Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2018 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Rådmannens forslag

2 Innhold Rådmannens oppsummering... 7 Kommunereform... 8 Leserveiledning... 9 Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2B samlet for Hurum kommune og Hurum Eiendomsselskap KF Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Befolkningsutvikling Plangrunnlaget Overordnede mål for kommunen Status og rammebetingelser Føringer og pålegg fra staten Økonomiske rammebetingelser Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Finansiering av investeringsplanen Investeringsprosjekter Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Finansinntekter og -utgifter Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Til disposisjon for tjenesteområdene Disponering av driftsrammen Balansert målstyring Kommunens tjenesteområder Politisk og administrativ styring Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Side 2 av 120

3 Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Skoler Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Barnehager Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Helse og omsorg Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Familiens hus Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Side 3 av 120

4 Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum kompetansesenter Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Plan og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kirke Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kultur og idrett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Side 4 av 120

5 Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer VIVA Vann og avløp IKS Beskrivelse av dagens virksomhet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Oredalen Beskrivelse av dagens virksomhet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Brann og feiing Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett NAV Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer VIVA Vei IKS Side 5 av 120

6 Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Felles finansområdet Driftsbudsjett med endringer Gebyrer Gebyrberegning vann- og avløp Hurum Side 6 av 120

7 Rådmannens oppsummering Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2018 og økonomiplan De økonomiske rammene bygger på vedtatt kommuneplan, rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet 2018, økonomirapporteringer i 2017-, samt andre vedtatte politiske planer og føringer. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunen skal kunne ivareta sine oppgaver. Det overordnede målet med budsjettforslaget er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2018, men også i fremtiden. God økonomistyring er en forutsetning for å lykkes med dette. For å sikre en bærekraftig økonomi i Hurum kommune og i Nye Asker kommune fra , har kommunestyret vedtatt økonomiske handlingsregler som legger rammer for den økonomiske politikken. Det er budsjettert med store investeringer i fireårsperioden. De største prosjektene er: Omsorgsbygg Brannstasjon Infrastruktur i Sætre sentrum Tiltak i hovedplan for vann og avløp Utbygging av Sætre skole Den største satsningen ligger i etableringen av et omsorgsbygg med omsorgsboliger, sykehjemsplasser, dagsenter, aktivitetstilbud og servicetilbud. Dette er en viktig og nødvendig investering for å møte veksten i antall eldre på en god måte. Hurum trenger fremtidsrettede formålsbygg som bidrar til effektiv drift. ROS analyse for Hurum brannvesen viste at dagens brannstasjon i Øvre Skoledalen ikke er tilfredsstillende for å sikre forsvarlig drift. Kommunestyret har vedtatt at ny brannstasjon skal plasseres sentralt på Tofte da dette gir den beste beredskapen for våre innbyggere og næringen. Bygningen skal vurderes etablert med smart teknologi og smarte energiløsninger. Første byggetrinn i Sætre sentrum er godt i gang. Sentrum skal utvikles til et moderne område med nye boliger og næringslokaler. Rådmannen har i økonomiplanen lagt inn en forventing om videre utvikling på Øra. Omfanget av infrastruktur og inntekter inn til kommunen vil være avhengig av reguleringen. Rådmannen legger i økonomiplanen opp til en trinnvis utbygging av Sætre skole. Det er budsjettert med midler i 2018 for å starte arbeidet med å kartlegge mulige alternativer for en utbygging og delvis rehabilitering av dagens skole. I 2019 ligger det midler til å starte utbygging og rehabilitering. En samlokalisering av ny skole på eksisterende skoletomt vil gi bedre tilknytning til sentrum pga. relativt kort avstand og en enkel topografi (flatt terreng). Det kan regnes som en sentrumsskole og vil kunne styrke og trekke aktiviteter nært opptil sentrum. Et slikt alternativ vil bli vesentlig rimeligere enn å bygge en helt ny skole på Grytnesområdet. Utrullingen av investeringer i digitale verktøy i Hurumskolen fortsetter. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler har vært og vil bli viktige satsninger. Side 7 av 120

8 Balansen mellom kvalitet i tjenestene og evnen til å bære investeringene er en utfordring. Lånegjelden er høyere enn vedtatt handlingsregel og en større andel av de frie inntektene må gå til å dekke renter og avdrag i planperioden. De store investeringene vil kreve effektiviseringer i driften i planperioden. Regjeringen påpeker også at det er nødvendig med effektiviseringstiltak for å kunne styrke tjenestetilbudet. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2018 utgjør ca. 530 millioner kroner som fordeles på kommunens virksomheter. Noen av hovedprioriteringene er: I tråd med statlige føringer styrkes tidlig innsats i grunnskolen Det er fortsatt satt av midler til å gi barnehageplass til dem som ønsker det, også dem som kommunen ikke er lovpålagt å gi plass til. Satsingen på forebyggende tiltak i Familiens hus fortsetter. Kjøp av botiltak innenfor rus og psykisk helse. Styrking av rusarbeidet i tråd med statlige føringer. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging) er gjennomgående i alle virksomhetene. En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. I tillegg har hvert enkelt rammeområdet egne måleindikatorer som gjelder tjenesten. Både folkevalgte og ansatte i Hurum kommune jobber for å levere gode velferdstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig jobber veldig mange nå også med å forberede ny kommune fra Hurum kommune går en spennende tid i møte. Kommunereform I juni 2016 vedtok kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker å slå sammen de tre kommunene til en ny stor kommune. Navnet på den nye kommunen blir Asker og kommunesenteret med rådhuset skal ligge i Asker. Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene ligger til grunn for hele sammenslåingsprosessen, som til sammen omfatter nesten 6000 ansatte og innbyggere i Stortinget vedtok sammenslåingen i juni 2017, og allerede 1. januar 2020 skal den nye kommunen stå klar. Å bygge en ny kommune krever politisk og administrativt lederskap, god planlegging, solid innsats og samarbeid fra alle parter både ansatte, tillitsvalgte, folkevalgte og innbyggere. I løpet av 2017 skjøt arbeidet med å bygge den nye ny kommunen fart, og en rekke ulike politiske og administrative prosjekter er satt i gang for å kartlegge og forberede selve sammenslåingen. Til sammen er nesten 80 folkevalgte fra alle de tre kommunene engasjert i en rekke prosjekter og arbeidsgrupper. Arbeidet med kommuneplanen og felles kultur, identitet og symboler er blant de største oppgavene og er godt i gang. Dette har medført over 70 ekstra møter for de folkevalgte det neste året. Side 8 av 120

9 Omstilling og endring utfordrer alle deler av organisasjonen i de tre kommunene. Enkelte ansatte blir mer berørt enn andre, noen vil kanskje få nye arbeidssteder og nye kolleger, men ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten, god informasjon, involvering og mulighet for deltakelse er avgjørende for en vellykket prosess. Fellesnemnda, sammensatt av tre folkevalgte fra hver kommune, er det politiske styret for selve sammenslåingen. Fellesnemnda vil fra høsten 2017, etter kongelig resolusjon, være den nye kommunens øverste organ frem til nytt kommunestyre konstitueres etter valget i Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan presenteres for første gang i digital versjon. Hurum kommune, Røyken kommune og Asker kommune er alle samarbeidspartner i et utviklingsprosjekt med programvareselskap Framsikt AS. Utviklingsprosjektet er et OFU-prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge, og andre kommuner som løper fra oktober 2014 til desember Hurum kommune ble med i Målet er å utvikle et verktøy med formål å digitalisere kommunens budsjett- og økonomiplanprosess (interaktiv presentasjon for kommunens politikere og innbyggere), rapportering og virksomhetsplan. Fylkesmannen i Buskerud har støttet prosjektet i Hurum og Røyken med tilsammen kr ,- i skjønnsmidler. Budsjettet fremlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Dokumentet er delt opp i følgende hoveddeler: 1. Innledning med rådmannens oppsummering av budsjettets hovedprioriteringer 2. Budsjettvedtak med obligatoriske budsjettskjemaer 3. Befolkningsutvikling 4. Plangrunnlaget, status og rammebetingelser 5. Økonomiske handlingsregler 6. Investeringer 7. Hovedtallene i budsjettforslaget - drift 8. Kommunens tjenesteområder Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og utfordringer KOSTRA-tall Mål og målekort Driftsramme Investeringsprosjekter Side 9 av 120

10 Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Oversiktene viser rådmannens innstilling til budsjettskjema 1A og 1B for planperioden Budsjettskjema 1A viser hvor mye kommunen har til disposisjon av frie midler, netto finansinntekter/finansutgifter, netto avsetninger, samt hvor mye som overføres til finansiering av investeringer. Summen av dette er hva kommunen har å fordele til drift. Budsjettskjema 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra budsjettskjema 1A er fordelt på rammeområder. Rammene er nærmere kommentert under hvert enkelt rammeområde. Side 10 av 120

11 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Familiens hus Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) VIVA Vann og avløp IKS Oredalen Brann og feiing NAV VIVA Vei IKS Felles finansområdet Sentrale inntekter og utgifter Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 11 av 120

12 Budsjettskjema 2 A og 2 B viser rådmannens innstilling til investerings- og finansieringsprogram for Hurum kommune og Hurum Eiendomsselskap i kommende planperiode. Dernest viser det hvorledes investeringsprogrammet er fordelt på de ulike virksomhetsområder. Investeringer i regi av Hurum Eiendomsselskap KF er i all hovedsak investeringer på kommunens formålsbygg som kommunestyret «bestiller» gjennom sitt budsjettvedtak. Både investeringer i regi av Hurum kommune og investeringer i regi av eiendomsselskapet blir nærmere omtalt under hvert enkelt rammeområde. Budsjettskjema 2B samlet for Hurum kommune og Hurum Eiendomsselskap KF Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) 2B Hurum Kommune VIVA Vann og avløp IKS Brann og feiing Familiens hus - VIVA Vei IKS Sentrale inntekter og utgifter Sum investeringer Side 12 av 120

13 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager - Helse og omsorg Plan og bygg Kirke - Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) 2B Hurum Eiendomsselskap KF VIVA Vann og avløp IKS - Brann og feiing Familiens hus VIVA Vei IKS - Sentrale inntekter og utgifter Sum investeringer Side 13 av 120

14 I tabellen under er finansieringen splittet mellom Hurum kommune og Hurum Eiendomsselskap KF. Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Hurum kommune Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum Hurum Eiendomsselskap Avdrag på lån Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Sum Sum investeringer Side 14 av 120

15 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 15 av 120

16 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 16 av 120

17 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov og befolkningens alderssammensetning. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Hovedtrekk: Barn (0-5 år) har hatt en nedgang på 43 innbyggere de siste 10 årene. Unge (6-15 år) har hatt en nedgang på 182 innbyggere de siste 10 årene. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 213 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen (økt med 221). Eldre (67 år +) har økt med 528 de siste 10 årene. Økningen har vært i gruppen år. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt et mål om å arbeide for 2 % årlig befolkningsvekst. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. Tabellene og figurene nedenfor viser derfor faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»-scenario: Side 17 av 120

18 Barn (0-5 år) ventes å minke med 38 innbyggere de neste 4 årene. Unge (6-15 år) ventes å minke med 60 innbyggere de neste 4 årene. Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med total 98 innbyggere. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) ventes en økning på 55 innbyggere. Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 178 innbyggere de neste 4 årene, hovedsakelig innen gruppen år økning med 131 innbyggere. De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i Side 18 av 120

19 eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Ved beregning av skatt og rammetilskudd er det lagt til grunn en noe høyere vekst enn SSBs middelalternativ ,5 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler også utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. Side 19 av 120

20 Plangrunnlaget Kommuneplanens samfunnsdel gir en oversikt over de viktigste utfordringene for fremtiden og hvordan kommunen som organisasjon og lokalsamfunn skal møte disse på en helhetlig og samordnet måte. Samfunnsdelen angir mål for utvikling av kommunens ulike tjenester, basert på samfunnsutfordringer og rammebetingelser. Kommuneplanen er styrende for all planlegging, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplanen er å skape langsiktighet i politikken. Handlingsprogrammet for , budsjett 2018, bygger på vedtatt Samfunnsdel av kommuneplan for perioden Visjon: Hurum - muligheter mellom to fjorder Vedtatt kommuneplan bygger på visjonen om å utnytte mulighetene mellom to fjorder. I dette ligger både mål om en aktiv næringsutvikling som bygger på kommunens konkurransefortrinn og mål om en robust befolkningsvekst. Vi ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse». Hurum er i endring. Fra å være en typisk industrikommune med store industribedrifter på Tofte og Sætre ønsker kommunen å tilrettelegge for ny utvikling og vekst. Hurum ligger sentralt på Østlandet og har mange naturgitte fortrinn. Alle tettstedene ligger til fjorden. Etter intensjonsavtalen som er inngått mellom kommunene i nye Asker er Sætre og Tofte definert som lokalsenter. Som lokalsenter har Sætre senterfunksjon for områdene Åros, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken fra Vestfjordbassenget, mens Tofte har lokalsenterfunksjoner Side 20 av 120

21 for søndre del av Hurum, dvs. nærsentrene Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Utvikling i disse områdene vil således være viktig. Utvikling av tettstedene som lokalsenter og knutepunkt handler om investeringer og verdiskaping som sikrer interesse for bosetting og næringsutvikling. Stedsutvikling med kulturelle og kommersielle tilbud skaper aktivitet, noe som forutsetter god arealutnytting hvor rom og møteplasser har rett kvalitet. Offentlige bygg og virksomheter spiller en rolle for stedsutviklingen, både m h t investeringens smitteeffekt, ved valg av beliggenhet og ved å innrette virksomhetenes drift slik at denne bidrar til å gi et levende miljø. Nytt kommunehus har bidratt positivt til utvikling i Sætre, mens Tofte har fått et løft som følge av skoleutbygging, rehabilitering av bibliotek, oppgradering av strandområder og oppgradering av hovedveien gjennom sentrum. Begge steder er bygningsmassen tilrettelagt for lokalsamfunnets bruk og veiarbeidene har gitt gaterommet økt kvalitet begge steder. Områdeutviklingen må bygge på lokalsamfunnenes iboende kraft og samordnet innsats. Sentral beliggenhet, store arealreserver samt mulighetene for friluftsliv og rekreasjon på land og sjø gir kommunen et konkurransefortrinn. Et fortrinn som skal forvaltes slik at det gir grunnlag for en robust og bærekraftig utvikling av eksisterende og nye byggeområder som fanger interesse i et regionalt marked. Økt boligbygging vil gi befolkningsvekst og stimulere til næringsutvikling. Ønsket vekst bør bygge på utviklingspotensialet i hele kommunen. Det skal sikres rom for vekst og videreutvikling både i kommunens søndre og nordre del. Kommuneplanen er kommunens viktigste strategiske styringsdokument, og inneholder overordnede målsetninger og retningsvalg for kommunens utvikling. Med dette utgangspunktet er Kommuneplanens samfunnsdel bygd opp rundt målområdene under: Overordnede mål for kommunen Befolkningsvekst og kommunale tjenester Hurum kommune er kjent for å ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. Hurum kommune har en sterk og balansert vekst Hurum kommune er kjent for å være en nyskapende, fleksibel og effektiv organisasjon som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere Hurum kommune har en tjenesteproduksjonen som er fleksibel og tilpasset utviklingen i befolkningssammensetningen Hurum kommunes tjenestetilbud har et omfang og kvalitet som fremmer innbyggernes livskvalitet og folkehelse. Det gode lokalsamfunn Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Hurum kommune tilrettelegger for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Kommunikasjon og samferdsel Hurum kommune har kollektivløsninger og veier som oppleves som gode og attraktive for innbyggere, pendlere, næringsliv og turister. Side 21 av 120

22 Nærings- og boligutvikling Hurum kommune legger godt til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv samtidig som man gjennom strategisk arealplanlegging, god markedsføring og profesjonell saksbehandling tiltrekker seg nye bedrifter Hurum kommune er kjent for å forstå næringslivets behov og tilrettelegge raskt og effektivt for næringsutvikling Hurum kommune tar vare på dyrkamarka som ressurs for landbruket og samfunnet Hurum kommuneer kjent for gode og allsidige bomiljøer med nærhet til gode rekreasjonsområder Hurum kommune har gode servicetilbud og kollektivtransport Status og rammebetingelser Føringer og pålegg fra staten Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Dette underbygger regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vil ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet. Rådmannen foreslår å styrke skole og familiens hus i tråd med føringene i de frie inntektene. Den varslede veksten må ses i sammenheng med demografiske endringer som påvirker kostnadene i kommunesektoren. Den demografiske utviklingen gjør at det i dag koster om lag 2,2 mrd. kroner ekstra i året å opprettholde standarden og dekningsgraden i tjenestetilbudet fra det ene året til det neste. Ti år fram i tid vil det koste kommunesektoren om lag 5 mrd. kroner i året å opprettholde det samme tjenestetilbudet innen blant annet barnehage, skole og eldreomsorg. Det samlede handlingsrommet i statsbudsjettet i årene framover er usikkert, men det vil være mindre enn i årene vi har bak oss. Det største endringen i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen er knyttet til skatteinntektene for Det er nå anslått en merskattevekst i 2017 på om lag 4 mrd. kroner. Denne merskatteveksten ble gjort kjent allerede i august i år, og som i 2017 har merskatteveksten bakgrunn i ekstraordinært store uttak av utbytter som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Merskatteveksten gir økt økonomisk handlingsrom i 2017, men påvirker ikke handlingsrommet i Dette skyldes at regjeringen gjennom kommuneproposisjonen har signalisert nivået på inntektene i Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene fornye, forenkle og forbedre sine tjenester. Det er mulig å ta ut Side 22 av 120

23 et effektiviseringspotensial i sektoren. For kommunesektoren vil effektive tjenester, god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne. Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 3,6 - merkostnader til demografi -2,2 - merkostnader pensjon -0,4 - satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,8 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,2 0,5 % effektivisering i kommunesektoren 1,2 Rådmannens forslag tar ikke høyde for at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås økt med kroner utover lønnsveksten. Dersom dette vedtas vil det bety en ytterligere effektivisering av rammene i helse og omsorg med ca ,-. Side 23 av 120

24 Økonomiske rammebetingelser Økonomiske forutsetninger I driftsbudsjettet er det innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. I virksomhetenes rammer er det kompensert for lønnsvekst, deflatorjustering og befolkningsendringer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for justering Deflator 2,6 % Lønnsvekst 3 % Prisvekst 2% (ikke kompensert virksomhetene) Økonomiske handlingsregler Intensjonsavtalen om sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker gir føringer for den økonomiske politikken i kommunene i interimperioden. Hurum, Røyken og Asker kommuner har vedtatt felles handlingsregler, som innebærer følgende mål for ønsket resultat: Formålet med finansielle måltall/handlingsregler er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid, og benytte dette som en del av beslutningsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Handlingsreglene har vært førende for Hurum kommunes arbeid med budsjettet. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene: Det er budsjettert med et netto driftsresultat over 1,75 % i hele planperioden. Med tanke på de store investeringene i årene fremover er det viktig og nødvendig at det settes av reserver i driftsbudsjettet som øremerkes disse investeringene. Rådmannen foreslår å overføre netto driftsresultat i til Side 24 av 120

25 finansiering av investeringen. Dette vil redusere låneopptakene og belastningen av renter og avdrag. Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Netto driftsresultat for 2016 var over anbefalt nivå. Dette medførte at kommunen fikk styrket disposisjonsfondene opp til et anbefalt nivå. Merskattevekst og lavere lønnsvekst er noe av forklaringene, men resultatet vitner også om god økonomistyring i kommunen. Renter og avdrag øker i perioden og det er dermed nødvendig å redusere "buffere" og effektivisere i tjenestene for å budsjettere med et netto driftsresultat i tråd med vedtatte handlingsregler. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse i årene fremover. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene: Disposisjonsfondet til Hurum kommune vil ved utgangen av 2017 utgjøre 8,6 % av driftsinntektene. Dette er i tråd med vedtatt handlingsregel. Rådmannen foreslår å bruke 10 mill.kr. av disposisjonsfondet for å finansiere investeringer i Gjeld i % av driftsinntektene: Hurum kommunes utfordringer ligger i den økende lånegjelden. Hurum kommunestyret har vedtatt at de økonomiske handlingsreglene skal være førende for budsjettarbeidet. Kommunestyret har samtidig vedtatt at de vedtatte investeringene i handlingsplanperioden skal videreføres. Hurum kommunes gjeld dobler seg i planperioden. Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. Men kommunene må ha forutsetninger til å betjene den samlede gjelden både på kort og lang sikt, uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere. Det er ikke et mål at Side 25 av 120

26 kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen. Det er kombinasjonen av høy gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjon som gjør at en kommune har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre utgifter. Økningen i gjeld medfører økte rente- og avdragsutgifter, selv om lavt rentenivå og bruk av minimumsavdrag har bidratt til å begrense kommunens utgifter. En stor andel av økningen av kommunens gjeld er gjeld som skal dekkes av husleie fra brukere (deler av omsorgsbygget) og gebyrer (selvkostinvesteringer). Rådmannen foreslår å øke egenfinansieringen av investeringene ved å selge tomteområder og eksisterende helse/omsorgsbygg. Det er budsjettert med å selge tomter og bygg med totalt 130 millioner kroner i planperioden. Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Budsjettforslaget legger opp til at kommunen skal investere for 847 millioner kroner i perioden Av dette er 609 mill. kroner organisert gjennom Hurum Eiendomsselskap KF, 179 mill. kroner innen vann og avløp (VIVA), 29 mill. kroner innen vei (VIVA) og 30 mill. kroner i regi av Hurum Kommune. De fleste investeringene er tidligere vedtatt. Av nye investeringer kan nevnes: - Oppgradering Filtvet skole - Utvikling, infrastruktur Øra Finansiering av investeringsplanen Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Hurum kommune Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer (fra HEKF) Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner (anleggsbidrag) Overført fra driftsbudsjettet Side 26 av 120

27 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Bruk av avsetninger Sum Hurum Eiendomsselskap Avdrag på lån Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler (tomter/eiendom) Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Sum Sum investeringer Beløp i 1000 Tjenesteområde fra 2B Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Sentrale inntekter og utgifter (overføring fra HEKF til HK tomtesalg) Tomtesalg: Under budsjettbehandlingen for vedtok kommunestyret å selge en rekke tomter for å finansiere deler av investeringsplanen. Rådmannen foreslår å selge tomter og eiendom for totalt 131 millioner kroner i planperioden, hvor av 101 millioner kroner overføres fra Hurum Eiendomsselskap til Hurum kommune for å finansiere kommunens investeringsplan. For 2018 er det budsjettert med 15. millioner kroner i inntekter fra tomtesalg. Dette knytter seg til utbyggingen i Sætre sentrum. Aktuelle områder: Sætre sentrum og Øra (utviklingsavtalen med Sætre havn AS) inkl. området bak Malersvennenes feriehjem Jørnsåsen, Holmsbu Ramsvikåsen, Tofte Dagens omsorgsbygg, Filtvet og Klokkarstua Det er satt av en årlig budsjettpost til regulering av mulige tomteområder. Mva-Kompensasjon: Investeringsrammene er brutto rammer (rammer inkl. mva). Mva-kompensasjon fremkommer som felles finansiering i budsjettskjema 2A. Øremerket investeringstilskudd: Det er budsjettert med 6,3 mill. kroner i anleggsbidrag i 2018 (Sætre sentrum) og 160 mill. kroner i investeringstilskudd fra Husbanken Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I 2017 er det gjort endringer i ordningen. Fra 2021 vil det være krav om netto tilvekst for å få tildelt tilskudd. Denne ordningen skal gradvis innføres i 2017, 2018, 2019 og Om lag 20 prosent av tilsagnsrammen i 2017 skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Denne andelen skal Side 27 av 120

28 økes til henholdsvis 40, 60 og 80 prosent de neste årene. Hurum kommunes prosjekt er et blandingsprosjekt med hovedsaklig erstatning av plasser, men også netto tilvekst. Overføring fra drift: Det budsjetteres med en årlig overføring på 10. mill. kroner fra drift til egenfinansiering av investeringene. Bruk av fond: Det er budsjettert med å bruke 12. mill. kroner fra fond til å finansiere investeringene i 2018 Startlån: 10 mill. kroner årlig i startlån. Låneopptak: Netto låneopptak (fratrukket ekstraordinært avdrag i 2021) for planperioden utgjør 416 millioner kroner. Vann og avløp investeringene er underlagt selvkost og finansieres gjennom gebyrer. Investeringsprosjekter Hurum kommune Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Politisk og administrativ styring Investering inventar It-handlingsplan LØPENDE Sum Politisk og administrativ styring Skoler Uteområdet skole Sum Skoler Barnehager Utendørs lekeplasser Sum Barnehager Plan og bygg Regulering avgrunnsdalen m Adkomst Sum Plan og bygg Kirke Istandsetting av Hurum kirke Kongsdelene Kirke Side 28 av 120

29 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Sprinkelanlegg Holmsbu kirke Sum Kirke Kultur og idrett Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Inventar Malersvennenes feriehjem Sum Kultur og idrett VIVA Vann og avløp IKS Brannvannsdekning Rødtangen Brannvannskum Mølla Digitalisering av rørleggerarkiv Felles driftsovervåkingssystem VA Fjernavleste vannmålere GVD-administrasjonstilskudd Kartlegging kilder for tilbakestrømming av forurensing Kimtall Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp Oppdatering kartverk VA Overta høydebasseng Holmsbu spa Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan avløp Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan vann Sanering Filtvet Sanering og lekkasjereduksjon Sætre Sanering pumpestasjoner Sanering Sætre (ledning) Sanering Tofte Skallsikring - nytt nøkkelsystem System for dok. og oppf. tap av forurensning fra avløpsnettet Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger Utbygging Øra Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Utskifting Holmsbubakkene Vann Storsand Vannmålersoner Sum VIVA Vann og avløp IKS VIVA Vei IKS Asfaltprogram Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum (HK) Hovedplan Overvann Investeringer i hht vedtatt hovedplan Oppgr. bekkeinntak og stikkrenner Oppgr. Røstadshøgda 10 tonn akseltrykk Opprusting av kommunale broer Trafikksikkerhetstiltak Utbygging Sætre Utbygging Øra Utsmykning Sætre Sum VIVA Vei IKS Side 29 av 120

30 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Sum Hurum Eiendomsselskap KF Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Politisk og administrativ styring Brannvern Personsikkerhet ENØK tiltak Investeringsbehov formålsbygg Ladestasjon Parkeringsforhold Sætre Skole Regulering for tomtesalg Strategisk oppkjøp eiendom Tilrettelegging Øra Sum Politisk og administrativ styring Skoler Rehabilitering og utbygging Sætre skole Sum Skoler Helse og omsorg Nytt helsebygg Sum Helse og omsorg Familiens hus Oppgradering Filtvet Skole Sum Familiens hus Plan og bygg Overføring Hurum kommune Sum Plan og bygg Kultur og idrett Idrettsanlegg Sætre Serviceanlegg Sætre Sum Kultur og idrett Brann og feiing Brannstasjon Sum Brann og feiing Sum Side 30 av 120

31 Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Integreringstilskudd Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Tabellen over viser budsjettert skatt, rammetilskudd, rentekompensasjonsordninger og integreringstilskudd fra budsjettskjema 1A. Skatt på inntekt og formue Kommunesektoren ligger an til å få en merskattevekst i Regjeringen har i statsbudsjettet oppjustert skatteanslaget for kommunene med 3,3 mrd. kr. Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere. Oppjusteringen av skatteanslaget vil isolert sett gi økt økonomisk handlingsrom i Personer som bor i Hurum pr skal skatte til Hurum i Befolkningsveksten er dermed bestemmende for veksten i skatt og rammetilskudd i Befolkningsveksten i Hurum var på 0,5 % fra 2016 til For landet var veksten i samme periode på 0,85 %. Hurum kommunes skatteinntekter er beregnet til 91,5 % av landsgjennomsnittet i Ordinært rammetilskudd Anslagene på frie inntekter er basert på de siste mottatte prognosemodeller fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene. Med dette sørger regjeringen for et opplegg som gir rom for videre styrking av tjenestetilbudet innenfor regjeringens viktigste satsingsområder som skole, helse, pleie- og omsorgstjenester og barnevern. Innenfor veksten i frie inntekter er: 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Rammetilskuddet utgjør et innbyggertilskudd som er basert på en lik overføring pr innbygger. Rammetilskuddet baserer seg på innbyggere i kommunene per I tillegg inneholder det en utgiftsutjevningsordning som er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig Side 31 av 120

32 tjenestetilbud over hele landet. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks = 100. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 100. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 100. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Slik er utgiftsbehovet for Hurum kommune: Hurum kommune blir for 2018 tildelt i underkant av 0,5 mill.kr. i denne ordningen. Dette er ned fra Hurum kommune er ifølge kriteriene i utgiftsutjevningen en «lettere» kommune å drive i 2018 enn i Dette skyldes i stor grad at vi har en reduksjon i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år sammenlignet med landet og at kommunen har en nedgang i antall barn. I åren trekkes vi i ordningen. Dette skyldes nedgangen i antall barn jf. befolkningsprognosen fra SSB. I samme ordning trekkes Hurum kommune med 3,4 mill.kr. som følge av kommunen har elever i private skoler. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn reduserte rammer til barnehage og skole og økte rammer til helse og omsorg i perioden. Rammetilskuddet inneholder også en inntektsutjevning. Dette er en omfordeling av rammetilskudd mellom kommunene hvor kommuner som har en høyere skatteinngang enn gjennomsnittet må avgi tilskudd til kommuner med svak skatteinngang. Hurum kommunes skatteinntekter er budsjettert til 91,5 % av landsgjennomsnittet. Det gir Hurum kommune 14,2 millioner kroner i inntektsutjevning. Side 32 av 120

33 Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd skolebygg og kirke Gjennom ordningen med investeringskompensasjon for skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner. Staten dekker renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning gjeldene fra Ordningen la til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kunne prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det ble avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd.kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. Rammen ble brukt til å oppgradere Sætre skole fra og rentene ble forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Det er forutsatt rentekompensasjon på investeringene i kirkebygg i planperioden. Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser På samme måte som for skoler har det også fra statens side vært bevilget midler til tilskuddsordninger ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i to omganger. Første gang ordningen ble vedtatt var på slutten av 90-tallet. Så ble det vedtatt en ny ordning gjeldende fra Her baseres ordningene på et rent investeringstilskudd samt rentekompensasjon for kommunal egenandel opp til en maksgrense på anleggskostnader. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet er et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene kan møte vekst i antall eldre, som er forventet å slå inn rundt Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fra og med 2021 gis det kun støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune fra og med Det er vedtatt en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. I Hurum Eiendomsselskap KFs investeringsforslag er det foreslått bygging av et omsorgsbygg med 110 plasser. Det vil søkes Husbanken om investeringstilskudd til disse prosjektene. Det budsjetteres med 160 mill. kr. i tilskudd i Integreringstilskudd Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. Side 33 av 120

34 Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner om lag personer. Det er under halvparten av antallet som kommer til å bli bosatt i år. Årsaken er at det er ventet at færre kommer til å søke asyl i Norge enn tidligere antatt. I 2017 bosetter Hurum kommune 25 flyktninger. I årene fremover er det budsjettert med å årlig bosette 10 flyktninger. Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Finanstransaksjonene omfatter renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Det er vedtatt store investeringer i økonomiplanperioden og renter og avdrag øker i perioden. Side 34 av 120

35 Renteinntekter og utbytte Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. Hurum kommune har et ansvarlig lån i Hurum energi. Dette er et avdragsfritt lån på 50 mill.kr. som gir en stabil og forutsigbar inntekt til kommunen hvert år. Avtalt rentesats er 6 mnd. NIBOR + 2 %. For planperioden er dette budsjettert slik: Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Renter fra bankinnskudd Utbytte fra selskapet Lindum Oredalen AS Hurum energiverk AS Renteinntekter ansvarlig lån e-verket Sum renteinntekter og utbytte Side 35 av 120

36 Renteutgifter, prov. og andre finansutgifter Det er budsjettert med følgende budsjettrenter på lån med flytende margin.: År Budsjettrenter med flytende margin på NIBOR-lån , , , ,22 I beregningen av kapitalelementet i husleien til Hurum Eiendomsselskap KF er 5 års SWOP rente (gjennomsnitt for september 2017) + 0,5 % lagt til grunn. Denne er 1,9 %. Vi er i en periode med unormalt lave renter og den høye gjelden gjør kommunen sårbar for en eventuell renteøkning. Avdrag på lån Årlige avdrag øker fra 41,5 millioner kroner i 2017 til 57,8 millioner kroner i Etter kommunelovens 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte: Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. Hurum kommune har årlig betalt et høyere avdrag enn hva som er minimumsavdrag. Rådmannen foreslår at avdragene fremover tilsvarer minimumsavdrag. I tabellen under følger en oversikt over de ulike elementene i budsjettet for renter og avdrag/kapitaloverføringer. Side 36 av 120

37 Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Avsetning til ubundne fond Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Til disposisjon for tjenesteområdene Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Sum sentrale inntekter og utgifter - Til fordeling tjenesteområdene Sum fordelt tjenesteområdene Side 37 av 120

38 Disponering av driftsrammen Driftsbudsjettet - forslag til rammendringer per tjenesteområde i årsbudsjettet Beløp i 1000 Prisjustering og diverse endringer Nye tiltak og realendringer budsjett Tjenesteområde Vedtatt budsjett 2017 Årsbudsjett 2018 Realendring i % 01 Politisk og administrativ styring ,4 % 02 Skoler ,7 % 03 Barnehager ,2 % 04 Helse og omsorg ,9 % 05 Familiens hus ,4 % 06 Hurum kompetansesenter ,3 % 07 Plan og bygg ,4 % 08 Kirke ,5 % 09 Kultur og idrett ,3 % 12 Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) ,0 % 13 VIVA Vann og avløp IKS ,0 % 14 Oredalen ,7 % 15 Brann og feiing ,3 % 16 NAV ,0 % 17 VIVA Vei IKS ,0 % 18 Felles finansområdet Sum netto driftsutgifter ,4 % Driftsbudsjettet - forslag til rammendringer per tjenesteområde i økonomiplanperioden Beløp i 1000 Prisjustering og diverse endringer Nye tiltak og realendringer budsjett Budsjett 2021 Realendring i % Vedtatt Tjenesteområde budsjett Politisk og administrativ styring ,3 % 02 Skoler ,9 % 03 Barnehager ,7 % 04 Helse og omsorg ,5 % 05 Familiens hus ,1 % 06 Hurum kompetansesenter ,3 % 07 Plan og bygg ,1 % 08 Kirke ,5 % 09 Kultur og idrett ,3 % 12 Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) ,5 % 13 VIVA Vann og avløp IKS ,0 % 14 Oredalen ,6 % 15 Brann og feiing ,3 % 16 NAV ,4 % 17 VIVA Vei IKS ,0 % 18 Felles finansområdet ,0 % Sum netto driftsutgifter ,0 % Side 38 av 120

39 Balansert målstyring Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre strategier og mål og omsette disse til konkrete handlinger og tiltak. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Rådmannen ønsker å ha ekstra fokus på måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging). En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. Det planlegges brukerundersøkelser innenfor flere tjenesteområder. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata. Gjennomgående målekort: Budsjettavvik per område i prosent Rammeområde 2016 Progn. Helår 2017 per 2. tertial Måltall 2018 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter -2, ,5 Skoler Inkl. PPT 2,5 2,2 0-0,5 Barnehager ,5 Hurum Kompetansesenter -2, ,5 Familiens Hus -0, ,5 Helse og Omsorg 4 6,5 0-0,5 NAV -7, ,5 Plan, Bygg og Oppmåling -18, ,5 Kultur og Idrett (inkl. kirke) -8, ,5 Brann og feiing ,5 Hurum Kommune, TOTALT (Skjema 1B) 1,1 1,6 0-0,5 Sykefravær per område i prosent Rammeområde tertial Måltall 2018 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter 2,8 1,4 5,5 Skoler 6,9 5,5 5,5 Inkl. PPT Barnehager 5,7 3,5 5,5 Hurum Kompetansesenter 6,7 1,4 5,5 Familiens Hus 9,8 11,4 5,5 Helse og Omsorg 8,9 9,3 5,5 NAV 7,2 7,8 5,5 Plan, Bygg og Oppmåling 5,3 11,8 5,5 Kultur og Idrett 10,4 2 5,5 Brann og feiing 1,8 0,3 5,5 Hurum Kommune, TOTALT 7,5 7,0 5,5 Side 39 av 120

40 Avviksmeldinger per område Rammeområde per 2. tertial Måltall 2018 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter 51 9 Skoler Inkl. PPT Barnehager Hurum Kompetansesenter Familiens Hus Helse og Omsorg NAV Plan, Bygg og Oppmåling Kultur og Idrett Brann og feiing Hurum Kommune, TOTALT Side 40 av 120

41 Kommunens tjenesteområder Side 41 av 120

42 Politisk og administrativ styring Beskrivelse av dagens virksomhet Budsjettområdet omfatter politisk og administrativ ledelse, stab og støttefunksjoner: personalavdeling, politisk sekretariat, økonomiavdeling med lønn og innkjøpsfunksjonen, IKT, informasjon/kommunikasjon, servicetorg, dokumentsenter og omstillingsprosjektet. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk Kommuneplanen legger positive føringer for kommunens vekst og utvikling. Stram kommuneøkonomi og høye forventninger til den kommunale tjenesteytingen er situasjonen for de fleste kommuner. Dette medfører utfordrende prioriteringer hvert eneste år. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser er et viktig mål i planperioden. Sykefraværet er redusert og det arbeides videre med å redusere ytterligere og få ansatte tilbake til jobb. Kommunene møter forventningene om flere digitaliserte og mer tilpassede tjenester for innbyggere, næringsliv, organisasjoner og egne ansatte og brukere, med mål om å bedre tjenestekvalitet og forenkle dialogen med de som bruker kommunens tjenester. Omstillingsprosjektet, Hurum 2020, er et langsiktig prosjekt. Omstillingsprosjektet skal hvert år ha en handlingsplan som danner grunnlag for en årlig rapportering om måloppnåelse til kommunestyret. Prosjektet er i hovedsak finansiert med midler fra Fylkeskommunen, Hurum Energiverk og Hurum kommune. Kommunens utviklingstrekk påvirkes forøvrig av kommunesammenslåing med Røyken og Asker. Utfordringer Hurum kommune avsetter store ressurser til pågående kommunesammenslåing, samtidig som kommunen skal driftes normalt. Hurum kommune har få ansatte i stab- og støtte funksjoner og er sårbar fordi få personer dekker viktige funksjoner. Små og mellomstore kommuner må i hovedsak utføre de samme administrative oppgaver som de store. Behov for juridisk bistand i egen kommune er økende. Kommunen er sårbar i forhold til uforutsette utgifter Side 42 av 120

43 Kostra-analyse Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb *) **) Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb *) **) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb *) **) Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb *) **) Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb *) **) Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Levekår Utgiftsbehov - Adm, styring og fellesutgifter 1,034 1,003 0,976 0,987 1,000 Prioritet Netto driftutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. (kr) Netto driftutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. (kr) Overordnede mål Digital kommunikasjon er hovedregelen for kommunikasjonen mellom offentlige myndigheter, innbyggere og næringsliv Tjenesteproduksjonen og arbeidsprosesser skal digitaliseres der det er hensiktsmessig og lovpålagt. Hurum kommunes posisjon i sosiale medier (i allerede eksisterende kanaler) styrkes. Hurum kommunens omdømme styrkes ved bruk av media og egne kommunikasjonskanaler. Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Hurum kommune har fokus på lederskap i alle ledd av organisasjonen. Det foregår lederopplæring og ledersamlinger på alle nivåer Hurum kommune skal sikre at medarbeidere har nødvendig og riktig kompetanse. Hurum kommune har et nærvær på 94,5 % (sykefravær på 5,5 %) Hurum kommune skal sikre medvirkning, involvering og informasjon til alle ansatte i prosessen med kommunesammenslåing. Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Kommunens økonomiske handlefrihet økes i tråd med vedtatte økonomiske handlingsregler Det skal sikres god budsjettoppfølging/styring Kommunens virksomheter skal gjennomgående vektlegge bærekraft og energieffektivitet Alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres Side 43 av 120

44 Mål Siste måling Forventet Mål Gj.sn. Mål Kostra Gj.sn. Overordnet mål Mål Indikator/målemetode gr landet Sykefravær 7,5 % 8,0 % 5,5 % 5,5 % 8,5 % Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Kommunens virksomheter skal gjennomgående vektlegge bærekraft og energieffektivitet Hurum kommune har et nærvær på 94,5 % (sykefravær på 5,5 %) Kommunens økonomiske handlefrihet økes i tråd med vedtatte økonomiske handlingsregler Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 5,9 % 8,0 % 5,0 % 5,0 % 8,1 % 8,1 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,9 % 70,0 % 100,0 % 100,0 79,1 % 79,1 % % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,1 % 0,0 % 1,8 % 1,8 % 4,0 % 4,0 % Sikre god budsjettoppfølging/styring Budsjettavvik 1,1 % 1,6 % 0,5 % 0,5 % Alle kommunale Antall virksomheter skal miljøsertifiseringer miljøfyrtårnsertifiseres Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 44 av 120

45 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Ungdomsråd - flyttes til Familiens hus Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Utgifter til valg og politikeropplæring Markedsføringstiltak Prosjektstilling miljøpådriver Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Felles virksomhetsleder og kommunalsjef plan og bygg Effektivisering Regionale samarbeid - oppsigelse Sum Innsparingstiltak Politiske vedtak Omstilling Hurum Sum Politiske vedtak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Utgifter til valg og politikeropplæring Budsjett til valg legges inn de årene hvor det er stortingsvalg og kommunevalg. Markedsføringstiltak Kommunestyret vedtok å sette av kr ,- over to år til markedsføringsmateriell som kan bidra positivt til markedsføring av Hurum kommune overfor potensielle nye innbyggere og etablering av ny næring. Bevilgningen disponeres av formannskapet. Prosjektstilling miljøpådriver Hurum kommune etablerer en treårig prosjektstilling som miljøpådriver i 50%. Denne er etablert i samarbeid med og etter modell fra NCE Halden. Innsparingstiltak Felles virksomhetsleder og kommunalsjef plan og bygg Ny kommunalsjef for plan, bygg og tekniske tjenester ivaretar virksomhetslederfunksjonen for plan og bygg. Side 45 av 120

46 Effektivisering Generell effektivisering Regionale samarbeid - oppsigelse Region Vestviken er det første samarbeidet som avvikles fra Politiske vedtak Omstilling Hurum 2020 Det er bevilget kr ,- i egenandel til omstillingsarbeidet Hurum I budsjettet for 2014 ble det vedtatt å sette av kr ,- i 5. år. Rådmann foreslår å avsette kr ,- også for Prosjektet avsluttes fra Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Politisk og administrativ styring Brannvern Personsikkerhet ENØK tiltak Investering inventar Investeringsbehov formålsbygg It-handlingsplan LØPENDE Ladestasjon Parkeringsforhold Sætre Skole Regulering for tomtesalg Strategisk oppkjøp eiendom Tilrettelegging Øra Sum Politisk og administrativ styring Sum investeringsprosjekter Brannvern Personsikkerhet Løpende oppgraderinger ifbm brannsikkerhetstiltak ENØK tiltak Løpende oppgraderinger i forbindelse med ENØK-tiltak Side 46 av 120

47 Investering inventar Rådmannens buffer til inventar og utstyr. Forbeholdt helsestasjon og flerbrukshall. Investeringsbehov formålsbygg Investeringsbehov i forbindelse med tilstandsrapport for de neste 5-10 år. Hurum Eiendomsselskap KF prioriterer prosjekter. It-handlingsplan Samlepott til årlige IKT-investeringer. Disponeringen av disse midlene styres av det til enhver tid vedtatte IKT- strategidokument. Formål: Sikre kvalitative gode og tilfredsstillende IKT-løsninger i hele organisasjonen, så vel som å legge til rette for mer kostnadseffektive løsninger slik at samme type arbeid som tidligere kan utføres av færre ansatte. Utrullingen av investeringer i digitale verktøy i Hurumskolen er prioritert. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler er viktig satsninger. Ladestasjon Investeringer i ladestasjon for elbiler Parkeringsløsninger Sætre skole Det er meldt om behov for å utbedre parkeringssituasjonen ved Sætre skole. Strategisk oppkjøp eiendom Midler som settes av for å anskaffe uspesifisert eiendom i markedet når muligheten oppstår. Dette for å dekke fremtidige behov Tilrettelegging Øra Tilrettelegging for utvikling Øra. Side 47 av 120

48 Skoler Beskrivelse av dagens virksomhet Rammeområdet skole består av tre barneskoler og SFO på hver av skolene samt to ungdomsskoler. Elevtallet er fordelt med 729 på barnetrinnet og 346 på ungdomstrinnet, til sammen elever. Viktige satsningsområder for skolene er digital kompetanse og språkutvikling. Samtlige skoler er med i språkkommune-prosjektet arrangert av Utdanningsdirektoratet Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan Skolene i Hurum fremstår som ambisiøse og utviklende arenaer som gir barn og unge inspirasjon til både å leve ut egne drømmer, søke videregående og høyere utdanning. Skolebruksplan tilrettelegger for en utvikling av ressurssterke skoler, konsentrert om Sætre- og Tofte/Filtvetområdet. Hurum har i dag en tilfredsstillende barnehagedekning. For å sikre kvaliteten i tilbudet og dermed være bedre rustet for framtidige utfordringer, må det skje en utvikling mot større barnehager i de enkelte kommunedelene. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud må utviklingen innenfor disse virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. Samfunnsutviklingen skal fremme god folkehelse og trivsel. Et særlig fokus skal rettes mot barn og unge. Hurum er kjent for å ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. Ansvar for folkehelsearbeidet går på tvers av sektorer og samfunnsområder siden vanskelige levekår kan ha sosiale og helsemessige konsekvenser. Forhold i samfunnet påvirker valgene våre og vi må være bevisst muligheten for å legge til rette for sunne valg. Kommunens tjenestetilbud skal bidra til forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Hurum har en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som vil ha stor verdi for folkehelsearbeidet framover. Utviklingstrekk Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i elevgruppen. Mange elever har utfordrende liv som påvirker deres psykiske helse. Forskjellen mellom flinke og svake elever er blitt større. Det er fokus på stadig bedre tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Det er stor grad av trivsel i Hurumskolen. Det er større krav om tverrfaglig samarbeid om elevenes oppvekstsvilkår. Side 48 av 120

49 Risikoområder Nedgang i elevtall er en risiko. Relativt små skoler med lavt elevtall gir lite robuste skoler med hensyn til fagkompetanse og fagtilbud. Større andel med minoritetsspråklige elever på grunn av arbeidsinnvandring, som ikke behersker norsk utfordrer skolene med hensyn til å kunne gi en forsvarlig opplæring. Læringsresultater i Hurumskolen i lesing og regning er bekymringsfulle. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene. Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Mange seniorer de nærmeste årene medfører behov for rekruttering av lærere med god kompetanse. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år *) **) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år *) **) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele *) Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,3 % 8,8 % 7,1 % 8,6 % 7,8 % Kvalitet Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 42,0 41,5 0,0 41,4 41,2 Overordnede mål Godt psykososialt læringsmiljø Høy profesjonskompetanse for ansatte Økt læringsutbytte for alle elever Skolen skal øke andelen elever på nivå 3 på barnetrinnet og 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver i lesing og regning på 5, 8 og 9. trinn. Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i regning på 2. trinn Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1. klasse 10. trinn: Grunnskolepoeng i Hurum er høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med vedtak om spesialundervisning ligger på landsgjennomsnittet. Side 49 av 120

50 Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Befolkningsvekst og kommunale tjenester Godt psykososialt læringsmiljø Elevene opplever at de får nok utfordringer i skolen Elevene i Hurum trives på skolen Elevene opplever støtte fra lærerne Ingen elever opplever å bli mobbet Høy Elevene opplever at profesjonskompetanse de er med på å for ansatte vurdere skolearbeidet sitt Økt læringsutbytte for alle elever Elevene opplever elevdemokrati og medvirkning 10. trinn: Grunnskolepoeng i Hurum er høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med vedtak om spesialundervisning Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Prosent av elever som opplever å bli mobbet Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Registrering i GSI registreres i oktober Siste måling Forventet Mål Mål Gj.sn. Kostra Gj.sn gr landet 4,1 4,1 4,2 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 4,3 4,7 4,8 5,0 5,0 4,7 1,3 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % 3,1 3,8 4,0 4,0 3,0 3,5 3,8 4,0 4,0 3,2 41,5 41,0 42,0 42,0 41,2 41,2 8,8 % 7,0 % 7,0 % 7,0 % 7,1 % 7,8 % Side 50 av 120

51 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode ligger på landsgjennomsnittet. Skolen skal øke Nasjonale prøver 8. andelen elever på trinn: Regning, nivå 3 på mestringsnivå 5 barnetrinnet og nivå 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver. Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 8. trinn: Lesing, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 9. trinn: Lesing, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 9. trinn: Regning, mestringsnivå 5 Siste måling Forventet Mål 2018 Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet 8,0 % 8,0 % 10,0 % 10,0 % 10,7 % 10,7 % 12,6 % 20,0 % 25,0 % 25,0 % 23,9 % 18,0 % 20,0 % 25,0 % 25,0 % 25,0 % 18,9 % 20,0 % 25,0 % 25,0 % 24,2 % 7,3 % 8,0 % 10,0 % 10,0 % 10,8 % 5,4 % 8,0 % 10,0 % 10,0 % 11,8 % 15,4 % 19,0 % 20,0 % 20,0 % 10,6 % 16,0 % 18,0 % 18,0 % Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 51 av 120

52 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak En klasse mindre fra høst En klasse mindre fra høst Nedtrapping styrking elevtransport Nedtrapping elever med omfattende behov Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Endringer i demografi Reverser en klasse mindre fra Sum Endringer i demografi Statlige føringer Tidlig innsats Sum Statlige føringer Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Elever med omfattende behov Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak En klasse mindre fra høst 2017 Helårsvirkning av rammereduksjon for budsjettet En klasse mindre fra høst 2018 Befolkningsutvikling: Med bakgrunn i dagens elevtall så ligger det an til en klasse ned på ungdomstrinnet fra høst 2017, samt ytterligere en ned fra høst Nedtrapping styrking elevtransport Nedtrapping styrket elevtransport: Tidligere vedtatt styrking av elevtransport nedtrappes. Nedtrapping elever med omfattende behov Nedtrapping elever med omfattende behov: Budsjettrammen for skole ble i 2015 styrket til kjøp av skoleplasser til elever med omfattende behov (Frydenhaug). Budsjettrammen reduseres fra Side 52 av 120

53 Endringer i demografi Reverser en klasse mindre fra 2017 Tidligere tiltak ble endret, siden elevtallet ikke endret seg ned slik forutsatt. Tidligere vedtak, reversert: Reversert tidligere vedtak om nedjustering av budsjett. Befolkningsutvikling: Med bakgrunn i dagens elevtall så ligger det an til en klasse ned på ungdomstrinnet fra høst 2017, samt ytterligere en ned fra høst Statlige føringer Tidlig innsats Det er føringer fra Regjeringen om styrking av arbeid med tidlig innsats i grunnskolen. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag. Tidlig innsats er et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk. Innsparingstiltak Effektivisering Generell effektivisering Nye tiltak Elever med omfattende behov Styrke budsjett til elver med vedtak om spesialundervisning. Side 53 av 120

54 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Skoler Rehabilitering og utbygging Sætre skole Uteområdet skole Sum Skoler Sum investeringsprosjekter Rehabilitering og utbygging Sætre skole I desember 2016 vedtok kommunestyret å investerer for totalt 170,5 MNOK til bygging av ny Sætre skole. Skolen beregnes ferdig i Dette arbeidet bes koordineres med nye Asker kommune og særlig å se på en helhetlig løsning for Sætre-/Årosområdet for både barne- og ungdomsskoletrinnet. I juni 2017 behandler kommunestyret skolebruksplanen og vedtar følgende: "Kommunestyret rådmannen om å gå i dialog med Chemring og DSB for å se på muligheten for å total-rehabilitere og bygge Sætre skole der den ligger i dag, samt mulighetene for et idrettsanlegg i tilknytning til skolen." Det har dermed vært vurdert to alternativer, hvor rådmannen foreslår å gjennomføre en rehabilitering og utbygging av dagens Sætre skole. FAU ved Sætre skole er informert om at det jobbes med to ulike alternativer og er positive til at nåværende tomt utredes som et alternativ. De er samtidig opptatt av at det skal bygges for fremtiden. Det er budsjettert med midler i 2018 for å starte arbeidet med å kartlegge mulige alternativer for en utbygging og delvis rehabilitering av dagens skole. I 2019 ligger det midler til å starte utbygging og rehabilitering. En samlokalisering av ny skole på eksisterende skoletomt vil gi bedre tilknytning til sentrum pga. relativt kort avstand og en enkel topografi (flatt terreng). Det kan regnes som en sentrumsskole og vil kunne styrke og trekke aktiviteter nært opptil sentrum. Et slikt alternativ vil bli vesentlig rimeligere enn å bygge en helt ny skole på Grytnesområdet. Uteområdet skole I Hurumskolen er det et sterkt behov for oppgraderinger og investering i et bedre utemiljø. I en tid der barna tilbringer stadig mer tid på skole og SFO må vi utvikle mer fysisk stimulerende lekeplasser og nærmiljøanlegg. Side 54 av 120

55 Barnehager Beskrivelse av dagens virksomhet Rammeområdet barnehage består av fem kommunale barnehager organisert som to virksomheter og et oppvekstsenter. Det er fem private ordinære barnehager og i tillegg er det to private familiebarnehager. Det er til sammen 421 barn som har barnehageplass, 197 av disse er i kommunale barnehager. Utfordringer og utviklingstrekk Ny rammeplan for barnehager er gjeldende fra Rammeplan er en forskrift til Lov om barnehager. Fokuset på livsmestring og helse er sentrale føringer. Forslag om endring i barnehageloven med skjerpet pedagognorm og lovfestet bemanningsnorm vil kunne kreve økte bevilgninger til barnehageområdet. Dette er ikke ivaretatt i kommunes rammetilskudd og rådmannens forslag til økonomiske rammer. Det er et økt fokus på barnehagens innhold, og at barnehagen skal gi et godt pedagogisk tilbud. Dette krever økt fokus på personalets samlede kompetanse. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i barnegruppene. Det er et økende antall barn med flerspråklig bakgrunn. Et lavere antall barn medfører at gruppene ikke er fylt opp. I og med at vi har en økonomisk fordeling som gir et tilskudd per barn, har vi grupper som er meget lavt bemannet men som må ha like lang åpningstid som andre. Viktig med tre hele stilinger per avdeling. Det er ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **) Produktivitet Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) *) Dekningsgrad Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,3 % 95,1 % 91,1 % 90,5 % 91,0 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 47,6 % 46,9 % 53,7 % 43,3 % 50,3 % barnehage Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 29,9 % 27,4 % 33,7 % 34,0 % 35,6 % Side 55 av 120

56 Overordnede mål Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og annerkjennelse i møte med barnehagen Barn og foreldre skal bli møtt i garderoben om morgenen, og alle foreldre skal få informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Barnehagen skal til enhver tid ha fokus på tidlig innsats. Barnehagen jobber systematisk med barnas helhetlige utvikling. Personalet har kompetanse til å oppdage barn og familier som har det vanskelig i hjemmet. Barnehagen melder bekymring til barnevernstjenesten da det er nødvendig. Barnehagen tilrettelegger for aktiviteter som stimulerer-, språk, kreativitet, nysgjerrighet og motorisk utfoldelse. Barna får utforske og leke med tall, former, mønster og matematiske begreper. Barna får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper, både inne og ute gjennom hele året. Personalet jobber systematisk med verktøyet «språkløyper». Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Barn og foreldre skal Barn og foreldre skal Foreldreundersøkelse - oppleve medvirkning, bli møtt i informasjon fra inkludering og garderoben om personalet om hvordan annerkjennelse i møte morgenen, og alle barnet mitt har det i med barnehagen foreldre skal få barnehagen. informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Siste måling Forventet Mål Mål Gj.sn. Kostra Gj.sn gr landet 4,3 4,5 4,7 4,3 Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Barnehagen skal til enhver tid ha fokus på tidlig innsats. Personalet har kompetanse til å oppdage barn og familier som har det vanskelig i hjemmet. Foreldreundersøkelse - Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med din barnehage? Antall bekymringsmeldinger fra barnehage til barnevern øker. 4,4 4,7 4,8 4,5 4 4 Side 56 av 120

57 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Barnehagen melder bekymring til barnevernstjenesten da det er nødvendig. Siste måling Forventet Mål 2018 Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Nedgang antall barn Effektivisering/redusere sykefravær Nedjustering av deflator helårsvirkning Spesialpedagogisk hjelp Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Endringer i demografi Nedgang antall barn Sum Endringer i demografi Statlige føringer Krav til pedagognorm Økning av makspris utover deflator Redusert etterspørsel barnehage pga. økt kontantstøtte helårseffekt Overgang barnehage SFO/skole Sum Statlige føringer Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Side 57 av 120

58 Økonomiplan Beløp i Spesialpedagogisk hjelp til skole Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Statlige føringer Krav til pedagognorm I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen har regjeringen varslet at den ønsker at midlene skal benyttes til å øke kravene til kompetanse i barnehagene i form av skjerpede krav i forskrift om pedagogisk bemanning. Økning av makspris utover deflator Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for en barnehageplass til kroner per måned, en realvekst på 110 kroner. Samtidig fører regjeringen videre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling, som skjermer de med lav inntekt fra økningen i maksimalprisen. Regjeringen viderefører også ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Overgang barnehage SFO/skole Barn og unge skal få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Regjeringen foreslår derfor en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om overgangen fra barnehagen til skolen og SFO. Plikten gjelder fra Kommunens rammetilskudd øker med kroner ,- ved innføring av denne plikten. Innsparingstiltak Effektivisering Generell effektivisering Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Barnehager Utendørs lekeplasser Sum Barnehager Sum investeringsprosjekter Utendørs lekeplasser Investering i utendørs lekeplasser i barnehagene ble vedtatt fremskyndet med bruk av kr i Resterende kr som her står oppført i 2020 er jamfør opprinnelig vedtak. Side 58 av 120

59 Helse og omsorg Beskrivelse av dagens virksomhet Omfatter hjemmetjenester og rehabilitering, heldøgns omsorg og demensomsorg, friskliv, psykisk helse og rus og tjenester til funksjonshemmede. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan Andelen eldre i Hurum vil øke markant i årene framover. Behovene vil variere mye, og det vil være behov for et mangfold av tilbud som kan møte ønskene. Det følger betydelige behov for investeringer for å møte denne utviklingen, bl.a. utvikling og bygging av nytt sentralt omsorgssenter. Tverrfaglig folkehelsearbeid med fokus på grupper med store levekårutfordringer og dårlig helse. Tilrettelegge for fellesskap, deltagelse og hverdagsaktivitet som gir bedret folkehelse for alle. Hurum kommune skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvensene av uønskede hendelser. Utviklingstrekk Hurum kommunes befolkningssammensetning med hensyn til eldre og spesielt antall psykisk utviklingshemmede bidrar til at kommunen har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for landet. De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene viser statistikken at brukere i aldersgruppen år vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Vi ser også i Hurum en kraftig økning av demens i befolkningen, både blant yngre og eldre, og ofte i kombinasjon med psykiatridiagnoser. Antall brukere med behov for tjenester fra Virksomhet for funksjonshemmede, er også økende fra år til år. Dette pga. tilflytting, og at brukerne lever betydelig lenger. BPA er innført som en rettighet, og det forventes økning i antall søknader. Frisklivssentralen opplever økt antall henvisninger og et stort press på tjenesten. Frisklivssentralen er et viktig tiltak for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i befolkningen, noe som henger sammen med mål i Samhandlingsreformen om å jobbe mer forebyggende i forhold til livsstilssykdommer og kroniske lidelser ii henhold til kommunens folkehelseprofil. Frisklivssentralen er nært knyttet opp mot prosjektene Rask psykisk helsehjelp og felles kreftkoordinator for Hurum og Røyken. Kreftkoordinator jobber også tett opp mot hjemmetjenesten. Brukerplanundersøkelsen for 2014 viser at kommunen har store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 147 personer er registrert med samtidig rus/psykisk helse utfordringer, hvorav 111 har store helse-utfordringer knyttet til rusavhengighet. Samhandlingsreformen medfører at det kommunale hjelpeapparatet skal ivareta stadig flere og mer omfattende behov. De som skrives ut av sykehuset er sykere enn tidligere, og krever Side 59 av 120

60 Risikoområder stor tverrfaglig innsats. For å få til et godt helhetlig individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig og interkommunalt samarbeid til både planlegging og gjennomføring. Vekst i befolkingen krever økte ressurser både i form av stillinger, kompetanse og differensierte tjenestetilbud. I tillegg øker behovet for kommunale boliger og heldøgns plasser. Det er for få plasser for mennesker med demens og alderspsykiatri, og de er for lite differensiert. I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret i ny Helse- og omsorgsplan, og er et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand utfra behov og der de oppholder seg. Tjenestetilbudene må bygges ut og utvikles i takt med befolkningsvekst og økning i behov. Dette gjelder alle nivå i omsorgstrappen. Ved utbygging i utakt kan f.eks. brukerne oppleve å få et tilbud som ikke er individuelt tilpasset, samtidig som kommunen risikere fordyrende mellomløsninger eks. kjøp av sykehjemsplasser og demensplasser. Institusjoner og annen boligmasse må ses på i forhold til kapasitet og fremtidige bygningstekniske krav. Det er store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse fordi mange har samtidig rus/psykisk helseutfordringer. Hurum scorer dårlig på sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, psykiske lidelser og legemiddelbruk, hjerte-karsykdommer og diabetes 2 på folkehelsebarometeret. Dette må forebygges fra tidlig alder og sees i et familieperspektiv. Ut fra folkehelsebarometeret og brukerplanundersøkelsen, er utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykisk helse noen av de største folkehelseutfordringene i kommunen. Kostra-analyse Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet 07 Prioritet Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5,7 6,0 5,2 5,2 4,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 8,0 8,3 9,4 9,7 9,7 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens 28,6 % 30,6 % 28,9 % 30,4 % 30,1 % totale netto driftsutgifter Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto 7,8 9,2 12,2 10,9 12,9 driftsutgifter Utgifter per beboerdøgn i institusjon Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: 90,5 % 94,1 % 81,0 % 85,0 % 83,7 % Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 25,8 % 27,6 % 15,0 % 14,7 % 14,4 % år Kvalitet Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 87,5 % 87,5 % 96,0 % 97,6 % 95,3 % Side 60 av 120

61 Overordnede mål Gi gode tjenester av høy kvalitet Hurum kommune skal tilby helse-, omsorgs- og velferdstjenester av høy kvalitet som bidrar til god helse og forbygger sykdom. Tjenestene skal oppleves som trygge, tilgjengelige og likeverdige ref. vedtatt Verdidokument Gi innbyggerne og andre brukere en korrekt, raskt og saklig behandling av deres henvendelser og sørge for at de får de de tjenester de har krav på etter loven. Styrket rettssikkerhet til brukerne ved å sikre brukermedvirkning og likebehandling Tjenesten skal jobbe forebyggende og bistå mennesker med psykiske og fysiske utfordringer og lidelser, der målet er tilfriskning, god ernæring og bedre helse, samt støtte til å mestre eget liv Virksomhetene skal ha fokus på å bedre folkehelsen, forebygge og gi tidlig innsats, underbygge frivillighet og gi ressursorientert omsorg Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten Det skal satses på økt kvalitet og kompetanse i alle ledd Tjenesten skal ha fokus på differensierte aktivitetstiltak for alle brukere Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Hurum kommune skal Antall døgn på Antall døgn på sykehus tilby helse-, omsorgs- sykehus for for utskrivningsklare og velferdstjenester utskrivningsklare pasienter av høy kvalitet som pasienter bidrar til god helse og forbygger sykdom. Det skal satses på økt kvalitet og kompetanse i alle ledd Tjenesten skal ha fokus på differensierte aktivitetstiltak for alle brukere Tjenesten skal jobbe forebyggende og bistå mennesker med psykiske og fysiske utfordringer og lidelser, der målet er forfriskning, god ernæring og bedre helse, samt støtte til å mestre eget liv. Velferdsteknologiske løsninger er et Score medarbeiderundersøkelse relevant kompetanseutvikling (faktor 7) Andel hjemmeboende brukere som får økt funksjonsnivå etter gjennomført hverdagsrehabilitering Antall brukere med alvorlig psykisk sykdom og/eller rus skal få hjelp av samhandlingsteam Antall rask psykisk helsehjelp økes med 40 brukere Innføre elektroniske medisindispensere til Siste måling Forventet Mål Mål ,0 20,0 30,0 30,0 3,7 3,7 4,0 4, ,0 10,0 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 61 av 120

62 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode integrert hjemmeboende virkemiddel i tjenesten Virksomhetene skal Antall hjemmeboende ha fokus på å bedre brukere som får en folkehelsen, vurdering ut i fra forebygge og gi tidlig prinsipper om innsats, underbygge hverdagsrehabilitering frivillighet og gi ressursorientert omsorg Siste måling Forventet Mål 2018 Mål Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Helårsvirkning - Kjøp av plasser demens Legevakt Helårsvirkning - styring hjemmetjenesten % stilling dedikert til arbeid med velferdsteknologi Kreftkoordinator - samarbeid med Røyken kommune Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Ny finansiering - helsenett Sum Statlige føringer Nye tiltak Kjøp av bo- og behandlingsplasser rus og psykisk helse Side 62 av 120

63 Økonomiplan Beløp i Befolkningsøkning - volum Effektivisering samlokalisering Bemanning nytt helsebygg (fratrukket økte inntekter brukere) Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Helårsvirkning - Kjøp av plasser demens Helårsvirkning av kjøp av heldøgns plasser demens fra Røyken kommune (Bråset) frem til nytt omsorgsbygg står ferdig. Legevakt Helårsvirkning av tiltak fra Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. Legevakten ble i 2017 styrket med 4,7 årsverk. Dette ville sikre døgnbemannet legevakt. Helårsvirkning - styring hjemmetjenesten Helårsvirkning av tidligere vedtatt tiltak. Økt bemanning i hjemmetjenesten/rehabilitering med 1 årsverk. 50% stilling dedikert til arbeid med velferdsteknologi Helårsvirkning av tidligere vedtatt tiltak. Det er satt av budsjettmidler til 50% stilling dedikert til arbeidet med velferdsteknologi. Målet med stillingen er at tiltak innenfor velferdsteknologi på sikt skal bidra til å avhjelpe hjemmetjenesten og finne gode løsninger generelt innen omsorgssektoren i Hurum. Kreftkoordinator - samarbeid med Røyken kommune I 6 år har Hurum og Røyken kommuner samarbeidet med Kreftforeningen om kreftkoordinator i kommunen. Kreftkoordinatoren arbeidet for å forbedre kreftomsorgen i kommunene - blant annet ved å bidra til utvikling av rutiner og systemer på tvers av sektorer og drive kompetanseheving av annet helsepersonell. Tilskuddet fra kreftforeningen trappes ned. Statlige føringer Ny finansiering - helsenett Det foreslås å flytte 32,6 mill. kroner fra kap. 571, post 60, under Kommunal og moderniseringsdepartementet (rammetilskuddet til kommunene). Flyttingen skal forenkle og effektivisere kommunenes innbetaling av medlemsavgift for tilkobling til helsenettet. Innbetalingen har tidligere vært gjennomført månedlig fra den enkelte kommune. Fra 2018 skal medlemsavgiften bevilges direkte til Norsk Helsenett SF. Hurum kommune trekkes med ,- i rammetilskuddet. Side 63 av 120

64 Nye tiltak Kjøp av bo- og behandlingsplasser rus og psykisk helse Innkjøp av eksterne bo- og behandlingsplasser. Det er et økt antall brukere med behov for døgnbemannet bolig i Behovet vil sannsynligvis vare over flere år framover. Det er sannsynlig at nye brukere med omfattende hjelpebehov vil øke. Befolkningsøkning - volum Økt andel eldre i kommunen. Styrking av budsjett. Effektivisering samlokalisering Effektivisering av samlokalisering av tjenestene. Bemanning nytt helsebygg (fratrukket økte inntekter brukere) Bemanning nytt helsebygg. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Helse og omsorg Nytt helsebygg Sum Helse og omsorg Sum investeringsprosjekter Nytt helsebygg Nytt omsorgsbygg planlegges bygget i Skoglundveien på Filtvet. Bygget skal inneholde 110 sengeplasser/omsorgsboliger, og skal være innflyttingsklart i Bygget vil erstatte funksjonene på Filtvet helsetun, de bemannede omsorgsboligene på Filtvet helsetun, plassene på Klokkarstua helsetun samt dagens omsorgsboliger for demente. Det vil også erstatte dagens dag/kveldssenter, kommunens felles kjøkken og base for hjemmetjenesten. Side 64 av 120

65 Familiens hus Beskrivelse av dagens virksomhet Familiens Hus består av fagenhetene barneverntjenesten, familietjenesten og forebyggende helsetjenester. Forebyggende helsetjenester: Forebyggende helsetjenester består av helsestasjon, skolehelsetjeneste, ungdomshelsestasjon, jordmortjeneste og fysioterapi for barn. Fagenheten har en sentral rolle i tidlig rusforebygging og helsefremmende og forebyggende tiltak for god helse, omsorg og livsstil i et familieperspektiv. Tjenesten er ansvarlig for psykisk helse for barn og unge og for koordinerende enhet 0 til 20 år. Familietjenesten: Tjenesten er et lavterskeltilbud for familier med tilbud både på individ- og gruppenivå. Består av familieterapeuter, familieveiledere, PMTO-terapeuter, sped- og småbarnskonsulent, og miljøarbeider for enslige mindreårige flyktninger. Barneverntjenesten: Barneverntjenesten jobber med å sikre at barn og unge som lever under forhold som skader helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Barneverntjenesten i Hurum består av ansatte med høy kompetanse. Utfordringer og utviklingstrekk Ungdata-undersøkelsen 2015 viser at et større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Folkehelsebarometeret 2015 viser bekymring knyttet til at en høy andel ungdommer mottar sosialhjelp og at unge med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. Flere unge under 20 år får barn, disse trenger i mange tilfeller tettere oppfølging på grunn av sin alder og umodenhet, både før og etter fødsel. Familietjenesten er i stor grad bygd opp på tidsavgrensede tilskuddsmidler. Avdelingen har en nøkkelrolle i forebyggende arbeid og tidlig innsats i familier med ulike utfordringer. Det er derfor svært viktig å få en større del av denne avdelingen inn i ordinær drift for å opprettholde høy kompetanse, slik at man i størst mulig grad kan forebygge behov for tyngre tiltak. Man risikerer vansker med rekruttering samt vansker med å beholde dyktige fagfolk dersom man kun kan tilby tidsavgrensede prosjektstillinger og ikke faste stillinger. Side 65 av 120

66 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak *) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten *) **) Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 17,0 15,0 0,0 0,0 15,4 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) *) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) *) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) *) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak *) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,1 % 6,6 % 0,0 % 0,0 % 4,9 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 86,0 % 88,0 % 88,0 % 93,0 % 86,0 % Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 5,1 6,3 3,9 4,6 4,6 Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Overordnede mål Vi gir barn, unge og deres familier rett hjelp til rett tid på rett sted. Implementering av Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) følger utarbeidet plan. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal sikres et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og få tilbud om en personlig koordinator. Barneverntjenesten benytter tiltak fra Familietjenesten fremfor kjøp av eksterne tjenester. Barneverntjenesten skal få flest mulig meldinger på barn i aldersgruppen 0-5 år for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig stadium. Familietjenesten skal gi forebyggende tiltak til flest mulig barn. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Vi gir barn, unge og Barneverntjenesten Antall saker i deres familier rett benytter tiltak fra familietjenesten som hjelp til rett tid på rett Familietjenesten er tiltak for sted. fremfor kjøp av barnevernet. eksterne tjenester. Antall barn med eksterne tiltak Barneverntjenesten skal få flest mulig meldinger på barn i aldersgruppen 0-5 år Antall meldinger barn 0-5 år Siste måling Forventet Mål Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 66 av 120

67 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig stadium. Fornøyde brukere av Gjennomsnittlig helsestasjonen (ny fornøydhet med 2018) helsestasjonen Færrest mulig Antall plasseringer i institusjonsplasseringer institusjon Implementering av TIBIR følger utarbeidet plan Følger oppsatt plan i hht. milepæler Siste måling Forventet Mål ,0 1,0 1,0 Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Virkemiddel for å nå mål Vi jobber forebyggende og tilbyr hjelpen så tidlig som mulig. Vi er et reelt lavterskeltilbud. Vi har systemer og rutiner som sikrer god samhandling og godt samarbeid internt og eksternt. Barneverntjenesten skal søke Familietjenesten om tiltak først, og kun kjøpe eksterne tiltak dersom Familietjenesten ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta oppdraget. Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Ungdomsråd - flyttes til Familiens hus Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Side 67 av 120

68 Økonomiplan Beløp i Tidligere vedtatte tiltak Redusert budsjett kjøp av institusjonsplasseringer Redusert budsjett til fosterhjem Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Endringer i demografi Enslige mindreårige flyktninger Sum Endringer i demografi Statlige føringer Opptrappingsplanen for rusfeltet Forebyggende tiltak barn og unge Sum Statlige føringer Innsparingstiltak Effektivisering Effektivisering Sum Innsparingstiltak Politiske vedtak Ungdomsråd 20 % stilling Sum Politiske vedtak Nye tiltak og realendringer Ramme Tekniske justeringer Ungdomsråd - flyttes til Familiens hus Budsjettmidler til ungdomsrådet er flyttet til Familiens hus som har ansvaret for ungdomsråd. Tidligere vedtatte tiltak Redusert budsjett kjøp av institusjonsplasseringer Barnevernet ble i 2015 styrket med 2. mill.kr for å få et realistisk budsjettnivå. Virksomheten ble i tillegg styrket med 1,2 mill.kr. i Budsjettbehovet knyttet seg til fosterhjemsplasserte barn. Prognoser for 2017 viser at budsjettbehovet til fosterhjem ble lavere enn innmeldt til budsjett Endringer i demografi Enslige mindreårige flyktninger Budsjettmidler til oppfølging av enslige mindreårige justeres ned i tråd med antallet enslige mindreårige i kommunen. Statlige føringer Opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Hovedfokus er på kommunesektoren. Regjeringen vil styrke innsatsen Side 68 av 120

69 på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden Det er i 2016 og 2017 bevilget til sammen 986,8 mill. kroner knyttet til oppfølging av planen. For 2018 er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Økningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med nedtrapping i øremerket tilskudd. Økningen i rammetilskudd skal foredeles mellom NAV og Familiens hus. Forebyggende tiltak barn og unge Innenfor veksten i frie inntekter er 300 mill. kroner begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Denne satsingen vil være med på å ruste kommunene for barnevernsreformen og det åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Barne- og likestillingsdepartementet fremmet våren 2017 Prop. 73 L ( ) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) for Stortinget. I proposisjonen foreslås endringer som vil gi kommunene økt ansvar for barnevernet. Regjeringen tar som del av barnevernsreformen sikte på å avvikle dagens refusjonsordning for utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem tidligst i Det foreslås at kommunene kompenseres for dette gjennom økning i kommunerammen. Kommunene vil med dette stå friere til å prioritere ressurser og tilpasse tjenestetilbudet lokalt, blant annet med bakgrunn i vurderinger av hvilken oppfølging og støtte barna og fosterhjemmet har behov for. Regjeringen legger opp til å innlemme det øremerkede tilskuddet til stillinger i kommunalt barnevern i kommunerammen samtidig med at reformen trer i kraft, tidligst i Målet for reformen er et bedre tilpasset tjenestetilbud for utsatte barn og familier og økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Proposisjonen setter barnevernets arbeid inn i et bredere perspektiv og understreker at samarbeid mellom profesjoner og tjenester er avgjørende for å komme tidlig inn med hjelp som virker. Innsparingstiltak Effektivisering Generell effektivisering Effektivisering Barnevernet ble i 2015 styrket med 2. mill.kr for å få et realistisk budsjettnivå. Virksomheten ble i tillegg styrket med 1,2 mill.kr. i Budsjettbehovet knyttet seg til fosterhjemsplasserte barn. Prognoser for 2017 viser at budsjettbehovet til fosterhjem ble lavere enn innmeldt til budsjett Rådmannen foreslår dermed å legge inn et effektiviseringskrav fra Politiske vedtak Ungdomsråd 20 % stilling KS-sak 39/17. Det er opprettet en 20% stilling som koordinator/sekretær for et ungdomsråd i kommunen. Dette vil sikre god flyt og fremdrift i ungdomsrådet, og vil føre til at ungdommen får gitt viktige innspill i prosessen med bygging av ny kommune, og sikrer også ungdommen politisk medvirkning inn i fremtiden. Side 69 av 120

70 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Familiens hus Oppgradering Filtvet Skole Sum Familiens hus Sum investeringsprosjekter Oppgradering Filtvet Skole Et estimat basert på Rambølls erfaringstall for ombyggingskostnader viser en generell prosjektkostnad for ombygging på kr pr kvm inkl. mva. Kostnaden kan imidlertid variere i fht. graden av ombygging. Ombyggingen av Filtvet skole dreier seg primært om å bygge om fra skole til kontorer og møterom. Arealet på Filtvet skole utenom SFO-bygget er ca kvm. Av det arealet Kompetansesenteret disponerer i dag anslås det at ca. 500 kvm ikke trenger ombygging. Dette er klasserom som er tatt i bruk av Kompetansesenteret og som egner seg godt til formålet. Basert på dette estimeres en mulig kostnadsramme i størrelsesorden 20 mill. kr. for ombygging av resterende bygningsmasse. Side 70 av 120

71 Hurum kompetansesenter Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomheten omfatter flyktningetjeneste og voksenopplæring. Flyktningetjenesten bosetter og veileder flyktninger i introduksjonsprogram. Området er regulert av Introduksjonsloven. Voksenopplæringen gir opplæring i norsk med samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven og grunnskole for voksne etter Opplæringsloven. Nøkkeltall: 72 deltakere på norskopplæring, 41 flyktninger i introduksjonsprogram, 4,6 årsverk i flyktningetjenesten og 7 årsverk i voksenopplæringen. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk IMDI har varslet sterk reduksjon i antall flyktninger som skal bosettes i kommunene. Det er svært usikkert hvor mange som utskrives til Hurum i 2018 til tross for at Kommunestyret har vedtatt å bosette 30 flyktninger pr. år i 2018 og Det er fortsatt stor innvandring til kommunen. Det gjelder arbeidssøkende EU borgere og familiegjenforente fra alle verdensdeler, de fleste er utlendinger som har giftet seg med nordmenn. EU borgere må selv betale for norskopplæring. Voksne familiegjenforente har rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk med samfunnskunnskap. De fleste flyktningene er bosatt på Tofte og Filtvet. Voksenopplæringen har fått gode lokaler på gamle Filtvet skole. Risikoområder Usikkert hvor mange flyktninger kommunen skal bosette i 2018 grunnet sterk nedgang i antall flyktninger til Norge. Flyktningetjenesten leier inn 45 boliger fra private. Disse boligene fremleies til flyktninger. Vi bruker nesten 1 av våre 4,6 årsverk på arbeidet med å forvalte boligene forsvarlig. I mange kommuner er det mer profesjonelle eiendomsselskap eller boligkontor som skaffer og leier ut boliger. En slik organisering ville sikre kvalitet i arbeidet og frigjøre ressurser til arbeid med integrering. Høye priser på utleieboligene i Hurum fører til at stadig flere av flyktningene i introduksjonsprogram blir avhengige av økonomisk sosialhjelp. Vi ser stort behov for enkle, rimelige utleieboliger/boliger for salg. Det kan være uheldig for integreringen at de fleste flyktningene bosettes på Tofte/Filtvet. Derfor ønsker vi å spre bosetting av flyktninger utover hele kommunen. Busstilbudet er en sterkt begrensende faktor for hvor i kommunen vi kan bosette. Lite egnede kontorer/samtalerom for flyktningetjenesten Flyktningetjenesten er liten med spesialisert kompetanse, det gir sårbarhet ved sykefravær Side 71 av 120

72 Kostra-analyse Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe 07 Buskerud Landet Andre nøkkeltall Bosatte flyktninger per 1000 innbyggere 3,0 3,0 2,0 3,0 3,0 Flyktninger - Anmodning om bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - Prosent av 135,0 % 94,0 % 82,0 % 78,0 % 87,0 % anmodning Flyktninger - Vedtak om bosetting - antall personer Flyktninger - Vedtak om bosetting - Prosent av 160,0 % 91,0 % 89,0 % 81,0 % 90,0 % anmodning Innvandrere i % av befolkningen 11,0 % 12,0 % 12,0 % 15,0 % 14,0 % Innvandrere i arbeid (prosent) 63,0 % 66,0 % 65,0 % 62,0 % 61,0 % Tilskudd fra IMDi (kr) Overordnede mål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet Alle elevene skal fullføre og bestå grunnskoleeksamen Alle innvandrere med rett og plikt til norsk med samfunnskunnskap skal få tilpasset opplæring. Alle innvandrere med rett skal få opplæring og bestå offentlig prøve i samfunns-kunnskap Bosette inntil 25 flyktninger i 2018 jmf kommunestyrevedtak av oktober Bosette flyktningene spredt i kommunen: De fleste er bosatt på Tofte og Filtvet. Faktorer som offentlig kommunikasjon, tilgjengelige utleieboliger og pris begrenser mulighetene for spredt bosetting Det skal utarbeides individuell opplærings-plan, IOP, for hver enkelt deltaker Flyktninger deltar ved behov i NAVs kvalifiseringsprogram/aktiviteter, KVP Minst 50 % av de som avslutter introduksjonsprogram går over i videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling). Samarbeide med og legge til rette for frivillige organisasjoner i arbeidet med integrering. Øke kunnskapen om og forståelsen for flyktningenes situasjon og betingelser. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Styrke nyankomne Alle elevene skal fullføre og Antall fullført og innvandreres bestå grunnskoleeksamen bestått mulighet for deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet Siste måling Forventet Mål Mål Alle innvandrere med rett og Antall deltakere Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 72 av 120

73 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode plikt til norsk med samfunnskunnskap skal få tilpasset opplæring. Alle innvandrere med rett skal få Antall beståtte prøver i opplæring og bestå offentlig % prøve i samfunns-kunnskap Bosette inntil 25 flyktninger i 2018 jmf kommunestyrevedtak av oktober 2015 Det skal utarbeides individuell opplærings-plan, IOP, for hver enkelt deltaker Flyktninger deltar ved behov i Antall som får KVP i NAVs NAV kvalifiseringsprogram/aktiviteter, KVP Minst 50 % av de som avslutter introduksjonsprogram går over i videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling). Siste måling Forventet Mål 2018 Mål Antall bosatte flyktninger etter avtale med IMDI Antall IOPer i % Andel i avsluttet introduksjonsprogram som går over i videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling). Jmf. NIR, Nasjonalt introduksjons register Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Redusert bosetting Sum Tidligere vedtatte tiltak Demografi Side 73 av 120

74 Økonomiplan Beløp i Redusert bosetting Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i demografi Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner om lag personer. Det er under halvparten av antallet som kommer til å bli bosatt i år. Årsaken er at det er ventet at færre kommer til å søke asyl i Norge enn tidligere antatt. I 2017 bosetter Hurum kommune 25 flyktninger. I årene fremover er det budsjettert med å årlig bosette 10 flyktninger. Rammene til Hurum kompetansesenter reduseres i takt med bosetting. Det er i all hovedsak utgifter knyttet til lønn til deltakere som vil reduseres, men det vil også være behov for å tilpasse bemanning til de reduserte rammene. Side 74 av 120

75 Plan og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet Plan og bygg omfatter kommunens virksomhet tilknyttet plan- og byggesaker, så vel som oppmålingsarbeid. Virksomheten driver i hovedsak med forvaltning av Plan- og bygningslov, matrikkellov og sekundærlovverk som naturmangfoldlov m.v. Virksomheten er videre delt inn i aktivitet som er og ikke er underlagt selvkostprinsippet. Aktivitet underlagt selvkostprinsippet gebyrbelegges og avregnes årlig sammen med årsavslutningen for å sikre at kommunen ikke har tjent penger alt-i-alt på tjenesteytelsen. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan: Kommunen skal sørge for strategisk arealplanlegging som tar vare på eksisterende gode bomiljøer og legge godt til rette for ny utvikling Vise stor kommersiell forståelse i arealplanleggingen slik at Hurum blir mer attraktiv for eiendomsutviklere Kommunen skal legge til rette for utbygging av boliger som styrker senterstrukturen. 5 % av nye boliger som bygges skal være mindre boliger/leiligheter. Legge til rette for gode lokalsamfunn Utviklingstrekk Virksomheten leverer tjenester i stor grad innenfor lovpålagte tidsfrister, men det er til tider vanskelig å holde produksjonen stabil da saksmengden varierer. Nye lovkrav og forventninger fører til økt press på tjenesten og større behov for spesialisering innenfor særlovene. Plan- og bygningsloven kommer med kortere og kortere frister for vedtak. Dette medfører et vedvarende behov for kompetanseutvikling og kapasitetstilpasning. Kommunen må i perioden vurdere om delegasjonsreglementet må endres da dagens politiske utvalgsstruktur gjør at frister for avklaring av for eksempel klagesaker ikke vil kunne overholdes. Risikoområder Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. Utviklingen i lovverket krever mer og mer spesialisering og kompetanseutvikling. Virksomheten har ikke nok ressurser til å følge opp alle lovkrav og forventninger fra utbyggere. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Videre er fagmiljøet forholdsvis lite. Det må settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling. Side 75 av 120

76 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet ,9 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % 0,6 % Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist Kalenderdager Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Overordnede mål Bidra til at det utarbeides robuste planer som er i tråd med kommunens overordnede utviklingsstrategi Byggesaksavdelingen er tilgjengelig for veiledning av kunder God kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen Rutiner og maler som sikrer at vi kan behandle søknader og planforslag innenfor lovpålagte saksbehandlingsfrister. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode God kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen Bidra til at det utarbeides robuste planer som er i tråd med kommunens overordnede utviklingsstrategi Byggesaksavdelingen er tilgjengelig for veiledning av kunder Byggesaksavdelingen skal være tilgjengelig på byggesakstelefonen minst 10 timer pr.uke. Rutiner og maler som Antall fristoverskridelser i sikrer at vi kan behandle søknader og byggesaker planforslag innenfor lovpålagte saksbehandlingsfrister. Siste måling Forventet Mål Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 76 av 120

77 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Gjennomførte tilsyn i byggesaker Antall klagesaker (klager behandlet) Saksbehandlingstid - Delingssak frist 84dg Saksbehandlingstid - Byggesak frist 21 dg Saksbehandlingstid dispensasjonssaker Saksbehandlingstid - Byggesak frist 84 dg Saksbehandlingstid - Delingssak frist 21 dg Siste måling Forventet Mål Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Sum Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Økte inntekter Felles virksomhetsleder og kommunalsjef Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 77 av 120

78 Innsparingstiltak Økte inntekter Virksomheten har de siste årene økt selvkostgraden på plan, bygg og oppmåling. Dette er gjennomført ved å øke gebyrene, slik at de harmonerer mer med nivået i kommunene rundt og i større grad gjenspeiler de kostnadene kommunen faktisk har ved tjenesteproduksjonen. Da budsjettet hittil ikke vært justert tilstrekkelig for disse endringene, har man de siste par årene hatt et mindreforbruk. Dette tiltaket er ment å rette opp noe av den ubalansen man har sett i ramme for Plan og Bygg som følge av gebyrøkningen. Felles virksomhetsleder og kommunalsjef Ny kommunalsjef for plan, bygg og tekniske tjenester ivaretar virksomhetslederfunksjonen for plan og bygg. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Plan og bygg Regulering avgrunnsdalen m Adkomst Sum Plan og bygg Sum investeringsprosjekter Regulering avgrunnsdalen Adkomst /igangsetting avgrunnsdalen: Kommunen har kjøpt Avgrunnsdalen med formål at denne skal brukes videre. For å avklare rammebetingelsen for den fremtidige bruken må området reguleres. I denne forbindelse må det også ses på tilfredsstillende adkomst og rammebetingelser for området. Side 78 av 120

79 Kirke Beskrivelse av dagens virksomhet I Hurum kommune er det virksomheten Kultur og Idrett som har ansvar for dialog og samarbeid med Hurum Kirkelige Fellesråd, både som trossamfunn og som tjenesteyter for hele lokalsamfunnet innen gravplassdrift. Virksomheten fordeler tilskudd til andre trossamfunn etter lov om trudomssamfunn og ymist anna. Det er kommunen som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker. Kirkelig fellesråd har forvaltningsansvaret. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 392 tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter 1,2 % 0,8 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % Dekningsgrad Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 74,9 % 73,6 % 74,6 % 69,7 % 71,3 % Kvalitet Døpte i prosent av antall fødte 72,5 % 63,2 % 63,0 % 53,9 % 55,3 % Konfirmerte i prosent av 15-åringer 45,6 % 48,1 % 61,8 % 54,4 % 60,0 % Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Sum Side 79 av 120

80 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Godkjenning og registrering minnelunder Tilskudd andre trossamfunn Kirkegårdsarbeider fra 67% til 100% stilling Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Leie Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Godkjenning og registrering av minnelunder Tiltaket gjelder kun 2017 og fremkommer dermed som en reduksjon i Kirkegårdsarbeider fra 67 % til 100 % stilling Helårseffekt av tiltak fra 2017 Nye tiltak Leie Hurum kirkelig fellesråd søker om økning i driftstilskuddet for å dekke husleie for kirkekontoret fra 2018 og fremover. Fra skal kirkekontoret flytte til nye Spikkestad kirke- og kultursenter. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Kirke Istandsetting av Hurum kirke Kongsdelene Kirke Sprinkelanlegg Holmsbu kirke Sum Kirke Sum investeringsprosjekter Side 80 av 120

81 Istandsetting av Hurum kirke Hurum Kirke er en verneet kirke med stor betydning. Det er avdekket omfattende vedlikeholdsbehov og det er avgjørende at arbeider utføres for å unngå ytterligere forfall. Kongsdelene Kirke Investeringsmidler til dekning av arbeider på Kongsdelene kirke, i tråd med prosjektprogram for rehabilitering og sikringsarbeider. Dette etter at man i en tilstandsrapport av 2016 avdekket omfattende behov for utbedringer. Sprinkelanlegg Holmsbu kirke Prosjektet gjelder investeringer i sprinkleranlegg, ref. rapport om avdekket mangelfull brannvannforsyning. Side 81 av 120

82 Kultur og idrett Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomhet for Kultur og idrett favner: kulturskolen, frivilligsentralen, biblioteket og Tofte fritidsklubb. I tillegg har virksomheten ansvar for «allmenn kultur», som spenner over ulike ansvarsområder innen barn og unge, friluftsliv, kyststi, idrett, kino, kulturvern, kunst- og kulturformidling, lokalhistorie, forsamlingshus, tilskuddsfordeling, den kulturelle spaserstokken, kirke, gravplass og andre trossamfunn. Virksomhet for kultur og idrett har totalt 19 fast ansatte fordelt på ca. 8 årsverk. Kulturkontoret er i Sætre og biblioteket på Tofte. Frivilligsentralen har kontor på kulturkontoret, men er også til stede 1 dag i uken på biblioteket. Kulturskolen tilbyr undervisning i visuelle fag, gitar, band, piano, sang, musikal, slagverk, dans, fiolin, messing, klarinett og saksofon. Undervisning er delt mellom Sætre, Tofte og Folkestad, mens ett fag - fiolin, undervises i Lier. Tofte fritidsklubb holder til i S3-Ungdommens kulturhus. Virksomhet for kultur og idrett har ansvar for kommunens dialog og samarbeid med Hurum kirkelige fellesråd, både som trossamfunn og som tjenesteyter for hele lokalsamfunnet innen gravplassdrift. Virksomheten fordeler tilskudd til andre trossamfunn etter lov om trussamfunn og ymist anna. Utfordringer og utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbudet speiler Hurumsamfunnets kvaliteter, men også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne har til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Hurum gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlige og private må brukes som element i arbeidet med stedsutvikling i kommunen. Tettsteder gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kultur- og turistnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kultur og utdanning vil kobles tettere, slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Bibliotek må videreutvikles som lokal kulturarena og møteplass. Digitalisering åpner opp for nye bruksområder og organiseringer. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill mellom offentlig og privat sektor vil øke. Det krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjengelig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere og besøkende gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for tilrettelegging, utfartsparkering, tilgjengelighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idrettens og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved blant annet å redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Hurums økende befolkning vil nødvendiggjøre nye arenaer for aktiviteter, både innenfor kultur og idrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen. Side 82 av 120

83 Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å rekruttere faglig kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. Sektoren er sårbar ved at det bare er avdelingen for Allmenn kultur som har ansatte i hele stillinger. De øvrige enhetene har mange ansatte i små stillingsbrøker. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme. For å utvikle tjenestene trengs det mer midler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at frivillig sektor stimuleres til nysatsning. Virksomheten har ikke midler til å imøtekomme alle søknader som er berettiget til kulturtilskudd, dette fører til mismot blant søkerne og innbyggere, og bidrar til dårlig omdømme. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Det må settes av midler til kompetanseheving. Kostra-analyse Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet 07 Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alder ,7 % 3,4 % 4,1 % 3,0 % 3,3 % 9,0 % 8,0 % 13,5 % 10,9 % 13,7 % Overordnede mål Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Stimulere til gode kunst- og kulturopplevelser Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Side 83 av 120

84 Øke antallet ski- og sykkeltraseer i marka samt utbedre kyststiene rundt Hurum for å stimulerer friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Herunder å gjøre friområder mer tilgjengelig for publikum. Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere. Utforme skjøtselsplan for offentlige friområder Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Bidra i tilretteleggingen for sentrumsutvikling, herunder å utvikle spennende møteplasser og flere kulturtilbud Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Barn og unge i Hurum Stimulere til gode Filmfremvisning - antall har et mangfoldig kunst og filmer tilbud av kulturopplevelser fritidsaktiviteter Filmfremvisning - antall besøkende Kulturskole - antall arrangement Kulturskole - antall elever Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere Siste måling Forventet Mål Mål UKM - Antall deltakere Bibliotek - antall arrangement Bibliotek - antall utlån Kunst rett vest antatte kunstnere (foruts. at ikke ordning m Vestregionen avvikles i 2018) Fritidsklubb - snitt brukere per kveld Den kulturelle spaserstokken - antall arrangement Frivillighetssentralen som møteplass - antall arrangementer Frivillighetssentralen som møteplass - antall frivillige Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 84 av 120

85 Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Nye løypetraseer i marka Støtte til Kulturhuset Hovtun for kulturtilbud for allmennheten Tilskudd løypemaskin til Huringen Utsiktsrydding Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Tilskudd løypemaskin til Huringen Rammen ble styrket med kr i to år jmf. kommunestyrets vedtak budsjett Denne bevilgningen er i tråd med opprinnelig vedtak tatt ut fra og med Støtte til Kulturhuset Hovtun for kulturtilbud for allmennheten. Jamfør kommunestyrevedtak budsjettet 2017, der Kulturhuset Hovtun får en engangsstøtte til kulturtiltak på ,- for Bevilgningen er i tråd med opprinnelig vedtak tatt ut fra og med Side 85 av 120

86 Nye løypetraseer i marka Rammen ble styrket med kr i to år jmf. kommunestyrets vedtak budsjett Denne bevilgningen er i tråd med opprinnelig vedtak tatt ut fra og med 2018 Utsiktsrydding Midler til skjøtsel i tråd med inngåtte avtaler og forpliktelser: Storsandveien (utsiktsrydding), dyssa/røysene Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Kultur og idrett Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Idrettsanlegg Sætre Serviceanlegg Sætre Sum Kultur og idrett Sum investeringsprosjekter Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommuneplanen for idrett og fysisk aktivitet inneholder flere tiltak som vil kreve egenandel. Det foreslås å sette av kr årlig for å imøtekomme behovet for kommunale egenandeler på ulike tiltak, slik at det kan sendes søknad om tippemidler. Idrettsanlegg Sætre I desember 2016 vedtok kommunestyret å sette av 20 millioner kroner i investeringsmidler i 2019 for å etablere nytt idrettsanlegg på Sætre. Kommunestyret vedtok samtidig årlige leieinnteter fra idrettslaget på kr ,-. I juni 2017 ber kommunestyret rådmannen om å gå i dialog med Chemring og DSB for å se på muligheten for å total-rehabilitere og bygge Sætre skole der den ligger idag, samt mulighetene for et idrettsanlegg i tilknytning til skolen. Rådmannen har hatt vært i dialog med Chemring vedrørende en mulig rehabilitering av dagens Sætre skole. Et idrettsanlegg i nærheten av eksisterende skole vil være lite sannsynlig. I gjeldende arealdel er det avsatt 2 områder til idrettsanlegg. Område 1 er der dagens anlegg er lokalisert og område 2 ligger i tilknytting til Grytnes ungdomsskole og idrettshall. Dagens idrettsanlegget (område 1) er bygd etter avtale med grunneier og ligger langs Søndre Sætrevei utenfor boligsonen. Avstanden til Sætre skole er ca 1 km mens det er 2 km til sentrum. Det er opplyst at avtalen om idrettsbanen er oppsagt. Grunneier har i eget innspill til arbeidet med kommuneplanens arealdel opplyst at det er en dialog mellom partene om oppsigelsen. Syd for Grytnes Side 86 av 120

87 ungdomsskole er det i arealdelen avsatt et planlagt idrettsanlegg (område 2). Området kan bygges ut i samsvar med reguleringsplan. Det er behov for en utredning av mulige plasseringer og løsninger. Det fremmes en egen sak i 2018 som synliggjør alternativene. Serviceanlegg Sætre Etablering av gjestetoaletter på området ved malersvennenes feriehjem. Flyttet fra 2019 til Side 87 av 120

88 Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) Beskrivelse av dagens virksomhet Hurum Eiendomsselskap KF (HEKF) ble etablert Formålet til Hurum Eiendomsselskap KF er å samle alle Hurum kommunes eiendommer i et kommunalt foretak. HEKF skal gjennomføre Hurum kommunes bolig- og eiendomspolitikk og å sikre at kommunen har hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting. Selskapet har ansvaret for effektiv drift, vedlikehold, forvaltning og utvikling av kommunens eiendomsmasse og ivareta eierrollen fullt og helt. Hurum kommune vedtar husleieoverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. Husleien til Hurum Eiendomsselskap KF består av to deler: Driftsdel som skal dekke drift, vedlikehold og forvaltning. Kapitaldel som skal dekke renter og avskrivninger Kapitaldelen av husleien er omtalt under finanstransaksjoner i driftsbudsjettet. I oversikten under vises driftsdelen av husleien. Foretakets budsjettforslag behandles i egen sak. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra kommuneplan: Kommunens eiendommer skal være innsatsfaktor i den kommunale tjenesteytingen der dette er formålstjenlig. Kommunale eiendommer benyttes som strategiske virkemidler i en ønsket samfunnsutvikling, enten det gjelder stedsutvikling, næringsutvikling, boligpolitiske hensyn eller andre formål. Forvaltning av kommunens eiendommer skal være kostnadseffektiv og realverdien skal ivaretas. Det er helseutfordringer på enkelte områder og andelen eldre i Hurum vil øke markant i årene framover. Behovene vil variere mye og det vil være behov for et mangfold av tilbud som kan møte ønskene. Det følger betydelige behov for investeringer for å møte denne utviklingen, bl a utvikling og bygging av nytt sentralt omsorgssenter. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud må utviklingen innenfor disse virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. Side 88 av 120

89 Kostra-analyse Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto -1,3 % -1,1 % -0,2 % 0,1 % 0,1 % driftsutgifter Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet Antall nye søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Prioritet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 7,1 % 6,2 % 8,7 % 9,0 % 8,8 % Produktivitet Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Husleie Filtvet skole Helhetlig plan for formålsbygg og tjenesteområder i Hurum kommune Etablering av driftsselskap Salg av Filtvet skole - redusert kapitaldel Husleie Mulighetsstudie/forprosjekt ny brannstasjon Leieinntekter Helsestasjon som brakkerigg Leieinntekter idrettsanlegg på Sætre Utleie av Sætre skole Sum Tidligere vedtatte tiltak Budsjettendringer inneværende år Husleie Filtvet skole Utleie av Sætre skole Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Side 89 av 120

90 Økonomiplan Beløp i Konsekvensjustert ramme Driftskonsekvens av investeringer Leie FDV Flerbrukshall Leie FDV Brannstasjon Sum Driftskonsekvens av investeringer Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Årlig vedlikehold strender Oppsigelse leieavtale Sætrehallen Kultur Oppsigelse av leieavtale Sætrehallen Hurum kompetansesenter Økt næringsutleie Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Husleie Filtvet skole Kommunestyret vedtok å beholde Filtvet skole (bygget). Bygget bør derfor fylles opp med kommunale arbeidsplasser, slik at areal som lettere kan leies ut til private aktører frigjøres (eks. bankbygget). Det å samle Familiens hus på Filtvet er et mulig alternativ. Rådmannen ønsker å avvente arbeidet med organiseringen i Nye Asker før arbeidet med rehabilitering av bygget starter. Budsjetterte leieinntekter på Filtvet skole med årlig kroner reverseres. Det legger opp til et krav om økte inntekter fra næringsutleie - på eks. bankbygget. Helhetlig plan for formålsbygg og tjenesteområder i Hurum kommune. Engangstiltak i Etablering av driftsselskap For å løfte Sætre sentrum er det vedtatt et konsept der alle grunneiere deltar i et spleiselag for å drifte sentrumsområdet. Drift fra siste 4. kvartal Utleie av Sætre skole Kommunestyret vedtok kr ,- i årlig leieinntekter på Sætre skole fra Rådmannen foreslår å bygge ut eksisterende Sætre skole. Det vil dermed ikke være mulig å få leieinntekter på dagens bygg. Leieinntekter Helsestasjon som brakkerigg Tidligere helsestasjonsbygget i Sætre sentrum leies ut som brakkerigg i 2017 og Side 90 av 120

91 Budsjettendringer inneværende år Utleie av Sætre skole Kommunestyret vedtok kr ,- i årlig leieinntekter på Sætre skole fra Rådmannen foreslår å bygge ut eksisterende Sætre skole. Det vil dermed ikke være mulig å få leieinntekter på dagens bygg. Driftskonsekvens av investeringer Leie FDV Flerbrukshall Ny flerbrukshall på Tofte står klar i Leien til Hurum Eiendomsselskap KF skal dekke renhold, vedlikehold og forvaltning. Leie FDV Brannstasjon Ny brannstasjon på Tofte skal stå klar i Leien til Hurum Eiendomsselskap KF skal dekke renhold, vedlikehold og forvaltning. Nye tiltak Årlig vedlikehold strender Årlige midler til løpende drift og vedlikehold/etterfylling av kommunens kunstige sandstrender. Jf. KS sak. Oppsigelse leieavtale Sætrehallen Kultur KS-sak 91/16: Kommunestyret ber rådmannen si opp/reforhandle leieavtalene mellom Hurum kommune og Sætre IF Graabein, da dagens avtaler er foreldet. Nye avtaler reforhandles i henhold til behov. Leieavtalen for Hurum kompetansesenter og kultur er sagt opp. Oppsigelsestiden er to år. Oppsigelse av leieavtale Sætrehallen Hurum kompetansesenter KS-sak 91/16: Kommunestyret ber rådmannen si opp/reforhandle leieavtalene mellom Hurum kommune og Sætre IF Graabein, da dagens avtaler er foreldet. Nye avtaler reforhandles i henhold til behov. Leieavtalen for Hurum kompetansesenter og kultur er sagt opp. Oppsigelsestiden er 2. år. Økt næringsutleie Side 91 av 120

92 Kommunestyret vedtok å beholde Filtvet skole (bygget). Bygget bør derfor fylles opp med kommunale arbeidsplasser, slik at areal som lettere kan leies ut til private aktører frigjøres (eks. bankbygget). Det å samle Familiens hus på Filtvet er et mulig alternativ. Side 92 av 120

93 VIVA Vann og avløp IKS Beskrivelse av dagens virksomhet Hurum kommunes virksomhet knyttet til vei, vann og avløp er satt ut til et interkommunalt selskap, VIVA IKS, hvorav områdene Vann og Avløp er underlagt selvkost. Eventuelle underskudd/overskudd må derfor legges på/ trekkes fra fond. Fondet skal over tid gå i null. Hurum kommune tar opp lån for å finansiere investeringene som foretas av VIVA IKS. Investeringene aktiveres i Hurum kommunes balanse. Kapitalkostnadene knyttet til investeringene inngår i gebyrberegningene for vann og avløp og faktureres derfor VIVA IKS. Beløpet i budsjettet er leiekostnader (avskrivninger og renter) for infrastruktur. Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Andre tiltak Sum Tidligere vedtatte tiltak Budsjettendringer inneværende år Andre tiltak Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Andre tiltak Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 93 av 120

94 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad VIVA Vann og avløp IKS Brannvannsdekning Rødtangen Brannvannskum Mølla Digitalisering av rørleggerarkiv Felles driftsovervåkingssystem VA Fjernavleste vannmålere GVD-administrasjonstilskudd Kartlegging kilder for tilbakestrømming av forurensing Kimtall Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp Oppdatering kartverk VA Overta høydebasseng Holmsbu spa Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan avløp Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan vann Sanering Filtvet Sanering og lekkasjereduksjon Sætre Sanering pumpestasjoner Sanering Sætre (ledning) Sanering Tofte Skallsikring - nytt nøkkelsystem Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger Utbygging Øra Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Utskifting Holmsbubakkene Vann Storsand Vannmålersoner Sum VIVA Vann og avløp IKS Sum investeringsprosjekter Brannvannsdekning Rødtangen Tiltak avtales i samarbeid med Hurum brannvesen. Brannvannskum Mølla Tiltak avtales i samarbeid med Hurum brannvesen. Side 94 av 120

95 Digitalisering av rørleggerarkiv Tiltaket anbefales for å forenkle arbeidet og tilby bedre tjenester Felles driftsovervåkingssystem VA Oppdatere driftsovervåkingssystemet Fjernavleste vannmålere Inversteringer i fjernavleste vannmålere jamfør vedtak i forbindelse med rapportering på1. tertial GVD-administrasjonstilskudd Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket Kartlegging kilder for tilbakestrømming av forurensing I hht ROS-analyse Kimtall Vurdere mulige løsninger for å redusere kimtallsproblemene i sjøledning ved Holmsbu. Et alternativ er å benytte seg av gammel sjøledning med mindre dimensjon ved å koble om ledninger og etablere ventilkum. Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Generell ledningsfornyelse, rehabilitering av avløpskummer og separering for økt kapasitet og redusert fremmedvannsandel. Prioritering etter saneringsplan. Omfatter også mindre utbygginger for tilknytning av eiendommer til kommunalt nett. Områder i tettbygde strøk prioriteres etter liste fra Tilsynskontoret. Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Områder bør prioriteres etter karlegging av ledningsnettet fra Områder med store lekkasjer prioriteres først. Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp Erstatte vipper i pumpesump med nivågivere for å overvåke og registrere overløp fra stasjonene Overta høydebasseng Holmsbu spa Ledning fra Rasmusbakken til høydebasseng, 1,4 km (fra Rødtangen vannverk til Holmsbu spa høydebasseng Side 95 av 120

96 Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan avløp Midler til fordeling på prosjekter som blir konkretisert i Sanerings- og utbyggingsplane Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan vann Midler til fordeling på prosjekter som blir konkretisert i Sanerings- og utbyggingsplane Sanering Filtvet Detaljeres i saneringsplan Sanering og lekkasjereduksjon Sætre Sanering og lekkasjereduksjon Sætre. Detaljeres i saneringsplanen: Sætre er et område som i driftssammenheng er kjent for mye lekkasjer på både vann- og avløpsledninger. Det er viktig å gjennomføre et forprosjekt for definering av omfang. Prosjektet er tenkt gjennomføring over to år. Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp: Erstatte vipper i pumpesump med nivågivere for å overvåke og registrere overløp fra stasjonene. Sanering av pumpestasjoner. Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjoner: Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjoner Sanering pumpestasjoner Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjone Sanering Tofte Detaljeres i saneringsplan Skallsikring - nytt nøkkelsystem Vannforsynings- og avløpsanlegg er underlagt strenge krav til sikkerhet. I den nye Drikkevannsforskriften er det stilt tydelige krav om skallsikring. Direktoratet for sivilt beredskap har definert VA-anlegg som viktig infrastruktur for samfunnet. Våre nøkkelsystemer er +/- 40 år og er overmodent for utskifting. Det er mange nøkler på avveie. I 2018 gjennomføres den mest nødvendige utskiftingen, samt en utredning for de resterende arbeidene. Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA Tiltak må avklares med tiltak på Åros RA (skal dette oppgraderes eller sendes til Veas?) Avløpsledning til Sætre kan kanskje kombineres med vannledning på prosjektet vann til Storsand. Inkl. forprosjekt. Og ledning fra Storsand til Sætre. Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger I hht ROS-analys Side 96 av 120

97 Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Utredning i Utbygging i 2018 og Utskifting Holmsbubakkene 100 mm ledningsstrekk skiftes ut for å øke kapasiteten på ledningsnettet. Posten gjelder forprosjekt. Vann Storsand Forprosjekt, prosjektering, utbygging. Det er ikke foretatt kostnadskalkyle og det er ikke grunnlag for å si noe konkret om totale kostnader. Vannmålersoner Fokus på å få til fungerende vannmålersoner, trykkmåling på nett og redusere lekkasjer, for å få oversikt over vannforbruk og lekkasjer. Side 97 av 120

98 Oredalen Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomhet Oredalen består av to områder, Oredalen Hurum kommune og Oredalen ISO. Under Oredalen Hurum kommune mottar kommunen inntekter fra deponiavgifter og fremleie. Grunnen leies av Statsskog og er fremleid til Lindum Oredalen og PCB-sanering. Oredalen ISO er et selvkostområde, der kommunen mottar alt av utgifter i tilknytning etterdrift Oredalen og siden fordeler dette mellom det som skal faktureres RfD og det som skal belastes driftsfond Oredalen. Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Oredalen - økte deponiavgifter Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 98 av 120

99 Brann og feiing Beskrivelse av dagens virksomhet Omfatter brannvesenet og feiertjenesten. Feiertjenesten er et selvkostområde med 100 prosent utgiftsdekning og belaster således ikke kommunens budsjetter. Dette medfører også at man i år med overskudd må sette av beløpet for dekning av fremtidige utgifter, da kommunen ikke har lov å tjene penger på tjenesteytelsene innenfor et enkelt område. Gebyrregulativet for 2018 legger opp til en økning på 2,6 %, i tråd med deflator. Gebyrene er således ikke justert for mer enn pris- og lønnsvekst. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk: Etablering av VIVA IKS og HEKF har medført utfordringer for brannvesenet (HBV). Det er utfordrende å skaffe nok mannskaper, med tilstrekkelig kompetanse. Det er nå tatt inn flere aspiranter for å løse dette problemet. Disse må stadig «etterfylles». Vi har utfordringer med veinettet, spesielt i hytteområder. Dette medfører at innkjøp av kjøretøy må tilpasses for å sikre fremkommelighet (4WD). Brannvesenet er opptatt av brannvannforsyningen i kommunen. Forsyningssituasjonen på Rødtangen forventes at er bedre med ny rørledning. Vi har utfordringer med industriområder uten tilfredsstillende brannvannforsyning. HBV har mistet mye lokalkunnskap om vannforsyningen til Viva, og har kompensert med digitale kartverk i bilene. Dessverre er kartverket fra vannverkene mangelfulle. Det jobbes med å rette opp i dette. Merking av uttak må bli bedre i mange områder i kommunen. Områder/bygninger med høy risiko bør få brannvannforsyning via brannhydranter. Brannhydranter er tidsbesparende ved tidskritiske hendelser i forhold til brannkummer. De siste årene har vi også i Hurum opplevd hendelser der flom og ras har oppstått. Flom, utglidning, ras osv. kan bli mer av hverdagen. Store nedbørsmengder kan vi forvente i framtida også, dette er nye utfordringer for oss som krever både utstyr og kompetanse HBV opplever i større og større grad å måtte utføre politiarbeid på utrykninger, da politiet har svært lang responstid. Det er flere registrerte hendelser i HBV som en konsekvens av politiets lange responstid. HBV utfører mye «first responder» - tjenester for ambulansen og dette arbeidet har stor verdi for befolkningen. Interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning. Sammenslåing av kommunene Asker, Røyken og Hurum vil få innvirkning på brannvesenet. Om brannvesenet skal fortsette som et interkommunalt selskap eller være ren kommunal drift er ikke avklart. Interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning. Kommunereformen vil få innvirkning på fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten. Side 99 av 120

100 Risikoområder: Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Bemanning og tilgjengelig personell til dagberedskap er utfordrende og vil bli enda mer utfordrende i tiden som kommer. Ansettelse av dagkasernert personell er nødvendig. 1. trinn med en person på dagtid gjennomført i 2016, videre oppbygging må prioriteres. Det ble politisk vedtatt at det skulle etableres 2 stillinger på beredskap dagtid, men stilling nummer 2 er ikke finansiert Som en følge av ROS-analysen ble vaktlagene i 2016 økt med en person for bl. a å sikre tilstrekkelig vannforsyning ved hendelser. Ny brannstasjon må bygges på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Arbeidstilsynet har gjennomført postalt tilsyn med brannvesenet og brannstasjonen. Kommunen har fått varsel om flere pålegg og det største/tyngste omhandler forholdene på brannstasjonen. Manglene ved brannstasjonen har vært påpekt og meldt siden Kommunestyret har vedtatt bygging av ny stasjon i 2018 Flere av kommunens institusjoner ligger utenfor rekkevidde i forhold til brannvesenets krav på innsatstid på 10 minutter. Spesielt så gjelder dette for Klokkarstua helsetun. Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Tett trehusbebyggelse. Lokal forskrift er etablert, og det settes nå fokus på å gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Det er nå også utplassert brannposter som publikum kan bruke i en startfase. Det har vært gitt opplæring. Sjø. Med Hurum kommunes beliggenhet må vi være forberedt på større og flere hendelser til sjøs. Dagens båt tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet for mannskaper, kapasitet til å hjelpe nødstilte samt kapasitet i forbindelse med å håndtere forurensning/lenser. Det ble det i 2015 avdekket tæringsskader på skroget, noe som er midlertidig reparert. Det er behov for utskifting av båt og henger. Brannvesenet er avhengig av større båt/bedre arbeidsplattform for å utføre våre oppgaver i forbindelse med forurensning, brann og redning. Oslofjordtunellen er en ekstra risikofaktor som brannvesenet har tatt hensyn til gjennom opplæring og øvelser. Fjerning av bompengeordning har ført til økning i trafikkgrunnlaget, noe som øker sannsynligheten for flere hendelser/ulykker Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. De fleste av mannskapene har en annen hovedarbeidsgiver. Øvelser, kurs og trening på ulike scenarioer samt sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med andre arbeidsgivere der de ønsker å disponere sine egne ansatte. Kostra-analyse Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet 07 Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet 1,8 % 2,1 % 1,1 % 1,5 % 1,4 % Side 100 av 120

101 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet Overordnede mål Sikre god forebygging, beredskap og redning for lokalsamfunnet Kommune skal være kjent for trygge og robuste lokalsamfunn. I dette ligger det blant annet at kommunen skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser. Brannvesenet skal drive opplæring og holdningsskapende aktiviteter for å sikre at innbyggerne i størst mulig grad sikrer seg selv tilstrekkelig og opplever å bo i et sikkert samfunn. Brannmannskaper skal sikres tilstrekkelig kompetanse og en kompetanseheving på nye utfordringer som kommer med samfunnsutviklingen, for eksempel ulykker med elbil. Dette synliggjøres gjennom en kompetansehevingsplan. Brannvesenet skal gjennomføre større øvelser med hele styrken og om mulig deltakelse fra andre aktører. Brannvesenet skal gjennomføre øvelser etter fastsatt øvingsplan for alle vaktlag Brannvesenet skal, som en del av en helhet, forebygge at det oppstår truende og farlige hendelser i samfunnet. Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn Det må utarbeides årshjul/plan for tema og gjennomføring av forebyggende arbeid. Planen skal i tillegg til tilsynsaktiviteter også ha med andre aktiviteter som informasjon, diverse forebyggende kampanjer mm. Antall hendelser i kommunen er økende. Trolig henger dette sammen med det økende innbyggertallet. Brannvesenet skal være dimensjonert for å møte de til en hver tid rådende utfordringer. Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Sikre god forebygging, beredskap og redning for lokalsamfunnet Brannvesenet skal drive opplæring og holdningsskapende aktiviteter for å sikre at innbyggerne i størst mulig grad sikrer seg selv tilstrekkelig og opplever å bo i et sikkert samfunn. Brannvesenet skal som en del av en helhet, forebygge at det oppstår truende og farlige hendelser i Gjennomføre opplæring og holdningsskapende aktiviteter som besøk i og fra skoler og barnehager Trene på samhandling både internt med hele styrken og andre aktører Siste måling Forventet Mål Mål Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 101 av 120

102 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode samfunnet. Brannvesenet skal gjennomføre større øvelser med hele styrken og om mulig deltakelse fra andre aktører. Brannvesenet skal gjennomføre øvelser etter fastsatt øvingsplan for alle vaktlag Alle vaktlag ved vaktskifte, 13 øvelser minimum 2 timer Gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter, % Gjennomføre feiing og tilsyn med boliger (Hvert 4. år) Gjennomføre prosjekt med kartleggning av fyringsanlegg fritidseiendommer Brannvesenet skal Være med på være en synlig arrangementer i aktør i et sikkert lokalmiljøet som f.eks lokalsamfunn Toftedagen og Sætredagen Siste måling Forventet Mål 2018 Mål Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 102 av 120

103 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Opplæring Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Husleie dagens brannstasjon Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad Brann og feiing Brannstasjon Sum Brann og feiing Sum investeringsprosjekter Brannstasjon Investeringer knyttet til bygging av ny brannstasjon på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Bygging av ny brannstasjon er vurdert i egen sak vedtatt av kommunestyret hvor 4 lokaliteter er vurdert. Anbefalt lokalisering bygger på vurdering i forhold til arealbruksmessige forutsettinger (plansituasjonen), gjeldende fagforskrifter (dimensjoneringsforskriften), forutsettinger som følge av bemanning og rekruttering. Videre er hensynet til brann- og redningsinnsats ved hendelser på sjøen vurdert. Side 103 av 120

104 NAV Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Hurum er en virksomhet med 24 ansatte. Av disse er 13 kommunalt ansatte. Pr. dags dato er NAV Hurum oppdelt i to hovedteam Service og Marked og Oppfølgingsteamet. Det er også opprettet et tverrfaglig Sosialteam for å ivareta kommunens sosiale utfordringer. Det kommer til å bli en organisasjonsendring høsten Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk: Hurum har siden 2014 hatt en høy arbeidsledighet sammenlignet med resten av landet. Pr. september 2017 har man imidlertid sett at Hurum har falt ned mot en arbeidsledighet på 2,2 %, til sammenligning har resten av landet en ledighet på 2,4 %. Hurum har en høy prosentandel med overgang til arbeid, men man ser at det også er en økning i spesielt tilpasset innsats. Vi setter inn ekstra tiltak her høsten Det kan bli krevende for NAV Hurum å kartlegge alle disse for mulige statlige ytelser, da det allerede er en belastning på oppfølgingsteamet. Antall brukere mellom 30 og 49 på arbeidsavklaringspenger øker, og disse brukerne har en del sammensatte utfordringer i forhold til psykisk helse og rus. Vi ser fortsatt at vi har utfordringer i forhold til sosial arv. Så langt i 2017 har det vært en nedgang i sosialkostnadene og antall brukere med sosialhjelp Vi har gått ned fra 37 til 28 langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp fra juli 2016 til juli Kostnadene for gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp er redusert med kr 2388 kroner i gjennomsnitt fra samme tid i fjor. Vi har en økning i KVP med fem brukere på samme tid i fjor. Ny samarbeidsavtale med NAV og Hurum Kompetansesenter med mer fokus på arbeid er nylig laget og den tydeliggjør både HUKOs og Navs ansvarsområder bedre Risikoområder: Økning av antall brukere som skal vurderes for statlige ytelser Vi må arbeide tettere med utdanning og arbeidsfokus overfor innvandrere og flyktninger Økning i sosialkostnader ved bosetting av flere innvandrere og flyktninger dersom vi ikke lykkes i å få dem rettet mot arbeid og utdanning Mangel på boliger for brukere der kommunen er pliktig til å hjelpe med bolig Ungdom som dropper ut av videregående skole Økning i psykiske belastninger og rus blant Hurums befolkning Høyt fravær blant ansatte pga. arbeidsbelastning og fare for egen sikkerhet. Sosialteamet har vært særlig belastet. Side 104 av 120

105 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år *) **) Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år *) **) Hurum 2015 Hurum 2016 Kostragruppe Buskerud Landet ,2 % 4,6 % 3,5 % 4,2 % 4,4 % Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 50,3 % 54,1 % 0,0 % 0,0 % 49,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i 6,3 % 5,2 % 0,0 % 0,0 % 4,2 % alderen år **) Kvalitet Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,2 4,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,0 3,9 0,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned *) Andre nøkkeltall Effektivitet Sosiale tjenester Overordnede mål Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Flere innvandrere ut i arbeid og utdanning Redusere andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, med spesielt fokus på dem i aldersgruppen år Øke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Mål Siste måling Forventet Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Antall ut i jobb 6 10 Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Flere innvandrere ut i arbeid og utdanning Redusere andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, med spesielt fokus på dem i aldersgruppen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, snitt per måned Andel arbeidssøkere som går til arbeid, % Andel virksomheter som har fått IA-tjenester og Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 105 av 120

106 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode arbeidsmarkedsbistand fra NAV, % Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel med frivillig forvaltning skal økes Øke antall deltakere i Deltakere på kvalifiseringsprogrammet kvalifiseringsprogrammet, snitt Siste måling Forventet Mål Mål 2021 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Virkemiddel for å nå mål Aktivitetsplikt for samtlige mottakere i aldersgruppen år som mottar sosialhjelp. Gjelder alle nye og eksisterende brukere i denne målgruppen Øke antall deltakere i kvalifikasjonsprogrammet Tettere samarbeid med kompetansesenteret. Månedlige samarbeidsmøter mellom NAV og Kompetansesenteret. Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Helårseffekt nedjustert lønnsvekst Pris Side 106 av 120

107 Økonomiplan Beløp i Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Inventar og utstyr NAV Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Boligsosialt tilskudd innlemmes i rammetilskuddet Sum Statlige føringer Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Pris og lønnsdeflator fra 2016 til 2017 (reversering) Effektivisering Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Inventar og utstyr NAV Ettårig tiltak med virkning i Ramme er derfor justert ned i 2018 og utover i planperioden. Nye tiltak Effektivisering NAV Hurum har over lang tid ligget høyt med tanke på utgifter til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med resten av fylket, så vel som nabokommuner. Tendensen de siste par årene har vært en viss nedgang og iverksatte tiltak har hatt en effekt. Fremtidig ramme er derfor forsiktig nedjustert fra Side 107 av 120

108 VIVA Vei IKS Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Sum Innsparingstiltak Politiske vedtak Endring forvaltningsavtale - overvann Sum Politiske vedtak Nye tiltak og realendringer Ramme Innsparingstiltak Effektivisering Generell effektivisering Politiske vedtak Endring forvaltningsavtale - overvann I justert forvaltningsavtale ble ansvaret for flom og overvann tillagt Viva IKS. For å ivareta det nye ansvarsområdet må Viva IKS styrke ressursene og kompetansen. På årsbasis er den totale kostnaden for eierkommunene 2,0 mill kr. Full virkning blir fra ,0 mill kr fordeles mellom eierkommunene ut fra eierandel (Hurum 16,9%, Røyken 36,4% og Lier 46,7%). I 1. tertialrapport 2017 ble det bevilget midler for å ivareta oppgaven i Side 108 av 120

109 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Ørem. prosjekt fin. kostnad Netto prosjekt kostnad VIVA Vei IKS Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum (HK) Hovedplan Overvann Investeringer i hht vedtatt hovedplan Oppgr. Røstadshøgda 10 tonn akseltrykk Opprusting av kommunale broer Trafikksikkerhetstiltak Utbygging Øra Utsmykning Sætre Sum VIVA Vei IKS Sum investeringsprosjekter Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum (HK) Båtopplag/infrastruktur Sætre sentrum Hovedplan Overvann I hht den reviderte Forvaltningsavtalen er det presisert at Viva er tillagt ansvar for flom og overvann. Viva IKS skal utarbeide, oppdatere og følge opp kommunens planverk for flom og overvannshåndtering. Kostnader til overvannsplan er fordelt ut fra fordelingsnøkkel mellom de tre eierkommunene Investeringer i hht vedtatt hovedplan Kommunen har over tid investert store summer i vei og samferdselsinfrastruktur. For å opprettholde verdien samt innhente forfallet på veinettet må investeringstakten øke de kommende år slik det er foreslått i hovedplan vei. Summen inkluderer oppgradering av grusdekker til fast dekke. Oppgr. Røstadshøgda 10 tonn akseltrykk Røstadhøgda er i meget dårlig forfatning og trenger oppgradering. Asfaltdekket på veien har gått i delvis oppløsning og veien krever mye oppmerksomhet fra driftsorganisasjonen. Gjennomføringen av tiltaket kan alternativt gjennomføres som to etapper. Første del fra FV281 til krysset med Ekveien og andre del fra krysset med Ekveien til krysset med Røedsjordet. Strekningen er Opprusting av kommunale broer Flere av de kommunale bruene trenger opprusting. Omfanget vil bli kartlagt ved gjennomføring av brukontroller. Det legges inn en generell pott for å kunne ivareta bæreevne og sikkerhet. Broer er ikke med ved beregningen av investeringsbehovet i hovedplan vei. Det er derfor satt opp som egen post Trafikksikkerhetstiltak Side 109 av 120

110 Det er estimert at det er behov for ca 1,5 mill.kr. pr år til gjennomføring av trafikksikkerhetsplanen. Midlene skal dekke egenandel til tiltak som kommunen søker fylkeskommunen om støtte til, prosjektering av tiltak for innspill (krav om prosjektering for å søke midler) og arbeid med innføring av "Trafikksikker kommune". Det er ikke behov for nye midler i 2017 da tidligere bevilgede midler er tilstrekkelig. Utsmykning Sætre Første del av utbygging av Sætre sentrum er igangsatt og det skal i den forbindelse bestemmes utsmykking for Sætre torg. I tråd med tidligere vedtak avsettes det 1. mill.kr. av allerede avsatt budsjett til Sætre sentrum, til utsmykking av Sætre torg jf Ks sak 65/17. Side 110 av 120

111 Felles finansområdet Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Pensjonsreserve reduseres Årlig effektivisering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Pensjon - bruk av premiefond reduserer pensjonskostnad Leie Brygger Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Innsparingstiltak Pensjonsreserve reduseres Budsjettreserve pensjonskostnader foreslås redusert. Årlig effektivisering Årlig effektivisering til fordeling. Nye tiltak Pensjon - bruk av premiefond reduserer pensjonskostnad Bruk av premiefond i KLP medfører reduserte pensjonskostnader. Leie Brygger Leie av brygger i Hurum havner herunder kompensasjon for kapitalkostnader tilknyttet investeringen på Tofte brygge. Side 111 av 120

112 Gebyrer Gebyrregulativet er en videreføring av fjorårets satser, justert for deflator på 2,6%. Videre er statlig styringer fulgt for gebyrer som følger statlige føringer. Hurum Kommune følger gebyrnivå til andre omkringliggende kommuner. Er det behov for justeringer utover deflator eller utsette økning av gebyrer, gjøres det en vurdering på dette, før gebyrene settes. Gebyrregulativet er gjeldende fra (med unntak av SFO) og gjelder inntil nytt vedtak fra kommunestyret. Egenbetalinger og gebyrer Barnehagesatser Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Kost fastsettes lokalt i hver enkelt barnehage. Prisene gjelder fra august Skolefritidsordninger (inkl. kost) % (5 dager) Pr. mnd % (4 dager) Pr. mnd % (3 dager) Pr. mnd Dagplass Pr. dag Morgentilbud Kost kr. 155,- Kultur/Ungdom Type Semester avgift kulturskole Pr. semester Avgift danseundervisning Pr. semester Medlemskontingent Tofte fritidsklubb Pr. halvår Inngang for medlemmer Pr. gang Inngang for gjester tirsdag Pr. gang Inngang for gjester fredag Pr. gang Side 112 av 120

113 Bibliotek-purregebyr Barn Voksne Barn Voksen 1. gangs purring gangs purring Utleiepriser Skoler/barnehager Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Klasserom/barnehagerom Pr. gang Gymsal/-rom m/dusjer Pr. time Sætre samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Dusj og garderobe Pr. time Maksimums pris A-sal Pr. dag Maksimums pris for hele huset Pr. dag Tofte samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Møterom B Pr time Maksimumspris A-sal Pr. dag Maksimumspris for hele huset Pr. dag Ungdommens kulturhus S Foreninger Næringsdrivende Foreninger Næringsdrivende Kantine Pr. time Malerhjemmet Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Søndre del (1. etasje) Pr. time Nordre del (1. etasje) Pr. time Hele 1. etasje Pr. time Side 113 av 120

114 Maksimum hele huset pr. dag Pr. dag Sommerutleie Hele 1. etasje Pr. uke Søndre del Pr. uke Nordre del Pr. uke Folkestadhallen Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Hele huset Pr. time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Rådhuset Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Storsalen Pr. time Møterom/kantine Pr. time Formannskap Pr time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Leie dansematter Stk Bruk av flygel Stk Sats pr anslått time oppfølgning, rydding, mm Stk Støa Hovedbygning og bryggerhus Hovedbygning og bryggerhus hverdager mandag fredag Hovedbygning og bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Pr. uke Pr. dag Pr. dag Hovedbygningen Pr. uke Hovedbygning mandag fredag Pr. dag Hovedbygning lørdag/søndag/helligdag Pr. dag Side 114 av 120

115 Bryggerhuset Pr. uke Bryggerhus mandag fredag Pr. dag Bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Pr. dag Ved enhver utleie av samfunnshus, kan leietaker disponere kjøkken og garderobe. Ved utleie av kun scene eller deler av A-sal til for eksempel øvelser, legges til grunn samme pris som for møterom B/grupperom For utleie til bursdager, konfirmasjoner, bryllup e.l. benyttes foreningspriser. Utleielokalene vaskes 1 gang daglig ved behov, med unntak av lørdag og søndag da det ikke er renhold. Det er ikke renhold i hovedhus og bryggehus i Støa. For leiekontrakter med varighet 10 dager eller mer, gis det 10 % rabatt på opprinnelig leiesats. Det er gratis leie i kommunale lokaler for organisert barne- og ungdomsaktiviteter og voksenopplæring. Politiske partier og nærmiljøfora betaler ikke for møtelokaler. I tråd med partnerskapsavtalen med pensjonistforeningene i Hurum kan disse disponere kommunale lokaler vederlagsfritt. Leiesatsene for møtelokaler foreslås økt med deflator 2,6 %. Egenandeler helse Abonnement hjemmetjenester Måneds- abonnement Sats pr. time Måneds- abonnement Sats pr. Påb. halvtime Mat tak før abn. Inntektsgrunnlag: (0-2G) (staten fastsetter) (Fast abon.) (staten fastsetter) (Fast abon.) (2-3G) ,5 timer (3-4G) timer (4-5G) timer Ut over (> 5G) timer Side 115 av 120

116 Opphold Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Langtidsopphold Klokkarstua helsetun somatisk avd. Pr. døgn (stat. fast) Dag/natt opphold Beregnes i tråd med forskriftene Beregnes i tråd med forskriftene Kostabonnement Full kost Pr. mnd Middag (som full kost, minus frokost og kvelds) Pr. mnd Porsjonsmiddag (hjemmeboende og dagbrukere) Pr. porsjon Frokost/kvelds (dagtilbud) Pr. porsjon Vask av tøy Abonnement, leie av sengetøy/håndklær inkl. Vask (fellesvaskeriet) Pr. mnd Vask av privat tøy i kommunalt vaskeri Pr. mnd Vask av privat tøy på korttidsopphold Pr. uke Transport Transport til dagtilbudet avstand inntil 1. mil Pr. tur Transport til dagtilbudet avstand over 1. mil Pr tur Trygghetsalarm Leie av trygghetsalarm Pr. mnd Leie av trygghetsalarm, inntekt under 2 G (statlig styrt) Leie av ekstra alarmknapp (dersom en person til i husstanden er i behov av alarm Leie av terapibad Leie av terapibad Pr. mnd Pr. mnd For inntil 4 pers/time Feie- og tilsynsgebyr (eks. mva) Feiegebyr / Boenhet Saldo selvkostfond (IB) Side 116 av 120

117 Hurum kommunes gebyrregulativ 2018 for plan, byggesak, kart- og oppmålingstjenester, eierseksjonering og forurensning. Følg linken her. Gebyrberegning vann- og avløp Hurum 2018 VIVA IKS beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som VIVA IKS ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %- poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2018 anslått å være 2,00 %. Lønnsvekst fra 2017 til 2018 er satt til 2,70 % mens generell prisvekst er satt til 2,00 %. Budsjettet er utarbeidet den 18. oktober Tallene for 2016 er etterkalkyle, tallene for 2017 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til VIVA IKS sin selvkostmodell Momentum Selvkost VA. Gebyrutvikling vann og avløp - Hurum Fra 2017 til 2018 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 3,9 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. I perioden 2016 til 2021 øker samlet gebyr med kr 3 705,-, fra kr ,- i 2016 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5,6 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva Side 117 av 120

118 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 0,4 % 0,0 % 12,3 % 12,5 % I vurderingen for 2018 og planperioden fremover er det lagt til grunn en lav prisutvikling for avløp i 2018 og 2019 som ivaretar behovet for reduksjon av oppsparte fond og deretter en prisutvikling som ivaretar kostnadene som følger av høye investeringer i perioden. Det bemerkes at prisendringene er inkl. ordinær prisvekst i perioden. Side 118 av 120