Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Transkript

1 Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar

2 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk Litt frå scenaria presenterte før i dag Vegval, mogelegheiter og konsekvensar Kva slag? For kven? Marknad Politikk Produsentar Drivkrefter, mogelegheiter, konsekvensar

3 Kutal og produksjon (leveranse) per ku,

4 Produksjon og forbruk av storfekjøtt

5 Bruksstruktur, % av mjølkekyr per storleiksgruppe

6 Scenarier- Behov for meir jordbruksareal

7 Matproduksjon: Vekt med pris og vekt på energibasis

8 Budsjettstøtte, fast pengeverdi

9 Vegval, mogelegheiter og konsekvensar For kven Storfeprodusentar, enkeltvis og totalt Kraftfôrprodusentar Foredlings- og omsetningsledd Styremakter Er det som er gunstig for produsentar enkeltvis, gunstig for alle produsentar og samfunn totalt sett? Kva slags konsekvensar Verdiskaping og lønsemd for produsentane Matvaresikkerheit, produserte mengder Landskap /arealbruk / strukturutvikling Utslepp klimagassar

10 Marknadstilhøve - utgangspunkt Mjølk Marknadsdekning Aukande import, stabil eksport Kvoteordning Målpris Storfekjøtt Betydeleg import Ingen målpris, volummodell Korn Minkande norsk kornproduksjon Målprisar og prisnedskriving på korn

11 Viktige faktorar for framtidig utvikling Norsk etterspørsel Folketal Forbruk per person Norsk landbrukspolitikk Prisar, tilskott, grensevern, Norsk handelspolitikk EØS-forhandlingar (art. 19 i gang) WTO, forhandlingar i rykk og napp sidan 2001 Grenser (tak) for innanlandsk støtte (gul boks) Grenser for toll og subsidiert eksport TTIP (handelsavtale EU og USA) Annan politikk og samfunnsutvikling

12 Vegval styresmakter Landbrukspolitiske hovudmål Matsikkerheit, auka produksjon Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Berekraftig produksjon Verkemiddel Målprisar Tilskott og avgifter Importvern Marknadsregulering Andre

13 Enkelte valalternativ - produsent Mjølkekvote: kjøpe, leige, selje, leige ut Investere i ny driftsbygning, samdrift Tilpassing innanfor kvote Avdråttsnivå og kutal Fôring Kraftfôrslag Grovfôr Kalvingstid Artar/sortar, gjødsling, tal haustingar Beite Kjøttproduksjon?

14 Enkelte valalternativ - produsent Kjøpe eller leige jord, nydyrking Utandørs mekanisering Haustemetode Gjødselhandtering Eige eller leige utstyr Innandørs mekanisering Mjølking, robot eller ikkje Fôring Inntekter og kostnader Produktivitetsutvikling

15 Drivkrefter ved vegval - bruksnivå Økonomiske mål Knappe ressursar med alternativ bruk, t.d. Mjølkekvote Areal Bygningar Arbeidskapasitet Andre mål Kvalitetsproduksjon Krav til arbeidsmiljø etc Utbytte ved forskjellig bruk av ressursar Fysisk utbytte, Prisar på innsatsfaktorar og produkt Usikkerheit / risiko

16 Mjølkebruk: Lønsemd, avdrått og driftsomfang, 2013 Alle mjølkebruk Korrelasjoner (N = 342) Snitt SD Lønnsevne Avdrått Årskyr Lønnsevne, kr/time ,00 Avdrått, l/årsku ,17 1,00 Årskyr, antall 26,3 14,1 0,20 0,30 1,00 Mjølk i alt, l prod ,21 0,48 0,97 >5000 l mjølk Korrelasjoner (N = 327) Snitt SD Lønnsevne Avdrått Årskyr Lønnsevne, kr/time ,00 Avdrått, l/årsku ,07 1,00 Årskyr, antall 26,8 14,1 0,18 0,24 1,00 Mjølk i alt, l prod ,17 0,43 0,97 Datakilde: Driftsgranskingene (mjølkebruk, 2013-tall)

17 Enkelte sammanhengar - Driftsgranskingane Avdrått per årsku og lønnsevne per time Årskyr mjølk per årsku

18 Avdråttsnivå og lønsemd (1) Produksjonsmengde begrensa av éin faktor Maksimer utbytte til den begrensande faktoren Kvote som begrensande faktor Kostnadsminimerande produksjon kyr med avdrått som gir lågast mogeleg kostnad per liter mjølk Utvida kvote: fleire kyr med same avdrått inntil nye skrankar blir effektive, deretter høgare avdrått per ku Kvoteoppfylling ca 90 %

19 Avdråttsnivå og lønsemd (2) Effekt av areal- og dyretilskott? Fleire kyr enn før i grupper med «redusert» tilskottsats Tilskott til fleire kyr (over 50 kyr) Arealtilskott, grovfôr, var differensiert har blitt flatt Tilskotta er små i forhold til pris- og mengdeavhengig inntekt Mindre effekt av tilskott og kvote på avdråttsnivå enn tidlegare

20 Prisutvikling på mjølk og kraftfôr Kilder: BFJ, IFCN Dairy

21 Prinsipp for korn- og kraftfôrpris Målpris norsk korn Prisnedskriving Norsk engrospris Kostnader omsetning norsk korn Toll Verdsmarknadspris, cif Stavanger Norsk eller utenlandsk råstoff betyr lite for kraftfôrpris

22 Spesialisert eller kombinert storfekjøttproduksjon Kan produksjonen av ei gitt mengd mjølk og kjøtt produserast billegare ved spesialisert enn ved kombinert produksjon? Kostnader ved Fôr og fôring Areal Tilskott Bygningar og teknisk utstyr Arbeidskraft Kjøttkvalitet, pris

23 Produktivitetsframgang og fordeling av produktivitetsgevinst Forhandlingssystem Ramme for jordbruksavtale, føresetnader om Produksjonsvolum, bruk av ikkje-varige innsatsfaktorar, arbeidskraft og kapital. Dette er faktorar som bestemmer utvikling i produktivitet. Utvikling i prisar på produkt utanom jordbruksavtalen (ca. 40 prosent) Nivåheving? Di større produktivitetsframgang, di mindre tillegg trengst for å gi ein viss inntektsauke Konsekvens: produktivitetsframgang Produsentane som gruppe får berre ein del av framgangen Konkurranseevne blir betre Fordel for forbrukarar og statskasse

24 Konklusjonar (1) Kan bli behov for større jordbruksareal om forbruk skal auke i takt med folketal, eller Høgare avlingar og betre fôreffektivitet Kornproduksjon ein viktig faktor for matforsyning Støttenivå omtrent som no Økonomiske forhold/lønsemd kan vere både drivkraft for kva utviklinga blir og resultat av faktisk utvikling

25 Konklusjon (2) Avdrått per ku mjølkeku Sentral for utviklinga av talet på mjølkekyr Ingen klar samanheng mellom mjølkeavdrått og løsemd (lønnsevne per time) Andre faktorar betyr meir for lønsemda Mjølke- og storfekjøttpris har auka meir enn kraftfôrpris Kva skjer med prisforholdet framover?

26 Konklusjon (3) Norske prisar på mjølk, storfekjøtt, korn og kraftfôr i stor grad uavhengige av utanlandske prisar Kan bli endra av Norske årsaker Handelsavtalar Utanlandsk politikk og prisutvikling Svært mange vegval både for politikarar og produsentar, krevande å ha oversikt over konsekvensar

27 Takk for meg!