Småbruk som ressurs i stadutviklinga Ny politikk for framtidsbygda. Det kulturøkonomiske perspektivet: Det kulturøkonomiske perspektivet:

Transkript

1 På veg inn i opplevingssamfunnet: Småbruk som ressurs i stadutviklinga Ny politikk for framtidsbygda Innlegg på seminaret ØKT BOSETTING, ØKOLOGISK STEDSUTVIKLING Oslo, 16. mars 2007 Solveig Svardal Det kulturøkonomiske perspektivet: > Kva er det spesielle med oss og vår stad? > Kva har vi her som få eller ingen andre har? > Kva kan vi her som få eller ingen andre kan? Det kulturøkonomiske perspektivet: > Dyrke og utvikle det unike > Identifikasjon av viktige lokale / regionale kjerneverdiar og symbol > Utløyser engasjement, nyskaping, løysinger til beste for fellesskapet > Legg grunnlag for ny utvikling som ikkje kan kopierast av andre > Skapar betre innovatørar, entreprenørar og ambassadørar 1

2 Kva kan dette arbeidet brukast til? Identifisering av lokale ressursar og klargjering av fortrinn > økonomisk utvikling i eksterne marknader > identitetsbyggande kraft internt Lokal utvikling må skje nedanfrå og opp, men for å lukkast må ein treffe trender og straumdrag i samfunnet, og kommunisere eit bilete som er attraktivt for omverda. Globalisering > Vi vert meir og meir like på tvers av landegrenser > Standardisering > Arbeidsplassar blir flagga ut frå høgkostland til lågkostland Individualisering > Einskildmenneskets særskilte behov står i sentrum > Aukande konsum for å tilfredsstille særskilte behov > Leit etter det spesielle og unike > Jakt på opplevingar og eksklusivitet 2

3 Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Draumesamfunnet > Draumesamfunnet avløyser informasjonssamfunnet > Før var det om å gjere å ha det beste produktet, no er det om å gjere å ha den beste historia > Dess meir spesiell og unik ein stad er dess meir interessant som reisemål (Rolf Jensen, The Dream Society) Frå hjerne til hjarte > Draumar og levande historier er det berre menneska som kan formidle, dei kan ikkje automatiserast bort, eller flaggast ut > Erstatt brain-storm med heart-storm 3

4 Nye trendar > Gammaldags mat > Prestasjonsmat > Verdsmat > Helsemat > Politisk mat > Tradisjonsmat > Nisjemat > Velstandsmat > Aktiv ferie > Opplevingsferie > Mat, kultur, natur i lagbygging og leiarutvikling > 2-delt matmarknad (Mat- og måltidsforsker Annechen Bahr Bugge, SIFO) (Trendforskar Jakob Søndergaard, pejgruppen DK) Kneipbrød til 1,95 er UT nordmenn ønsker seg småbruk > Bulyst blir viktigare flyttefaktor 4

5 Kva er Ryfylke? Sterk bulyst > Bumiljø, friluftsliv, gode oppvekstvilkår > Viktigast blant kvinner og blant innflyttarar > Fødd og oppvaksen i Ryfylke > Viktigast for menn > Eigen eller partnarens arbeidsplass > Viktigast blant innflyttarar > Eigen arbeidsplass viktigare for menn > Viktigare i indre Ryfylke > Familie vener, oversiktleg lokalsamfunn > Gode kommunale tenestetilbod > Blir ikkje nemnt! (Telemarksforsking-Bø/ Solveig Svardal, 2006) Omsetnad av småbruk: Minst 3 partar > eigarane > småbrukssøkarane > bygdesamfunna / kommunane > mange og sterke kjensler gjer det til eit utfordrande, men viktig prosjekt Kva er erfaringa frå Vest-Telemark > Vest-Telemark Næringsutvikling > Prosjektperiode > 9 kommunar > 640 eigarar av ledige bruk > 205 interessentar > Tilflytting til 100 bruk 5

6 Draumen om det gode liv > gode oppvekstvilkår for barn og vaksne > nærheit til natur > landskap og byggjeskikk > hobbybruk >... og kanskje litt meir > små oversiktlege lokalsamfunn (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Kven er desse småbrukssøkarane? > barnerike, unge familiar frå byen > høg inntekt > høg utdanning > driv delvis eiga næring, tar med seg jobb > interessert i å ta del i bygdelivet (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Kven er det som tar steget? > 2 av 3 har fått draumane innfridd, vil ikkje flytte > Tiltrekt av Vest-Telemark, slekt og vener > Halvparten har starta / skal starte eiga næring > Gjennomsnittlege inntekter > Nærheit til natur og trygge oppvekstvilkår > Mykje arbeid med bygningar, gardsvegar > Gode barnehagetilbod viktig for flytting > Delvis leit etter meir interessant arbeid > Godt mottekne i lokalsamfunna > Vi må finne nye småbruksmodellar 6

7 Mange vil ha, få vil selje > 92,2 % bur utanom kommunen > knapt femteparten av eigarane er villige til å leige ut til busetting eller selje bruket > om lag 10 % er i villreie om kva dei skal gjere med bruket > majoriteten av eigarane, ca 70 %, seier nei til sal eller utleige > nyttar eigedomen til eige fritidsbruk > nyttar eigedommen i eiga næring > ynskjer ikkje å selje odelseigedomen ut av slekta (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Mange kjensler > Bruket høyrer slekta til, vanskeleg å vere den som skal bryte slektsbanda > Mange ventar på barnebarn når barn ikkje melder interesse > Mange snakkar ikkje om eigedomsoverdraging > På 30 bruk var det slektningar som melde interesse då bruket vart lagt ut for sal > For enkelte er bruket eit åk > Prisregulering kan verke hemmande (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Bygdesamfunnet > skape busetting og aktivitet > få fleire ledige bruk på sal > få flest mogleg tilflyttarar med bakgrunn (alder, kjønn, utdanning, yrke) som sikrar ein variert samansetnad av befolkninga > finne andre alternative buformer som verkar attraktive på potensielle tilflyttarar 7

8 Vi må finne løysing til beste for alle Eigarane Bygda Småbrukarane Meklarrolla blir avgjerande! Behov for nye modellar Haasum i Fyresdal > 16 nye småbruk lagt ut > 6 selt per i dag > Sette Fyresdal på kartet som ein anleis og spenstig kommune > Utløyste ny kreativitet Husbanken,

9 Forfall Forfall 9

10 Vern gjennom bruk Ombygd låve som generasjonsbolig Vegårshei, Aust-Agder 10

11 Nyhus, Gvarv senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Deltakande forsking for utvikling 11