Den nye bygda det multifunksjonelle landbruket. Foredrag Susendal, Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim

Transkript

1 Den nye bygda det multifunksjonelle landbruket Foredrag Susendal, Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim

2 Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 27 tilsette (23 vitskapelege), 60% kvinner Arbeider på oppdrag, omsetning 20 mill kr pr år Alle samfunnsfag, frå sosiologi til fiskerifag Lokalisert i Trondheim, nær NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning, landbruk og bygdenæringar

3 Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg. FoU skal ha eit praktisk formål

4 Problemstillingar Viktige endringsprosessar og milepælar i norsk distriktslandbruk dei siste åra. Muligheter og utfordringar dei næraste åra. Kva grep må takast dei næraste åra: av næringsutøvarane sjølve? av politiske myndigheter? av aktørane rundt næringa?

5 Kven er den mangfoldige bonden? Materiale: Trendar i norsk landbruk Forskar Jostein Vik: 6 typar

6 Proffbonden Den ekspansive samvirkebonden Yrkesstolt landbruksutdanning, høg arbeidsinnsats Stort areal, høg landbruksinntekt Ofte en mjølkeprodusent, sjelden kornprodusent Samvirkeorientert Bur ruralt, i eit godt landbruksmiljø Bjarne Stenberg

7 Bygdepatrioten Den fornøgde bonden Trivest i bygda, råder barna til å ta over bruket Litt eldre enn gjennomsnittet, litt lågare utdanning enn gjennomsnittet Litt mindre bruk enn gjennomsnittet Samvirkeorientert Bur gjerne i skogs og fjellbygdene, godt landbruksfagleg miljø Bjarne Stenberg

8 Gründeren Den kreative bonden Svært innstilt på å starte med tilleggsnæringar Noe høgare utdanning Produksjonsauke lite sannsynlig, Nedlegging ikkje sannsynleg Lite samvirkeorientert Jobbar mindre på bruket Bjarne Stenberg

9 Økologen Den miljøorienterte bonden Positiv til økologisk driftsform Trivest noe dårleg i bygda, noe låg profesjonalitet Meir urbant orientert (synest byfolk er meir tolerante enn bygdefolk) Ofte SV/RV veljar Bjarne Stenberg

10 Kverulanten Den gretne bonden Negativ til landbrukspolitikken og til samvirke Låg utdanning Jobber noe mindre på bruket Legg kanskje ned (fråråder barna å ta over), Men trivest på bygda Er heimesittar eller stemmer FrP (evt. H) Bjarne Stenberg

11 Exitbonden Den slitne bonden Stort kapitalslit, fråråder etterkomarane å ta over bruket Eldre, noe låg profesjonalitet Låg andel av inntekt frå gardsdrifta, låg tilfredshet med inntekta, noe mindre areal Dårleg landbruksfagleg miljø, Einsam (ikke einslig) Bjarne Stenberg

12 Exitbondens arvtakar Den nye bonden Yngre eller middelaldrande Gjerne kvinne, eller par Høg profesjonalitet, gjerne utanom landbruk Låg andel av inntekt frå gårdsdrifta Kapitalbehov Ualminneleg, utolmodig, ubøyeleg Engasjert, energisk, eigenrådig Bjarne Stenberg

13 Ei skjønsmessig fordeling:

14 Korleis blir bonden påverka av politikken? Kva vart Sponheims testamente ( )? Kva for raud-grøne politiske vindar vil sette spor etter 4 år? Kva skjer med Siv Jensen i styrehuset?

15 Lars Sponheims testamente bidrog til å snu pessimismen i landbruket viste at landbruket både må satse på volum og småskala liberaliserte eigedomsmarknaden utvida konsesjonsgrensene kommunaliserte landbrukspolitikken Sponheims flause: sette bremsar på skogavverkinga

16 Raudgrøn landbrukspolitikk Stort trykk på WTO Fokus på økonomi Tilbakevending til tradisjonell LP: vekt på familiebruket Prioritering av dei som dett imellom småskala og volum? Brekk med største ballar sidan Øyangen (Handelsbladet) Budsjettvinnarane Bioenergi - Forsking - Klima

17 Siv Jensens landbrukspolitikk (eller kva sa Per Sandberg ?) Slepp bonden fri Bu- og driveplikt fell 6 mrd reduserte overføringar Ingen Jordbruksavtale Norge bør alliere seg med Brasil og Australia i WTO Redusert skatt Garanti mot EU-søknad så lenge Frp er i Regjering Farlegare for rovdyra

18 Realitetsorientering Versmarknadsprisane på mat og fiber vil falle noe tilbake, men halde seg på eit langt høgare nivå enn før 2006 Høgkonjunkturen i Norge er slutt, men kva har den har gjort med bonden? Kva gjer finanskrisa med bygdenæringane? Det blir stor konkurranse om arbeidskraft, kapital og jord Arbeidsinnvandringa er komen for å bli Ny WTO-avtale kjem kanskje ikkje før etter 2009, men kan bli tøff EU-medlemskap er langt i det blå, men EU pressar på for å utvide dei tollfrie kvotene (artikkel 19 i EØS-avtalen)

19

20 Stormsvalene flyg, Prisane på mat og fiber steig raskt på verdsmarknaden frå drivkrefter: Mismatch mellom verdas befolkning og produktivt areal Energi og mat frå same fat; subsidiert bioetanol og biodiesel Innsatsfaktorane blir dyrare (olje, kunstgjødsel, kjemiske middel) Klima (tørke i Australia, flom i Europa) Biologiske faktorar: husdyrsjukdomar, samanbrot i bifolktalet, Auka etterspørsel etter kjøtt i den nye middelklassen (Kina, India, Barsil, ) Spekulasjon Wall Street anbefalte landbruksrelaterte investeringar! Kva skjer no?

21

22 Klimaendringane Varmare, villare, våtare, Meir ustabilt og problematisk vêr Meir ras, flom, dårlege haustar Trongt om plassen ved kystane i verda Det blir kamp om vatnet i andre land Men fleire fortrinn for nordleg landbruk,

23 Sei det høgt: Klimaetilpassing! Landbruket vil flytte nordover Aktuelt med korndyrking lenger nord og høgare o.h. Større avlingar i planteproduksjon (gras, potet, grønsaker) Skogen spreier seg, større tilvekst Bioenergi: vi har berre sett starten, Meir produksjon under tak og i kontrollerte former Nordlege nordmenn vil klare seg godt: kan kunsten å leva med røft vêr Men kva med det multifunksjonelle landbruket?

24 Definisjon av multifunksjonelt landbruk Basisproduksjon av mat og fiber Nasjonal matvaresikkerhet Trygg og helsesam mat Sosial og økonomisk berekraft for bygdene Miljøfunksjon I: biologisk mangfald Miljøfunksjon II: kulturlandskap Etisk forsvarleg produksjon og dyrevelferd Helse og sikkerhet for dei som arbeider i landbruket Bevare kulturarven

25 Målretta støttesystem for multifunksjonelt landbruk Ni kriteria med ein fast støttesum pr kriterium + golv og tak: Garden er busett Det er aktiv næringsverksemd på garden Jorda på garden er i hevd og i drift...golv:xxxxx kr Produksjonen fyller visse krav til dyrehelse, dyrevelferd og etikk Produksjonen fyller visse kvalitetskrav (f.eks KSL) Landbruksproduksjonen fyller visse miljøkrav Kulturlandskapet på garden blir tatt vare på Garden bidrar til eit minimum av biologisk mangfald Garden er lokalisert i eit område med nedgang I folketalet...tak: YYYYYY kr

26 Kva kan gjerast i landbrukspolitikken for dei som dett imellom? Sponheims landbrukspolitikk: to grupper fekk marsjordre: Volumlandbruket Nisjeprodusentane (lokal foredling, gardsmat, Bondens marked, økologisk landbruk, ) Kva med alle dei som dett imellom desse to hovudsatsingane? Dei mellomstore kan koma til å forsvinne viss vi ikkje satsar meir på den kreative bonden!

27 Næringsverksemd med utgangspunkt i brukets ressursar Type næring Prosent Tal bruk Leiekjøring, slått, brøyting, strøing Vedproduksjon, biobrensel o.l. 20, Gardssag 4, Utleie av lokale, lagerhald o.l. 8, Bygningsarbeid 4, Husdyravløsing 2, Fiskeri 1,3 700 Havbruk og/eller oppdrett 0,3 160 Gardsmat (foredling og/eller sal) 3, Utleie av jakt- og/eller fiske 15, Overnatting på eller ved garden 6, Servering på eller ved garden 1,4 760 Opplevingstilbod, guiding (reiseliv) 3, Organisert bygdeservice 1,3 710 Helse- og omsorg, avlasting 3, Kurs/barnehage/skolerelaterte t. 2, Rådgjeving, rekneskap, konsulent-t. 3, Anna 8, Utrekna på grunnlag av talet på landbruksforetak i produsentreg , (54628 bruk).

28 Tenesteytande næringar på bygdene: fem suksess-historier og ei til? Fjellgardsturisme Campingturisme og utleiehytter Avløysarordninga Bygdeservice Grøn omsorg Kolonihagar/ Sommarlandsby?

29 Kan grøne tenester bli større enn kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020? Kva må i så fall til? årsverk i tenesteyting, inklusive bondevarme Utvikle nye forretningsområde Ein kulturrevolusjon? Ein kompetanserevolusjon?

30 Kva kan ein bruke handlefridomen til? Gå på tre bein: både standardprodukt, nisjemat og mangesysleri Slepp laus tigrane (samdrift, økologisk, lokal foredling, bioenergi, mikrokraft, inn på tunet,...) Det kan bli meir forteneste av den nye agflasjonen, men knapt fleire arbeidsplassar Familiebruket er ei bevegeleg mål

31 Kva grep må takast dei næraste åra? av næringsutøvarane sjølve? av politiske styresmakter? av dei andre aktørane rundt næringa

32 Kva grep må næringsutøvarane ta? Gjer jobben dykkar og samhandle på ein stadig betre måte: Fred og ro kan lede til stagnasjon i utviklinga og tilfredshet er dødens første kyss Snakk med mange, ofte og klokt, om realistiske problemstillingar: Kva har næringa gjort for å redusere energibruk og CO2 utslepp

33 Kva grep må politiske styresmakter ta? Starte omstillinga av landbrukspolitikk og støtteordningar umiddelbart. Grønvaske statsstøtte: Gahr Støre og Brekk: hvad F nøler I efter? Gje omstillingsstøtte til dei som blir utsatt ved ei WTO-løysing. Slåss som løver for eit betydeleg grensevern (ikkje tak, mange sensitive produkt).

34 Kva av grep må aktørane rundt næringa ta Bankane må ta risiko og tørre satse Rådgjevinga må følgje med tida Næringsorganisasjonane må sette seg inn i kor skoen trykker Organisasjonane må stå opp tidleg om morgonen og snakke fort og godt! Kommunane må forsvare bygdenæringane!

35 Landbrukspolitiske grep på kort sikt (til 2009) Stimuler mangfoldet! Utnytte produksjonskapasiteten betre Utvikle grøne støtteformer som kan levere multifunksjonelt landbruk Eksempel: skjøtselstilskott for å ta vare på det herrelause kulturlandskapet Må slutte å leike løva og lammet i husdyrområda Kompenser inntektstap for dei som må slutte med husdyr i rovdyrområda

36 Landbrukspolitiske grep på lang sikt (fram mot 2020) Råvareprisane i volumproduksjonen må tendensielt følgje prisnivået i våre næraste naboland Grøn støtte til multifunksjonelt landbruk Set av eit investeringsfond på 10 mrd til driftsbygningar Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar må utviklast til omtrent same omfang som matproduksjonen ( årsverk)

37 Kva meiner utlendingar at norske bygder har, som andre lands bygder ikkje har? Det sunne Det trygge Det likeverdige Flott natur med matproduksjon og folkeliv Alle må tenke når dei vaknar om morgonen: Kvinnene er like viktige for norske bygder som Golfstraumen

38