Norsk landbrukspolitikk i går, i dag og i morgon

Transkript

1 Norsk landbrukspolitikk i går, i dag og i morgon Professor Reidar Almås Ruralis- Institutt for rural- og regionalforskning Innlegg på Norsk landbrukssamvirkes kurs for tillitsvalgte «Bli med Midt-Norge» Stjørdal 3. oktober 2018

2 Ruralis- Institutt for rural- og regionalforskning Før kjent som Bygdeforskning Privat stiftelse, nært samarbeid NTNU 36 tilsette på heiltid eller deltid Utredningsavdeling i Oslo (Harald Lein) Egil Petter Stræte Forskingstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, livskvalitet, helse og kultur Ressursforvalting, miljø, landskap og utmark Næringsutvikling, landbruk, havbruk, verdikjeda for mat Kommunal og regional utvikling, samhandling byar og bygder, sentrum og periferi Samfunnsforsking: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitskap, agronomi og bedriftsøkonomi Foto: Jørn Adde

3 Bestilling frå Gunn Jorunn Sørum tema om landbrukspolitikk landbrukspolitikken under sittande regjering gjerne med blikk bakover og ikke minst fram i tid RA: Klima og det grøne skiftet

4 Gangen i innlegget Omverdsanalyse: Kva skjer der ute? Klimakrisen, og ikkje FrP er den største utfordringa i vår tid Fremskrittspartiets landbrukspolitikk Klimautfordringane: Kor står vi, kor går vi? Omverdsanalyse: Kva skjer rundt oss? Korleis kan landbruket og bonden tilpasse seg nytt vær og klima? Naturgrunnlaget for norsk landbruk: Eit fortrinn! Teknologisk utvikling: Skjebne eller mulighet? Klimasmart landbruk: Den nye oljen? Eit berekraftig og klimatilpassa norsk landbruk Kva kan vi vente oss av Hoksrud og Jordbruksoppgjeret 2019? Neste generasjon spør: Skal vi satse på landbruk? Korleis finne vegen framover for eit klimasmart og berekraftig norsk landbruk?

5 Omverdsanalyse: Det store bildet rundt oss: befolkningsvekst og urbanisering Verdas befolkning passerte 7 mrd i 2011 og i Norge vart vi 5 mill i 2012 Befolkningsvekst: 80 nye mill pr år i verda, pr år i Norge Verdas befolkning vil auke med ein mrd til 8 mrd i 2025 Omtrent all folkevekst i verda vil skje i storbyane i Afrika og Sør-aust Asia Norges befolkning vil ha passert 6 mill i 2030, stor byvekst I 2010 var det fleire byfolk enn bygdefolk i verda, for første gong I Norge er det no berre 20% bygdefolk Verda Norge

6 Ei realitetsorientering for landbruk og bygder i Norge Distrikta i Norge er meir avhengig av primærnæringane og offentleg sektor enn i dei fleste land Vi ser utflytting og sviktande rekruttering Mangel på investeringar i delar av landet Store forskjellar: frå fjell til fjord, frå gras- og granbygder til flate fjordbygder med storbyar og bygdebyar Stor konkurranse om dei beste areala og dei beste ungdomane Jord byggest ned og ungdom fer utan å koma att Essensen i landbruks- og distriktspolitikken: Korleis sikre landbrukets og bygdenes interesser med stadig færre bønder?

7 Den norske landbrukspolitiske modellen har fem berebjelkar: 1. Inntektsforhandlingar mellom staten og jordbruksorganisasjonane om prisar og overføringar 2. Marknadsregulering, som no er administrert av landbrukssamvirket, der bøndene er ansvarlege for å dekke kostnadene ved overproduksjonen 3. Tollbasert grensevern for korn, kjøtt, mjølk og noen grønsaker 4. Lovregulering av eigedomsmarknaden via jordlov, odelslov og konsesjonslov 5. Politiske verkemiddel for eit landbruk over heile landet med utjamning mellom produsentar etter storleik og landbruksdistrikt

8 Styringsdokumentet for norsk landbruk: Melding 11 til Stortinget Endring og utvikling

9 Forslag i Melding nr 11: «Endring og utviklingen fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Mange gode ord om det som går bra i landbruket Mange vil kjenne seg att Forenkling er trylleordet, men kvifor forenkling? Med mange mål trengst mange verkemiddel Mange forslag til endring der dagens verkemiddel fungerer bra Kvifor fikse det som fungerer? Foreslo å flytte pengar utan å vurdere kva som skjer der pengane blir fjerna

10 Forslag i Melding nr 11: «Endring og utviklingen fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Flytter marknadsreguleringa for korn og egg frå samvirket til Staten ved Landbruksdirektoratet Fjerner mottaksplikta for korn Fjerner marknadsreguleringa for geitmjølk, eple og potet Fjerner målpris for svinekjøtt Flytter avløysarordninga til husdyrtilskotet, fjerner tak Avskaffar ordninga med tidlegpensjon Færre regionar for mjølkekvotar (forslag om ca 10) Mindre vekt på inntektsmålet i forhandlingane Fjerner regional innflytelse over investeringsverkemidla Avvikler finansiering av opplysningskontora med omsetningsavgift (gjeld egg og kjøtt, mjølk, brød og korn)

11 Vart itj nå tå det sju, Så godt som alle forslaga om forandring vart stoppa i Stortinget av Venstre og KrF Minister Dale var like blid Kvifor kom det så lite verkemiddel om det som ikkje fungerer, for eksempel overproduksjonen? Kva skjer når osteeksporten fell bort? Kva skal ein gjera for å styrke tollvernet?

12 Ser eg noe fornuft i forslaga frå Dale? Styrking av tilskotet til beite i utmark Men Dale tar pengane frå tilskot til beite i innmark Meldinga vil prioritere sektorar der det er underdekning Men følgjer ikkje opp med forslag til verkemiddel Vidarefører marknadsordninga for mjølk med mottaksplikt og ansvar for målpris hos TINE

13 Dale og Listhaug har sett lyset: Marknad! Effektivitet! Overordna målsetting for landbrukspolitikken: Kostnadseffektiv matproduksjon Samtidig skal det vera: Landbruk over heile landet Matvaresikkerhet, men utan beredskapslager Bøndene skal ha lik inntektsutvikling som andre, men rekna i prosent og i større grad avvege mot andre mål Lågare utslepp av klimagassar, men ingen nye verkemiddel for klimatilpassing

14 Kva betyr det å ha ein landbruks- og matminister frå FrP? Regjeringa undergrev den norske landbruksmodellen med mange små grep ved liberalisering, avregulering og stimulering av stordrift! Kanskje er derfor at både Listhaug, Dale og Hoksrud er så blide!

15 Bakgrunnen for mi forsking dei siste åra: Klodens sosio-økologiske situasjon

16 Landbruket i klimakrisens tid: Etablerte naturvitskaplege fakta! Klimaendringar skjer og skjer i aukande grad Klimaendringane er i stigande grad menneskeskapte og ikkje reverserbare i vår tid Klimaendringane har påverka og vil i stigande grad påverke landbruket Framtidas landbruk vil måtte fø langt fleire menneske Framtidas landbruk vil måtte tilpasse seg klimaendringar som er menneskeskapte, uansett kva for avbøtande tiltak som blir sette i verk no

17 Klimarelaterte endringar i Norge fram til 2049: sju dårlege nyheter og tre gode i følgje NORKLIMA og FNs klimapanel Meir uvêr Fleire ras Meir intens nedbør Meir avlingsskade Nye og fleire sjukdomar på planter og dyr Større risiko Dyrare mat Større avlingar Klimasmarte dyr i Norge Meir tilvekst i skogen

18 Omverdsanalyse av framtidas matproduksjon Matprisane i verda er på veg opp på lang sikt Både været og prisane på verdsmarknaden vil variere meir enn før Klimaendringane verkar svært negativt i sør, delvis positivt på årsvekst og tilvekst i skog i nord Meir variabelt vêr, både tørke og styrtregn, gir store utfordringar! Utfordringane for landbruket i Norge: Tilpasse og sviktande tollvern, vanskeleg klima med nye plantesjukdomar og meir dårleg vêr

19 Mat, energi, klima Eit nødvendig triangel Klima Fortrinn Tilpassing Matproduksjon Må gradvis bli mindre avhengig av fossil energi Tilgang på vatn og energi

20 Kan vi ikkje berrer gjera som Sveits slik NRK Brennpunkt la opp til for ei tid tilbake? Sveits har 8, 1 mill innbyggarar og er like stort som Trøndelag, som har ib. I Sveits er 60% av arealet dyrka, i Norge under 3% Sveits har liberalisert flatlandsjordbruket sitt og brukar subsidiane på fjellandbruket Om du tauar Danmark, like stort som Sveits (og som Trøndelag), opp til Norge og lar Danmark produsere for volum, kunne ein drive sveitsisk landbrukspolitikk i Vestlandsfylka som eit turistlandskap Ingen subsidiar igjen til resten av Norge, som ville gro igjen

21 Korleis kan bøndene tilpasse seg til klimaendringane og det grøne skiftet? - Det er store risiko for at både Norge og Sverige må ta imot klimaflyktningar, dei må bu over heile landet og vi bør alt no gjera plass til dei i det grøne skiftet. - Norge må vera villig til å betale ein forsikringspremie på grunn av auka risiko for matvareusikkerhet. - Eit allsidig og multifunksjonelt norsk landbruk over heile landet er det mest klimarobuste. - Dei bøndene som ikkje klarer å tilpasse seg klimaendringane og folkevandringstida vil vera borte frå næringa om få år!

22 Kva har vi i vente i åra som kjem? Klimakrisa er alt i gang: Vi må tilpasse oss Den nye folkevandringstida er her, den tar ikkje slutt med det første Desse globale krisene vil ramme oss, fordi vi er globaliserte Klimakrisa kjem uansett: Stigande folketal i Norge (6 mill i 2035), og i verda (9 mrd i 2040) Forverra matkrise: 870 mill som ikkje et seg mette Svakt stigande matprisar Matproduksjonen må opp 20% i Norge og 70% i verda innan 2035

23 Kva grep kan bonden sjølv ta for å møte "utviklinga"? Ver i forkant teknologisk Thorvald er framtida Forny, forny, forny Tilfredshet er dødens første kyss Organiser deg! Utan samvirke var bøndene makteslause Samhandling, samhandling, samhandling Bygg politiske alliansar Ha tru på det du driv med, tenk trivsel Eller driv med noe anna!

24 Status Klimasmart landbruk 2018 Begrepet «Klimasmart landbruk» har vorte «allemannseige», treff på Google «Prosjektet Klimasmart landbruk, «med formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk» er i gang. Prosjektet «Klimasmart landbruk» er eigd av Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri. At «alle» har tatt over begrepet er vel bra?

25 Kor står vi i dag når det gjeld klimasmart landbruk? Korleis kan eit samla landbruk bidra til det grøne skiftet?

26 Norge har som mål å redusere utsleppa av klimagassar i ikkje-kvotepliktige sektor med 40% ( )

27 Klimagass metan og lystgass jordbruk

28 Klimagassutslepp landbruk 2016

29 Klimasmart landbruk: Kvifor Kven Korleis?

30 Kapittel 1: Kvifor treng vi ei bok om norsk landbruks rolle i det grøne skiftet? Folk flest veit mindre og mindre om landbruk Bonden er i mindretal på eigen gard, i eiga bygd og i eige folk Den tynne tråden mellom bygda og byen Mange yter om norsk landbruk og klima Men mat skal alle ha, no og til all framtid Klimakrise, sosial uro og krigar truar matproduksjonen Målgrupper:folk flest og elevar på naturbruksskolar

31 Kapittel 2. Eit langt og mangfoldig land: Om ressursgrunnlaget for norsk landbruk Naturens under: fotosyntesen Klima og landbruk i Norge Jordsmonn og topografi

32 Kapittel 3. Jordbruksområda i Norge Jordbruksområda i Norge - Austlandets flatbygder - Silurbygdene på Austlandet - Austlandets mellom- eller skogsbygder. - Austlandets dal og fjellbygder - Sørlandet - Jæren - Vestlandet - Trøndelag - Nord-Norge Klimaendringar i dag og i framtida: Norge er eit klimarobust land!

33 Kapittel 4. Teknologiske hamskifte, dyrehelse og mattryggleik Tre sosio-tekniske hamskifte Robotar skaper trivsel i fjøset Lydbjelle på dyra for å utnytte utmarka GPS-traktoren Thorvald er lett på foten i åkeren Kraftfôr frå skogen Dyrehelse i verdsklasse gagnar klimaet Kor sikre kan vi vera på å ha mat på bordet i morgon? Norske fortrinn: Teknologioptimisme, god dyrevelferd og trygg mat.

34 Kapittel 5. Korleis kan landbruket bli ein del av klimaløysinga? Landbruket er ei politisk næring også når det kjem til klima Det er ikkje ei god klimaløysing å legge ned husdyrbruket i distrikta Kven er miljøverstingane: Vassjuk myr, kyr som fis eller langreist mat? Kanskje vi må velje mellom ulv og soya? Kan skogen bli den nye oljen? Skogplanting, pyrolyse og biokol.

35 Kapittel 6. Kva må gjerast for å kunne sjå barnebarna våre i augo? Og kven skal gjera det? Den liberalistiske utfordringa Kva skjer omring oss: WTO, Brexit og Trump? Klimaråd til den einskilde gardbrukar Fram mot ein klimatilpassa norsk landbruksmodell Kukraft frå garden: Tine har skjønt det

36 Kapittel 7: Dei lågast hengande fruktene for ei grøn omstilling i norsk jord- og skogbruk Klimaråd på kvar gard Beiting på inn- og utmark Biogass frå husdyrgjødsel Biokol for karbonbinding og jordforbetring Hogst og langt meir bruk av tre i bygg Erna Solberg: Forby dyrking av myr

37 Kva kan vi vente oss framover Bård Hoksruds landbrukspolitiske utsagn (få, men interessante) Liker lokalmat, og Regjeringa vil doble omsetninga innan 2025 Klimaendringane er både naturlege og menneskeskapte Usikker på kor mange spenar kua har («var det 6 eller 7»?) Imot regulering for å begrense forbruket av smågodt Er imot å begrense importen på matvarer som det er overproduksjon av Vil ikkje flytte innsigelsesretten i jordvernet frå staten til regionane

38 Positivt Kva skjer i Jordbruksoppgjeret 2019? Alle partia på Stortinget godtar den norske landbruksmodellen, inklusive jordbruksavtalen Regjeringa har vist vilje til å prioritere små og mellomstore mjølkebruk Regjeringa har vist seg villig til å kompensere for klimarelatert avlingssvikt, jfr. Krisepakken med 300 friske millionar og 225 millionar omdisponert Regjeringa er villig til å diskutere nye grep for å begrense overproduksjonen Negativt: Ramma i tilbodet vil truleg ikkje redusere inntektsforskjellen til andre grupper Tilbodet vil forutsette prisar i ein marknad i balanse Bård Hoksrud vil ikkje ha det same nære forholdet til Siv Jensen som Jon Georg Dale Statsbudsjettet for 2019 vil bli strammare enn åra før

39 Kva skjer i KrF?

40 Kva skjer i klimaforhandlingane mellom landbruksorganisasjonane og staten+ Avgifter på fossilt drivstoff? Avgift på raudt kjøtt? CO2-avgift? Forbod mot dyrking av myr? Les professor Olav Reksens kronikk i Nationen

41 Neste generasjon spør: Skal vi satse på landbruk? Forutsetningar for ungdom som vil satse: Tilgang på gard, (kjærast), dyrka og dyrkbar jord Tilgang på andre ressursar ein fordel (skog, fiskeelv, jaktterreng,..) Eigenkapital og tilgang på lån Tilgang på erfaring og arbeidskraft på bruket (kårfolk) Gode rådgjevarar (samvirke, offentleg landbruksrådgjeving, bank, kårfolk,...) Tidleg interesse for dyr, mat og maskiner

42 Personlege forutsetningar for framtidas bonde Arbeidslyst, lærelyst, sjå lyst på livet Utdanning, ikkje nødvendigvis innan landbruk Synest det er spennande med utfordringar Ønske om å ha eiga bedrift Fleksibel på arbeidstid og arbeidsinnsats Set pris på ein fri arbeidssituasjon Interessert i jord, dyr og maskiner Smart

43 Korleis kan gode krefter finne vegen framover for klimasmarte landbruksnæringar Bygg ein koalisjon («vi») som vil ta mange, små og realistiske steg dit «vi» vil Slutt og kast skit på kvarandre (jorda treng skiten) Bygg kompetansenettverk rundt naturbruksskolane Unngå stiavhengighet Tenk utanfor boksen Tenk både stort og smått Lær av dei gode eksempla Her: Matnavet på Mære

44 Ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell Hovudkonklusjonen var at eit allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar har større samla økologisk, økonomisk og sosial berekraft enn ei maksimalisering av økonomisk utbytte Uttrykket multimalisering vart innført for å illustrere at ein må balansere fleire variablar for å rusta opp eit allsidig landbrukssystem for å møte sjokk og kriser NRF-kua er eit godt eksempel på multimalisering Det norske landbruket med god dyre- og plantehelse, lite bruk av antibiotika, høg avdrått, gode vekstvilkår med nok vatn og kunnskapsrike bønder er eit fortrinn

45 Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter energi, vatn og mat? Allsidig (multimalisert), Klimasmart og Energigjerrig landbruk Tore Bjørklis råd til elevane på Øya VGS: Følg med i agronomitimane

46 Underet på Viggja, på Hølonda, i Stjørdal, over alt vil skje kvar vår så lange vi og våre etterkomarar lever

47 Takk for meg