Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse i plan. Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam"

Transkript

1 Helse i plan Bergen 20. november 2017 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

2 Kjelder til forelesinga Videoforelesinga instrumentell og kommunikativ rasjonalitet. Empowerment: 68c4b3144c944f1d Videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: 68c4b3144c944f1d Videoforelesinga Variablar og verktøy i plan- og utviklingsarbeid: 48b8fa272210e1d Videoforelesinga reformer i offentleg sektor: 115e37f11c983a1d 2

3 1. Introduksjon Offentleg sektor er inne i heile livsløpet til folk! Men kvar feilar vi? Om lag nordmenn i alderen år mottar i dag ulike velferdsytelser som dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader, sosialhjelp og kontantstøtte. Kjelde: Tor Haukevik 3

4 Frå gamle til nye folkehelseutfordringar «Gamle løyslege problem»: Reinsemd, tuberkulose, svineinfluensa m.m. «Nye wicked problems»: Ensomheit, angst, fedme, fysisk inaktivitet, feilernæring, rusmisbruk, sosial ulikheit og reproduksjon m.m. https://www.youtube.com/watch?v=hrwbicv DLPw 4

5 5

6 Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn og symptom Relasjon til sjukdom Helsa vert øydelagd av sjukdom Å vere robust Å ha styrke Å ha motstandskraft Helse gir motstand mot sjukdom Opplevd velvære Aktiv Gode relasjonar Kan oppleve helse trass sjukdom

7 Ref: Mæland 2010 Forebygging Helsefremming Teoretisk modell Biomedisinsk sjukdomsmodell Fokus på Forebygging versus helsefremming Vitskapleg grunnlag Risikofaktorar for sjukdom Naturvitskapleg Bio-psykososialåndeleg helsemodell Ressursar for helse Samfunnsvitskap Styringsmodell Ekspertstyrt Demokratisk Hovudstrategi Teoribasert påverknad Erfaringsbasert medverknad

8 2. Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle WHO definerer Health Promotion som: The process of enabling people to increase control over their health and its determinants. Norge har hatt tradisjon for å skille mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Health Promotion inkluderer begge komponentene, og definisjonen understreker at arbeidet må skje gjennom prosessen med å sette folk i stand til å få mer kontroll over egen helse. 8

9 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» 9

10

11 Målet med folkehelsearbeidet er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå - eksogent) (Endre faktorane/determinantane) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå - endogent (Lære individ å gjere helsesame val) 11

12 3. Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Ekspertdriven planlegging Instrumentell rasjonalitet og samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Samarbeidsdriven planlegging Kommunikativ rasjonalitet og samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) 12

13 Ekspertdriven planlegging - evidensbasert Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Årsak Objektiv kausalkunnskap Verknad Middel Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Mål 13

14 14

15 Sosialteknokrati Det vil si at økte ressurser, økt kunnskap, mer informasjon, betre metoder og større effektivitet i offentlig sektoren er vegen å gå for å løse problema (evidensbasert intervensjon) Samfunnet sine ulike formelle institusjoner er for lite utbygde og samordnet, og det er behov for mer fagfolk som kan hjelpe menneska. Gir mening til helsereparerende og sykdomsforebyggende strategier som hindrer at miljø i vid tyding påfører personer uhelse (helsebeskyttende). 15

16 Samarbeidsdriven planlegging Den kommunikative fornuften er kapasitetsbyggande, men føreset maktlikevekt og begrunningstvang Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar 16

17 Sosialpedagogikken Kommunikativ rasjonalitet basert på kommunikasjon, integrering og personlig vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjoner og sosiale kontroll er for lite utviklet og må styrkes, det vil si sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. Gir mening til helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier som øker mestringsevne og livskvalitet hos personer og miljø 17

18 Profesjonalisering av helse- og sosialarbeid Per Nyhus (1975) Profesjonalisering kan føre til avlæring av omsorgsarbeid: «langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!» Bodskap: Med andre ord profesjonalisering kan bety klientifisering, og at utfordringa for velferdsstaten er å unngå å undergrave menneska si evne til å takle eigne problem 18

19 4. Folkehelsearbeid som politikk Politikk Jacobsen (1964) Han har gitt ein definisjon på politikk som blir mykje brukt. Han skriv at politikk kan oppfattast som ein aktivitet som går ut på å formulere problemstillingar, prøve å få problemstillingane aksepterte som bindande og eventuelt å få organisert kontinuerleg problemløysande aktivitetar omkring dei. 19

20 GOS, NOS og NOF NOS GOS NOF Teorigrunnlag Økonomisk teori Politisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Øk. menneske Adm. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Aggregering av ind. interesser Politisk og lovfestet Strategisk rasjonalitet og mange tester Kunder Klienter og velgere Borgere Forvaltningens rolle Styre Iverksette Tjene Iverksetting Kontrakter Programmer Nettverk Sikring av ansvar Markedet Hierarkiet Mangesidig Adm. handlefrihet Vid Begrenset Vid men begrenset Organisering Desentralisert Byråkratisk Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Nyskaping og liberalisme Lønn og goder, trygghet Tillit(sverv), bidra til samfunnet Kilde: Basert på Jessop 2003: Governance and metagovernance 20

21 Det evige dilemma: KONTROLL VERSUS FRIDOM Gamal offentleg styring basert på regelstyring, hierarki og stort fagleg skjønn, men blei oppfatta som klientifiserande og byråkratisk i negativ forstand, og behovet for samordning auka. NPM med vekt på mål og resultatstyring, kundar og marknadstenking. Lover både fridom og kontroll, men vi har fått rigide kontrollregime, søking etter standardprosedyre og redusert faglig skjønn, samt einingsegoisme og behov for samhandling. Ny offentlig forvaltning er i utvikling. Vektlegg verdistyring, formål og levering av kvalitet. Føreset likeverd, dialog, borgardeltaking, samskaping, auka fagleg skjønn.

22 GOS: Etterlyser samordning SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Segmentering og silotenking MILJØVERN Statsnivå VEGLOVORGAN Fylke DISTRIKTSUTBYGGING n Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT

23 NPM: Etterlyser samhandling Stat Fragmentering og einingsegoisme Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment 23

24 NOF: Etterlyser samskaping Borgar/brukar Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Offentlig innsyn og kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 24

25 Behov Sosial-økonomiske problem Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Mål Organisasjonar eller program Inntak (Input) Produksjon Produkt/ prestasjon (Output) Relevans Effektivitet produsere det riktige Produktivitet produsere riktig Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. og tilfredsstille (samansette) behov 25

26 Resultat et sleipt begrep Resultat 1 (Output): Resultat som økt produktivitet, dvs. mer output for samme input. Lett målbart og klar kausalitet (Efficiency) Produktivitet blir også kalla indre effektivitet og går på om vi har «produsert riktig» Resultat 2 (Intermediate outcome): Resultat som bedre effektivitet, dvs. bedre måloppnåelse ved endret prosess, slik som endret beslutningsprosess, koordinering, omorganisering. Målbart, men uklar kausalitet (Effectiveness) Blir også kalla ytre effektivitet og går på om vi har «produsert det riktige.» 26

27 Resultat 3 (Final outcomes): Resultat som betre behovstilfredstillelse, for eksempel gjennom redusert sektortenking, mer fleksibel og lydhør offentlig sektor, økt kapasitet. Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Results) Resultat 4 (Final outcomes): Resultater som bedre idealstat, dvs. bidrag til å realisere verdiene i den styringsformen vi ønsker (demokrati, effektivitet, selvstyre m.m.). Vanskelig å måle og uklar kausalitet (Impacts) Resultat 3 og 4 kan også kallast kvalitet i tydinga om vi har levert rett kvalitet i forhold til brukarene sine forventingar og formålet/eksistanesgrunnane for verksemda og offentleg sektor som heilskap 27

28 Kva er kvalitet Evens, J.R. 2011(6): Quality management, organization, and strategies Kvalitet blir ofte definert som det å ha gode brukseigenskapar og det å tilfredstille kundane/borgarane sine behov. Men konkurransekrafta ligg ofte i å overskride brukarane sine forventingar. Kan vi då seie at kvalitet er å tilfredstille føremålet og samtidig gi noko ekstra.

29 Modernisering og NPM/NOS: Marknad og mål- og resultatstyring Den instrumentelle rasjonaliteten dominerer over den kommunikative NPM inneber både oppgradering av tilsette leiarar og indirekte folkevald styring noko som medfører eit rigid og stort kontrollsystem med m.a.: - Overmåling og målforskyving - Einingsegoisme framfor samhandling - Standardprosdyrar framfor fagleg skjønn? - Kvantitet (output) framfor kvalitet (outcome)? - Lite læring, innovasjon og svekka legitimitet? 29

30 Samhandlingsreformen: Utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Medisinsk helbredelse versus pasienters mestringsevne. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 30

31 Folkehelserabeid Helsedirektoratet (2010:54) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 1. Når helsesektoren selv har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak og når sektoren sjølv har kontroll over tiltakene, er det naturlig at helsesektoren leder arbeidet. 2. Ofte er situasjonen den at helsesektoren selv har kunnskap om effektive tiltak, men ikke har kontroll over tiltakene. 31

32 3. En tredje situasjon som helsesektoren må håndtere er de situasjonene hvor helsesektoren har noe kunnskap og kan vise til uheldige helsemessige konsekvenser av tiltak i andre sektorer, men hvor helsesektoren selv verken har kontroll over tiltakene eller vet eksakt hvordan tiltak bør utformes Helsesektoren må i tiden framover opparbeide seg større kapasitet for tverrsektorielt arbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. 32

33 Helse i alt vi gjer! Folkehelsearbeid og 90/10 regelen 33

34 5. Folkehelsearbeid som planlegging Helsedirektoratet (2011:5) Folkehelse og kommuneplanlegging. Moment- og tipsliste Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. Sluttevalueringen av Helse-i-plan viser at det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. 34

35 Folkehelsearbeid: utfordringar som er felles med anna planlegging Korleis knyte kunnskap til handling? Korleis kombinere instrumentell og kommunikativ rasjonalitet? Korleis kombinere kvantitative og kvalitative data? Korleis utforme eit fungerande plan- og styringssystem? Korleis fremme interdisiplinaritet og samskaping 35

36 36

37 Nye grep i folkehelselova Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. 37

38 38

39 Fire paradigme i planlegginga sine metodar Alexander 2000: Rationality revisited 1.Planning as frame setting 2.Communivative practice 3.Coordinative planning 4.Rational planning ( Alexander, 2000:247). Han argumenterer for at dei ulike metodane kan og bør blir brukt i forskjellige situasjonar, men også saman. 39

40 Folkehelseplanlegging som politikkutforming Oppnå aksept og legitimitet for folkehelsearbeidet Sette folkehelse på den politiske dagsordenen Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 40

41 Variablar i utviklingsarbeid - planlegging og leiing Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Visjon Legitimering Organisering Gjennomføring Organisering Organisering Læring Mobilisering Kunnskap Strategi Visjon Gjennomføring Læring Gjennomføring Læring på ulike nivå 41

42 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering 42

43 6. Klassifiserer legitimitet i fire former som meir eller mindre er infiltrerte i kvarandre: Suchman, M.C. (1995). Managing legitimacy: Strategic and institutional approaches. Academy of Management Review, 20, Legal legitimitet Reglar og lover vert følgde Offentlege mynde har løyve til å regulere individa si åtferd Ved brot vil organisasjonen raskt misse den legale legitimiteten sin 2.Normativ (moralsk) legitimitet Handlingar som vert gjennomførte må liggje innanfor det som er aksepterte normer Umoralsk organisasjonsframferd vil redusere legitimiteten Sjølve organisasjonsstrukturen påverkar legitimiteten Leiarens personlegdom og karisma formar leiaren sin aksept i institusjonane og organisasjonen og påverkar dermed legitimiteten 3.Kognitiv legitimitet Det som er gitt i organisasjonen gir legitimitet Legitimitet blir gitt fordi organisasjonen alltid har hatt det Individa er mentalt innstillte på å gi aksept Dei mentale bileta individa har, kan ikkje endrast brått; det øydelegg legitimiteten 4.Pragmatisk legitimitet Fokus på nytteperspektiv. Samfunnet ser på organisasjonen som nyttig, som eit system som innfrir forventningar effektivt. 43

44 Former for legitimitet Former for planlegging Institusjonell planlegging Strategisk planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging Legitimitetstrappa planlegging og legitimitet Rettsleg legitimitet, arbeidet er i tråd med lov, regelverk m.m Tolke styringssignal og utforme rammer Normativ legitimitet, arbeidet er (verdimessig) akseptert Fasilitere dialog om kva som er viktig Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent. Moderere debatt om kva som er riktig prioritering Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss Mekle fram avtalar om kven som gjer kva 44

45 Kompetent praksis, dvs kunnskap, ferdigheiter pluss verdiar i ein bestemt kontekst Fagpersonens kunnskap, ferdigheiter og verdiar/holdningar Forskingsbasert kunnskap Kontekst med gjeldande lovog regelverk, mål og verdiar, standardprosedyre m.m. Lekfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar, kapasitet m.m. Fagfolks erfaringskunnskap; behov, oppfatningar, verdiar kapasitet m.m. 45

46

47 Takk for meg! Du finn meir om meg og studia ved høgskulen her https://studietilbod.hivolda.no/nn?subject_area%5b%5d=6 47

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Roar Amdam Professor, Høgskulen i Volda Nettverk for læring og meistring på Nordre Sunnmøre Fagdag, Ålesund 23. januar

Detaljer

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 21. november 2016 Samplan Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 21. november 2016 Samplan 2016-2017 Professor dr. agric. Roar Amdam Kjelder til forelesinga Sjå videoforelesingane Institusjonell kapasitetsbygging: http://mediasite.hivolda.no/mediasite/play/13103e30a390486

Detaljer

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr.

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Folkehelse i eit planleggingsperspektiv Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam

Helse i plan. Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Fråvær av sjukdomsteikn

Detaljer

Helseomgrepet. Helse i plan

Helseomgrepet. Helse i plan Helseomgrepet Fråvær av sjukdom Ressurs Å kjenne seg vel Helse i plan Bergen 16. november 2015 Samplan 2015-2016 Professor dr. agric. Roar Amdam Tilstand Å vere Å ha Å fungere Beskrivelse Relasjon til

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kristiansund 18. og Ålesund 19. mars 2014 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Oslo 26. september 2016 Professor dr. Roar Amdam 1 Helseframmande samfunn

Detaljer

Kommunal planlegging og folkehelse

Kommunal planlegging og folkehelse Kommunal planlegging og folkehelse Kommuneforum, kultur, idrett og folkehelse Vadsø 29. 30. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24)

Detaljer

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen 05. 03. 2013 Professor dr. Roar Amdam Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge

Detaljer

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Ny FoI-strategi for Møre og Romsdal- Workshop Onsdag 8. juni 2016, Alexandra Hotell Molde. Professor Dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1. Forsking, planlegging og

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet

Detaljer

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr. Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord 14-15. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.3.3. Kommunene gjør

Detaljer

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging

Detaljer

Planlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam

Planlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam Planlegging og politikk Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam 6.4.16 1 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing

Detaljer

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda 1 Det perfekte lokalsamfunnet har alt Behageleg stad

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Planlegging og prosessleiing

Planlegging og prosessleiing Planlegging og prosessleiing Samplan Bergen 17. november 2014 Professor dr. Roar Amdam 1 DEL 1 Kvifor planlegging og prosessleiing Sentrale bodskapar Planlegging er systematisk hardt arbeid over tid. Prosjekt

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia Hva skal vi snakke om? Hvordan planlegge seg ut av «wicked

Detaljer

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17 Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i kommunene 1 Hva jeg vil si noe om 1. Kort om

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

Bærekraftig samarbeid for lokal folkehelse

Bærekraftig samarbeid for lokal folkehelse Bærekraftig samarbeid for lokal folkehelse Bø, 8. juni 2017 Gisle Lunde Gisle Lunde (f. 1964), gift, 2 barn, 1 fosterbarn Gulset Nærmiljøsenter Daglig leder Der du bor Grenland Prosjektleder Frivilligsentralene

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje 11.11.09 Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr.

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Behov for ny kunnskap? Etterspurt kunnskap? Forskingsspørsmål? Gjennomførbart? Hvis ja på alle desse, kva hindrar oss då? Me blir stadig eldre (kilde

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Samordning muligheter og utfordringer

Samordning muligheter og utfordringer Samordning muligheter og utfordringer NFR/Demosreg: Midtveiskonferanse 18.-19. februar 2010 Lise H. Rykkja Forsker II, Dr. Polit Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering

Detaljer

Helse og omsorg i plan

Helse og omsorg i plan Helse og omsorg i plan HEL905-1 Inngår i studieprogram Helse og omsorg i plan, videreutdanning Helse og omsorg i plan, videreutdanning Forkunnskapskrav Emnet blir gitt i samarbeid med Helsedirektoratet

Detaljer

Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane

Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Kommunane sitt dilemma

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Spørsmål Hvilke prosesser, systemer verktøy gir suksess hvilke gir det ikke?

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen, Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen, 29.11.17 1 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet»

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sammen for god folkehelse!

Sammen for god folkehelse! Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Individuell oppgåve Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Skriv svaret

Detaljer

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8. nov. 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Helse i alt vi gjør! Folkehelse Førde 8.11.2011 2 Dette inviterer til

Detaljer

Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen

Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen Sosiale skilnader i helse Sogndal, 25.09.2014 Emma Bjørnsen Sosiale skilnader i helse heng sammen med utdanningsnivå, arbeidstilknytning og inntektsnivå, sosial status er systematisk produsert, urettferdige,

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar 2013 Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale helseforskjellar

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane eit fellesprosjekt til hjelp for kommunar/kommunesamarbeid og helseforetak Vidar Roseth, leiar

Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane eit fellesprosjekt til hjelp for kommunar/kommunesamarbeid og helseforetak Vidar Roseth, leiar Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane eit fellesprosjekt til hjelp for kommunar/kommunesamarbeid og helseforetak Vidar Roseth, leiar rådmannsutvalet/prosjektleiar HELSE- MINISTER St.meld. Nr. 47 (2008

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer