Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam"

Transkript

1 Helse i plan Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

2 Kjelder til forelesinga Videoforelesinga instrumentell og kommunikativ rasjonalitet. Empowerment: 68c4b3144c944f1d Videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: 68c4b3144c944f1d Videoforelesinga Variablar og verktøy i plan- og utviklingsarbeid: 48b8fa272210e1d Videoforelesinga reformer i offentleg sektor: 115e37f11c983a1d 2

3 1. Introduksjon Offentleg sektor er inne i heile livsløpet til folk! Men kvar feilar vi? Om lag nordmenn i alderen år mottar i dag ulike velferdsytelser som dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader, sosialhjelp og kontantstøtte. Kjelde: Tor Haukevik 3

4 Frå gamle til nye folkehelseutfordringar «Gamle løyslege problem»: Reinsemd, tuberkulose, svineinfluensa m.m. «Nye wicked problems»: Ensomheit, angst, fedme, fysisk inaktivitet, feilernæring, rusmisbruk, sosial ulikheit og reproduksjon m.m. DLPw 4

5 5

6 Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn og symptom Relasjon til sjukdom Helsa vert øydelagd av sjukdom Å vere robust Å ha styrke Å ha motstandskraft Helse gir motstand mot sjukdom Opplevd velvære Aktiv Gode relasjonar Kan oppleve helse trass sjukdom

7 Ref: Mæland 2010 Forebygging Helsefremming Teoretisk modell Biomedisinsk sjukdomsmodell Fokus på Forebygging versus helsefremming Vitskapleg grunnlag Risikofaktorar for sjukdom Naturvitskapleg Bio-psykososialåndeleg helsemodell Ressursar for helse Samfunnsvitskap Styringsmodell Ekspertstyrt Demokratisk Hovudstrategi Teoribasert påverknad Erfaringsbasert medverknad

8 2. Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse. 8

9 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» 9

10

11 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå - eksogent) (Endre faktorane/determinantane) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå - endogent (Lære individ å gjere helsesame val) 11

12 3. Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Ekspertdriven planlegging Instrumentell rasjonalitet og samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Samarbeidsdriven planlegging Kommunikativ rasjonalitet og samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 12

13 Ekspertdriven planlegging - evidensbasert Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Årsak Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 13

14 14

15 Sosialteknokrati Det vil si at økte ressurser, økt kunnskap, mer informasjon, betre metoder og større effektivitet i offentlig sektoren er vegen å gå for å løse problema (evidensbasert intervensjon) Samfunnet sine ulike formelle institusjoner er for lite utbygde og samordnet, og det er behov for mer fagfolk som kan hjelpe menneska. Gir mening til helsereparerende og sykdomsforebyggende strategier som hindrer at miljø i vid tyding påfører personer uhelse (helsebeskyttende). 15

16 Samarbeidsdriven planlegging Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande, men føreset maktlikevekt og begrunningstvang Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 16

17 Sosialpedagogikken Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, integrering og personlig vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjoner og sosiale kontroll er for lite utviklet og må styrkes, det vil si sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. Gir mening til helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier som øker mestringsevne og livskvalitet hos personer og miljø 17

18 Profesjonalisering av helse- og sosialarbeid Per Nyhus (1975) Profesjonalisering kan føre til avlæring av omsorgsarbeid: «langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!» Bodskap: Med andre ord profesjonalisering kan bety klientifisering, og at utfordringa for velferdsstaten er å unngå å undergrave menneska si evne til å takle eigne problem 18

19 4. Folkehelsearbeid som politikk Politikk Jacobsen (1964) Han har gitt ein definisjon på politikk som blir mykje brukt. Han skriv at politikk kan oppfattast som ein aktivitet som går ut på å formulere problemstillingar, prøve å få problemstillingane aksepterte som bindande og eventuelt å få organisert kontinuerleg problemløysande aktivitetar omkring dei. 19

20 GOS, NOS og NOF NOS GOS NOF Teorigrunnlag Økonomisk teori Politisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Øk. menneske Adm. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Aggregering av ind. interesser Politisk og lovfestet Strategisk rasjonalitet og mange tester Kunder Klienter og velgere Borgere Forvaltningens rolle Styre Iverksette Tjene Iverksetting Kontrakter Programmer Nettverk Sikring av ansvar Markedet Hierarkiet Mangesidig Adm. handlefrihet Vid Begrenset Vid men begrenset Organisering Desentralisert Byråkratisk Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Nyskaping og liberalisme Lønn og goder, trygghet Tillit(sverv), bidra til samfunnet Kilde: Basert på Jessop 2003: Governance and metagovernance 20

21 Det evige dilemma: KONTROLL VERSUS FRIDOM Gamal offentleg styring basert på regelstyring, hierarki og stort fagleg skjønn, men blei oppfatta som klientifiserande og byråkratisk i negativ forstand, og behovet for samordning auka. NPM med vekt på mål og resultatstyring, kundar og marknadstenking. Lover både fridom og kontroll, men vi har fått rigide kontrollregime, søking etter standardprosedyre og redusert faglig skjønn, samt einingsegoisme og behov for samhandling. Ny offentlig forvaltning er i utvikling. Vektlegg verdistyring, formål og levering av kvalitet. Føreset likeverd, dialog, borgardeltaking, samskaping, auka fagleg skjønn.

22 GOS: Etterlyser samordning SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Segmentering og silotenking MILJØVERN Statsnivå VEGLOVORGAN Fylke DISTRIKTSUTBYGGING n Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT

23 NPM: Etterlyser samhandling Stat Fragmentering og einingsegoisme Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment 23

24 NOF: Etterlyser samskaping Borgar/brukar Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 24

25 Behov Sosial-økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Effektivitet produsere det riktige Produktivitet produsere riktig Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. og tilfredsstille (samansette) behov 25

26 Resultat et sleipt begrep Resultat 1 (Output): Resultat som økt produktivitet, dvs. mer output for samme input. Lett målbart og klar kausalitet (Efficiency) Produktivitet blir også kalla indre effektivitet og går på om vi har «produsert riktig» Resultat 2 (Intermediate outcome): Resultat som bedre effektivitet, dvs. bedre måloppnåelse ved endret prosess, slik som endret beslutningsprosess, koordinering, omorganisering. Målbart, men uklar kausalitet (Effectiveness) Blir også kalla ytre effektivitet og går på om vi har «produsert det riktige.» 26

27 Resultat 3 (Final outcomes): Resultat som betre behovstilfredstillelse, for eksempel gjennom redusert sektortenking, mer fleksibel og lydhør offentlig sektor, økt kapasitet. Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Results) Resultat 4 (Final outcomes): Resultater som bedre idealstat, dvs. bidrag til å realisere verdiene i den styringsformen vi ønsker (demokrati, effektivitet, selvstyre m.m.). Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Impacts) Resultat 3 og 4 kan også kallast kvalitet i tydinga om vi har levert rett kvalitet i forhold til brukarene sine forventingar og formålet/eksistanesgrunnane for verksemda og offentleg sektor som heilskap 27

28 Kva er kvalitet Evens, J.R. 2011(6): Quality management, organization, and strategies Kvalitet blir ofte definert som det å ha gode brukseigenskapar og det å tilfredstille kundane/borgarane sine behov. Men konkurransekrafta ligg ofte i å overskride brukarane sine forventingar. Kan vi då seie at kvalitet er å tilfredstille føremålet og samtidig gi noko ekstra.

29 Modernisering og NPM/NOS: Marknad og mål- og resultatstyring Den instrumentelle rasjonaliteten dominerer over den kommunikative NPM inneber både oppgradering av tilsette leiarar og indirekte folkevald styring noko som medfører eit rigid og stort kontrollsystem med m.a.: - Overmåling og målforskyving - Einingsegoisme framfor samhandling - Standardprosdyrar framfor fagleg skjønn? - Kvantitet (output) framfor kvalitet (outcome)? - Lite læring, innovasjon og svekka legitimitet? 29

30 Samhandlingsreformen: Utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 30

31 Folkehelserabeid Helsedirektoratet (2010:54) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 1. Når helsesektoren selv har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak og når sektoren sjølv har kontroll over tiltakene, er det naturlig at helsesektoren leder arbeidet. 2. Ofte er situasjonen den at helsesektoren selv har kunnskap om effektive tiltak, men ikke har kontroll over tiltakene. 31

32 3. En tredje situasjon som helsesektoren må håndtere er de situasjonene hvor helsesektoren har noe kunnskap og kan vise til uheldige helsemessige konsekvenser av tiltak i andre sektorer, men hvor helsesektoren selv verken har kontroll over tiltakene eller vet eksakt hvordan tiltak bør utformes Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. 32

33 Helse i alt vi gjer! Folkehelsearbeid og 90/10 regelen 33

34 5. Folkehelsearbeid som planlegging Helsedirektoratet (2011:5) Folkehelse og kommuneplanlegging. Moment- og tipsliste Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. Sluttevalueringen av Helse-i-plan viser at det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. 34

35 Folkehelsearbeid: utfordringar som er felles med anna planlegging Korleis knyte kunnskap til handling? Korleis kombinere instrumentell og kommunikativ rasjonalitet? Korleis kombinere kvantitative og kvalitative data? Korleis utforme eit fungerande plan- og styringssystem? Korleis fremme interdisiplinaritet og samskaping 35

36 36

37 Nye grep i folkehelselova Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. 37

38 38

39 Fire paradigme i planlegginga sine metodar Alexander 2000: Rationality revisited 1.Planning as frame setting 2.Communivative practice 3.Coordinative planning 4.Rational planning ( Alexander, 2000:247). Han argumenterer for at dei ulike metodane kan og bør blir brukt i forskjellige situasjonar, men også saman. 39

40 Folkehelseplanlegging som politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 40

41 Variablar i utviklingsarbeid - planlegging og leiing Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 41

42 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering 42

43 6. Klassifiserer legitimitet i fire former som meir eller mindre er infiltrerte i kvarandre: Suchman, M.C. (1995). Managing legitimacy: Strategic and institutional approaches. Academy of Management Review, 20, Legal legitimitet Reglar og lover vert følgde Offentlege mynde har løyve til å regulere individa si åtferd Ved brot vil organisasjonen raskt misse den legale legitimiteten sin 2.Normativ (moralsk) legitimitet Handlingar som vert gjennomførte må liggje innanfor det som er aksepterte normer Umoralsk organisasjonsframferd vil redusere legitimiteten Sjølve organisasjonsstrukturen påverkar legitimiteten Leiarens personlegdom og karisma formar leiaren sin aksept i institusjonane og organisasjonen og påverkar dermed legitimiteten 3.Kognitiv legitimitet Det som er gitt i organisasjonen gir legitimitet Legitimitet blir gitt fordi organisasjonen alltid har hatt det Individa er mentalt innstillte på å gi aksept Dei mentale bileta individa har, kan ikkje endrast brått; det øydelegg legitimiteten 4.Pragmatisk legitimitet Fokus på nytteperspektiv. Samfunnet ser på organisasjonen som nyttig, som eit system som innfrir forventningar effektivt. 43

44 Former for legitimitet Former for planlegging Institusjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging Legitimitetstrappa planlegging og legitimitet Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov, regelverk m.m Tolke styringssignal og utforme rammer Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert Fasilitere dialog om kva som er viktig Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Moderere debatt om kva som er riktig prioritering Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss Mekle fram avtalar om kven som gjer kva 44

45 Kompetent praksis, dvs kunnskap, ferdigheiter pluss verdiar i ein bestemt kontekst Fagpersonens kunnskap, ferdigheiter og verdiar/holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst med gjeldande lovog regelverk, mål og verdiar, standardprosedyre m.m. Lekfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar, kapasitet m.m. Fagfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar kapasitet m.m. 45

46

47 Takk for meg! Du finn meir om meg og studia ved høgskulen her

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda 1 Det perfekte lokalsamfunnet har alt Behageleg stad

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Planlegging og prosessleiing

Planlegging og prosessleiing Planlegging og prosessleiing Samplan Bergen 17. november 2014 Professor dr. Roar Amdam 1 DEL 1 Kvifor planlegging og prosessleiing Sentrale bodskapar Planlegging er systematisk hardt arbeid over tid. Prosjekt

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Individuell oppgåve Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Skriv svaret

Detaljer

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia Hva skal vi snakke om? Hvordan planlegge seg ut av «wicked

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Spørsmål Hvilke prosesser, systemer verktøy gir suksess hvilke gir det ikke?

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Sammen for god folkehelse!

Sammen for god folkehelse! Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oslo frokosten var et fast innslag i skolehverdagen fra 1932-1963 Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

«Wicked problems» Hvilke elementer fremmer og hemmer integrering av folkehelse i lokal planlegging?

«Wicked problems» Hvilke elementer fremmer og hemmer integrering av folkehelse i lokal planlegging? «Wicked problems» Hvilke elementer fremmer og hemmer integrering av folkehelse i lokal planlegging? Hege Hofstad, Folkehelsekonferansen, 14. Oktober 2014 Hege Hofstad, NIBR/NMBU Gangen i foredraget Karakterisere

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør?

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Delplenum 6, 28.08.14 Elisabeth Fosse Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? Presentasjon på Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim, Elisabeth Fosse,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling

Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling 21. oktober 2008 Kongsberg INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/Helsedir Disposisjon Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet Samfunnsplanlegging

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester v/ HSO-direktør Eva Milde, Fylkesdirektør Elisabeth Holen og NAV-leder Steinar Hansen Oslo, 13. april 2015 1 2 3

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer