Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Transkript

1 Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde november 2011 Professor dr. Roar Amdam

2 Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse. 2

3 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utenfra (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innenfra (endogent) 3

4

5 men Helsedirektoratet (2010:20) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle definerer folkehelsearbeid slik: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Då spør eg: Kvar blei det av arbeidet med å styrke folk til å ta større ansvar for eiga helse? 5

6 Utfordring 2: Folkehelsearbeid som partnarskap Helsedirektoratet (2010:55) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Et bredt folkehelsearbeid Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. 6

7 Frivillige lag og organisasjoner Folkehelsepartnerskap Avtalebasert offentlig-privat-frivilligpartnerskap Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Andre Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengighit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 7

8 Partnarskapsarbeidet har fungert godt på mange område Møreforsking m.fl.: Rapport nr.2 side 9. Kompetanse på folkehelsearbeid har auka Fylkeskommune har styrka seg som regional samfunnsutviklar Kommunane har blitt flinkare i praktisk folkehelsearbeid, til å skape nettverk og motivere lag og organisasjonar Modning er i gang på tverrfagleg samarbeid Fylka sine nettverksamlingar er gode og vellykka

9 Utfordring 3: Folkehelsearbeid som Helsedirektoratet (2011: 5) Folkehelse og kommune. Moment- og tipsliste Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunns og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. Sluttevalueringen av Helse-i-plan viser at det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke en institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt.

10 Institusjonell og metastyring Strategisk Institusjonell Taktisk Operativ 10

11 Folkehelse Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 11

12 Institusjonell Gjeld utvikling og synleggjering av dei grunnleggande verdiane som gjennomsyrer og rettferdiggjer den planleggande eininga sin eksistens, herunder eigen misjon (eksistensgrunn), menneskesyn, leiarfilosofi m.m. Legitimitet kjem både innafrå og utanfrå. Kjem til syne i plan for og eller rett og slett i sjølve programmet eller prosjektet. Kommunale planar: Planstrategi og planprogram 12

13 Legitimitet og institusjonell Utfordringar basert på våre erfaringar Konfliktfylt møtet mellom politikk ovanfrå og nedanfrå Kontinuerlege prosessar versus prosjekt Prosjekt som arbeidsform Ofte tilfeldig utgangspunkt Uklare mandat og forventingar For bindande framdriftsplanar Ulike arbeidsvilkår for deltakarane Dårleg forankring (i toppleiinga) Prosjektleiar, -sekretær, eller -koordinator Arbeidet fører ikkje fram til vedtak om avtalefesta samarbeid eller forpliktande planar 13

14 Eigenevaluering - Institusjonelt nivå Kva er det viktigaste de har gjort for å auke legitimitet og aksepten til folkehelsearbeidet i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at aksepten og legitimiteten til folkehelsearbeidet no er i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke aksepten og legitimiteten? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 14

15 Strategisk og mobilisering Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 15

16 Strategisk Gjeld tilpassing av den planleggande eininga sine aktivitetar til omgivnaden og/eller påverking av denne. Inneber mobilisering, samtale, tillitsbygging, setting av dagsorden Kjem til syne i synet i tolkinga av utviklingstrekk og utfordringar, og i val av innsatsområde, utbyggingsmønster, mål- og retningslinjer for samfunnsutviklinga, for eiga verksemd, organisasjonsutvikling m.m. Retningsgivande kommunale plandokument: Kommuneplanens samfunndel og virksomheitsplan(ar) 16

17 Mobilisering og strategisk Utfordringar basert på våre erfaringar Deltaking skaper erkjenning av situasjonen og aukar handlingskompetansen Strategisk kombinert med folkemøte med gruppearbeid (stormøte) skaper kollektiv vilje Stormøta kan bli oppfatta som konkurrent til det representative demokratiet Deltakarane har ulike tidshorisontar Kan arrangere mange små stormøte for å treffe bestemte målgrupper Bruke munn til munn metoden for å få med folk Kritisk overgang frå mobilisering til organisering 17

18 Eigenevaluering - Strategisk nivå Kva er det viktigast de har gjort for å mobilisere folk og sette folkehelse på den politiske dagsordenen i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor akseptert meiner de at folkehelse no er som eit overordna mål og som retningslinjer for meir detaljert i organisasjon og samfunn dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke folkehelsa sin posisjon på den politiske dagsordenen og i kommunens overordna samfunnsplan/arealplan? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 18

19 Taktisk og organisering Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 19

20 Taktisk, også kalla administrativ Gjeld den formelle organiseringa og styringa av den planleggande eininga sine ressursar Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin prioriteringar, design av hierarki og stillingar, og i prosessar for delegering, koordinering, m.m. Bindande kommunale plandokument: Kommuneplanens arealdel, handlingsprogram, økonomiplan, budsjett m.m. 20

21 Organisering og taktisk Utfordringar basert på våre erfaringar Konfliktfylt møteplass for kommunikativ visjonskraft og instrumentell nyttemaksimering Kan oppstå behov for nye organisasjonar som stiftelsar, aksjeselskap, prosjekt m.m. Viktig å bruke eksisterande organisasjonar, men avtalefesta samarbeid (handlingsprogram) er nødvendig Vanskeleg å få organisasjonar til å forplikte seg til felles handlingsprogram og til å følgje opp sin del av desse dette gjeld også kommunen som organisasjon Tverrfagleg samarbeid internt i kommunen er 21 nyttig og nødvendig

22 Eigenevaluering - Taktisk nivå Kva er dei viktigaste (om-)organiseringane de har gjort for å fremme folkehelseproduksjonen i organisasjonen og samfunnet dykkar? I kva grad meiner de at folkehelse no er forankra i utbyggingsprogram, handlingsprogram, års-/langstidsbudsjett og det daglege arbeidet i organisasjon dykkar og hos folkehelsepartnerane elles i samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å fremme folkehelseproduksjonen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 22

23 Operativ og gjennomføring Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 23

24 Operativ Gjeld den daglege verksemda til den planleggande eininga Kjem til syne i alle gjennomføringsplanar og den dagleg drifta m.m. Juridisk bindande kommunale plandokument: Reguleringsplanar, utbyggingsplanar, utbyggingskontraktar og i organisasjonen sine årsbudsjett, turnusplanar, vaktplanar m.m. 24

25 Gjennomføring og operativ Utfordringar basert på våre erfaringar Viktig med klar og konkrete avtalar mellom partnerane om handlingar (prosjekt) Avgrensa kontroll over partnerane si gjennomføring av sine delar av avtalen Problem med sanksjonar når partnerane ikkje gjennomfører sin del av avtalen Pengar i prosjektet gir både kontroll og servilitet Veldig viktig med raske, synlege og markerte handlingar (symboleffekt) 25

26 Eigenevaluering - Operativt nivå Kva er dei viktigaste folkehelsetiltaka som er gjennomført i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at kapasiteten no er organisasjonen og samfunnet dykkar til å implementere folkehelsetiltak? Kva for nye folkehelsetiltak-/prosjekt planlegg de å gjennomføre? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 26

27 Planlegging og læring Gjeld alle formar for dokumentering, rapportering, evaluering og revisjon med sikte på læring og korrigering Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin rapportar, rekneskap, evalueringsprosessar, styringsdialogar m.m. Kommunale plandokument: Prosjektrapportar, årsrapportar, årsmeldingar, KOSTRA-tal m.m. Noko kan teljast, noko må forteljast! 27

28 Eigenevaluering -Læring Kva er dei viktigaste folkehelseeffektane (outcome) i organisasjonen og samfunnet dykkar som folkehelsearbeidet har bidratt til? Kva har de gjort for å skape ein læringsprosess om folkehelse i organisasjonen og samfunn dykkar? Kven har lært i organisasjonen og i samfunnet, kva har dei lært og korleis kjem dette til uttrykk i folkehelsearbeidet? Kva planlegg de å gjere for å styrke læringsprosessen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 28

29 Legitimitetstrappa Amdam, R. 2010: Kommuneas institusjonelle legitimitet. Former for legitimitet Former for Folkehelsearbeidet er nyttig Folkehelsearbeidet er erkjent Folkehelsearbeidet er akseptert som (fagleg) norm Folkehelsearbeidet er i tråd med lov og regelverk Institusjonelt Strategisk Taktisk Operativt 29

30 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunns og leiing her: t/view/studiehandbok/