Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2018 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Kommunestyrets vedtak

2 Innhold Forord... 7 Rådmannens oppsummering... 7 Kommunereform... 8 Leserveiledning... 9 Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2B per område Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Befolkningsutvikling Plangrunnlaget Overordnede mål for kommunen Status og rammebetingelser Statsbudsjettet føringer Økonomiske rammebetingelser Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Finansiering av investeringsplanen Investeringsprosjekter Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Finansinntekter og -utgifter Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Til disposisjon for tjenesteområdene Disponering av driftsrammen Balansert målstyring Kommunens tjenesteområder Politisk og administrativ styring Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Side 2 av 122

3 Kostra-analyse - Adm, styring og fellesutgifter Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Skoler Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Grunnskole Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Barnehager Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Barnehage Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Helse og omsorg Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Pleie og omsorg Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Familiens hus Beskrivelse av dagens virksomhet Side 3 av 122

4 Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Barnevern Overordnede mål Mål Virkemiddel for å nå mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum kompetansesenter Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Flyktninger og integrasjon Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Plan og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kirke Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse - Kirke Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kultur og idrett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Kultur og idrett Side 4 av 122

5 Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Kommunale boliger Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer VIVA Vann og avløp IKS Beskrivelse av dagens virksomhet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Oredalen Beskrivelse av dagens virksomhet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Brann og feiing Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Brann og ulykkesvern Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett NAV Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Sosiale tjenester Overordnede mål Mål Side 5 av 122

6 Virkemiddel for å nå mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer VIVA Vei IKS Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Felles finansområdet Driftsbudsjett med endringer Gebyrer Side 6 av 122

7 Forord Rådmannens oppsummering Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2018 og økonomiplan De økonomiske rammene bygger på vedtatt kommuneplan, rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet 2018, økonomirapporteringer i 2017-, samt andre vedtatte politiske planer og føringer. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunen skal kunne ivareta sine oppgaver. Det overordnede målet med budsjettforslaget er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2018, men også i fremtiden. God økonomistyring er en forutsetning for å lykkes med dette. For å sikre en bærekraftig økonomi i Hurum kommune og i Nye Asker kommune fra , har kommunestyret vedtatt økonomiske handlingsregler som legger rammer for den økonomiske politikken. Det er budsjettert med store investeringer i fireårsperioden. De største prosjektene er: Omsorgsbygg Brannstasjon Infrastruktur i Sætre sentrum Tiltak i hovedplan for vann og avløp Utbygging av Sætre skole Den største satsningen ligger i etableringen av et omsorgsbygg med omsorgsboliger, sykehjemsplasser, dagsenter, aktivitetstilbud og servicetilbud. Dette er en viktig og nødvendig investering for å møte veksten i antall eldre på en god måte. Hurum trenger fremtidsrettede formålsbygg som bidrar til effektiv drift. ROS analyse for Hurum brannvesen viste at dagens brannstasjon i Øvre Skoledalen ikke er tilfredsstillende for å sikre forsvarlig drift. Kommunestyret har vedtatt at ny brannstasjon skal plasseres sentralt på Tofte da dette gir den beste beredskapen for våre innbyggere og næringen. Bygningen skal vurderes etablert med smart teknologi og smarte energiløsninger. Første byggetrinn i Sætre sentrum er godt i gang. Sentrum skal utvikles til et moderne område med nye boliger og næringslokaler. Rådmannen har i økonomiplanen lagt inn en forventing om videre utvikling på Øra. Omfanget av infrastruktur og inntekter inn til kommunen vil være avhengig av reguleringen. Rådmannen legger i økonomiplanen opp til en trinnvis utbygging av Sætre skole. Det er budsjettert med midler i 2018 for å starte arbeidet med å kartlegge mulige alternativer for en utbygging og delvis rehabilitering av dagens skole. I 2019 ligger det midler til å starte utbygging og rehabilitering. En samlokalisering av ny skole på eksisterende skoletomt vil gi bedre tilknytning til sentrum pga. relativt kort avstand og en enkel topografi (flatt terreng). Det kan regnes som en sentrumsskole og vil kunne styrke og trekke aktiviteter nært opptil sentrum. Et slikt alternativ vil bli vesentlig rimeligere enn å bygge en helt ny skole på Grytnesområdet. Utrullingen av investeringer i digitale verktøy i Hurumskolen fortsetter. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene Side 7 av 122

8 som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler har vært og vil bli viktige satsninger. Balansen mellom kvalitet i tjenestene og evnen til å bære investeringene er en utfordring. Lånegjelden er høyere enn vedtatt handlingsregel og en større andel av de frie inntektene må gå til å dekke renter og avdrag i planperioden. De store investeringene vil kreve effektiviseringer i driften i planperioden. Regjeringen påpeker også at det er nødvendig med effektiviseringstiltak for å kunne styrke tjenestetilbudet. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2018 utgjør ca. 530 millioner kroner som fordeles på kommunens virksomheter. Noen av hovedprioriteringene er: I tråd med statlige føringer styrkes tidlig innsats i grunnskolen Det er fortsatt satt av midler til å gi barnehageplass til dem som ønsker det, også dem som kommunen ikke er lovpålagt å gi plass til. Satsingen på forebyggende tiltak i Familiens hus fortsetter. Kjøp av botiltak innenfor rus og psykisk helse. Styrking av rusarbeidet i tråd med statlige føringer. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging) er gjennomgående i alle virksomhetene. En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. I tillegg har hvert enkelt rammeområdet egne måleindikatorer som gjelder tjenesten. Både folkevalgte og ansatte i Hurum kommune jobber for å levere gode velferdstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig jobber veldig mange nå også med å forberede ny kommune fra Hurum kommune går en spennende tid i møte. Kommunereform I juni 2016 vedtok kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker å slå sammen de tre kommunene til en ny stor kommune. Navnet på den nye kommunen blir Asker og kommunesenteret med rådhuset skal ligge i Asker. Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene ligger til grunn for hele sammenslåingsprosessen, som til sammen omfatter nesten 6000 ansatte og innbyggere i Stortinget vedtok sammenslåingen i juni 2017, og allerede 1. januar 2020 skal den nye kommunen stå klar. Å bygge en ny kommune krever politisk og administrativt lederskap, god planlegging, solid innsats og samarbeid fra alle parter både ansatte, tillitsvalgte, folkevalgte og innbyggere. I løpet av 2017 skjøt arbeidet med å bygge den nye ny kommunen fart, og en rekke ulike politiske og administrative prosjekter er satt i gang for å kartlegge og forberede selve sammenslåingen. Til sammen er nesten 80 folkevalgte fra alle de tre kommunene engasjert i en rekke prosjekter og arbeidsgrupper. Arbeidet med kommuneplanen og felles kultur, identitet og symboler er blant de største oppgavene og er godt i gang. Dette har medført over 70 ekstra møter for de folkevalgte det neste året. Side 8 av 122

9 Omstilling og endring utfordrer alle deler av organisasjonen i de tre kommunene. Enkelte ansatte blir mer berørt enn andre, noen vil kanskje få nye arbeidssteder og nye kolleger, men ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten, god informasjon, involvering og mulighet for deltakelse er avgjørende for en vellykket prosess. Fellesnemnda, sammensatt av tre folkevalgte fra hver kommune, er det politiske styret for selve sammenslåingen. Fellesnemnda vil fra høsten 2017, etter kongelig resolusjon, være den nye kommunens øverste organ frem til nytt kommunestyre konstitueres etter valget i Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan presenteres for første gang i digital versjon. Hurum kommune, Røyken kommune og Asker kommune er alle samarbeidspartner i et utviklingsprosjekt med programvareselskap Framsikt AS. Utviklingsprosjektet er et OFU-prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge, og andre kommuner som løper fra oktober 2014 til desember Hurum kommune ble med i Målet er å utvikle et verktøy med formål å digitalisere kommunens budsjett- og økonomiplanprosess (interaktiv presentasjon for kommunens politikere og innbyggere), rapportering og virksomhetsplan. Fylkesmannen i Buskerud har støttet prosjektet i Hurum og Røyken med tilsammen kr ,- i skjønnsmidler. Budsjettet fremlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Dokumentet er delt opp i følgende hoveddeler: 1. Innledning med rådmannens oppsummering av budsjettets hovedprioriteringer 2. Budsjettvedtak med obligatoriske budsjettskjemaer 3. Befolkningsutvikling 4. Plangrunnlaget, status og rammebetingelser 5. Økonomiske handlingsregler 6. Investeringer 7. Hovedtallene i budsjettforslaget - drift 8. Kommunens tjenesteområder Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og utfordringer KOSTRA-tall Mål og målekort Driftsramme Investeringsprosjekter Side 9 av 122

10 Budsjettvedtak Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar at skatt til kommunen for inntektsåret 2018, utskrives med de til enhver tid gjeldende maksimalsatser vedtatt av Stortinget. 2. Budsjettrammer for drift vedtas som i budsjettskjema 1A og 1B i budsjettforslaget. Rammene er bindende for årsbudsjett 2018 og retningsgivende for planperioden I den grad stortingets endelige budsjettvedtak skaper usikkerhet med hensyn til kommunens rammetilskudd får rådmannen fullmakt til å gjøre endringer i budsjettskjema 1 A og 1 B dersom disse er å anse som kurante og ikke representerer politiske prioriteringer. Kommunestyret orienteres om eventuelle endringer. 4. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjemaene 2A og 2B. Investeringsbudsjettet for 2018 er å se på som bindende mens investeringene i resten av perioden er å se på som retningsgivende. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 2018: a. Hurum kommune inkl. vann og avløp: 9,284 millioner kroner b. Startlån - Husbanken: 10 millioner kroner c. Hurum Eiendomsselskap KF: 104,78 millioner kroner Totalt låneopptak utgjør: 124,064 millioner kroner Hurum kommunes gjeld avdras i henhold til kommunelovens krav ( 50.7 a) om minimumsavdrag. Kommunestyret vedtar å flytte ansvar og bevilgede midler til HEKF for prosjektering og eventuell gjennomføring for rehabilitering og ombygging av Tofte brygge. Hvor driftsansvaret og eierskapet etter endt prosjektgjennomføring skal ligge, avgjøres i forbindelse med godkjenning av prosjektet. 5. Mål og måltall for rammeområdene vedtas som i budsjettdokumentet. 6. Priser for kommunale tjenester vedtas i tråd med prisliste for kommunale tjenester bakerst i budsjettdokumentet. 7. Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 2018 fastsettes slik: Drift inkl. administrasjon ordinære barnehager små: ,-. Drift inkl. administrasjon ordinære barnehager store: ,-. Side 10 av 122

11 Rådmann gis fullmakt til å justere endelig sats dersom det blir endringer i stortingets endelige budsjettvedtak. 8. Ordførers tilleggsbevilgningspott for 2018 settes til kr ,-. 9. Formannskapets tilleggsbevilgningspott for 2018 settes til kr , Rådmannen har fullmakt til å disponere inntil 1. million kroner fra disposisjonsfondet til arbeidet med kommunesammenslåing. 11. En fremtidig Sætre barneskole lokaliseres der den ligger i dag under forutsetning av at forprosjektet dokumenterer at Sætre skole er trygg, også ved en økning av antall elever. Forprosjektet må avklare om det lønner seg å rehabilitere og bygge ut kontra å bygge helt nytt. Skolen skal fremstå som ny og moderne og med tilstrekkelig kapasitet. 12. Det skal utredes mulighet for plassering av et idrettsanlegg i tilknytning til Sætre skole med hensyn til sikkerhetssoner og sambruk med skolen, herav mulighet for kombinasjonsløsning med gymsal og flerbrukshall. 13. Driftsbudsjettet innen Helse- og omsorg økes med ,-. Disse midlene øremerkes til gjennomføring av vedtak fattet av Tjenestetildelingskontoret. Dette finansieres ved at kommunens lånegjeld nedbetales ved minimumsavdrag gjennom budsjettperioden. 14. Kulturtilskuddspotten økes med kr ,- hvert år i perioden. Dette finansieres ved at estimert befolkningsvekst i budsjettet økes med 0,1% hvert år. 15. Hurum Eiendomsselskap KF s investeringspost Tilrettelegging Øra flyttes fra 2019 til Rådmannen bes om å innarbeide dette. 16. Kommunestyret avsetter kr ,- i investeringsmidler i 2018 til å følge opp brannsikringsplanen i Holmsbu (sprinkling). Dette dekkes opp med kr ,- i momskompensasjon og kr ,- fra investeringsfond. 17. Hurum Eiendomsselskap KF: Midler til prosjektledelse skal reserveres for alle utviklingsprosjekter. Dette skal tas fra avsatt pott til forprosjekt. Hurum Eiendomsselskap KF skal som del av tertialrapporteringen også rapportere på status, tid, kost, kvalitet og restmidler på pågående og avsluttede prosjekter. Restmidler skal kunne omprioriteres gjennom den politiske behandlingen. Oversikt og status på vedtatte men ikke igangsatte prosjekter fremlegges også. 18. VIVA IKS skal som del av tertialrapporteringen også rapportere på status, tid, kost, kvalitet og restmidler på pågående og avsluttede prosjekter. Restmidler skal kunne omprioriteres gjennom den politiske behandlingen. Oversikt og status på vedtatte men ikke igangsatte prosjekter fremlegges også. 19. Hurum kommune søker å etablere et samarbeid mellom Frivilligsentralen/Kulturkontoret og aktivitetsplikten hos NAV for å rydde og vedlikeholde turstier. Side 11 av 122

12 20. Kommunestyret vedtar å godkjenne søknad fra Hurum Historielag på kr til prosjektet Gårds- og slektshistorie for Hurum. Søknaden godkjennes med utbetaling fra et styrket kulturbudsjett i Kommunestyret vedtar å evaluere situasjonen i H&O ved kommunestyrets møte i juni Det er noe usikkerhet i om tiltak iverksatt i budsjett for 2018 er tilstrekkelig for å møte utfordringene i området. Eventuelle behov for å styrke området legges frem som sak for kommunestyret og vurderes lagt inn i revidert budsjett høsten Kommunestyret vedtar at det søkes gjennomført enkle tiltak ved Kompetansesenteret på Filtvet med hensyn til forbedret tilbud til brukere av kollektivtransport som for eksempel installasjon av automater for drikke, enkel servering e.l. Det viser seg at brukere venter svært lenge på å komme hjem spesielt mot Sætre grunnet dårlig kollektivtilbud. Tiltak organiseres innenfor investeringsrammer i budsjettet 23. Kommunestyret vedtar at Rådmannen følger opp et eventuelt behov for økte rammer for frikjøp for å dekke alle oppgaver internt i kommunen på grunn av kommunereformen. Prosessen går i ekspressfart og må følges opp mot medlemmer og tjenestene Behov for økt frikjøp av tillitsmenn og vernetjenesten evalueres ved regnskap 1.tertial. Tiltak vurderes av Rådmannen. 24. Budsjettet vedtas med de endringer som fremgår av vedtatt statsbudsjett for Hurum kommune gjennomfører en workshop om klimaplanens innhold for kommunestyret og kommuneadministrasjonen i løpet av 1. halvår Dette innebærer følgende endringer i tallene: Side 12 av 122

13 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Oversiktene viser rådmannens innstilling til budsjettskjema 1A og 1B for planperioden Budsjettskjema 1A viser hvor mye kommunen har til disposisjon av frie midler, netto finansinntekter/finansutgifter, netto avsetninger, samt hvor mye som overføres til finansiering av investeringer. Summen av dette er hva kommunen har å fordele til drift. Budsjettskjema 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra budsjettskjema 1A er fordelt på rammeområder. Rammene er nærmere kommentert under hvert enkelt rammeområde. Side 13 av 122

14 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Familiens hus Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) VIVA Vann og avløp IKS Oredalen Brann og feiing NAV VIVA Vei IKS Felles finansområdet Sentrale inntekter og utgifter Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 14 av 122

15 Budsjettskjema 2 A og 2 B viser rådmannens innstilling til investerings- og finansieringsprogram for Hurum kommune og Hurum Eiendomsselskap i kommende planperiode. Dernest viser det hvorledes investeringsprogrammet er fordelt på de ulike virksomhetsområder. Investeringer i regi av Hurum Eiendomsselskap KF er i all hovedsak investeringer på kommunens formålsbygg som kommunestyret «bestiller» gjennom sitt budsjettvedtak. Både investeringer i regi av Hurum kommune og investeringer i regi av eiendomsselskapet blir nærmere omtalt under hvert enkelt rammeområde. Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Familiens hus Plan og bygg Kirke Kultur og idrett VIVA Vann og avløp IKS Brann og feiing VIVA Vei IKS Sum investeringer Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Hurum kommune Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum Hurum Eiendomsselskap Avdrag på lån Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Sum Sum investeringer Side 15 av 122

16 Side 16 av 122

17 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Side 17 av 122

18 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Overført til investering Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 18 av 122

19 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 19 av 122

20 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov og befolkningens alderssammensetning. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Hovedtrekk: Barn (0-5 år) har hatt en nedgang på 43 innbyggere de siste 10 årene. Unge (6-15 år) har hatt en nedgang på 182 innbyggere de siste 10 årene. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 213 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen (økt med 221). Eldre (67 år +) har økt med 528 de siste 10 årene. Økningen har vært i gruppen år. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt et mål om å arbeide for 2 % årlig befolkningsvekst. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. Tabellene og figurene nedenfor viser derfor faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»-scenario: Side 20 av 122

21 Barn (0-5 år) ventes å minke med 38 innbyggere de neste 4 årene. Unge (6-15 år) ventes å minke med 60 innbyggere de neste 4 årene. Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med total 98 innbyggere. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) ventes en økning på 55 innbyggere. Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 178 innbyggere de neste 4 årene, hovedsakelig innen gruppen år økning med 131 innbyggere. De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Ved beregning av skatt og rammetilskudd er det lagt til grunn en noe høyere vekst enn SSBs middelalternativ. Side 21 av 122

22 ,5 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler også utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. Side 22 av 122

23 Plangrunnlaget Kommuneplanens samfunnsdel gir en oversikt over de viktigste utfordringene for fremtiden og hvordan kommunen som organisasjon og lokalsamfunn skal møte disse på en helhetlig og samordnet måte. Samfunnsdelen angir mål for utvikling av kommunens ulike tjenester, basert på samfunnsutfordringer og rammebetingelser. Kommuneplanen er styrende for all planlegging, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplanen er å skape langsiktighet i politikken. Handlingsprogrammet for , budsjett 2018, bygger på vedtatt Samfunnsdel av kommuneplan for perioden Visjon: Hurum - muligheter mellom to fjorder Vedtatt kommuneplan bygger på visjonen om å utnytte mulighetene mellom to fjorder. I dette ligger både mål om en aktiv næringsutvikling som bygger på kommunens konkurransefortrinn og mål om en robust befolkningsvekst. Vi ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse». Hurum er i endring. Fra å være en typisk industrikommune med store industribedrifter på Tofte og Sætre ønsker kommunen å tilrettelegge for ny utvikling og vekst. Hurum ligger sentralt på Østlandet og har mange naturgitte fortrinn. Alle tettstedene ligger til fjorden. Etter intensjonsavtalen som er inngått mellom kommunene i nye Asker er Sætre og Tofte definert som lokalsenter. Som lokalsenter har Sætre senterfunksjon for områdene Åros, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken fra Vestfjordbassenget, mens Tofte har lokalsenterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs. nærsentrene Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Utvikling i disse områdene vil således være viktig. Utvikling av tettstedene som lokalsenter og knutepunkt handler om investeringer og verdiskaping som sikrer interesse for bosetting og næringsutvikling. Stedsutvikling med kulturelle og kommersielle tilbud skaper aktivitet, noe som forutsetter god arealutnytting hvor rom og møteplasser har rett kvalitet. Side 23 av 122

24 Offentlige bygg og virksomheter spiller en rolle for stedsutviklingen, både m h t investeringens smitteeffekt, ved valg av beliggenhet og ved å innrette virksomhetenes drift slik at denne bidrar til å gi et levende miljø. Nytt kommunehus har bidratt positivt til utvikling i Sætre, mens Tofte har fått et løft som følge av skoleutbygging, rehabilitering av bibliotek, oppgradering av strandområder og oppgradering av hovedveien gjennom sentrum. Begge steder er bygningsmassen tilrettelagt for lokalsamfunnets bruk og veiarbeidene har gitt gaterommet økt kvalitet begge steder. Områdeutviklingen må bygge på lokalsamfunnenes iboende kraft og samordnet innsats. Sentral beliggenhet, store arealreserver samt mulighetene for friluftsliv og rekreasjon på land og sjø gir kommunen et konkurransefortrinn. Et fortrinn som skal forvaltes slik at det gir grunnlag for en robust og bærekraftig utvikling av eksisterende og nye byggeområder som fanger interesse i et regionalt marked. Økt boligbygging vil gi befolkningsvekst og stimulere til næringsutvikling. Ønsket vekst bør bygge på utviklingspotensialet i hele kommunen. Det skal sikres rom for vekst og videreutvikling både i kommunens søndre og nordre del. Kommuneplanen er kommunens viktigste strategiske styringsdokument, og inneholder overordnede målsetninger og retningsvalg for kommunens utvikling. Med dette utgangspunktet er Kommuneplanens samfunnsdel bygd opp rundt målområdene under: Overordnede mål for kommunen Overordnet mål Befolkningsvekst og kommunale tjenester Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Hurum kommune er kjent for å ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. Hurum kommune har en sterk og balansert vekst Hurum kommune er kjent for å være en nyskapende, fleksibel og effektiv organisasjon som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere Hurum kommune har en tjenesteproduksjonen som er fleksibel og tilpasset utviklingen i befolkningssammensetningen Hurum kommunes tjenestetilbud har et omfang og kvalitet som fremmer innbyggernes livskvalitet og folkehelse. Det gode lokalsamfunn Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Hurum kommune tilrettelegger for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Kommunikasjon og samferdsel Hurum kommune har kollektivløsninger og veier som oppleves som gode og attraktive for innbyggere, pendlere, næringsliv og turister. Nærings- og boligutvikling Hurum kommune legger godt til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv samtidig som man gjennom strategisk arealplanlegging, god markedsføring og profesjonell saksbehandling tiltrekker seg nye bedrifter Hurum kommune er kjent for å forstå næringslivets behov og tilrettelegge raskt og effektivt for næringsutvikling Hurum kommune tar vare på dyrkamarka som ressurs for landbruket og samfunnet Hurum kommuneer kjent for gode og allsidige bomiljøer med nærhet til gode rekreasjonsområder Hurum kommune har gode servicetilbud og kollektivtransport Side 24 av 122

25 Status og rammebetingelser Statsbudsjettet føringer Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Dette underbygger regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vil ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet. Rådmannen foreslår å styrke skole og familiens hus i tråd med føringene i de frie inntektene. Den varslede veksten må ses i sammenheng med demografiske endringer som påvirker kostnadene i kommunesektoren. Den demografiske utviklingen gjør at det i dag koster om lag 2,2 mrd. kroner ekstra i året å opprettholde standarden og dekningsgraden i tjenestetilbudet fra det ene året til det neste. Ti år fram i tid vil det koste kommunesektoren om lag 5 mrd. kroner i året å opprettholde det samme tjenestetilbudet innen blant annet barnehage, skole og eldreomsorg. Det samlede handlingsrommet i statsbudsjettet i årene framover er usikkert, men det vil være mindre enn i årene vi har bak oss. Det største endringen i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen er knyttet til skatteinntektene for Det er nå anslått en merskattevekst i 2017 på om lag 4 mrd. kroner. Denne merskatteveksten ble gjort kjent allerede i august i år, og som i 2017 har merskatteveksten bakgrunn i ekstraordinært store uttak av utbytter som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Merskatteveksten gir økt økonomisk handlingsrom i 2017, men påvirker ikke handlingsrommet i Dette skyldes at regjeringen gjennom kommuneproposisjonen har signalisert nivået på inntektene i Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene fornye, forenkle og forbedre sine tjenester. Det er mulig å ta ut et effektiviseringspotensial i sektoren. For kommunesektoren vil effektive tjenester, god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne. Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 3,6 - merkostnader til demografi -2,2 - merkostnader pensjon -0,4 - satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,8 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,2 0,5 % effektivisering i kommunesektoren 1,2 Side 25 av 122

26 Rådmannens forslag tar ikke høyde for at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås økt med kroner utover lønnsveksten. Dersom dette vedtas vil det bety en ytterligere effektivisering av rammene i helse og omsorg med ca ,-. Økonomiske rammebetingelser Økonomiske forutsetninger I driftsbudsjettet er det innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. I virksomhetenes rammer er det kompensert for lønnsvekst, deflatorjustering og befolkningsendringer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for justering Deflator 2,6 % Lønnsvekst 3 % Prisvekst 2% (ikke kompensert virksomhetene) Økonomiske handlingsregler Intensjonsavtalen om sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker gir føringer for den økonomiske politikken i kommunene i interimperioden. Hurum, Røyken og Asker kommuner har vedtatt felles handlingsregler, som innebærer følgende mål for ønsket resultat: Formålet med finansielle måltall/handlingsregler er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid, og benytte dette som en del av beslutningsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Handlingsreglene har vært førende for Hurum kommunes arbeid med budsjettet. Side 26 av 122

27 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene: Det er budsjettert med et netto driftsresultat over 1,75 % i hele planperioden. Med tanke på de store investeringene i årene fremover er det viktig og nødvendig at det settes av reserver i driftsbudsjettet som øremerkes disse investeringene. Rådmannen foreslår å overføre netto driftsresultat i til finansiering av investeringen. Dette vil redusere låneopptakene og belastningen av renter og avdrag. Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Netto driftsresultat for 2016 var over anbefalt nivå. Dette medførte at kommunen fikk styrket disposisjonsfondene opp til et anbefalt nivå. Merskattevekst og lavere lønnsvekst er noe av forklaringene, men resultatet vitner også om god økonomistyring i kommunen. Renter og avdrag øker i perioden og det er dermed nødvendig å redusere "buffere" og effektivisere i tjenestene for å budsjettere med et netto driftsresultat i tråd med vedtatte handlingsregler. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse i årene fremover. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene: Disposisjonsfondet til Hurum kommune vil ved utgangen av 2017 utgjøre 8,6 % av driftsinntektene. Dette er i tråd med vedtatt handlingsregel. Rådmannen foreslår å bruke 10 mill.kr. av disposisjonsfondet for å finansiere investeringer i Side 27 av 122

28 Gjeld i % av driftsinntektene: Hurum kommunes utfordringer ligger i den økende lånegjelden. Hurum kommunestyret har vedtatt at de økonomiske handlingsreglene skal være førende for budsjettarbeidet. Kommunestyret har samtidig vedtatt at de vedtatte investeringene i handlingsplanperioden skal videreføres. Hurum kommunes gjeld dobler seg i planperioden. Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. For en kommune som har forutsetninger til å betjene den samlede gjelden både på kort og lang sikt, uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere, kan det være rasjonelt å ha høy gjeld. Det er ikke et mål at kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen. Det er kombinasjonen av høy gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjon som gjør at en kommune har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre utgifter. Økningen i gjeld medfører økte rente- og avdragsutgifter, selv om lavt rentenivå og bruk av minimumsavdrag har bidratt til å begrense kommunens utgifter. En stor andel av økningen av kommunens gjeld er gjeld som skal dekkes av husleie fra brukere (deler av omsorgsbygget) og gebyrer (selvkostinvesteringer). Rådmannen foreslår å øke egenfinansieringen av investeringene ved å selge tomteområder og eksisterende helse/omsorgsbygg. Det er budsjettert med å selge tomter og bygg med totalt 130 millioner kroner i planperioden. Side 28 av 122

29 Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Økonomiplan Beløp i Nye investeringer Eksisterende investeringer Eksisterende selvkost investeringer Startlån (/Forvaltningslån) EK innskudd KLP Total Hurum kommune Nye investeringer Avdrag Overføring Hurum kommune Total Hurum Eiendomsselskap Sum finansieringsbehov Budsjettforslaget legger opp til at kommunen skal investere for 847 millioner kroner i perioden Av dette er 609 mill. kroner organisert gjennom Hurum Eiendomsselskap KF, 179 mill. kroner innen vann og avløp (VIVA), 29 mill. kroner innen vei (VIVA) og 30 mill. kroner i regi av Hurum Kommune. De fleste investeringene er tidligere vedtatt. Av nye investeringer kan nevnes: Oppgradering Filtvet skole og utvikling, infrastruktur Øra Finansiering av investeringsplanen Økonomiplan Beløp i Låneopptak Innlån Husbanken Mva kompensasjon Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Overføring fra drift Overføring fra HEKF Øremerkede investeringstilskudd Total Hurum kommune Låneopptak Øremerkede investeringstilskudd Mva kompensasjon Tomtesalg Total Hurum Eiendomsselskap Sum finansiering Side 29 av 122

30 Tomtesalg: Under budsjettbehandlingen for vedtok kommunestyret å selge en rekke tomter for å finansiere deler av investeringsplanen. Rådmannen foreslår å selge tomter og eiendom for totalt 131 millioner kroner i planperioden, hvor av 101 millioner kroner overføres fra Hurum Eiendomsselskap til Hurum kommune for å finansiere kommunens investeringsplan. For 2018 er det budsjettert med 15. millioner kroner i inntekter fra tomtesalg. Dette knytter seg til utbyggingen i Sætre sentrum. Aktuelle områder: Sætre sentrum og Øra (utviklingsavtalen med Sætre havn AS) inkl. området bak Malersvennenes feriehjem Jørnsåsen, Holmsbu Ramsvikåsen, Tofte Dagens omsorgsbygg, Filtvet og Klokkarstua Det er satt av en årlig budsjettpost til regulering av mulige tomteområder. Mva-Kompensasjon: Investeringsrammene er brutto rammer (rammer inkl. mva). Mva-kompensasjon fremkommer som felles finansiering i budsjettskjema 2A. Øremerket investeringstilskudd: Det er budsjettert med 6,3 mill. kroner i anleggsbidrag i 2018 (Sætre sentrum) og 160 mill. kroner i investeringstilskudd fra Husbanken Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I 2017 er det gjort endringer i ordningen. Fra 2021 vil det være krav om netto tilvekst for å få tildelt tilskudd. Denne ordningen skal gradvis innføres i 2017, 2018, 2019 og Om lag 20 prosent av tilsagnsrammen i 2017 skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Denne andelen skal økes til henholdsvis 40, 60 og 80 prosent de neste årene. Hurum kommunes prosjekt er et blandingsprosjekt med hovedsaklig erstatning av plasser, men også netto tilvekst. Overføring fra drift: Det budsjetteres med en årlig overføring på 10. mill. kroner fra drift til egenfinansiering av investeringene. Bruk av fond: Det er budsjettert med å bruke 12. mill.kroner fra fond til å finansiere investeringene i 2018 Startlån: 10 mill.kroner årlig i startlån. Låneopptak: Side 30 av 122

31 Netto låneopptak (fratrukket ekstraordinært avdrag i 2021) for planperioden utgjør 416 millioner kroner. Vann og avløp investeringene er underlagt selvkost og finansieres gjennom gebyrer. Investeringsprosjekter Hurum kommune Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Politisk og administrativ styring Investering inventar It-handlingsplan LØPENDE Sum Politisk og administrativ styring Skoler Uteområdet skole Sum Skoler Barnehager Utendørs lekeplasser Sum Barnehager Plan og bygg Regulering avgrunnsdalen m Adkomst Sum Plan og bygg Kirke Istandsetting av Hurum kirke Kongsdelene Kirke Sprinkelanlegg Holmsbu kirke Sum Kirke Kultur og idrett Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Inventar Malersvennenes feriehjem Sum Kultur og idrett VIVA Vann og avløp IKS Brannvannsdekning Rødtangen Brannvannskum Mølla Digitalisering av rørleggerarkiv Felles driftsovervåkingssystem VA Fjernavleste vannmålere GVD-administrasjonstilskudd Kartlegging kilder for tilbakestrømming av forurensing Kimtall Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Nivågivere på pumpestasjoner for Side 31 av 122

32 Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad registrering av overløp Oppdatering kartverk VA Overta høydebasseng Holmsbu spa Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan avløp Prosjekter definert i sanerings og utbyggingsplan vann Sanering Filtvet Sanering og lekkasjereduksjon Sætre Sanering pumpestasjoner Sanering Sætre (ledning) Sanering Tofte Skallsikring - nytt nøkkelsystem System for dok. og oppf. tap av forurensning fra avløpsnettet Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger Utbygging Øra Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Utskifting Holmsbubakkene Vann Storsand Vannmålersoner Sum VIVA Vann og avløp IKS Brann og feiing Brannsikringsplan Holmsbu Sum Brann og feiing VIVA Vei IKS Asfaltprogram Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum (HK) Hovedplan Overvann Investeringer i hht vedtatt hovedplan Oppgr. bekkeinntak og stikkrenner Oppgr. Røstadshøgda 10 tonn akseltrykk Opprusting av kommunale broer Trafikksikkerhetstiltak Utbygging Sætre Utbygging Øra Utsmykning Sætre Sum VIVA Vei IKS Sum Hurum Eiendomsselskap KF Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Politisk og administrativ styring Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Side 32 av 122

33 Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Brannvern Personsikkerhet ENØK tiltak Investeringsbehov formålsbygg Ladestasjon Parkeringsforhold Sætre Skole Regulering for tomtesalg Strategisk oppkjøp eiendom Tilrettelegging Øra Sum Politisk og administrativ styring Skoler Rehabilitering og utbygging Sætre skole Sum Skoler Helse og omsorg Nytt helsebygg Sum Helse og omsorg Familiens hus Oppgradering Filtvet Skole Sum Familiens hus Plan og bygg Sum Plan og bygg Kultur og idrett Idrettsanlegg Sætre Serviceanlegg Sætre Sum Kultur og idrett Brann og feiing Brannstasjon Sum Brann og feiing Sum Side 33 av 122

34 Side 34 av 122

35 Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Integreringstilskudd Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Tabellen over viser budsjettert skatt, rammetilskudd, rentekompensasjonsordninger og integreringstilskudd fra budsjettskjema 1A. Skatt på inntekt og formue Kommunesektoren ligger an til å få en merskattevekst i Regjeringen har i statsbudsjettet oppjustert skatteanslaget for kommunene med 3,3 mrd. kr. Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere. Oppjusteringen av skatteanslaget vil isolert sett gi økt økonomisk handlingsrom i Personer som bor i Hurum pr skal skatte til Hurum i Befolkningsveksten er dermed bestemmende for veksten i skatt og rammetilskudd i Befolkningsveksten i Hurum var på 0,5 % fra 2016 til For landet var veksten i samme periode på 0,85 %. Hurum kommunes skatteinntekter er beregnet til 91,5 % av landsgjennomsnittet i Ordinært rammetilskudd Anslagene på frie inntekter er basert på de siste mottatte prognosemodeller fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene. Med dette sørger regjeringen for et opplegg som gir rom for videre styrking av tjenestetilbudet innenfor regjeringens viktigste satsingsområder som skole, helse, pleie- og omsorgstjenester og barnevern. Innenfor veksten i frie inntekter er: 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Rammetilskuddet utgjør et innbyggertilskudd som er basert på en lik overføring pr innbygger. Rammetilskuddet baserer seg på innbyggere i kommunene per I tillegg inneholder det en utgiftsutjevningsordning som er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig Side 35 av 122

36 tjenestetilbud over hele landet. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks = 100. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 100. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 100. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Slik er utgiftsbehovet for Hurum kommune: Hurum kommune blir for 2018 tildelt i underkant av 0,5 mill.kr. i denne ordningen. Dette er ned fra Hurum kommune er ifølge kriteriene i utgiftsutjevningen en «lettere» kommune å drive i 2018 enn i Dette skyldes i stor grad at vi har en reduksjon i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år sammenlignet med landet og at kommunen har en nedgang i antall barn. I åren trekkes vi i ordningen. Dette skyldes nedgangen i antall barn jf. befolkningsprognosen fra SSB. I samme ordning trekkes Hurum kommune med 3,4 mill.kr. som følge av kommunen har elever i private skoler. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn reduserte rammer til barnehage og skole og økte rammer til helse og omsorg i perioden. Rammetilskuddet inneholder også en inntektsutjevning. Dette er en omfordeling av rammetilskudd mellom kommunene hvor kommuner som har en høyere skatteinngang enn gjennomsnittet må avgi tilskudd til kommuner med svak skatteinngang. Hurum kommunes skatteinntekter er budsjettert til 91,5 % av landsgjennomsnittet. Det gir Hurum kommune 14,2 millioner kroner i inntektsutjevning. Side 36 av 122

37 Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd skolebygg og kirke Gjennom ordningen med investeringskompensasjon for skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner. Staten dekker renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning gjeldene fra Ordningen la til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kunne prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det ble avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd.kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. Rammen ble brukt til å oppgradere Sætre skole fra og rentene ble forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Det er forutsatt rentekompensasjon på investeringene i kirkebygg i planperioden. Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser På samme måte som for skoler har det også fra statens side vært bevilget midler til tilskuddsordninger ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i to omganger. Første gang ordningen ble vedtatt var på slutten av 90-tallet. Så ble det vedtatt en ny ordning gjeldende fra Her baseres ordningene på et rent investeringstilskudd samt rentekompensasjon for kommunal egenandel opp til en maksgrense på anleggskostnader. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet er et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene kan møte vekst i antall eldre, som er forventet å slå inn rundt Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fra og med 2021 gis det kun støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune fra og med Det er vedtatt en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. I Hurum Eiendomsselskap KFs investeringsforslag er det foreslått bygging av et omsorgsbygg med 110 plasser. Det vil søkes Husbanken om investeringstilskudd til disse prosjektene. Det budsjetteres med 160 mill. kr. i tilskudd i Integreringstilskudd Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. Side 37 av 122

38 Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner om lag personer. Det er under halvparten av antallet som kommer til å bli bosatt i år. Årsaken er at det er ventet at færre kommer til å søke asyl i Norge enn tidligere antatt. I 2017 bosetter Hurum kommune 25 flyktninger. I årene fremover er det budsjettert med å årlig bosette 10 flyktninger. Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Finanstransaksjonene omfatter renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Det er vedtatt store investeringer i økonomiplanperioden og renter og avdrag øker i perioden. Side 38 av 122

39 Renteinntekter og utbytte Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. Hurum kommune har et ansvarlig lån i Hurum energi. Dette er et avdragsfritt lån på 50 mill.kr. som gir en stabil og forutsigbar inntekt til kommunen hvert år. Avtalt rentesats er 6 mnd. NIBOR + 2 %. For planperioden er dette budsjettert slik: Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Renter fra bankinnskudd Utbytte fra selskapet Lindum Oredalen AS Hurum energiverk AS Renteinntekter ansvarlig lån e- verket Sum renteinntekter og utbytte Side 39 av 122

40 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Det er budsjettert med følgende budsjettrenter på lån med flytende margin.: År Budsjettrenter med flytende margin på NIBOR-lån , , , ,22 I beregningen av kapitalelementet i husleien til Hurum Eiendomsselskap KF er 5 års SWOP rente (gjennomsnitt for september 2017) + 0,5 % lagt til grunn. Denne er 1,9 %. Vi er i en periode med unormalt lave renter og den høye gjelden gjør kommunen sårbar for en eventuell renteøkning. Avdrag på lån Årlige avdrag øker fra 41,5 millioner kroner i 2017 til 57,8 millioner kroner i Etter kommunelovens 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte: Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. Hurum kommune har årlig betalt et høyere avdrag enn hva som er minimumsavdrag. Rådmannen foreslår at avdragene fremover tilsvarer minimumsavdrag. I tabellen under følger en oversikt over de ulike elementene i budsjettet for renter og avdrag/kapitaloverføringer. Side 40 av 122