Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien"

Transkript

1 Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar

2 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk Litt frå scenaria presenterte før i dag Vegval, mogelegheiter og konsekvensar Kva slag? For kven? Marknad Politikk Produsentar Drivkrefter, mogelegheiter, konsekvensar

3 Kutal og produksjon (leveranse) per ku,

4 Produksjon og forbruk av storfekjøtt

5 Bruksstruktur, % av mjølkekyr per storleiksgruppe

6 Scenarier- Behov for meir jordbruksareal

7 Matproduksjon: Vekt med pris og vekt på energibasis

8 Budsjettstøtte, fast pengeverdi

9 Vegval, mogelegheiter og konsekvensar For kven Storfeprodusentar, enkeltvis og totalt Kraftfôrprodusentar Foredlings- og omsetningsledd Styremakter Er det som er gunstig for produsentar enkeltvis, gunstig for alle produsentar og samfunn totalt sett? Kva slags konsekvensar Verdiskaping og lønsemd for produsentane Matvaresikkerheit, produserte mengder Landskap /arealbruk / strukturutvikling Utslepp klimagassar

10 Marknadstilhøve - utgangspunkt Mjølk Marknadsdekning Aukande import, stabil eksport Kvoteordning Målpris Storfekjøtt Betydeleg import Ingen målpris, volummodell Korn Minkande norsk kornproduksjon Målprisar og prisnedskriving på korn

11 Viktige faktorar for framtidig utvikling Norsk etterspørsel Folketal Forbruk per person Norsk landbrukspolitikk Prisar, tilskott, grensevern, Norsk handelspolitikk EØS-forhandlingar (art. 19 i gang) WTO, forhandlingar i rykk og napp sidan 2001 Grenser (tak) for innanlandsk støtte (gul boks) Grenser for toll og subsidiert eksport TTIP (handelsavtale EU og USA) Annan politikk og samfunnsutvikling

12 Vegval styresmakter Landbrukspolitiske hovudmål Matsikkerheit, auka produksjon Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Berekraftig produksjon Verkemiddel Målprisar Tilskott og avgifter Importvern Marknadsregulering Andre

13 Enkelte valalternativ - produsent Mjølkekvote: kjøpe, leige, selje, leige ut Investere i ny driftsbygning, samdrift Tilpassing innanfor kvote Avdråttsnivå og kutal Fôring Kraftfôrslag Grovfôr Kalvingstid Artar/sortar, gjødsling, tal haustingar Beite Kjøttproduksjon?

14 Enkelte valalternativ - produsent Kjøpe eller leige jord, nydyrking Utandørs mekanisering Haustemetode Gjødselhandtering Eige eller leige utstyr Innandørs mekanisering Mjølking, robot eller ikkje Fôring Inntekter og kostnader Produktivitetsutvikling

15 Drivkrefter ved vegval - bruksnivå Økonomiske mål Knappe ressursar med alternativ bruk, t.d. Mjølkekvote Areal Bygningar Arbeidskapasitet Andre mål Kvalitetsproduksjon Krav til arbeidsmiljø etc Utbytte ved forskjellig bruk av ressursar Fysisk utbytte, Prisar på innsatsfaktorar og produkt Usikkerheit / risiko

16 Mjølkebruk: Lønsemd, avdrått og driftsomfang, 2013 Alle mjølkebruk Korrelasjoner (N = 342) Snitt SD Lønnsevne Avdrått Årskyr Lønnsevne, kr/time ,00 Avdrått, l/årsku ,17 1,00 Årskyr, antall 26,3 14,1 0,20 0,30 1,00 Mjølk i alt, l prod ,21 0,48 0,97 >5000 l mjølk Korrelasjoner (N = 327) Snitt SD Lønnsevne Avdrått Årskyr Lønnsevne, kr/time ,00 Avdrått, l/årsku ,07 1,00 Årskyr, antall 26,8 14,1 0,18 0,24 1,00 Mjølk i alt, l prod ,17 0,43 0,97 Datakilde: Driftsgranskingene (mjølkebruk, 2013-tall)

17 Enkelte sammanhengar - Driftsgranskingane Avdrått per årsku og lønnsevne per time Årskyr mjølk per årsku

18 Avdråttsnivå og lønsemd (1) Produksjonsmengde begrensa av éin faktor Maksimer utbytte til den begrensande faktoren Kvote som begrensande faktor Kostnadsminimerande produksjon kyr med avdrått som gir lågast mogeleg kostnad per liter mjølk Utvida kvote: fleire kyr med same avdrått inntil nye skrankar blir effektive, deretter høgare avdrått per ku Kvoteoppfylling ca 90 %

19 Avdråttsnivå og lønsemd (2) Effekt av areal- og dyretilskott? Fleire kyr enn før i grupper med «redusert» tilskottsats Tilskott til fleire kyr (over 50 kyr) Arealtilskott, grovfôr, var differensiert har blitt flatt Tilskotta er små i forhold til pris- og mengdeavhengig inntekt Mindre effekt av tilskott og kvote på avdråttsnivå enn tidlegare

20 Prisutvikling på mjølk og kraftfôr Kilder: BFJ, IFCN Dairy

21 Prinsipp for korn- og kraftfôrpris Målpris norsk korn Prisnedskriving Norsk engrospris Kostnader omsetning norsk korn Toll Verdsmarknadspris, cif Stavanger Norsk eller utenlandsk råstoff betyr lite for kraftfôrpris

22 Spesialisert eller kombinert storfekjøttproduksjon Kan produksjonen av ei gitt mengd mjølk og kjøtt produserast billegare ved spesialisert enn ved kombinert produksjon? Kostnader ved Fôr og fôring Areal Tilskott Bygningar og teknisk utstyr Arbeidskraft Kjøttkvalitet, pris

23 Produktivitetsframgang og fordeling av produktivitetsgevinst Forhandlingssystem Ramme for jordbruksavtale, føresetnader om Produksjonsvolum, bruk av ikkje-varige innsatsfaktorar, arbeidskraft og kapital. Dette er faktorar som bestemmer utvikling i produktivitet. Utvikling i prisar på produkt utanom jordbruksavtalen (ca. 40 prosent) Nivåheving? Di større produktivitetsframgang, di mindre tillegg trengst for å gi ein viss inntektsauke Konsekvens: produktivitetsframgang Produsentane som gruppe får berre ein del av framgangen Konkurranseevne blir betre Fordel for forbrukarar og statskasse

24 Konklusjonar (1) Kan bli behov for større jordbruksareal om forbruk skal auke i takt med folketal, eller Høgare avlingar og betre fôreffektivitet Kornproduksjon ein viktig faktor for matforsyning Støttenivå omtrent som no Økonomiske forhold/lønsemd kan vere både drivkraft for kva utviklinga blir og resultat av faktisk utvikling

25 Konklusjon (2) Avdrått per ku mjølkeku Sentral for utviklinga av talet på mjølkekyr Ingen klar samanheng mellom mjølkeavdrått og løsemd (lønnsevne per time) Andre faktorar betyr meir for lønsemda Mjølke- og storfekjøttpris har auka meir enn kraftfôrpris Kva skjer med prisforholdet framover?

26 Konklusjon (3) Norske prisar på mjølk, storfekjøtt, korn og kraftfôr i stor grad uavhengige av utanlandske prisar Kan bli endra av Norske årsaker Handelsavtalar Utanlandsk politikk og prisutvikling Svært mange vegval både for politikarar og produsentar, krevande å ha oversikt over konsekvensar

27 Takk for meg!

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

God drift viktigere enn antall sau?

God drift viktigere enn antall sau? Utgivelser 2011 Rapport 3 2011 Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Rapport 2 2011 Melk og meieri i Finland Rapport 1 2011 Kompetanse blant nye bønder i Sør Trøndelag Notat 1 2011 Holdninger

Detaljer

-utslepp: Stor vekst i utslepp frå forbruk. Framtidige CO 2. Annegrete Bruvoll

-utslepp: Stor vekst i utslepp frå forbruk. Framtidige CO 2. Annegrete Bruvoll Økonomiske analyser 5/2006 Framtidige CO 2 -utslepp: Annegrete Bruvoll Norske utslepp av klimagassar er dels knytte til produksjonsaktivitetar, dels til konsumaktivitetar i Norge. Mykje av det vi produserer

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Sogn og

Detaljer

Avgift som verkemiddel i varmesektoren

Avgift som verkemiddel i varmesektoren Avgift som verkemiddel i varmesektoren ZERO-RAPPORT juli 2010 Tale Severina Halsør Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er ei miljøstifting som skal bidra til å avgrense dei menneskeskapte klimaendringane.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Markedsregulering verdsatt, men omstridt

Markedsregulering verdsatt, men omstridt nilf-rapport 2013 5 Markedsregulering verdsatt, men omstridt Synspunkter på markedsreguleringen i jordbruket per christian rålm stine evensen sørbye sofie kjernli-wijnen ivar pettersen NILF utgir en rekke

Detaljer

Konkurransedyktige verdikjeder for mat: Robuste svar på økende kostnadsulempe

Konkurransedyktige verdikjeder for mat: Robuste svar på økende kostnadsulempe ARTIKKEL Konkurransedyktige verdikjeder for mat: Robuste svar på økende kostnadsulempe Ivar Pettersen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning - NILF Innhold 1.1 Konkurransekraft, på bondens skuldre...

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

to tredjedeler 20 % 12 %

to tredjedeler 20 % 12 % 1 Inneværende sesong vil det globalt bli produsert ca. 2,5 milliarder tonn med korn, soya og ris. Dette er den største avlinga noen gang. Denne plansjen viser hvordan produksjonen fordeler seg på de ulike

Detaljer

DEN NORSKE PETROLEUMSINDUSTRIEN FRÅ BRØNN TIL KUNDE

DEN NORSKE PETROLEUMSINDUSTRIEN FRÅ BRØNN TIL KUNDE DEN NORSKE PETROLEUMSINDUSTRIEN FRÅ BRØNN TIL KUNDE 4 Frå prosessanlegget på Kollsnes i Hordaland. Her blir mellom anna gassen frå Trollfeltet prosessert (Foto: Øyvind Sætre/Gassco) FAKTA 214 33 For å

Detaljer

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig?

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? Den internasjonale handelen ble i 1998 beregnet til 6 750 milliarder kroner. Dette er hundre ganger mer enn den totale utviklingsbistanden. Det er klart

Detaljer

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra

Detaljer

Her beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beitar kyr Ei ku som mjølkar 25 liter mjølk kvar dag et 50 kg fôr og drikk 50-60 liter vatn. Dei fleste kyr får ein kalv i året og er mjølkekyr i fire år. Ein kalv av hokjønn vert kalla kvige. Kviga

Detaljer

Marked før regulering:

Marked før regulering: NOTAT 2014 12 Marked før regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning IVAR PETTERSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem ZERO-RAPPORT - Mars 2010 Johnannes Fjell Hojem og Ingrid Ohna Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som

Detaljer

Nasjonalt utviklingsprogram. Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport

Nasjonalt utviklingsprogram. Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport Nasjonalt utviklingsprogram Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport Februar 2013 1 Samandrag Denne sluttrapporten tek sikte på å samanfatte informasjon og lærdom frå utviklingsprogrammet Landbruksbygg

Detaljer

Fusjonen mellom Gilde og Prior

Fusjonen mellom Gilde og Prior NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsten 2013 Fusjonen mellom Gilde og Prior En empirisk analyse av priseffektene Stine Mari Lunde Godeseth Veiledere: Lars Sørgard og Øivind Anti Nilsen Masteroppgave innen

Detaljer

Blir norsk landbruk bærekraftig?

Blir norsk landbruk bærekraftig? NR. 8/92 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk ISBN 82-7478-065-5 ISSN 0807-0946 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk.

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009. "Der alle skulle tru at nokon kunne bu

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt  Modell for bustadbygging Stord oktober 2009. Der alle skulle tru at nokon kunne bu STORD KOMMUNE Rapport Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009 "Der alle skulle tru at nokon kunne bu I 7 Bakgrunn Stord kommune søkte 10.10.08 om kompetansemidlar frå Husbanken Region Vest

Detaljer

Sogn og Fjordane. Informasjon om ombygging frå ein tradisjonell båsfjøs til ein moderne sauefjøs

Sogn og Fjordane. Informasjon om ombygging frå ein tradisjonell båsfjøs til ein moderne sauefjøs FRÅ KU TIL SAU Informasjon om ombygging frå ein tradisjonell båsfjøs til ein moderne sauefjøs 1 FRÅ KU TIL SAU Dei siste åra har vi sett at stadig fleire mjølkeprodusentar legg ned drifta, byggjer nytt

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Ny tid for Hardanger?

Ny tid for Hardanger? Ny tid for Hardanger? Flytting mellom 27 og 21 i lys av tidlegare år Desember 211 AUD-rapport nr. 14.2-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

Handbok for godkjenning av beite som spreieareal

Handbok for godkjenning av beite som spreieareal 2010 Handbok for godkjenning av beite som spreieareal Rettleiing forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav tillet at ein kan godkjenne innmarksbeite og frukthagar som spreieareal. Denne handboka

Detaljer

Fleire orienterer seg mot nye marknader

Fleire orienterer seg mot nye marknader Mai 2009 Tøft for industri og bygg og anlegg Framtidsutsiktene for industrien og bygg- og anleggsnæringa er blitt ytterlegare forverra sidan nyttår. Fleire orienterer seg mot nye marknader 40 prosent av

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer