Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam
|
|
- Otto Magnussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse i plan Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam
2 Kjelder til forelesinga Sjå videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: 3ab68c4b3144c944f1d og videoforelesinga Variablar og verktøy i plan-og utviklingsarbeid b8fa272210e1d og Innovasjon teorier og begreper 2
3 1. Introduksjon Kjelde: Tor Haukevik 3
4 Frå gamle til nye folkehelseutfordringar «Gamle løyslege problem»: Reinsemd, tuberkulose, svineinfluensa m.m. «Nye wicked problems»: Ensomheit, angst, fedme, fysisk inaktivitet, feilernæring, rusmisbruk, sosial ulikheit og reproduksjon m.m. 4
5 5
6 Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivels e Fråvær av sjukdomsteikn og symptom Å vere robust Å ha styrke Å ha motstandskraft Opplevd velvære Aktiv Gode relasjonar Relasjon til sjukdom Helsa vert øydelagd av sjukdom Helse gir motstand mot sjukdom Kan oppleve helse trass sjukdom
7 Ref: Mæland 2010 Forebygging Helsefremming Teoretisk modell Biomedisinsk sjukdomsmodell Fokus på Forebygging versus helsefremming Vitskapleg grunnlag Risikofaktorar for sjukdom Naturvitskapleg Bio-psykososialåndeleg helsemodell Ressursar for helse Samfunnsvitskap Styringsmodell Ekspertstyrt Demokratisk Hovudstrategi Teoribasert påverknad Erfaringsbasert medverknad
8 2. Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse. 8
9 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» 9
10 men Helsedirektoratet (2010:20) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle definerer folkehelsearbeid slik: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Då spør eg: Kvar blei det av arbeidet med å styrke folk til å ta større ansvar for eiga helse? 10
11
12 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå - eksogent) (Endre faktorane/determinantane) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå - endogent (Lære individ å gjere helsesame val) 12
13 3. Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Ekspertdriven planlegging Instrumentell rasjonalitet og samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Samarbeidsdriven planlegging Kommunikativ rasjonalitet og samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 13
14 Ekspertdriven planlegging - evidensbasert Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Årsak Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 14
15 15
16 Sosialteknokrati Det vil si at økte ressurser, økt kunnskap, mer informasjon, betre metoder og større effektivitet i offentlig sektoren er vegen å gå for å løse problema (evidensbasert intervensjon) Samfunnet sine ulike formelle institusjoner er for lite utbygde og samordnet, og det er behov for mer fagfolk som kan hjelpe menneska. Gir mening til helsereparerende og sykdomsforebyggende strategier som hindrer at miljø i vid tyding påfører personer uhelse (helsebeskyttende). 16
17 Sokratiske dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande, men føreset maktlikevekt og begrunningstvang Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 17
18 Sosialpedagogikken Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, integrering og personlig vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjoner og sosiale kontroll er for lite utviklet og må styrkes, det vil si sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. Gir mening til helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier som øker mestringsevne og livskvalitet hos personer og miljø 18
19 Profesjonalisering av helse- og sosialarbeid Per Nyhus (1975) Profesjonalisering kan føre til avlæring av omsorgsarbeid: «langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!» Bodskap: Med andre ord profesjonalisering kan bety klientifisering, og at utfordringa for velferdsstaten er å unngå å undergrave menneska si evne til å takle eigne problem 19
20 4. Folkehelsearbeid som politikk Politikk Jacobsen (1964) Han har gitt ein definisjon på politikk som blir mykje brukt. Han skriv at politikk kan oppfattast som ein aktivitet som går ut på å formulere problemstillingar, prøve å få problemstillingane aksepterte som bindande og eventuelt å få organisert kontinuerleg problemløysande aktivitetar omkring dei. 20
21 GOS, NOS og NOF NOS GOS NOF Teorigrunnlag Økonomisk teori Politisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Øk. menneske Adm. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Aggregering av ind. interesser Politisk og lovfestet Strategisk rasjonalitet og mange tester Kunder Klienter og velgere Borgere Forvaltningens rolle Styre Iverksette Tjene Iverksetting Kontrakter Programmer Nettverk Sikring av ansvar Markedet Hierarkiet Mangesidig Adm. handlefrihet Vid Begrenset Vid men begrenset Organisering Desentralisert Byråkratisk Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Nyskaping og liberalisme Lønn og goder, trygghet Tillit(sverv), bidra til samfunnet Kilde: Basert på Jessop 2003: Governance and metagovernance 21
22 Det evige dilemma: KONTROLL VERSUS FRIDOM Gamal offentleg styring basert på regelstyring, hierarki og stort fagleg skjønn, men blei oppfatta som klientifiserande og byråkratisk i negativ forstand, og behovet for samordning auka. NPM med vekt på mål og resultatstyring, kundar og marknadstenking. Lover både fridom og kontroll, men vi har fått rigide kontrollregime, søking etter standardprosedyre og redusert faglig skjønn, samt einingsegoisme og behov for samhandling. Ny offentlig forvaltning er i utvikling. Vektlegg verdistyring, formål og levering av kvalitet. Føreset likeverd, dialog, borgardeltaking, samskaping, auka fagleg skjønn.
23 GOS: Etterlyser samordning SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Segmentering og silotenking MILJØVERN Statsnivå VEGLOVORGAN Fylke DISTRIKTSUTBYGGING n Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT
24 NPM: Etterlyser samhandling Stat Fragmentering og einingsegoisme Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment 24
25 NOF: Etterlyser samskaping Borgar/brukar Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 25
26 Behov Sosial-økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Effektivitet produsere det riktige Produktivitet produsere riktig Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. og tilfredsstille (samansette) behov 26
27 Resultat et sleipt begrep Resultat 1 (Output): Resultat som økt produktivitet, dvs. mer output for samme input. Lett målbart og klar kausalitet (Efficiency) Produktivitet blir også kalla indre effektivitet og går på om vi har «produsert riktig» Resultat 2 (Intermediate outcome): Resultat som bedre effektivitet, dvs. bedre måloppnåelse ved endret prosess, slik som endret beslutningsprosess, koordinering, omorganisering. Målbart, men uklar kausalitet (Effectiveness) Blir også kalla ytre effektivitet og går på om vi har «produsert det riktige.» 27
28 Resultat 3 (Final outcomes): Resultat som betre behovstilfredstillelse, for eksempel gjennom redusert sektortenking, mer fleksibel og lydhør offentlig sektor, økt kapasitet. Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Results) Resultat 4 (Final outcomes): Resultater som bedre idealstat, dvs. bidrag til å realisere verdiene i den styringsformen vi ønsker (demokrati, effektivitet, selvstyre m.m.). Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Impacts) Resultat 3 og 4 kan også kallast kvalitet i tydinga om vi har levert rett kvalitet i forhold til brukarene sine forventingar og formålet/eksistanesgrunnane for verksemda og offentleg sektor som heilskap 28
29 Kva er kvalitet Evens, J.R. 2011(6): Quality management, organization, and strategies Kvalitet blir ofte definert som det å ha gode brukseigenskapar og det å tilfredstille kundane/borgarane sine behov. Men konkurransekrafta ligg ofte i å overskride brukarane sine forventingar. Kan vi då seie at kvalitet er å tilfredstille føremålet og samtidig gi noko ekstra.
30 Modernisering og NPM/NOS: Marknad og mål- og resultatstyring Den instrumentelle rasjonaliteten dominerer over den kommunikative NPM inneber både oppgradering av tilsette leiarar og indirekte folkevald styring noko som medfører eit rigid og stort kontrollsystem med m.a.: - Overmåling og målforskyving - Einingsegoisme framfor samhandling - Standardprosdyrar framfor fagleg skjønn? - Kvantitet (output) framfor kvalitet (outcome)? - Lite læring, innovasjon og svekka legitimitet? 30
31 Samhandlingsreformen: Utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 31
32 Folkehelserabeid Helsedirektoratet (2010:54) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 1. Når helsesektoren selv har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak og når sektoren sjølv har kontroll over tiltakene, er det naturlig at helsesektoren leder arbeidet. 2. Ofte er situasjonen den at helsesektoren selv har kunnskap om effektive tiltak, men ikke har kontroll over tiltakene. 32
33 3. En tredje situasjon som helsesektoren må håndtere er de situasjonene hvor helsesektoren har noe kunnskap og kan vise til uheldige helsemessige konsekvenser av tiltak i andre sektorer, men hvor helsesektoren selv verken har kontroll over tiltakene eller vet eksakt hvordan tiltak bør utformes Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. 33
34 Helse i alt vi gjer! Folkehelsearbeid og 90/10 regelen 34
35 5. Folkehelsearbeid som planlegging Helsedirektoratet (2011:5) Folkehelse og kommuneplanlegging. Moment- og tipsliste Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. Sluttevalueringen av Helse-i-plan viser at det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. 35
36 36
37 Nye grep i folkehelselova Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. 37
38 38
39 39
40 Fire paradigme i planlegginga sine metodar Alexander 2000: Rationality revisited 1.Planning as frame setting 2.Communivative practice 3.Coordinative planning 4.Rational planning ( Alexander, 2000:247). Han argumenterer for at dei ulike metodane kan og bør blir brukt i forskjellige situasjonar, men også saman. 40
41 Folkehelseplanlegging som politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 41
42 Variablar i utviklingsarbeid - planlegging og leiing Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 42
43 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering 43
44 6. Klassifiserer legitimitet i fire former som meir eller mindre er infiltrerte i kvarandre: Suchman, M.C. (1995). Managing legitimacy: Strategic and institutional approaches. Academy of Management Review, 20, Legal legitimitet Reglar og lover vert følgde Offentlege mynde har løyve til å regulere individa si åtferd Ved brot vil organisasjonen raskt misse den legale legitimiteten sin 2.Normativ (moralsk) legitimitet Handlingar som vert gjennomførte må liggje innanfor det som er aksepterte normer Umoralsk organisasjonsframferd vil redusere legitimiteten Sjølve organisasjonsstrukturen påverkar legitimiteten Leiarens personlegdom og karisma formar leiaren sin aksept i institusjonane og organisasjonen og påverkar dermed legitimiteten 3.Kognitiv legitimitet Det som er gitt i organisasjonen gir legitimitet Legitimitet blir gitt fordi organisasjonen alltid har hatt det Individa er mentalt innstillte på å gi aksept Dei mentale bileta individa har, kan ikkje endrast brått; det øydelegg legitimiteten 4.Pragmatisk legitimitet Fokus på nytteperspektiv. Samfunnet ser på organisasjonen som nyttig, som eit system som innfrir forventningar effektivt. 44
45 Former for legitimitet Former for planlegging Institusjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging Legitimitetstrappa planlegging og legitimitet Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov, regelverk m.m Tolke styringssignal og utforme rammer Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert Fasilitere dialog om kva som er viktig Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Moderere debatt om kva som er riktig prioritering Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss Mekle fram avtalar om kven som gjer kva 45
46 Frå kunnskapsbasert praksis (KBP) 46
47 .. til kompetent praksis, dvs kunnskap, ferdigheiter pluss verdiar i ein bestemt kontekst Fagpersonens kunnskap, ferdigheiter og verdiar/holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst med gjeldande lovog regelverk, mål og verdiar, standardprosedyre m.m. Lekfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar, kapasitet m.m. Fagfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar kapasitet m.m. 47
48 Takk for meg! Du finn meir om meg og studia ved høgskulen her
Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam
Helse i plan Bergen 20. november 2017 Samplan 2017-2018 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Videoforelesinga instrumentell og kommunikativ rasjonalitet. Empowerment: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a3904863ab
DetaljerKva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre
Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Roar Amdam Professor, Høgskulen i Volda Nettverk for læring og meistring på Nordre Sunnmøre Fagdag, Ålesund 23. januar
DetaljerFolkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr.
Folkehelse i eit planleggingsperspektiv Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet
DetaljerEin god leiar er ein god planleggar
Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast
DetaljerSamarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg
Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er
DetaljerHelse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam
Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn
DetaljerHelseomgrepet. Helse i plan
Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Relasjon til
DetaljerKommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kristiansund 18. og Ålesund 19. mars 2014 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing
DetaljerSamhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam
Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen 05. 03. 2013 Professor dr. Roar Amdam Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge
DetaljerKommunal planlegging og folkehelse
Kommunal planlegging og folkehelse Kommuneforum, kultur, idrett og folkehelse Vadsø 29. 30. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24)
DetaljerFrå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel
Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Oslo 26. september 2016 Professor dr. Roar Amdam 1 Helseframmande samfunn
DetaljerSystematisk offentleg innovasjonsarbeid
Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Ny FoI-strategi for Møre og Romsdal- Workshop Onsdag 8. juni 2016, Alexandra Hotell Molde. Professor Dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1. Forsking, planlegging og
DetaljerKommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:
DetaljerKommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing
DetaljerMedverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?
Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.
DetaljerEvaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam
Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet
DetaljerHelse i plan. Alle skal med!
Helse i plan. Alle skal med! Eller skal dei, bør dei eller kan dei det? Seminar Samfunnsutvikling utopi eller realitet Gardermoen 31.okt. 1. nov. 2018 Professor Dr. Roar Amdam Helse i plan -PBL 3-1 Oppgaver
DetaljerTverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.
Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord 14-15. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.3.3. Kommunene gjør
DetaljerAlle skal med! Eller må dei, bør dei eller kan dei det?
Alle skal med! Eller må dei, bør dei eller kan dei det? Strukturelle vilkår for medverking i kommunal planlegging og politikk under tre styringsmodellar Kommuneplankonferansen 2019 Halden 12.02.2019 Professor
DetaljerKorleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.
Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging
DetaljerHvordan løfte blikket og planlegge for tjenester for eldre, eller ha blikk for å samskape et aldersvennlig (lokal) samfunn
Hvordan løfte blikket og planlegge for tjenester for eldre, eller ha blikk for å samskape et aldersvennlig (lokal) samfunn Geir Jenssen Kommunalsjef helse og kultur Lillesand kommune Leve hele livet/livskraftige
DetaljerOppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar. Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune
Oppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune UTGREIINGA PRIMÆRT FORHOLDET STAT - FYLKESKOMMUNE DESENTRALISERING AV OPPGÅVER FRÅ STATEN TIL FYLKESKOMMUNANE UTVALET
DetaljerKoordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging
Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov
DetaljerPlanlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam
Planlegging og politikk Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam 6.4.16 1 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerHELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?
HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also
DetaljerKvifor satsar helsemyndigheitene på nærmiljøet i den kommunale planlegginga? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Kvifor satsar helsemyndigheitene på nærmiljøet i den kommunale planlegginga? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hovedbudskap Hvorfor satser helsemyndighetene på nærmiljø i den kommunale planleggingen?
DetaljerKva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda
Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda 1 Det perfekte lokalsamfunnet har alt Behageleg stad
DetaljerINTEGRERING MED FOLKEHELSEBRILLER
INTEGRERING MED FOLKEHELSEBRILLER Integreringsarbeid som fremmer robusthet og medborgerskap. 09.11.2018 1 Folkehelse i en ny tid. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerInvolvering av kommunene i omstillingsprosessene
Involvering av kommunene i omstillingsprosessene Torgeir Dahl, styreleder Romsdal Regionråd 20. mai 2019 5/22/2019 Hva sier samhandlingsavtalen om endringer i pasienttilbud? Omtales i hoveddel kap 5: «Større
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerSamhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak
DetaljerFolkehelsedagane
Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerOmsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?
Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver
DetaljerFreskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø
Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging
DetaljerKommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane
Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Kommunane sitt dilemma
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerKommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
DetaljerMuligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde
Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Behov for ny kunnskap? Etterspurt kunnskap? Forskingsspørsmål? Gjennomførbart? Hvis ja på alle desse, kva hindrar oss då? Me blir stadig eldre (kilde
DetaljerFolkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde
Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health
DetaljerFAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen
4irt k FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Jakob Djupvik - Telefon: 75 60 07 82 - Telefaks: 75 60 07 63 Deres ref: Vår ref:
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerHVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia
HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia Hva skal vi snakke om? Hvordan planlegge seg ut av «wicked
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje 11.11.09 Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr.
DetaljerEldrerådet 18. februar 2013
Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerSamhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?
Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i
DetaljerHvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?
Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17 Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i kommunene 1 Hva jeg vil si noe om 1. Kort om
DetaljerHelse og omsorg i plan
Helse og omsorg i plan HEL905-1 Inngår i studieprogram Helse og omsorg i plan, videreutdanning Helse og omsorg i plan, videreutdanning Forkunnskapskrav Emnet blir gitt i samarbeid med Helsedirektoratet
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerSammen for god folkehelse!
Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerFremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011
Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Spørsmål Hvilke prosesser, systemer verktøy gir suksess hvilke gir det ikke?
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKunnskap for en bedre verden
Hvordan lykkes med ABC? Målet i Folkehelsealliansen nå er at alle Bpartnere profilerer seg/sine tiltak med ABC for bedre mental helse. Hva trenger vi for å få til det? Steinar Krokstad Leder i Folkehelsealliansen
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerNettverkstyring, demokrati og deltagelse
Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas
DetaljerHvordan skape meir folkehelse?
Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,
DetaljerMulti-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem
Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»
DetaljerReformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam
Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Individuell oppgåve Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Skriv svaret
DetaljerLeiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at
Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav
DetaljerSamordning muligheter og utfordringer
Samordning muligheter og utfordringer NFR/Demosreg: Midtveiskonferanse 18.-19. februar 2010 Lise H. Rykkja Forsker II, Dr. Polit Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering
DetaljerPlanlegging og prosessleiing
Planlegging og prosessleiing Samplan Bergen 17. november 2014 Professor dr. Roar Amdam 1 DEL 1 Kvifor planlegging og prosessleiing Sentrale bodskapar Planlegging er systematisk hardt arbeid over tid. Prosjekt
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerOversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse
Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar 2013 Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale helseforskjellar
DetaljerMobilisering og utviklingsarbeid. Professor Dag Jørund Lønning
Mobilisering og utviklingsarbeid Professor Dag Jørund Lønning Kva utløyser dei skapande kreftene i mennesket? Den buande og om det å stå midt i verda Zarathustra og kampen mot erkefienden, Tyngden Å verdiskapa
DetaljerHelsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?
Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerNettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet
DetaljerORGANISERING AV SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING
ORGANISERING AV SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Fellesnemnda 04.04.2019 Mål for prosessen Føremålet er gode og likeverdige tenester til innbyggarane, ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling og ei ny
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,
Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen, 29.11.17 1 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet»
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerBærekraftig samarbeid for lokal folkehelse
Bærekraftig samarbeid for lokal folkehelse Bø, 8. juni 2017 Gisle Lunde Gisle Lunde (f. 1964), gift, 2 barn, 1 fosterbarn Gulset Nærmiljøsenter Daglig leder Der du bor Grenland Prosjektleder Frivilligsentralene
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid offentlig eller individuelt ansvar? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen
Forebyggende og helsefremmende arbeid offentlig eller individuelt ansvar? Grunnkurs C del 2 Bodø 17-04-2018 Kai Brynjar Hagen Hva er: Helse? Sykdom? Forebyggende helsearbeid? Helsefremmende arbeid? Offentlig
DetaljerTenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid
Tenesteavtale 10 Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhold 1 Partar... 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 Avtalen byggjer på... 3 3 Formål og
DetaljerLedelse og organisering av klyngeprosjekter
Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
Detaljer