Realfagskommunen Sandefjord

Transkript

1 Realfagskommunen Sandefjord Samling 3 for trinn 17.oktober 2018 Maren S. Fredagsvik USN

2

3 Med en tegnestift går all vekten til den ene stiften og ballongen sprekker. Med flere tegnestifter blir vekten fordelt mellom stiftene, og ballongen sprekker ikke. Vi fordeler vekta over en større flate.

4 Erfaringsdeling

5 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Valg av tema/fagområde: Det må være noe som gjør elevene interessert Bruke elevenes nysgjerrighet ta utgangspunkt i elevenes interesser Klarer vi vekke nysgjerrigheten, kommer engasjementet Engasjerende temaer Tema må fenge dem Det bør være relevant for elevene, ta utgangspunkt i noe hverdagslig, og med et enkelt språk slik at alle forstår Ta utgangspunkt i noe fra hverdagen, kjent for elevene Problemstillinger som elevene kjenner seg igjen i Ta utgangspunkt i hverdagsforestillinger/misoppfatninger som elever ofte har, få til en kognitiv konflikt hos eleven. Tema som passer til elevens nivå

6 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Utforskende elementer: Det må ikke nødvendigvis ha et fasitsvar Åpne oppgaver Åpne spørsmål Komme frem til problemstillinger selv Ikke komme med eksempler, forslag på løsninger, legge føringer det kan bremse kreativiteten All tenkning er lov fokusere mer på at elevene skal argumentere Elevene må få tid til å tenke selv evt. bruke TENK-PAR-DEL Det bør gi elevene et læringsbehov, et ønske om å finne ut mer Praktisk der sansene blir tatt i bruk

7 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Interessevekkere: Overraskende, noe praktisk som blir demonstrert av lærer eller forsøkt av elevene, f.eks. sugerør gjennom potet, heksemel, sykkelhjul og gyroeffekten. Et overraskende funfact kan også fungere (for eksempel 90 % av menneskekroppen består av bakterier) Ha med konkreter/filmsnutter

8 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Tips til bruk av grubletegninger når bruke det? Bruk ved oppstart av tema ta opp igjen ved avslutning for å se utvikling Bruke grubletegninger som variasjon i undervisning

9 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Tips til bruk av grubletegninger nivå og kompleksitet: Starte med grubletegninger på tidligere trinn for at elever skal øve på å gruble Progresjon hvor temaene begynner små og oversiktlig Ikke for mange påstander i start/tidlig alder (blir for mye med mange) Ikke for like påstander i start/tidlig alder flere nyanser etter hvert Ved nesten like påstander mer diskusjon De kan gjenkjenne noe av fagstoffet De klarer å se overføringspotensialet Vurder tegning godt i forhold til ønsket faglig fokus Tilpass tekst til elevgruppa Tilpass lengden på økta etter elevens engasjement Det tegningen grubler over, må samsvare med det elevene ville tenkt

10 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Tips til bruk av grubletegninger språk og begreper: Tegninger er gode på begreper Klargjøre begreper dersom det oppstår behov (etter at barna har samarbeidet en liten stund) Begrepsavklaring på forhånd. Forklare tekniske begreper i grubletegningen for å sikre at alle vet hva som egentlig sies Grubletegninger fungerer som lesestøtte, er oppklarende, er ikke så uoverkommelig, visualiserer og er mer morsomt

11 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Tips til bruk av grubletegninger diskusjon og samtale: Hver og en får tid til å studere grubletegninger før de deler erfaringer La alle elevene få tid til å tenke selv (logg), evt. diskutere med læringspartner før felles samtale i gruppa. IGP (individuelt, gruppe, plenum) La elevene komme med sine tanker, skrives opp på tavle, før snakkeboblene på grubletegningene vises. Det skapte stort engasjement at noen av elevene kjente igjen sin tanker. Sett rammer for hva som skal skje når elevene skal diskutere grubletegningene. Krev forklaring og argumentasjon fra elevene Oppfordrer/modellerer hvordan begrunne og selge sin løsning Utfordrer barna til å se løsninger/begrunnelser som læreren ikke har klart å tenke ut Vær «på» elevene når de sitter i grupper og diskuterer/argumenterer. Det kan være lurt med en «viddevakt»

12 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Tips til bruk av grubletegninger Hvis mulig la elevene prøve ut det som er tema i grubletegningen La elevene forsøke problemstillingen i grubletegningen

13 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene

14 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Et bilde av alt av grønnsaker og frukt for start av tema i M&H Bilde som illustrerer det vi skal jobbe med for å få en visuell start. Bruk av grubletegninger før vi gjør et forsøk og så tilbake til grubletegninger og da konkludere.

15 Tips til egen undervisning Hvordan skape engasjement, undring og interesse hos elevene Realfagsdag på skolen Brukt tiden på å planlegge denne dagen med aktiviteter for hele skolen. Vi har drøftet, gjennomført, forkastet og funnet nye forsøk som vi tenker gir mulighet til motivasjon for faget, undring og den gode samtalen.

16 Tips til egen undervisning Diskusjon (på gruppene) Hvordan stemmer disse erfaringene med deres egne? Har dere noen konkrete erfaringer med hvordan dere kan stimulere til interesse og undring som dere ønsker å dele med gruppa? Konkrete tips er særdeles velkomne

17 Dette fungerte bra

18 Dette fungerte bra For lærerne Lærerne syns det var gode tips for gjennomføring av emner Utvidet verktøykasse Det ga utgangspunkt for diskusjoner og felles refleksjon i kollegiet 5E-modellen ga fokus på vurdering, kan fungere som en kvalitetssikring, og hjelpe oss til mer utforskende arbeid, felles referanse Grubletegninger, det var kjent for oss, men vi fant nye, bedre tilpasset ungdomstrinn Bevisstgjøring i forhold til engasjement i læring og vi deler gode erfaringer fra vår undervisning Oppstartsaktiviteten med «koppene» (lik den vi hadde på kurset) og grubletegningene skapte engasjement i personalet Bra å løfte andre fag enn norsk, matte og engelsk

19 Dette fungerte bra For lærerne Lærerne var veldig engasjerte, så punktet med å skape engasjement var i alle fall til stede I en oppgave der lærerne skulle bruke modulen i en praktisk sammenheng blindtest av forskjellige typer Cola. Oppg.: Knytte de ulike praktiske delene til teorien i modellen. Fungerte veldig bra å knytte teorien opp til en praktisk oppgave. Flere teorier. God diskusjon. Lærere prøver ut grubletegninger i grupper på 3-4 personer tester også ut i praksis

20 Dette fungerte bra For lærerne Personalet er i ferd med å avslutte intensivt arbeid med «språkløyper», noe som har vært svært lærerikt, men også veldig krevende for de ansatte Vi ønsket derfor en rolig start på realfagsløyper, for å få et godt «førsteinntrykk». Vi startet derfor seansen med et flammende forsøk som involverte rødsprit og en 20 liters vannkanne. Deretter hadde en av våre lærere som også studerer matematikk, et like flammende innlegg om hvor viktig det er å ta til seg ny kunnskap og hvor mye nytt det er å lære Gikk deretter videre med modul 2M matematisk kompetanse. I ettertid diskuterte vi blant annet filmen «snille tall» hvor mange fikk en aha-opplevelse av hvor lang tid læreren brukte på å snakke med elevene om neste oppgave i oppgavestrengen. Morsomt også å se at oppgavestrengene ble brukt i klasseromsundervisning og i spesialundervisning påfølgende uke.

21 Dette fungerte bra For elevene Elevene blir mer engasjert når man fokuserer på grubling og undring Elevene viste engasjement og var ivrige Barna ble engasjerte, syntes det var «gøy å tenke selv og samarbeide» Stort engasjement blant elevene Fint for de mest engasjerte elevene Vise en filmsnutt som omhandlet temaet i grubletegningen, fanget manges interesse før diskusjonen

22 Dette fungerte bra For elevene Bra å fokusere på refleksjon, undring og grubling Motiverer elevene til videre grubling Ingen svar er «feil» undring er lov Det var lurt å ikke konkludere med noe etter at elevene hadde jobbet med grubletegning, men istedenfor la elevene prøve ut/finne svar selv

23 Dette fungerte bra For elevene Barna syntes det var «spennende å vite hva de andre hadde tenkt» Lite tekst på grubletegningene gjorde at flere elever deltok aktivt i diskusjon og argumentering En fin måte å få i gang diskusjonen på La elevene jobbe i læringspar før felles samtale

24 Dette fungerte bra For elevene Flere fikk en mestringsfølelse i forhold til at de kan noe Barna følte et behov for å lære; ville vite om de hadde rett svar De fikk repetert fagstoff De fikk frisket opp begreper Variasjon i undervisningen Fint for elever med variasjon og mer praktisk rettet undervisning

25 Dette fungerte bra Organisatorisk Oversiktlig opplegg lett å følge instruksjoner i ppt Bra å ha en PowerPoint som mal for gjennomgangen God PowerPoint Godt tips til metode

26 Dette fungerte bra Bruk av undringsfilm i sex og samliv Filmen skapte debatt om hva et liv er Diskusjon rundt når et liv blir til Åpnet for å gå videre med hva pubertet er

27 Dette fungerte bra Diskusjoner og samtaler refleksjon Gode tips Arbeid med Realfagsløyper Bevisstgjøring Erfaringsdeling Variasjon og praktisk rettet Mestringsfølelse og læringsbehov Undring og grubling Engasjement og aktiv deltakelse

28 Dette fungerte ikke bra

29 Dette fungerte ikke bra For elevene Det var noen som erfarte at det var vanskelig å få med seg elevene i samtaler Vanskelig å få med alle De elevene som mangler mye kunnskap blir lett passive Vanskelig for elever som ikke før har sett grubletegninger De «stille» elevene forsvinner Noen elever melder seg ut. Krevende å følge tråden og bruke språket til å argumentere, noen klarer bare å gjengi.

30 Dette fungerte ikke bra For elevene Det ble ikke grubling over ukjent stoff Hvis flere ord må forklares så er det uheldig. Mye ord og nesten like formuleringer må være god i språk dermed når man ikke de svake Litt uvant for dem å jobbe med slike tegninger så de trenger opplæring Noen av grubletegningene opplevdes som for «lette». Det var vanskelig å få i gang argumentasjon når grubletegningen ble for åpenbar.

31 Dette fungerte ikke bra For elevene Barna ville gjerne vite om de hadde fått rett svar i slutten av arbeidsøkten fristende for lærer å gi den endelige løsningen til barna med en gang I enkelte grupper må lærere nøye velge ut læringspartnere

32 Dette fungerte ikke bra For lærerne Mange av lærerne har ikke naturfag eller matte i fagkrets og syntes det var vanskelig å finne en innfallsvinkel for å bruke dette i sin undervisning Noen lærere opplevde de faglige forklaringene til grubletegningene som for vanskelige, burde vært skrevet på et språk også elevene kan forstå Lærerne vil på kurs selv.

33 Dette fungerte ikke bra Organisatorisk Det var vanskelig å finne grubletegninger som var tilpasset de minste, dvs trinn Grubletegningen i PP var litt uklar som eksempel. Burde kanskje vært en enklere til barneskolen.

34 Dette fungerte ikke bra Organisatorisk Krever mye avsatt tid Litt vanskelig å finne tid til gjennomføring med elevene. Lettest for de som har naturfag i klassene Rakk ikke å gjøre videre undersøkelser Løypa var i overkant omfattende og kanskje litt rotete?

35 Dette fungerte ikke bra Organisatorisk Fikk ikke med oss store deler av personalet pga kurs/etterutdanning. Dette førte til at de gikk glipp av nyttig informasjon, samt at de som var med hadde færre å rådføre seg med. Ledelsen var lite involvert og manglet oversikt over når dette skulle gjennomføres i fellestiden. Det burde være fastsatt tid /gitt en fremdriftsplan til ledelsen om når arbeid skal gjennomføres. Lite informert ledelse, de måtte i all hast rydde tid til realfagsprosjektet. Lærerne fikk da bare to uker til å gjennomføre grubletegningene. Fordi ped-tiden var lagt for høsten. Litt manglende fokus/prioritering av prosjektet på skolen Lite tid til for og etterarbeid for oss som skal lede personalet. Alt her i blir oppå alt annet vi gjør, da forsvinner litt av engasjementet. Dette kommer i siste rekke av prioriteringer. For langt tidsrom mellom kursing og gjennomgang

36 Dette fungerte ikke bra Organisatorisk Lærerne merker ikke i hverdagen at vi har blitt en realfagskommune Kollegaer opplever ikke Sandefjord som en realfagskommune lærere ønsker å involveres mer i kurs

37 Dette fungerte ikke bra Manglende prioriteringer kollegaer og ledelse Vanskelig å engasjere alle Lite kunnskap problematisk Arbeid med Realfagsløyper Uvant arbeidsmåte Omfattende og rotete Ukjent lærestoff problematisk Tidkrevende For lette grubletegn. Vanskegrad for høy på grubletegn.

38 Dette fungerte ikke bra Hos noen fungerte opplegget uten store problemer Beklager, dette fungerte godt i alle klassene

39 Ønsker At vi kan lage små korte/gode realfagsløyper som vi kan kjøre i vår undervisning

40 Arbeid med realfagsløypen Diskusjon (på gruppene) Hvordan stemmer disse erfaringene med deres egne? Reflekter rundt positive og negative erfaringer rundt det å arbeide med realfagsløypene. Hva kan vi gjøre for at arbeidet fungerer bedre?

41

42 Utviklet av: Naturfagsenteret og Matematikksenteret

43 HVA ER REALFAGSLØYPENE? Kompetanseutvikling i matematikk- og naturfagdidaktikk Gjennomføres lokalt på skolen eller i barnehagen Flere temaer og moduler tilgjengelig Kombinerer teori, utprøving og refleksjon

44

45

46 Modul 1: Engasjement og undring Mål: Bli bevisst på hvorfor engasjement og undring er viktig for læring og hvordan man skaper engasjement og undring i naturfagundervisninga. Basert på teori og erfaringsdeling skal deltakerne planlegge en del av en undervisningsøkt som skaper engasjement og undring hos elevene. Ressurser: Fagtekst, Grubletegninger, power point-presentasjon Fordeling av oppgaver: Én leder gjennomføringen på egen enhet. Alle deltar aktivt. Forberedelse til leder: les gjennom modulen og forbered deg på å lede arbeidet, se gjennom ppt-presentasjonen, informer deltakerne om forarbeid, opprett ordsky på answergarden.ch, skriv ut artikkelen og velg evt. ny grubletegning.

47 Forarbeid (ca.10 min) Gjennomføres individuelt. 1. Hvorfor er engasjement og undring viktig for læring i naturfag? Begrunn svaret ditt. 2. Tenk på din egen undervisning, og reflekter over hva du gjør for å skape engasjement og undring hos elevene dine i naturfag. Noter ett eller to eksempel fra egen undervisning. TA NOTATER!

48 Samarbeid 1 (ca. 20 min) Gjøres i grupper 1. Bruk notatene fra forarbeidet og diskuter følgende: - Hvorfor er engasjement og undring viktig for læring i naturfag? - Hvordan skape engasjement og undring for elevene i naturfag? 2. Legg inn STIKKORD i ordskyen 3. Oppsummer i plenum gruppene utdyper sine forslag fra ordskyen i plenum

49 Samarbeid 2 Gjøres i grupper på to og to 1. Jobb med leseoppdrag fra artikkelen (dere har lest på forhånd) Leseoppdrag 1: Hvorfor heter modellen 5E? Leseoppdrag 2: Hvor kommer 5E-modellen fra? Leseoppdrag 3: Hva er funksjonen til 5E-modellen? Leseoppdrag 4: Hva er lærerens rolle i engasjerefasen i 5Emodellen?

50 Samarbeid 3 Grubletegninger og grubleoppgaver en metode for å skape engasjement og undring er å bruke grubleoppgaver 1. Undersøk hvor mange som har erfaring med bruk av grubletegninger 2. Gå gjennom prinsippene og eksempler på hvordan de kan brukes (ppt) 3. Diskuter utsagnene på grubletegningen (utdelt) i gruppene. Begrunn egne meninger 4. Reflekter over : - hvordan kan grubletegninger fremme engasjement? - hva skal til for at grubletegninger skaper undring?

51 Samarbeid 4: Planlegg egen undervisning Utprøving: Gjennomfør opplegget som en del av en undervisningsøkt Under og etter gjennomføringa skal du reflektere over i hvilken grad du opplever at grubletegninga: fremmer engasjement hos elevene dine skaper undring hos elevene for et naturfaglig fenomen eller tema Du skal også reflektere over hvilke tegn (evidens) på engasjement og undring du observerte hos elevene dine. Noter tankene dine og forbered deg på å dele tanker og erfaringer

52 Etterarbeid (50 min)

53 Veien videre Temaoversikt - ungdomsskole «Kom godt i gang» 1. Realfagene i skolen 1. Hva er realfag? 2. Matematisk kompetanse 3. Naturfaglig kompetanse 4. Læreplanforståelse 2. Samarbeid om utvikling 1. Skolens utviklingsplan 2. Overgangen fra barnehage til skole Temaoversikt - barneskole «Kom godt i gang» 1. Realfag i skolen 1. Hva er realfag? 2. Matematisk kompetanse 3. Naturfaglig kompetanse 4. Læreplanforståelse 2. Samarbeid om utvikling 1. Skolens utviklingsplan 2. Overgangen fra barnehage til skole

54 Veien videre Temaoversikt - barnehage Kom godt i gang 1. Hva er realfag? 2. Barns utforskning og lek 1. Utforskning 2. Samtaler og spørsmål 3. Legge en plan for arbeidet 1. Realfag i rammeplanen 2. Plan for arbeid med realfagløyper Temaoversikt - skole Kom godt i gang 1. Realfag i skolen 1. Hva er realfag? 1. Hva er realfag? Kom godt i gang: 2. Å oppdage naturfag i 2. Matematisk kompetanse barns lek 3. Naturfaglig kompetanse 3. Å oppdage - Hjelper matematikk dere å i kartlegge eget ståsted 4. Læreplanforståelse barns - Gir lek en praktisk innføring i hvordan dere kan få mest mulig ut av kompetanseutviklingspakkene 2. Samarbeid om utvikling 1. Skolens utviklingsplan 2. Overgangen fra barnehage til skole

55 Veien videre 1. Kjennetegn på ambisiøs og utforskende undervisning 2. Å lede faglig samtaler i matematikk 3. Engasjement i naturfag 1. Dybdelæring i naturfag 2. Dybdelæring i matematikk 1. Relevans 2. Andre læringsarenaer 1. Representasjoner i naturfag 2. Å lede faglige samtaler i naturfag 1. God vurderingspraksis 2. Misoppfatninger i matematikk