Realfagsløyper. Presentasjon nettverkssamling Newton. Bodø 23. oktober 2017

Transkript

1 Realfagsløyper Presentasjon nettverkssamling Newton Bodø 23. oktober 2017

2 Innhold 1. Kort statusoppdatering Matematikksenteret 2. Hva er Realfagsløyper? 3. Faglig innhold i Realfagsløyper 4. Realfagsløyper og Newtonrom

3 Status Matematikksenteret Ny organisering fra og med Fagfornyelse Nye hjemmesider høsten 2017 Realfagsløyper MAM modell for etterutdanning Lavt presterende elever Elever med stort læringspotensial

4 Hva er Realfagsløyper?

5 Hva er Realfagsløyper? Hovedtiltak i strategien «Tett på realfag» Udir har overordnet ansvar for tiltaket (prosjekteier) Matematikksenteret og Naturfagssenteret har ansvar for utvikling og drift

6 Hva er Realfagsløyper? Lavterskeltilbud for kompetanseutvikling for alle landets barnehager og skoler Lokalt utviklingsarbeid (barnehage- eller skolebasert) + nettverk Skal kunne taes i bruk uten ytterligere veiledning Kompetanseutviklingspakker (likt Språkløyper) Innhold knyttes til realfagene (naturfagene og matematikk) Fagdidaktisk og faglig påfyll

7 Hva er Realfagsløyper? Innholdet skal gi: - veiledning i barnehage- og skoleutviklingsarbeid - faglig fordypning innenfor ulike temaområder - verktøy for å reflektere over egen praksis - veiledning i bruk av nye arbeidsmetoder - veiledning i tilpasset opplæring for alle elevgrupper - veiledning i vurderingspraksis

8 Nøkkelfaktorer for kompetanseutvikling - ansatte i barnehage og skole Forskningsbasert og relevant innhold Tydelig ledelse av utviklingsarbeidet Utviklingsarbeidet bør foregå lokalt og være kollegialt Tilrettelegging for regelmessig samarbeid Utviklingsarbeidet skal foregå over tid De ansatte skal gis støtte og veiledning til å reflektere over og utvikle egen praksis Deltakerne skal være aktive på samlinger med kollegaer, gjennom å diskutere og reflektere over teori i forhold til egen praksis Innholdet skal kunne implementeres i de ansattes praksis og være tett knyttet til barnas læring Desimone, 2009; Garet et al, 2001; Guskey & Yoon, 2009; Lipowsky & Rzejak, 2012; McDonald, Kazemi & Kavanagh, 2013; Postholm, mfl, 2013; Putnam & Borko, 2000;

9 Faglig innhold i Realfagsløyper

10 Realfagsløyper.no Lanseres april /share/dzcg5ofwa#/screens/

11

12 Faglige tema Skole Kom godt i gang Ambisiøs og utforskende undervisning Dybdelæring Kommunikasjon og språk Relevans og kontekst Vurdering og tilpasset opplæring Barnehage Kom godt i gang Realfag i barnehagen Leke- og læringsmiljø De yngste barna Helhet og sammenheng

13 Eksempel med utgangpunkt i matematikk

14 Økt A: Individuelt arbeid/forarbeid Les artikkelen Aspekter ved tallforståelse og marker deler som du finner spesielt viktige, relevante eller interessante. Tenk spesielt gjennom følgende spørsmål: Hvilke aspekter ved tallforståelse mener du er spesielt viktige å arbeide med i undervisningen? Hvilke muligheter ser du i Telle i kor- og Kvikkbilde- aktiviteter når det gjelder arbeid med tallforståelse med dine elever? Forrige gang så dere på filmen Kvikkbilde ". Se nå på noen av de andre filmene og diskusjonsspørsmål knyttet til Kvikkbilde

15 Økt B: Gruppearbeid I Diskuter spørsmålene knyttet til artikkelen og momenter dere har markert under lesingen. Dere skal sammen planlegge en ny Kvikkbilde-aktivitet som kan passe for den elevgruppa dere har tenkt å prøve ut aktiviteten med. Tenk på erfaringene fra forrige gang og velg gjerne et bilde som gir dere mulighet til å utforske noen andre sider ved aktiviteten. Ta utgangspunkt i planleggingsmalen og diskuter dere fram til enighet om de ulike momentene som skisseres der. Tenk spesielt gjennom hvilke aspekter ved tallforståelse som skal fremheves i den planlagte aktiviteten hva som kan være utfordrende for elevene i overgangene mellom de ulike representasjonene dere har tenkt å bruke og hvordan dere kan lede diskusjonen slik at de ulike representasjonene kobles tett sammen Velg til slutt hvem av dere som skal prøve ut aktiviteten. Det kan være en fordel at dere prøver å gjennomføre aktiviteten i par. Andre lærere bør observere og ta notater underveis

16 Økt C: Utprøving En Kvikkbilde-aktivitet tar gjerne min. En eller to lærerne leder aktiviteten. Andre lærere observerer, tar notater og bidrar underveis hvis time out er blitt avtalt på forhånd

17 Økt D: Gruppearbeid II (evt. plenum) Diskusjon om utprøvingen med utgangspunkt i det som var planlagt. Se spesielt på: I hvilken grad passet bildet dere valgte til de faglige målene dere hadde? Ville andre bilder passet bedre? I hvilken grad klarte dere å lede diskusjonen mot det faglige målet samtidig som dere spilte videre på elevers innspill? Hvilke samtaletrekk brukte dere? Hva kunne dere gjort annerledes? Hvilke representasjoner ble brukt i aktiviteten og hvordan ble de koblet? Hva kunne dere gjort annerledes? Hvilke muligheter for elevers læring ser dere i aktiviteten Kvikkbilde (jf. artikkel om aspekter ved tallforståelse)? Hvilke erfaringer knyttet til matematikkundervisning og -læring generelt vil dere ta med dere videre?

18 Utprøving

19 Modulbeskrivelsen sammen med PowerPointen ga meg tilstrekkelig informasjon og støtte til at jeg kunne forstå og lede nettverksamlingen. Innholdet var relevant og grubletegningen er lett å ta i bruk i undervisningen min. Det er viktig at det ikke blir masse utenom, så derfor er det bra at det kan tilpasses til det faglige stoffet vi jobber med akkurat nå. Lærer Det gir mer mening når vi leser og bearbeider teoretisk stoff sammen på samlingen framfor å lese individuelt. Leseoppdrag var en fin måte å raskt få innnblikk i stoffet. Lærer Nettverksleder Vi naturfaglærene har felles samling 1,5 time hver uke, der vi prater fag og undervisning. Vi gir hverandre tips og prøver ut ting. Men så blir det litt og hva så, hva gjør vi med det? Realfagsløypene kan gi oss den støtten vi trenger Avdelingsleder for 19 Realfag

20 Faglig påfyll. Bedre innsikt og forståelse for faget og god matematikkundervisning Lært å se matematikk på en annen måte. En personlig utvikling. Positivt med artikler å lese på forhånd Bedre utforskende samtaler i mitt klasserom. Nyttig med felles planlegging gode faglige diskusjoner

21 Realfagsløyper og Newtonrom

22 Realfagsløyper og Newtonrom Hva kan Realfagsløyper bety for Newton-rommene? Kan vi spille på lag? Veldig like tanker rundt oppbygning av modul. Kan Newton-læreren være den som leder kompetanseutvikling på egen enhet? Kan Realfagsløyper bidra inn mot et bedre for- og etterarbeid for deres del? Newtonrom arena for økt C (utprøving)? Kan Realfagsløyper brukes til kompetanseutvikling for Newton-lærerne?

23 Oppsummering

24

25 Send gjerne innspill og faglige ønsker til

26 Referanser Anderson, R. D. (2002). Reforming science teaching: What research says about inquiry. Journal of science teacher education, 13(1), Corcoran, T. B., Mosher, F. A., & Rogat, A. (2009). Learning progressions in science: An evidence-based approach to reform. Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers professional development: Toward better conceptualizations and measures. Educational researcher, 38(3), Garet, M. S., Porter, A. C., Desimone, L., Birman, B. F., & Yoon, K. S. (2001). What makes professional development effective? Results from a national sample of teachers. American educational research journal, 38(4), Guskey, T. R., & Yoon, K. S. (2009). What works in professional development?. Phi delta kappan, 90(7), Harlen, W., & Deakin Crick, R. (2003). Testing and motivation for learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(2), Harlen, W. (Ed.). (2010). Principles and big ideas of science education. Association for Science Education. Hattie, J. A. (2009). Visible learning: A synthesis of 800+ meta-analyses on achievement. Abingdon: Routledge. Leinwand, S. (2014). Principles to actions: Ensuring mathematical success for all. National Council of Teachers of Mathematics. Lipowsky, F., & Rzejak, D. (2015). Key features of effective professional development programmes for teachers. RICERCAZIONE, 27. McDonald, M., Kazemi, E., & Kavanagh, S. S. (2013). Core practices and pedagogies of teacher education: A call for a common language and collective activity. Journal of Teacher Education, 64(5), Minner, D. D., Levy, A. J., & Century, J. (2010). Inquiry-based science instruction what is it and does it matter? Results from a research synthesis years 1984 to Journal of research in science teaching, 47(4), Mortimer, E., & Scott, P. (2003). Meaning Making In Secondary Science Classroomsaa. McGraw-Hill Education (UK). National Research Council How Students Learn: History, Mathematics, and Science in the Classroom. Washington, DC: The National Academies Press. Postholm, M. B., Dahl, T., Engvik, G., Fjørtoft, H., Irgens, E. J., Sandvik, L., & Wage, K. (2013). En gavepakke til ungdomstrinnet?. En undersokelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Putnam, R. T., & Borko, H. (2000). What do new views of knowledge and thinking have to say about research on teacher learning?. Educational researcher, 29(1), Selling, S. K., Garcia, N., & Ball, D. L. (2016). What does it take to develop assessments of mathematical knowledge for teaching?: Unpacking the mathematical work of teaching. The Mathematics Enthusiast, 13(1/2), 35. Smith, M. S., & Stein, M. K. (2011). Five practices for orchestrating productive mathematics discussions. Reston, VA: National Council of Teachers of Mathematics. Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R., & Eilks, I. (2013). The meaning of relevance in science education and its implications for the science curriculum. Studies in Science Education, 49(1),