Helseomgrepet. Helse i plan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helseomgrepet. Helse i plan"

Transkript

1 Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Relasjon til sjukdom Fråvær av sjukdomsteikn og symptom Helsa vert øydelagd av sjukdom Å vere robust Å ha styrke Å ha motstandskraft Helse gir motstand mot sjukdom Opplevd velvære Aktiv Gode relasjonar Kan oppleve helse trass sjukdom Ref: Mæland 2010 Forebygging Helsefremming Teoretisk modell Fokus på Forebygging versus helsefremming Biomedisinsk sjukdomsmodell Risikofaktorar for sjukdom Bio-psykososial-åndeleg helsemodell Ressursar for helse Vitskapleg grunnlag Naturvitskapleg Samfunnsvitskap Styringsmodell Ekspertstyrt Demokratisk Hovudstrategi Teoribasert påverknad Erfaringsbasert medverknad Samhandlingsreformen: Utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen: Hovedgrep St.meld. nr. 47 ( ) Hovedgrep 1: Klarere pasientrolle; medvirkning, pasientforløp Hovedgrep 2: Ny framtidig kommunerolle; forbygging og kompetansebygging Hovedgrep 3: Etablering av økonomiske insentiver; kommunal medfinansiering Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse; rett tjenestetsted Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; mer helhetlig tenking og prioritering Andre strategiske tiltak; IKT, forskings- og utdanningdspolitikk I henhold til Helse- og sosialdepartementet sine nettsider, så innbærer Samhandlingsreformen oppsummert følgende: Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

2 Hvordan få det til? Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Om lag 4,2 milliarder kroner overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudet fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner Kva slags reform er dette? Toppstyrt stortingsvedtak som kommunane og sjukehusa (foretaka) må følge - reguleringsstaten. Må opprettast avtalar mellom kommunane og helseføretaka for å regulere samarbeidet Sentalt i reforma er lovgiving, avtalar og økonomi men samhandling er langt meir enn dette Samarbeid av denne typen krev maktlikevekt, tillit m.m REELL PENSJONSALDER = 57 ÅR. 2030: ca. 5 mill. innb, 2 mill. pensjonistar og 1 mill. barn/unge?

3 Frå gamle til nye folkehelseutfordringar «Gamle»: Reinsemd, tuberkulose, svineinfluensa m.m. «Nye»: Ensomheit, angst, fedme, fysisk inaktivitet, feilernæring, rusmisbruk, sosial ulikheit og reproduksjon m.m Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå - eksogent) (Endre faktorane/determinantane) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå - endogent (Lære individ å gjere helsesame val)

4 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» 20 Den store utfordringa The empowerment discourse of health promoters, legitimised by the Ottawa Charter for Health promotion (WHO 1986), has created a major tension in health promotion today: Many health promoters continue to exert power over the community through top down programs, whilst at the same time invite people into emancipatory bottom up processes, without having a clear understanding of how community empowerment can be accommodated within health promotion programs. Laverack and Labonte (2000:261): A planning framework. Profesjonalisering av helse- og sosialarbeid Per Nyhus (1975) Profesjonalisering kan føre til avlæring av omsorgsarbeid: «langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!» Bodskap: Med andre ord profesjonalisering kan bety klientifisering, og at utfordringa for velferdsstaten er å unngå å undergrave menneska si evne til å takle eigne problem GOS, NOS og NOF Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman GOS NOS NOF Teorigrunnlag Politisk teori Økonomisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Adm. menneske Øk. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Politisk og lovfestet Aggregering av ind. interesser Strategisk rasjonalitet og mange tester Klienter og velgere Kunder Borgere Forvaltningens rolle Iverksette Styre Tjene Iverksetting Programmer Kontrakter Nettverk Sikring av ansvar Hierarkiet Markedet Mangesidig Adm. handlefrihet Begrenset Vid Vid men begrenset Organisering Byråkratisk Desentralisert Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Lønn og goder, trygghet Nyskaping og liberalisme Tillit(sverv), bidra til samfunnet 1. Ekspertdriven planlegging Instrumentell rasjonalitet og samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Samarbeidsdriven planlegging Kommunikativ rasjonalitet og samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) Kilde: Denhardt og Denhardt (PAR 2000, tabell 1)

5 Teknokratmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Årsak Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål Lineært pasientforløp i kreftomsorgen «Det store kreftforløpet». (Forslag til ny nasjonal kreftstrategi :11). Sosialteknokrati Det vil si at økte ressurser, økt kunnskap, mer informasjon, betre metoder og større effektivitet i offentlig sektoren er vegen å gå for å løse problema (evidensbasert intervensjon) Samfunnet sine ulike formelle institusjoner er for lite utbygde og samordnet, og det er behov for mer fagfolk som kan hjelpe menneska. Gir mening til helsereparerende og sykdomsforebyggende strategier som hindrer at miljø i vid tyding påfører personer uhelse (helsebeskyttende) Sokratiske dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande, men føreset maktlikevekt og begrunningstvang Interaktivt pasientforløp i kreftomsorga Ny erkjenning Kunnskap Visjonar Strategiar Handlingar Endra praksis 29 Visjoner Liv med kreft Liv etter kreft Verdig død Kunnskap Kreftoverlevere Læring og mestring Seneffekter Smertelindring Strategier Forhindre/forebygge Behandle/rehabilitering/ oppfølging Palliasjon Handlinger Kosthold/fysisk trening Behandlingsmetoder Organisering/samhandling Lærings- og mestringstilbud

6 Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Folkehelsepartnerskap Nettverksorganisering Andre Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 31 Sosialpedagogikken Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, integrering og personlig vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjoner og sosiale kontroll er for lite utviklet og må styrkes, det vil si sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. Gir mening til helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier som øker mestringsevne og livskvalitet hos personer og miljø 32 Makta definer kva som er gjeldande kunnskap. Spørsmål om samvariasjon og logisk forklaring Har vi ei menneskeskap klimaendring? Er eit glas rødvin kvar dag sunt? Årsaker til fråfall i VG-skule? Viktig bodskap: Behov for Jin og Jang tilnærming for å legitimere intervensjonar Arbeidsløyse og framvekst av politisk ekstremisme. Røyking er no helseskadeleg! Frå kunnskapsbasert praksis (KBP).. til kompetent praksis, dvs kunnskap, ferdigheiter pluss verdiar i ein bestemt kontekst Fagpersonens kunnskap, ferdigheiter og verdiar/holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst med gjeldande lovog regelverk, mål og verdiar, standardprosedyre m.m. Lekfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar, kapasitet m.m. Fagfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar kapasitet m.m. 6

7 Relevans Behov Mål Inntak (Input) Sosial-økonomiske problem Organisasjonar eller program Produksjon Produktivitet produsere riktig Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Produkt/ prestasjon (Output) Effektivitet produsere det riktige Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. og tilfredsstille (samansette) behov Resultat et sleipt begrep Resultat 1 (Output): Resultat som økt produktivitet, dvs. mer output for samme input. Lett målbart og klar kausalitet (Efficiency) Produktivitet blir også kalla indre effektivitet og går på om vi har «produsert riktig» Resultat 2 (Intermediate outcome): Resultat som bedre effektivitet, dvs. bedre måloppnåelse ved endret prosess, slik som endret beslutningsprosess, koordinering, omorganisering. Målbart, men uklar kausalitet (Effectiveness) Blir også kalla ytre effektivitet og går på om vi har «produsert det riktige.» Resultat 3 (Final outcomes): Resultat som betre behovstilfredstillelse, for eksempel gjennom redusert sektortenking, mer fleksibel og lydhør offentlig sektor, økt kapasitet. Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Results) Resultat 4 (Final outcomes): Resultater som bedre idealstat, dvs. bidrag til å realisere verdiene i den styringsformen vi ønsker (demokrati, effektivitet, selvstyre m.m.). Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Impacts) Resultat 3 og 4 kan også kallast kvalitet i tydinga om vi har levert rett kvalitet i forhold til brukarene sine forventingar og formålet/eksistanesgrunnane for verksemda og offentleg sektor som heilskap Kva er kvalitet Evens, J.R. 2011(6): Quality management, organization, and strategies Kvalitet blir ofte definert som det å ha gode brukseigenskapar og det å tilfredstille kundane/borgarane sine behov. Men konkurransekrafta ligg ofte i å overskride brukarane sine forventingar. Kan vi då seie at kvalitet er å tilfredstille føremålet og samtidig gi noko ekstra. 39 Modernisering og NPM Den instrumentelle rasjonaliteten dominerer over den kommunikative NPM inneber både oppgradering av tilsette leiarar og indirekte folkevald styring noko som medfører eit rigid og stort kontrollsystem med m.a.: - Overmåling og målforskyving - Einingsegoisme framfor samhandling - Standardprosdyrar framfor fagleg skjønn? - Lite læring, innovasjon og svekka legitimitet? Helse i alt vi gjer! Folkehelsearbeid og 90/10 regelen

8 Folkehelserabeid Helsedirektoratet (2010:54) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 1. Når helsesektoren selv har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak og når sektoren sjølv har kontroll over tiltakene, er det naturlig at helsesektoren leder arbeidet. 2. Ofte er situasjonen den at helsesektoren selv har kunnskap om effektive tiltak, men ikke har kontroll over tiltakene. 3. En tredje situasjon som helsesektoren må håndtere er de situasjonene hvor helsesektoren har noe kunnskap og kan vise til uheldige helsemessige konsekvenser av tiltak i andre sektorer, men hvor helsesektoren selv verken har kontroll over tiltakene eller vet eksakt hvordan tiltak bør utformes Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt Aktuelle problemstillingar I kva grad verkar systemet strukturande på samhandlingsaktørane sin åtferd? I kva grad medfører maktspel mellom samhandlingsaktørane mangelfull kvalitet i helse og omsorg? I kva grad medfører standardprosedyrar/manualar feil behandling og mangelfull læring i organisasjonen? Korleis fremme samhandling i eit styringssystem dominert av einingsegoisme? Korleis flytte fokus frå output til outcome? Korleis styrke aksepten og legitimiteten til det offentleg helse- og omsorgsvesenet? Nye grep i folkehelselova Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere

9 Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Læring Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Læring Legitimering Gjennomføring Organisering Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering Variablar i utviklingsarbeid - planlegging og leiing Legitimering Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Gjennomføring Læring på ulike nivå 51 Folkehelseplanlegging som politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 52 Legitimitetsutfordringar Scott (1998:134) skriv blir institusjonar oppretthaldne av pilarar: Regulative mekanismar. Desse krava har ein legal basis som blir vedteken av folkevalde. Her finn vi lover- og regelverk som organisasjonen må innordne seg etter for ikkje å bli rettsleg straffa. Dette blir kalla legal eller regulative legitimitet. Normative mekanismar. Dette er uskrivne reglar for kva ein forventar av organisasjonar og kva organisasjonar kan gjere. Det vil seie normer og verdiar som formidlar kva som er rett og galt og kva som er etisk og moralsk akseptert åtferd. Dette blir kalla normativ legitimitet. Kognitive mekanismar. Dette er tankekonstruksjonar i form av modellar/bilder som vi ber på og som formidlar kva ein organisasjon er og korleis den skal oppføre seg. I dette inngår også det bildet organisasjonen har og gir av seg sjølv. Dette blir kalla kognitiv legitimitet. Med tekniske omgivnader blir meint der organisasjonen sin produksjon av varer og tenester skjer og der desse får si betaling og belønning for produktivitet og effektivitet. Dette blir kalla pragmatisk legitimitet Former for legitimitet Former for planlegging Legitimitetstrappa Amdam, R. 2010: Kommuneplanleggingas institusjonelle legitimitet. Institusjonell planlegging!? Rettsleg Normativ legitimitet, legitimitet, arbeidet er i arbeidet er tråd med lov (verdimessig) og regelverk. akseptert. Strategisk? planlegging Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Taktisk? planlegging Operativ E Eg må kome meg lengre EEEopp i trappa! Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss. planlegging!?

10 Krav til legitime helsefremmande tenester Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss/dei. Er vi produktive nok, dvs. produserer vi riktig? Kan vi organisere oss annleis, bruke ressursane annleis m.m.? Når vi produksjonsmåla våre? Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Er vi effektive nok, dvs. produserer vi det riktige. Tilfredsstiller vi konkrete effektmål, og har vi eit rasjonelt kognitivt bilde av kva som er ei god teneste eller følger vi motar? Kva er dominerande mentale bilde (empowerment)? Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert. Leverer vi god kvalitet, dvs. har tenesetene gode brukareigenskapar og tilfredsstiller dei grunnleggande verdiar og behova i samfunnet. Kva for normar/verdiar er sentrale? Korleis tilfredsstille samansette behov og vanskeleg problem, td. psykisk helse, inaktivitet m.m. Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov og regelverk Visdomsord Albert Einstein: Ikke alt som kan telles teller, og ikkje alt som teller kan telles. Eller sagt på ein anna måte: Noko kan teljast, men noko må forteljast Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: on=

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn

Detaljer

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr.

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Folkehelse i eit planleggingsperspektiv Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet

Detaljer

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Roar Amdam Professor, Høgskulen i Volda Nettverk for læring og meistring på Nordre Sunnmøre Fagdag, Ålesund 23. januar

Detaljer

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen 05. 03. 2013 Professor dr. Roar Amdam Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge

Detaljer

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 21. november 2016 Samplan 2016-2017 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Sjå videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a390486

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 20. november 2017 Samplan 2017-2018 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Videoforelesinga instrumentell og kommunikativ rasjonalitet. Empowerment: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a3904863ab

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kristiansund 18. og Ålesund 19. mars 2014 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Oslo 26. september 2016 Professor dr. Roar Amdam 1 Helseframmande samfunn

Detaljer

Kommunal planlegging og folkehelse

Kommunal planlegging og folkehelse Kommunal planlegging og folkehelse Kommuneforum, kultur, idrett og folkehelse Vadsø 29. 30. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24)

Detaljer

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Ny FoI-strategi for Møre og Romsdal- Workshop Onsdag 8. juni 2016, Alexandra Hotell Molde. Professor Dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1. Forsking, planlegging og

Detaljer

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.

Detaljer

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr. Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord 14-15. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.3.3. Kommunene gjør

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje 11.11.09 Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr.

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jubileumskonferanse HABU HABU 20 år 8.sept.2011 Seniorrådgiver Sidsel Birkeland Skaar Utfordringene - Økende gap mellom forventninger og tilbud - Brudd og svikt i tjenestene

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå? Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå? Marit Hovde Syltebø Husbankens fagdag i Ålesund 22.november 2011 Utfordringsbildet Uro for helse- og omsorgstjenestenes bærekraft Økte

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen, Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen, 29.11.17 1 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet»

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Innherred samkommune Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal

Innherred samkommune Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal Innherred samkommune Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal 1 Samhandlingsreformen samfunnsog retningsreform 2 Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Mari Rollag Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING OM NYTT LOVVERK OG FINANSIERINGSORDNING

Saksbehandler: Mari Rollag Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING OM NYTT LOVVERK OG FINANSIERINGSORDNING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Rollag Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/6310-1 Dato: 19.05.2011 SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING OM NYTT LOVVERK OG FINANSIERINGSORDNING INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Samhandlingsministeren Norsk Tannvern 12. mars 2013 2 Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17 Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i kommunene 1 Hva jeg vil si noe om 1. Kort om

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Fylkesmannen i Nordland, Høstkonferansen 18.Oktober 2016 Anne Serine Fottland Bakgrunn for reformen Fragmenterte tjenester; pasientenes behov for koordinerte

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring Helsefremmende arbeid og salutogenese Kompetansenettverket Aktiv mestring 04.05.17 Ellen Dahl Gundersen Hva påvirker helsen vår? Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 2 (Lindstrøm

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

«Utviklinga i helsesektoren kva grep bør vi ta for å møte utfordringane»?

«Utviklinga i helsesektoren kva grep bør vi ta for å møte utfordringane»? «Utviklinga i helsesektoren kva grep bør vi ta for å møte utfordringane»? NAV konferanse 26.10.2017 Administrerande direktør i Helse Vest RHF, Herlof Nilssen Dette er Helse Vest Har det overordna ansvaret

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8. nov. 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Helse i alt vi gjør! Folkehelse Førde 8.11.2011 2 Dette inviterer til

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer