Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam"

Transkript

1 Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

2 Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn og symptom Å vere robust Å ha styrke Å ha motstandskraft Opplevd velvære Aktiv Gode relasjonar Relasjon til sjukdom Helsa vert øydelagd av sjukdom Helse gir motstand mot sjukdom Kan oppleve helse trass sjukdom

3 Forebygging versus helsefremming Ref: Mæland 2010 Forebygging Helsefremming Teoretisk modell Fokus på Biomedisinsk sjukdomsmodell Risikofaktorar for sjukdom Bio-psykososial-åndeleg helsemodell Ressursar for helse Vitskapleg grunnlag Naturvitskapleg Samfunnsvitskap Styringsmodell Ekspertstyrt Demokratisk Hovudstrategi Teoribasert påverknad Erfaringsbasert medverknad

4 Samhandlingsreformen: Utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

5 Samhandlingsreformen: Hovedgrep St.meld. nr. 47 ( ) Hovedgrep 1: Klarere pasientrolle; medvirkning, pasientforløp Hovedgrep 2: Ny framtidig kommunerolle; forbygging og kompetansebygging Hovedgrep 3: Etablering av økonomiske insentiver; kommunal medfinansiering Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse; rett tjenestetsted Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; mer helhetlig tenking og prioritering Andre strategiske tiltak; IKT, forskings- og utdanningdspolitikk

6 I henhold til Helse- og sosialdepartementet sine nettsider, så innbærer Samhandlingsreformen oppsummert følgende: Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 6

7 Hvordan få det til? Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Om lag 4,2 milliarder kroner overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudet fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner

8 Kva slags reform er dette? Toppstyrt stortingsvedtak som kommunane og sjukehusa (foretaka) må følge - reguleringsstaten. Må opprettast avtalar mellom kommunane og helseføretaka for å regulere samarbeidet Sentalt i reforma er lovgiving, avtalar og økonomi men samhandling er langt meir enn dette Samarbeid av denne typen krev maktlikevekt, tillit m.m.

9 9

10 10

11 REELL PENSJONSALDER = 57 ÅR. 2030: ca. 5 mill. innb, 2 mill. pensjonistar og 1 mill. barn/unge?

12 12

13 13

14 Frå gamle til nye folkehelseutfordringar «Gamle»: Reinsemd, tuberkulose, svineinfluensa m.m. «Nye»: Ensomheit, angst, fedme, fysisk inaktivitet, feilernæring, rusmisbruk, sosial ulikheit og reproduksjon m.m. 14

15 15

16 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse. 16

17 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå - eksogent) (Endre faktorane/determinantane) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå - endogent (Lære individ å gjere helsesame val) 17

18

19

20 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» 20

21 Den store utfordringa The empowerment discourse of health promoters, legitimised by the Ottawa Charter for Health promotion (WHO 1986), has created a major tension in health promotion today: Many health promoters continue to exert power over the community through top down programs, whilst at the same time invite people into emancipatory bottom up processes, without having a clear understanding of how community empowerment can be accommodated within health promotion programs. Laverack and Labonte (2000:261): A planning framework. 21

22 Profesjonalisering av helse- og sosialarbeid Per Nyhus (1975) Profesjonalisering kan føre til avlæring av omsorgsarbeid: «langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!» Bodskap: Med andre ord profesjonalisering kan bety klientifisering, og at utfordringa for velferdsstaten er å unngå å undergrave menneska si evne til å takle eigne problem 22

23 GOS, NOS og NOF GOS NOS NOF Teorigrunnlag Politisk teori Økonomisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Adm. menneske Øk. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Politisk og lovfestet Aggregering av ind. interesser Strategisk rasjonalitet og mange tester Klienter og velgere Kunder Borgere Forvaltningens rolle Iverksette Styre Tjene Iverksetting Programmer Kontrakter Nettverk Sikring av ansvar Hierarkiet Markedet Mangesidig Adm. handlefrihet Begrenset Vid Vid men begrenset Organisering Byråkratisk Desentralisert Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Lønn og goder, trygghet Nyskaping og liberalisme Tillit(sverv), bidra til samfunnet Kilde: Denhardt og Denhardt (PAR 2000, tabell 1) 23

24 Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Ekspertdriven planlegging Instrumentell rasjonalitet og samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Samarbeidsdriven planlegging Kommunikativ rasjonalitet og samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 24

25 Teknokratmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Årsak Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 25

26 26

27 Lineært pasientforløp i kreftomsorgen «Det store kreftforløpet». (Forslag til ny nasjonal kreftstrategi :11). 27

28 Sosialteknokrati Det vil si at økte ressurser, økt kunnskap, mer informasjon, betre metoder og større effektivitet i offentlig sektoren er vegen å gå for å løse problema (evidensbasert intervensjon) Samfunnet sine ulike formelle institusjoner er for lite utbygde og samordnet, og det er behov for mer fagfolk som kan hjelpe menneska. Gir mening til helsereparerende og sykdomsforebyggende strategier som hindrer at miljø i vid tyding påfører personer uhelse (helsebeskyttende). 28

29 Sokratiske dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande, men føreset maktlikevekt og begrunningstvang Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 29

30 Interaktivt pasientforløp i kreftomsorga Visjoner Liv med kreft Liv etter kreft Verdig død Kunnskap Kreftoverlevere Læring og mestring Seneffekter Smertelindring Strategier Forhindre/forebygge Behandle/rehabilitering/ oppfølging Palliasjon Handlinger Kosthold/fysisk trening Behandlingsmetoder Organisering/samhandling Lærings- og mestringstilbud 30

31 Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Folkehelsepartnerskap Nettverksorganisering Andre Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 31

32 Sosialpedagogikken Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, integrering og personlig vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjoner og sosiale kontroll er for lite utviklet og må styrkes, det vil si sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. Gir mening til helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier som øker mestringsevne og livskvalitet hos personer og miljø 32

33 Makta definer kva som er gjeldande kunnskap. Spørsmål om samvariasjon og logisk forklaring Har vi ei menneskeskap klimaendring? Er eit glas rødvin kvar dag sunt? Årsaker til fråfall i VG-skule? Arbeidsløyse og framvekst av politisk ekstremisme. Røyking er no helseskadeleg! 33

34 Viktig bodskap: Behov for Jin og Jang tilnærming for å legitimere intervensjonar 34

35 Frå kunnskapsbasert praksis (KBP)

36 .. til kompetent praksis, dvs kunnskap, ferdigheiter pluss verdiar i ein bestemt kontekst Fagpersonens kunnskap, ferdigheiter og verdiar/holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst med gjeldande lovog regelverk, mål og verdiar, standardprosedyre m.m. Lekfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar, kapasitet m.m. Fagfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar kapasitet m.m.

37 Behov Sosial-økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Effektivitet produsere det riktige Produktivitet produsere riktig Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. og tilfredsstille (samansette) behov 37

38 Resultat et sleipt begrep Resultat 1 (Output): Resultat som økt produktivitet, dvs. mer output for samme input. Lett målbart og klar kausalitet (Efficiency) Produktivitet blir også kalla indre effektivitet og går på om vi har «produsert riktig» Resultat 2 (Intermediate outcome): Resultat som bedre effektivitet, dvs. bedre måloppnåelse ved endret prosess, slik som endret beslutningsprosess, koordinering, omorganisering. Målbart, men uklar kausalitet (Effectiveness) Blir også kalla ytre effektivitet og går på om vi har «produsert det riktige.» 38

39 Resultat 3 (Final outcomes): Resultat som betre behovstilfredstillelse, for eksempel gjennom redusert sektortenking, mer fleksibel og lydhør offentlig sektor, økt kapasitet. Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Results) Resultat 4 (Final outcomes): Resultater som bedre idealstat, dvs. bidrag til å realisere verdiene i den styringsformen vi ønsker (demokrati, effektivitet, selvstyre m.m.). Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Impacts) Resultat 3 og 4 kan også kallast kvalitet i tydinga om vi har levert rett kvalitet i forhold til brukarene sine forventingar og formålet/eksistanesgrunnane for verksemda og offentleg sektor som heilskap 39

40 Kva er kvalitet Evens, J.R. 2011(6): Quality management, organization, and strategies Kvalitet blir ofte definert som det å ha gode brukseigenskapar og det å tilfredstille kundane/borgarane sine behov. Men konkurransekrafta ligg ofte i å overskride brukarane sine forventingar. Kan vi då seie at kvalitet er å tilfredstille føremålet og samtidig gi noko ekstra.

41 Modernisering og NPM Den instrumentelle rasjonaliteten dominerer over den kommunikative NPM inneber både oppgradering av tilsette leiarar og indirekte folkevald styring noko som medfører eit rigid og stort kontrollsystem med m.a.: - Overmåling og målforskyving - Einingsegoisme framfor samhandling - Standardprosdyrar framfor fagleg skjønn? - Lite læring, innovasjon og svekka legitimitet?

42 Helse i alt vi gjer! Folkehelsearbeid og 90/10 regelen 42

43 Folkehelserabeid Helsedirektoratet (2010:54) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 1. Når helsesektoren selv har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak og når sektoren sjølv har kontroll over tiltakene, er det naturlig at helsesektoren leder arbeidet. 2. Ofte er situasjonen den at helsesektoren selv har kunnskap om effektive tiltak, men ikke har kontroll over tiltakene. 43

44 3. En tredje situasjon som helsesektoren må håndtere er de situasjonene hvor helsesektoren har noe kunnskap og kan vise til uheldige helsemessige konsekvenser av tiltak i andre sektorer, men hvor helsesektoren selv verken har kontroll over tiltakene eller vet eksakt hvordan tiltak bør utformes Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. 44

45 Aktuelle problemstillingar I kva grad verkar systemet strukturande på samhandlingsaktørane sin åtferd? I kva grad medfører maktspel mellom samhandlingsaktørane mangelfull kvalitet i helse og omsorg? I kva grad medfører standardprosedyrar/manualar feil behandling og mangelfull læring i organisasjonen? Korleis fremme samhandling i eit styringssystem dominert av einingsegoisme? Korleis flytte fokus frå output til outcome? Korleis styrke aksepten og legitimiteten til det offentleg helse- og omsorgsvesenet?

46 Nye grep i folkehelselova Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. 46

47 47

48 48

49 49

50 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering 50

51 Variablar i utviklingsarbeid - planlegging og leiing Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 51

52 Folkehelseplanlegging som politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 52

53 Legitimitetsutfordringar Scott (1998:134) skriv blir institusjonar oppretthaldne av pilarar: Regulative mekanismar. Desse krava har ein legal basis som blir vedteken av folkevalde. Her finn vi lover- og regelverk som organisasjonen må innordne seg etter for ikkje å bli rettsleg straffa. Dette blir kalla legal eller regulative legitimitet. Normative mekanismar. Dette er uskrivne reglar for kva ein forventar av organisasjonar og kva organisasjonar kan gjere. Det vil seie normer og verdiar som formidlar kva som er rett og galt og kva som er etisk og moralsk akseptert åtferd. Dette blir kalla normativ legitimitet. Kognitive mekanismar. Dette er tankekonstruksjonar i form av modellar/bilder som vi ber på og som formidlar kva ein organisasjon er og korleis den skal oppføre seg. I dette inngår også det bildet organisasjonen har og gir av seg sjølv. Dette blir kalla kognitiv legitimitet. Med tekniske omgivnader blir meint der organisasjonen sin produksjon av varer og tenester skjer og der desse får si betaling og belønning for produktivitet og effektivitet. Dette blir kalla pragmatisk legitimitet. 53

54 Former for legitimitet Former for planlegging Legitimitetstrappa Amdam, R. 2010: Kommuneplanleggingas institusjonelle legitimitet. Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov og regelverk. Institusjonell planlegging!? Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert. Strategisk? planlegging Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Taktisk? planlegging Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss. E Eg må kome meg lengre EEE opp i trappa! Operativ planlegging!? 54

55 Krav til legitime helsefremmande tenester Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss/dei. Er vi produktive nok, dvs. produserer vi riktig? Kan vi organisere oss annleis, bruke ressursane annleis m.m.? Når vi produksjonsmåla våre? Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Er vi effektive nok, dvs. produserer vi det riktige. Tilfredsstiller vi konkrete effektmål, og har vi eit rasjonelt kognitivt bilde av kva som er ei god teneste eller følger vi motar? Kva er dominerande mentale bilde (empowerment)? Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert. Leverer vi god kvalitet, dvs. har tenesetene gode brukareigenskapar og tilfredsstiller dei grunnleggande verdiar og behova i samfunnet. Kva for normar/verdiar er sentrale? Korleis tilfredsstille samansette behov og vanskeleg problem, td. psykisk helse, inaktivitet m.m. Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov og regelverk 55

56 Visdomsord Albert Einstein: Ikke alt som kan telles teller, og ikkje alt som teller kan telles. Eller sagt på ein anna måte: Noko kan teljast, men noko må forteljast. 56

57 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: on= 57

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr.

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Folkehelse i eit planleggingsperspektiv Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Helseomgrepet. Helse i plan

Helseomgrepet. Helse i plan Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Relasjon til

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Roar Amdam Professor, Høgskulen i Volda Nettverk for læring og meistring på Nordre Sunnmøre Fagdag, Ålesund 23. januar

Detaljer

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen 05. 03. 2013 Professor dr. Roar Amdam Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kristiansund 18. og Ålesund 19. mars 2014 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 21. november 2016 Samplan 2016-2017 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Sjå videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a390486

Detaljer

Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 20. november 2017 Samplan 2017-2018 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Videoforelesinga instrumentell og kommunikativ rasjonalitet. Empowerment: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a3904863ab

Detaljer

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Oslo 26. september 2016 Professor dr. Roar Amdam 1 Helseframmande samfunn

Detaljer

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet

Detaljer

Kommunal planlegging og folkehelse

Kommunal planlegging og folkehelse Kommunal planlegging og folkehelse Kommuneforum, kultur, idrett og folkehelse Vadsø 29. 30. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24)

Detaljer

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Ny FoI-strategi for Møre og Romsdal- Workshop Onsdag 8. juni 2016, Alexandra Hotell Molde. Professor Dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1. Forsking, planlegging og

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr. Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord 14-15. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.3.3. Kommunene gjør

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje 11.11.09 Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr.

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512

Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512 Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk Eigen bakgrunn for framstillinga Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging Lang fartstid i yrkesliv,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

STYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYRESAK: 88/15 O STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK Styret

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Status - samhandlingsreformen

Status - samhandlingsreformen Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Sammen for god folkehelse!

Sammen for god folkehelse! Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

NORDFJORDRÅDET HOVUDUTSKRIFT

NORDFJORDRÅDET HOVUDUTSKRIFT NORDFJORDRÅDET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 19.10.2009 Møtetid: Kl. 10:00 12.00 Møtestad: Vågsøy kommune, kommunestyresalen i Rådhuset Saksnr.: 036/09-036/09 Forfall meldt frå følgjande medl. Roger Silden Edvin

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jubileumskonferanse HABU HABU 20 år 8.sept.2011 Seniorrådgiver Sidsel Birkeland Skaar Utfordringene - Økende gap mellom forventninger og tilbud - Brudd og svikt i tjenestene

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet for eldre og funksjonshemma til møtet 12.02.

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet for eldre og funksjonshemma til møtet 12.02. VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma Formannskapssalen 12.02.2013 09:00 Saksliste Saksnr PS 13/2 PS 13/3 Tittel Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Behov for ny kunnskap? Etterspurt kunnskap? Forskingsspørsmål? Gjennomførbart? Hvis ja på alle desse, kva hindrar oss då? Me blir stadig eldre (kilde

Detaljer