og litt lange driftsvegavstander. Salgssummen er kr ,I kjøpekontrakten er det tatt forbehold om at selger får innvilget søknad om fradeling og at kjøper får konsesjon på eiendommen. Kartutsnitt nedenfor viser beliggenheten av eiendommene: Areal- og teigoversikt: Fylkesmannen viser til av Søndre Nerbystykket har to ulike gards- og bruksnummer, men 35/1 = 16/5. Mottakereiendommen Trettenga i Ringsaker gnr. 401 bnr. 1 består av følgende arealer: Fylkesmannen viser ellers til kommunens saksframstilling til Formannskapet 10.mai og kommunestyrevedtak 22.mai.2017, samt varsling om mulig overprøving fra Fylkesmannen 7.juni

3 Fylkesmannen ser slik på saken Fylkesmannen kan med hjemmel i fvl. 35, tredje ledd omgjøre underordnet organs vedtak. Fylkesmannen varslet mulig overprøving i brev av 7. juni. Delingsvurderingen etter jordloven 12 Det følger av jordloven 12 at deling av landbrukseiendom må godkjennes av departementet. Hva som skal vektlegges i delingsvurderingen fremgår av 12 tredje ledd: «Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anne omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Utgangspunktet for bestemmelsen skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal være om, jf. Rundskriv M-1/2013. Bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formålsbestemmelse som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved avgjørelsen av deling skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen må også de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. 12 tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Omsynet til vern av arealressursene Ved vurdering av «vern av arealressursene», kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Vurderingen må ta utgangspunkt i hvordan deling vil påvirke eiendommen og inntektsmulighetene i framtiden. Bestemmelse skal gjøre det mulig å hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. F.eks. kan små enheter i skogbruket øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Vurderingen skal ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen. Det har vanligvis ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren, men i svært spesielle tilfeller kan dette vektlegges. Departementet har i vedtak av 28. april 2009 omtalt forholdet til personlige eller private interesser av økonomisk karakter. I denne saken var det anført at salget ville tilføre eiendommen kapital for langsiktige investeringer. Klagen ble ikke tatt til følge, og departementet presiserte at det må synliggjøres konkret hvordan kapitalen skulle reinvesteres. Espen Askvig Hauan anfører at salg av skogteigene vil kunne tilføre kapital som reinvesteres i driften, og at dette primært vil påvirke eiendommens driftsøkonomi, og evne til å skape en arbeidsplass og ikke direkte privatøkonomien. 3

4 En omplassering av kapital kan vektlegges når den går til å styrke driftsgrunnlaget. Det er imidlertid ikke lagt fram konkrete planer for reinvestering som viser på hvilken måte eiendommen vil bli utviklet. Etter Fylkesmannens oppfatning er det heller ikke sannsynliggjort at utvikling av hovedbruket bare kan gjennomføres med kapital fra salg av søndre Nerbystykket. I dette tilfellet innebærer tapet av arealressurser større ulempe enn eventuelle fordeler med å kunne styrke driftsgrunnlaget. Skogteigen ligger et område med flere utmarksverdier enn de rent skogbruksmessige. Således vil teigene kunne utgjøre en ressurs for bruket i fremtida også utover de forventede årlige inntektene fra skogbruk, jakt og fiske. Etter endringen av jordloven som trådte i kraft 1. juli 2013 kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Fylkesmannen er videre av den oppfatning at «nabobruk» ikke omfatter kun eiendommer med felles grense. Når det gjelder skogeiendommer vil eiendommer måtte betraktes som nabobruk selv om de ikke har felle grense, dersom delingen fører til at infrastruktur som veier mm. på mottakerbruket kan utnyttes på en mer rasjonell måte. I dette tilfellet vil skogteigen bli lagt til eiendom i Hedmark som ikke har skog i området. Etter Fylkesmannens vurdering vil dette innebære at arealressursen ikke blir bedre ivaretatt enn om den blir tilhørende bruk med skog i kommunen. Om delinga fører til en driftsmessig god løsning Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og liknende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knytte til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsareal vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som deles, og den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsareal selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Kjøper har et formål om styrke ressursgrunnlaget på grunn av tap av ressurser til hyttebygging i Ringsaker. Kjøp av de omsøkte skogteigene vil være et ledd i en slik strategi. En slik løsning innebærer at kjøper kan utvikle og forbedre sin skogeiendom, mens selger kan konsentrere sin drift til jordbruket. Fylkesmannen mener at dette ikke er en driftsmessig god løsning, da selger fortsatt må opprettholde driftsapparatet for en stor del skog på østsiden av Randsfjorden. Det er tilstrekkelig at en oppnår en driftsmessig god løsning. Det er ikke et krav at en oppnår den driftsmessig beste løsningen. I dette tilfellet er det aktuelt at skogteigen på vestsiden av Randsfjorden kunne vært lagt til skogeiendommer i dette området. Dette kunne vært en god driftsmessig løsning. Om delinga fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Delingen vil i utgangspunktet ikke medføre vesentlige drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Helhetsvurdering 4

5 Etter en helhetlig vurdering har Fylkesmannen kommet til at delingen ikke kan godkjennes. Fylkesmannen mener at samlet sett vil svekkingen av ressursgrunnlaget være til større ulempe for gnr. 70. bnr. 1 enn styrkingen av ressursgrunnlaget på eiendommen i Ringsaker. Den omsøkte delingen er etter Fylkesmannens syn i strid med hensynet til en driftsmessig god løsning og vern av arealressursene i området. Avgiverbruket vil sitte igjen med en betydelig skogeiendom, og delingen medfører at eksisterende driftsutstyr og kunnskap ikke kan utnyttes mer rasjonelt. Delingen medfører i utgangspunktet ikke vesentlig nye drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Delingen vil imidlertid medføre at ny eier ikke er tilknyttet normene i området for utnytting utmarksressursene som jakt, fiske og beitebruk. Dette kan medføre miljømessige ulemper i framtiden. Fradeling som omsøkt vil på sikt kunne føre til at landbrukseiendommene i kommunen vil kunne splittes opp med mange ulike eiere og bli vanskeligere å drive rasjonelt. Delingen vil kunne føre til presedens for like saker, og gjøre det vanskelig å oppnå nasjonale mål om mere robuste driftsenheter i Søndre Land. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven 35 tredje ledd omgjør Fylkesmannen Søndre Land kommunes vedtak i møte 22.mai Fylkesmannen avslår søknad fra Espen Hauan om fradeling av ca daa fra gnr.70 bnr. 1 mfl. I Søndre Land kommune. Vilkårene for å gi slik tillatelse etter jordloven 12 er ikke oppfylt. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl. 28 og 29. Vedtaket sendes til Fylkesmannen i Oppland som kan ta klagen til følge, eller sende den videre til Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Med hilsen Bente Odlo e.f. avdelingsdirektør Kjell Aarestrup seniorrådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Søndre Land kommune Hovsbakken Hov vedlegg: Søknad om deling, datert 15.mars 2017 Hovedtall med prognose Søndre Nerbystykket Mjøsen skog 24.april 2017 Kjøpekontrakt, datert 1.februar og 10. februar2017 E-post med tilleggsinformasjon fra Espen Hauan 8.juni