Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

Transkript

1 Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

2 Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge to actions in public domain; 2a: to processes of societal guidance; 2b: to processes of societal transformation.

3 Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Frå planlegging som samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Til planlegging som samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 3

4 Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader (evidens) Årsak Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 4

5 Sokratiske dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 5

6 Borgarkontroll Delegert makt Arnstein, S. R "A Ladder of Citizen Participation," Borgarmakt Partnerskap Plassering Konsultasjon Symbolsk makt Informasjon Terapi Manipulering Ikkje deltaking/avmakt 6

7 Deltakingsmodellen Deltaking Forventning Forplikting Innverknad Usikker samanheng: Sikker samanheng:

8 Behov for Jin og Jang ;lnærming 8

9 Kunnskapsbasert praksis (KBP) KBP er å ta faglige avgjørelser basert på systema;sk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov(brukerkunnskap) i en gik situasjon(kontekst). (Høgskolen i Bergen (HiB) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2012).

10

11 Kompetent praksis = kunnskap pluss verdiar og holdningar ;lpassa konteksten Lekfolks erfaringskunnskap Fagfolks erfaringskunnskap Kontekst Ekspertens verdiar og holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst

12 Lineært pasiennorløp i krepomsorgen «Det store krepforløpet». (Forslag ;l ny nasjonal krepstrategi :11). 12

13 Interaktivt pasientforløp i kreftomsorga Visjoner Strategier Liv med kreft Forhindre/forebygge Liv etter kreft Behandle Verdig død Rehabilitering/ oppfølging Læring og mestring Palliasjon Ny erkjennelse Kunnskap Endret praksis Handlinger Kreftoverlevere Kosthold/fysisk trening Læring og mestring Behandlingsmetoder Seneffekter Organisering/samhandling Smertelindring Lærings- og mestringstilbud Ulike tiltak/inngrep 13

14 Samhandlingsreformen: UWordringer St.meld. nr. 47 ( ) hkp:// nr /2.html?id= UWordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. UWordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom UWordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir uwordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

15

16 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå (endogent) 16

17 17

18 Folkehelsepartnerskap Avtalebasert offentlig-privat-frivillig-partnerskap Frivillige lag og organisasjoner Nærings- organisasjoner BedriPer Poli; Andre Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengighit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 18

19 Variablar i plan- og utviklingsarbeid Legitimering Kunnskap Strategi Mobilisering Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Organisering Visjon Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon føring Organisering Legitimering Gjennom- Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 19

20 Behov Sosial- økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Produktivitet Effektivitet Kvalitet - fremming av demokrati, berekraft m.m. 20

21 Visdomsord på vegen Albert Einstein: Ikke alt som kan telles teller, og ikkje alt som teller kan telles. Eller sagt på ein anna måte: Noko kan teljast, men noko må forteljast. 21

22 Mulege scenario Samhandling Scenario 1 Administrativ byråkratisk samhandling Einingsegoisme underlagt sterk intern byråkratisk kontroll Avgrensa brukardeltaking Scenario 2 Fagleg inkrementell samhandling Einingsegoisme underlagt faglege standardprosedyrar Avgrensa brukardeltaking Scenario 3 Forhandlande samhandling Konsensusvilje underkast aksepterte forhandlings- og meklingsprosedyrar Brei deltaking Scenario 4 Mobiliserande samhandling Konsensusvilje i samspel med eksterne strukturerande krefter Brei deltaking 22

23 Konklusjon God samhandlinga er eit uttrykk for kvalitet og føreset at offentleg tilsette er i stand til å prioritere offentleg sektor sine formål høgare enn eiga resultateinings nytte (Altruisme versus einingsegoisme). God samhandling er noko som må utviklast over tid og er også eit leiaransvar (Offentleg sektor som kontekst må etterspørre både output og outcome). 23

24 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: content/view/studiehandbok/