Bioproduksjon i framtida

Transkript

1 Innlegg Sketlein vidaregåande skole 27. november 2009 Temamøte om rekruttering til primærnæringane Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Bioproduksjon i framtida Kva må dagens ungdom og utdanningsinstitusjonane gjera for å posisjonere seg til primærnæringslivet i 2025

2 Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 28 tilsette (24 vitskapelege), 60% kvinner Arbeider på oppdrag, omsetning 22 mill kr pr år Alle samfunnsfag, frå sosiologi til landbruks- og fiskerifag Lokalisert i Trondheim, nær NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning, landbruk og bygdenæringar

3 Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg Forsking skal ha eit praktisk formål for bygdene

4 Tema frå Evelyn Stene: Manglende interesse hos den yngre generasjonen for å overta bruk Spørsmål: Hvordan ser vi for oss norsk landbruk/ havbruk i Norge i 2025? Hvordan skal Norge som land utnytte naturressursene hvis ungdommen velger bort utdanning og arbeid i primærproduksjonen og flytter til byen? Hvordan kan landbruksfagene og landbruksnæringa /havbruk bli mer populær hos ungdommen? Hvilke krefter og strømninger i samfunnet er avgjørende for hvorvidt ungdom velger å bli i landbruksrelatert virksomhet, eller velger bort den muligheten? Hvilke verdier søker ungdom med potensielle muligheter for å overta gårdsbruk/havbruk? Hvordan kan skole, næring og politikere sammen arbeide for å heve status på yrker innen primærnæringa? Hva gir et yrke status? Hvordan vil et stadig økende innslag av utenlands arbeidskraft påvirke primærnæringa og bygdene? Hvilken betydning utgjør nye naturbruksbaserte virksomheter i Norge? Hvilken utdanning innen naturbruk vil etterspørres i framtida? Hva kan vi som utdanningsinstitusjon gjøre for å tilpasse oss markedet?

5

6 Det tredje hamskiftet i landbruket

7 Omverdsanalyse: Korleis blir bonden påverka av mentalitet, marknad og politikk? Kva for raud-grøne politiske vindar har sett spor etter 4 år ( )? Kva vil skje med fire nye raud-grøne år? Kva skjer i marknadene? Kva er mentaliteten hos dagens ungdom? Kva vil skje med Siv Jensen i styrehuset frå 2013? Kva må gjerast om vi skal vinne den dyktige ungdommen

8 Raudgrøn landbrukspolitikk Stort trykk på WTO Fokus på økonomi Tilbakevending til tradisjonell LP: vekt på familiebruket Brekk med største ballar sidan Øyangen (Handelsbladet) Budsjettvinnarane 2008/ Bioenergi - Forsking - Klima

9 Statsbudsjettet LMD 2010: klima, klima, klima! 48 mill til klimatilpassing jordbruk 25 mill til klima- og energisatsing skog 23 mill til klimaforskning 25 mill til satsing på dyrehelse, dyrevelferd og matforvaltning Fleire tiltak for nyskaping og næringsutvikling Men dei som produserer bioenergi tener ikkje pengar! Og kvifor skyte seg i foten med den nye biodieselavgifta?

10 Klimaendringane Varmare, villare, våtare, Meir ustabilt og problematisk vêr Meir ras, flom, dårlege haustar Trongt om plassen ved kystane i verda Det blir kamp om vatnet i andre land Men fleire fortrinn for nordleg landbruk,

11 Sei det høgt: Klimatilpassing! Landbruket bør, vil og må flytte nordover og oppover Aktuelt med korndyrking lenger nord og høgare o.h. Større avlingar i planteproduksjon (gras, potet, grønsaker) Skogen spreier seg, større tilvekst Bioenergi: vi har berre sett starten, Meir produksjon under tak og i kontrollerte former Nordlege nordmenn vil klare seg best: kan kunsten å leva med røft vêr og store vêrskifte Blir det produksjon for alle penga? Og kva med det multifunksjonelle landbruket; kulturlandskap, biomangfald, levande bygder?

12 Stormsvalene flyg, Prisane på mat og fiber steig raskt på verdsmarknaden frå drivkrefter: Mismatch mellom verdas befolkning og produktivt areal Energi og mat frå same fat; subsidiert bioetanol og biodiesel Innsatsfaktorane blir dyrare (olje, kunstgjødsel, kjemiske middel) Klima (tørke i Australia, flom i Europa) Biologiske faktorar: husdyrsjukdomar, samanbrot i bifolktalet, Auka etterspørsel etter kjøtt i den nye middelklassen (Kina, India, Barsil, ) Avskaffinga av statlege kornlager Spekulasjon Wall Street anbefalte i 2005 landbruksrelaterte investeringar! Kva skjer no, når spekulantane er ute?

13

14 Realitetsorientering Versmarknadsprisane på mat og fiber har falle noe tilbake, men vil halde seg på eit langt høgare nivå enn før 2006 Høgkonjunkturen i Norge er slutt, men kva har den har gjort med dei unge? Dagens unge vil ha stor frihet, god inntekt og ordna fritid! Kva gjer finanskrisa med bygdenæringane? Det blir stor konkurranse om arbeidskraft, kapital og jord! Ny WTO-avtale kjem kanskje i 2010, og kan bli tøff EU-medlemskap er langt i det blå, men EU pressar på for å utvide dei tollfrie kvotene (artikkel 19 i EØS-avtalen) Importen frå EU-landa (les Norden) aukar sterkt, eksporten står nesten stille

15 Jokeren i 2013: Siv Jensens landbrukspolitikk Slepp bonden fri Bu- og driveplikt ville ha falle 6,5 mrd reduserte overføringar Ingen Jordbruksavtale Landbruks og matdepartementet nedlagt Norge skal alliere seg med Brasil og Australia i WTO Redusert skatt Utrygt for rovdyra Meir fritt fram for for firhjuling og snøskuter Frp veit ikkje heilt om dei trur på menneskeskapte klimaendringar

16 Norge har større handlefridom enn alle andre! Kva kan ein bruke handlefridomen til? Gå på tre bein: både standardprodukt, nisjemat og mangesysleri Slepp laus tigrane (samdrift, økologisk, lokal foredling, bioenergi, mikrokraft, inn på tunet,...) Det kan bli meir forteneste av den nye agflasjonen, men knapt fleire arbeidsplassar Familiebruk for dei det passar for, men det er eit bevegeleg mål Fyll fjøsa med liv og ta hand om den einsame bonden

17 Skal mjølkeroboten og store traktorar redde landbruket?

18 Hvilken betydning utgjør nye naturbruksbaserte virksomheter i Norge? Seks eksempel på tenesteytande næringar på bygdene: Fjellgardsturisme Campingturisme og utleigehytter Avløysarordninga Bygdeservice Kolonihagar/ Sommarlandsby Inn på tunet/ Grøn omsorg

19 Kan grøne tenester bli større enn kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020? Kva må i så fall til? årsverk i tenesteyting, inklusive bondevarme og småkraft Utvikle nye forretningsområde Ein kulturrevolusjon? Ein kompetanserevolusjon? Ein kapitalrevolusjon

20 Gilantunet = Marie og Nils Karls idealisme+++

21 Omforminga av eit tun og ein gard til ei bedrift ( )

22 Gilantunet i dag

23 Gilantunet i dag : 35 tilsette, 20 årsverk og 10 år etter oppstarten

24 Gilantunet: kvifor ei suksesshistorie 100% fleksibilitet 50% kvalifisert arbeidskraft Tilgjengeleg heile døgnet Aldre tvert nei, men nei viss ikkje kompetanse og kapasitet Hente, bringe på døra viktigaste suksessfaktor Nulltoleranse på alkohol Men: Sel no heile bedrifta til staten etter 10 år med suksess Barnevernet i Trondheim kommune misser ein av sine viktigaste støttespelarar Årsak: Det vart for stridt, med for usikre avtalar!

25 Hvordan vil et stadig økende innslag av utenlands arbeidskraft påvirke primærnæringa og bygdene? Arbeidsinnvandringa komen for å bli Ca i % av arbeidskrafta Heilt avgjerande i frukt og grønt Aukande i husdyrhaldet Fleire buset seg i Norge etter kvart Allmenngjering av jordbrukstariffen frå ,15 kr timen for ufaglært

26

27 Kva grep må takast dei næraste åra? av næringsutøvarane sjølve? av politiske styresmakter? av dei andre aktørane rundt næringa

28 Kva grep må næringsutøvarane ta? Gjer jobben dykkar og samhandle på ein stadig betre måte: Driv nyskaping: Fred og ro kan lede til stagnasjon i utviklinga og tilfredshet er dødens første kyss Reis og lær! Bruk tid på planlegging! Snakk med mange, ofte og klokt, om realistiske problemstillingar: Kva har næringa gjort for å redusere energibruk og CO2 utslepp og kva kan gjerast framover? Kva kan gjerast for å møte tollkutt på utvalde produkt i WTO? Betal rett lønn, og tilby akseptable buforhold og gode arbeidsvilkår for utlendingane i næringa!

29 Framtidas primærprodusent Den nye bonden Yngre eller middelaldrande Gjerne kvinne, eller par Høg profesjonalitet, gjerne utanom landbruk Låg andel av inntekt frå gårdsdrifta Stort kapitalbehov Ualminneleg, utolmodig, ubøyeleg Engasjert, energisk, eigenrådig Bjarne Stenberg

30 Kva grep må politiske styresmakter ta? Starte omstillinga av landbrukspolitikk og støtteordningar umiddelbart. På høg tid med ny stortingsmelding! Grønvaske den norske statsstøtten: Gahr Støre og Brekk: hvad F nøler I efter? Gje omstillingsstøtte til dei som blir råka ved ei WTO-løysing. Slåss som løver for eit betydeleg grensevern (ikkje tolltak, mange sensitive produkt). Ta grep for eit klimatilpassa landbruk

31 Kva av grep må aktørane rundt næringa ta Bankane må ta risiko og tørre satse Rådgjevinga må følgje med tida Næringsorganisasjonane må sette seg inn i kor skoen trykker Organisasjonane må stå opp tidleg om morgonen og snakke fort og godt! Kommunane må forsvare bygdenæringane!

32 Landbrukspolitiske grep på kort sikt ( ) Stimuler mangfaldet! Utnytte produksjonskapasiteten betre Utvikle grøne støtteformer som er WTO-legale og kan levere multifunksjonelt landbruk Eksempel: skjøtselstilskott for å ta vare på det herrelause kulturlandskapet Må slutte å leike løva og lammet i husdyrområda ved å ta ut skadedyr raskt og effektivt Kompenser inntektstap for dei som må slutte med husdyr i rovdyrområda

33 Korleis ser vi for oss norsk landbruk/ havbruk i Norge i 2025? Landbruket har vore igjennom det tredje hamskiftet Folketalet nærmar seg 6 mill Volumauke på 20-30% i kjøtt, korn og mjølk Råvareprisane i volumproduksjonane i landbruket ligg nærare prisnivået i våre næraste naboland Oppretthalde grøn støtte til multifunksjonelt landbruk innafor ein WTO-avtale Veksten i havbruksnæringa har flata ut Havbruksnæringa har vore igjennom ei tøff omstilling; stikkord er miljø, sjukdom, fôr Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar har omtrent same omfang som matproduksjonen i dag ( årsverk)

34 Korleis skal Norge utnytte naturressursane dersom ungdomen veljer bort utdanning og arbeid i primærproduksjonen og flytter til byen? Mat skarrem ha! Import av kompetanse og arbeidskraft Forsert teknologisering Pendling imot straumen, folk bur i by og arbeider på bygda Bu to stader, hytte i byen Mat- og klimakrise tvingar folk til å gjera nye (og smertefulle) val Folkestraumen snur

35 Lille speil på veggen der... : Kampen om sjelene hardnar til! Hvordan kan landbruksfagene og landbruksnæringa /havbruk bli mer populær hos ungdommen? Hvilke krefter og strømninger i samfunnet er avgjørende for hvorvidt ungdom velger å bli i landbruksrelatert virksomhet, eller velger bort den muligheten? Hvilke verdier søker ungdom med potensielle muligheter for å overta gårdsbruk/havbruk?

36 Kva må gjerast? 1. Hvordan kan skole, næring og politikere sammen arbeide for å heve status på yrker innen primærnæringa? Hva gir et yrke status? 2. Hvilken utdanning innen naturbruk vil etterspørres i framtida? 3. Hva kan vi som utdanningsinstitusjon gjøre for å tilpasse oss markedet? 2 svar: Inntekt, Inntekt, Inntekt Følg med tida Samhandling, Samhandling, Samhandling

37 Norsk styrke: bulyst og optimisme i bygdene Sterk folkeleg opinion til støtte for å ha eit landbruk over heile landet Politisk prioriterte primærnæringar Sterk offentleg sektor Distriktspolitisk tradisjon Mange gode rådgjevarar og hjelparar Sterke organisasjonar og sivilsamfunnstradisjon Levande og modernisert bygdekultur Utkantvilje: sentrum er der du er! Alle må tenke når dei vaknar om morgonen: Kvinnene er like viktige for norske bygder som Golfstraumen!

38 Ein ting dåkk skal hugse av det eg har sagt! I denne kurven ligg svaret på dei fleste av spørsmåla som de har stilt. Det blir kult å dyrke mat

39