Årsbudsjett 2019 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2019 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan... 1 Forord... 1 Kommunereform... 3 Leserveiledning... 4 Budsjettvedtak... 5 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet... 5 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet... 5 Budsjettskjema 2A Investering... 6 Budsjettskjema 2B per område... 6 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift... 8 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Befolkningsutvikling Plangrunnlaget Overordnede mål for kommunen Status og rammebetingelser Statsbudsjett Økonomiske rammebetingelser Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Oversikt Investering og finansiering Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Finansinntekter og -utgifter Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Til disposisjon for tjenesteområdene Disponering av driftsrammen Balansert målstyring Kommunens tjenesteområder Politisk og administrativ styring Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk... 31

3 Kostra-analyse - Adm, styring og fellesutgifter Kostra-analyse - Næringsforv. og konsesjonskraft Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Skoler Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Grunnskole Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Barnehager Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Barnehage Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Helse og omsorg Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Pleie og omsorg Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Familiens hus Driftsbudsjett... 56

4 Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Barnevern Kostra-analyse - Kommunehelse Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum kompetansesenter Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Flyktninger og integrasjon Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Plan og bygg Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kirke Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse - Kirke Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kultur og idrett Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk... 71

5 Kostra-analyse - Kultur og idrett Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Hurum Eiendomsselskap KF Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse - Kommunale boliger Kostra-analyse - Eiendomsforvaltning Driftsbudsjett med endringer VIVA Vann og avløp IKS Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse - Vann, avløp og renovasjon Investeringsbudsjett Oredalen Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Brann og feiing Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Brann og ulykkesvern Overordnede mål Mål Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett NAV Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Utfordringer og utviklingstrekk Kostra-analyse - Sosiale tjenester Overordnede mål Mål... 96

6 Driftsbudsjett med endringer VIVA Vei IKS Driftsbudsjett Kostra-analyse - Samferdsel Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Felles finansområdet Driftsbudsjett Beskrivelse av dagens virksomhet Driftsbudsjett med endringer Vedlegg Vedlegg - Gebyrer Vedlegg - prisliste Hurum kirkelige fellesråd Vedlegg - Innspill driftsbudsjett fra VIVA Vei Vedlegg - Investeringsprosjekter Hurum kommune Vedlegg - Investeringsprosjekter Hurum Eiendomsselskap

7 Forord Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan De økonomiske rammene bygger på vedtatt kommuneplan, rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet 2019, økonomirapporteringer i 2018-, samt andre vedtatte politiske planer og føringer er siste budsjettår for Hurum kommune. Ved behandlingen av rådmannens forslag, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunens mål og rammer for perioden. I neste periode er det kommunestyret i nye Asker som skal vedta handlingsprogrammet. Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de siste årene, og har et godt økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. Etter to år med økonomisk oppgang nasjonalt og nesten fire år med gode økonomiske resultater i kommunesektoren er det trolig mer utfordrende tider i sikte. Forslaget til økonomi- og handlingsplan viser at vi får lavere inntektsvekst, mens behovene og ambisjonene for det kommunale tjenestetilbudet øker. Dette er krevende. Den største satsningen i budsjettet ligger i etableringen av et helsehus med sykehjemsplasser, dagsenter, aktivitetstilbud, produksjonskjøkken og servicetilbud. Dette er en viktig og nødvendig investering for å møte veksten i antall eldre på en god måte. Hurum trenger fremtidsrettede formålsbygg som bidrar til effektiv drift. Det er inngått kontrakt på kjøp av tomt og entreprenør velges før årsskifte. Byggestart er beregnet til høst 2019, med innflytting høsten Det er satt store miljøkrav til det nye helsehuset. Bygget skal ha høy miljøstandard (BREEAM-sertifisering) og oppføres som plusshus. Det vil si at bygget skal gjennom driftsfasen generere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer samt oppføring, drift og avhending av bygget. FNs bærekraftsmål, som fellesnemnda for nye Asker kommune benytter som rammeverk i utformingen av den nye kommuneplanen, er lagt til grunn for prosjektet. Det er vedtatt å bygges ny brannstasjon på Tofte. Rådmannen mener det er viktig at brannvesenet har gode nok fasiliteter til å sikre lovpålagt beredskap og HMS-krav for de ansatte. I tillegg er det svært ønskelig at brannstasjonen får en mer hensiktsmessig plassering, slik at utrykningstiden og -veien blir bedre enn i dag. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med midler til en trinnvis utbygging av Sætre skole. Arbeidet med å kartlegge mulige alternativer for en utbygging og delvis rehabilitering av dagens skole jobbes pågår nå. Formannskapet fikk i sitt møte i september presentert mulige skisser for rehabilitering og bygging av ny skole. Det jobbes nå med å utrede hvilke muligheter man har for utbygging innenfor sikkerhetssonen. Konklusjonen fra denne rapporten foreligger ikke før etter at rådmannen har fremmet forslag til budsjett. Vedtatt budsjettpost på 70 millioner kroner ligger derfor inne i rådmannens forslag. Balansen mellom kvalitet i tjenestene og evnen til å bære investeringene er en utfordring. Lånegjelden er høyere enn vedtatt handlingsregel og en større andel av de frie inntektene må gå til å dekke renter og avdrag i planperioden. De store investeringene vil kreve effektiviseringer i driften i planperioden. Regjeringen påpeker også at det er nødvendig med effektiviseringstiltak for å kunne styrke tjenestetilbudet. Forslaget som legges frem forutsetter at vi lykkes med årlige effektiviseringer i årene som kommer. Det er i budsjettforslaget lagt inn et effektiviseringskrav på 2. millioner kroner årlig i tillegg til enkelte vedtatte effektiviseringskrav på virksomhetsnivå. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Mål og måleindikatorene i dokumentet er i stor grad en videreføring av fjorårets mål hvor måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær Side 1

8 (medarbeideroppfølging) er gjennomgående i alle virksomhetene. En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. I tillegg har hvert enkelt rammeområdet egne måleindikatorer som gjelder tjenesten. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2019 utgjør ca. 489,8 millioner kroner som fordeles på kommunens virksomheter. Både folkevalgte og ansatte i Hurum kommune jobber for å levere gode velferdstjenester til kommunens innbyggere innenfor disse rammene. Samtidig jobber veldig mange nå også med å forberede ny kommune fra Omstillinger og endringer utfordrer alle deler av organisasjonen vil bli et krevende, men spennende år. Side 2

9 Kommunereform I juni 2016 vedtok kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker å slå sammen de tre kommunene til en ny stor kommune. Navnet på den nye kommunen blir Asker og kommunesenteret med rådhuset skal ligge i Asker. Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene ligger til grunn for hele sammenslåingsprosessen, som til sammen omfatter nesten 6000 ansatte og innbyggere i Stortinget vedtok sammenslåingen i juni 2017, og allerede 1. januar 2020 skal den nye kommunen stå klar. Å bygge en ny kommune krever politisk og administrativt lederskap, god planlegging, solid innsats og samarbeid fra alle parter både ansatte, tillitsvalgte, folkevalgte og innbyggere. Omstilling og endring utfordrer alle deler av organisasjonen i de tre kommunene. Enkelte ansatte blir mer berørt enn andre, noen vil kanskje få nye arbeidssteder og nye kolleger, men ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten, god informasjon, involvering og mulighet for deltakelse er avgjørende for en vellykket prosess. Fellesnemnda, sammensatt av tre folkevalgte fra hver kommune, er det politiske styret for selve sammenslåingen. I 2019 vil mange ansatte bruke mye tid på å forberede den nye kommunen. Dette innebærer at det blir færre politiske saker knyttet til dagens kommune. Side 3

10 Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan presenteres både i pdf versjon og i digital versjon. Budsjettet fremlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Dokumentet er delt opp i følgende hoveddeler: 1. Innledning med rådmannens oppsummering av budsjettets hovedprioriteringer 2. Budsjettvedtak med obligatoriske budsjettskjemaer 3. Befolkningsutvikling 4. Plangrunnlaget, status og rammebetingelser 5. Økonomiske rammebetingelser 6. Investeringer 7. Hovedtallene i budsjettforslaget - drift 8. Kommunens tjenesteområder Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og utfordringer KOSTRA-tall Mål og målekort Driftsramme Investeringsprosjekter Side 4

11 Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Familiens hus Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF VIVA Vann og avløp IKS Oredalen Brann og feiing NAV VIVA Vei IKS Felles finansområdet Sentrale inntekter og utgifter Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 5

12 Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Hurum Eiendomsselskap KF Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) VIVA Vann og avløp IKS Brann og feiing VIVA Vei IKS Felles finansområdet Sentrale inntekter og utgifter Sum investeringer Side 6

13 Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Hurum kommune Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum Hurum Eiendomsselskap Avdrag på lån Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Sum Sum investeringer Side 7

14 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 8

15 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 9

16 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 10

17 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov og befolkningens alderssammensetning. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Hovedtrekk: Alder år år år år år eller eldre Barn (0-5 år) har hatt en nedgang på 65 innbyggere de siste 10 årene. Unge (6-15 år) har hatt en nedgang på 168 innbyggere de siste 10 årene. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 90 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen (økt med 279). Eldre (67 år +) har økt med 570 de siste 10 årene. Økningen har vært i gruppen år. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt et mål om å arbeide for 2 % årlig befolkningsvekst. Tabellene og figurene nedenfor viser faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»-scenario: Side 11

18 Alder år år år år år år år år år eller eldre Side 12

19 Barn (0-5 år) ventes å være stabilt de neste 4 årene. Unge (6-15 år) ventes å minke med 193 innbyggere de neste 4 årene. Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med total 198 innbyggere. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) ventes en økning på 80 innbyggere. Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 292 innbyggere de neste 4 årene, hovedsakelig innen gruppen år økning med 280 innbyggere. De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler derfor utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. Ved beregning av skatt og rammetilskudd er det lagt til grunn en noe høyere vekst enn SSBs middelalternativ ,67 % 0,50% 0,67 % 0,62 % Utbygging i Sætre sentrum er blant årsakene til at man antar at veksten blir høyere enn prognoser fra SSB. Side 13

20 Plangrunnlaget Overordnede mål for kommunen Overordnet mål Befolkningsvekst og kommunale tjenester Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Hurum kommune er kjent for å ta godt imot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. Hurum kommune har en sterk og balansert vekst Hurum kommune er kjent for å være en nyskapende, fleksibel og effektiv organisasjon som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere Hurum kommune har en tjenesteproduksjonen som er fleksibel og tilpasset utviklingen i befolkningssammensetningen Hurum kommunes tjenestetilbud har et omfang og kvalitet som fremmer innbyggernes livskvalitet og folkehelse. Det gode lokalsamfunn Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Hurum kommune tilrettelegger for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Kommunikasjon og samferdsel Hurum kommune har kollektivløsninger og veier som oppleves som gode og attraktive for innbyggere, pendlere, næringsliv og turister. Nærings- og boligutvikling Hurum kommune legger godt til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv samtidig som man gjennom strategisk arealplanlegging, god markedsføring og profesjonell saksbehandling tiltrekker seg nye bedrifter Hurum kommune er kjent for å forstå næringslivets behov og tilrettelegge raskt og effektivt for næringsutvikling Hurum kommune tar vare på dyrkamarka som ressurs for landbruket og samfunnet Hurum kommune er kjent for gode og allsidige bomiljøer med nærhet til gode rekreasjonsområder Hurum kommune har gode servicetilbud og kollektivtransport Side 14

21 Status og rammebetingelser Statsbudsjett 2019 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 2,6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter på 2,6 mrd må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutvikling. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2019 til 1,3 mrd. kroner. Av dette finansieres om lag 1, 0 mrd innenfor veksten i frie inntekter. Veksten i frie inntekter skal også dekke økte pensjonskostnader på 600 millioner kroner. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats skole og 100 mill. kroner med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Rådmannen foreslår å styrke virksomhetenes rammer i tråd med føringene i de frie inntektene. Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene fornye, forenkle og forbedre sine tjenester. Det er mulig å ta ut et effektiviseringspotensial i sektoren. For kommunesektoren vil effektive tjenester, god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne. Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 2,6 - merkostnader til demografi -1,6 - merkostnader pensjon -0,5 - satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,5 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,0 0,5 % effektivisering i kommunesektoren 1,2 Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene bygger på vedtatt kommuneplan, rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet 2019, økonomirapporteringer i 2018-, vedtak i sak om økonomiske handlingsregler for Hurum, Røyken og Asker i interimperioden, samt andre vedtatte politiske planer og føringer. Økonomiske forutsetninger I driftsbudsjettet er det innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. I virksomhetenes rammer er det kompensert for lønnsvekst, deflatorjustering og befolkningsendringer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for justering. Side 15

22 Deflator 2,8 % Lønnsvekst 3,25 % Prisvekst 1,9% (ikke kompensert virksomhetene) Økonomiske handlingsregler Intensjonsavtalen om sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker gir føringer for den økonomiske politikken i kommunene i interimperioden. Hurum, Røyken og Asker kommuner har vedtatt felles handlingsregler, som innebærer følgende mål for ønsket resultat: Formålet med finansielle måltall/handlingsregler er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid, og benytte dette som en del av beslutningsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Handlingsreglene har vært førende for Hurum kommunes arbeid med budsjettet. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene: Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Netto driftsresultat for 2015 og 2016 var over anbefalt nivå. Dette medførte at kommunen fikk styrket disposisjonsfondene opp til et anbefalt nivå. Det er budsjettert med et netto driftsresultat på 1,75 % fra siste året i økonomiplanen. Helse og omsorg melder om et merforbruk på 11. millioner kroner fra vedtatte rammer i Rådmannen ser ingen andre muligheter for å styrke helse og omsorg enn å "bruke" fra budsjettert netto driftsresultat. Dette medfører at kommunen ikke innfrir handlingsregelen om netto driftsresultat på 1,75 % før i Med tanke på de store investeringene i årene fremover er det viktig og nødvendig at det settes av reserver i driftsbudsjettet som øremerkes disse investeringene. Rådmannen foreslår å overføre 5. Side 16

23 millioner kroner årlig av netto driftsresultat i til finansiering av investeringen. Dette vil redusere låneopptakene og belastningen av renter og avdrag. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse i årene fremover. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene: Disposisjonsfondet til Hurum kommune vil ved utgangen av 2018 utgjøre 7,2 % av driftsinntektene. Rådmannen foreslår å bruke 9,1 mill.kr. av disposisjonsfondet for å finansiere investeringer i Fondet vil ligge innenfor det som er et akseptabelt nivå i hele økonomiplanperioden. Gjeld i % av driftsinntektene: Hurum kommunes utfordringer ligger i den økende lånegjelden. Hurum kommunestyret har vedtatt at de økonomiske handlingsreglene skal være førende for budsjettarbeidet. Kommunestyret har samtidig vedtatt at de vedtatte investeringene i handlingsplanperioden skal videreføres. Hurum Side 17

24 kommunes gjeld dobler seg i planperioden. Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. For en kommune som har forutsetninger til å betjene den samlede gjelden både på kort og lang sikt, uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere, kan det være rasjonelt å ha høy gjeld. Det er ikke et mål at kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen. Det er kombinasjonen av høy gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjon som gjør at en kommune har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre utgifter. Økningen i gjeld medfører økte rente- og avdragsutgifter, selv om lavt rentenivå og bruk av minimumsavdrag har bidratt til å begrense kommunens utgifter. En stor andel av økningen av kommunens gjeld er gjeld som skal dekkes av husleie fra brukere (deler av omsorgsbygget) og gebyrer (selvkostinvesteringer). Rådmannen foreslår å øke egenfinansieringen av investeringene ved å selge tomteområder og eksisterende helse/omsorgsbygg. Det er budsjettert med å selge tomter og bygg med totalt 94 millioner kroner i planperioden. Side 18

25 Investeringer i økonomiplanen Investeringsbehov og planer for kommunen Budsjettforslaget legger opp til at kommunen skal investere i anleggsmidler for 862 mill. kr i perioden 2019 til Av dette er 617 mill. kroner organisert gjennom Hurum Eiendomsselskap KF, 202 mill. kroner innen vann og avløp (VIVA), 23 mill. kroner innen vei (VIVA) og 21 mill. kroner i regi av Hurum Kommune. De fleste investeringene er tidligere vedtatt. Investeringer på prosjekter som ikke tidligere har ligget i økonomiplan beløper seg til 73 mill. Dette har dels sammenheng med at økonomiplanen rullerer, dels en mer oppsplittet spesifisering av investeringsprosjektene som vedrører sanering. Av investeringer som kan nevnes særskilt er: Videreførte planer om Rehabilitering og utbygging Sætre skole: Administrasjonen har foreløpig ikke grunnlag for å endre eksisterende rammen på 70 mill. kr fordelt i planperioden. Det arbeides med et forprosjekt med to elementer gjennom En arkitektskisse på utbygging, evt nybygg, av Sætre skole, og derpå en ROS-analyse. Arkitektskissen ble vist til Formannskapet i oktober og en ROS-analyse kan tidligst ferdigstilles ved årsskiftet Overordnet avløpsplan for kommunen blir politisk behandlet høsten Kostnader og framdrift avhenger av den politiske beslutningen. Politisk beslutning er ikke tatt på tidspunkt for budsjettarbeidet. Det er behov for midler til forprosjekt i 2019 og det settes av midler til framtidig valgt løsning. Anleggsperioden vil pågå i Det vil være behov for å avsette ytterligere midler i 2023 (ca 35 mill kr.). Investeringene er finansiert med: Inntekter fra salg av anleggsmidler: Salg av anleggsmidler /tomter i Hurum Eiendomsselskap beløper seg til 94 mill. kr. Dette er: o Jørnsåsen o Område Ramsvik o Elveparken - Sætre sentrum o Filtvet helsetun og Klokkarstua sykehjem Mva-Kompensasjon: Investeringsrammene er brutto rammer (rammer inkl. mva). Mvakompensasjon fremkommer som felles finansiering i budsjettskjema 2A. Øremerket investeringstilskudd: Øremerkede investeringstilskudd beløper seg til 212 mill. og er lagt til Det er budsjettert med følgende investeringstilskudd: Investeringstilskudd sykehjemsplasser (110 plasser) - Husbanken 200,2 mill.kr. Investeringstilskudd dagtilbud i nytt helsebygg Husbanken 10,4 mill.kr. Spillemidler idrettsanlegg 1. mill.kr. Overføring fra drift: Det budsjetteres med en årlig overføring på 5. mill. kroner fra drift til egenfinansiering av investeringene. Side 19

26 Bruk av fond: Det er budsjettert med å bruke 9,1 mill. kroner fra disposisjonsfond for å finansiere investeringene i Startlån: 12 mill. kroner årlig. Startlånsordningen er en ordning for vanskeligstilte i husstander med langvarige problemer med å finansiere en eid bolig. Låneopptak: Netto låneopptak (fratrukket avdrag) for planperioden utgjør 448 millioner kroner. Dette består av følgende: 513 mill. kr i nye lån 7 mill. ubrukte investeringsmidler (fremkommer under låneopptak i 2019) 48 mill kr i lån i forbindelse med ordningen for Startlån Fratrekk for 120 mill. kr i avdrag i 2021 og Avdragene relaterer seg hovedsakelig til at man i dette tidsrommet venter tilskudd fra Husbanken i forbindelse med bygging av nytt helsebygg og at man samtidig legger opp til en ekstraordinær nedbetaling av gjeld i relasjon til dette Tabellen nedenfor viser de forskjellige størrelsene år-for-år i planperioden Sum Låneopptak Ubrukte investeringsmidler Startlån Avdrag Netto låneopptak Investeringene på vann og avløp er underlagt selvkost og finansieres gjennom gebyrer. Side 20

27 Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i Investeringer Startlån (/Forvaltningslån) EK innskudd KLP Total Hurum kommune Investeringer Avdrag Overføring Hurum kommune Total Hurum Eiendomsselskap Sum finansieringsbehov Økonomiplan Beløp i Låneopptak Innlån Husbanken Mva kompensasjon Avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Overføring fra drift Overføring fra HEKF Øremerkede investeringstilskudd Total Hurum kommune Låneopptak Mva kompensasjon Tilskudd Tomtesalg Total Hurum Eiendomsselskap Sum finansiering Økonomiplan Beløp i Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Side 21

28 Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. De frie inntektene øker med 12,1 millioner kroner fra 2018 til Dette utgjør en vekst på 2,8 %. Veksten skal dekke 14,4 millioner i lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader, oppgavekorrigeringer, demografi, samt andre styrkinger innenfor veksten i de frie inntektene. Tabellen over viser budsjettert skatt, rammetilskudd, rentekompensasjonsordninger og integreringstilskudd fra budsjettskjema 1A. Skatt på inntekt og formue Kommunaldepartementets skatteanslag for Hurum kommune baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger de siste tre årene. Rådmannen har valgt å legge budsjettanslaget til Hurum kommune 0,5 % høyere. Skatteinngangen har de siste årene vært vesentlig bedre enn forutsetningene i statsbudsjettet. Dette utgjør ca. 0,5 millioner kroner. Det er budsjettert med en vekst i skatteinntekter på 2,8 % fra 2018 til Det er lagt opp til følgende befolkningsvekst i økonomiplanperioden: ,67 % 0,50% 0,67 % 0,62 % Befolkningsveksten er høyere enn prognoser fra SSB. Utbygging i Sætre sentrum er blant årsakene til at man antar at veksten blir høyere enn prognoser fra SSB. Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet utgjør et innbyggertilskudd som er basert på en lik overføring pr innbygger. Rammetilskuddet baserer seg på innbyggere i kommunene per I tillegg inneholder det en utgiftsutjevningsordning som er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks = 100. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 100. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 100. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Side 22

29 Beregnet utgiftsbehov for Hurum kommune: Hurum kommune blir for 2019 trukket 5,8 millioner kroner i denne ordningen. Dette er en endring på 6,3 millioner kroner fra Hurum kommune er ifølge kriteriene i utgiftsutjevningen en «lettere» kommune å drive i 2019 enn i Dette skyldes i stor grad at vi har en reduksjon i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år sammenlignet med landet og at kommunen har en nedgang i antall barn. I åren trekkes vi også i ordningen. Dette skyldes nedgangen i antall barn jf. befolkningsprognosen fra SSB. I samme ordning trekkes Hurum kommune med 3,1 mill.kr. som følge av kommunen har elever i private skoler. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres for befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn reduserte rammer til barnehage og skole og økte rammer til helse og omsorg i perioden. Rammetilskuddet inneholder også en inntektsutjevning. Dette er en omfordeling av rammetilskudd mellom kommunene hvor kommuner som har en høyere skatteinngang enn gjennomsnittet må avgi tilskudd til kommuner med svak skatteinngang. Hurum kommunes skatteinntekter er budsjettert til 90,8% av landsgjennomsnittet. Det gir Hurum kommune 12,4 millioner kroner i inntektsutjevning. Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd skolebygg og kirke Gjennom ordningen med investeringskompensasjon for skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner. Staten dekker renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Side 23

30 Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning gjeldene fra Ordningen la til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kunne prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det ble avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd.kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. Rammen ble brukt til å oppgradere Sætre skole fra og rentene ble forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Det er forutsatt rentekompensasjon på investeringene i kirkebygg i planperioden. Integreringstilskudd Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner om lag personer. Det er under halvparten av antallet som kommer til å bli bosatt i år. Årsaken er at det er ventet at færre kommer til å søke asyl i Norge enn tidligere antatt. I opprinnelig budsjett 2018 lå det til grunn bosetting av 10 flyktninger årlig. Antallet ble oppjustert til tertial I årene fremover er det budsjettert med å bosette 10 flyktninger. Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Finanstransaksjonene omfatter renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommunen budsjetterer med renter og avdrag på sine låneportefølje, samt renter og avskrivninger for Hurum Eiendomsselskap KF. Dette utgjør kapitaldelen av husleien til Hurum Eiendomsselskap KF. Side 24

31 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 Renter Hurum kommune Startlån renter /reserve Kalkulatoriske renter husleie HEKF Sum renter Avdrag HK Kapitaloverføring HEKF (avskrivninger) Sum avdrag og kapitaloverføringer Sum renter og avdrag Renteinntekter og utbytte Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. Hurum kommune har et ansvarlig lån i Hurum energi. Dette er et avdragsfritt lån på 50 mill.kr. som gir en stabil og forutsigbar inntekt til kommunen hvert år. Avtalt rentesats er 6 mnd. NIBOR + 2 %. For planperioden er renteinntekter og utbytte budsjettert slik: Regnskap Utbytte - Lindum Oredalen AS 2,5 2,0 2,0 2,0 2,0 Utbytte - Hurum Energi AS 5,0 6,0 5,5 5,5 5,5 Renteinntekter ansvarlig lån 1,5 1,6 1,8 2,0 2,1 Renteinntekter bankinnskudd 0,8 0,9 1,0 1,0 Side 25

32 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Dagens lave renter gjør gjelden enklere å bære. Derimot gjør den høye gjelden sektoren sårbar for en framtidig renteøkning. Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en gradvis renteoppgang i årene fremover. I budsjettforslaget ligger det til grunn følgende rentesatser på lån med flytende rente, samt nye låneopptak: Budsjettrente 2,1 % 2,6 % 2,8 % 2,8 % Avdrag på lån Årlige avdrag øker fra 28,2 millioner kroner i 2018 til 42,5 millioner kroner i Etter kommunelovens 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte: Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. Budsjetterte avdragsutgifter (samlet for Hurum kommune og HEKF) er i perioden anslått å være tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Til ubundne avsetninger Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Til disposisjon for tjenesteområdene Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Sum sentrale inntekter og utgifter - Til fordeling tjenesteområdene Sum fordelt tjenesteområdene Merforbruk/mindreforbruk Disponering av driftsrammen Side 26

33 Driftsbudsjettet - forslag til rammendringer per tjenesteområde i årsbudsjettet Beløp i 1000 Prisjustering og diverse endringer Nye tiltak og realendringer budsjett Årsbudsjett 2019 Realendring i % Vedtatt budsjett Tjenesteområde Politisk og administrativ styring ,2 % 02 Skoler ,4 % 03 Barnehager ,0 % 04 Helse og omsorg ,9 % 05 Familiens hus ,1 % 06 Hurum kompetansesenter ,0 % 07 Plan og bygg ,0 % 08 Kirke ,0 % 09 Kultur og idrett ,7 % 12 Hurum Eiendomsselskap KF ,0 % 13 VIVA Vann og avløp IKS ,0 % 14 Oredalen ,0 % 15 Brann og feiing ,9 % 16 NAV ,2 % 17 VIVA Vei IKS ,0 % 18 Felles finansområdet ,0 % Sum netto driftsutgifter ,6 % Side 27

34 Balansert målstyring Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre strategier og mål og omsette disse til konkrete handlinger og tiltak. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Rådmannen ønsker å ha ekstra fokus på måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging). En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. Det planlegges brukerundersøkelser innenfor flere tjenesteområder. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata. Gjennomgående målekort: Budsjettavvik per område i prosent Rammeområde 2017 Progn. Helår 2018 per 2. tertial Måltall 2019 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter -1, ,5 Skoler Inkl. PPT 4,4 1,8 0-0,5 Barnehager -1, ,5 Hurum Kompetansesenter -2,3 4,4 0-0,5 Familiens Hus -3, ,5 Helse og Omsorg 7,0 6,9 0-0,5 NAV 4,4 9,7 0-0,5 Plan, Bygg og Oppmåling -31, ,5 Kultur og Idrett (inkl. kirke) -3, ,5 Brann og feiing 4, ,5 Hurum Kommune, TOTALT (Skjema 1B) -2,33 2,28 0-0,5 Sykefravær per område i prosent Rammeområde tertial Måltall 2019 Politisk, administrativ styring og 10,4 4,7 5,5 fellesutgifter Skoler 6,7 4,0 5,5 Inkl. PPT Barnehager 5,9 7,5 5,5 Hurum Kompetansesenter 6,7 10,7 5,5 Familiens Hus 11,4 10,8 5,5 Helse og Omsorg 10,7 7,1 5,5 NAV 6,3 1,8 5,5 Plan, Bygg og Oppmåling 10,4 4,7 5,5 Kultur og Idrett 4,5 2,3 5,5 Brann og feiing 3,5 3,4 5,5 Hurum Kommune, TOTALT 7,65 5,7 5,5 Side 28

35 Avviksmeldinger per område Rammeområde per 2. tertial Måltall 2019 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter 15 1 Skoler Inkl. PPT Barnehager Hurum Kompetansesenter Familiens Hus Helse og Omsorg NAV Plan, Bygg og Oppmåling Kultur og Idrett Brann og feiing Hurum Kommune, TOTALT Side 29

36 Kommunens tjenesteområder Side 30

37 Politisk og administrativ styring Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Budsjettområdet omfatter politisk og administrativ ledelse, stab og støttefunksjoner: personalavdeling, politisk sekretariat, økonomiavdeling med lønn og innkjøpsfunksjonen, IKT (som nå ivaretas av Asker IKT), informasjon/kommunikasjon, servicetorg, dokumentsenter og omstillingsprosjektet. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk Kommunens utviklingstrekk påvirkes i stor grad av kommunesammenslåing med Røyken og Asker. Stram kommuneøkonomi og høye forventninger til den kommunale tjenesteytingen er situasjonen for de fleste kommuner. Dette medfører utfordrende prioriteringer hvert eneste år. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser er et viktig mål i planperioden. Sykefraværet er høyt. Det arbeides med å redusere sykefraværet og få ansatte tilbake til jobb. Kommunene møter forventningene om flere digitaliserte og mer tilpassede tjenester for innbyggere, næringsliv, organisasjoner og egne ansatte og brukere, med mål om å bedre tjenestekvalitet og forenkle dialogen med de som bruker kommunens tjenester. Side 31

38 Utfordringer Hurum kommune ønsker å være en aktiv bidragsyter i kommunesammenslåingsprosessen og avsetter store ressurser til dette arbeidet samtidig som kommunen skal driftes normalt. Dette er krevende. Hurum kommune har få ansatte i stab- og støtte funksjoner og er sårbar fordi få personer dekker viktige funksjoner. Små og mellomstore kommuner må i hovedsak utføre de samme administrative oppgaver som de store. Behov for juridisk bistand i egen kommune er økende. Kommunen er sårbar i forhold til uforutsette utgifter. Kostra-analyse - Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto dr.utg. pr. innb. 100 Politisk styring (B) *) **) Netto dr.utg. pr. innb. 110 Kontroll og revisjon (B) *) **) Netto dr.utg. pr. innb. 120 Administrasjon (B) *) **) Netto dr.utg. pr. innb. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (B) *) **) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Adm, styring og fellesutgifter (B) *) **) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe Kostra-analyse - Næringsforv. og konsesjonskraft Prioritet Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutvikl. Nto. dr.utg. Beløp pr innb (kr) Tilrettelegging og bistand for næringslivet Nto. dr.utg. Beløp pr innb (kr) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud 2017 Kostragruppe Side 32

39 Overordnede mål Overordnet mål Digital kommunikasjon er hovedregelen for kommunikasjonen mellom offentlige myndigheter, innbyggere og næringsliv Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Tjenesteproduksjonen og arbeidsprosesser skal digitaliseres der det er hensiktsmessig og lovpålagt. Hurum kommunes posisjon i sosiale medier (i allerede eksisterende kanaler) styrkes. Hurum kommunens omdømme styrkes ved bruk av media og egne kommunikasjonskanaler. Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Hurum kommune har fokus på lederskap i alle ledd av organisasjonen. Det foregår lederopplæring og ledersamlinger på alle nivåer Hurum kommune skal sikre at medarbeidere har nødvendig og riktig kompetanse. Hurum kommune har et nærvær på 93,5 % (sykefravær på 6,5 %) Hurum kommune skal sikre medvirkning, involvering og informasjon til alle ansatte i prosessen med kommunesammenslåing. Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Kommunens økonomiske handlefrihet økes i tråd med vedtatte økonomiske handlingsregler Det skal sikres god budsjettoppfølging/styring Kommunens virksomheter skal gjennomgående vektlegge bærekraft og energieffektivitet Virksomhetene skal tilrettelegge for implementering av bærekraftige grønne løsninger Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Sykefravær 8,2 % 8,0 % 6,5 % 8,5 % Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Hurum kommune har et nærvær på 93,5 % (sykefravær på 6,5 %) Kommunens økonomiske handlefrihet økes i tråd med vedtatte økonomiske handlingsregler Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Sikre god budsjettoppfølging/styring 8,0 % 8,0 % 5,0 % 8,1 % 8,1 % 1,5 % 0,0 % 1,8 % 4,0 % 4,0 % 60,0 % 70,0 % 100,0 % Budsjettavvik 2,2 % 0,0 % 0,0 % 79,1 % 79,1 % Side 33

40 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Kommunens Virksomhetene skal virksomheter skal tilrettelegge for gjennomgående implementering av vektlegge bærekraft og bærekraftige grønne energieffektivitet løsninger i tråd med vedtatt energi- og klimaplan. Forventet 2018 Mål 2019 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Omstilling Hurum Utgifter til valg og politikeropplæring Markedsføringstiltak Prosjektstilling miljøpådriver Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Regionalt samarbeid avsluttes Sum Innsparingstiltak Politiske vedtak Energi Sum Politiske vedtak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Omstilling Hurum 2020 Det er bevilget kr ,- i egenandel til omstillingsarbeidet Hurum I budsjettet for 2014 ble det vedtatt å sette av kr ,- i 5. år. Buskerud fylkeskommune gir ikke økonomisk støtte til omstillingsprogrammet i Hurum i 2018, og programorganisasjonen ble derfor foreslått avviklet innen utgangen av året I ks-sak 20/18 Avvikling av programorganisasjonen Hurum 2020 ble det fattet vedtak om at omstillingsprogrammet Hurum2020 avvikles innen utgangen av Utgifter til valg og politikeropplæring Budsjett til valg legges inn de årene hvor det er stortingsvalg og kommunevalg. Side 34

41 Markedsføringstiltak Kommunestyret vedtok å sette av kr ,- over to år til markedsføringsmateriell som skulle bidra positivt til markedsføring av Hurum kommune overfor potensielle nye innbyggere og etablering av ny næring. Bevilgningen har vært disponert av formannskapet. Bevilgningen er blant annet benyttet til å produsere velkomstbrosjyre og korte filmsnutter om det beste Hurum har å by på. De tre kvalitetene/temaene som er valgt å markedsføre i denne omgang er: 1)shopping og servering i nærhet av Drammen, Asker og Oslo 2) sommeridyll, badeliv og Hurums ukjente strandperler 3) Hurum den ultimate bryllupsdestinasjon Denne potten ligger ikke inne i budsjett fra Prosjektstilling miljøpådriver Hurum kommune vedtok å etablerer en treårig prosjektstilling som miljøpådriver i 50%. Denne er etablert i samarbeid med og etter modell fra NCE Halden. Se vedtatt Temaplan for energi og klima Innsparingstiltak Regionalt samarbeid avsluttes Vestregionen er organisert etter kommunelovens 27 - vertskommunesamarbeid. Vestregionen omfatter de 15 kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hole, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Svelvik, Ringerike, Røyken, Sande, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker, samt Akershus og Buskerud fylkeskommuner. Vestregionens generalforsamling har besluttet å oppløse samarbeidsalliansen med virkning fra Politiske vedtak Energi KS sak 4/18 - Omsorgsbygg Skoglundveien: Et nytt omsorgsbygg ferdigstilt som plusshus i 2021 vil være fremtidsrettet og ledende på energi og miljø i henhold til intensjonen med Hurum kommunes «temaplan: energi og klima ». I et plusshus oppnås dette blant annet ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger og belysningsløsninger som begrenser byggets energibehov, og at gjenværende energibehov dekkes av lokale fornybare energikilder som solvarme/solfangere, bergvarme, varmepumpe, solceller etc. I tillegg vil valg av fremtidsrettet varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvann fra sanitærtekniske installasjoner, smarte løsninger for best mulig å utnytte dagslys i et belysningsperspektiv, og bruk av kun svært energieffektive Side 35

42 elektriske apparater i kombinasjon med smarthus teknologi gjøre at bygningen bare trenger å tilføres en svært begrenset mengde energi. De økonomiske besparelsene i driftsbudsjettet innarbeides og synliggjøres i økonomiplanen for Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Politisk og administrativ styring Brannvern Personsikkerhet LØPENDE ENØK tiltak Investeringsbehov formålsbygg It-handlingsplan LØPENDE Ladestasjon Regulering for tomtesalg Strategisk oppkjøp eiendom Sum Politisk og administrativ styring Sum investeringsprosjekter Brannvern Personsikkerhet Løpende oppgraderinger ifbm brannsikkerhetstiltak ENØK tiltak Løpende oppgraderinger i forbindelse med ENØK-tiltak Investeringsbehov formålsbygg Investeringsbehov i forbindelse med tilstandsrapport for de neste 5-10 år. Hurum Eiendomsselskap KF prioriterer prosjekter. It-handlingsplan Samlepott til årlige IKT-investeringer. Formål: Sikre kvalitative gode og tilfredsstillende IKT-løsninger i hele organisasjonen, så vel som å legge til rette for mer kostnadseffektive løsninger slik at samme type arbeid som tidligere kan utføres av færre ansatte. Utrullingen av investeringer i digitale verktøy i Hurumskolen har vært prioritert over flere år. Investeringsmidlene vil overføres Asker for finansiering av IKT portefølje for Nye Asker. Side 36

43 Strategisk oppkjøp eiendom Midler som settes av for å anskaffe uspesifisert eiendom i markedet når muligheten oppstår. Dette for å dekke fremtidige behov Side 37

44 Skoler Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Rammeområdet skole består av tre barneskoler og SFO på hver av skolene samt to ungdomsskoler. Elevtallet er fordelt med 723 på barnetrinnet og 333 på ungdomstrinnet, til sammen elever. Viktige satsningsområder for skolene er digital kompetanse, språkutvikling, realfag og lærende ledernettverk. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan Skolene i Hurum fremstår som ambisiøse og utviklende arenaer som gir barn og unge inspirasjon til både å leve ut egne drømmer, søke videregående og høyere utdanning. Skolebruksplan tilrettelegger for en utvikling av ressurssterke skoler, konsentrert om Sætre- og Tofte/Filtvetområdet. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud må utviklingen innenfor virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. Samfunnsutviklingen skal fremme god folkehelse og trivsel. Et særlig fokus skal rettes mot barn og unge. Ansvar for folkehelsearbeidet går på tvers av sektorer og samfunnsområder siden vanskelige levekår kan ha sosiale og helsemessige konsekvenser. Forhold i samfunnet påvirker valgene våre og vi må være bevisst muligheten for å legge til rette for sunne valg. Kommunens tjenestetilbud skal bidra til forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig Side 38

45 Utviklingstrekk kompetanse. Hurum har en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som vil ha stor verdi for folkehelsearbeidet framover. Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i elevgruppen. Mange elever har utfordrende liv som påvirker deres psykiske helse. Forskjellen mellom flinke og svake elever er blitt større. Det er fokus på stadig bedre tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Det er stor grad av trivsel i Hurumskolen. Det er større krav om tverrfaglig samarbeid om elevenes oppvekstsvilkår. Risikoområder Stortinget vedtok i 2018 innføring av norm for lærertetthet. Det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på trinn videreføres som i 2018 og inngår i kompensasjonen til kommunesektoren. Stortingets vedtak innebærer at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i klasse og 1 lærer per 21 elever i klasse. Fra høsten 2019 skjerpes kravene slik at det skal være 1 lærer per 15 elever i klasse og 1 lærer per 20 elever i klasse. I statsbudsjettet er det et felles øremerket tilskudd til økt lærertetthet og finansiering av lærernorm. Dette tilskuddet økes ikke fra 2018 til 2019, selv om normkravet skjerpes fra Mange kommuner vil dermed oppleve at man får mindre i øremerkede overføringer til generell satsing på lærertetthet i 2019 sammenlignet med Nedgang i elevtall er en risiko. Relativt små skoler med lavt elevtall gir lite robuste skoler med hensyn til fagkompetanse og fagtilbud. Større andel med minoritetsspråklige elever på grunn av arbeidsinnvandring, som ikke behersker norsk utfordrer skolene med hensyn til å kunne gi en forsvarlig opplæring. Læringsresultater i Hurumskolen i lesing og regning er bekymringsfulle. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene. Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Mange seniorer de nærmeste årene medfører behov for rekruttering av lærere med god kompetanse. Kostra-analyse - Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år(b) *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) *) **) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år(b) *) **) Produktivitet Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe Side 39

46 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per (B) *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,8 % 10,2 % 6,7 % 6,7 % 7,8 % 8,7 % 7,1 % Overordnede mål Overordnet mål Godt psykososialt læringsmiljø Høy profesjonskompetanse for ansatte Økt læringsutbytte for alle elever Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Skolen skal øke andelen elever på nivå 3 på barnetrinnet og 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver i lesing og regning på 5, 8 og 9. trinn. Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i regning på 2. trinn Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1. klasse 10. trinn: Grunnskolepoeng i Hurum er høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med vedtak om spesialundervisning ligger på landsgjennomsnittet. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet 4,1 4,1 4,2 4,1 4,1 Befolkningsvekst og kommunale tjenester Godt psykososialt læringsmiljø Høy profesjonskompetanse for ansatte Økt læringsutbytte for alle elever Elevene opplever at de får nok utfordringer i skolen Elevunders. 7. trinn - Faglig utfordring Elevene i Hurum trives på skolen Elevunders. 7. trinn - Trivsel Elevene opplever Elevunders. 7. trinn - støtte fra lærerne Støtte fra lærerne Ingen elever Elevunders. 7. trinn - opplever å bli Mobbing på skolen mobbet (prosent) Elevene opplever Elevunders. 7. trinn - elevdemokrati og Elevdemokrati og medvirkning medvirkning 10. trinn: Gjennomsnittlige Grunnskolepoeng i grunnskolepoeng Hurum er høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med Andel elever i vedtak om grunnskolen som får spesialundervisning spesialundervisning ligger på landsgjennomsnittet. 4,4 4,3 4,5 4,3 4,3 4,2 4,3 4,4 4,4 4,4 6,4 0,0 7,2 7,2 3,5 4,0 3,8 3,8 41,3 41,0 42,0 41,2 41,2 10,2 % 7,0 % 7,0 % 7,8 % 7,8 % Side 40

47 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet 19,8 % 20,0 % 25,0 % 24,2 % Skolen skal øke andelen elever på nivå 3 på barnetrinnet og nivå 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver. Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning, mestringsnivå 3 Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 8. trinn: Lesing, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 8. trinn: Regning, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 9. trinn: Lesing, mestringsnivå 5 Nasjonale prøver 9. trinn: Regning, mestringsnivå 5 21,5 % 20,0 % 25,0 % 23,9 % 19,1 % 20,0 % 25,0 % 25,0 % 6,4 % 8,0 % 10,0 % 10,8 % 7,2 % 8,0 % 10,0 % 11,8 % 6,1 % 8,0 % 10,0 % 10,7 % 10,7 % 12,4 % 19,0 % 20,0 % 16,2 % 16,0 % 18,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak En klasse mindre fra høst Nedtrapping elever med omfattende behov Tidlig innsats Nedtrapping styrking elevtransport Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Endringer i demografi Nedgang elevtall Sum Endringer i demografi Statlige føringer Tidlig innsats Sum Statlige føringer Nye tiltak og realendringer Ramme Side 41

48 Tidligere vedtatte tiltak En klasse mindre fra høst 2018 Befolkningsutvikling: Helårseffekten av reduksjon på 1 klasse på ungdomstrinnet. Nedtrapping elever med omfattende behov Nedtrapping elever med omfattende behov: Budsjettrammen for skole ble i 2015 styrket til kjøp av skoleplasser til elever med omfattende behov (Frydenhaug). Budsjettrammen reduseres fra 2019 i tråd med tidligere vedtak. Tidlig innsats Helårseffekt av styrking av tidlig innsats fra Det er føringer fra Regjeringen om styrking av arbeid med tidlig innsats i grunnskolen. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag. Tidlig innsats er et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk. Nedtrapping styrking elevtransport Nedtrapping styrket elevtransport: Tidligere vedtatt styrking av elevtransport nedtrappes. Statlige føringer Tidlig innsats 200 mill.kr. av veksten i frie inntekter i 2019 er begrunnet med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen. Side 42

49 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Skoler Rehabilitering og utbygging Sætre skole Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Uteområdet skole Sum Skoler Sum investeringsprosjekter Rehabilitering og utbygging Sætre skole I desember 2016 vedtok kommunestyret å investere totalt 170,5 MNOK til bygging av ny Sætre skole. Skolen beregnes ferdig i Dette arbeidet bes koordineres med nye Asker kommune og særlig å se på en helhetlig løsning for Sætre-/Årosområdet for både barne- og ungdomsskoletrinnet. I juni 2017 behandler kommunestyret skolebruksplanen og vedtar følgende: "Kommunestyret rådmannen om å gå i dialog med Chemring og DSB for å se på muligheten for å total-rehabilitere og bygge Sætre skole der den ligger i dag, samt mulighetene for et idrettsanlegg i tilknytning til skolen." Det har dermed vært vurdert to alternativer, hvor rådmannen foreslår å gjennomføre en rehabilitering og utbygging av dagens Sætre skole. FAU ved Sætre skole er informert om at det jobbes med to ulike alternativer og er positive til at nåværende tomt utredes som et alternativ. De er samtidig opptatt av at det skal bygges for fremtiden. Det er budsjettert med midler i 2018 for å starte arbeidet med å kartlegge mulige alternativer for en utbygging og delvis rehabilitering av dagens skole. I 2019 ligger det midler til å starte utbygging og rehabilitering. En samlokalisering av ny skole på eksisterende skoletomt vil gi bedre tilknytning til sentrum pga. relativt kort avstand og en enkel topografi (flatt terreng). Det kan regnes som en sentrumsskole og vil kunne styrke og trekke aktiviteter nært opptil sentrum. Et slikt alternativ vil bli vesentlig rimeligere enn å bygge en helt ny skole på Grytnesområdet. Foreløpig har administrasjonen ikke grunnlag for å endre de eksisterende rammene, på til sammen 70 mill. Det arbeides med et forprosjekt med to elementer gjennom En arkitektskisse på utbygging, evt nybygg, av Sætre skole, og en derpå følgende ROS-analyse. Arkitektskissen ble vist til Formannskapet i oktobermøtet, og en ROS-analyse kan tidligst ferdigstilles ved årsskiftet Uteområdet skole I Hurumskolen er det et sterkt behov for oppgraderinger og investering i et bedre utemiljø. I en tid der barna tilbringer stadig mer tid på skole og SFO må vi utvikle mer fysisk stimulerende lekeplasser og nærmiljøanlegg. Side 43

50 Barnehager Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Rammeområdet barnehage består av fem kommunale barnehager organisert som to virksomheter og et oppvekstsenter. Det er fem private ordinære barnehager og i tillegg er det to private familiebarnehager. Det er til sammen 390 barn som har barnehageplass, 195 av disse er i kommunale barnehager. Utfordringer og utviklingstrekk Ny rammeplan for barnehager er gjeldende fra Rammeplan er en forskrift til Lov om barnehager. Fokuset på livsmestring og helse er sentrale føringer. Høsten 2018 ble pedagognormen i barnehagene innskjerpet, samtidig som det ble innført en generell bemanningsnorm. Barnehageeier har frem til for å innfri bemanningsnormen som gjelder både for private og kommunale barnehager. Pedagognormen skjerpes fra maksimum 18 barn per pedagogisk leder til 14 barn. Det må ansettes en ny pedagogisk leder om barnetallet økes fra 14 til 15 barn. Bemanningsnormen innføres med maksimalt 6 barn per ansatt. Rådmannen forutsetter tildeling av øremerket tilskudd på nivå med 2018 for å delvis finansiere bemanningsnormen. Innføringen av bemanningsnormen er underfinansiert. Det er et økt fokus på barnehagens innhold, og at barnehagen skal gi et godt pedagogisk tilbud. Dette krever økt fokus på personalets samlede kompetanse. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i barnegruppene. Det er et økende antall barn med flerspråklig bakgrunn. Et lavere antall barn medfører at gruppene ikke er fylt opp. I og med at vi har en økonomisk fordeling som gir et tilskudd per barn, har vi grupper som er meget lavt bemannet men som må ha like lang åpningstid som andre. Viktig med tre hele stilinger per avdeling. Det er ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager. Side 44

51 Kostra-analyse - Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager(b) *) **) Dekningsgrad Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,9 % 47,2 % 43,6 % 15,2 % 50,3 % 43,3 % 52,7 % Overordnede mål Overordnet mål Alle ansatte har ansvar for å fremme et trygt og godt leke -og læringsmiljø. Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Barna blir sett og anerkjent av de voksne. Barna opplever positive tilbakemeldinger og mestring. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og annerkjennelse i møte med barnehagen Alle barna i barnehagen har noen å leke med. Barn og foreldre blir møtt om morgenen, og alle foreldre får informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Barnehagen har til enhver tid fokus på tidlig innsats og forebygging. Personalet bruker systematisk foreldresamtaler/veiledning, oppvekstteam og samarbeid med hjelpeinstansene i sitt arbeid. Personalet har kompetanse til å oppdage barn og familier som har det vanskelig i hjemmet. Barnehagen melder bekymring til barnevernstjenesten da det er nødvendig. Barnehagen tilrettelegger for aktiviteter som stimulerer, språk, kreativitet, nysgjerrighet og motorisk utfoldelse. Barna får utforske og leke med tall, former, mønster og matematiske begreper. Barna får varierte erfaringer som er viktig for å forstå begreper, og utvikle eget språk. Personalet jobber systematisk med verktøyet «språkløyper». Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Alle ansatte har ansvar Barna blir sett og anerkjent Jeg opplever at barnet 4,8 4,9 for å fremme et trygt av de voksne. mitt føler seg trygg på og godt leke -og personalet i barnehage læringsmiljø. Barna opplever positive tilbakemeldinger og mestring. Jeg opplever at de 4,6 4,7 ansatte er engasjerte i mitt barn Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 45

52 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Barn og foreldre skal Alle barna har noen å leke Barnehagen tar hensyn 4,3 4,5 oppleve medvirkning, med. til mine synspunkter inkludering og annerkjennelse i møte Barn og foreldre blir møtt med barnehagen om morgenen, og alle foreldre får informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Barnehagen har til enhver tid fokus på tidlig innsats og forebygging. Personalet har kompetanse til å oppdage barn og familier som har det vanskelig i hjemmet. Jeg får god informasjon fra personalet om hvordan barnet mitt har det i barnehagen Jeg har inntrykk av at mitt barn har venner i barnehagen. Antall bekymringsmeldinger fra barnehage til barnevern øker. 4,1 4,5 4,5 4,8 4,9 4,3 4 Barnehagen tilrettelegger for aktiviteter som stimulerer, språk, kreativitet, nysgjerrighet og motorisk utfoldelse. Personalet bruker systematisk foreldresamtaler/veiledning, oppvekstteam og samarbeid med hjelpeinstansene i sitt arbeid. Barna får utforske og leke med tall, former, mønster og matematiske begreper. Barna får varierte erfaringer som er viktig for å forstå begreper, og utvikle eget språk. Antall saker som er drøftet i oppvekstteam Jeg har inntrykk av at barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter. 4,7 4,8 Personalet jobber systematisk med verktøyet «språkløyper». Jeg har intrykk av at barnehagen tilrettelegger for mitt barns språkutvikling 4,6 4,8 Side 46

53 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Nedgang antall barn Spesialpedagogisk hjelp Tidligere vedtatte effektiviseringer Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Økt makspris - helårseffekt 2018 og økt makspris fra Gratis kjernetid for 2. åringer Justering for gratis kjernetid - helårseffekt Justering for gratis kjernetid - helårseffekt (RNB 2018) Sum Statlige føringer Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Nedgang antall barn Demografijustering - prognoser tilsier reduksjon av antall barn og økning av antall eldre. Statlige føringer Økt makspris - helårseffekt 2018 og økt makspris fra 2019 Regjeringen foreslår at maksimalprisen for et ordinært fritidstilbud i 2019 blir fastsatt til kroner per måned fra 1. januar Fra 1. august foreslår regjeringen å øke maksimalprisen med 50 kroner, slik at maksimalprisen blir fastsatt til kroner per måned fra 1. august Gratis kjernetid for 2. åringer Stortinget vedtok for 2018 å øke inntektsgrensa for gratis kjernetid 20 timer per uke for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt fra kroner til kroner med virkning fra 1. august 2018, jf. Innst. 12 S ( ). Regjeringen foreslår for 2019 å utvide ordningen med gratis kjernetid til også å inkludere toåringer i familier med lav inntekt i ordningen fra 1. august For 2019 foreslår regjeringen å kompensere kommunene med 61,7 mill. kroner for helårseffekten av økningen i inntektsgrensa og med 45,7 mill. kroner for inkluderingen av toåringene i ordningen med gratiskjernetid. Regjeringen foreslår at inntektsgrensa blir sett til kroner fra 1. august Side 47

54 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Barnehager Utendørs lekeplasser Sum Barnehager Sum investeringsprosjekter Utendørs lekeplasser Det er stort behov for oppgradering av uteområdene i barnehagene. I 2017 ble det avsatt kr ,- som foreslås overført til 2018 for oppgradering av uteområdet på SIingrebekken. På grunn av sikkerheten måtte barnehagene fjerne all skogen innenfor gjerdet i barnehagen. Store deler av uteområdet er et hogstfelt, og barnehagen har mistet mye av det lekearealet som stimulerte til god utvikling og variert lek hos barna. Det er avsatt nye ,- i Side 48

55 Helse og omsorg Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Omfatter hjemmetjenester og rehabilitering, heldøgns omsorg og demensomsorg, friskliv, psykisk helse og rus og tjenester til funksjonshemmede. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan Andelen eldre i Hurum vil øke markant i årene framover. Behovene vil variere mye, og det vil være behov for et mangfold av tilbud som kan møte ønskene. Det følger betydelige behov for investeringer for å møte denne utviklingen, bl.a. utvikling og bygging av nytt sentralt omsorgssenter. Tverrfaglig folkehelsearbeid med fokus på grupper med store levekårutfordringer og dårlig helse. Tilrettelegge for fellesskap, deltagelse og hverdagsaktivitet som gir bedret folkehelse for alle. Hurum kommune skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvensene av uønskede hendelser. Utviklingstrekk Hurum kommunes befolkningssammensetning med hensyn til eldre og spesielt antall psykisk utviklingshemmede bidrar til at kommunen har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for landet. Side 49

56 De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene viser statistikken at brukere i aldersgruppen år vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Vi ser også i Hurum en kraftig økning av demens i befolkningen, både blant yngre og eldre, og ofte i kombinasjon med psykiatridiagnoser. Antall brukere med behov for tjenester fra Virksomhet for funksjonshemmede, er også økende fra år til år. Dette pga. tilflytting, og at brukerne lever betydelig lenger. Frisklivssentralen opplever økt antall henvisninger og et stort press på tjenesten. Frisklivssentralen er et viktig tiltak for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i befolkningen, noe som henger sammen med mål i Samhandlingsreformen om å jobbe mer forebyggende i forhold til livsstilssykdommer og kroniske lidelser ii henhold til kommunens folkehelseprofil. Ut fra folkehelsebarometeret og brukerplanundersøkelsen, er utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykisk helse noen av de største folkehelseutfordringene i kommunen. Samhandlingsreformen medfører at det kommunale hjelpeapparatet skal ivareta stadig flere og mer omfattende behov. De som skrives ut av sykehuset er sykere enn tidligere, og krever stor tverrfaglig innsats. For å få til et godt helhetlig individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig og interkommunalt samarbeid til både planlegging og gjennomføring. Risikoområder Vekst i befolkingen krever økte ressurser både i form av stillinger, kompetanse og differensierte tjenestetilbud. I tillegg øker behovet for kommunale boliger og heldøgns plasser. Det er for få plasser for mennesker med demens og alderspsykiatri, og de er for lite differensiert. I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret i ny Helse- og omsorgsplan, og er et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand utfra behov og der de oppholder seg. Tjenestetilbudene må bygges ut og utvikles i takt med befolkningsvekst og økning i behov. Dette gjelder alle nivå i omsorgstrappen. Ved utbygging i utakt kan f.eks. brukerne oppleve å få et tilbud som ikke er individuelt tilpasset, samtidig som kommunen risikere fordyrende mellomløsninger eks. kjøp av sykehjemsplasser og demensplasser. Institusjoner og annen boligmasse må ses på i forhold til kapasitet og fremtidige bygningstekniske krav. Det er store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse fordi mange har samtidig rus/psykisk helseutfordringer. Det legges opp til å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling fra Det er mye usikkerhet knyttet til innføring av betalingsplikt. Kommunene har ikke tilgang på data om hvem de utskrivningsklare pasientene er, og vet heller ikke hvor mange pasienter det er snakk om. Side 50

57 Kostra-analyse - Pleie og omsorg Prioritet Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter(b) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten(b) *) **) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) *) Produktivitet Netto driftsutgift per bruker av hjemmebaserte tjenester (254) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe 07 31,1 % 30,9 % 29,6 % 19,7 % 30,0 % 30,2 % 29,2 % Netto utgift per beboer på sykehjem Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere(b) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) 7,9 % 9,2 % 18,4 % 15,8 % 18,9 % 15,7 % 17,9 % Overordnede mål Overordnet mål Gi gode tjenester av høy kvalitet Hurum kommune skal tilby helse-, omsorgs- og velferdstjenester av høy kvalitet som bidrar til god helse og forbygger sykdom. Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Tjenestene skal oppleves som trygge, tilgjengelige og likeverdige ref. vedtatt Verdidokument Gi innbyggerne og andre brukere en korrekt, raskt og saklig behandling av deres henvendelser og sørge for at de får de de tjenester de har krav på etter loven. Styrket rettssikkerhet til brukerne ved å sikre brukermedvirkning og likebehandling Tjenesten skal jobbe forebyggende og bistå mennesker med psykiske og fysiske utfordringer og lidelser, der målet er tilfriskning, god ernæring og bedre helse, samt støtte til å mestre eget liv Virksomhetene skal ha fokus på å bedre folkehelsen, forebygge og gi tidlig innsats, underbygge frivillighet og gi ressursorientert omsorg Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten Det skal satses på økt kvalitet og kompetanse i alle ledd Tjenesten skal ha fokus på differensierte aktivitetstiltak for alle brukere Side 51

58 Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Hurum kommune skal Antall døgn på Antall døgn på sykehus 16,0 20,0 30,0 tilby helse-, omsorgs- sykehus for for utskrivningsklare og velferdstjenester av utskrivningsklare pasienter høy kvalitet som bidrar pasienter til god helse og forbygger sykdom. Det skal satses på økt kvalitet og kompetanse i alle ledd Tjenesten skal ha fokus på differensierte aktivitetstiltak for alle brukere Tjenesten skal jobbe forebyggende og bistå mennesker med psykiske og fysiske utfordringer og lidelser, der målet er forfriskning, god ernæring og bedre helse, samt støtte til å mestre eget liv. Score medarbeiderundersøkelse relevant kompetanseutvikling (faktor 7) Andel hjemmeboende brukere som får økt funksjonsnivå etter gjennomført hverdagsrehabilitering Antall brukere med alvorlig psykisk sykdom og/eller rus skal få hjelp av samhandlingsteam Antall rask psykisk helsehjelp økes med 10 brukere Velferdsteknologiske Innføre elektroniske løsninger er et medisindispensere til integrert hjemmeboende virkemiddel i tjenesten Virksomhetene skal Antall hjemmeboende ha fokus på å bedre brukere som får en folkehelsen, vurdering ut i fra forebygge og gi tidlig prinsipper om innsats, underbygge hverdagsrehabilitering frivillighet og gi ressursorientert omsorg 3,7 4, , Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 52

59 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Splitting av virksomhet Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Effektivisering samlokalisering Bemanning nytt helsebygg (fratrukket økte inntekter brukere) Befolkningsøkning - volum Helårsvirkning - Kjøp av plasser demens Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Innstramming tilskudd til ressurskrevende brukere Utskrivningsklare pasienter psykisk helse Rehabilitering/habilitering Justering for takstoppgjør Sum Statlige føringer Nye tiltak Budsjett volum Helsebygg - økte inntekter institusjonsplasser Helsebygg - økte drftsrammer Sum Nye tiltak Politiske vedtak Økte inntekter nytt kjøkken Sum Politiske vedtak Nye tiltak og realendringer Ramme Tekniske justeringer Splitting av virksomhet Flytting av sekretærressurser og biler fra Familiens hus til psykisk helse. Tidligere vedtatte tiltak Helårsvirkning - Kjøp av plasser demens Kjøp av heldøgns plasser demens fra Røyken kommune (Bråset) frem til nytt omsorgsbygg står ferdig. Effektivisering samlokalisering Effektivisering av samlokalisering av tjenestene. Side 53

60 Bemanning nytt helsebygg (fratrukket økte inntekter brukere) Bemanning nytt helsebygg. Befolkningsøkning - volum Økt andel eldre i kommunen. Styrking av budsjett. Statlige føringer Innstramming tilskudd til ressurskrevende brukere Med virkning fra regnskapsåret 2018 foreslås det at kommunene får kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere ut over et innslagspunkt på kroner. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med kroner utover lønnsvekst. Dette medfører lavere tilskudd på for Hurum kommune. Utskrivningsklare pasienter psykisk helse Regjeringen varslet i Prop. 88 S ( ) at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter skal utvides til også å omfatte pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet, fra I tråd med dette foreslås det å flytte 185 mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Ordningen skal tilsvare den som er innført for somatikken, det vil si en døgnpris på 4 880,- og betalingsplikt fra første dag. Det er mye usikkerhet knyttet til innføring av betalingsplikt. Kommunene har ikke tilgang på data om hvem de utskrivningsklare pasientene er, og vet heller ikke hvor mange pasienter det er snakk om. Det er dermed ikke mulig å forutse hvor godt fordelingen av kompensasjonen samsvarer med kommunenes behov. Rehabilitering/habilitering Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene ved behandlingen av Prop. 1 S ( ). I 2019 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen. Side 54

61 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Helse og omsorg Nytt helsebygg Sum Helse og omsorg Sum investeringsprosjekter Nytt helsebygg Den største satsningen i budsjettet ligger i etableringen av et helsehus med sykehjemsplasser, dagsenter, aktivitetstilbud, produksjonskjøkken og servicetilbud. Dette er en viktig og nødvendig investering for å møte veksten i antall eldre på en god måte. Hurum trenger fremtidsrettede formålsbygg som bidrar til effektiv drift. Tomten er kjøpt og entreprenør velges før årsskifte. Byggestart er beregnet til høst 2019, med innflytting høsten Det er satt store miljøkrav til det nye helsehuset. Bygget skal ha høy miljøstandard (BREEAM-sertifisering) og oppføres som plusshus. Det vil si at bygget skal gjennom driftsfasen generere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer samt oppføring, drift og avhending av bygget. FNs bærekraftsmål, som fellesnemnda for nye Asker kommune benytter som rammeverk i utformingen av den nye kommuneplanen, er lagt til grunn for prosjektet. Budsjettet er prisjustert til 2019 tall. Side 55

62 Familiens hus Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Familiens Hus består av barneverntjenesten, familietjenesten og forebyggende helsetjenester organisert som hver sin avdeling. I tillegg kommer barne- og ungdomskontakten som er en egen tjeneste. Forebyggende helsetjenester: Forebyggende helsetjenester består av helsestasjon, skolehelsetjeneste, ungdomshelsestasjon, jordmortjeneste og fysioterapi for barn. Fagenheten har en sentral rolle i tidlig rusforebygging og helsefremmende og forebyggende tiltak for god helse, omsorg og livsstil i et familieperspektiv. Tjenesten er ansvarlig for psykisk helse for barn og unge og for koordinerende enhet 0 til 20 år. Familietjenesten: Tjenesten er et lavterskeltilbud for familier med tilbud både på individ- og gruppenivå. Består av familieterapeuter, familieveiledere, PMTO-terapeuter, sped- og småbarnskonsulent, og miljøarbeider for enslige mindreårige flyktninger. Barne- og ungdomskontakten er en egen tjeneste, men rapporterer til avdelingsleder for familietjenesten. Barneverntjenesten: Barneverntjenesten jobber med å sikre at barn og unge som lever under forhold som skader helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Barneverntjenesten i Hurum består av ansatte med høy kompetanse. Utfordringer og utviklingstrekk Ungdataundersøkelsene både i 2015 og i 2017 viser at et stadig større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Folkehelsebarometeret viser bekymring knyttet til at en høy andel ungdommer mottar sosialhjelp og at unge med videregående eller Side 56

63 høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. Flere unge under 20 år får barn, disse trenger i mange tilfeller tettere oppfølging på grunn av sin alder og umodenhet, både før og etter fødsel. Familietjenesten er i stor grad bygd opp på tidsavgrensede tilskuddsmidler. Avdelingen har en nøkkelrolle i forebyggende arbeid og tidlig innsats i familier med ulike utfordringer. Det er derfor svært viktig å få en større del av denne avdelingen inn i ordinær drift for å opprettholde høy kompetanse, slik at man i størst mulig grad kan forebygge behov for tyngre tiltak. Man risikerer vansker med rekruttering samt vansker med å beholde dyktige fagfolk dersom man kun kan tilby tidsavgrensede prosjektstillinger og ikke faste stillinger. Kostra-analyse - Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten(b) *) **) Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252)(B) *) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)(B) *) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak(b) *) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn (0-22 år) med tiltak(b) *) Kvalitet Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,3 6,5 5,7 5,7 4,8 4,8 4,1 Kostra-analyse - Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud 2017 Kostragruppe Side 57

64 Overordnede mål Overordnet mål Vi gir barn, unge og deres familier rett hjelp til rett tid på rett sted. Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Implementering av Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) følger utarbeidet plan. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal sikres et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og få tilbud om en personlig koordinator. Barneverntjenesten benytter tiltak fra Familietjenesten fremfor kjøp av eksterne tjenester. Barneverntjenesten skal få flest mulig meldinger på barn i aldersgruppen 0-5 år for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig stadium. Familietjenesten skal gi forebyggende tiltak til flest mulig barn. Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Vi gir barn, unge og Barneverntjenesten Antall barn med kjøp deres familier rett hjelp benytter tiltak fra av eksterne tiltak til rett tid på rett sted. Familietjenesten inneværende år fremfor kjøp av eksterne tjenester. Antall nye saker inneværende år der familietjenesten er tiltak for barnevernet Antall saker totalt inneværende år der familietjenesten er tiltak for barnevernet Barneverntjenesten skal få flest mulig meldinger på barn i aldersgruppen 0-5 år for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig stadium. Fornøyde brukere av helsestasjonen Færrest mulig institusjonsplasseringer Implementering av TIBIR følger utarbeidet plan Andel meldinger barn 0-5 år i prosent av totalt antall meldinger Gjennomsnittlig fornøydhet med helsestasjonen Antall plasseringer i institusjon Følger oppsatt plan i hht. milepæler Forventet Mål ,0 1,0 1,0 Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 58

65 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Splitting av virksomhet Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Redusert budsjett kjøp av institusjonsplasseringer Effektivisering Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Opptrapping rus Sum Statlige føringer Nye tiltak og realendringer Ramme Tekniske justeringer Splitting av virksomhet Flytting av sekretærressurser og biler fra Familiens hus til psykisk helse Tidligere vedtatte tiltak Redusert budsjett kjøp av institusjonsplasseringer Effektiviseringskrav kjøp av institusjonsplasseringer - i tråd med tidligere vedtak. Effektivisering Effektiviseringskrav i tråd med vedtatt plan. Statlige føringer Opptrapping rus Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet. For 2019 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Opptrappingen må sees i sammenheng med nedtrapping av øremerkede midler til samme formål. Side 59

66 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede Økonomiplan Sum prosjektbeløp Investeringsprosjekter Ferdig år Saksref. Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Sum investeringsprosjekter Side 60

67 Hurum kompetansesenter Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomheten omfatter voksenopplæring og flyktningetjeneste, vi leverer lovpålagte tjenester til både innvandrere og flyktninger. Flyktningetjenesten bosetter og veileder flyktninger i sin kvalifisering. Norsk med samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven, 64 deltakere Grunnskole for voksne etter Opplæringsloven, 13 elever Introduksjonsprogram etter Introduksjonsloven, 39 flyktninger i program Medarbeidere ant. årsverk: Voksenopplæringen, 7, flyktningetjenesten, 4,6, og leder, 1. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk Store deler av årets bosetting er kvoteflyktninger. Lokale arbeidsgivere tar nå kontakt med kompetansesenteret for å rekruttere til språkpraksis og arbeid. Flere flyktninger søker og kommer inn på videregående opplæring. Flere tidligere deltakere, både flyktninger og innvandrere, har fullført utdanning og fått fast jobb i Hurum og nabokommunene. IMDI har varslet sterk reduksjon i antall flyktninger som skal bosettes i kommunene. Det er usikkert hvor mange som utskrives til Hurum i 2019 til tross for at kommunestyret har vedtatt å bosette 30 flyktninger Det er fortsatt stor innvandring til kommunen. Det gjelder arbeidssøkende EU borgere og familiegjenforente fra alle verdensdeler. De fleste innvandrerne er utlendinger som gifter seg med nordmenn. Side 61

68 Høy pris på utleieleiligheter i Hurum gjør at de fleste nybosatte flyktninger blir avhengig av supplerende økonomisk sosialhjelp. Brutto introduksjonsstøtte er på kr ,- pr mnd før skatt for en voksen flyktning i introduksjonsprogram. Voksenopplæringen har gode lokaler på gamle Filtvet skole. Vi har en relativt stor gruppe voksne som går på grunnskole for voksne. Risikoområder Bosetting av kvoteflyktninger er resursskrevende og fordrer tett oppfølging og veiledning. De kan ha også ha behov for lengre tid til kvalifisering. Det er behov for at flere flyktninger får lovpålagte kvalifiserende tiltak via NAV. Usikkerhet i forbindelse med ny ledelse og organisering i nye Asker. Usikkert hvor mange flyktninger kommunen skal bosette i 2019 grunnet sterk nedgang i antall flyktninger til Norge. Flyktningetjenesten leier inn 45 boliger fra private. Disse boligene fremleies til flyktninger. Vi bruker nesten 1 av våre 4,6 årsverk på arbeidet med å forvalte boligene forsvarlig. I mange kommuner er det mer profesjonelle eiendomsselskap eller boligkontor som skaffer og leier ut boliger. En annen organisering ville sikre kvalitet i arbeidet og frigjøre ressurser til arbeid med integrering. Det er et stort behov for enkle, rimelige utleieboliger og boliger for salg. Det vil være med på å forebygge barnefattigdom og gi en trygg, forutsigbar oppvekst. Mange kommuner har god erfaring med Husbankens ordning "Fra leie til eie". Det kan være uheldig for integreringen at de fleste flyktningene bosettes på Tofte/Filtvet. Busstilbudet er en sterkt begrensende faktor for hvor i kommunen vi kan bosette. Behov for kontorer/samtalerom for medarbeidere i flyktningetjenesten for å gi forsvarlig tjeneste Flyktningetjenesten er liten med spesialisert kompetanse, det gir sårbarhet ved sykefravær Kostra-analyse - Flyktninger og integrasjon Andre nøkkeltall Bosatte flyktninger per 1000 innbyggere(b) Flyktninger - Anmodning om bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - Prosent av anmodning(b) Flyktninger - Vedtak om bosetting - antall personer Flyktninger - Vedtak om bosetting - Prosent av anmodning(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe 07 3,5 2,3 1,3 2,4 2,1 2,2 1, ,3 % 88,0 % 79,4 % 100,0 % 89,9 % 91,2 % 84,2 % ,4 % 100,0 % 103,1 % 100,0 % 99,0 % 98,8 % 91,3 % Innvandrere i % av befolkningen 12,0 % Innvandrere i arbeid (prosent) 66,0 % Tilskudd fra IMDi (kr) Side 62

69 Overordnede mål Overordnet mål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Bidra til inkludering og integrering i Hurum kommune. Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Alle elevene skal fullføre og bestå grunnskoleeksamen Alle innvandrere med rett og plikt til norsk med samfunnskunnskap skal få tilpasset opplæring. Alle innvandrere med rett skal få opplæring og bestå offentlig prøve i samfunns-kunnskap Bosette inntil 25 flyktninger i 2018 jmf kommunestyrevedtak av oktober Bosette flyktningene spredt i kommunen: De fleste er bosatt på Tofte og Filtvet. Faktorer som offentlig kommunikasjon, tilgjengelige utleieboliger og pris begrenser mulighetene for spredt bosetting Det skal utarbeides individuell opplærings-plan, IOP, for hver enkelt deltaker Flyktninger deltar ved behov i NAVs kvalifiseringsprogram/aktiviteter, KVP Minst 50 % av de som avslutter introduksjonsprogram går over i videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling). Samarbeide med og legge til rette for frivillige organisasjoner i arbeidet med integrering. Øke kunnskapen om og forståelsen for flyktningenes situasjon og betingelser. Mål Forventet Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Styrke nyankomne Alle elevene skal fullføre og Antall fullført og innvandreres bestå grunnskoleeksamen bestått (per år) mulighet for deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Bidra til inkludering og integrering i Hurum kommune. Alle innvandrere med rett og Antall deltakere plikt til norsk med samfunnskunnskap skal få tilpasset opplæring. Alle innvandrere med rett skal få opplæring og bestå offentlig prøve i samfunns-kunnskap Bosette flyktninger i tråd med IMDI Antall beståtte prøver i % Antall bosatte flyktninger etter avtale med IMDI Det skal utarbeides individuell Antall IOPer i % opplærings-plan, IOP, for hver enkelt deltaker Flyktninger deltar ved behov i NAVs kvalifiseringsprogram/aktiviteter, KVP Antall som får KVP i NAV Gj.sn. Kostra Gj.sn. gr landet Side 63

70 Forventet Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Minst 60 % av de som avslutter Andel i avsluttet introduksjonsprogram går over i introduksjonsprogram videregående utdanning eller som går over i arbeid (minst 40 % stilling). videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling). Jmf. NIR, Nasjonalt introduksjons register. Gj.sn. Kostra Gj.sn. gr landet Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Redusert bosetting Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Tidligere vedtatte tiltak Redusert bosetting Færre bosatte flyktninger betyr færre med introduksjonsstøtte, dvs. noe mindre utgifter til introduksjonsstøtte. Færre bosatte kunne være et argument for noe redusert bemanning men det vil fortsatt være mange av de som ble bosatt i 2017 i introduksjonsprogram i I tillegg er flertallet av de bosatte flyktningene i 2018 kvoteflyktninger, dvs de kommer direkte fra flyktningeleir til Hurum. Denne gruppen trenger tettere oppfølging, mer veiledning og ofte noe lengre noe lengre tid til kvalifisering enn øvrige flyktninger så bemanningen bør opprettholdes på nåværende nivå. Redusert bosetting gjør at det blir noe færre innleide boliger. Vi må si opp enkelte boliger og får noe økte utgifter i perioden leiligheter må stå tomme i oppsigelsestiden. Side 64

71 Plan og bygg Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Plan og bygg omfatter kommunens virksomhet tilknyttet plan- og byggesaker, så vel som oppmålingsarbeid. Virksomheten driver i hovedsak med forvaltning av Plan- og bygningslov, matrikkellov og sekundærlovverk som naturmangfoldlov m.v. Virksomheten er videre delt inn i aktivitet som er og ikke er underlagt selvkostprinsippet. Aktivitet underlagt selvkostprinsippet gebyrbelegges og avregnes årlig sammen med årsavslutningen for å sikre at kommunen ikke har tjent penger alt-i-alt på tjenesteytelsen. Utfordringer og utviklingstrekk Føringer fra vedtatt kommuneplan: Kommunen skal sørge for strategisk arealplanlegging som tar vare på eksisterende gode bomiljøer og legge godt til rette for ny utvikling Vise stor kommersiell forståelse i arealplanleggingen slik at Hurum blir mer attraktiv for eiendomsutviklere Kommunen skal legge til rette for utbygging av boliger som styrker senterstrukturen. 5 % av nye boliger som bygges skal være mindre boliger/leiligheter. Legge til rette for gode lokalsamfunn Side 65

72 Utviklingstrekk Virksomheten leverer tjenester i stor grad innenfor lovpålagte tidsfrister, men det er til tider vanskelig å holde produksjonen stabil da saksmengden varierer. Nye lovkrav og forventninger fører til økt press på tjenesten og større behov for spesialisering innenfor særlovene. Plan- og bygningsloven kommer med kortere og kortere frister for vedtak. Dette medfører et vedvarende behov for kompetanseutvikling og kapasitetstilpasning. Risikoområder Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. Utviklingen i lovverket krever mer og mer spesialisering og kompetanseutvikling. Virksomheten har ikke nok ressurser til å følge opp alle lovkrav og forventninger fra utbyggere. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Videre er fagmiljøet forholdsvis lite. Det må settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling. Kostra-analyse - Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter(b) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,6 % 0,5 % 0,9 % 0,8 % 328,3 % 8,5 % 17,3 % Overordnede mål Overordnet mål Bidra til at det utarbeides robuste planer som er i tråd med kommunens overordnede utviklingsstrategi Byggesaksavdelingen er tilgjengelig for veiledning av kunder God kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Rutiner og maler som sikrer at vi kan behandle søknader og planforslag innenfor lovpålagte saksbehandlingsfrister. Side 66

73 Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 God kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen Bidra til at det utarbeides robuste planer som er i tråd med kommunens overordnede utviklingsstrategi Byggesaksavdelingen er tilgjengelig for veiledning av kunder Byggesakstelefon - ant timer per uke tilgjengelig Rutiner og maler som Antall fristoverskridelser i sikrer at vi kan behandle søknader og byggesaker planforslag innenfor lovpålagte saksbehandlingsfrister. Antall klagesaker (klager behandlet) Gjennomførte tilsyn i byggesaker Saksbehandlingstid - Byggesak frist 21 dg Saksbehandlingstid - Byggesak frist 84 dg Saksbehandlingstid - Delingssak frist 21 dg Saksbehandlingstid - Delingssak frist 84dg Saksbehandlingstid dispensasjonssaker Forventet 2018 Mål Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 67

74 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede Økonomiplan Sum prosjektbeløp Investeringsprosjekter Ferdig år Saksref. Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Sum investeringsprosjekter Side 68

75 Kirke Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet I Hurum kommune er det virksomheten Kultur og Idrett som har ansvar for dialog og samarbeid med Hurum Kirkelige Fellesråd, både som trossamfunn og som tjenesteyter for hele lokalsamfunnet innen gravplassdrift. Virksomheten fordeler tilskudd til andre trossamfunn etter lov om trudomssamfunn og ymist anna. Det er kommunen som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker. Kirkelig fellesråd har forvaltningsansvaret. Kostra-analyse - Kirke Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 392 tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kro(b) Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner(b) Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter(b) Hurum 2016 Dekningsgrad Døpte i prosent av antall fødte(b) 63,2 % 43,8 % 43,1 % Konfirmerte i prosent av 15-åringer(B) 48,1 % 42,6 % 48,1 % Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere(b) Hurum Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,8 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 73,6 % 72,6 % 65,3 % 47,5 % 53,6 % 47,7 % 60,3 % 47,0 % 57,9 % 54,1 % 61,2 % 68,8 % 70,5 % 68,9 % 73,7 % Side 69

76 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Tilskudd andre trossamfunn Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Kirke Istandsetting av Hurum kirke Kongsdelene Kirke Sum Kirke Sum investeringsprosjekter Istandsetting av Hurum kirke Tilstandsanalyse og søknad fra kirkevergen 1. september 2016 beskriver et investeringsbehov fram til 2028 på kr ,-. Det er avdekket omfattende vedlikeholdsbehov og det er avgjørende at arbeid utføres for å unngå ytterligere forfall. Hurum Kirke er en vernet kirke med stor betydning. Hurum kirkelig fellesråd har nå meldt om behov for at det settes av 10,1 millioner kroner i årene Rådmannen ser ingen mulighet for dette. Rådmannen foreslår å avsette 3,950 millioner kroner i årene Det er da bevilget tilsammen 6,650 millioner kroner av behovet på 12,159 millioner kroner. Kongsdelene Kirke Investeringsmidler til dekning av arbeider på Kongsdelene kirke, i tråd med prosjektprogram for rehabilitering og sikringsarbeider. Dette etter at man i en tilstandsrapport av 2016 avdekket omfattende behov for utbedringer. Side 70

77 Kultur og idrett Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomhet for Kultur og idrett favner: kulturskolen, frivilligsentralen, biblioteket og Tofte fritidsklubb. I tillegg har virksomheten ansvar for «allmenn kultur», som spenner over ulike ansvarsområder innen barn og unge, friluftsliv, kyststi, idrett, kino, kulturvern, kunst- og kulturformidling, lokalhistorie, forsamlingshus, tilskuddsfordeling, den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, kirke, gravplass og andre trossamfunn. Virksomhet for kultur og idrett har totalt 20 (stillingshjemler) fast ansatte fordelt på ca 8 årsverk. Kulturkontoret er i Sætre og biblioteket på Tofte. Frivilligsentralen har kontor på kulturkontoret, men er også til stede 1 dag i uken på biblioteket. Kulturskolen tilbyr undervisning i visuelle fag, gitar, band, piano, sang, ungdomskor, slagverk, dans, fiolin, messing, fløyte, klarinett og saksofon. Undervisning er delt mellom Sætre, Tofte og Folkestad. Tofte fritidsklubb holder til i S3-Ungdommens kulturhus. Virksomhet for kultur og idrett har ansvar for kommunens dialog og samarbeid med Hurum kirkelige fellesråd, både som trossamfunn og som tjenesteyter for hele lokalsamfunnet innen gravplassdrift. Virksomheten fordeler tilskudd til andre trossamfunn etter lov om trussamfunn og ymist anna. Utfordringer og utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbudet speiler Hurumsamfunnets kvaliteter, men også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne har til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Hurum gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlige og private må brukes som element i arbeidet med stedsutvikling i kommunen. Side 71

78 Tettsteder gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kultur- og turistnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kultur og utdanning vil kobles tettere, slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Bibliotek må videreutvikles som lokal kulturarena og møteplass. Digitalisering åpner opp for nye bruksområder og organiseringer. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill mellom offentlig og privat sektor vil øke. Det krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjengelig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere og besøkende gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for tilrettelegging, utfartsparkering, tilgjengelighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idrettens og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved blant annet å redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Hurums økende befolkning vil nødvendiggjøre nye arenaer for aktiviteter, både innenfor kultur og idrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen. Risikoområder Sektoren har svært lav bemanning og er meget sårbar. Særlig kritisk er det i avdeling for Allmenn kultur og Idrett og friluftsliv, som bare er bemannet med 2 årsverk, inkl. virksomhetsleder. De øvrige enhetene har mange ansatte i små stillingsbrøker. Det er en utfordring å rekruttere bemanning til fritidsklubben. Det kan ha sammenheng med små stillingsbrøker og ugunstig arbeidstid. Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme. For å utvikle tjenestene trengs det mer midler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at frivillig sektor stimuleres til nysatsing. Virksomheten har ikke midler til å imøtekomme alle søknader som er berettiget til kulturtilskudd, dette fører til mismot blant søkerne og innbyggere, og bidrar til dårlig omdømme. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Side 72

79 Kostra-analyse - Kultur og idrett Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år(b) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger(b) Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger(b) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker(b) Dekningsgrad Andel barn i gr.skolealder på venteliste til komm musikk- og kulturskole, av barn i alderen 6-15 år Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i al(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,4 % 3,2 % 5,0 % 8,2 % 3,2 % 2,9 % 3,6 % 7,7 % 7,9 % 12,5 % 6,7 % 15,5 % 12,9 % 16,0 % Overordnede mål Overordnet mål Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Stimulere til gode kunst- og kulturopplevelser Øke antallet ski- og sykkeltraseer i marka samt utbedre kyststiene rundt Hurum for å stimulerer friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Herunder å gjøre friområder mer tilgjengelig for publikum. Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere. Utforme skjøtselsplan for offentlige friområder Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Bidra i tilretteleggingen for sentrumsutvikling, herunder å utvikle spennende møteplasser og flere kulturtilbud Side 73

80 Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Barn og unge i Hurum Stimulere til gode Bibliotek - antall har et mangfoldig kunst og arrangement tilbud av kulturopplevelser fritidsaktiviteter Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere Forventet Mål Bibliotek - antall utlån Filmfremvisning - antall besøkende Filmfremvisning - antall filmer Fritidsklubb - snitt brukere per kveld Kulturskole - antall arrangement Kulturskole - antall elever Kunst rett vest - antatte kunstnere (foruts. at ikke ordning m Vestregionen avvikles i 2018) UKM - Antall deltakere Antall personer i møte med frivilligsentralen, med tanke på rekruttering til frivillighet Den kulturelle spaserstokken - antall arrangement Frivillighetssentralen som møteplass - antall arrangementer Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 74

81 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Frivillighetssentral - videretildeling Sum Statlige føringer Nye tiltak Skilt- og merkeprosjekt, jmf referatsak 8-18 og vedtak i Formannskapet Tilskudd Gråbein /Sætrehallen Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Statlige føringer Frivillighetssentral - videretildeling Tildelingsbeløpet til den enkelte kommune i 2019 er beregnet ut fra antall etablerte frivilligsentraler. Antallet har økt fra 1 til 2. Dette er Klokkarstua Nærmiljøsentral. Nye tiltak Skilt- og merkeprosjekt, jmf referatsak 8-18 og vedtak i Formannskapet I 2016 vedtok kommunestyret å gi tilskudd til Hurum turistforening for å stimulere til merking av stier og løyper i marka. Hurum turistforening ønsket ikke å starte dette prosjektet uten administrativ støtte fra Hurum kommune. Deler av tilskuddet ble omgjort til en prosjektstilling for skilt- og merkeprosjektet gjennom vedtak sak FS 92/16: Formannskapet vedtar å overføre kr ,- avsatt til nye løypetraseer i marka 2016, til disponering i Midlene øremerkes «rydding av nye løyper i marka». Midlene skal brukes til prosjektet, herunder innkjøp av konsulenttjenester for å tilrettelegge for nye løyper. Det forberedes sak til Buskerud fylkeskommune, mtp. «skilt- og merke-prosjekt i marka» for Prosjektet var mer omfattende enn antatt. Midlene til prosjektkonsulent er brukt opp, mens prosjektet er kommet omtrent halvveis. Kulturkontoret har ikke bemanning eller økonomi til å videreføre prosjektet uten å få tilført ressurser til dette. Prosjektet legges på is i påvente av budsjettbehandling for Side 75

82 Rådmannen foreslår å avsette kr ,- til å gjennomføre dette. Tilskudd Gråbein /Sætrehallen Gråbein har sendt søknad til kommunen på følgende: Tap av leieinntekter Oppsigelse av kommunens leiekontakter medfører et inntektstap for Sætrehallen. Nye avtaler er under forhandling og inntektstapet er anslått til ,-. Gråbein vurderer andre inntektsmuligheter for 2019 og har satt opp en oversikt over disse i vedlagt søknad. De ønsker blant annet å se på muligheten for energieffektivisering av driften i hallen og har bedt Hurum kommune bidra med ressurser til dette arbeidet. Rehabilitering av hallen Det er store behov for rehabilitering av idrettshallen. Dette gjelder blant annet utvendig tak, vinduer, universell utforming etc. I søknad om spillemidler er det forutsatt finansiering fra Hurum kommune for å få gjennomført tiltakene. Rådmannen anbefaler at man legger inn et budsjett til dette. Side 76

83 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Kultur og idrett Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Idrettsanlegg Sætre Sum Kultur og idrett Sum investeringsprosjekter Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommuneplanen for idrett og fysisk aktivitet inneholder flere tiltak som vil kreve egenandel. Det foreslås å sette av kr årlig for å imøtekomme behovet for kommunale egenandeler på ulike tiltak, slik at det kan sendes søknad om tippemidler. Idrettsanlegg Sætre I desember 2016 vedtok kommunestyret å sette av 20 millioner kroner i investeringsmidler i 2019 for å etablere nytt idrettsanlegg på Sætre. Kommunestyret vedtok samtidig årlige leieinnteter fra idrettslaget på kr ,-. Inntektskravet på kr ,- er tatt ut, som følge av dette er investeringsbeløpet justert ned til 10 millioner kroner. Dersom det skal bygges et kommunalt anlegg må vederlag for bruk av banen harmoniseres med leie av andre baner og idrettshaller. Hurum har i dag gratis leie for barn og unge. I høringsforslaget for rullering av kommuneplanens arealdel var det innarbeidet et utvidet byggeområde ved Sætre barneskole. Området var tiltenkt bygging av ny barneskole med idrettsanlegg som vil kunne erstatte Graabein idrettslags eksisterende baner. Til høringsforslaget kom det innsigelser og uttalelser til foreslått arealbruk ved skolen. Området ligger innenfor hensynssone S, fareområde etter brann- og eksplosjonsvernloven, hvor det etter planbestemmelsene er forutsatt ROS-analyse som avklarer om området er egnet. DSB peker på at sikkerhetsavstanden til dagens barneskole ikke er oppfylt, men skolens beliggenhet er likevel blitt akseptert som følge av omfattende risikoanalyser. På denne bakgrunn er det direktoratets råd at en ny skole med tilhørende idrettsanlegg bør søkes lokalisert utenfor sikkerhetssonen.arealet ble da tatt ut. Hurum kommune er i dialog med Gråbein om en mulig oppgradering av dagens idrettsanlegg. For å få spillemidler forutsetter det at man kan inngå en ny leieavtale på 30 år. Politisk sak vil fremmes. Side 77

84 Hurum Eiendomsselskap KF Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Hurum Eiendomsselskap KF (HEKF) ble etablert Formålet til Hurum Eiendomsselskap KF er å samle alle Hurum kommunes eiendommer i et kommunalt foretak. HEKF skal gjennomføre Hurum kommunes bolig- og eiendomspolitikk og å sikre at kommunen har hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting. Selskapet har ansvaret for effektiv drift, vedlikehold, forvaltning og utvikling av kommunens eiendomsmasse og ivareta eierrollen fullt og helt. Hurum kommune vedtar husleieoverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. Husleien til Hurum Eiendomsselskap KF består av to deler: Driftsdel som skal dekke drift, vedlikehold og forvaltning. Kapitaldel som skal dekke renter og avskrivninger Kapitaldelen av husleien er omtalt under finanstransaksjoner i driftsbudsjettet. I oversikten under vises driftsdelen av husleien. Foretakets budsjettforslag behandles i egen sak. Husleie Hurum Eiendomsselskap KF Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett2022 Driftsramme Kapitaloverføring HEKF (avskrivninger) Kalkulatoriske renter husleie HEKF Sum kapitaldel Sum husleie/rammeoverføring Side 78

85 Kostra-analyse - Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere(b) Andre nøkkeltall Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere(b) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,1 % -0,6 % 0,5 % 0,9 % 0,2 % 0,1 % -0,1 % Antall nye søknader per 1000 innbyggere(b) Antall søknader per 1000 innbyggere(b) Kostra-analyse - Eiendomsforvaltning Prioritet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Produktivitet Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,2 % 8,3 % 10,2 % 11,4 % 8,9 % 8,9 % 8,9 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Oppsigelse av leieavtale Sætrehallen Hurum kompetansesenter Etablering av driftsselskap Leie FDV Flerbrukshall Leieinntekter Helsestasjon som brakkerigg Leieavtaler Sætrehallen kultur og skole Leie FDV Brannstasjon Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 79

86 Tidligere vedtatte tiltak Oppsigelse av leieavtale Sætrehallen Hurum kompetansesenter KS-sak 91/16: Kommunestyret ber rådmannen si opp/reforhandle leieavtalene mellom Hurum kommune og Sætre IF Graabein, da dagens avtaler er foreldet. Nye avtaler reforhandles i henhold til behov. Leieavtalen for Hurum kompetansesenter er sagt opp. Oppsigelsestiden er 2. år. Etablering av driftsselskap For å løfte Sætre sentrum er det vedtatt et konsept der alle grunneiere deltar i et spleiselag for å drifte sentrumsområdet. Drift fra siste 4. kvartal Leie FDV Flerbrukshall Ny flerbrukshall på Tofte står nå klar. Leien til Hurum Eiendomsselskap KF skal dekke renhold, vedlikehold og forvaltning. Årlig leie er beregnet til kr ,-. Kr ,- er helårseffekten. Leieinntekter Helsestasjon som brakkerigg Tidligere helsestasjonsbygget i Sætre sentrum leies ut som brakkerigg i 2017 og Leieavtaler Sætrehallen kultur og skole KS-sak 91/16: Kommunestyret ber rådmannen si opp/reforhandle leieavtalene mellom Hurum kommune og Sætre IF Graabein, da dagens avtaler er foreldet. Nye avtaler reforhandles i henhold til behov. Leieavtalen for Hurum kompetansesenter og kultur er sagt opp. Oppsigelsestiden er to år. Kulturavtale er under forhandling. Leie FDV Brannstasjon Leien til Hurum Eiendomsselskap KF skal dekke renhold, vedlikehold og forvaltning. Side 80

87 VIVA Vann og avløp IKS Driftsbudsjett Fordeling på byrådsavdeling Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i VIVA Vann og avløp IKS Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Hurum kommunes virksomhet knyttet til vei, vann og avløp er satt ut til et interkommunalt selskap, VIVA IKS, hvorav områdene Vann og Avløp er underlagt selvkost. Eventuelle underskudd/overskudd må derfor legges på/ trekkes fra fond. Fondet skal over tid gå i null. Hurum kommune tar opp lån for å finansiere investeringene som foretas av VIVA IKS. Investeringene aktiveres i Hurum kommunes balanse. Kapitalkostnadene knyttet til investeringene inngår i gebyrberegningene for vann og avløp og faktureres derfor VIVA IKS. Beløpet i budsjettet er leiekostnader (avskrivninger og renter) for infrastruktur. Kostra-analyse - Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)(b) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud 2017 Kostragruppe ,0 28,0 28,0 28,0 30,0 36, ,1 5,7 5,0 6,6 4,4 5,7 2,4 Side 81

88 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift VIVA Vann og avløp IKS Brannvannsdekning Rødtangen Holmsbu Øst Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp Oppdatering kartverk VA Oppgradering av Holmsbu høydebasseng Rehabilitering av VA-ledninger i Åsheimveien v/rottefella Sanering Filtvet Sanering Filtvet, Liaåsen Sanering pumpestasjoner Sanering Tofte Sanering Tofte, Østre Strandvei nord Separering av Bjørnefaret Separering av fellesledninger i området Rulleto Separering av Filtvetveien Separering av Fuglebakk Separering av Røedsjordet Skallsikring - nytt nøkkelsystem Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Utskifting av ledningsanlegg i Holmsbu vest Utskifting Holmsbubakkene Vann Storsand Sum VIVA Vann og avløp IKS Sum investeringsprosjekter Brannvannsdekning Rødtangen Tiltak avtales i samarbeid med Hurum brannvesen. Holmsbu Øst Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Side 82

89 Ledn.fornyelse/sanering/tilknytning Generell ledningsfornyelse, rehabilitering av avløpskummer og separering for økt kapasitet og redusert fremmedvannsandel. Prioritering etter saneringsplan. Omfatter også mindre utbygginger for tilknytning av eiendommer til kommunalt nett. Områder i tettbygde strøk prioriteres etter liste fra Tilsynskontoret. Det er ikke behov for nye midler i Det er restmidler igjen fra tidligere bevilgninger. Ledningsfornyelse og lekkasjetetting Områder bør prioriteres etter karlegging av ledningsnettet fra Områder med store lekkasjer prioriteres først. Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp Erstatte vipper i pumpesump med nivågivere for å overvåke og registrere overløp fra stasjonene. Oppdatering kartverk VA Ledningskartverket har behov for oppdatering. Kartverket er svært viktig i forhold til drifting av VAnettet og i forhold til prosjektering. Som eier av VA-installasjoner må vi ha riktige data. Det er ikke behov for nye midler i Det er restmidler igjen fra tidligere bevilgninger Oppgradering av Holmsbu høydebasseng Tiltak prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Rehabilitering av VA-ledninger i Åsheimveien v/rottefella I hht utbyggingsavtale skal det anlegges ny gang- og sykkelvei langs Åsheimveien, fra bensinstasjon til bussterminal. Det ligger va-ledninger på den aktuelle strekningen. Spesielt vannledningen er i dårlig forfatning og må byttes i løpet av noen år. Ledningene må byttes i forbindelse med anleggelsen av gangog sykkelveien. Forprosjekt er utarbeidet. Side 83

90 Sanering Filtvet Detaljeres i saneringsplan Sanering Filtvet, Liaåsen Prosjekt som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må samordnes med privat vannforsyning. Saneringsplanen bygger på vedtatt hovedplan va. Sanering pumpestasjoner Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjoner. Saneringsplanen bygger på vedtatt hovedplan va. Oppgradering av konkrete pumpestasjoner i hht sanerings- og utbyggingsplanen. Saneringsplanen bygger på vedtatt hovedplan va. Sanering Tofte Detaljeres i saneringsplan. Sanering Tofte, Østre Strandvei nord Prosjekt som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må samordnes med privat vannforsyning. Saneringsplanen bygger på vedtatt hovedplan va. Separering av Bjørnefaret Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må koordineres med privat vannforsyning. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Separering av fellesledninger i området Rulleto Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Side 84

91 Separering av Filtvetveien Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må koordineres med privat vannforsyning. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Separering av Fuglebakk Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må koordineres med privat vannforsyning. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Separering av Røedsjordet Tiltak som er prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Må koordineres med privat vannforsyning. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Skallsikring - nytt nøkkelsystem Vannforsynings- og avløpsanlegg er underlagt strenge krav til sikkerhet. I den nye Drikkevannsforskriften er det stilt tydelige krav om skallsikring. Direktoratet for sivilt beredskap har definert VA-anlegg som viktig infrastruktur for samfunnet. Våre nøkkelsystemer er +/- 40 år og er overmodent for utskifting. Det er mange nøkler på avveie. I 2018 er det gjennomført en utredning i forhold til sikring. Det er behov for midler ut over det som ble antatt ved forrige handlingsprogram. Utredning av samlet avløpsrenseløsninger Overordnet avløpsplan for kommunen blir politisk behandlet høsten Kostnader og framdrift avhenger av den politiske beslutningen. Politisk beslutning er ikke tatt på tidspunkt for budsjettarbeidet. Det er behov for midler til forprosjekt i 2019 og det settes av midler til framtidig valgt løsning. Anleggsperioden vil pågå i Det vil være behov for å avsette ytterligere midler i 2023 (ca 35 mill kr.). Utskifting av ledningsanlegg i Holmsbu vest. Tiltak prioritert i sanerings- og utbyggingsplanen. Sanerings- og utbyggingsplanen bygger på vedtatt hovedplan va Side 85

92 Utskifting Holmsbubakkene 100 mm ledningsstrekk skiftes ut for å øke kapasiteten på ledningsnettet. Posten gjelder forprosjekt. Vann Storsand Forprosjekt, prosjektering, utbygging. Det er ikke foretatt kostnadskalkyle og det er ikke grunnlag for å si noe konkret om totale kostnader. Det er lånt midler fra prosjektet til finansiering av merforbruk på prosjektet "VA Rødtangen, j.fr. vedtak i sak om sluttrapport. I saken er det sagt at beløpet skal oppfinansieres i Økonomiplanen for Side 86

93 Oredalen Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Virksomhet Oredalen består av to områder, Oredalen Hurum kommune og Oredalen ISO. Under Oredalen Hurum kommune mottar kommunen inntekter fra deponiavgifter og fremleie. Grunnen leies av Statsskog og er fremleid til Lindum Oredalen. Oredalen ISO er et selvkostområde, der kommunen mottar alt av utgifter i tilknytning etterdrift Oredalen og siden fordeler dette mellom det som skal faktureres RfD og det som skal belastes driftsfond Oredalen. Side 87

94 Brann og feiing Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Omfatter brannvesenet og feiertjenesten. Feiertjenesten er et selvkostområde med 100 prosent utgiftsdekning og belaster således ikke kommunens budsjetter. Dette medfører også at man i år med overskudd må sette av beløpet for dekning av fremtidige utgifter, da kommunen ikke har lov å tjene penger på tjenesteytelsene innenfor et enkelt område. Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk: Etablering av VIVA IKS og HEKF har medført utfordringer for brannvesenet (HBV). Det er utfordrende å skaffe nok mannskaper, med tilstrekkelig kompetanse. Det er nå tatt inn flere aspiranter for å løse dette problemet. Disse må stadig «etterfylles». Vi har utfordringer med veinettet, spesielt i hytteområder. Dette medfører at innkjøp av kjøretøy må tilpasses for å sikre fremkommelighet (4WD). Brannvesenet er opptatt av brannvannforsyningen i kommunen. Forsyningssituasjonen på Rødtangen forventes at er bedre med ny rørledning. Vi har utfordringer med industriområder uten tilfredsstillende brannvannforsyning. HBV har mistet mye lokalkunnskap om vannforsyningen til Viva, og har kompensert med digitale kartverk i bilene. Dessverre er kartverket fra vannverkene mangelfulle. Det jobbes med å rette opp i dette. Merking av uttak må bli bedre i mange områder i kommunen. Områder/bygninger med høy risiko bør få Side 88

95 brannvannforsyning via brannhydranter. Brannhydranter er tidsbesparende ved tidskritiske hendelser i forhold til brannkummer. De siste årene har vi også i Hurum opplevd hendelser der flom og ras har oppstått. Flom, utglidning, ras osv. kan bli mer av hverdagen. Store nedbørsmengder kan vi forvente i framtida også, dette er nye utfordringer for oss som krever både utstyr og kompetanse HBV opplever i større og større grad å måtte utføre politiarbeid på utrykninger, da politiet har svært lang responstid. Det er flere registrerte hendelser i HBV som en konsekvens av politiets lange responstid. HBV utfører mye «first responder» - tjenester for ambulansen og dette arbeidet har stor verdi for befolkningen. Interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning. Sammenslåing av kommunene Asker, Røyken og Hurum vil få innvirkning på brannvesenet. Det er bestemt at brannvesenet skal bli en del at det eksisterende interkommunale samarbeidet mellom Asker og Bærum Risikoområder: Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Bemanning og tilgjengelig personell til dagberedskap er utfordrende og vil bli enda mer utfordrende i tiden som kommer. Ansettelse av dagkasernert personell er nødvendig. 1. trinn med en person på dagtid gjennomført i 2016, videre oppbygging må prioriteres. Det ble politisk vedtatt at det skulle etableres 2 stillinger på beredskap dagtid, men stilling nummer 2 er ikke finansiert Som en følge av ROS-analysen ble vaktlagene i 2016 økt med en person for bl. a å sikre tilstrekkelig vannforsyning ved hendelser. Ny brannstasjon må bygges på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Arbeidstilsynet har gjennomført postalt tilsyn med brannvesenet og brannstasjonen. Kommunen har fått varsel om flere pålegg og det største/tyngste omhandler forholdene på brannstasjonen. Manglene ved brannstasjonen har vært påpekt og meldt siden Kommunestyret har vedtatt bygging av ny stasjon. Flere av kommunens institusjoner ligger utenfor rekkevidde i forhold til brannvesenets krav på innsatstid på 10 minutter. Spesielt så gjelder dette for Klokkarstua helsetun. Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Tett trehusbebyggelse. Lokal forskrift er etablert, og det settes nå fokus på å gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Det er gjennomført sprinkling med noen bygg og det er også utplassert brannposter som publikum kan bruke i en startfase. Det har vært gitt opplæring. Sjø. Med Hurum kommunes beliggenhet må vi være forberedt på større og flere hendelser til sjøs. Dagens båt tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet for mannskaper, kapasitet til å hjelpe nødstilte samt kapasitet i forbindelse med å håndtere forurensning/lenser. Det ble i 2015 avdekket tæringsskader på skroget, noe som er midlertidig reparert. Det er behov for utskifting av båt og henger. Brannvesenet er avhengig av større båt/bedre arbeidsplattform for å utføre våre oppgaver i forbindelse med forurensning, brann og redning. Oslofjordtunellen er en ekstra risikofaktor som brannvesenet har tatt hensyn til gjennom opplæring og øvelser. Fjerning av bompengeordning har ført til økning i trafikkgrunnlaget, noe som øker sannsynligheten for flere hendelser/ulykker Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. De fleste av mannskapene har en annen hovedarbeidsgiver. Øvelser, kurs og trening på ulike scenarioer samt sikker og korrekt bruk av Side 89

96 utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med andre arbeidsgivere der de ønsker å disponere sine egne ansatte. Kostra-analyse - Brann og ulykkesvern Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger(b) Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger(b) Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg(b) Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Hurum 2016 Hurum Asker Røyken Landet Buskerud 2017 Kostragruppe ,1 % 2,0 % 1,2 % 1,9 % 1,4 % 1,5 % 1,2 % Overordnede mål Overordnet mål Sikre god forebygging, beredskap og redning for lokalsamfunnet Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Kommunen skal være kjent for trygge og robuste lokalsamfunn. I dette ligger det blant annet at kommunen skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser. Brannvesenet skal drive opplæring og holdningsskapende aktiviteter for å sikre at innbyggerne i størst mulig grad sikrer seg selv tilstrekkelig og opplever å bo i et sikkert samfunn. Brannmannskaper skal sikres tilstrekkelig kompetanse og en kompetanseheving på nye utfordringer som kommer med samfunnsutviklingen, for eksempel ulykker med elbil. Dette synliggjøres gjennom en kompetansehevingsplan. Brannvesenet skal gjennomføre større øvelser med hele styrken og om mulig deltakelse fra andre aktører. Brannvesenet skal gjennomføre øvelser etter fastsatt øvingsplan for alle vaktlag Brannvesenet skal, som en del av en helhet, forebygge at det oppstår truende og farlige hendelser i samfunnet. Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn Det må utarbeides årshjul/plan for tema og gjennomføring av forebyggende arbeid. Planen skal i tillegg til tilsynsaktiviteter også ha med andre aktiviteter som informasjon, diverse forebyggende kampanjer mm. Antall hendelser i kommunen er økende. Trolig henger dette sammen med det økende innbyggertallet. Brannvesenet skal være dimensjonert for å møte de til en hver tid rådende utfordringer. Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn. Side 90

97 Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Sikre god forebygging, beredskap og redning for lokalsamfunnet Brannvesenet skal drive opplæring og holdningsskapende aktiviteter for å sikre at innbyggerne i størst mulig grad sikrer seg selv tilstrekkelig og opplever å bo i et sikkert samfunn. Gjennomføre opplæring og holdningsskapende aktiviteter som besøk i og fra skoler og barnehager Brannvesenet skal Alle vaktlag ved som en del av en vaktskifte, 13 øvelser helhet, forebygge at minimum 2 timer det oppstår truende og farlige hendelser i samfunnet. Brannvesenet skal gjennomføre større øvelser med hele styrken og om mulig deltakelse fra andre aktører. Brannvesenet skal gjennomføre øvelser etter fastsatt øvingsplan for alle vaktlag Gjennomføre feiing av boliger (Hvert 2. år), % av reg. eiendommer Gjennomføre prosjekt med kartleggning av fyringsanlegg fritidseiendommer Gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter, % Gjennomføre tilsyn med boliger (Hvert 4. år), % av reg. eiendommer Trene på samhandling både internt med hele styrken og andre aktører Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn Være med på arrangementer i lokalmiljøet som f.eks Toftedagen og Sætredagen Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 91

98 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Opplæring Husleie dagens brannstasjon Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Endring i avtale 110-sentral Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Opplæring Budsjettet til brann ble styrket med ,- til opplæring og kurs i 2. år. Budsjettet reduseres med ,- fra Husleie dagens brannstasjon Leieinntekter på dagens brannstasjon opphører når ny stasjon står klar. Nye tiltak Endring i avtale 110-sentral Med bakgrunn i endringene i politiloven i 2015 er det vedtatt at det skal etableres en ny 110-sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral i Tønsberg. Sentralene for politi og brann skal samlokaliseres og skal følge politidistriktene. Dette fører til at vår nåværende 110-sentral (Vestviken) allerede har flyttet inn i nye lokaler i Tønsberg. 110-sentralen i Telemark skal nå slås sammen med Vestviken til ny sentral som dekker hele politidistriktet. Det etableres da et «nytt» selskap med navnet Sør-Øst 110 IKS. Ny sentral vil få høyere driftsutgifter enn tidligere Vestviken. Side 92

99 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Brann og feiing Anskaffelse brakker - dusj og garderobe Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift Brannsikringsplan Holmsbu Brannstasjon Sum Brann og feiing Sum investeringsprosjekter Brannsikringsplan Holmsbu Område med tett trehusbebyggelse som står på Riksantikvarens liste. Det er utarbeidet forskrift. Det jobbes med tiltak for å redusere risiko. Oppfølgingen skjer som eget prosjekt i kommunens regi. Brannstasjon Investeringer knyttet til bygging av ny brannstasjon på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Bygging av ny brannstasjon er vurdert i egen sak vedtatt av kommunestyret hvor 4 lokaliteter er vurdert. Anbefalt lokalisering bygger på vurdering i forhold til arealbruksmessige forutsettinger (plansituasjonen), gjeldende fagforskrifter (dimensjoneringsforskriften), forutsettinger som følge av bemanning og rekruttering. Videre er hensynet til brann- og redningsinnsats ved hendelser på sjøen vurdert. Side 93

100 NAV Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Hurum er en virksomhet med 25 ansatte. Av disse er 14 kommunalt ansatte. Pr. dags dato er NAV Hurum oppdelt i fire team, Administrativt-, Sosial-, Aktivitets- og Oppfølgingsteamet. Et tverrfaglig Sosialteam møtes ukentlig og arbeider godt med å ivareta kommunens sosiale utfordringer. Innunder Oppfølgingsteamet har vi et arbeidsinkluderingsteam med fire veiledere som jobber tett med brukere fra alle innsatsgrupper for å få dem ut i arbeid Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk: Det har vært en gradvis nedgang i arbeidsledigheten de siste fire årene. Pr. september 2018 har Hurum falt ned mot en arbeidsledighet på 2,1 %, til sammenligning har resten av landet en ledighet på 2,3%. Hurum har en høy prosentandel med overgang til arbeid, men man ser at det også er en økning i spesielt tilpasset innsats. Vi har et velfungerende arbeidsinkluderingsteam som arbeider tett med brukere med spesielle utfordringer. Etter innstramninger på Arbeidsavklaringspenger i 2018 har kontoret fått et betydelig merarbeid med å avklare mer enn 100 brukere mot uføre. Dette er mennesker som har vært utenfor arbeidslivet mellom fire til ti år. De som ikke får innvilget uføre i denne gruppen kan bli brukere av KVP eller økonomisk sosialhjelp. Endringene i ytelser fører til en betydelig økning i kostnadene på økonomisk sosialhjelp og KVP, men det fører også med seg en endring i innsatsgruppene og et press på ansatte som får flere bruker i porteføljen. Dette vil trolig bedre seg noe i 2019 da antallet som skal avklares mot uføre da blir redusert til det halve. Vi ser fortsatt at vi har utfordringer i forhold til sosial arv. Så langt i år har det vært en økning i sosialkostnadene og antall brukere med sosialhjelp. Vi har en betydelig økning på KVP, der vi p.t. Side 94

101 har 23 brukere. Vi forventer en videre økning her da mange av de som ikke får innvilget uføre vurderes mot oppfølging på KVP. Samarbeidsavtale med NAV og Hurum Kompetansesenter med mer fokus på arbeid fungerer, men vi ser at det er potensiale for å få gjort mere her dersom vi hadde hatt mere ressurser. Vi har et velfungerende aktivitetstilbud på Sagene, Tofte som under enkle forhold og med enkle midler får utført mye bra for brukerne, men betydelig brukermedvirkning og gode resultater. På et og et halvt år har det vært 52 brukere innom tiltaket. Risikoområder: Økning av antall brukere som skal vurderes for økonomisk sosialhjelp og KVP Vi må arbeide tettere med utdanning og arbeidsfokus overfor innvandrere og flyktninger Økning i sosialkostnader ved bosetting av flere innvandrere og flyktninger dersom vi ikke lykkes i å få dem rettet mot arbeid og utdanning. Språkkunnskapene er for dårlige når de kommer til NAV etter endt intro program Mangel på boliger for brukere der kommunen er pliktig til å hjelpe med bolig Økning i leiekostnadene og tilgang på private boliger i Hurum Ungdom som dropper ut av videregående skole Økning i psykiske belastninger og rus blant Hurums befolkning Kostra-analyse - Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) *) **) Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år(b) *) **) Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker(b) *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år(b) **) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe ,3 % 7,2 % 5,0 % 4,0 % 6,5 % 6,1 % 5,1 % ,1 % 30,8 % 35,1 % 39,9 % 41,2 % 36,4 % 39,4 % 4,9 % 5,1 % 2,9 % 3,7 % 4,3 % 4,2 % 4,2 % Kvalitet Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) Andre nøkkeltall Effektivitet Sosiale tjenester Side 95

102 Overordnede mål Overordnet mål Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Flere innvandrere ut i arbeid og utdanning Redusere andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, med spesielt fokus på dem i aldersgruppen år Øke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Mål Overordnet mål Mål Indikator/målemetode 2017 Forventet 2018 Mål 2019 Få flere av Hurums Flere innvandrere ut i Antall ut i jobb 6 6 innbyggere til å arbeid og utdanning forsørge seg selv gjennom arbeid Redusere andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, med spesielt fokus på dem i aldersgruppen år Andel arbeidssøkere som går til arbeid, % Andel med frivillig forvaltning skal økes Andel virksomheter som har fått IA-tjenester og arbeidsmarkedsbistand fra NAV, % Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, snitt per måned Sosialhjelpsmottakere i alderen år Øke antall deltakere i Deltakere på kvalifiseringsprogrammet kvalifiseringsprogrammet, snitt Gj.sn. Kostra gr Gj.sn. landet Side 96

103 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Effektivisering Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Statlige føringer Innlemming av boligsosiale tilskudd Sum Statlige føringer Nye tiltak og realendringer Ramme Tidligere vedtatte tiltak Effektivisering NAV Hurum har over lang tid ligget høyt med tanke på utgifter til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med resten av fylket, så vel som nabokommuner. Statlige føringer Innlemming av boligsosiale tilskudd Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017 og fortsatt i Den gradvise innlemmingen sluttføres i Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Side 97

104 VIVA Vei IKS Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Sum Driftsutgifter Sum Kostra-analyse - Samferdsel Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Hurum 2016 Hurum 2017 Asker Røyken Landet Buskerud Kostragruppe Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Sum Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 98

105 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Investeringsprosjekter Samlede prosjektbeløp Ferdig Saksref. år Utgift 2019 Økonomiplan Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Sum Utgift VIVA Vei IKS Elveparken Gang og sykkel-vei Åsheimveien Investeringer i hht vedtatt hovedplan Opprusting av kommunale broer Opprusting av veilysanlegg Tiltak i hht hovedplan overvann Trafikksikkerhetstiltak Sum VIVA Vei IKS Sum investeringsprosjekter Elveparken Utførelse av vei syd for bygg E. Ikke medtatt i opprinnelig budsjett Gang og sykkel-vei Åsheimveien I hht utbyggingsavtale skal kommunen bidra med 25% av kostnaden til gang- og sykkelveien. Kostnaden til anleggsbidraget er kun et anslag ved budsjetteringstidspunktet. Investeringer i hht vedtatt hovedplan Kommunen har over tid investert store summer i vei og samferdselsinfrastruktur. For å opprettholde verdien samt innhente forfallet på veinettet må investeringstakten øke de kommende år slik det er foreslått i hovedplan vei. I økonomiplanen for ble det foreslått en investeringstakt der det ble beregnet at etterslepet skulle innhentes i løpet av 10 år. En slik ambisjon krever at det investeres 15 mill kr. pr. år. Posten omfatter forsterkning av veier og gater, fast dekke på grusveier, oppgradering og utskifting av veilys, etc. Utbedring av eksisterende veier og gater blir ivaretatt av denne investeringspotten. Byggig av nye veier og anlegg er ikke innkalkulert. Iht innspill fra VIVA er det lagt opp en økning tilsvarende kr 14 mill., fordelt på hhv kr 2, 3, 4 og 5 mill i årene 2019 til og med Beløpet er saldert i rådmannens forslag. Opprusting av kommunale broer Flere av de kommunale bruene trenger opprusting. Omfanget vil bli kartlagt ved gjennomføring av brukontroller. Det legges inn en generell pott for å kunne ivareta bæreevne og sikkerhet. Broer er ikke med ved beregningen av investeringsbehovet i hovedplan vei. Det er derfor satt opp som egen post. Side 99

106 Opprusting av veilysanlegg Det er innført forbud mot produksjon av kvikksølvdamplamper. Dvs at disse lyspærene ikke lenger kan skaffes. Når en slik lyskilde ryker må derfor hele armaturen skiftes (det er ikke anbefalt å bruke erstatningsprodukter). I Hurum er det anslått at det finnes i underkant av 2000 slike armaturer. Det anbefales at armaturer skiftes. I Lier og Røyken kommuner er det bevilget midler for gjennomføring av et utskiftingsprosjekt. Det anbefales at Hurum kommune "kobler seg på" prosjektet som gjennomføres i Lier og Røyken Budsjett er redusert med kr 7 mill sammenlignet med opprinnelig forlag fra VIVA. Opprinnelig forslag var satt til hhv kr 3, 2 og 2 mill i årene 2019 til Tiltak i hht hovedplan overvann Det er planlagt å gjennomføre tiltak ved Grytnes ungdomsskole, Sætrehallen, Grytnes bekken, Filtvedtveien, Rødtangveien og andre tiltak som ikke er konkret nevnt. Opprinnelig forslag fra VIVA er saldert med hhv. kr og kr i 2019 og Tilsvarende saldering er gjort i 2021 og Trafikksikkerhetstiltak Det er estimert at det er behov for ca 1,5 mill. kr pr år til gjennomføring av trafikksikkerhetsplanen. Midlene skal dekke egenandel til tiltak som kommunen søker fylkeskommunen om støtte til, prosjektering av tiltak for innspill (krav om prosjektering for å søke midler) og arbeid med innføring av "Trafikksikker kommune". Det er ikke behov for nye midler i 2017 da tidligere bevilgede midler er tilstrekkelig. Side 100

107 Felles finansområdet Driftsbudsjett Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Her ligger det budsjettert med følgende: - Årsoppgjørsføringer pensjon - Leieutgifter brygger - Effektiviseringskrav til fordeling Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Justering pensjon Lønn Korr. deflator Deflator Sum Tekniske justeringer Tidligere vedtatte tiltak Årlig effektivisering Sum Tidligere vedtatte tiltak Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Tekniske justeringer Justering pensjon Side 101

108 Budsjetterte pensjonskostnader bør styrkes. Jf. budsjettanslag fra leverandør. Denne budsjettposten ble redusert med 6,5 millioner kroner i Dette kan ha vært noe for høyt. Tidligere vedtatte tiltak Årlig effektivisering Årlig effektivisering på 0,5 % til fordeling. Rådmannen foreslår fordeling i tertialrapportene. Stillinger som holdes vakante i forbindelse med kommunesammenslåing bør justeres mot dette effektiviseringskravet. Side 102

109 Vedlegg Side 103

110 Vedlegg - Gebyrer Gebyrregulativet er en videreføring av fjorårets satser, justert for deflator på 2,8%. Videre er statlig styringer fulgt for gebyrer som følger statlige føringer. Hurum Kommune følger gebyrnivå til andre omkringliggende kommuner. Er det behov for justeringer utover deflator eller utsette økning av gebyrer, gjøres det en vurdering på dette, før gebyrene settes. Gebyrregulativet er gjeldende fra (med unntak av SFO) og gjelder inntil nytt vedtak fra kommunestyret. Barneprisene justeres fra og Egenbetalinger og gebyrer Barnehagesatser Fra Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Fra Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Kost fastsettes lokalt i hver enkelt barnehage. Skolefritidsordninger (inkl. kost) % (5 dager) Pr. mnd % (4 dager) Pr. mnd % (3 dager) Pr. mnd Dagplass Pr. dag Morgentilbud Gjelder fra Side 104

111 Type Semester avgift kulturskole Pr. semester Avgift danseundervisning Pr. semester Kor Pr. semester Kortkurs (10 uker pr semester) Pr. kurs Medlemskontingent Tofte fritidsklubb Pr. halvår Inngang for medlemmer Pr. gang Inngang for gjester tirsdag Pr. gang Inngang for gjester fredag Pr. gang Kultur/Ungdom Bibliotek-purregebyr Barn Voksne Barn Voksen 1. gangs purring gangs purring Utleiepriser Skoler/barnehager Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Klasserom/barnehagerom Pr. gang Gymsal/-rom m/dusjer Pr. time Sætre samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Dusj og garderobe Pr. time Maksimums pris A-sal Pr. dag Maksimums pris for hele huset Pr. dag Tofte samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Møterom B Pr time Maksimumspris A-sal Pr. dag Maksimumspris for hele huset Pr. dag Side 105

112 Ungdommens kulturhus S Foreninger Næringsdrivende Foreninger Næringsdrivende Kantine Pr. time Malerhjemmet Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Søndre del (1. etasje) Pr. time Nordre del (1. etasje) Pr. time Hele 1. etasje Pr time Maksimum hele huset pr. dag Sommerutleie Pr. dag Hele 1. etasje Pr. time Søndre del Pr. time Nordre del Pr time Folkestadhallen Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Hele huset Pr. time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Rådhuset Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Storsalen Pr. time Møterom/kantine Pr. time Formannskap Pr time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Leie dansematter kr 825, Bruk av flygel,: kr 780, Sats pr anslått time oppfølgning, rydding, mm.: kr 275, Støa Hovedbygning og bryggerhus Pr. uke Hovedbygning og bryggerhus hverdager mandag fredag Pr. dag Side 106

113 Hovedbygning og bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Pr. dag Hovedbygningen Pr. uke Hovedbygning mandag fredag Pr. dag Hovedbygning lørdag/søndag/helligdag Pr. dag Bryggerhuset Pr. uke Bryggerhus mandag fredag Pr. dag Bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Pr. dag Ved enhver utleie av samfunnshus, kan leietaker disponere kjøkken og garderobe. Ved utleie av kun scene eller deler av A-sal til for eksempel øvelser, legges til grunn samme pris som for møterom B/grupperom For utleie til bursdager, konfirmasjoner, bryllup e.l. benyttes foreningspriser. Utleielokalene vaskes 1 gang daglig ved behov, med unntak av lørdag og søndag da det ikke er renhold. Det er ikke renhold i hovedhus og bryggehus i Støa. For leiekontrakter med varighet 10 dager eller mer, gis det 10 % rabatt på opprinnelig leiesats. Det er gratis leie i kommunale lokaler for organisert barne- og ungdomsaktiviteter og voksenopplæring. Politiske partier og nærmiljøfora betaler ikke for møtelokaler. I tråd med partnerskapsavtalen med pensjonistforeningene i Hurum kan disse disponere kommunale lokaler vederlagsfritt. Egenandeler hels og omsorg Abonnement hjemmetjenester Måneds- Sats pr. Måneds- Sats pr. Maks uttak Inntektsgrunnlag: abonnement Påb. halvtime abonnement Påb. halvtime før abo (0-2G) (staten fastsetter) (Fast abon.) 210(staten fastsetter) (Fast abon.) (2-3G) ,5 timer (3-4G) timer (4-5G) timer Ut over (> 5G) timer Opphold Side 107

114 Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Langtidsopphold Klokkarstua helsetun somatisk avd. Beregnes i tråd med forskriftene Beregnes i tråd med forskriftene Kostabonnement Full kost Middag (som full kost, minus frokost og kvelds) Porsjonsmiddag (hjemmeboende og dagbrukere) Frokost/kvelds (dagtilbud) Vask av tøy Abonnement, leie av sengetøy/håndklær inkl. Vask (fellesvaskeriet) Vask av privat tøy I kommunalt vaskeri Vask av privat tøy på korttidsopphold Transport Transport til dagtilbudet avstand inntil 1. mil Transport til dagtilbudet avstand over 1. mil Trygghetsalarm Leie av trygghetsalarm Leie av trygghetsalarm, inntekt under 2 G (statlig styrt) Leie av ekstra alarmknapp (dersom en person til i husstanden er i behov av alarm Feie- og tilsynsgebyr (eks. mva) Feiegebyr / Boenhet Side 108

115 Hurum kommunes gebyrregulativ 2019 for plan, byggesak, kart- og oppmålingstjenester, eierseksjonering og forurensning. gebyrene er foreslått justert med anslått lønnsvekst for Følg linken her. Side 109

116 Vedlegg - Gebyrer vann og avløp Side 110

117 Vedlegg - prisliste Hurum kirkelige fellesråd Side 111

118 Side 112

119 Vedlegg - Innspill driftsbudsjett fra VIVA Vei DRIFTSBUDSJETT HURUM KOMMUNE INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAM / ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Drifts- og vedlikeholdsinnsatsen må økes for å stoppe forfallet på veinettet, samt sikre optimal levetid på tidligere investerte midler på vei og samferdselsinfrastrukturen. Beløp er i samsvar med Hovedplan vei Kantklipping blir økt med en ekstra klipping Øke feiing av veier, gater og plasser med to ganger Økt omfang av grøfterensk. Ivareta drenering av vei Reasfaltering av veier. Reasfaltering er en del av vedlikeholdet. Dette har tidligere blitt ført som investering og blitt avskrevet over 20 år. I hht revisjonen er dette ikke en lovlig praksis og må endres. Med forslaget til økt drift og vedlikehold vil reasfalteringssyklusen være ca 20 år. Økt vedlikehold av grusdekker Økt vedlikehold av veimerking Økt vedlikehold av veibelysning. I dag blir det ikke utført vedlikehold på bruer, men det er en liten årlig bevilgning på investeringer som ivaretar bruene. For å øke sikkerhet og levetid på bruene må de vedlikeholdes Økt omfang av drift og vedlikehold av stikkrenner, sluk, bekkeinntak, siktrydding, bommer, autovern / rekkverk, støyskjermer, beplantning 2. Energiprisen har steget kraftig og vil gi en høyere kostnad i Energikostnaden vil bli redusert igjen i 2020 og Denne reduksjonen er under forutsetning av at det blir gjennomført investeringer som foreslått til opprusting av veilysanlegg. 3. Det er inngått nye brøytekontrakter med virkning fra høsten De nye kontraktene er noe høyere enn de gamle kontraktene. Kontraktene skal ikke pris-justeres det føreste året. Brøytestandard er beholdt i forhold til tidligere kontrakt. Side 113