Global matvaresikkerhet: Utfordringar og mogelege løysingar i klimakrisens tid.

Transkript

1 Global matvaresikkerhet: Utfordringar og mogelege løysingar i klimakrisens tid. Foredrag på Nasjonalt potetseminar Sandefjord 14. januar 2013 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

2 Bestillinga frå Borghild Glorvigen Forventninger de neste 20 årene for klima, urbanisering og befolkningsvekst. Utfordringene matprodusentene står overfor i en verden hvor det vil være økning i etterspørsel etter både energi, vann og mat. Utfordringene med misforhold på framtidig vanntilgang og vannetterspørsel. Jordbrukets forbruk, og forbrukernes behov for vann. Tilgang på fruktbar jord, fordeling av ressurser. Potetproduksjonen i verden. Hvilke problemer en står overfor i forhold til klima (og skadegjørere).

3 Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 30 tilsette, 30 år Arbeider på oppdrag, omsetning 30 mill kr pr år Fagdisiplinar: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag, økonomi og fiskerifag Lokalisert i Trondheim, ved NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning og næringsliv

4 Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg. Vår FoU skal ha eit praktisk formål

5 Bygdeforsknings forskingsområde Bygde- og næringsutvikling, omstilling og innovasjon Matproduksjon, forbrukarhaldningar og etikk Kulturforståing, levekår og arbeidsmiljø Ressursforvalting, kulturlandskap og miljøspørsmål

6 Mine problemstillingar Omverdsanalyse for dei neste 20 år: kva skjer omkring oss med omsyn til befolkningsvekst, urbanisering og klima? Kva er gjeldande landbrukspolitikk og korleis vil den virke framover, med ulike regime i vente? Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter energi, vatn og mat? Korleis skal ein sikre tilgangen på dyrka og fruktbar jord? Kva utfordringar møter potetprodusentane i verda og i Norge med omsyn til klima?

7 Kva skjer omkring oss med omsyn til befolkningsvekst og urbanisering Verdas befolkning har passert 7 mrd i 2011 og Norge 5 mill i 2012 Befolkningsvekst: 80 nye mill pr år i verda, pr år i Norge Verdas befolkning vil auke med ein mrd til 8 mrd i 2025 Omtrent all folkevekst i verda vil skje i storbyane i Afrika og Sør-aust Asia Norges befolkning vil ha passert 6 mill i 2030, stor byvekst 2010: Fleire byfolk enn bygdefolk i verda, for første gong

8 Landbruk i klimakrisens tid Etablerte naturvitsk. fakta! Klimaendringar skjer og skjer i aukande grad Klimaendringane er i stigande grad menneskeskapte og ikkje reverserbare i vår tid Klimaendringane har påverka og vil i stigande grad påverke landbruket Framtidas landbruk vil måtte fø langt fleire menneske Framtidas landbruk vil måtte tilpasse seg klimaendringar som er menneskeskapte, uansett kva for avbøtande tiltak som blir sette i verk no

9 Eksempel på klimaendringar: Tørkesommaren 2012 Ekstrem tørke i: Nord-Amerika (USA, Canada) Russland Ukraina Kazakhstan India Konsekvens: Halvering av kornproduksjonen i Russland, Ukraina og Kazakhstan (dei står for 25% av kornproduksjonen i verda) Kveiteprisane stig sterkt på verdsmarknaden

10 Endringar i ekstremnedbør «De mest dramatiske endringene på grunn av global oppvarming kan være i ekstremvær. Flere nylig publiserte artikler viser at det er blitt mer ekstremnedbør i mange deler av verden. Modellberegninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Det er også vanskelig å angi grenser for naturlig variasjon. Det er imidlertid all grunn til å ta studiene som tyder på at vi får mer ekstremnedbør i mange områder, alvorlig. Dette må tillegges stor vekt både ved diskusjon om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og om tilpasninger til endret klima.». (Professor Hans Martin Seip, UiO/CICERO 2012)

11 Ekstrem tørke i USA Ved utgangen av juli 2012 rapporterte styresmaktene om at 38% av USA (utanom Alaska og Hawaii) var ramma av alvorleg til ekstrem tørke. Situasjonen minner om 1930-åra (the «Dust Bawl», men i motsetning til da, rammar tørken no mye større område (bildet er frå Sør-Dakota 1936).

12 38% av USA ramma av ekstrem tørke i 2012

13 Globalisering: mat, energi, klima Etter 2006: eit nødvendig triangel Klima Fortrinn Tilpassing Matproduksjon Gradvis mindre avhengig av fossilt brennstoff Tilgang på energi

14 Realitetsorientering: globale matprisar 55 matvarer

15 Korn, sukker og matolje stig mest Kjøtt og mjølkeprodukt minst, potet ikkje notert

16

17 Kvifor har matprisane fordobla seg på ti år? Underliggande årsaker: Matjordarealet minkar globalt Befolkningsvekst (80 mill pr år): aukande forbruk globalt Matvanane endrar seg; ny middelklassen i BRICS-landa Klimaendringane fører til flom og tørke, fleire uår, meir ekstremver Dei aller fleste land har avkaffa statlege matvarelager (mindre bufferkapasitet) Høge oljeprisar påverkar matprisane direkte og indirekte Auka areal går til biodrivstoff (30% av maisareala i USA går til bioetanol) Investeringar i commodities («Spekulasjon») Eksportrestriksjoner (USA 2008, Russland og Ukraina i 2012) Kjelde: NFR-prosjektet Landbrukspolitikk og klimakrise ( )

18 Dokumentasjon på samanhengane mellom landbrukspolitikk, klima og matprisar Norsk utgåve i 2013

19 Land grab : statar og selskap (NBIM) kjøper eller leiger jord i u-land Tar dei feil? Er det moralsk rett? Bildet er tatt i Ukraina av Sjur Holsen, Bergens Tidende

20 Den «perfekte storm» (John Beddington) Usikker tilgang på energi («peak oil») Usikker tilgang på vatn Usikker tilgang på mat Klimaendringar Drivarar: 1. Befolkningsvekst 2. Urbanisering 3. Finanskrisa og mangel på berekraft Resultat: Skyhøge og svingande matprisar, nye millionar blir kasta ut i hunger og fattigdom. No bankar dei på vår dør.

21 Klima og naturkatastrofar (Kjelde: Beddington 2009)

22 Eksempel: Skogbrannar i Australia Tasmania by night Gardsbruk i aske:

23 Klima og sosiale opprør Kjelde: (Betrand og Bar-Yam 2011)

24 Det er vanskeleg å spå, men dei fleste analytikarane er samde om: Matprisane på veg opp på lang sikt (FAO Food Outlook 2012) Vårt prisproblem i forhold til verdsmarknaden blir gradvis redusert Prisane vil variere meir enn før Land grab, landran eller landnåm er komen for å bli, også fordi det er investeringar som trengst for å auke matproduksjonen f,eks i Afrika Klimaendringane verkar svært negativt i sør Variabel verknad i «nord», positivt på avling, negativt på sjukdom og innhausting Mat er ei strategisk vare; statar vil gripe inn i kritiske situasjonar, eller folk kastar sine leiarar/gjer revolusjon (Madagaskar, Tunis, Egypt, ) Jordbruksavtalen og grensevernet vil i større grad enn til no fungere som forbrukarbeskyttelse Utfordringa for norsk landbruk: Korleis kombinere det intensive storskalalandbruket på flatbygdene rundt fjorden med småskalalandbruket i dalføra og fjellbygdene

25 FAO seier: Poteten er den skjulte skatten i verdas matvaresikkerhet Prisen på kornvarer stig raskare enn prisen på potet og andre rotvekster Land med stor import og lite variasjon i dyrkingsmuligheter og kosthald kunne tene stort på å utvide potetdyrkinga Potetmjøl kan blandast med anna mjøl for å drøye det og redusere importen av kveite Potet er i stigande grad ei kjelde til kontantinntekter for småbondehushald med låg inntekt i den tredje verda For å unngå at internasjonal matvareinflasjon driv enda fleire ut i svolt og fattigdom, bør det satsast mye meir på potetdyrking for å styrke matvaresikkerheita i fattige land

26 Ei dårleg og ei god klimanyhet for potetdyrkarane 1. Poteten er ingen sjømann, for lite og for mye vatn duger ikkje. Dette betyr både meir vatning og meir vanskeleg haustingsforhold 2. Poteten er den av dei viktige matvekstane på friland som vil tene mest på auka CO2- innhald i atmosfæren og lengre vekstsesong i nord og høgt over havet

27 Norsk landbruk er og forblir ei politisk næring! Kva er gjeldande landbrukspolitikk og korleis vil den virke framover, med ulike regime i vente?

28 Melding til Stortinget 9 (2011/2012): ei produksjonsmelding! Fire overordna mål: Matsikkerhet Landbruk over heile landet Økt verdiskaping Berekraftig landbruk Brekk store siger: 20% auke i norsk matproduksjonen innan 2030 for å halde tritt med auken i folketalet

29 Raudgrøn landbrukspolitikk i sju år Riis Johansens tilbakevending til tradisjonell LP: med vekt på familiebruket ein saga blott Brekk «med største ballar sidan Øyangen (Handelsbladet) fekk til: Relativt gode jordbruksoppgjer Melding 9: 20% produksjonsauke Tollvernet blei lagt om frå kronetoll til prosenttoll for drikkemjølk frå 1. januar Omlegging til prosenttoll for faste ostar, biff/filet av storfe og heile/halve lam frå 1. januar 2013 Slagsvold Vedum vil innføre beredskapslager for såkorn Ikkje endra grensevern for grøntsektoren

30 Tollvernet blir stadig mindre verdt: Det kronebaserte tollvernet er uendra sidan referanseperioden Melding nr 9 slår fast at Regjeringa vil utnytte handlefridomen i tollvernet Norsk Gartnerforbund er for overgang til prosenttoll på utvalde grøntprodukt Men prosenttoll blir mindre effektivt om prisane ute stuper Norsk Gartnerforbund vil ha dynamisk tollvern med kronetoll i botn Dynamisk tollregime frå produkt til produkt ser LMD som urealistisk Handelsnæringa motarbeider overgang til prosenttoll

31 Kva kan skje i 2013? Politiske løp og snuoperasjon i 2013? Jordbruksoppgjeret våren 2013 blir ein eksamen for åtte år med raudgrøn landbrukspolitikk Alt anna enn eit godt jordbruksoppgjer vil overraske meg Valet i september 2013 blir eit «presidentval»

32 Den sannsynlege politiske situasjon hausten september 2013: eit «presidentvalg» Erna eller Jens Mest sannsynleg ei regjering av det partiet av H eller Ap som blir størst Eitt eller fleire sentrumsparti på vippen Eitt, to eller tre sentrumsparti blir støtteparti, innanfor eller utanfor regjering Frp kan bli verande i opposisjon Om det blir slik, blir det neppe store endringar i landbrukspolitikken Med blå-blått fleirtal av H og Frp, blir det store endringar

33 Korleis skal ein sikre tilgangen på dyrka og fruktbar jord? Det må utviklast ein sterk jordvernallianse med dei delar av miljørørsla som er sterkast for eit aktivt jordvern Lovverket må styrkast, med rett til å krevje oppdyrking av jord med same kvalitet eller flytting av matjord der dyrkajord blir tatt til utbyggingsformål Staten må ta tilbake styringa i jordvernpolitikken Delingsparagrafen i jordlova må mjukast enda meir opp eller bort, slik at dyrkajord og store tomter kan delast der andre har drive jorda i lengre tid På lengre sikt må det gjennomførast ein jordreform, der målet er at jorda skal tilhøyre den som dyrkar ho

34 Nasjonale utfordringar i grøntnæringa Stigande forbruk så nær som potet, kålrot og hovudkål Aukande produkt-diversifisering: ein potet er ikkje ein potet, er ikkje ein potet Aukande import så godt som over heile fjøla Uttynning i dei norske produksjonsmiljøa Oppdemt investeringsbehov, lite nyinvestering i forhold til behovet Norsk kostnadsnivå er ei utfordring og energiprisane er høge og vil forbli høge Er det nok satsings- og produksjonsvilje der ute til å fylle vekstpotensialet?

35 Framtidsutsikter for grøntnæringa Norge eit annleisland med veksande marknad på dei fleste produkt På grunn av vekstforhold har vi smakfulle og gode produkt til ein overkomeleg pris Potet, bær, frukt og grønt kan spela på lag med helsetrenden! Korleis få ned svinnet i kvalitet og kvantitet mellom produsent og forbrukar? Mitt svar: Næringa må bli betre på samhandlinge, både internt og langs verdikjeda!

36 Produsentorganisering langs verdikjeda Den norske modellen = fleire modellar 1. Samvirkemodellen: produsentar som eig foredling og omsetningsorganisasjonar + marknadsregulering 2. Remamodellen: Daglegvarekjeda går inn med kontroll via eigarskap 3. BAMA-modellen: sjølvstendige aktørar som integrerer seg og samhandlar langs verdikjeda 4. Sekk- poteter - modellen: alle seg sjølv nok, ikkje samhandling langs verdikjeda

37 Bakteppe: Kva skjer når kjedene bygger marknadsmakt? Sentralisert logistikk, innkjøp og prissetting Kontroll over forhandlingssystema Effektiv kontroll med distribusjon, både grossist og detaljist Vertikal kontroll Utvikling av eigne merkevarer (EMV) Eksklusivitetsavtaler Vertikal integrasjon i industrien (eigarskap) Eigedomserverv på gode sentrumstomter Men sterke norske merkevarer: Berre må ha det!

38 Kva pønskar kjedene på? Trykk på ferskvare i åra som kjem: 1.Bær, frukt, potet og grønt 2.Bakevarer 3.Ferske kjøtt- og fiskevarer + Ost

39 Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter energi, vatn og mat? Klimasmart og energigjerrig landbruk

40 Kva grep kan de som næringsutøvarar ta for å møte "utviklinga"? Vera i forkant teknologisk Bygg merkevarer: Eksemplet Fjellmandel frå Oppdal Forny, forny, forny Tilfredshet er dødens første kyss Ferskhet, ferskhet, ferskhet Bygg politiske alliansar Samhandling, samhandling, samhandling Ha tru på det du driv med, eller driv med noe anna!

41 Er genmodifiserte potetsortar løysinga? Tyskland, Frankrike, Austerrike, Polen, Hellas, Luxemburg, Ungarn, Bulgaria. European-country-to-ban-GM-crops

42 Oppsummering Norsk landbruk 2030 Må møte større klimautfordringar Må bruke mindre energi (strøm, olje, diesel) Må bruke mindre kunstgjødsel og sprøytemiddel Må bruke mindre areal Må produsere smartare Må vatne og grøfte meir Må produsere 20% meir = Berekraftig intensivering

43 Seljars marknad på mat dei neste åra! Denne kurven vil sette dagsorden dei neste 20 åra "Buy land, they're not making it anymore" (Mark Twain ) «Sit du på ein bit av Mor Norge, hald på den» (Almås 2012)

44 Takk for meg