Bygdeutvikling: bygdenæringer og fjellandbruk: Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud

Transkript

1 Bygdeutvikling: bygdenæringer og fjellandbruk: Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud Kommunesamling Tyrifjord hotell Vikersund 13. februar 2013 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim

2 Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg. Vår FoU skal ha eit praktisk formål

3 Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 30 tilsette, 30 år Arbeider på oppdrag, omsetning 30 mill kr pr år Fagdisiplinar: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag, økonomi og fiskerifag Lokalisert i Trondheim, ved NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning og næringsliv

4 Bestilling til kommunesamling for landbruket i Buskerud 2013: Temaet for samlingen er regional bygdeutvikling i Buskerud Det regionale bygdeutviklingsprogrammet består av tre deler: Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog- og klimaprogram. Målet for Regionalt bygdeutviklingsprogram «Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud». Hvordan vi kan bidra til økt matproduksjon og økt skogproduksjon i Buskerud, i tråd med målene i den landbruks- og matmeldinga.

5 Kva er regionalt tilpassa landbrukspolitikk (RLP)? Regionale bygdeutviklingsprogram (Melding 9, s 22) Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionale skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (Melding 9, s 175): pilotprosjekt med tilskot for husdyrgjødsel levert biogassanlegg, tilskot skogsvegar, taubane, hestedrift, Betre agronomi: grøftetilskott i Jordbruksavtalen 2012 Mye opp til partnarskapa i fylka å legge strategiar

6 Norges Bondelag skeptisk lenge Nei til regional landbrukspolitikk: Norges Bondelag er redd det er vanskelig å beholde en helhetlig nasjonal landbrukspolitikk, hvis makt flyttes fra fylkesmannen til regionene (Eli Reistad 2006) Småbrukarlaget langt meir positive Regionreformen skrinlagt i 2008, FMLA oppretthalde Med Stortinget i ryggen og utan framforhandla jordbruksavtale i 2012, kunne staten ved LMD innføre RLP Ingen høyrbar opposisjon til RLP i 2012

7 Kva utfordringar skal ei regionalisering av landbrukspolitikken (RLP) løyse Fleksiblisering av utbyggingspolitikken (utbygging av eit bruk er forskjellig på Jæren og i Sogn- og Fjordane) Småskalelandbruket er flytta frå Nord-Norge til Vestlandet Ulike tilnærmingar til klimatilpassinga (ulike utfordringar nord/sør, aust/vest, inn/ut, skog/ikkje skog) Utnytte regionale og lokale fortrinn Aktivisere kommunar og fylkeskommunar til å ta eit regionalt ansvar

8 Utfordringar for Buskerud Møte dei svært forskjellige utfordringane internt i fylket; frå Lier til Hol, frå Nore og Uvdal til Ringerike Strukturelt er Buskerud eit gjennomsnittsfylke, men dette dekker store forskjellar Utnytte dei lokale fortrinna i alle dei 21 kommunane Sikre landbrukets interesser med gode partnarskap i eit fylke under sterk urbanisering

9 Mine overordna problemstillingar: Omverdsanalyse for dei neste 20 år: kva skjer omkring oss med omsyn til befolkningsvekst, urbanisering og klima? Kva er gjeldande landbrukspolitikk og korleis vil den virke framover, med ulike regime i vente? Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter mat? Korleis skal ein sikre tilgangen på dyrka og fruktbar jord? Korleis skal ein sikre tilgang på dyktig ungdom som vil drive klimasmart landbruk? Dei to siste forutsetningane er avgjerande for heile verdikjeda for mat og landbruk

10 Kva skjer omkring oss med omsyn til befolkningsvekst og urbanisering Verdas befolkning har passert 7 mrd i 2011 og Norge 5 mill i 2012 Befolkningsvekst: 80 nye mill pr år i verda, pr år i Norge Verdas befolkning vil auke med ein mrd til 8 mrd i 2025 Omtrent all folkevekst i verda vil skje i storbyane i Afrika og Sør-aust Asia Norges befolkning vil ha passert 6 mill i 2030, stor byvekst 2010: Fleire byfolk enn bygdefolk i verda, for første gong I Norge 22% bygdefolk

11 Landbruk i klimakrisens tid Etablerte naturvitskaplege fakta! Klimaendringar skjer og skjer i aukande grad Klimaendringane er i stigande grad menneskeskapte og ikkje reverserbare i vår tid Klimaendringane har påverka og vil i stigande grad påverke landbruket Framtidas landbruk vil måtte fø langt fleire menneske Framtidas landbruk vil måtte tilpasse seg klimaendringar som er menneskeskapte, uansett kva for avbøtande tiltak som blir sette i verk no

12 Eksempel på klimaendringar: Tørkesommaren 2012 Ekstrem tørke i: Nord-Amerika (USA, Canada) Russland Ukraina Kazakhstan India Konsekvens: Halvering av kornproduksjonen i Russland, Ukraina og Kazakhstan (dei står for 25% av kornproduksjonen i verda) Kveiteprisane stig sterkt på verdsmarknaden

13 Ekstrem tørke i USA Ved utgangen av juli 2012 rapporterte styresmaktene om at 38% av USA (utanom Alaska og Hawaii) var ramma av alvorleg til ekstrem tørke. Situasjonen minner om 1930-åra (the «Dust Bawl», men i motsetning til da, rammar tørken no mye større område (bildet er frå Sør-Dakota 1936).

14 Klima og naturkatastrofar (Kjelde: Beddington 2009)

15 Eksempel: Klima og sosiale opprør Kjelde: (Betrand og Bar-Yam 2011)

16 Endringar i ekstremnedbør «De mest dramatiske endringene på grunn av global oppvarming kan være i ekstremvær. Flere nylig publiserte artikler viser at det er blitt mer ekstremnedbør i mange deler av verden. Modellberegninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Det er også vanskelig å angi grenser for naturlig variasjon. Det er imidlertid all grunn til å ta studiene som tyder på at vi får mer ekstremnedbør i mange områder, alvorlig. Dette må tillegges stor vekt både ved diskusjon om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og om tilpasninger til endret klima.». (Professor Hans Martin Seip, UiO/CICERO 2012)

17 «Det har aldri vært mindre is på nordkalotten enn i september i fjor. Dette kan vi ta som ett av mange uttrykk for at klimaendringene fortsetter. Behovet for å tilpasse og omstille oss rykker derfor nærmere. Dette angår alle samfunnssektorer og næringer» ( Direktør Arvid Hallén 18. januar 2013)

18 Realitetsorientering: globale matprisar 55 matvarer

19

20 Kvifor har matprisane fordobla seg på ti år? Underliggande årsaker: Matjordarealet minkar globalt Befolkningsvekst (80 mill pr år): aukande forbruk globalt Matvanane endrar seg; ny middelklassen i BRICS-landa Klimaendringane fører til flom og tørke, fleire uår, meir ekstremver Dei aller fleste land har avkaffa statlege matvarelager (mindre bufferkapasitet) Høge oljeprisar påverkar matprisane direkte og indirekte Auka areal går til biodrivstoff (30% av maisareala i USA går til bioetanol) Investeringar i commodities («Spekulasjon») Eksportrestriksjoner (USA 2008, Russland og Ukraina i 2012) Eksempel på kva som skjer i omverda:

21 Land grab : statar og selskap (for eksempel oljefondet NBIM) kjøper eller leiger jord i u-land Tar dei feil? Er det moralsk rett? Bildet er tatt i Ukraina av Sjur Holsen, Bergens Tidende

22 Det er vanskeleg å spå, men dei fleste analytikarane er samde om: Matprisane på veg opp på lang sikt (FAO Food Outlook 2012) Vårt prisproblem i forhold til verdsmarknaden blir gradvis redusert Prisane vil variere meir enn før Land grab, landran eller landnåm er komen for å bli, også fordi det er investeringarsom trengst for å auke matproduksjonen f,eks i Afrika Klimaendringane verkar svært negativt i sør Variabel verknad i «nord», positivt på avling, negativt på sjukdom og innhausting Mat er ei strategisk vare; statar vil gripe inn i kritiske situasjonar, eller folk kastar sine leiarar/gjer revolusjon (Madagaskar, Tunis, Egypt, ) Jordbruksavtalen og grensevernet vil i større grad enn til no fungere som forbrukarbeskyttelse Utfordringa for norsk landbruk: Korleis rekruttere ungdom både til det intensive storskalalandbruket på flatbygdene rundt fjorden og til småskalalandbruket i dalføra og fjellbygdene?

23 Globalisering av landbruket: mat, energi, klima eit nødvendig triangel Klima Fortrinn Tilpassing Matproduksjon Gradvis mindre avhengig av fossilt brennstoff Tilgang på energi

24 Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter energi, vatn og mat? Klimasmart og energigjerrig landbruk

25 Klimatilpassa landbrukspolitikk skal gje oss grøn energi Viktigast av alt: tilføre subsidiar (statlege eller via krysssubsidiering) for å utvikle økonomisk berekraftige verdikjeder Norsk ord for feed in tariff : tilførselsavgift Stor FoU-innsats må til for å få fram andre-generasjons biodrivstoff Kunnskapsløft om klima i jord- og skogbruk Eksempel: Andregenerasjons bioetanol frå korn; proteinet går til fôr, cellulosen til drivstoff

26 Norsk landbruk er og forblir ei politisk næring! Kva er gjeldande landbrukspolitikk og korleis vil den virke framover, med ulike regime i vente?

27 Kvifor kan vi ikkje importere maten frå Sverige? Norske forbrukarar vil ha norsk kvalitetsmat 70-80% av norske veljarar vil ha tollvern for norsk matproduksjon Svenske (danske, nederlandske,..) bønder kan ikkje levere norsk kulturlandskap med biologisk mangfald Bønder i andre land kan ikkje levere matvareberedskap Utanlandske bønder kan ikkje bidra til busetting i distrikta Matråvarer frå utlandet vil rasere arbeidsplassar i næringsmiddelindustrien

28 Strukturendringane i jord- og skogbruk Eit nytt stort hamskifte Eigarstruktur, lite endring dei siste 70 åra ( eigedomar) bruk søkjer om produksjonstilskott Driftsmåtar og driftsstruktur; dramatiske endringar Mjølkeproduksjonen: foretak Samdriftsrevolusjonen: kvar tredje mjølkeliter frå samdrift i 2010 Beitebruk; frå majoritet til minoritet i jordbruket Gjerdelov av 1961, ingen har klart å revidere den bruk med sau, mange sluttar Aktive jordbrukarane i mindretal i dei fleste grender Stor andel utanbygds og passive eigarar

29 Melding til Stortinget 9 (2011/2012): ei produksjonsmelding! Fire overordna mål: Matsikkerhet Landbruk over heile landet Økt verdiskaping Berekraftig landbruk Lars Peder Brekks store siger: 20% auke i norsk matproduksjonen innan 2030 for å halde tritt med auken i folketalet

30 Raudgrøn landbrukspolitikk i sju år Riis Johansens tilbakevending til tradisjonell LP: med vekt på familiebruket ein saga blott Relativt gode jordbruksoppgjer Melding 9: 20% produksjonsauke Tollvernet blei lagt om frå kronetoll til prosenttoll for drikkemjølk frå 1. januar Omlegging til prosenttoll for faste ostar, biff/filet av storfe og heile/halve lam frå 1. januar 2013 Slagsvold Vedum har innført beredskapslager for såkorn Slagsvold Vedum vurderer beredskapslager for matkorn

31 Kva eg ville sagt for å snakke opp landbruket om eg var Trygve Slagsvold Vedum Internasjonalt: Epoken med billeg mat er over Frå nasjonalt til globalt fokus Global matkrise og klimakrise gir nye muligheter Frå defensiv til offensiv strategi Fagleg og politisk utfordring: stiavhengighet Sporskifte i landbruks og matpolitikken er nødvendig Landbruks- og matministeren oppe til eksamen ved Jordbruksoppgjeret 2013 Økonomisk opptrappingsplan Offensiv tone: Globalt perspektiv, klimatilpassing, produksjonsauke

32 Kva kan skje i 2013? Politiske løp og snuoperasjon i 2013? Jordbruksoppgjeret våren 2013 blir ein eksamen for åtte år med raudgrøn landbrukspolitikk Alt anna enn eit godt jordbruksoppgjer vil overraske meg Valet i september 2013 blir eit «presidentval»

33 Den sannsynlege politiske situasjon hausten september 2013: eit «presidentvalg» Erna eller Jens Mest sannsynleg ei regjering av det partiet av H eller Ap som blir størst Eitt eller fleire sentrumsparti på vippen Eitt, to eller tre sentrumsparti blir støtteparti, innanfor eller utanfor regjering Frp kan bli verande i opposisjon Om det blir slik, blir det neppe store endringar i landbrukspolitikken Med blå-blått fleirtal av H og Frp, blir det store endringar

34 Lars Sponheim til konferansen Mat og landbruk, Vulkan Oslo 17. januar 2013 «Jeg kjenner disse forhandlingene fra innsida» «Landbruk er ikkje noe prioritert sak for Høyre» «dei som gruar seg aller mest for ei Høyre/Frp-regjering med flertall i Stortinget, ja det er Høyre sjøl»

35 Tankeeksperiment: Blå-blå landbrukspolitikk: FrP og H med reint fleirtal i Stortinget Slepp bonden fri : Konsesjonsgrenser kraftig heva, kvotar fell på sikt Store endringar i landbruksjusen: Bu- og driveplikt og prisregulering fell Ein stad mellom 1,5 og 5-6 mrd reduserte overføringar Ingen forhandlingar om ramma i Jordbruksavtalen Redusert skatt, bortfall av kraftfôravgift Mindre strukturutjamning

36 Oppsummering: landbruk 2030 Må møte større klimautfordringar Må bruke mindre energi (strøm, olje, diesel) Må bruke mindre kunstgjødsel og sprøytemiddel Må bruke mindre areal Må produsere smartare Må vatne og grøfte meir Må produsere 20% meir = Berekraftig intensivering

37 Kva grep kan de som næringsutøvarar ta for å møte "utviklinga"? Vera i forkant teknologisk Bygg merkevarer: Eksemplet Fjellmandel frå Oppdal Forny, forny, forny Tilfredshet er dødens første kyss Ferskhet, ferskhet, ferskhet Bygg politiske alliansar Samhandling, samhandling, samhandling Ha tru på det du driv med, eller driv med noe anna!

38 Omtale av nyskaping i landbruket: Styrker den rekrutteringa? Kvifor er det så mange i landbruket som ikkje er stolte over den nyskapinga som skjer? Kvifor er de ikkje stolte over dei mange nye samdriftene og samdriftsfjøsa? Kvifor er de ikkje stolte over at Norge har flest robotar pr mjøkeprodusent i heile verda? Kvifor er de ikkje stolte av at landbruket er den næringa som har raskast produktivitetsutvikling i landbruket Kvifor er de ikkje stolte av, der det skjer nyskaping kvar dag? Er det noe som er scizofrene her, og kjører rundt med brems og gass samtidig? Korleis verkar dette tvesinnet inn på rekrutteringa?

39 Forutsetningar for ungdom som vil satse på landbruk Tilgang på gard og dyrka og dyrkbar jord Tilgang på andre ressursar ein fordel (skog, fiskeelv, jaktterreng,..) Eigenkapital og tilgang på lån Gode rådgjevarar (samvirke, offentleg landbruksrådgjeving, bank,..) Tilgang på erfaring og arbeidskraft i familien Vekk matgleda tidleg: Skolelag frå Kongsberg vann Østlandsmesterskapet for kokk- og servitørfag med «En epledrøm frå Lier med vaniljekrem og bringebær coli»

40 Kva må gjerast for å få dei bøndene vi treng? 1. Korleis kan skole, næring, forvaltning og politiske styresmakter arbeide saman for å heve statusen på landbruk og landbruksrelaterte yrke? 2. Korleis kan utdanning innan naturbruk bli meir ettersport i framtida? 3. Kva kan utdanningsinstitusjonane gjera for å tilpasse seg marknaden (ungdomen)? 3 svar: Inntekt, Inntekt, Inntekt Alle må følgje med i timen og i tida Samhandling, Samhandling, Samhandling

41 Korleis skal ein sikre tilgangen på dyrka og fruktbar jord? Det må utviklast ein sterk jordvernallianse med dei delar av miljørørsla som er sterkast for eit aktivt jordvern Lovverket må styrkast, med rett til å krevje oppdyrking av jord med same kvalitet eller flytting av matjord der dyrkajord blir tatt til utbyggingsformål (frå salen: avgift på dyrka jord til utbygging til ein «Jordbank» for Stjørdal kommune) Staten må ta tilbake styringa i jordvernpolitikken Delingsparagrafen i jordlova må mjukast enda meir opp eller bort, slik at dyrkajord og store tomter kan delast der andre har drive jorda i lengre tid (frå salen: her skjer ting) På lengre sikt må det gjennomførast ein jordreform, der målet er at jorda skal tilhøyre den som dyrkar ho

42 Korleis få ned kostnadene i norsk jordbruk slik at inntektene til bonden går opp? Kort sikt: vanskeleg Fleirdeling av landbrukspolitikken: Ta ut stordriftsfordelar i marknaden Bruke statsbudsjettet til å ta vare på allsidig landbruk over heile landet Utfordring I: Storskalaulemper som er spesielt norske Utfordring II: Ta vare på småskalafordelar som er spesielt norske Langsiktig drahjelp frå verdsmarknaden på pris

43 Kloke bondeleiarar: «Fjell-landbruket er verneskogen for landbruket på flatbygdene» (Arne Vinje) «Den dagen det har grodd att langs Gardermobanen inn til Oslo, da er den politiske støtta til landbruket i Nord-Norge borte» (Tore Ruud, Elgsnes Harstad)

44 Personlege forutsetningar for framtidas bonde Utdanning, ikkje nødvendigvis innan landbruk Synest det er spennande med utfordringar Ønske om å ha eiga bedrift Fleksibel på arbeidstid og arbeidsinnsats Set pris på ein fri arbeidssituasjon

45 Om å bygge ut eit bruk Må sjå det som eit livsprosjekt Må vera både idealist og realist Interessert partnar ein fordel «Å bygge fjøs er som ein fødsel» (Solveig Bratteng Rønning frå Utskarpen) Ein gard blir aldri «ferdig» Verdas viktigaste jobb dersom ein finn meining i å produsere mat

46 Framtidas primærprodusent Den nye bonden Yngre eller middelaldrande Gjerne kvinne, eller par Høg profesjonalitet, gjerne utanom landbruk Låg andel av inntekt frå gårdsdrifta Stort kapitalbehov Ualminneleg, utolmodig, ubøyeleg Engasjert, energisk, eigenrådig Bjarne Stenberg

47 Målsettingar for landbrukspolitikken i eit globalt perspektiv Overordna målsetting, uansett regjering: Kvart land har eit ansvar for matforsyning til eiga befolkning Busetting: landbruk over heile landet; større støtte til basisproduksjonane der landbruket utgjer ein betydeleg del av sysselsettinga Rekruttering: sikre dyktige produsentar av mat og fiber gjennom eigne rekrutteringsprogram og midlar Grøne tenester må inn med eigne mål og verkemiddel Mål for allsidig (multifunksjonelt) landbruk med eigne verkemiddel for å unngå at produksjonsmålsettinga tar overhand

48 Grøne tenester den nye maten: Like store som kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020? Kva må i så fall til? årsverk i tenesteyting, inklusive bioenergi og småkraft Utvikle nye forretningsområde Ein kultur- og kompetanserevolusjon Meir kapital og nye verkemiddel Tenesteytarane må inn i jordbruksavtalen!

49 Landbrukspolitiske grep som kan redde fjell- og fjordlandbruket Stimuler mangfaldet! Utnytte produksjonskapasiteten der den finst Utvikle grøne støtteformer som er WTO-legale og kan levere multifunksjonelt landbruk i fjell og fjord Eksempel: grunntilskott til allsidig landbruk Skjøtselstilskott for å ta vare på det herrelause kulturlandskapet = Grøn støtte til multifunksjonelt landbruk Investeringsfond til investeringar (driftsbygningar) Betre avsetningsmuligheter Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar må utviklast: driv innovasjon!

50 Konklusjon om regionalisering av landbruks- og matpolitikken Regionaliseringa av landbrukspolitikken er eit av dei få, store grep i Landbruksmeldinga som vil verke Mitt største håp: At ein på fylkes- og kommuneplan grip utfordringar og tilpassar og utnyttar dei statlege verkemidla som er stilt til rådighet gjennom Regionale bygdeutviklingsprogramma, så ein kan får fram dei relative fortrinna til norsk landbruk Mi største bekymring: At det som er oppnådd av omstilling for å sikre eit multifunksjonelt, allsidig og innovativt norsk landbruk dei siste 20 åra blir kasta over bord med dagens satsing på produksjonsauke

51 Denne kurven vil sette dagsorden dei neste 20 åra "Buy land, they're not making it anymore" (Mark Twain ) «Sit du på ein bit av Mor Norge, hald på den» (Almås 2012) Seljars marknad på mat dei neste åra Det blir kult å dyrke mat!

52 Takk for meg