Bygder og sentralisering: Søkelys på eigarskap i uttynningsbygder: Kven skal eige kva og kvifor?

Transkript

1 Bygder og sentralisering: Søkelys på eigarskap i uttynningsbygder: Kven skal eige kva og kvifor? Innlegg på landsmøte Utmarkskommunenes Sammenslutning Trondheim Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu

2 Bestilling frå Stein Erik Stinessen Bygder og sentralisering Reflekterer rundt den sentraliseringen vi ser i Norge for tiden Hva det gjør med våre bygder, og distrikter, og hva vi kan se for oss av utviklingstrekk. En rekke elementer som har betydning for bosetting og aktivitet i distrikts-norge Hvordan kan man sikre det eierskapet man måtte ønske og som ikke markedskreftene sikrer alene? For eksempel bo- og driveplikt som instrument. Synspunkter på kommunereformens mulige virkninger for distriktene

3 Kven skal eige jorda? Ingen, det vil seie alle? Jordeigande klasse som lever av det andre får ut av jord, skog og utmark? Staten? Personar som brukar jord/skog til matproduksjon og produksjon av fiber for eige levebrød? Blanda eigarskap av alle desse?

4 Lovfesta rett til jordeige I Norge Landslovene: Frostatingslovene, Jordebøker Matrikkel, eit statleg jordregister over kven som eig jord, slik Noreg har hatt sidan 1665 Formål: eigaren kan disponere eigedomen trygt og staten kan skattlegge eigaren I tillegg blir retten til å låne pengar med sikkerhet i fast eigedom etablert på 1800-talet

5 Korleis er det i resten av verda? 70 prosent av verdas bønder i dag driv jord som dei ikkje har matrikkelfesta eigedomsrett til Da jarnteppet fall og privat eige i jordbruket vart mogeleg først på 1990-talet, «oppsto» det på få år meir enn 100 millionar «nye» bønder med matrikulert eigedomsrett i Aust-Europa. Eit eigedomsregister er det viktigaste vilkåret for skattlegging og lån med pant i fast eigedom i ein kapitalistisk økonomi bygd på privat eigedomsrett Berre land har eit eigedomsregister av vår type, slik at dei som eig ein eigedom kan låne på den og staten kan skattlegge eigaren

6 Dagens norske eigedomsregister Med delingsloven av 1980 forsvann omgrepet matrikkel og vart erstatta eit landsomfattande elektronisk eigedomsregister, GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret). Frå 1993 vart det norske eigedomsregisteret digitalisert og finst i dag på nett hos Statens kartverk Dagens lov vart innført i 2010 og hos oss er det slik at kommunane har monopol på å føre eigedomsregister

7

8

9 Prosent sjølveige Prosent sjølveige

10 Leigeareal i prosent Leigeareal i prosent

11 Eigartypar i jordbruket Personlege brukarar: Ansvarlege selskap (ANS): AS eller institusjon: 512 Jordbruksbedrifter i alt: Landbrukseigedomar i alt:

12 Eigartypar i skogbruket Skogbruksbedrifter i alt: Personleg eigar: Selskap (upersonleg eigar): Sameige: Dødsbu: 3 490

13 Kven forvaltar Bygde-Norge? Den ekspansive proffbonden Den miljøorienterte bonden Den gretne bonden Exitbonden Den fornøgde bonden Gründaren Investoren

14 Den ekspansive proffbonden Lever av å vera bonde Høg arbeidsinnsats Landbruksutdanning Stort areal, høg landbruksinntekt Samvirkeorientert Yrkesstolt Bur oftast i eit godt landbruksmiljø Bjarne Stenberg

15 Den miljøorienterte bonden Positiv til økologisk driftsform Urbant orientert Alternative synspunkt på mye Kjøper fôr og leiger jord Bjarne Stenberg

16 Den gretne bonden Negativ til landbrukspolitikken og til samvirket Låg utdanning Legg kanskje ned Råder barna ifrå å ta over bruket Men trivest på bygda Kjem til å leige ut jorda snart Bjarne Stenberg

17 Exitbonden Den slitne bonden Stort kapitalslit Råder etterkomarane ifrå å ta over bruket Låg profesjonalitet Låg andel av inntekt frå gardsdrifta Mindre areal enn snittet Dårleg landbruksfagleg miljø Einsam (ikke einslig) Vil selje eller leige bort jorda Bjarne Stenberg

18 Den fornøgde bonden Bjarne Stenberg Trivest i bygda Råder barna til å ta over bruket Eldre enn gjennomsnittet Lågare utdanning enn gjennomsnittet Mindre bruk enn gjennomsnittet Samvirkeorientert Bur gjerne i skogs og fjellbygdene Godt landbruksfagleg miljø Leiger noe jord

19 Gründaren Bjarne Stenberg Har ofte mange idear og lite pengar Går ofte ikkje så bra første gongen Har ofte bakgrunn i andre bransjar Dei fleste gir seg Dei som lykkest blir til framtidstru for mange

20 Investoren Kva vil han (ho)? Er han å stole på? Kva blir konsekvensane? Er det vinnarar og taparar Dialog og samhandling er viktig Bjarne Stenberg

21 Kva skjer når bønder av ulike kategoriar innflyttarar og investorar møtest? Kreative konfliktar, eller Låste frontar og stillstand Eldsjeler går føre Partssamarbeid Mange gode hjelparar Dyktige fagfolk Det nødvendige triangel

22 Forklaring på dei som lykkest: det nødvendige triangel Eksterne impulsar Dei gode hjelparane Tolmodig kapital Spisskompetansen Offentleg støtte Kommune, stat Arbeidsmaurane Baktroppen og bakkemannskapet Lokal mobilisering; eldsjeler

23 Innspel til debatt Landbrukets verneskog: bonden i utkantane Landbrukets totalpakke: produksjon av mat og firber over heile landet, levande bygder og vakkert landskap Mine bekymringar: kapitalslit, dei tomme gardane, jord som ligg brakk, skog som rotnar på rot og det herrelause kulturlandskapet Verst av alt: Sitte roleg i båten og skape stillstand Verstingane: dei som aldri høg i skogen, lar jorda ligge for fefot og dei som berre «sit med» ein eigedom Største utfordring: Korleis få til samhandling mellom dei som vil noe med og for bygda?

24 Forslag til debatt Statens jordbank SF Korleis få til ein jordreform i Norge? Etabler statsforetaket Statens jordbank (SF) Der dei som eig dyrkajord og/eller skog/utmark kan «legge inn» eigedomen sin for drift/utleige og/eller sal Oppgåve: skape tidsmessige og godt arronderte dyrkajordstykke og skogteigar som kan leigast ut og på sikt seljast for å betre arrondering Jordbanken betaler jordleige til sal er gjennomført Jordbanken får kapital som investering over stasbudsjettet Forvaltingsmål: Forvalte ein mill dekar i løpet av tre til fem år Driftsmål: Bidra til å få andel jordleige ned i 30 prosent og avverkinga opp i 50 prosent av tilvekst Økonomisk resultatmål på sikt: langsiktig bankrente

25 Korleis vil kommunereformen verke i distrikt? Kva er eit sannsynleg utfall? 3 framtidsbilder 1) Moderat kommune- og regionreform 2) Kommunereformen kjører seg fast 3) Radikal kommune- og regionreform 25

26 Alternativ 1: Ein moderat kommunereform Mest gulrøter, lite pisk Dei lokale og regionale prosessane går toleg bra 30 prosent færre kommunar, som i Resultat ca 300 kommunar Fleksibel oppgavefordeling Oppmjuking av «generalistkommunen» 26

27 Alternativ 2: Kommunereformen kjører seg fast Gulrøtene strekk ikkje til Sanner og Solberg må bruke pisk Inntektssystemet blir bruka til å legge press på dei små kommunane Dei blå taper stortingsvalet i 2017 Eit nytt fleirtal på Stortinget: Les Ap, Sp og KrF må lande kommunereformen Ca 400 kommunar 27

28 Alternativ 3: Ein radikal kommune- og regionreform Først gulrøter, så økonomisk og lovregulert pisk Dei lokale og regionale prosessane går bra noen stader Der prosessane stansar opp, grip Stortingsfleirtalet inn og vedtar kommuneinndeling juni i 2017 Resultat ca 200 regionkommunar Unntak for noen distrikts- og øykommunar Generalistkommunen re-etablert 28

29 Fram til 7/4 har eg trudd mest på Alternativ 1: Moderat kommune- og fylkesreform Resultat ca 300 kommunar I kommunane blir dette avgjort etter folkerøysting Fleksibel oppgavefordeling Oppmjuking av «generalistkommunen» Saman med andre strukturreformer i offentleg sektor vil dette føre til sentralisering av sysselsetting og makt Kva for først: folket eller makta? Korleis finn eit nytt balansepunkt mellom by og land? 29

30 Men etter å ha høyrt Per Sandberg i Osen 7/4 trur eg like mye på alternativ 2: Kommunereformen kjører seg fast Gulrøtene strekk ikkje til Sanner og Solberg må bruke pisk Inntektssystemet blir bruka til å legge press på dei små kommunane Dei blå taper stortingsvalet i 2017 Eit nytt fleirtal på Stortinget: Les Ap, Sp og KrF må lande kommunereformen Ca 400 kommunar 30

31 Råd til distriktskommunane I 31 Ver klar på at utkant ikkje valgt å vera utkant Befolkninga i små kommunar er jamt over mest fornøgd med kommunane sine, med unntak av samferdsel og kulturtilbod Still fylkesmann og andre styresmakter spørsmålet: Ver ærlege med oss om de meiner at det skal bu folk der de bur! Kven skal i så fall drive nærings- og samfunnsutvikling hos oss? Ver lydhør, lytt til folkemeininga! Ha som eitt alternativ å fortsette som eigne kommunar

32 Kva kan debatten om ny kommunestruktur kokast ned til? Meiner samfunnet alvor med målsettinga om å bevare hovudtrekka i busettingsmønsteret? Meiner samfunnet alvor med målsettinga om at den lokale velferdsstaten skal vera den same over heile landet? Om svaret på spørsmåla er ja, og dersom ein tar inn over seg landets mangfaldige geografi, må Noreg ha eit kommunalt inntektssystem som gjer at dei to ja kan oppfyllast. Det inneber også at kommunane vil ha svært ulik storleik og at interkommunalt samarbeid også vil finnast i framtida. Om svaret på dei to spørsmåla er nei, må Stortinget gje beskjed!

33 Kva er det deler av elitane i Norge ikkje har forstått? At folk flest jamt over er glade i kommunane sine At flest folk er mest fornøgde med kommunale tenester i små og mellomstore kommunar At den spreidde busetnaden i Norge ikkje endrar seg med å trekke nye grenser rundt større areal Ar på mange små stader så er kommunen noe av det siste dei har att At stadsidentitet er viktig for folk, særleg på små stader i utkantane At folk flest likar å eige noe av Mor Norge At lyst til å eige utan å forvalte stenger for utvikling i mange bygder 33

34 Korleis få til vekst i distrikta? Det må eit under til! Kva skal vera motoren i næring- og bygdeutviklinga? Kjem ikkje utanom ressursbasen i innlandet: hav, jord, skog, berg, fjell, vidde, Korleis få til vekst i bioøkonomien? Eg kjenner berre eitt under: fotosyntesen Korleis kan vi utnytte fotosyntesen på ein smartare måte? 34

35 Størst av alt er lokal og regional samhandling for utnytte ressursane

36 Takk for meg