Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.

Transkript

1 Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam

2 Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging som det å knytte kunnskap og handling saman kan gjerast på to måtar: 1. Planlegging som samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Planlegging som samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 2

3 Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel Kommunene gjør en stor og viktig innsats for å hjelpe flere til en trygg bosituasjon, men arbeidet stiller store krav til god organisering og. I kapittel 11 Boligsosialt arbeid i kommunene er det med utgangspunkt i utfordringene identifisert fem suksessfaktorer: 1. Samordning, 2. forankring og eierskap, 3. overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet, 4. boligsosial kompetanse 5. og økonomiske ressurser.

4 Husbankens vurdering av Rambølls rapport, hefte og oppfølgingsmuligheter Rambølls rapport og erfaringshefte er først og fremt mulighetsorientert, og ser mindre på problematisering av samhandling.. rapport og erfaringshefte til sammen gir et inntrykk av at det er bare å bestemme seg for å samhandle, så blir alt veldig bra. Det kan derfor vurderes om Husbanken burde utlyse et utdypende forskningsprosjekt der en i sterkere grad belyser barrierene, utfordringene og skyggesidene gitt at det er viktig med kunnskap..til økt boligsosial handlingskapasitet i Norge.

5 Bolig og helse - samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Prosjektet som Fafo har gjennomført er et første steg i arbeidet med å finne ut mer om sammenhengen mellom boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet på den ene siden og samhandlingsreformen på den andre. Husbankens vurdering er at dette er en bra og relevant rapport. Spesielt gjelder dette tydeliggjøringen av boligens fravær i sentrale styringsdokumenter, samt hvordan dette medvirker til at verken den statlige oppfølgingen eller de kommunale initiativene på dette området virker bra nok.

6 Styringssystem Borgarane, familien og sivilsamfunn Statsstyring/ government Folkevald metastyring Markedstyring/ koordinering Nettverkstyring/ partnerskap 6

7 Berekraft og samfunns Sosial berekraft Økonomisk berekraft Samfunns Økologisk berekraft 7

8

9 Bodskap 1 To faglege logikkar møtest i det boligsosiale arbeidet 1. Evidensbasert intervensjon og «sosioteknokrati» 2. Dialogbasert personleg utvikling og «sosialpedagogikk»

10 Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Årsak Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 10

11 Sosialteknokrati: Eksogen styring og kontroll Teknisk-økonomisk rasjonalitet basert på at sosiale problem kan forutseiast og styrast gjennom teknikkar. Det vil seie at auka ressursar, auka kunnskap, meir informasjon, betre metodar og større effektivitet i offentleg sektoren er vegne å gå for å løyse problema Samfunnet sine ulike formelle institusjonar er for lite utbygde og samordna, og det er behov for meir fagfolk som kan hjelpe menneska til rette.

12 Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften skaper personleg vekst Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 12

13 Sosialpedagogikken: Endogen utvikling og frigjering Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, frigjerande pedagogikk, integrering, og personleg vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjonar og sosiale kontroll er for lite utvikla og må styrkast, det vil seie sosiale nettverk, sjølvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m.

14 Summeoppgåve Når skal du arbeide kommunikativt i planog utviklingsarbeid? Når skal du arbeide instrumentelt i planog utviklingsarbeid? Korleis kan du kombinere det kommunikative og det instrumentelle i plan- og utviklingsarbeid 14

15 Målet med lokalt utviklingsarbeid er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå (endogent) 15

16 Bodskap 2: Boligsosialt arbeid som partnerskap Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.1. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. Den sosiale boligpolitikken er således også en forutsetning for gjennomføring av en helhetlig og god velferdspolitikk. 16

17 Fordelingsregime Fordeling Modernisering Byråkrati Interveneringsstaten, direkte styring ved folkevalde Hierarkisk autoritet Regelbasert tildeling, klientrelasjonar Mistillit/kontroll Instrumentell Kommanderande Input demokrati og legitimitet Utviklingsregime Utvikling Konkurransekraft Teknokrati Reguleringsstaten, indirekte mål- og resultatstyring Heterarkisk avhengigheit Avtalebasert tildeling, partnerskap Tillit/fridom Kommunikativ Kapasitetsbyggande Output og outcome demokrati og legitimitet Government Governance 17

18 Government: Virksomhets Todelinga av a Nettverksgovernance: Samfunns Nasjon Fylke Mellom nasjonar Interreg m.m. Mellom fylke Landsdelar m.m. Kommunar Mellom kommunar ABS-regionar Nærmiljø 18

19 Nettverksgovernance - Partnerskap Avtalebasert offentlig-privat-frivillig-partnerskap Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Andre Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 19

20 20

21 Summeoppgåve Kva er stryke og svakheiter i samhandlinga på lokalt/regionalt nivå om det bustadsosiale arbeidet? 21

22 Bodskap 3: Boligsosialt arbeid som Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.1. Det er i kommunene folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. Kommunene er både samfunnsutviklere og tjenesteleverandører, og har knappe ressurser. De står overfor store velferdsoppgaver, ikke minst på grunn av demografiske endringer.

23 Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998: The policy process a reader Legitimitetssida Inntakssida Inputs Krav, støtte, ressursar Formulering av problem Produksjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Resultatsida Outcomes Uttakssida Outputs Produkt, prestasjon, service 23 23

24 Planlegging er politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 24

25 Mobilisering Variablar i plan- og utviklingsorosessar Legitimering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 25

26 Strategisk Verktøy i plan- og utviklingsarbeid Institusjonell Taktisk Operativ Årsmelding/evaluering 26

27 Institusjonell og metastyring Strategisk Institusjonell Taktisk Operativ 27

28 Institusjonell Gjeld utvikling og synleggjering av dei grunnleggande verdiane som gjennomsyrer og rettferdiggjer den planleggande eininga sin eksistens, herunder eigen misjon (eksistensgrunn), menneskesyn, leiarfilosofi m.m. Legitimitet kjem både innafrå og utanfrå. Kjem til syne i plan for og eller rett og slett i sjølve programmet eller prosjektet. Kommunale planar: Planstrategi og planprogram 28

29 Eigenevaluering - Institusjonelt nivå Kva er det viktigaste de har gjort for å auke legitimitet og aksepten til det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at aksepten og legitimiteten til det boligsosiale arbeidet no er i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke aksepten og legitimiteten? Kva rolle har de som leiar i dette 29 arbeidet?

30 Strategisk og mobilisering Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 30

31 Strategisk Gjeld tilpassing av den planleggande eininga sine aktivitetar til omgivnaden og/eller påverking av denne. Inneber mobilisering, samtale, tillitsbygging, setting av dagsorden Kjem til syne i synet i tolkinga av utviklingstrekk og utfordringar, og i val av innsatsområde, utbyggingsmønster, mål- og retningslinjer for samfunnsutviklinga, for eiga verksemd, organisasjonsutvikling m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens samfunndel og virksomheitsplan(ar) 31

32 Eigenevaluering - Strategisk nivå Kva er det viktigast de har gjort for å mobilisere folk og sette det boligsosiale arbeidet på den politiske dagsordenen i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor akseptert meiner de at det boligsosiale arbeidet no er som eit overordna mål og som retningslinjer for meir detaljert i organisasjon og samfunn dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke det boligsosiale arbeidet sin posisjon på den politiske dagsordenen og i kommunens overordna samfunnsplan/arealplan? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 32

33 Taktisk og organisering Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 33

34 Taktisk, også kalla administrativ Gjeld den formelle organiseringa og styringa av den planleggande eininga sine ressursar Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin prioriteringar, design av hierarki og stillingar, og i prosessar for delegering, koordinering, m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens arealdel, handlingsprogram, økonomiplan, budsjett m.m. 34

35 Eigenevaluering - Taktisk nivå Kva er dei viktigaste (om-)organiseringane de har gjort for å fremme det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunnet dykkar? I kva grad meiner de at det boligsosiale arbeidet no er forankra i utbyggingsprogram, handlingsprogram, års-/langstidsbudsjett og det daglege arbeidet i organisasjon dykkar og hos partnerane elles i samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å fremme den boligsosiale produksjonen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 35

36 Operativ og gjennomføring Institu- sjonell Strategisk Taktisk Operativ 36

37 Operativ Gjeld den daglege verksemda til den planleggande eininga Kjem til syne i alle gjennomføringsplanar og den dagleg drifta m.m. Kommunale plandokument: Reguleringsplanar, utbyggingsplanar, utbyggingskontraktar og i organisasjonen sine årsbudsjett, turnusplanar, vaktplanar m.m. 37

38 Eigenevaluering - Operativt nivå Kva er dei viktigaste boligsosiale tiltaka som er gjennomført i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at kapasiteten no er i organisasjonen og samfunnet dykkar til å implementere boligsosiale tiltak? Kva for nye boligsosiale tiltak-/prosjekt planlegg de å gjennomføre? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 38

39 Planlegging og læring Institusjonell og metalæring Strategisk og djuplæring Taktisk og erfaringslæring Operativ og rutinelæring 39

40 Planlegging og læring Gjeld alle formar for dokumentering, rapportering, evaluering og revisjon med sikte på læring og korrigering Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin rapportar, rekneskap, evalueringsprosessar, styringsdialogar m.m. Kommunale plandokument: Prosjektrapportar, årsrapportar, årsmeldingar, KOSTRA-tal m.m. NOKO KAN TELJAST, NOKO MÅ FORTELJAST! 40

41 Eigenevaluering -Læring Kva er dei viktigaste effektane (outcome) i organisasjonen og samfunnet dykkar som det boligsosiale arbeidet har bidratt til? Kva har de gjort for å skape ein læringsprosess om det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunn dykkar? Kven har lært i organisasjonen og i samfunnet, kva har dei lært og korleis kjem dette til uttrykk i det boligsosiale arbeidet? Kva planlegg de å gjere for å styrke læringsprosessen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 41

42 Bodskap 4: Meir fokus på kvalitet og legitimitet Behov Sosial-økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Produktivitet Effektivitet Kvalitet - fremming av demokrati, berekraft m.m. 42

43 Legitimitetstrappa er tung å gå Amdam, R. 2010: Kommuneas institusjonelle legitimitet Former for legitimitet Former for Plan- og utviklingsarbeidet er nyttig Plan- og utviklingsarbeidet er (fagleg/politisk) erkjent Plan- og utviklingsarbeidet er (verdimessig) akseptert Plan- og utviklingsarbeidet er i tråd med vedtak, lov, regelverk Institusjonelt Ytre legitimitet Strategisk Kvalitet og normativ legitimitet Taktisk Effektivitet og kognitiv legitimitet Operativ Produktivitet og pragmatisk legitimitet 43

44 Summeoppgåve Kva er formålet med det bustadsosiale arbeidet? Kva kvalitet oppnår samfunnet på dette arbeidet målt som oppfylling av formålet? I kva grad er samhandlingspartnarane opptekne av å oppnå kvalitet på dette området. Kva hindrar oppnåing av god kvalitet på området? 44

45 Råd til prosessleiarar, 1/3 Hugs at lokalt utviklingsarbeidet skal gå vidare utan ekstrahjelp etter avtale-/ eller prosjektperioden Målet for prosessleiaren bør vere å gjere seg sjølv overflødig i løpet av perioden Sørg for at arbeidet er underlagt folkevald styring, forankra i toppleiinga og at du får ei partnerasamansett arbeidsgruppe rundt deg Bruk i størt muleg grad eksisterande organisasjonar og (plan-)prosessar 45

46 Råd til prosessleiarar, 2/3 Lokalt utviklingsarbeid er både samfunns og utvikling av eigen organisasjonen Mobilisering av forvaltning, foretak, folkevalde, frivillige og folk flest er ei kontinuerleg oppgåve, og den er tvingande nødvendig for å skape nødvendig endringstrykk og -vilje Ikkje krev sektorsamarbeid eller endra sektorpolitikk før du har mobilisert ein tilstrekkeleg maktbase i dei fem f-ane 46

47 Råd til prosessleiarar, 3/3 Pass på å få andre til å gjere ting. Du kan ikkje gjere alt sjølv! Kommuniser og marker resultat. Få gjerne medieomtale av det som blir gjennomført, men pass på å dele æra med dei som fortener det. Trekk lærdom av både det som går bra og dårleg. Hugs at ting tek tid, og at det umulege ofte berre tek noko lengre tid! 47

48 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunns og leiing her: t/view/studiehandbok/