Landbruk, HMS og forsking: i går, i dag og i framtida. Oddveig Storstad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Arbeidsseminar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Landbruk, HMS og forsking: i går, i dag og i framtida. Oddveig Storstad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Arbeidsseminar"

Håvard Løkken
7 år siden
Visninger:

1 Landbruk, HMS og forsking: i går, i dag og i framtida Oddveig Storstad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Arbeidsseminar

2 Arbeidsmiljøforskning i landbruket Forskningsprogram over 10 år Samarbeid mellom en rekke fagmiljø: Norges landbrukshøgskole, en rekke institutter Norsk senter for bygdeforskning Statens arbeidsmiljøinstitutt Norsk institutt for skogforskning Telemark sentralsjukehus, Yrkesmedisinsk avdeling SINTEF: Institutt for industriell miljøforskning Arbeidstilsynet Næringa tungt representert i styringsutvalget

3 Hva kom ut av arbeidsmiljøforskninga til Norges landbruksvitenskapeilige forskningsråd ? Årlige konferanser med presentasjon av resultater for brukermiljøene Landbrukets HMS-tjeneste ( Landbrukshelsen ) etablert Kompetanseoppbygging: ca. 15 stipendiater, forskere og professorer Inspektører med landbrukskompetanse i Arbeidstilsynet Læreboka Arbeidsmiljøet i landbruket

4 Hva kom ut av arbeidsmiljøforskninga til Norges landbruksvitenskapeilige forskningsråd ? Oppdagelsen av tre sykdomsfjell som tynget bonden: Muskel og skjelettsykdommer Dødsulykker og skader Psykososiale lidelser (ensomhet, lettere psykiske lidelser) Kunnskap om en rekke risikoforhold: Eksempel: CO2-gass i bunnen av silo En lang rekke tekniske forbedringer utviklet: Eksempel: hurtigkobling av redskaper ( triangel, som alle har i dag)

5 Arbeidsmiljø- og HMS forskning ved Norsk senter for bygdeforskning 1. Den intensive fasen Den ekstensive fasen Stillstandsfasen Den nye fasen 2009?

6 I: Den intensive fasen Arbeidsulykker og yrkesslitasje i landbruket (stor survey til 923 brukere) Helsetjeneste for landbruket Forebyggende helsearbeid i landbruket I og II og (forsøk i 9 kommuner) Forebygging av hjerte- og karsykdom i 10 landbrukskommuner Arbeidsmiljøet i landbruket (lærebokprosjekt)

7 II: Den ekstensive fasen Evaluering av fibromyalgiprosjekt Tiltaksplaner for forebyggende helsearbeid 1995 Helse og livskvalitet blant kvinner i Jemtlands län Kvinner og maskiner i landbruket 1995 Landbrukskvinners levekår-likhet og mangfold Kvifor bråkar bøndene når dei har det så bra? Sammenhengen mellom livskvalitet, levekår og inntekt Ensomme bønder- myte eller virkelighet?

8 III: Den stille fase ? Sosiale nettverk i bygdene Kvinners plass i skogbruksnæringen: mellom fysisk styrke og bruk av ny teknologi Omstillingsprosesser i landbruk og næringsmiddelindustri Rekruttering til landbruket Arbeidsinnvandring til landbruket

9 IV: Den nye fase Hva bør gjøres? Dyretragedier i landbruket (forprosjekt 2009) Helse og arbeidsmiljøsituasjonen i jord- og skogbruk: gjentak av studien fra 1983? Effekteevaluering av Landbrukets HMStjeneste (kvasieksperiment med kontrollgruppe)? Hvordan forebygge ulykker i landbruket?

10 Dyretragedier i landbruket Det skjer i gjennomsnitt 30 dyretragedier/vanskjøtsel av dyr Har ingen kunnskap om hva som ligger bak Dyretragedie og personlig tragedie Hvordan forebygge?

11 IV: Den nye fase Hva bør gjøres? Dyretragedier i landbruket (forprosjekt 2009) Helse og arbeidsmiljøsituasjonen i jord- og skogbruk: gjentak av studien fra 1983? Effekteevaluering av Landbrukets HMStjeneste (kvasieksperiment med kontrollgruppe)?

12 Hvem blir medlemmer av landbrukets HMS-tjeneste? Kort fra Tender i norsk landbruk 2008 Har lavere utdanning, men i større grad landbruksfaglig utdanning Er noe mer fornøyde med eget sosialt nettverk, men mindre fornøyde med mulighetene for ferie og fritid. Noe mer tilfredse med arbeidsforhold og miljø Mer fornøyde med det landbruksfaglige miljøet der de bor Ikke mer fornøyde med egen helse Ikke mer ensomme

13 Jeg føler meg ofte ensom som gårdbruker HMS-medlemmer 29,0 27,3 Ikke HMS-medlemmer 14,4 13,2 16,8 17,8 23,7 21,5 16,2 20,2 Helt enig Delvis enig Både og Delvis uenig Helt uenig

14 IV: Den nye fase Hva bør gjøres? Hvordan forebygge ulykker i landbruket? Psyko-sosiale helseproblemer Bonden som arbeidsgiver arbeidsinnvandring og sosial dumping

15 En bonde er ikke en bonde, er ikke en bonde. Ulike bondetyper ulik HMS-orientering?

16 Bygdepatrioten Den fornøyde bonden Trives i bygda, råder barna til å ta over bruket Litt eldre enn gjennomsnittet, litt lavere utdanning enn gjennomsnitt Litt mindre bruk enn gjennomsnittet Samvirkeorientert Bor gjerne i skogs og fjellbygdene, godt landbruksfaglig miljø Bjarne Stenberg

17 Gründeren Den kreative bonden Svært innstilt på å starte med tilleggsnæringer Noe høyere utdanning Produksjonsøkning lite sannsynlig, Nedlegging ikke sannsynlig Lite samvirkeorientert Jobber mindre på bruket Inntekt, kjønn, alder, kommunetype, areal, produksjonstype spiller IKKE inn Bjarne Stenberg

18 Økologen Den miljøorienterte bonden Positiv til økologisk driftsform Trives noe dårlig i bygda, noe lav profesjonalitet Mer urbant orientert (synes byfolk er mer tolerante enn bygdefolk) Ofte SV/RV velgere Alder, utdanning, produksjon, kommunetype, ruralitet, landbruksmiljø, spiller IKKE inn Bjarne Stenberg

19 Kverulanten Den gretne bonden Negativ til landbrukspolitikken og til samvirke Lav utdanning Jobber noe mindre på bruket Legger kanskje ned (fraråder barna å ta over), Men trives på bygda Er hjemmesitter eller stemmer FrP (evt. H) Kanskje ikke helt i humør for omfattende HMS-tenkning.? Bjarne Stenberg

20 Proffbonden Den ekspansive samvirkebonden Yrkesstolthet, landbruksutdanning, høy arbeidsinnsats Stort areal, høy landbruksinntekt Ofte en melkeprodusent, sjelden en kornprodusent Samvirkeorientert Stemmer Sp (evt Krf eller bygdeliste). Ikke Ap, Sv, Frp. Bor ruralt, i et godt landbruksmiljø, Proff også når det gjelder HMS? Bjarne Stenberg

21 Exitbonden Den slitne bonden Stort kapitalslit, fraråder etterkommere å ta over bruket Eldre, noe lav profesjonalitet Lav andel av inntekt fra gårdsdrifta, lav tilfredshet med inntekta, noe mindre areal Dårlig landbruksfaglig miljø, Ensom (ikke enslig), Utdanning, inntekt, produksjon, kommune, tilgang på ferie og fritid, egen helse, boforhold: IKKE betydning Bjarne Stenberg Ikke helt innstilt på å investere i HMS kanskje?

22 Tiltak som kan iverksettes utan at vi trenger forskning Landbrukskompetansen må styrkes i Arbeidstilsynets regionalkontor De faglige landbrukorganisasjonene må sette søkelys på HMS, med vekt på forebygging av dødsulykker

Like dokumenter

Bygder og sentralisering: Søkelys på eigarskap i uttynningsbygder: Kven skal eige kva og kvifor?

Bygder og sentralisering: Søkelys på eigarskap i uttynningsbygder: Kven skal eige kva og kvifor? Innlegg på landsmøte Utmarkskommunenes Sammenslutning Trondheim 09.04. 2015 Professor Reidar Almås Norsk