Lokalsamfunn, landbruk og verdikjeder for mat i klimakrisens tid

Transkript

1 Lokalsamfunn, landbruk og verdikjeder for mat i klimakrisens tid Buskerudlandbruket - utfordringer og muligheter Strategiseminar i regi av Fylkesmannens landbruksavdeling Drammen 23. august 2012 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim

2 Kva er regionalt tilpassa landbrukspolitikk (RLP)? Regionale bygdeutviklingsprogram (Melding 9, s 22) Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionale skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (Melding 9, s 175): pilotprosjekt med tilskot for husdyrgjødsel levert biogassanlegg, tilskot skogsvegar, taubane, hestedrift, Betre agronomi: grøftetilskott i Jordbruksavtalen 2012 Mye opp til partnarskapa i fylka å legge strategiar

3 Norges Bondelag skeptisk lenge Nei til regional landbrukspolitikk: Norges Bondelag er redd det er vanskelig å beholde en helhetlig nasjonal landbrukspolitikk, hvis makt flyttes fra fylkesmannen til regionene (Eli Reistad 2006) Småbrukarlaget langt meir positive Regionreformen skrinlagt i 2008, FMLA oppretthalde Med Stortinget i ryggen og utan framforhandla jordbruksavtale i 2012, kunne staten ved LMD innføre RLP Ingen høyrbar opposisjon til RLP i 2012

4 Kva utfordringar skal ei regionalisering av landbrukspolitikken (RLP) løyse Fleksiblisering av utbyggingspolitikken (utbygging av eit bruk er forskjellig på Jæren og i Sogn- og Fjordane) Småskalelandbruket er flytta frå Nord-Norge til Vestlandet Ulike tilnærmingar til klimatilpassinga (ulike utfordringar nord/sør, aust/vest, inn/ut, skog/ikkje skog) Utnytte regionale og lokale fortrinn Aktivisere kommunar og fylkeskommunar til å ta eit regionalt ansvar

5 Utfordringar for Buskerud Møte dei svært forskjellige utfordringane internt i fylket; frå Lier til Hol, frå Nore og Uvdal til Ringerike Strukturelt er Buskerud eit gjennomsnittsfylke, men dette dekker store forskjellar Utnytte dei lokale fortrinna i alle dei 21 kommunane Sikre landbrukets interesser med gode partnarskap i eit fylke under sterk urbanisering

6 Stortingsmelding 9: ei produksjonsmelding! Ein snuoperasjonen for landbruket? Utfordringar: Oppdemt investeringsbehov Lite nyinvestering i forhold til behovet Stor import av mørkt kjøtt Stort kvotesal i mjølkeproduksjonen Uttynning av produksjonsmiljøa Sutring og gjerdesitting blant utøvarane Jordbruksoppgjeret 2012 eit mageplask Dei økonomiske verkemidla som ikkje kom

7 Strukturendringane i jord- og skogbruk Eit nytt stort hamskifte Eigarstruktur, lite endring dei siste 70 åra ( eigedomar) bruk søkjer om produksjonstilskott Driftsmåtar og driftsstruktur; dramatiske endringar Mjølkeproduksjonen: foretak Samdriftsrevolusjonen: kvar tredje mjølkeliter frå samdrift i 2010 Beitebruk; frå majoritet til minoritet i jordbruket Gjerdelov av 1961, ingen har klart å revidere den bruk med sau, mange sluttar Aktive jordbrukarane i mindretal i dei fleste grender Stor andel utanbygds og passive eigarar

8 Globalisering: mat, energi, klima Etter 2006: eit nødvendig triangel Klima Fortrinn Tilpassing Matproduksjon Gradvis mindre avhengig av fossilt brennstoff Tilgang på energi

9 Eksempel: Tørkesommaren 2012 Ekstrem tørke i: Nord-Amerika (USA, Canada) Russland Ukraina Kazakhstan India Halvering av kornproduksjonen i Russland, Ukraina og Kazakhstan (dei står for 25% av kornproduksjonen)

10 Endringar i ekstremnedbør «De mest dramatiske endringene på grunn av global oppvarming kan være i ekstremvær. Flere nylig publiserte artikler viser at det er blitt mer ekstremnedbør i mange deler av verden. Modellberegninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Det er også vanskelig å angi grenser for naturlig variasjon. Det er imidlertid all grunn til å ta studiene som tyder på at vi får mer ekstremnedbør i mange områder, alvorlig. Dette må tillegges stor vekt både ved diskusjon om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og om tilpasninger til endret klima.». (Professor Hans Martin Seip, UiO/CICERO 2012)

11 Innlandsisen på Grønland smeltar: Satelittfoto 8. juli (40%) og 12. juli 2012 der 97% av overflata er smeltande

12 Ekstrem tørke i USA Ved utgangen av juli 2012 rapporterte styresmaktene om at 38% av USA (utanom Alaska og Hawaii) var ramma av alvorleg til ekstrem tørke. Situasjonen minner om 1930-åra (the «Dust Bawl», men i motsetning til da, rammar tørken no mye større område (bildet er frå Sør-Dakota 1936).

13 38% av USA ramma av ekstrem tørke i år

14 Realitetsorientering: globale matprisar 55 matvarer

15 Gobale matprisars berg og dalbane

16 Korn, sukker og matolje stig mest Kjøtt og mjølkeprodukt minst

17 Underliggande årsaker til global prisstigning på mat Matjordarealet minkar globalt Befolkningsvekst (80 mill pr år): aukande forbruk globalt Matvanane endrar seg; ny middelklassen i BRIC-landa Klimaendringane fører til flom og tørke, fleire uår Dei aller fleste land har avkaffa statlege matvarelager (mindre bufferkapasitet) Høge oljeprisar påverkar matprisane direkte og indirekte Auka areal går til biodrivstoff (30% av maisareala i USA går til bioetanol) Spekulasjon + Investeringar i commodities Eksportrestriksjoner (USA 2008, Russland og Ukraina) Kjelde: NFR-prosjektet Landbrukspolitikk og klimakrise ( )

18 Land grab : statar og selskap kjøper eller leiger jord i u-land Tar dei feil? Bildet er tatt i Ukraina av Sjur Holsen, Bergens Tidende

19

20 Omverdsanalyse: Det er vanskeleg å spå, men dei fleste er samde om: Matprisane på veg opp på lang sikt (FAO Food Outlook 2011) Vårt prisproblem i forhold til verdsmarknaden blir gradvis redusert Prisane vil variere meir enn før Land grab, landran eller landnåm er komen for å bli Klimaendringane verkar svært negativt i sør Variabel verknad i «nord», positivt på avling, negativt på innhausting Mat er ei strategisk vare; statar vil gripe inn i kritiske situasjonar, eller folk kastar sine leiarar/gjer revolusjon (Madagaskar, Tunis, Egypt, ) Jordbruksavtalen og grensevernet vil i større grad enn til no fungere som forbrukarbeskyttelse Utfordringa for Norge: Korleis ta ut fordelane for norsk landbruk og næringsmiddelindustri utan å ofre det allsidige (multifunksjonelle) småskalalandbruket i distrikta? Utfordringa for Buskerud Korleis kombinere det intensive storskalalandbruket med småskalalandbruket i dalføra og fjellbygdene

21 Kva eg ville sagt om eg var Trygve Slagsvold Vedum Internasjonalt: Epoken med billeg mat er over Frå statsforvaltning til partsforvaltning ( governance ) Fleire aktørar vil ha eit ord med i laget (eksempelvis Reitan jr.) Frå nasjonalt til globalt fokus Global matkrise og klimakrise gir nye muligheter Frå defensiv til offensiv strategi Fagleg og politisk utfordring: stiavhengighet Sporskifte i landbruks og matpolitikken er nødvendig Jordbruksoppgjeret 2012 var eit feilskjær Offensiv tone: Globalt perspektiv, klimatilpassing, produksjonsauke

22 Målsettingar for landbrukspolitikken i eit globalt perspektiv Overordna målsetting: Kvart land har eit ansvar for matforsyning til eiga befolkning Busetting: landbruk over heile landet; større støtte til basisproduksjonane der landbruket utgjer ein betydeleg del av sysselsettinga Rekruttering: sikre dyktige produsentar av mat og fiber gjennom eigne rekrutteringsprogram og midlar Grøne tenester må inn med eigne mål og verkemiddel Mål for allsidig (multifunksjonelt) landbruk med eigne verkemiddel for å unngå at produksjonsmålsettinga tar overhand

23 Klimatilpassa landbrukspolitikk skal gje oss grøn energi Viktigast av alt: tilføre subsidiar (statlege eller via krysssubsidiering) for å utvikle økonomisk berekraftige verdikjeder Norsk ord for feed in tariff : tilførselsavgift Stor FoU-innsats må til for å få fram andre-generasjons biodrivstoff Kunnskapsløft om klima i jord- og skogbruk Eksempel: Andregenerasjons bioetanol frå korn; proteinet går til fôr, cellulosen til drivstoff

24 Korleis få ned kostnadene i norsk jordbruk slik at inntektene til bonden går opp? Kort sikt: vanskeleg Fleirdeling av landbrukspolitikken: Ta ut stordriftsfordelar i marknaden Bruke statsbudsjettet til å ta vare på allsidig landbruk over heile landet Utfordring I: Storskalaulemper som er spesielt norske Utfordring II: Ta vare på småskalafordelar som er spesielt norske Langsiktig drahjelp frå verdsmarknaden på pris

25 Landbrukspolitiske grep dei næraste åra Stimuler mangfaldet! Utnytte produksjonskapasiteten betre Utvikle grøne støtteformer som er WTO-legale og kan levere multifunksjonelt landbruk Eksempel: grunntilskott til allsidig landbruk og skjøtselstilskott for å ta vare på det herrelause kulturlandskapet = Grøn støtte til multifunksjonelt landbruk Investeringsfond til investeringar (driftsbygningar) Betre avsetningsmuligheter Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar må utviklast: driv innovasjon!

26 Grøne tenester den nye maten: Like store som kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020? Kva må i så fall til? årsverk i tenesteyting, inklusive bioenergi og småkraft Utvikle nye forretningsområde Ein kultur- og kompetanserevolusjon Meir kapital og nye verkemiddel Tenesteytarane må inn i jordbruksavtalen!

27 Utfordring: handelskjede på veg inn i primærlandbruket: 15 mars 2011: Rema industrier kjøper Norsk Kylling

28 Vertikal integrasjon i verdikjeda for mat Del av ein strategi der Rema Industrier integrerer bakover i verdikjeda Kva betyr dette for dei som arbeider i Norsk Kylling? Kva betyr det for bøndene som leverer til Norsk Kylling? Kva betyr det for næringsmiddelindustrien og landbruket forøvrig?

29 Kva betyr vertikal integrasjon for norske bønder? Meir press på landbrukssamvirket Meir makt og større profitt til integrator (i dette tilfelle Reitanfamilien) Denne meirprofitten blir skvisa ut ved å presse leverandørar og gjera verdikjeda meir effektiv Primærledda blir meir prisgitt integrator (les REMA) Forbrukarane får så mye billegare produkt at fleire vil foretrekke REMA sine produkt

30 Seljars marknad på mat dei neste åra! Denne kurven vil sette dagsorden dei neste 20 åra Brekk sa at statlege korn- og kraftfôrlager bør gjeninnførast Vil Stoltenberg lytte til det? Kva gjer Erna og Siv?

31 Konklusjon Regionaliseringa av landbrukspolitikken er eit av dei få, store grep i Landbruksmeldinga som vil verke Mitt største håp: At ein på fylkes- og kommuneplan grip utfordringar og tilpassar og utnyttar dei statlege verkemidla som er stilt til rådighet gjennom Regionale bygdeutviklingsprogramma, så ein kan får fram dei relative fortrinna til norsk landbruk Mi største bekymring: At det som er oppnådd av omstilling for å sikre eit multifunksjonelt, allsidig og innovativt norsk landbruk dei siste 20 åra blir kasta over bord