Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.

Transkript

1 Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr. Roar Amdam

2 Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel Kommunene gjør en stor og viktig innsats for å hjelpe flere til en trygg bosituasjon, men arbeidet stiller store krav til god organisering og planlegging. I kapittel 11 Boligsosialt arbeid i kommunene er det med utgangspunkt i utfordringene identifisert fem suksessfaktorer: 1. Samordning, 2. forankring og eierskap, 3. overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet, 4. boligsosial kompetanse 5. og økonomiske ressurser.

3 Bodskap 1 To faglege logikkar møtest i det boligsosiale arbeidet 1. Evidensbasert intervensjon og sosioteknokrati 2. Dialogbasert personleg utvikling og sosialpedagogikk

4 Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Årsak Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 4

5 Sosialteknokrati: Eksogen styring og kontroll Teknisk-økonomisk rasjonalitet basert på at sosiale problem kan forutseiast og styrast gjennom teknikkar. Det vil seie at auka ressursar, auka kunnskap, meir informasjon, betre metodar og større effektivitet i offentleg sektoren er vegne å gå for å løyse problema Samfunnet sine ulike formelle institusjonar er for lite utbygde og samordna, og det er behov for meir fagfolk som kan hjelpe menneska til rette.

6 Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften skaper personleg vekst Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 6

7 Sosialpedagogikken: Endogen utvikling og frigjering Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, frigjerande pedagogikk, integrering, og personleg vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjonar og sosiale kontroll er for lite utvikla og må styrkast, det vil seie sosiale nettverk, sjølvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m.

8 Utfordringa: Aktør skal møte struktur i individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utenfra (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innenfra (endogent) 8

9 Bodskap 2: Boligsosialt arbeid som partnerskap Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.1. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. Den sosiale boligpolitikken er således også en forutsetning for gjennomføring av en helhetlig og god velferdspolitikk. 9

10 Fordelingsregime Fordeling Modernisering Byråkrati Interveneringsstaten, direkte styring ved folkevalde Hierarkisk autoritet Regelbasert tildeling, klientrelasjonar Mistillit/kontroll Instrumentell planlegging Kommanderande Input demokrati og legitimitet Utviklingsregime Utvikling Konkurransekraft Teknokrati Reguleringsstaten, indirekte mål- og resultatstyring Heterarkisk avhengigheit Avtalebasert tildeling, partnerskap Tillit/fridom Kommunikativ planlegging Kapasitetsbyggande Output og outcome demokrati og legitimitet Government Governance 10

11 Government: Virksomhetsplanlegging Todelinga av planlegginga Nettverksgovernance: Samfunnsplanlegging Nasjon Fylke Mellom nasjonar Interreg m.m. Mellom fylke Landsdelar m.m. Kommunar Mellom kommunar ABS-regionar Nærmiljø 11

12 Nettverksgovernance - Partnerskap Avtalebasert offentlig-privat-frivillig-partnerskap Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Andre Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengighit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 12

13 13

14 Bodskap 3: Boligsosialt arbeid som planlegging Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.1. Det er i kommunene folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. Kommunene er både samfunnsutviklere og tjenesteleverandører, og har knappe ressurser. De står overfor store velferdsoppgaver, ikke minst på grunn av demografiske endringer.

15 Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998: The policy process a reader Legitimitetssida Inntakssida Inputs Krav, støtte, ressursar Formulering av problem Produksjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Resultatsida Outcomes Uttakssida Outputs Produkt, prestasjon, service 15 15

16 Planlegging er politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 16

17 Mobilisering Variablar i plan- og utviklingsorosessar Legitimering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 17

18 Strategisk planlegging Verktøy i plan- og utviklingsarbeid Institusjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging Årsmelding/evaluering 18

19 Institusjonell planlegging og metastyring Strategisk planlegging Institusjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging 19

20 Institusjonell planlegging Gjeld utvikling og synleggjering av dei grunnleggande verdiane som gjennomsyrer og rettferdiggjer den planleggande eininga sin eksistens, herunder eigen misjon (eksistensgrunn), menneskesyn, leiarfilosofi m.m. Legitimitet kjem både innafrå og utanfrå. Kjem til syne i plan for planlegging og eller rett og slett i sjølve programmet eller prosjektet. Kommunale planar: Planstrategi og planprogram 20

21 Eigenevaluering - Institusjonelt nivå Kva er det viktigaste de har gjort for å auke legitimitet og aksepten til det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at aksepten og legitimiteten til det boligsosiale arbeidet no er i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke aksepten og legitimiteten? Kva rolle har de som leiar i dette 21 arbeidet?

22 Strategisk planlegging og mobilisering Institu- sjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging 22

23 Strategisk planlegging Gjeld tilpassing av den planleggande eininga sine aktivitetar til omgivnaden og/eller påverking av denne. Inneber mobilisering, samtale, tillitsbygging, setting av dagsorden Kjem til syne i synet i tolkinga av utviklingstrekk og utfordringar, og i val av innsatsområde, utbyggingsmønster, mål- og retningslinjer for samfunnsutviklinga, for eiga verksemd, organisasjonsutvikling m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens samfunndel og virksomheitsplan(ar) 23

24 Eigenevaluering - Strategisk nivå Kva er det viktigast de har gjort for å mobilisere folk og sette det boligsosiale arbeidet på den politiske dagsordenen i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor akseptert meiner de at det boligsosiale arbeidet no er som eit overordna mål og som retningslinjer for meir detaljert planlegging i organisasjon og samfunn dykkar? Kva planlegg de å gjere for å styrke det boligsosiale arbeidet sin posisjon på den politiske dagsordenen og i kommunens overordna samfunnsplan/arealplan? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 24

25 Taktisk planlegging og organisering Institu- sjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging 25

26 Taktisk planlegging, også kalla administrativ planlegging Gjeld den formelle organiseringa og styringa av den planleggande eininga sine ressursar Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin prioriteringar, design av hierarki og stillingar, og i prosessar for delegering, koordinering, m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens arealdel, handlingsprogram, økonomiplan, budsjett m.m. 26

27 Eigenevaluering - Taktisk nivå Kva er dei viktigaste (om-)organiseringane de har gjort for å fremme det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunnet dykkar? I kva grad meiner de at det boligsosiale arbeidet no er forankra i utbyggingsprogram, handlingsprogram, års-/langstidsbudsjett og det daglege arbeidet i organisasjon dykkar og hos partnerane elles i samfunnet dykkar? Kva planlegg de å gjere for å fremme den boligsosiale produksjonen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 27

28 Operativ planlegging og gjennomføring Institu- sjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging 28

29 Operativ planlegging Gjeld den daglege verksemda til den planleggande eininga Kjem til syne i alle gjennomføringsplanar og den dagleg drifta m.m. Kommunale plandokument: Reguleringsplanar, utbyggingsplanar, utbyggingskontraktar og i organisasjonen sine årsbudsjett, turnusplanar, vaktplanar m.m. 29

30 Eigenevaluering - Operativt nivå Kva er dei viktigaste boligsosiale tiltaka som er gjennomført i organisasjonen og samfunnet dykkar? Kor sterk meiner de at kapasiteten no er i organisasjonen og samfunnet dykkar til å implementere boligsosiale tiltak? Kva for nye boligsosiale tiltak-/prosjekt planlegg de å gjennomføre? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 30

31 Planlegging og læring Institusjonell planlegging og metalæring Strategisk planlegging og djuplæring Taktisk planlegging og erfaringslæring Operativ planlegging og rutinelæring 31

32 Planlegging og læring Gjeld alle formar for dokumentering, rapportering, evaluering og revisjon med sikte på læring og korrigering Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin rapportar, rekneskap, evalueringsprosessar, styringsdialogar m.m. Kommunale plandokument: Prosjektrapportar, årsrapportar, årsmeldingar, KOSTRA-tal m.m. NOKO KAN TELJAST, NOKO MÅ FORTELJAST! 32

33 Eigenevaluering -Læring Kva er dei viktigaste effektane (outcome) i organisasjonen og samfunnet dykkar som det boligsosiale arbeidet har bidratt til? Kva har de gjort for å skape ein læringsprosess om det boligsosiale arbeidet i organisasjonen og samfunn dykkar? Kven har lært i organisasjonen og i samfunnet, kva har dei lært og korleis kjem dette til uttrykk i det boligsosiale arbeidet? Kva planlegg de å gjere for å styrke læringsprosessen? Kva rolle har de som leiar i dette arbeidet? 33

34 Bodskap 4 Legitimitetstrappa er tung å gå Amdam, R. 2010: Kommuneplanleggingas institusjonelle legitimitet. Former for legitimitet Former for planlegging Planen er nyttig Planen er erkjent Planen er akseptert som norm Planen har legal status Institusjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging 34

35 Gruppeoppgåve 1 Kor sterk er aksepten og legitimiteten til det boligsosiale arbeidet i organisasjonane/samfunna dykkar? 35

36 Gruppeoppgåve 2 Kva er det viktigaste de har gjort for å auke legitimitet og aksepten til det boligsosiale arbeidet i organisasjonane/samfunna dykkar? 36

37 Gruppeoppgåve 3 Kor akseptert er det boligsosiale arbeidet som eit overordna mål og som retningslinje for meir detaljert planlegging i organisasjonane/samfunna dykkar? 37

38 Gruppeoppgåve 4 Kva er det viktigast de har gjort for å mobilisere folk og sette det boligsosiale arbeidet på den politiske dagsordenen i organisasjonane/samfunna dykkar? 38

39 Gruppeoppgåve 5 I kva grad er det boligsosiale arbeidet forankra i utbyggingsprogram, handlingsprogram, års- /langstidsbudsjett og det daglege arbeidet i organisasjonane/samfunna dykkar? 39

40 Gruppeoppgåve 6 Kva er dei viktigaste ny- eller omorganiseringane de har gjort for å fremme det boligsosiale arbeidet i organisasjonane/samfunna dykkar? 40

41 Gruppeoppgåve 7 Kor sterk er kapasiteten i organisasjonane/samfunna dykkar til å implementere boligsosiale tiltak? 41

42 Gruppeoppgåve 8 Kva er dei viktigaste boligsosiale tiltaka som er gjennomført i organisasjonane/samfunna dykkar? 42

43 Gruppeoppgåve 9 Kva er dei viktigaste effektane (outcome) i organisasjonane/samfunna dykkar som det boligsosiale arbeidet har bidratt til? 43

44 Gruppearbeid 10 Kva har de gjort for å skape ein læringsprosess om det boligsosiale arbeidet i organisasjonane/samfunna dykkar? 44

45 Råd til prosessleiarar, 1/3 Hugs at lokalt utviklingsarbeidet skal gå vidare utan ekstrahjelp etter avtale-/ eller prosjektperioden Målet for prosessleiaren bør vere å gjere seg sjølv overflødig i løpet av perioden Sørg for at arbeidet er underlagt folkevald styring, forankra i toppleiinga og at du får ei partnerasamansett arbeidsgruppe rundt deg Bruk i størt muleg grad eksisterande organisasjonar og (plan-)prosessar 45

46 Råd til prosessleiarar, 2/3 Lokalt utviklingsarbeid er både samfunnsplanlegging og utvikling av eigen organisasjonen Mobilisering av forvaltning, foretak, folkevalde, frivillige og folk flest er ei kontinuerleg oppgåve, og den er tvingande nødvendig for å skape nødvendig endringstrykk og -vilje Ikkje krev sektorsamarbeid eller endra sektorpolitikk før du har mobilisert ein tilstrekkeleg maktbase i dei fem f-ane 46

47 Råd til prosessleiarar, 3/3 Pass på å få andre til å gjere ting. Du kan ikkje gjere alt sjølv! Kommuniser og marker resultat. Få gjerne medieomtale av det som blir gjennomført, men pass på å dele æra med dei som fortener det. Trekk lærdom av både det som går bra og dårleg. Hugs at ting tek tid, og at det umulege ofte berre tek noko lengre tid! 47

48 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: t/view/studiehandbok/