Budsjett 2015 Forvaltning, drift og investering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2015 Forvaltning, drift og investering"

Transkript

1 Budsjett 2015 Forvaltning, drift og investering KS-sak 14/ desember 2014

2 Side 2

3 INNHOLD 1. Innledning Hvordan lese budsjettdokumentet Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak Beskrivelse av rammeendring (grunnlagsendringer) Økonomisk oversikt drift før tiltak er innarbeidet Tiltak i budsjett Prioriterte nye tiltak Ikke prioriterte nye tiltak Prioriterte salderingstiltak Ikke prioriterte salderingstiltak Årets bevilgning Budsjettskjema 1A og 1B Beskrivelse av årets bevilgninger Investeringer Økonomisk oversikt drift og investering Gebyrer og betalingssatser Satser for tilskudd og godtgjørelser Tilskudd til private barnehager Avlastning pleie og omsorg Vedlegg Beregning av skatt og rammetilskudd Renter og avdrag Selvkostberegninger Trysil Kirkelige fellesråd - budsjett ASP - Driftsbudsjett Kontrollutvalget - budsjett Handlingsplan grunnskolene Generelle forutsetninger: innbyggere pr og innbyggere ,2 % rente Skattøre settes til det maksimale som Stortinget vedtar Bakgrunnsdokumenter: Kommuneplan Økonomiplan Regnskap, årsberetning og årsmelding 2013 Reiselivsstrategi for Trysil Side 3

4 1. Innledning Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 jr. 8 fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftens 5. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 5 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter i året. 2. Løpende inntekter avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Disponeringen av inntekter som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av løpende inntekter for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger eller bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fordele et regnskapsmessig underskudd, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.

5 Investeringsbudsjettet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter/innbetalinger knyttet til konkrete investeringsprosjekter. 3. Øvrige inntekter som ikke anses som løpende. 4. Inntekter som nevnt under nr. 1 3 avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 5. Inntekter i driftsbudsjettet disponert for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. 6. Disponeringen av inntekter som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Finanstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter/utbetalinger/ avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn. 6 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen. 2. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp. 3. De inntekter eller inntektsanslag som er føres opp i årsbudsjettet skal angis med beløp og en tekst som angir hva inntekten gjelder. Når dette må anses nødvendig av hensyn til at årsbudsjettet skal være fullstendig og oversiktlig, skal inntekten eller anslaget over inntekten ledsages av en nærmere redegjørelse. 4. Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter/innbetalinger/bruk av avsetninger og utgifter/utbetalinger/avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. 5. I årsbudsjettet kan føres opp midler til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Midler som i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål skal avsettes til fond reservert for nevnte formål. Øvrige avsetninger, herunder inndekking av underskudd fra tidligere budsjettperioder, føres opp til styrking av kommunens eller kommunens frie fondsbeholdning. 6. Årsbudsjettet skal inndeles på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som er stilt i medhold av loven. Nærmere krav til årsbudsjettets inndeling er gitt i vedlegg 1 (budsjettskjema 1 og 2 driftsbudsjettet) og vedlegg 2 (budsjettskjema 4 investeringsbudsjettet). Kommunestyret eller Fylkestinget avgjør selv den ytterligere inndeling av årsbudsjettet. Budsjett for kommunale foretak - Trysil kommuneskoger KF - kan fremstilles som særbudsjetter eller integreres i kommunens budsjett. Uansett er foretaket en del av kommunen som juridisk person, og kommunestyret er ansvarlig. Budsjettet for 2015 forutsetter overføringer fra Trysil kommuneskoger KF på 7,5 mill kr, midlene fremkommer i budsjettskjema 1B ramme 851. I tillegg kommer renter og avdrag på lån for finansiering av innfrielse av garanti (17,95 MNOK) overfor Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjon IKS. Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak. Side 5

6 Budsjettet er bygd opp med ansvarsområder (rammeområder) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert ansvarsområde er på tre siffer. For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert ansvarsområde utvidet til fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på sektornivå (budsjettskjema 1B). Ansvarsområdene inneholder forskjellige funksjoner i henhold til KOSTRA 1 -forskrift for alternativ rapportering av økonomi og tjenestedata. Funksjoner uttrykker hvilke ressurser i form av grupper av aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne. Administrasjonenes interne budsjettdokument har splittet de tresifrede ansvarsområdene ned på et firesifret nivå. Funksjonene som i KOSTRA-forskrift er på tre siffer er splittet opp på et firesifret nivå. Hvert funksjonsområde er videre splittet opp i arter, som viser hvilke type produksjonsfaktorer som skal benyttes for å oppnå det ønskede aktivitetsnivå. Myndighet til å gjennomføre budsjettreguleringer mellom ansvarsområder, funksjoner og arter er beskrevet i reglementet for delegering av budsjettmyndighet (KS-vedtak 12/25). Det er kommunestyret selv som vedtar justeringer mellom sektorrammer, med unntak av rammeendringer som følge av lønnsoppgjør hvor rådmannen er delegert fullmakt til å gjøre dette. Hovedutvalgene kan omprioritere mellom virksomhetsområder innenfor sin sektor. Årsbudsjettets rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Sektorplaner Kommuneplanens Langsiktige del Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap Årsberetning Årsmelding Fysiske planer (Arealplanlegging) Rapportering og bruk av årsrapporter er viktig i den kontinuerlige planleggingsprosessen Årsbudsjettet må sees i sammenheng med handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan. I disse dokumentene er kommunens økonomiske status, utvikling og andre forhold som er med å påvirker kommunens situasjon beskrevet. For kommunens fremtidige handlefrihet er det viktig at kommende års budsjett legger føringer og ikke hindringer i forhold den ønskede utvikling. 1 KOSTRA er en forkortelse for KOmmunal STatlig RApportering. Rapporteringen består i både tjeneste og regnskapsrapportering. Side 6

7 2. Hvordan lese budsjettdokumentet Budsjett 2015 for Trysil kommune er en detaljering av første året i økonomiplan , og må sees i sammenheng. Budsjettet dokumentet består av følgende kapitler: 1. Innledning 2. Hvordan lese budsjettdokumentet 3. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter ved videreføring av aktiviteten pr uten at tiltak er innarbeidet. 4. Tiltak for saldering av budsjett. Kravet til budsjett er at det er i balanse (inntekter = utgifter). Rådmannen har innarbeidet tiltak for å få budsjettet i balanse. 5. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - etter at tiltakene er innarbeidet, samt beskrivelse av bevilgning på hvert rammeområde. 6. Årets investeringer, med en oversikt over de investeringer som er blitt prioritert inn i budsjettåret. 7. Hovedoversikt drifts- og investeringsbudsjett 8. Gebyrer. 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser 10. Vedlegg. Beskrivelse av de forskjellige kapitlene: Hovedoversikt totale utgifter og inntekter ved videreføring av dagens aktivitet viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter. Oversikten viser budsjett for 2015, opprinnelig budsjett 2014 og regnskap Tiltak er utarbeidet for å oppnå budsjettbalanse, i tillegg er det utarbeidet noen nye driftstiltak. For å tilfredsstille kravet om budsjettbalanse må det foretas en prioritering av tiltakene. Alle tiltak blir presentert og kommentert. Ikke prioriterte tiltak er samlet under samme kapittel. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - saldert budsjett (alle tiltak innarbeidet) - viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter når budsjettet er saldert. Oversikten viser budsjett for 2015, budsjett 2014 og regnskap Beskrivelse av årets bevilgninger viser virksomhetenes rammebudsjetter (netto). Kommunale tjenester er delt inn grupper, kalt funksjoner. I.h.t. budsjettforskriften skal alle mål beskrives for årets bevilgninger. Det er den politiske bestillingen som skal beskrives overfor administrasjonen. Resultatmål/indikatorer bør være en del av beskrivelse av bevilgning. Det har vært en prosess for å finne resultatmål/indikatorer, men vi har ikke klart å finne gode objektive mål. Dette er noe som bør gjøres i samarbeid med administrasjon og politikere. Årets investeringer er en oversikt over de investeringstiltakene som er prioritert i budsjettåret. I økonomiplan finnes oversikten over innmeldte tiltakene som er prioritert og ikke er prioritert. Hovedoversikt driftsbudsjett er en obligatorisk oppstilling over inntekter og utgifter. Side 7

8 Gebyrer og betalingssatser 2015 viser en oversikt over alle gebyrer, utleiesatser m.m. som kommunen har i sitt program. Disse gebyrene skal vedtas av kommunestyret, og er bindende gjennom budsjettåret. Vedlegg 1 - Beregning av skatt og rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skattenivå for 2015 er KS sin prognosemodell lagt til grunn (Prok 1405). KS har lagt St.prp.nr.1 ( ) for budsjetterminen 2015 til grunn for sine beregninger. Det er tatt utgangspunkt i forventet skatteinntekt pr. innbygger i forhold til gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger på landsbasis. For Trysil kommunes vedkommende utgjør dette ca. 75 %. Fremtidige svingninger i skatteinntekter pr. innbygger vil bli utjevnet løpende gjennom året. Det betyr i praksis at Trysil kommunen beholder kun 10 % av mer skatteinntekter og blir kompensert med 90 % ved en eventuell skattesvikt. Dette forutsetter at en svak nasjonale skatteveksten lik det som ligger inne i prognosen til Stortinget. Dersom den nasjonale skatteveksten er lavere en prognosen vil alle kommuner med inntektsutjevning tape på det. Vedlegg Beregning av rammetilskudd Prognosemodell som viser sammensetning av frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt. Renter og avdrag, er en oversikt som viser renter og avdrag kommunen har på våre innlån. Beregning av selvkost / gebyrendringer Beregning av inntekter på selvkostområder Budsjett til Trysil kirkelige fellesråd ASP-budsjett Kontrollutvalgets budsjettforslag Handlingsplan for grunnskolene Side 8

9 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak. Nedenfor vises de to obligatoriske hovedoversiktene budsjettskjema 1A og 1B ved en videreføring av aktivitet pr Ved en videreføring av denne aktivitet er alle kjente rammebetingelser innarbeidet. Med rammebetingelser mener eksterne forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Eksempler på dette er lønnsoppgjør, endringer i antall brukere, prisendringer mv. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Note Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk 14 Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk * skatt og rammetilskudd er beregnet i forhold til at det innbyggere pr og innbyggere pr i Trysil kommune. Noter budsjettskjema 1A Planpriode Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Ordinært rammetilskudd består av: Rammetilskudd Inntektsutjevning Andre direkte eller ind.skatter består av: Integreringstilskudd Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg Renteinnt. og utbytte består av: Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS Utbytte Eidsiva AS Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% Til ubundne avsetning er: Avsetning til Idrettsfond Avsetning til kommuneplan og reg.planer Avsetning til kompetansefond og isgangsvern Avsetning til fortau langs Bergevegen Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) Til bundne avsetning er: Avsetning til kraftfond Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost- og bundne fond) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av premieavviksfond Bruk av disposisjonsfond Side 9

10 Budsjettskjema 1B - før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planperiode Endring Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 100 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring S e kt o r 2 Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Sønsthagen skole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Forvaltning og teknisk drift Forvaltningsavdeling Teknisk driftsavdeling Øvrig finans Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Positivt tall = underskudd / Negativt tall = overskudd) Innarbeides i ramme 850 Når alle kjente endringer i rammebetingelser er innarbeidet er det et negativt avvik på 3,3 millioner kroner i Uten grunnlagsendring på kr innen Omsorgstjenesten ville det økonomiske avviket mellom skjema 1A og 1B vært tilsvarende stort. Denne engangsinntekten blir borte i 2016 noe som avviket viser. Årsaken til negative avvik mellom skjema 1A og 1 B ligger i endring i innbyggersammensetning og beregnet utgiftsbehov som staten har beregnet når de beregner overføring av frie inntekter til kommunen. Utgiftsvekst er høyere enn inntektsveksten. Årsaken til endringene er kommentert nedenfor for hvert enkelt rammeområde. Generelt kan det sies at kommunen har en høyere kostnadsstruktur enn det staten har beregnet at vi trenger. Budsjettskjema 1A tar ikke høyde for noen investeringer. Kommunen har fortsatt behov for investeringer innen pleie og omsorg (institusjon og boliger) og innen infrastruktur (vei, vann og avløp). 53 % 5 % 10 % 32 % Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og tektnisk drift Side 10

11 3.1 Beskrivelse av rammeendring (grunnlagsendringer) Nedenfor er det en beskrivelse av endringer i de enkelte rammer. Endringer vil være pris- og lønnsvekst, endringer i lovpålagte oppgaver, føringer i forslag til statsbudsjett 2015 mv Sentraladministrasjonen Hovedposter - ansvar 100* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Økte lønnsutgifter er som følge av lønnsoppgjør 2014 og godtgjøringer i forbindelse med kommunevalget Det er innarbeidet kr i utgifter til valgmateriell, annonsering mv. Videre er det lagt inn økning i lisenser knyttet til nye moduler i lønn og personalssystemet med kr og kr i økning i velferdskontoen på grunn av økning i utgifter og antall i ansatte som skal tilkjennes erkjentlighetsgaver for 25 års tjeneste. Konto for juridisk bistand og også økt fra kr til kr Økningen i kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i kommunal egenproduksjon er økte utgifter knyttet til SÅTE (IKT-samarbeidet) kr og av midler til kontrollutvalget (revisjon) kr Overføringer har en økning som skyldes økning i overføringer til Trysil kirkelige fellesråd med kr (se vedlegg til budsjettet), og korrigering av noen budsjettposter fra opprinnelig budsjett 2014 som ble midlertidig plassert på hovedpost 14, men som nå er flyttet til andre hovedposter Endring i refusjoner er i forhold støttefunksjoner som belastes selvkostområdet Grunnskolene Hovedposter - ansvar 210* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Generell lønnsvekst og en økning i på kr til kvalifiseringsstønad på grunn av fler på denne ordningen i Små justeringer av forskjellige poster som følge av prisvekst, og økte utgifter til skoleskyss. Nytt for 2015 er at det vil foregå en internfakturering for bruk av stillingsressurser fra Kulturskolen, og som bidrar til en økning på hovedpost 11, med en tilsvarende reduksjon på hovedpost Kostnader til spesial undervisning (kjøp fra private skoler) har økt Salderingstiltak for 2014 med 5 % reduksjon i driftsposter ble i opprinnelig budsjett 2014 plassert på hovedpost 14. Tiltaket er gjennomført og ligger nå plassert på forskjellige driftsposter i hovedpost Reduksjon i inntekter er på grunn av en feil i budsjett 2014 vedr. inntekter på utleie ved TUS og Vestre Trysil har ingen SFO inntekter 17 - Økning av refusjoner for gjesteelever og kompetansemidler, samt at statlig refusjon på tre nye stillinger er innebakt her. Side 11

12 221 Trysil Kulturskole Hovedposter - Reultat fra ansvar 221* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Økning skyldes generell lønnsvekst og flere små lærerstillinger fra andre sektorer er slått sammen til en stilling ved kulturskolen, sektorene intern faktureres for tjenester innen bl.a. musikkterapi Mindre utgifter til blant annet Mekkeklubben 14 - Økt tilskudd til idrett som følge av økte midler på idrettsfondet Refusjonsinntekter fra intern fakturering, sees i sammenheng med økning på post Finansiering av økt tilskudd til idrett med bruk av idrettsfondet. 240 Barnehagene i Trysil Hovedposter - Reultat fra ansvar 240* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Økning i årslønn/lønnsvekst, samt økt grunnbemanning pga flere barn/endret behov Redusert strøm/energiutgifter, samt merinntekt matpenger (selvkost) 13 - Økt tilskudd til private barnehager. Gjelder søskenmoderasjon som følge av økt makspris, tilskudd pr barnehageplass, samt refusjon for spes.ped/styrkingstiltak Redusert refusjon til private barnehager pga spes.ped/styrkingstiltak, i tillegg til at utgiften er korrigert til hovedpost Økt inntekt med bakgrunn i forslaget til statsbudsjett og ny makspris for barnehageplass 17 - Redusert lærlingtilskudd som følge av ledig lærlingplass høsten Administrasjon Kommunalsjefen m.m. Hovedposter - ansvar 3000;3001 Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Merkantile stillinger på 1,629 mill kr er ompostert til andre ansvar av kostrahensyn, mens det er en økning på omsorgslønn, BPA etc på 1,653 mill kr (delvis statsbudsjett-basert) korrigering av yrkesskadeforsikring 13 - Dette gjelder antatt kjøp av sykehjemsplasser i Side 12

13 310 Institusjon, Sykehjem Hovedposter - ansvar 310* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Økning i lønnsutgifter er knyttet til etablering av vikarpool på Trysil sykehjem med 4,35 årsverk jf, bl.a imøtekommelse av krav etter AML 14-9, 5. Vikarpoolen har en utgift på kr som finansieres av sykelønnsrefusjoner og redusert vikartjenester. 11- Redusert budsjett for vikartjenester med kr Budsjett 2014 hadde en «refusjonsinntekt» på hovedpost 14 som følge av økt bemanning knyttet til midlertidig bruk av aldershjemmet. For 2015 er denne «refusjonsinntekten» fjernet. 16- Vederlag for langtidsopphold er justert i forbindelse med at Trysil sykehjem har 8 færre institusjonsplasser i Det er budsjettert med sykelønnsrefusjon for 2015 samt en andel av refusjoner på særlig ressurskrevende brukere knyttet til sykehjemmet. 320 Omsorgstjenesten Hovedposter - ansvar 320* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Endringer i lønn skyldes nedbemanning ved avdeling Lundevegen i forbindelse med bortfall av en bruker, samt overføring av en lederstilling til eldreomsorgen.ved avdeling Bergetunet og Hagebæk er det gitt stillingsøkninger etter AML (fireårsregelen) på til sammen 1,6 årsverk. Dette er lagt inn som fastlønn og finansieres via vikarbudsjettet og inntekter på sykelønnsrefusjoner. Fastlønn er regulert i henhold til sentralt lønnsoppgjøret i Justeringer i henhold til regnskap for inneværende år Justeringer i henhold til regnskap for inneværende år Økt brukerbetaling justert i forhold til regnskap for inneværende år Budsjettering av sykelønnsrefusjoner i forbindelse med tilsettinger etter AML I forbindelse med beregning av særlig ressurskrevende tjenester for 2013 etablerte kommunen en annen beregningsmåte for refusjonsgrunnlaget. Ved å benytte seg av samme beregningsmodell som andre kommuner i revisjonsområdet for Hedmark Revisjon er det mulig å øke inntektene ytterligere og likevel være innenfor det regelverk som er gjeldende for ordningen, jfr. Rundskriv IS -4/2014. Det vil som tidligere bli sendt et etterkrav på nye bruker, dette alene vil bidra med minimum kr i Dette vil være en engangsinntekt i 2015 og som ikke kan videreføres i planperioden. Side 13

14 330 - Helse Hovedposter - ansvar 330* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Økningen skyldes etablering av 0,35 årsverk i helsestasjonen jf. statsbudsjett 2014, Det er en økning i 0,5 årsverk på avdeling for Enslige mindreårige jf KS - vedtak Stilling som frivillighetskoordinator i 100 % er etablert i Tilskudd til etablering av nødnett opphører. Nødnett er etablert i Fra innfører Trysil kommune refusjon fra Helfo m.h.t formidlingstjenester i legevakt. Taksten for telefonkonsultasjon er pr. tiden kr 62,- pr konsultasjon og Trysil kommune har ca. gjennomsnittlig 20 slike konsultasjoner pr dag Det er budsjetter for 20 % egenandel vedørende enslige mindreårige. Endringen ble innført i 2014, men korrigert budsjettmessig i juni og det oppstår en differanse i budsjett pr januar mellom 2014 og Hjemmebasert tjeneste Hovedposter - ansvar 340* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Endringer i fastlønnsbudsjettet skyldes etablering av Villa Sole 5,8 årsverk pluss overføring av nattevakt fra Lundevegen 1,8 årsverk. En avdelingsleder er øverført fra boligtjenesten til eldreomsorgen. Rammen ble økt med 11 årsverk i forbindelse med Kommunestyrets behandling av 2. tertialrapport Fastlønn er regulert i henhold til sentralt lønnsoppgjør mai Økningen skyldes innkjøp og husleie til Villa Sole, samt justeringer av medisinsk forbruksmateriell i henhold til regnskap 2014 (på grunn av presiseringer i Forskrift i 2013) 13 - Justering av kjøp av multidose i henhold til regnskap for Økningen skyldes økte utgifter på mva som følge av innkjøp på Villa Sole, samt medisinsk forbruksmateriell 16 - Økte salgsinntekter på grunn av brukerbetaling og husleie på Villa Sole, samt økning i brukerbetaling på praktisk bistand i henhold til regnskap Økte refusjoner på mva som følge av økte utgifter under hovedpost Overføring fra fond i forbindelse med trygghetsalarmer. Side 14

15 350 Sosialkontoret Nav Hovedposter - ansvar 3500 Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Budsjett 2014 hadde for mye lønnsmidler avsatt og selv om Lokale og sentrale lønnsoppgjør er lagt inn, men lønns går Driftskostnader økes med skyldes forventet prisvekst Opphold i rusinstitusjon er budsjettert med lavere for Det er hittil i 2014 ikke kjøpt tjenester Bidragskonto er justert opp. Økning skyldes økt aktivitet, prisvekst og økning i sosialhjelpsnormer. Sees også i sammenheng med lite aktivitet på kvalifiseringsprogrammet, konto 10. Kontoen økt med da tjenesten sosiale utlån blir brukt i større grad enn tidligere på grunn av nye føringer vedrørende depositum. 400 Forvaltningsavdelingen Hovedposter - ansvar 400* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Grunnlagsendringen skyldes at driftspost hos kommunalsjefen ved en feiltakelse ble tatt ut for budsjett Beløpet er lagt inn igjen for Teknisk drift Hovedposter - ansvar 600*;601* Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Forslag til budsjett Grunnlagsendring Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Lønnsoppgjør 11 - Interne justeringer mellom ansvarsområder og tjenester, økning av vintervedlikeholdsbudsjett for veg, noe redusert budsjett til vedlikehold innen, vann/avløpsområdet. Energiutgifter er justertårets EPC-besparelse har vært samlet på område Nye besparelser innen energi er lagt ut på de ulike tjenesteområdene Økte utgifter til Midt-Hedmark brann- og redningstjeneste 227', samt økte utgifter til slamtømming 256' 14 - Økte mva-utgifter - motpost i I all hovedsak økte inntekter innen vann/avløp 17 - Økte mva-refusjoner, motpost i Endret bruk av fond innen vann/avløp (selvkost) Side 15

16 3.2 Økonomisk oversikt drift før tiltak er innarbeidet Tall i 1000 kroner Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finsansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat før tiltak er negativt med kroner 8 millioner. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 3 % av sum driftsinntekter, for Trysil kommune vil det være ca kroner 16,5 millioner. For å få til en tilfredsstillende driftsøkonomi må netto driftsresultat bedres med kroner 30 millioner. Side 16

17 4. Tiltak i budsjett Tiltakene i kapittel fire er de samme tiltakene som er i økonomiplan Tiltak må prioriteres og vedtas i forhold til når de skal gjennomføres. En del andre tiltak ligger inne i ordinært driftsbudsjett og noen er oppført med beløp mens andre er beskrevet i budsjettdokumentet og beskrivelse av bevilgning. Hensikten er å vise områder og konkrete tiltak som bygger opp under kommuneplanens overordnede mål og delmål. Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Dette kravet vil påvirke prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering. Det er lite som tyder på at kommunen vil få større ressurser til disposisjon i årene fremover. Kommunen har store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. For å komme i budsjettbalanse er det utarbeidet ei liste over tiltak som må gjennomføres. Tiltakene i budsjettdokumentet er mange og gir kommunen et økonomisk resultat som i realiteten kun er i balanse. Det er få eller ingen reserver/buffere til uforutsette hendelser. Arbeidet med økonomiplan er krevende ettersom kommuneøkonomien er svært anstrengt og strammes ytterligere inn som følge av en negativ utvikling i innbyggertallet. Avvik mellom disponible økonomiske rammer og aktivitetsnivå er stort. Det er svært krevende å utarbeide nok tiltak til å komme i økonomisk balanse. Alle tiltak skal være realistiske og konsekvens utredet. Enkelte tiltak vil ikke få full virkning i 2015, men fra 2016 vil de kunne få full virkning, dette fremgår i tabellene nedenfor. 4.1 Prioriterte nye tiltak Det er alltid behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2015 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Linjer med rød tekst er tiltak som kommunestyret har prioritert inn etter rådmanns innstilling til budsjett. Nr. Delmål i kom.plan Forslag til nye tiltak Sektor/ Budsjett ramme Sentraladministrasjon Økning av 40% stilling hos LØP 1 / Dreneringsarbeid og reparasjon av 1 / grunnmur Trysil kirke 3 Videreføring av tilfløtterprosjekt 1 / Oppvekst og kultur Skolebibliotek - TUS 2 / Museer 2 / Pilgrimsled 2 / Kulturskole 2 / Aktivitetsskole 2 / Forvaltning og Teknisk drift Planlegging Innbygda skole 6/ Vedlikehold veier 6/ Sum tiltak Side 17

18 Kommentarer: 1. Økning av 40 % stilling hos LØP Opprettelse av 40 % stillingsressurs som personalkonsulent med stillingskode saksbehandler på lønn og personalavdelingen samt reduksjon av stilling som personalkonsulent fra 100 % til 50 %. Det er behov for en stillingsutvidelse på 40 % ved lønn og personalavdelingen. Årsaken ligger i behov for å videreutvikle det totale personalarbeidet i Trysil kommune gjennom lønn- og personalkontoret. Når en av våre ansatte i 100 % stilling går av med AFP til 50 %, vil det være behov for å rekruttere en 100 % stilling som personalkonsulent på høgskolenivå. Oppgaver som utbredelse av helhetlige planer og retningslinjer og reglementer krever en økt ressurs i en periode. Dette er innenfor områder som rekruttering og ansettelser, helhetlig kompetanseplaner, Helse, miljø og sikkerhet, videreutvikling av Visma HR og KF kvalitet for hele organisasjonen. Tiltaket må også sees opp mot salderingstiltak nr 11 Forbedringsprosjekt 2016, da dette tiltaket vil medføre mye arbeid for personalavdelingen. 2. Dreneringsarbeid og reparasjon av grunnmur Trysil kirke Trysil kirkelige fellesråd ser det nødvendig å sikre Trysil kirke mot overflatevann. Trysil kirke ligger lavt i terrenget og vann fra tak og den omliggende kirkegården renner mot kirkens mur og vegger. Dette har ført til frostspreng på utvendig puss. Trysil kirkelige fellesråd ønsker å utbedre dreneringen av overflatevannet i tilknytning til kirken slik at kirkebyggets mur og vegger ikke blir påvirket av fuktighet fra overflatevann. Tiltaket er vurdert å ha minst 10 års levetid. Ved å utbedre dreneringen rundt Trysil kirke vil også tilgjengeligheten til kirken øke, da adkomstveiene vil bli tørre og faste. Tilgjengeligheten til Trysil kirke er i dag utfordrende for personer med funksjonshemming, grunnet overvann og løs masse på veiene rundt kirken. Tiltaket er forventet å ha en kostnadsramme på kr ,- 3. Videreføring av tilflytterprosjekt 4. Skolebiblioteket - TUS Det bør opprettes en 40 % bibliotekarstilling slik at barnebokavdelingen blir bemannet, slik at åpningstidene kan utvides, slik at arbeidssituasjonen / arbeidspresset på biblioteket bedres jfr dokument nr 5 i ephorte-sak 14/1349 og slik at både Trysil ungdomsskole (TUS) og Innbygda kan bruke biblioteket som skolebibliotek. TUS la for tre år siden ned en 50 % bibliotekarstilling og har ikke et skolebibliotek slik opplæringsloven krever. Biblioteket har inngått en avtale med TUS og holder åpent for TUS sine elever i skoletiden, samt gir elevene opplæring. Innbygda sitt bibliotek ligger også i dvale og har ingen midler til f eks innkjøp. Utgiften bør deles mellom oppvekst og kultur. Tiltaket er utformet i samråd med rektorene ved TUS og Innbygda. 5. Museer I 2015 er det 75 år siden krigen brøt ut og 70 år siden freden. Skilt ved Prestgardsjordet med historikk om tyskerbrakkene: kr ,- Skilt sør for sparebanken ved innkjørselen til Harhilstad der regjeringen holdt statsråd 11. april 1940: kr ,- 6. Pilgrimsled Pilegrimsnettverket for Østerdalsledene har gjort vedtak om at det settes opp henvisningsskilt til Pilegrimsleden. I Trysil vil det dreie seg om 5-6 skilt: kr ,- Pilegrimsleden mangler bru over Grøna i Søre Trysil. Det er ønskelig at leden brukes og er tilgjengelig. Side 18

19 Det bør derfor utredes bygging av bru og arbeidet bør starte i 2015: kr ,- 7. Kulturskole 8. Aktivitetsskole I Kommuneplan for Trysil, langsiktig del (vedtatt ) punkt 5.7 Kultur står det under tiltak: «Utrede mulighetene for å etablere et opplæringstilbud innen idrett for barn og unge, jfr kulturskolemodellen). På bakgrunn av dette vedtok kommunestyret : Kommunestyret anmoder rådmannen om å utrede grunnlaget for å etablere et idrettsskoletilbud etter modell av dagens kulturskoletilbud i Trysil. Driften skal kunne gjennomføres ved kommunale driftstilskudd inntil kr ,- pr. år i tillegg til egenbetaling på linje med nivået i dagens kulturskole. Det er utarbeidet et tilbud til ungdomsskole- og videregående elevene hvor de kan velge mellom følgende aktiviteter: Treningsgruppe, ekstremsport, aktivt friluftsliv, fra A til Å eller Toppidrett. Hvert av kursene følger skoleruten og har aktivitet en gang pr uke rett etter skoletid. Dette tilbudet vil være allsidig og tilrettelagt for de som ikke er aktive fra før, eller de som ikke er organiserte. Tilbudet skal ikke konkurrere med idretten, men være noe nytt og annerledes og et bidrag til å aktivisere de som ikke har funnet motivasjon for et eksisterende tilbud. Prosjektet har engasjert næringsliv til å bidra med sin kompetanse, og følgende bedrifter er positive: Skistar, TrysilGuidene, Sweet Protection, Hihm, Lia terapi, Trysil Hestesenter og Mountain Kings sledehundkennel. Dette tilbudet er et folkehelsetilbud hvor indre motivasjon og ønsket om å være i aktivitet er et mål i seg selv. Det er 135 elevplasser hvor halvparten er for aldersgruppen og den andre halvparten er for de som er For å drifte det administrative med påmeldinger, informasjon, koordineringer osv er det planlagt med en 20% stilling innunder strukturen til Kulturskolen, slik at eksisterende rutiner og systemer utnyttes. Andre utgifter er kompensasjon til bidragsyterne. 9. Planlegging Innbygda Skole Tiltaket gjelder midler til planlegging av ombygging av Innbygda Skole. Ihht. bestillingen fra KS forprosjekteres et nytt SFO-bygg på skjelettet av nåværende svømmehall, parallelt med at endelig løsning for TUS utarbeides. Det er foreslått avsatt kr ,- i budsjett 2015 til dette planarbeidet. Med revidert prognose for elevtall er det Innbygda skole og et prekært behov for arbeidsplasser for lærere er det Innbygda som bør prioriteres først. Det kan allerede i 2015 bli aktuelt å gjøre om deler av Innbygda skole. Det vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i løpet av Vedlikehold av kommunale veier Side 19

20 4.2 Ikke prioriterte nye tiltak Det er alltid ønsker og/eller behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige ønsker /behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som ikke er prioritert og som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2015 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Nr. Delmål i kom.plan Forslag til ikke prioritert nye tiltak Side 20 Sektor/ ramme Budsjett Sentraladministrasjon Utvendig overflatebehandling Østby kirke 1 / Bevaring av altertavle i Tørberget kirke 1 / Oppvekst og Kultur Kulturhus - stoler 2 / Ungdomsklubb - bemanning 2 / Kulturarrangement 2 / Kulturskole - sang/kor 2 / Kulturskole - dans 2 / Kulturskole - bilde 2 / Kompetansemidler Barnehagene 2 / Helse og omsorg Ergoterapeut i hjemmetjenesten 3 / eldreomsorg Folkehelsesatsning 3 / ,0 årsverk avdelingsleder institusjon 3 / ,10 årsv - Koordinator ved Gamlevegen b. 3 / Styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 3 / Forvaltning og Teknisk drift Plan-, bygg og miljøavdeling Samfunnsplanlegger 4 / Bygg og eiendomsavdelingen Riving av 5 bygg på fire eiendommer 6/ Utskifting av dører og vinduer på 6/ Buskvegen 1 og Utskifting av dører og vinduer på Liavegen 6/ Utvendig maling av Lundevegen 6-8 6/ Utvendig maling av Trysil ungdomsskole 6/ Utskifting av dører og vinduer i Vikavegen 9 og 11 6/ Veg-, vann og avløpsavdelingen Hovedplan vann og avløp (selvkost) 6/ Utbedringer ved Tørberget renseanlegg 300 (forprosjekt - selvkost) Driftsoperatør VA-avd. (selvkost) 6/ Vegrekkverk langs kommunal gangveg 6/ langs Fv 572, Bygdervegen (sør for Innbygda sentrum) Oppgradering av partier av Korsbergsvegen, Ørsjøsætervegen og 6/

21 Nr. Delmål i kom.plan Forslag til ikke prioritert nye tiltak Drevdalsvegen (øst) Sektor/ ramme Budsjett Oppgradering av Tannånesvegen 6/ Oppgradering av Skjærhollvegen 6/ Rehabilitering av overvannsledning i Storvegen sør (veg) 6/ Fast dekke på Hallgeir Brendens veg og 6/ ved endene av brua over Tørbergsåa Oppgradering av Munksjøbergsvegen 6/ Stigen bru - vegrekkverk 6/ Reasfaltering av kommunale veger i 6/ Innbygda Oppgradering av Volfeltvegen 6/ Oppgradering av Østsidevegen 6/ Oppgradering av Flermovegen 6/ Oppgradering av Østre og Vestre 6/ Tørbergsvegen Sum tiltak Kommentarer: 1. Utvendig overflatebehandling Østby kirke Østby kirke har behov for overflatebehandling. Malingen er i ferd med å flakne av kirken og bart treverk er synlig. Tiltaket vil derfor kreve ekstraordinær vedlikeholdsinnsats. Tiltaket er ventet å ha minst 10 års levetid. Tiltaket er forventet å ha en kostnadsramme på kr ,- 2. Bevaring av altertavle Tørberget Kirke Altertavla i Tørberget kirke er av stor kulturhistorisk verdi for Trysil og Sør-Østerdalen. Tavla ble kjøpt til Elverum kirke i 1686, men solgt videre til Trysil i 1735 og satt inn i den hellige trefoldighetskirken i Innbygda. Altertavla har aldri vært restaurert eller konservert og har således et stort behov for å bevaring slik at den sikres for fremtiden. Det er antatt at kostnadene på en slik bevaring vil komme opp i en størrelse på kr ,-. Tiltaket har vært oppe i fellesrådet tidligere, men aldri blitt fremstilt. Riksantikvaren må være en sentral samarbeidspartner i dette tiltaket og deres føringer må være bestemmende av metode og materialvalg. Tiltaket er forventet å ha en kostnadsramme på kr ,- 3. Kulturhus Stoler Stolene i Kulturhuset Hagelund har behov for utskiftning. Stolene ble installert i 1989 og er veldig nedslitte. Det å kjøpe nye stoler med likt oppsett er ingen god idé da de neste stolene også har en lang levetid og behovet til Kulturhuset Hagelund er annerledes i dag enn for 25 år siden. Vi ber om at det blir satt av ,- kr. i 2015 til konsulent og jobbing med å innhente alternativer for stoler og oppsett. Alle faste brukere av Kulturhuset Hagelund vil være involvert i prosessen. Målet med midler som er avsatt i 2015 er å få nye stoler inn i budsjettet for 2016, da alle stoler bør byttes ut. Tiltaket er også jfr rapport fra HMS Øst, ephorte-sak 2014/1739 om sjauing av stoler og bord: «Stolene løftes til traller med plass for 6-7 stoler. Fare for arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager.» 4. Ungdomsklubben bemanning Med dagens bevilling til ungdomsklubb er det en voksen alene på jobb de første timene klubben er åpen. Mange ungdommer kommer rett fra skolen på ungdomsklubben og det er ofte registrert over 20 ungdommer den første timen klubben er åpen. De nye lokalene til ungdomsklubben er større enn tidligere og krever mer tilsyn. Lokalene brukes i samdrift med både ungdomsskolens kantinedrift og voksenopplæringen. Dette betyr at det må brukes en del tid på å tilpasse lokalene hver dag før ungdomsklubben skal åpne. Det lages også middag for salg på ungdomsklubben slik at ungdommene Side 21

22 som kommer rett fra skolen får mulighet til å kjøpe seg et varmt måltid. Et populært tiltak. Det er ikke tilfredsstillende å være kun en voksen fra åpning og alternativet er å vurdere å begrense tilbudet de første timene. Dette vil gå ut over de ungdommene som bruker ungdomsklubben i tiden mellom at ungdomsskolen slutter og fram til skolebuss fra videregående går. For å kunne opprettholde det gode tilbudet ungdomsklubben har blitt i nye lokaler, er det er behov for å øke voksentettheten med 2,5 t pr uke. Dette krever 3-4% ekstra stilling 5. Kulturrangement Tildelte midler for Den kulturelle spaserstokken 2015: kr Disse pengene fordeles på to arrangementer, et vår og et høst. Høstens arrangement er en ny måte tenke Den kulturelle spaserstokken på. «Kabaret med pensjonistene i Trysil». Tema for forestillingen vil være tekster av Prøysen, Skjæraasen, Sandbeck m.fl. Her får pensjonistene mulighet til å selv være aktive i forestillingen sammen med profesjonelle aktører. De profesjonelle aktørene vil være Trond Magnum fra Abrakadabra teater, Mick Aspen Melby, og en musiker til. For å kunne gjennomføre trengs kr ,- i ekstra tilskudd. 6. Kulturskole Sang/Kor Ved kutt i organist-/musikertillingene i Trysil kirkelige fellesråd, kan man vurdere å opprette en 30 % stillingsressurs på kulturskolen til sang / kor. 7. Kulturskole Dans Dans har etablert seg som et av kulturskolens mest populære tilbud og med 70 elever og 8 på venteliste. Det foreslås å utvide stillingen fra en 50 % stilling i dag til en 60 % stilling, for å unngå venteliste og fordi det pr i dag er for mange elever pr gruppe, som igjen går ut over kvaliteten på tilbudet. En slik utvidelse vil gi en inntekt på ca pr år i elevkontingent. 8. Kulturskole Bilde Bilde har etablert seg som et av kulturskolens mest populære tilbud og med 49 elever og 35 på venteliste. Det foreslås å utvide stillingen fra en 79 % stilling i dag til en 100 % stilling. En slik utvidelse vil gi en inntekt på ca pr år i elevkontingent. 9. Kompetansemidler Barnehagene Etter sentral satsing på nok barnehageplasser, er det nå kvalitet i barnehagene som har økt fokus. For gjennomføring av «Lek gir læring» søkes det om eksterne midler, i tillegg til at det dekkes av egne rammer. Det er behov for ny og oppdatert kompetanse/opplæring innen fagområdet ut over dette. I budsjettet er det kurs/kompetansemidler som tilsvarer ca 1000,- pr årsverk. Kurspotten er ikke økt på mange år, til tross for at kursavgifter er økt betraktelig årsverk ergoterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg. Hjemmetjenesten arbeider fortsatt i prosjektfase med innføring av hverdagsrehabilitering. Arbeidet er etablert som et prosjekt hvor man har fått statlige midler til prosjektledelse. Man er nå godt i gang i begge avdelingene og så langt er det fattet vedtak på hverdagsrehabilitering til 14 brukere. En forutsetning for og lykkes med hverdagsrehabilitering er tverrfaglighet mellom ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere. I prosjektperioden har man knyttet til seg 50 % ergoterapeut og fra % fysioterapeut. Man har i løpet av prosjektperioden erfart at ergoterapikompetanse er en av suksessfaktorene for å lykkes med hverdagsrehabilitering. I de fleste kommuner som arbeider med hverdagsrehabilitering er hjemmetjenesten styrket med ergo/fysioterapikompetanse. For at man så raskt som mulig skal kunne gi hverdagsrehabilitering til alle som kan dra nytte av det, er det et faglig behov for å kunne knytte til seg en ergoterapeut i 100 % stilling som arbeider på dagtid på tvers av avdelingene og med hovedfokus hverdagsrehabilitering. Det nasjonale prosjektet skal rapportere oppnådde resultater i siste del av Det er gitt signaler om at kommuner som har fått tilskudd i 2013 og 2014 vil bli prioritert også i Det er derfor stor sannsynlighet for at Trysil mottar tilskudd slik at man av statlige prosjektmidler har ergoterapeut i prosjektet til høsten Tiltaket legges derfor inn med 5/12 virkning i 2015 og helårsvirkning fra Side 22

23 Forslag til vedtak: Det opprettes fast ergoterapeutstilling i hjemmetjenestens eldreomsorg. Tiltaket vil ha en årlig lønnskostnad på kr ,- inkl. sosiale utgifter. 11. Folkehelsesatsning Man ser for seg en satsning over økonomiplanperioden med 1 mill kr per år, dvs 4 mill kr totalt. I nær fremtid kommer det en ny folkehelsemelding fra regjeringen. KS sender p.t. ut sterke signaler om at videre satsning innen folkehelse er en naturlig del av en kommunes ansvar og da må også finansiering følge med. I forbindelse med samhandlingsreformen var det en edel tanke at et mulig overskudd fra «kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten» og tilskudd for såkalte UK-pasienter skulle brukes til folkehelsetiltak og forebyggende arbeid. Svært få kommuner har fått noe ut av dette, da trykket især i eldreomsorgen bl.a. p.g.a. det nye regimet med utskrivningsklare pasienter, har økt landet over. Samtidig er det igjen tvil om at en langsiktig satsning på folkehelse og forebyggende tiltak er av avgjørende betydning for fremtidens helsetilstand og volum på tjenester som skal ytes fra det offentlige. Det vil dreie seg om spesielle og omforente tiltak som blir aktualisert igjennom det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Man tenker seg midlene disponert av den tverrsektorielle styringsgruppen for folkehelse, som oppnevnes i disse dager. Dette vil bidra til ytterligere å synliggjøre og løfte frem folkehelse, og ikke minst gjøre det enklere å skaffe videre eksterne midler. Forslag til vedtak: Det avsettes 1 mill kr til folkehelsetiltak for 2014 og videre 1mill kr hvert i nåværende planperiode ,0 årsverk avdelingsleder Trysil sykehjem En kort historisk bakgrunn er på sin plass. Ved strukturendringene i Budsjett 2013 ble det opprettet en ny avdelingslederstilling ved korttidsavdelingen. Samtidig ble avdelingsleder ved Borgtun (5.avd) fritatt for lederansvaret ved 4.avdeling. 4. avdeling og 3. avdeling fikk så en felles avdelingsleder. Man var klar over at dette ble et stort område og anså det vel som en prøveordning. Man har nå hatt nesten 2 års erfaring med denne ordningen. Ledelsesområdet har totalt 31,05 årsverk fordelt på 43 ansatte. I tillegg omfattes personalansvaret ca. 20 til 25 vikarer og en etablert vikarpool med 4,35 årsverk (7 ansatte). total har avdelingslederen ansvar for 75 ansatte i disse to avdelingene. I tillegg kommer elever, studenter og praksiskandidater fra NAV. Dette innebærer at ledelsestiden i langtidsavdelingen hovedsakelig sentreres om personaloppfølging på bekostning av tjenesteutvikling og pasient-/pårørendearbeid. Selv personalarbeidet blir oftest dominert av oppgaver som sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler mens det blir lite tid til nærværsarbeid og bygging av arbeidsmiljø. Dagens ledertetthet på langtidsavdelingen begrenser den videre utviklingen av sykehjemstjenestene, og oppleves som et for krevende tilsettingsforhold over tid for dem som har bekledd stillingen. Forslag til vedtak: Det opprettes et årsverk som avdelingsleder for 3. avdeling. Eksisterende avdelingslederstilling får sitt ansvarsområde definert som 4.avdeling. 13. Koordinator ved Gamlevegen. Gamlevegen 15 har pr i dag ingen koordinator som kan ivareta eller være en kontaktperson for avdelingsleder. Tidligere var det koordinator ved avdelingen Vedkommende hadde 5 dager til denne funksjonen på 6 uker og hadde ansvar for koordinering av vakter, ansvar for turnuser (nye turnuser, høytidsturnuser), sjekke timelister før oversendelse til avdelingsleder for anvisning. Videre var ansvaret oversikt over behov for vikarer, innleie av vikarer, planlegge sommerferie turnus. Denne funksjonen ble tatt vekk den gang Lundevegen og Gamlevegen hadde felles avdelingsleder, og koordinator ved avd. Lundevegen skulle da ivareta denne funksjonen. Dette utgjorde ca. 18 % stilling. Fra juni 2014 ble organisasjonen endret og Gamlevegen er under samme ledelsesområde som Hagebæk. Side 23

24 Hagebæk har en koordinator, men denne avdelingen er stor og koordinator har ikke kapasitet til å inneha ansvar for avd. Gamlevegen. Pr dags dato er det ingen koordinator ved Gamlevegen og man må leie inn ved behov for å ivareta koordineringsansvaret for avdelingen. Det vil dreie seg om 0,10 årsverk. Forslag til vedtak: Det opprettes 0,10 årsverk for koordinatorfunksjon ved Gamlevegen. 14. Styrking av Helsestasjonen og Skolehelsetjenesten Statsbudsjett 2015 legger opp til en videreføring av økning innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste for Statsbudsjettet har prioritert tiltaket over særskilt fordeling innenfor innbyggertilskudd for 2015 og Trysil kommune fordeles kr ,- 15. Samfunnsplanlegger I Plan- og bygningsloven er det vektlagt at alle planer skal beskrive virkninger av utbygging og tiltak for miljø og samfunn. Kommunens rolle som samfunnsutvikler er forsterket over tid. Det er derfor viktig å styrke den strategiske planleggingen for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Det er også viktig at det sikres koordinering mellom de forskjellige overordnede planer, gjennom et kontinuerlig fokus på overordnet planlegging. Samfunnsplanleggeren er ikke begrenset til fagfeltet arealplanlegging, men vil kunne arbeide mer med den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen og utrede og skaffe beslutningsgrunnlag for politikere og ledere innen et vidt spekter av områder. Kommunens kapasitet og kompetanse innen dette området bør styrkes. 16. Riving av 5 bygg på fire eiendommer Trysil kommune har bygninger på 4 steder som skal rives. 1. Det gamle kontorbygget på «Ørns Minde» er en gammel bolig/kontorbygg nord for kirkegården. Bygningen er i de senere åra brukt som lager for Trysil Røde Kors hjelpekorps Nå har de flyttet ut, og bygningen ligger på et areal regulert til utvidelse av kirkegård (gravplass) og skal ikke lenger brukes. Den bør derfor rives. 2. Bergevegen 59. Gammelt bolig med låve/stort uthus innløst av kommunen p.g.a. reguleringsformål veg (Bygderberget). 3. Nordbergsvegen 7, «Links-huset» er et gammelt falleferdig bolighus av tre. Dette er en fare for mennesker som eventuelt tar seg inn i huset. Gulvet over kjeller er i ferd med å falle sammen. 4. Gammelt lagerbygg bak Tepas. Dette er falleferdig og til fare for dyr og mennesker som beveger seg rundt huset, Vegger og tak er i ferd med å klappe sammen 17. Utskifting av dører og vinduer på Buskvegen 1 og 3 Buskvn.1 har tre familieleiligheter. Buskvn. 3 har to familieleiligheter og to hybelleiligheter. Byggene er fra midten av 70 tallet. Innvendig er alle leiligheter delvis eller fullt ut renovert over en tiårsperiode. Det er lagt nye yttertak i Buskvn 1 er malt i 2008.Vinduer bærer preg av slitasje, samt behov for å etterisolere rundt vindusrammene. Noen av vinduene er punkterte. 18. Utskifting av dører og vinduer i Liavegen 58 Liavn58 har to familieleiligheter og to hybelleiligheter. Bygget er fra midten av 70 tallet. Innvendig er alle leiligheter helt eller delvis renovert i løpet av de siste 10 år. Nytt yttertak lagt i Vinduer bærer preg av slitasje, samt behov for å etterisolere rundt vindusrammene. Noen av vinduene er punkterte. 19. Utvendig maling av Lundevegen 6-8 Det er behov for å male Lundevegen 6-8 samt utføre noe utvendig vedlikehold. Ordinær driftsramme gir normalt rom for å gjøre tiltak for inntil kr samt ordinær løpende drift. Tiltaket må derfor utføres når ordinær driftsramme tillater det, alternativt må det bevilges mer. 20. Utvendig maling av Trysil Ungdomsskole Det er behov for å male ungdomsskolen samt utføre noe utvendig vedlikehold. Ordinær driftsramme gir normalt rom for å gjøre tiltak for inntil kr samt ordinær løpende drift. Tiltaket må derfor utføres når ordinær driftsramme tillater det, alternativt må det bevilges mer. Side 24

25 21. Utskifting av dører og vinduer i Vikavegen 9 og 11 Vikavn.9og 11 er identiske og har to familieleiligheter og to hybelleiligheter i hvert bygg.byggene er fra midten av 70 tallet. Innvendig er alle leiligheter delvis eller fullt ut renovert over en tiårsperiode. Nytt tak i Begge bygg er malt i Vinduer bærer preg av slitasje, samt behov for å etterisolere rundt vindusrammene. Noen av vinduene er punkterte. 22. Hovedplan vann og avløp (selvkost) Etter at kommuneplanens arealdel ble revidert våren 2014, er det ønskelig å revidere hovedplan for vann og avløp slik at endrede forutsetninger kan tas inn i planen. Likeledes er det ønskelig å oppdatere dagens plan med tanke på kostnader basert på erfaringer i kostnadsutviklingen 23. Utbedring av Tørberget renseanlegg (forprosjekt selvkost) Renseanlegget ble bygd i 2002 og er dimensjonert for 160 pe. I dag er det tilknyttet ca 60 pe. Anlegget er et naturbasert våtmarks anlegg og har utslipp til lokal bekk. Anlegget er bygget for å vare i ca 20 år med full belasting. I 2011 begynte vi å få problemer med å overholde rensekravene. Det ble da satt i gang med undersøkelser og testing i samråd med leverandør av anlegget. Det viser at fosforbindingskapasiteten er brukt opp og det er observert en del begroing i bekk ved utløpet fra anlegget. Det er derfor helt nødvendig å iverksette tiltak for å unngå forurensing. Da anlegget skulle vare i minst ti år til er tiltaket ikke med i hovedplan for va og må derfor fremskyndes i forhold til denne. Det foreslåes å starte et forprosjekt for å kunne finne alternativer til løsning. Vi vil først da kunne få frem økonomi i prosjektet. 24. Driftsoperatør VA-avd. (selvkost) Pr i dag er det fire driftsoperatører ved (veg,) vann- og avløpsavdelingen. Vann er et næringsmiddel og har høye krav til kvalitet og leveringssikkerhet fra alle de 4 kommunale vannbehandlingsanleggene. Avløpsvann skal renses tilstrekkelig for å overholde rensekrav ved samtlige 6 kommunale avløpsrenseanlegg. Dette setter høye krav til interne rutiner, drift og vedlikehold. Et eksempel er akkreditert prøvetaking av avløpsvann. Over lengre tid har en sett at en for å holde tritt med de interne rutinene har måtte utsette vedlikeholdsoppgaver. I første omgang går dette ut over bygningsmasse, men en ser at en nå også etter hvert har måtte utsette vedlikehold av teknisk materiell. For å ikke sette abonnenter i fare, har en i perioder måtte leie inn ekstra hjelp. Dette er på sikt ikke en akseptabel løsning, hverken med tanke på avtaleverket eller faglig kontinuitet. Ved at vedlikehold utsettes, vil vi bli utsatt for havarier, noe som framskynder behovet for innkjøp av kostbart materiell og deler. Dersom det opprettes en stilling til som driftsoperatør, vil havarier forebygges og internkontrollens rutiner bli ivaretatt på en bedre måte. Ved å gjøre mer vedlikehold kan vi redusere behovet for innkjøp ved at levetiden på materiell økes. Vann- og avløpsavdelingen drives innen selvkostprinsippet. Utgifter til en ny ansatt vi bli dekket av vann- og avløpsgebyrer betalt av abonnentene og ikke primært, i første rekke endre kommunebudsjettets bunnlinje. Selv om det angis en årlig utgift, vil en kunne oppnå en motsatt effekt i form av besparelser på innkjøp og vedlikeholdstjenester. 25. Vegrekkverk F572 Bygdervegen Det gamle rekkverkets netting ble etter påførte skader og ble på grunn av problematisk vedlikehold fjernet. Rekkverket var ikke av slik utforming av det tilfredsstilte vegnormalen. Det er av trafikksikkerhetsårsaker ønskelig å sette opp nytt gjerde, ettersom det kan være forbundet med fare for de myke trafikantene å ferdes der. 26. Oppgradering av deler av partier av Korsbergsvegen Vegen fra Innbygda over Ørsjøsætra og Stige ned til Drevjeneset er den lengste sammenhengende kommunale vegen vi har. Den fungerer i all hovedsak som en hovedveg mellom Ljøradalføret og Innbygda. Strekningen er meter og mangler noen partier grøfter og bortleding av overvann. Enkelte partier har dårlig bæreevne og mesteparten av vegen bør påføres mer veggrus. Totalutgiften er fordelt over tre år. 27. Oppgradering av Tannånesvegen Tannånesvegen er 2,93 km lang og har i all hovedsak funksjon som adkomstveg til bebyggelsen på Side 25

26 Tannåneset. Til tider benyttes den også til tømmertransport. Vegen har over lengre tid blitt redusert. Grøftene er mangelfulle og bæreevnen bør økes. I tillegg bør det påføres mere veggrus. 28. Oppgradering av Skjærhollvegen Skjærhollavegen er 6 km lang og er adkomstveg for noen boliger, men i all hovedsak kommer trafikken på deler av vegen som følge av hytteområdet Solberglia. Vegen er ikke bygget for å tåle denne belastningen og har flere områder hvor grøfter bør utbedres og bæreevne økes. I tillegg bør det påføres mer veggrus. 29. Rehabilitering av overvannsledning i Storvegen Sør (veg) Fra øst for Antonsbakken til sørvest for Skredders går det en bekk i rør. Vi har ikke data for anleggsår og har ved rørinspeksjon sett at noen av rørene ikke lenger ligger som de bør. Dette har medført at løsmasser har lagt seg opp i røret og redusert det innvendige tverrsnittet og dermed vannføringsevnen. En har ut fra rørinspeksjonen ikke klart å komme til hele røret og kan derfor ikke med sikkerhet si at resten av røret er i god stand. Drift av overvannsystemer håndteres av vegavdelingen og inngår ikke selvkostområdet vann/avløp. 30. Fast dekke på H.Brendens veg og ved endene av brua over Tørbergsåa Årlig opplever en at det oppstår store hull i grusvegen på hver side av brua ved Tørbergsåa i Tørberget. Dette henger samen med at brua er i et lavpunkt på vegen og at vann renner dit og medvirker til at hul l dannes. Det er ønskelig å legge et parti med fast dekke på hver side av brua og redusere muligheten for at en får samme problem i overgangen grusdekke fast dekke. 31. Oppgradering av Munksjøbergsvegen Munksjøvegen er 6,65 km lang og er adkomstveg for noen boliger, Den benyttes også som snarveg mellom fylkesveg 563 og fylkesveg 584. Den tyngste belastningen på vegen oppstår i sammenheng med skogsdrift. Vegen er ikke bygget for å tåle denne belastningen og har noen områder hvor grøfter bør utbedres noe, samt stikkrenner skiftes ut. I tillegg bør det påføres mer veggrus slik at drift i sammenheng med høvling kan utføres raskere. 32. Stigen Bru vegrekkverk Stigen bru er rehabilitert. Imidlertid er det ønskelig å gjøre tiltak med rekkverket både på og på hver side av brua. Dagens løsning er ikke i samsvar med vegvesenets norm. 33. Reasfaltering av kommunale veger i Innbygda I Innbygda er det om lag to mil med kommunale veger. I all hovedsak er disse asfaltert. Svært mye av asfalten ble lagt da boligfeltene ble utbygd på 80-tallet eller tidligere. Denne asfalten begynner nå å bli svært dårlig, krakelert og i noen sammenhenger vanskelig å bøte på en tilfredsstillende måte. Vi har flere tilfeller der vegbanen begynner å bli så nedslitt eller nedkjørt at kummer for vann- og avløpsnettet «stikker opp» og i så måte hindrer vintervedlikeholdet. Nær sagt hver høst påføres brøyteredskap skader på grunn av dette. 34. Oppgradering av Volfeltvegen Volfeltvegen er 2,49 km lang og er adkomstveg for noen boliger og småbruk. Vegen mangler noen steder bæreevne, grøfter og utløp fra stikkrenner. I tillegg bør det påføres mer veggrus slik at drift i form av høvling/skraping kan skje så raskt som mulig. 35. Oppgradering av Østsidevegen Østsidevegen (Ljørdalen øst) er 5,75 km lang og er adkomstveg for noen boliger, men i all hovedsak kommer trafikken på deler av vegen som følge av hytteområder og adkomst til Fulufjellet. Vegen er ikke bygget for å tåle denne belastningen og har flere områder hvor grøfter bør utbedres og utløp fra stikkrenner etableres. I tillegg bør det påføres noe mer veggrus for at drift i form av høvling/skraping kan skje så effektivt som mulig. 36. Oppgraderinga v Flermovegen Flermovegen er 1,08 km lang og er adkomstveg for noen boliger. Dette var tidligere en fylkesveg med fast dekke, men etter at fylkesvegen for flere tiår siden ble lagt uten om Flermogrenda er det utført svært Side 26

27 lite vedlikehold. Det er partier med manglende grøfter og fast dekke er i ferd med å få totalt i oppløsning og bør erstattes med noe som kan vedlikeholdes. 37. Oppgradering av Østre og Vestre Tørbergsvegene De to vegene er til sammen 5,5 km lang og er adkomstveg for noen boliger, men benyttes også som samleveg for de som skal videre nordvestover i grenda. Vegen var i sin tid en del av vegen mellom Trysil og Elverum. Vegen har noen steder redusert bæreevne og det mangler utløp fra stikkrenner. Noen stikkrenner er også defekte og kan medføre problemer for vintervedlikeholdet og til våren. I tillegg bør det påføres mer veggrus for at høvling/skraping kan skje mer effektivt. Side 27

28 4.3 Prioriterte salderingstiltak Nedenfor er en tabell som viser tiltak som ble prioritert for at kommunen skal ha budsjettbalanse i 2015 og årene fremover. Målet om 3 % netto driftsresultat jfr kommuneplan krever betydelige tiltak på områder som pt ikke er avdekket eller utredet. Under tabellen følger en forklaring til hvert enkelt tiltak. Tiltak har direkte konsekvenser overfor brukere, ansatte og samfunnet generelt. Forklaringene og utredningene beskriver i varierende grad alle konsekvenser, men den aktiviteten som ligger igjen etter gjennomføring av tiltakene sikrer innbyggere et forsvarlig tjenestetilbud. Linjer med rød tekst er tiltak som kommunestyret har prioritert inn etter rådmanns innstilling til budsjett. Nr. Delmål i kom.plan Salderingstiltak Sektor/ ramme Budsjett Sentraladministrasjon Controller - reduksjon i stilling 1 / Helse og omsorg Reduksjon i støttekontakt 3 / Praksisplasser reduksjon på sosialbudsjettet 3 / Fallforebygging (økt behandlingskapasitet i sykehjem og hjemmetjeneste som reduserer kjøp av sykehus/sykehjemsopphold) Tverrsektorielt samarbeid - barn med spesielle behov Forvaltning og Teknisk drift ENØK (EPC) 6 / Reduksjon stillingshjemmel plan, bygg, miljø 6 / % Prosjektfinansiering lønn - aldershjem og 6 / Nybergsund skole (base hjemmebaserte tjenester) Reduksjon stillingshjemmel landbruk 10 % 6 / Finans (skjema 1A) Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % 1A Avsetning til kompetansefond 1A Bruk av premiefond 1A Økte overføring fra Trysil kom.skoger KF Forbedringsprosjekt Kommentarer: Sum tiltak Fjerning av controllerstilling og omorganisering av økonomi og ITK avdelingen Midler til stilling som controller ble prioritert og bevilget av kommunestyret i forbindelse med budsjett 2011 og 2012 (KS-sak 10/74 og 11/69). Beskrivelsen av tiltaket hadde følgende tekst: «Hensikten er å styrke kapasiteten ved avdeling som igjen vil gi avdelingen kapasitet til å ha en controllerfunksjoner i kommunen.... Kapasiteten til å utføre inngående analyser for å kunne hente ut økonomiske gevinster er begrenset. En controllerfunksjon vil bidra til å optimalisere forvaltning av kommunens midler, bidra til å rasjonalisere/effektivisere rutiner/oppgaver, samt styrke økonomiavdelingens evne til å være en god støttefunksjon for rådmann, virksomhetsområder.» Side 28

29 De politiske signalene var at det skulle være en egen controller stilling, og ikke frigjøring av eksisterende ressurser (som også ble skissert som et alternativ). Stillingen ble ledig sommeren 2014 og er fortsatt ubesatt. Sektorenes bruk av controlleren som støttefunksjon har variert. Det er først og fremst Forvaltning og teknisk drift som har benyttet seg av kapasiteten, og delvis barnehagesektoren. I perioden med controller er det blitt utviklet og tatt i bruk en del nye rutiner som har bidratt til en større effektivitet i forhold til avstemminger, rapporteringer mv. Det er nå foretatt en samlet vurdering for behovet for stillingen som controller sett i forhold til den økonomiske situasjonen til kommunen er i. Behovet for controllerfunksjon er fortsatt til stedet, og for å ivareta dette uten å rekruttere inn en ny i stillingen som controller legges det frem forslag til en organisatorisk endring ved økonomiavdelingen. Dette må sees i sammenheng med at kommunen blir vertskommune for IKT fra IKT-leder vil fra få fullt lederansvar innen fag, personal og økonomi. Stillingen som regnskapssjef, som for tiden er ubesatt, endres til avdelingsleder. Stilling som regnskapssjef har hatt ansvar for fag og delvis personal. I perioden uten regnskapssjef har oppgaver og ansvar vært endret ved avdelingen og løsningen/resultatene har vært tilfredsstillende. I forslag til endring av tittel til avdelingsleder ligger mer ansvar og myndighet innen personal og økonomi i tillegg til det som ligger på fag. Rekruttering til avdelingsleder gjøres internt på avdelingen. For å sikre at det er nok tid til både ledelse og controllerfunksjoner vil det være behov for å øke en deltidsstilling fra 30 % til 40 % (10 % økning). Stillingen vil også få en økning fra når SÅTE-regnskapet overføres fra Åmot kommune til oss, og budsjettdekning ligger i budsjettet for SÅTE. Det kan også være behov for en ytterligere økning på inntil 10 % som følge av en henvendelse fra Trysil menighetsråd om mulighet for å føres dere regnskap. De følger samme regelverk som Trysil kirkelige fellesråd, økningen vil være innenfor de økonomiske rammer som en eventuell avtale gir. I tillegg til økning med en 10 % stilling vil det bli foretatt en endring av oppgavefordeling og rutiner som gjøre at sektorene vil få tilnærmet samme støtte som tidligere. I arbeidet er det også gjort en avklaring i forhold til sektorene med tanke på hvem gjør hva. Organisering av økonomi- og IKT-avdelingen fra : Økononomi- og IKT Økonomiavdeling 9,3 (10) årsverk IKT-avdeling 13,25 (4) årsverk* * I tillegg er det fire IKT-lærlinger, en i hver kommune Oppsummering/anbefaling: 1. Stillingen som controller fjernes 2. Økonomiavdelingen endres slik at det er to avdelinger under økonomisjefen, IKT og økonomi 3. Stillingen som regnskapssjef endres til avdelingsleder økonomi 4. Avdelingsleder innen økonomi får lederansvar innen avdelingen noe som innebærer ansvar for fag, personal og økonomi 5. Deltidsstilling (hjemmel ) økes med inntil 40 % - 10 % som følge av foreslåtte omorganisering av regnskapsavdelingen - 20 % økning som følge av SÅTE-regnskap - 10 % økning dersom vi tar over regnskapet for Trysil menighetsråd. Den økonomiske effekten av tiltaket vil medføre en besparelse på kr i Side 29

30 2. Reduksjon i støttekontakt Etter at man de siste år har hatt en sterk økning i vedtak om støttekontakt (lovpålagt tilbud) ble Reduksjon av støttekontaktbehovet et salderingstiltak i inneværende år. (Det vises til utførlig beskrivelse i budsjett 2014.) Et fremskrevet årsresultat for 2014viser at man riktignok ikke har nådd målet (en reduksjon på kr), men utviklingen har snudd, dvs årets regnskap vil vise en nedgang fra fjorårets på knapt kr. Man foreslår derfor, i lys av det fokus som nå er satt gjennom året og på bakgrunn av opprettelsen av frivilligsentralen, at tiltaket videreføres med et mål for reduksjon i 2015 på kr. 3. Praksisplasser reduksjon på sosialbudsjettet Det er utarbeidet retningslinjer for samhandling om kommunale tiltaksplasser i NAV. Kommunen definerer faste praksisplasser med forutsigbarhet i forhold til hvilken kompetanseervervelse det enkelte praksissted kan tilby. Bakgrunnen er at det er en økning av brukere ved sosialtjenesten og spesielt av unge. I helse og omsorgsutvalget ble det i 2013 vedtatt at kommunen skulle arbeide for å stille minst 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten i NAV. Målet er at flest mulig av befolkningen er i arbeid eller aktivitet og færre på stønad. Som en forventning av dette arbeidet reduserer Trysil kommune, sosialtjenesten, sosialhjelpsbudsjettet i økonomiplanperioden med i 2015 og med en helårsvirkning på kr Fallforebygging Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, de fleste skjer i og rundt hjemmet I Norge er det ca personer (over 50 år) med hoftebrudd etter fall pr. år. Dette koster samfunnet 3. milliarder + individuelle konsekvenser for den enkeltes livskvalitet. Tall fra Trysil legesenter viser 13,7 hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år. Uten at det foreligger noen ren proporsjonalitet i kost/spare-ratio, er det tankevekkende at disse bruddene har en prislapp på 2,1 mill. i sykehusbehandling, 2,0 mill. i sykehjems- behandling og ca 1,0 mill. i kommunal rehabilitering. Fallskader kan forebygges. For å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individnivå, - gruppenivå- og systemnivå (Helsedirektoratet). Det arbeides nå med et forslag til fallforebyggende tiltak som blir presentert for ledelsen og samarbeidspartnere mot slutten av Selv om det derfor ikke er konkludert, ei heller om et konkret mål for reduksjon, sendes det et signal om hvor seriøst dette tas ved å estimere en begynnende besparelse på kjøp av sykehus/sykehjemsopphold med kr i 2015, og kr i videre årsvirkning. 5. Tverrsektorielt samarbeid med barn med spesielle behov I forbindelse med budsjettarbeid for 2015 har det kommet fram at man bør utrede mulighetene for en inntektsøkning på særlig ressurskrevende tjenester gjennom et tverrsektorielt arbeid i forhold til forvaltningsvedtakene for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Etter ferdigstilling av utredningen estimerer man en årsvirkning på kr. 6. ENØK (EPC) Beregnet innsparing er lagt over to budsjettår. Alle tiltak skal være ferdig til nyttår Beregnet innsparing, etter at prosjektet er revidert, anslås til i Reduksjon i stillingshjemmel plan, bygg, miljø 20 %. Vakant 20% stilling på avd for kart og oppmåling i Tiltaket er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Det er opprinnelig to årsverk som jobber med kart og oppmåling. Innen dette arbeidsfeltet er det mulig å leie inn ekstern bistand ifht oppmålingstjenester. Dette vil være en buffer, dersom det skulle vise seg at arbeidsmengden blir for stor for 1,8 årsverk. Stillingen har også stått vakant inneværende år. 8. Prosjektfinansiering lønn aldershjem og Nybergsund skole (base hjemmebasert tjenester). Deler av prosjektleders lønn legges inn i investeringsbudsjettene for aldershjemmet og lokaler for hjemmebaserte tjenester på Nybergsund Skole. Side 30

31 9. Reduksjon stillingshjemmel landbruk 10% Det blir færre stillinger til å ta seg av de oppgavene som avdelingen skal håndtere. Stillingen står i dag vakant. Landbruksavdelingen har over tid fått redusert stillingsvolumet med noen prosenter årlig. Det er viktig å holde øye med arbeidsmengde og arbeidspress. 10. Eiendomsskatt kontortaksering Viser til egen sak om eiendomsskatt for Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med kr Avsetning til kompetansefond og Idrettsfond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond. Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Arbeidet med dette har tatt tid og midler fra tidligere år er ikke brukt opp. Ved utgangen av 2014 vil det stå ca kr på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees som forsvarlig. 12. Bruk av premiefond Trysil kommune har de siste årene dekket inn tidligere års premieavvik med kr I budsjett for 2014 ble dette økt til kr Fondet har blitt tilført midler som følge av positive regnskapsresultater de siste årene. Ved årets slutt ( ) vil fondet være på ca 18,3 MNOK. Kommunestyret kan velge å saldere budsjettet for 2015 med bruk av dette fondet. Denne disponeringen vil svekke netto driftsresultat, likviditet og kommunens fondsmidler. 13. Økt overføring fra Trysil kommuneskoger KF Side 31

32 14. Forbedringsprosjekt 2016 Rådmann får ansvar for å gjennomføre en full gjennomgang på alle tjenesteområder for å finne områder hvor det kan være økonomiske gevinster ved å endre tjenesteproduksjonen og/eller ved å utføre tjenester på en mer rasjonell og kostnadseffektiv måte. Med endring i tjenesteproduksjonen ligger det å kartlegge områder hvor aktivitet/tjenester kan reduseres, eventuelt fjernes. Gjennomføring av prosjektet vil bli drøftet med tillitsvalgte, men rådmann ser for seg at det etableres styringsgrupper, prosjektgrupper og arbeids-/delprosjektgrupper. I tillegg kan det opprettes referanse- /ressursgrupper ved siden av. Organisering vil se slik ut: Styringsgruppe Prosjektgruppe(r) Referanse- /ressursgruppe(r) Arbeidsgruppe(r) Delprosjektgruppe (r) Roller og ansvar Styringsgruppe Denne gruppen består av rådmann/rådmannsnivået og hovedtillitsvalgte. Prosjektgrupper Under styringsgruppa opprettes det prosjektgrupper som er ansvarlig for at nødvendige prosesser og oppgaver blir utført i henhold til sine mandater. Referansegrupper Ved siden av styringsgruppe, prosjektgrupper og arbeidsgrupper kan/bør det opprettes referanse/ressursgrupper som brukes for å få innspill på det som kommer frem under prosjektene. Arbeids-/delprosjektgrupper Under prosjektgruppa kan det være være behov for å opprette arbeidsgrupper/delprosjektgrupper som får ansvar for å utrede egne områder som prosessene krever. For alle gruppene er det viktig at det er klare mandater som avklarer hvilken rolle og fokus de skal ha. Uklare mandater og roller kan bidra til at de overordnede ikke nås. Hensikt med prosjektet (effektmål): Det må utarbeides et klart mandat i forhold til målet med prosjektet som er å finne økonomiske gevinster for saldering av budsjett. Hensikten med prosjektene må være klart og ikke danne grunnlag for diskusjon Det må utarbeides klare resultatmål som er: Spesifikke Målbare Aksepterte (av de berørte parter) Realistiske Tidsbegrenset (slik at prosjektet blir avsluttet) Side 32

33 Tidsplan Detaljert tidsplan for prosjektgjennomføring Prosjektets sluttdato er medio september 2015 slik at tiltak kan vedtas i løpet av høsten 2015 og få virkning for budsjett Rammebetingelser Økonomi Frigjøre ansatte? Andre rammebetingelser vi skal ta hensyn til? For gjennomføring av prosjektene vil det kunne bli behov for frikjøp av ansatte og eventuelle kjøp av ekstern kompetanse. Det foreslås derfor at midler fra kompetansefondet og tidligere avsatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen kan disponeres til dette formålet. Bruk av disse midlene avgjøres av rådmann. Veien videre med de forskjellige prosjektene Rådmanns ledergruppe med hovedtillitsvalgte utgjør styringsgruppe jfr den skissen som er beskrevet ovenfor. Når styringsgruppa har kartlagt og laget mandater går prosessene videre i de forskjellige prosjektgruppene. Det er viktig at mandater innenfor de forskjellige områdene/prosjektene er klare og tydelige slik at de overordnede målene nås. Innenfor området for helse og omsorg er det allerede noen prosesser på gang. Disse prosjektene må samordnes med de andre. Mandat til prosjektgruppene må beskrive hensikten med prosjektene som er å finne områder hvor det kan være økonomiske gevinster ved å endre tjenesteproduksjonen og/eller ved å utføre tjenester på en mer rasjonell og kostnadseffektiv måte. Med endring i tjenesteproduksjonen ligger det å kartlegge områder hvor aktivitet/tjenester kan reduseres, eventuelt fjernes. Styringsgruppa og prosjektene må være ferdig med sitt arbeid innen medio september Rådmann legger fremme resultatene av prosjektene, og sin innstilling i forhold til disse, til politisk behandling i løpet av høsten Denne fremdriften må være til stedet dersom kommunen skal få den økonomiske effekten som ønsket i Side 33

34 4.4 Ikke prioriterte salderingstiltak Ved saldering av budsjett kan kommunestyret foreta omprioritering av tiltak, dersom foreslåtte salderingstiltak eller nye tiltak blir omprioritert kan tiltakene nedenfor prioriteres. Nr. Ikke prioriterte Salderingstiltak Delmål i kom.plan Sektor/ ramme Budsjett Oppvekst og Kultur Avvikle Byggende team 2 / Legge ned ordningen med byggende barn- og 2 / ungdomsarbeid Rammetimer i barneskolen 2 / Kulturskole 2 / Søskenmoderasjon Nedleggelse av Søre Trysil barnehage 2 / Helse og omsorg Kreft/demenskoordinator inn i 2 / korttidsavdelingen (50 %) fagarbeiderstilling Omorganisering av integreringsarbeid (tverrsektorielt) reduksjon på sosialbudsjettet 2 / Forvaltning og Teknisk drift 3 / Medlemskontingent Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) 3 / Finans (skjema 1A) Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % 1A Avsetning til kompetansefond 1A Avsetning til idrettsfond 1A Sum tiltak Kommentarer: 1. Byggende team Tjenesten er ikke lovpålagt. Byggende team er en tverrfaglig sammensatt gruppe med representanter fra kultur, skole, helsestasjon, sosialtjenesten og politi. Teamet har som oppgave å koordinere det forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge i Trysil kommune. Byggende team har utviklet kommunens oppvekstmodell som er førende i forhold til alt forebyggende arbeid for alle tjenester som arbeider med barn og unge i kommunen. Siden oppstarten i 2005 har de gjennomført ulike tiltak. Eksempelvis tilrettelagte fritidstilbud som klatrekurs, Kjør for livet og mekkeklubb. Videre arbeider teamet aktivt med tiltak rettet mot foreldre med formål om å etablere foreldrenettverk. De ulike representanter fra teamet er også med på å gjennomføre konkrete tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse i samarbeid med Helsetjenesten, for eksempel Jentesnakk og P.I.S. Teamet er også med på å utarbeide tiltak i forhold til rusforebygging i ungdomsskolen og det er planer om at de skal være ansvarlig for gjennomføringen av konkrete tiltak. Byggende team er aktive i forhold til å søke eksterne midler til ulike tiltak, eksempelvis har de fått tilskudd til å etablere utlånsordning for ski til barnehage og skoleunger. Teamet arbeider kontinuerlig med utvikling av Oppvekstmodellen, og er nå i sluttfasen av arbeidet med å utvikle ei tverrfaglig håndbok for sosial kompetanse i kommunen. Alle stillingene knyttet til byggende team er 100 % stillinger med oppgaver knyttet de ulike tjenestene. I henhold til teamets mandat kan inntil 30 % av koordinator stillingen og inntil 20 % av de andre stillingene benyttes til byggende team og byggende barne- og ungdomsarbeid. Konsekvenser av nedleggelse. Side 34

35 Byggende team har et tverrfaglig og forebyggende fokus. Det er ikke ressurser i organisasjonen til å videreføre dette arbeidet dersom teamet avvikles og oppgavene som utføres av teamet vil ikke bli videreført. Da det i mandat heter at inntil 30 % og 20 % av stillingene kan benyttes til teamet, betyr dette i praksis en fleksibilitet for de ulike tjenestene som har stillingene knyttet til seg. Gjennom året varierer ressursen som brukes i teamet og dette innebærer at stillingene kan bidra til å løse oppgaver innenfor kultur, i skolen, på helsestasjon og hos sosialtjenesten. Ved en nedleggelse av byggende team vil denne fleksibiliteten forsvinne og tjenestene vil miste ressurser til å gjennomføre ulike tiltak. I forhold til kultur og oppvekst vil dette konkret kunne ha betydning i forhold til gjennomføring av aktivitet på kulturavdelingen og det vil bety mindre tid til oppfølging av unger som har sosiale utfordringer i skolen. Tiltaket medfører at det må vurderes deloppsigelser av de stillingene som til nå har vært knyttet til byggende team. 2. Byggende barn og ungdomsmedarbeider Sosial pedagogisk tjeneste er lovpålagt for ungdomsskolen men ikke for barneskolen. Lovkravet dekkes av rådgiverfunksjonen på ungdomsskolen. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen ble tilsatt som en konsekvens av satsningen på kommunens byggende barne- og ungdomsarbeid og med bakgrunn i behov for ressurser i forhold til barn og unge med sosiale utfordringer i skolen. Herunder også en intensjon om å få en bredere kompetanse utover undervisning i skolen. Ressursen brukes i dag mest på Trysil ungdomsskole og Innbygda skole. Stillingen var også tenkt brukt på grendeskolene, og har i noen grad blitt brukt også der, men på grunn av stort behov på de største skolene har det ikke vært ressurser nok til å dekke etterspørsel fra Jordet og Vestre. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen arbeider både med enkeltelever, grupper, med rådgiving overfor lærere/team og administrasjon, og i tiltak med tjenester som eksempelvis helsestasjonen. Stillingen er også en del av kommunens byggende team, som er et tverrfaglig team som koordinerer og har ansvar for det forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge i kommunen. Ressursen brukes på barn og unge med ulike sosiale utfordringer, atferdsproblematikk, mobbesaker, arbeid med psykisk helse og i forhold til klassemiljø. Konsekvenser av nedleggelse. Skolene har de senere årene fått flere oppgaver i forhold til psykososialt arbeid og elever med ulike sosiale utfordringer. Administrasjonen på skolene beskriver at stillingen som byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen er nødvendig for å håndtere denne type saker. Dersom stillingen legges ned vil oppgavene måtte løses av administrasjonen og kontaktlærere. Disse opplever ikke å ha ressurser til dette i dag og kan igjen medføre at elever med sosiale utfordringer ikke får nødvendig oppfølging. Dersom elever med denne type utfordringer ikke får nødvendige oppfølging vil dette igjen kunne påvirke et helt klasse- og læringsmiljø. Byggende barne- og ungdomsarbeider er også en del kommunens byggende team. Dersom stillingen legges ned vil dette også få konsekvenser for tverrfagligheten i teamet og for teamets totale ressurser. Det vil bli utfordrende å drive byggende team videre. 3. Rammetimer i barneskolen Høsten 2012 ble kommunen tilført tre nye stillinger til en øremerket satsning på ungdomstrinnet. Ordningen ble tildelt kommuner etter søknad, og Trysil kommune tilfredsstilte kriteriene for tildeling. Forutsetningen var at kommunen ikke reduserte kostnadene til drift på ungdomstrinnet ut fra ressurser som skolen hadde ved inngangen til ordningen. Ordningen har en varighet på fire år, og ingen politiske signaler tilsier at ordningen avvikles før tida. Konsekvensen av dette gjør at TUS må beholde ressursene som nå. Skolen har riktignok noe økning i ressursbruk ved inngangen til skoleåret 2014/15, men dette skyldes utvidelse av timetallet til 30,5 Side 35

36 uketimer som konsekvens av sentralt pålegg om innføring av valgfag. Dessuten har skolen mer spesialundervisning dette skoleåret enn forrige skoleår. Kostratall og tabeller over lærertetthet viser at Trysil kommune samlet bruker litt mer ressurser på barn i alderen 6-15 år, og har en litt høyere lærertetthet enn tilsvarende kommuner. Opplæringsloven gir kommunen noen pålegg mht. ressursbruk. For svømmeopplæring fordres minst 3 voksne personer med godkjent kurs under begynneropplæring dersom gruppene er over 15 personer. Her benytter skolene i dag assistenter ved siden av lærere i undervisningen. Lovverket gir også rammer for spesialundervisning og for morsmålsopplæring for elever med fremmedspråk. Som eksempel kan nevnes at Innbygda skole skoleåret 2014/15 har 47 elever fra til sammen 18 forskjellige språk Konsekvenser av et nedtrekk. Kommunen er ikke i konflikt med lovverket ved å foreslå en reduksjon av rammebevilgningen. I 1-3 i Opplæringsloven er behovet for tidlig innsats og økt lærertetthet grundig kommentert. Særlig påpekes tidlig innstas omkring styrkning i lesning og regning. Den enkelte kommune har imidlertid frihet til selv å velge hvor stor lærertetthet som vurderes nødvendig. Antall elever Antall lærertimer Ordinær undervisning Spesialundervisning - 5 Gr.leggende norsk Morsmål Tospråklig fagopplæring Tidlig innsats (47 har krav (10 har krav 292 på det) på det) * 75* 5 Svømming Dette oppsettet viser situasjonen ved Innbygda skole skoleåret 2014/15 som et eksempel: 589 undervisningstimer er fordelt på 30 lærere. For å dekke ordinær undervisning, spesialundervisning, grunnleggende norsk og svømming brukes 514 timer. 75 timer blir igjen til å dekke kravet om tidlig innsats og erstatning for tospråklig fagopplæring. (Dvs. 5, 3 timer pr klasse, eller 0,2 timer pr. elev.) Reduksjon av rammebevilgningen må bæres av de tre barneskolene i Trysil. Ovennevnte oppsett viser at det blir krevende å innfri sentrale forventninger ved dette nedtrekket. 4. Kulturskole Skoleåret 2014/2015 har Trysil kulturskole (kulturskolen) 264 elevplasser. 118 på musikk, 49 på bilde, 70 på dans og 27 på «2er n». I tillegg ca. 22 elever på «1er n». Dette er på høyde med skoleåret 2013/2014 da kulturskolen hadde 268 elevplasser, jfr Budsjett «Ved kutt i tilbudet ved Kulturskolen, må man se på søknadene ved opptaket til neste skoleår». To fag har venteliste, bilde og dans. Henholdsvis 35 og 8 elever. Kulturskolen har 9 lærere. 2 er ansatt i hele stillinger, 7 i deltidsstillinger som spenner fra %. I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolens lærere huskonserter, klassiske konserter, rockekonserter, kunstutstillinger og danseforestillinger, og bidrar på prosjekter i f eks skoleverket (42 elever på Innbygda skole deltar på Korps i skolen, 69 elever på TUS deltar på valgfaget Sal og scene), formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, samarbeider med kolleger (som f eks kulturskolens satsing på mer samspill og månedlige huskonserter), Ungdommens kulturmønstring, m.m. Fom har kulturskolen en «kreativ avdeling», jfr utkast til kulturplan, og selger/internfakturer for tjenester innen bl.a. musikkterapi for tilsvarende 0,75 årsverk. Vurdere kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen: Bilde og dans har ventelister og bør unntas kutt. Kulturskolen har plass til flere elever i musikkfagene. Til sammen utgjør disponible tide til undervisning ca 1 årsverk (plass til ca 58 nye elever). Fagene trelås, messing, el-bass og slagverk har iverksatt et omfattende rekrutteringstiltak inneværende skoleår gjennom prosjektet Korps i skolen, hvor tre av kulturskolens lærere er involvert og instrumenter er kjøpt inn. Dette tiltaket er godt i gang og tilbakemeldingene er gode. Side 36

37 Pr dags dato utgjør deres disponible tid til undervisning 0,3 årsverk til sammen (plass til ca 15 nye elever). Fagene bør unntas kutt da det er grunn til å tro at kulturskolen vil kunne få ca 15 nye søkere til disse instrumentgruppene til neste skoleår som en følge av rekrutteringstiltaket. Ut fra dette kan man vurdere kutt tilsvarende 0,5 årsverk i de resterende fagene, ut i fra gjennomsnittlig antall elever de seneste fem årene: 0,3 årsverk fra gitarstillingen, 0,10 årsverk fra pianostillingen, 0,05 årsverk fra felestillingen, samt vurdere et kutt i driftsbudsjettet tilsvarende 0,05 årsverk (ca kr ,-). Til sammen blir dette 0,5 årsverk. Ekesempel: 10 % kutt i en stilling gir en innsparing på ca kr ,-. Samtidig taper man en potensiell inntjening på ca ,- ved enkeltundervisning (2 undervisningstimer = 6 elevkontingenter) eller ca ,- ved gruppeundervisning (2 undervisningstimer = 20 elevkontingenter). Elevkontingenten er pr dags dato 2.250,- Konsekvenser: - Ingen elever mister plassen, men kulturskolen har liten eller ingen kapasitet til å ta opp nye elever i disse fagene og mister potensiell inntekt, se eksempel over. Planlagte rekrutteringstiltak må avvikles (f eks 10-ukers ukulele- og fele-workshop på Vestre Trysil skole etter nyttår). - Utenom undervisning, er lærerne involvert i en rekke prosjekter, se andre avsnitt over. Kutt vil medføre at noe må avvikles. Dette går ut over bredden og mangfoldet i kulturskolens tilbud og virksomhet. - Kutt i driftsbudsjett vil gi færre midler til f eks innkjøp av instrumenter, undervisningsmateriell, kursavgifter m.m., som får konsekvenser for kvaliteten på kulturskolens tilbud. Kutt i stilling medfører en reell risiko for oppsigelse og fraflytting. - Fragmentert arbeids- og kulturskolemiljø. Miljøet blir skadelidende fordi det blir ytterligere fragmentert, lærere og administrasjon ser lite til hverandre utenom møter ca hver 5 uke da alle kan være til stede samtidig ut i fra sin stillingsprosent. - Kulturskolen har da ingen hele stillinger, hverken på administrasjon eller undervisning. 5. Ingen søskenmoderasjon for SFO Dette tiltaket ble foreslått som salderingstiltak for budsjett Den gangen ble innsparingen beregnet til kr ,-. 6. Nedleggelse av Søre Trysil Barnehage fra 1/ Barnehageplassene tilbys i Nybergsund barnehage, evt. Innbygda for de som bor i Ljørdalen. Østby barnehage har pr : 14 barn. 5 av disse skal begynne på skolen høsten Søre Trysil har samme dato 11 barn. Ingen av disse skal begynne på skolen høsten Trysil kommune leier barnehagelokaler av Søre Trysil samfunnshus, på tomt til Trysil Montessoriskole. Barnehagelokalene er ikke optimale mht. kontorplass, personalrom etc. Begge barnehagene, også Nybergsund, har åpningstid 9,75 timer pr dag, hver med 3 årsverk i tillegg til felles styrerressurs. Ved fravær er dette en sårbar bemanningssituasjon, og vikar må settes inn raskt. Mange forhold har betydning på påvirkning for barnehagens kvalitet, men bemanningen er den viktigste ressursen. Alle de kommunale barnehagene i Trysil har daglig åpningstid 9,75 t/dag. Ved 1- avdelingsbarnehager er det 3 årsverk i grunnbemanning, og det er en eller to personer på jobb store deler av dagen. Ved større barnehager en det sjeldent at det er så få på jobb samtidig. Tall fra folkeregisteret/helsesektor tilsier at fødselstallene er generelt synkende både i Østby og Søre Trysil. Bl.a. ut fra barnehageøkonomi, sikkerhet, faglige hensyn og bemanningssituasjon foreslås barnehagene i Østby og Søre Trysil nedlagt. Side 37

38 Økonomisk innsparing tar ikke hensyn til barnehagens betydning for eventuell tilflytting, kjøretid for barn mellom hjem-barnehage etc. Kartlegging høsten 2012 viste at pendlerretningen var fra grendene til Innbygda. Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse. I beløpet for innsparing ligger 1 assistentstilling, reduksjon i vikarutgifter, kommunalt tilskudd til private barnehager etc Nybergsund barnehage har i dag 30 godkjente barnehageplasser, derav ca. 13 står ledig ut fra areal. Ved sammenslåing av 3 barnehager må det gjøres noen endringer i bygget. Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private barnehager i de områder barnehager nedlegges. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres Sum salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing. Nedleggelse av Søre Trysil Barnehage fra 1/ Se informasjon omtalt i tiltaket over. Dette tiltaket innebærer nedleggelse av kun Søre Trysil barnehage. Plassene overføres til Nybergsund barnehage i de godkjente barnehageplassene som er ledig. Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse, men i beløpet for innsparing ligger 1 årsverk assistentstilling, husleie, reduksjon i vikarutgifter, reduksjon kommunalt tilskudd til private barnehager etc. Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private barnehager i de områder barnehager nedlegges. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres Sum salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing. 7. Kreft og Demenskoordinator inn i kortidsavd. reduksjon i 50% fagarbeiderstilling. Det foretas to endringer rundt stillingene som kreftkoordinator og demenssykepleier< a)det vil bli vurdert endret organisatorisk plassering av stillingene for å skape større nærhet til pasientforløp og behandlingskjede. b)stillingene som kreftkoordinator og demenssykepleier reduseres i volum ved at de trekkes inn i grunnbemanningen på Korttidsavdelingen i Trysil Sykehjem og arbeider hver fjerde helg. Korttidsavdelingen reduserer parallelt med 50 % stilling som fagarbeider. Reduksjonen effektueres fra Beskrivelse av koordinatorfunksjonene: A. Demenskoordinator Omfang: (Data årsrapport 2013) Pasienthistorikk: pasienter + pårørende i hjemmetjeneste: 66, antall pasienter + pårørende i institusjon: 31, antall pasienter/pårørende uten tjenester: 23, Antall personer på pårørendeskole: 20 personer, (gjennomføres annethvert år) Antall personer fullført perm 1&2 i ABC-Demens: 17 stk., hefter over ca 2 år. Antall undervisningstimer for personale: ikke helt lett å beregne, men ca timer. Grupper fra 2-15.Antall meldinger til/fra fastlege - spesialisthelsetjeneste vedrørende utredning: 120 Demensplan: Ferdigstilt etter to års arbeid. Vedtatt i 1014 (Demenssykepleier har drevet med masteroppgave hele 2013, og at oppgaven/utdannelsen ble avsluttet våren Dette har begrenset kapasiteten noe dette året. ) Arbeidsmetodikk: (koordinering- innhold jf. fag og pasientforløp) Demenskoordinator foretar kartlegginger av pasient og omgivelser i forbindelse med utredning av demensdiagnose. Dette foretas i samråd med fastlege. Utredings - arbeidet innebærer mange og relativt omfattende kartlegginger. Demenskoordinator fungerer også som en rådgiver for enheten for forvalting i forhold til å finne det rette helsetilbudet for pasientene og deres pårørende. Veilede pårørende i forhold situasjonen rundt pårørende arbeidet overfor personer med demens for først og fremst å trygge omsorgssituasjonen i eget hjem. Arbeidet innebærer også mye veiledning av kommunens øvrige helsetjeneste både i forhold til Side 38

39 utforming av hjelpetiltak, men også i forhold til vurderinger av samtykkekompetanse og eventuelle tvangsvedtak. Deler av arbeidet består også i direkte undervisning av personale i forhold til demens, holdninger, atferdsproblematikk, tillitsskapende tiltak m.m. Demenskoordinator er også sterkt involvert i sektorens planarbeid jf. fagplan for demensomsorg og etablering av dagsenter. B. Kreftkoordinator Omfang: (Data er hentet fra årsrapport fra 2013) Kreftkoordinator hadde 59 ulike pasienter gjennom i 2013 (hvorav 35 nye og 22 døde). Antallet pasienter er stigende for hvert år. Dette pasientgrunnlaget innebar i 2013; 456 konsultasjoner hvorav 141 hjemmebesøk, 140 besøk i sykehjemsavdelingen/kontor og 175 telefonkonsultasjoner. I tillegg er det gjennomført295 pårørendesamtaler, 643 henvendelser til/fra kommunehelsetjenesten og 112 til/fra spesialisthelsetjenesten. Kreftkoordinator har ukentlig møte med palliativt team SI Elverum. Kreftkoordinator deltar også i sykepleiernettverket for alvorlig syke og døende og er medlem av kreftkurskomiteen. Arbeidsmetodikk: (koordinering- innhold jf. fag og pasientforløp,) Kreftkoordinator arbeider både pasientrettet og på systemnivå. Det er tett samarbeider mot spesialisthelsetjeneste, fastlege, helsestasjonen, hjemmesykepleie og sykehjem. NAV, apotek, enhet for forvaltning og fysio- ergoterapitjenesten. Prest/diakon er også viktige samarbeidspartnere. Det er viktig at en person (koordinator) holder oversikt og koordinerer kommunens kreftomsorg slik at: Kreftpasienter får nødvendig og forsvarlig helsehjelp av god kvalitet gjennom hele sykdomsforløpet. Koordinerer og tilrettelegger hverdagen for kreftsyke og pårørende. Samordner tilbud og tjenester rundt kreftpasienten i kommunen. Er lett tilgjengelig for pasient og pårørende lavterskeltilbud. Bidrar til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunen. Gir råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, palliasjon og omsorg ved livets slutt. Hjelper til å lindre plagsomme symptomer i tett samarbeid med lege, sykehus og øvrig helsetjeneste. Gir informasjon om ulike tjenestetilbud i kommunen. Hjelper til å samordne tilbud og tjenester til kreftsyke og pårørende og er et bindeledd mellom ulike nivåer og tjenester. Kompetanseutvikling i kommunen i form av undervisning og veiledning. Konsekvenser av nedtak koordinatorfunksjonene: (mindre volum, mindre tilgjengelighet) Ulemper: Redusert omfang innebærer redusert tilgjengelighet, og at oppgaver raskere må overføres til annet hjelpepersonell som ikke er spesialisert. Dette kan ha konsekvenser for fleksibilitet og kontinuitet i tjenesten for pasienten og pårørende.. Noe mer arbeidsbelastning for leger, hjemmesykepleie og sykehjem da koordineringsfunksjonene får en redusert tilgjengelighet. Det lett å tenke at pasientbehandlingen prioriteres og det blir mindre tid til samarbeid med annet helsepersonell med tanke på kompetanseheving Mottakskompetansen av sykehuspasienter reduseres og det er større risiko for at pasienter må ligge lengre i sykehus ved at kommunen kjøper sykehusdøgn. I ytterste tilfelle kan dette innebære kjøp av sykehusdøgn, da i svært beskjedent omfang Fordeler: Det er viktig å ha spesialistkompetanse, men nivået av «spesialister» må vurderes helhetlig i en liten kommune som Trysil. At spesialister i sterkere grad trekkes inn mot pasientforløp og behandlingskjeder kan også innebære faglige gevinster da flere profesjoner i større grad må ta del i kreftomsorgen. Med lite tilgang på sykepleierkompetanse er det viktig at å sikre at ordinær pasientbehandling også dekkes opp av sykepleiere. Det kan være en fordel at spesialsykepleiere ikke har for avvikene oppgaver Side 39

40 i forhold til arbeidet i avdelingene, men knyttes sterkere dit og frikjøpt spesialkompetanse-tid er en rosentandel av tilsettingsforholdet. Økonomisk innsparing for kommunen. Oppsummering Både kreft- og demensutviklingen viser at det helt klart er behov for en stilling som koordinatorer i kommunen. Trenden er at disse pasientgruppene lever lengre med sine sykdommer, enten ved tidligere demensdebut eller kreftpasienter som lever lengre med en kreftdiagnose. Den palliative fasen for kreftpasienten kan være svært ressurskrevende både faglig og økonomisk. Opprettelse av kreftteam og demensteam i kommunen kan være en viktig faktor for å utvikle tjenesten. Gjerne også utdanning av en eller to kreftsykepleiere og demenssykepleiere i avdelingene. Likevel må nivået av frikjøpt tid i kreft- og demensomsorgen nivelleres opp mot kommunens økonomiske kapasitet. Forslaget innebærer fortsatt at Trysil kommune har demenskoordinator i 80 % og kreftkoordinator i 100 % stilling, men at stillingene i større grad må trekkes inn mot kommunens korttidsavdeling. Forslaget innebærer at koordinatorene delvis må inngå i turnus og dekkes opp hver fjerde helg. Helgearbeidet innebærer en økonomisk gevinst for kommunen ved å frigjøre andre stillinger. 8. Omorganisering av integreringsarbeid En av arbeidsgruppene utreder integreringssituasjonen i Trysil kommune og kommer etter hvert med forslag til mulige tiltak i forbindelse med forbedring av den tverrsektorielle situasjonen med vekt på kartlegging, koordinering og tverrfaglig tjenesteyting og videre planlegging. Det forventes ikke effekt av dette i 2015, men ved fremleggelse av omforente tiltak i løpet av første halvdel 2015, antar man en virkning for 2016 på kr som mulig reduksjon i sosialbudsjettet. 9. Medlemskontingent Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) Angitt beløp er medlemskontingent i organisasjonen. 10. Eiendomsskatt kontortaksering Viser til egen sak om eiendomsskatt for Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med kr Tiltaket er ikke prioritert i 2015, men for Avsetning til kompetansefond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond. Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Arbeidet med dette har tatt tid og midler fra tidligere år er ikke brukt opp. Ved utgangen av 2014 vil det stå ca kr på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees som forsvarlig. 12. Avsetning til Idrettsfond Trysil kommune har i de siste årene avsatt kr til et idrettsfond, for 2014 ble beløpet økt til kr Dette er en disponering kommunestyret kan velge å endre/fjerne. Side 40

41 5. Årets bevilgning Budsjettskjema 1A og 1B Nedenfor er årets bevilgning når alle prioriterte tiltak er innarbeidet. Årets bevilgning består av de to obligatoriske hovedoversiktene; budsjettskjema 1A og 1B. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Note Planpriode Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk 14 Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk * skatt og rammetilskudd er beregnet i forhold til at det innbyggere pr og innbyggere pr i Trysil kommune. Noter budsjettskjema 1A Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Ordinært rammetilskudd består av: Rammetilskudd Inntektsutjevning Andre direkte eller ind.skatter består av: Integreringstilskudd Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg Renteinnt. og utbytte består av: Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS Utbytte Eidsiva AS Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% Til ubundne avsetning er: Avsetning til Idrettsfond Avsetning til kommuneplan og reg.planer Avsetning til kompetansefond og isgangsvern Avsetning til fortau langs Bergevegen Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) Til bundne avsetning er: Avsetning til kraftfond Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost- og bundne fond) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av premieavviksfond Bruk av disposisjonsfond Side 41

42 Budsjettskjema 1B - etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planperiode Endring Budsjett Budsjett 2014 Regnskap Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 100 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring S e kt o r 2 Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Sønsthagen skole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Forvaltning og teknisk drift Forvaltningsavdeling Teknisk driftsavdeling Øvrig finans Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Positivt tall = underskudd / Negativt tall = overskudd) Innarbeides i ramme 850 Budsjettskjema 1A og 1B viser at når grunnlagsendringene i kapittel 3. og prioriterte tiltak i kapittel 4 er innarbeidet har kommunen et lite overskudd på 1,4 millioner kroner. Midlene står som reserverte bevilgninger/ avsetninger, og kan brukes når uforutsette ting oppstår og det må bevilges midler, eller til fremtidige investeringer. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite. Overskuddet på 1,4 millioner kroner tilfredsstiller IKKE kommuneplanens mål om 3 % netto driftsresultat, dvs 16,5 millioner kroner. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 3 % setter store krav til administrative og politiske prosesser. Budsjett for 2015 inneholder frie inntekter tilsvarende 38 millioner kroner utover det staten gir oss av frie inntekter. Dette er utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,5 mill), inntekter fra konsesjonskraft (1,75 mill), eiendomsskatt (24,5 mill), renteinntekter fra Trysil kommune Holding AS (1,2 mill) og overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5 mill + 1,25 mill). Side 42

43 5.1 Beskrivelse av årets bevilgninger I henhold til forskriftene skal det komme klart fram hva som skal ligge til grunn for bevilgninger. Nedenfor er mål og virkemidler ved de forskjellige bevilgningene beskrevet. Oversikten tar for seg de forskjellige funksjonene innenfor hvert ansvarsområde. NB beskrivelsene nedenfor er før tiltak for saldering av budsjettet ble behandlet og vedtatt av kommunestyret. 100 Sentraladministrasjon inkl. kirkelig fellesråd Stillinger Side 43 Årsverk Informasjonsavdeling 8 7,4 7,4 7,0 Informasjon og servicetorg med politisk sekretariat, sak/post/arkiv 8 7,4 7,4 7,0 IKT 18 13,25 4,0 4,0 Ikt* 18 13,25 4,0 4,0 Næringsavdeling 2 1,6 1,6 1,8 Næringsavdeling 2 1,6 1,6 1,8 Rådmannen stab 5 4,26 4,26 4,2 Ordfører/Varaordf. 2 1,2 1,2 1,2 Politikere 0,86 0,86 0,86 Rådmannen 1 1,0 1,0 1,0 Skjenkebevillinger 1 0,4 0,4 0,2 Flyktningkonsulent 1 0,8 0,8 0,8 Overformynder 0,14 Økonomiavdeling 11 10,24 10,04 10,0 Regnskap* 5 4,7 4,5 4,3 Skatt/innfordring 3 2,54 2,54 2,7 Økonomisjef, controller og konsulent 3 3,0 3,0 3,0 Lønn og personal 11 7,24 7,24 7,64 Personal 3 2,5 2,5 2,5 Lønn 3 2,9 2,9 2,7 Tillitsvalgte 5 1,84 1,84 2,44 Sum 55 43,99 34,54 34,64 * IKT og økonomiavdelingen har fått en økning som følge etablering av vertskommunefunksjon innen IKT. Oppgaver og ansatte fra andre kommuner er overført til Trysil kommune. Informasjonsavdelingen Avdelingen er organisatorisk plassert under rådmann. Avdelingen består av servicetorg, postmottak, arkiv, politisk sekretariat og informasjon/web. Det er til sammen 7,4 årsverk fordelt på 8 personer. Avdelingen har ansvar utsending av politiske saker. Nedenfor er en oversikt over antall politiske møter og saker i 2013, tall i parentes er tall fra 2012): Utvalg Antall møter Antall saker Kommunestyret 7 ( 9) 91 (116) Formannskapet 12 (13) 73 ( 80) Helse og omsorg 7 ( 8) 33 ( 30) Forvaltning og teknisk drift 7 ( 9) 80 (115) Fondsstyret 7 ( 7) 35 ( 37)

44 Utvalg Antall møter Antall saker Oppvekst og kultur 7 ( 7) 34 ( 58) Kontrollutvalget 6 ( 5) 40 ( 40) Klagenemnda 1 ( 2) 2 ( 3) Eldrerådet 6 ( 7) 23 ( 11) Sum 60 (74) 411 (490) Informasjonsavdelingen er ansvarlig for tilrettelegging og etterarbeid ved møtevirksomhet. Arkivet er ansvarlig for journalføring av all inngående post og antall poster ligger på drøye Med journalpost menes dokument med vedlegg. Sammenlignet med Åmot kommune har Trysil kommune relativt mange journalposter Trysil Åmot IKT-avdeling Trysil kommune vil fra være vertskommune for all IKT for kommunene Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal (SÅTE). Ansatt fra de andre kommunene, både IKT-ansatte og systemansvarlige, er overført. Hensikten er å få til en mer samlet enhet med en tydeligere organisering og styring av ressursene. Budsjettet for SÅTE er med som vedlegg til kommunens budsjett, dette fordi styret i SÅTE har «vedtatt» budsjettet slik at de andre kommunene kan innarbeide sin andel av utgifter til IKT i sine budsjetter. Avdelingens oppgaver deles inn i helpdesk, teknisk drift, systemansvar. Helpdesk og teknisk drift følges opp av IKT-leder, men de systemansvarlige følges opp av leder for prosjekt og fag (PFL). Avdelingen ansvar og oppgaver går på tvers av kommunene både sentralt og lokalt. Det inkluderer: - brukerstøtte - ansvar for IKT-utstyr og rekvisita - applikasjonsdrift - tilgangsadministrasjon - innkjøp- - installasjon, oppgraderinger, vedlikehold, dokumentasjon - prosjekter - telefoni - skolespesifikke IKT relaterte saker - nybygg / renovering / flytting Målet for avdelingen er: - Bedret prosjektstyring - Bedret effektivitet, ressursutnyttelse, kompetanse og samarbeid - Bedret understøttelse av kjernevirksomheten - Forbedret drift og overvåkning (Internasjonale standarder) - Tydelig ledelse, ansvar, roller og myndighet - Bedret ekstern og intern informasjon På grunn av opprydding og ressursinnsats for å nå målene er det vedtatt bruk av ekstra midler i Det meste av dette vil skje i form av investeringsprosjekter. Næringsavdelingen Trysil kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, flytte til og besøke. Aktiv næringsutvikling er et av virkemidlene for å nå dette, og kommunen har som mål å øke antall helårs arbeidsplasser, bidra til flere nyetableringer, samt å sikre eksisterende arbeidsplasser. Næringsavdelingens oppgaver: Forvaltning av kommunens kraft- og næringsfond Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Side 44

45 Prosjektinitiering, prosjektdeltakelse og prosjektoppfølging (herunder Trysilakademiet og Sentrumsutviklingsprosjektet) Plan- og prosessarbeid Bidra til kompetansehevende tiltak A. Personalressurser: 1,6 årsverk, næringssjef og næringskonsulent. Finansiering av avdelingen gjøres i sin helhet av kraftfondet. B. Kommunale økonomiske virkemidler; Kraftfondet og Næringsfondet. Tilskudd til Destinasjon Trysil, kr er også innarbeidet i næringsavdelingens budsjett. Rådmann med stab I rådmanns stab er det i tillegg til rådmann lagt flyktningkonsulent, og skjenkebevillinger. I tillegg dekker tjenesten FoU- og KS-kontingenter, og kommunens bruk av juridisk bistand. 180 Diverse fellesutgifter Bedriftshelsetjenesten Eldreråd Råd for funksjonshemmede Regionrådet Offentlige anskaffelser (Abakus AS) 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Flyktningkonsulent. 80 % stilling som flyktningkonsulent, samt midler for organisering av mottak og integrering av flyktninger. 390 Den norske kirke Bevilgningen på kr. 4,9 mill. dekker drift og vedlikehold av 7 kirker, 8 kirkegårder samt et felles kirkekontor. Tjenesten skal dekke begravelser, dåp, konfirmasjon, vigsler og gudstjenester i hele prestegjeldet. Kirken skal med sine ressurser være nær mennesker som trenger dens omsorg. Virkemidlene som tjenesten vil disponere gjennom bevilgningen er 8,55 årsverk bestående av kirkeverge, kontorsekretær, soknediakon, organister, kirketjenere/kirkegårdsarbeider (til sammen 14 stillinger). Kirkene og kirkegårdene er lokalisert til Trysil, Nordre Trysil, Østby, Plassen, Ljørdalen, Tørberget og Søre Osen. I tillegg kommer Drevdalen kirkegård. Budsjettet til Kirkelig fellesråd er vedlagt i eget vedlegg. 392 Andre religiøse formål Kommunen har plikt til å gi alle trossamfunn støtte ut i fra antall medlemmer de har bosatt i kommunen. Støtten de får beregnes ut i fra samme forholdstall som kommunene gir til Den norske statskirke. Økonomiavdeling Økonomiavdelingen har til sammen 10,2 årsverk. Avdelingen arbeider med å unngå sårbarhet ved at flere personer kan overlappe hverandre, dette arbeidet vil foregå uavhengig om stillingen som controller blir fjernet. Regnskapskontor 4,7 årsverk (regnskapssjef % regnskapsmedarbeidere). Regnskapskontoret er ansvarlig for å holde drifts og investeringsregnskapet løpende à jour, mva oppgjør, samt føring av SÅTE regnskap, prosjektregnskap, legatregnskap, Femundvassdragets fiskefond. Trysil kommune fører også regnskapet til Trysil kommune Holding AS og Trysil kirkelige fellesråd. Det sendes ut ca utgående fakturaer og mottas ca leverandørfakturaer. Resultatmål for regnskapskontoret: Vær ajour og holde frister i henhold til lover og forskrifter (årsavslutning, mva-terminer, mv) Side 45

46 Øke kvaliteten på alt grunnlag, noe som også inkluderer aktiviteten ute på virksomhetsområdene. Skatt- og innfordringskontor 2,5 årsverk (Skatteoppkrever, 154 % skattemedarbeider). Skattekontoret er ansvarlig for innkreving av skatter og avgifter, og har relativ mye arbeid knyttet til små krav. Årsaken til dette er svært mange utenlandske skattebetalere. I tillegg har kontoret ansvar for arbeidsgiverkontrollen. På årsbasis sendes det ut ca fakturaer på kommunale krav som avdelingen også vil være ansvarlig for innkreving av. Resultatmål for skatt- og innfordringskontoret: Resultatkrav satt av skattekontoret sentralt: Nedgang i utestående restanser på 10% I tillegg er det ved avdelingen 3 årsverk (økonomisjef, økonomikonsulent og controller) som til daglig er ansvarlig for overordnet økonomistyring, økonomiplan og budsjett, rapportering, innkjøp, konsesjonskraft, finansforvaltning, bistand internt og eksternt, samt oppfølging av oppgaver og rutiner etter behov. Stillingen som controller er ment å styrke avdelingens kapasitet og kompetanse innen internkontroll som på sikt vil bedre beslutningsgrunnlag og støtte ut til sektorene. Stillingen er foreslått fjernet for Lønn og personalavdeling Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn Indikator/metode LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes i samarbeid med Helse og Omsorg effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMS-internkontroll i egen avdelingen. LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til overføring til lønn Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. Det skal utviklers og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalrådet og ta i bruk nye moduler for Visma. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan. Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte opplysninger. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Bruke og videreutvikle elektroniskevisma HR, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Side 46

47 Personell: Avdelingen har 5,4 årsverk (1,0 personalsjef, 1,0 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent og 2,0 konsulent lønn hvorav 1,0 fagansvarlig inkl. systemansvarlig Visma Unique, samt 0,9 førstesekretær lønn- og personal. Frikjøp av tillitsvalgte er tillagt avdelingen. Frikjøp av hovedtillitsvalgte er til sammen 1,84 årsverk (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,2 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Dette skal gjøres ved å bruke elektroniske fagsystemer effektivt og holde oss faglig oppdatert. Lønn Hovedoppgaven til lønningskontoret er å utbetale lønn til ansatte i Trysil kommune. I dette arbeidet ligger også ajourholde pensjons - og forsikringsrettighetene ved trekk og innbetaling. Lønningskontoret har som oppgave å holde à jour personalopplysninger knyttet til lønn og personalsystemet. Det omhandler oppgaver som ajourhold av personopplysninger, ajourhold av fast og variabel lønn, ajourhold av pensjonsgrunnlag, offentlig rapportering som AA- registeret, PAI- registeret og SSB- rapportering. Personalet har oppgaver som beregning og innbetaling av til det offentlige slik som skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg krever lønnsmedarbeiderne inn refusjonsgrunnlaget på sykepenger. De gir også råd i lønn- og personalspørsmål. Helse, miljø og sikkerhet - sykefravær og attføring HMS - konsulenten har et overordnet oppfølgingsansvar i forhold til sykemeldte. Konsulenten er Trysil kommunes representant i IA-arbeidet, og bistår ledere og ansatte i arbeidet med å få ansatte tilbake til arbeid eller for å gjøre avklaringer i forhold til nytt arbeid eller overgang til trygd. I tillegg arbeider HMS - konsulenten forebyggende i samarbeid med Hovedverneombud og HMS- tjenesten for å sikre at samtlige virksomhetsområder har et Internkontrollsystem som er aktivt. Personal Personalkontoret har det ansvaret for å ivareta den overordnede helhetlige personpolitikken i Trysil kommune. Personalet på Lønn- og personal følger opp lov, avtaleverk og interne retningslinjer slik at Trysil kommune ivaretar personalpolitikken i henhold til det gjeldende. Dette gjelder i arbeidet med rekruttering av nye medarbeidere, deltakelse i drøftinger og forhandlinger, lokale forhandlinger om lønn, oppfølging av personalsaker knyttet til lov og avtaleverk samt utviklingsprosesser (bl. A. deltidsprosjektet). Personalet har ansvar for utarbeidelse av interne reglement og retningslinjer for og personalområdet. Flere av disse står nå foran utvikling og redigering. Rådgivning og avklaring av spørsmål er en betydelig del av arbeidsoppgavene. I tillegg deltar og leder personalet i ulike prosesser med innføring og oppfølging av nye fagsystemer (Visma HR, Visma Ressursstyring, Kvalitetssystemet KF). Personalkontoret følger også opp personalsaker som behandles på et overordnet nivå. De utarbeider statistikk for sykefravær og likestilling. Oppsummering: Det er viktig å avsatte ressurseier til videreutvikling og revidering av styringsdokumenter innen fagområdet lønn- og personal. Dette vil det være behov for økte ressurser får å få til Videreutvikling av dataverktøyene er viktig for å ha oversikt og styring med personalressursene i Trysil kommune. Lønn- og personalkontoret ser det som en viktig oppgave å ivareta ledere og ansatte slik at personalpolitikken i Trysil kommune er tuftet på et godt menneskesyn og i henhold til den lov og avtaleverk som gjelder. Det samme gjelder inne for fagområdet Helse, miljø og sikkerhet Side 47

48 210 Grunnskolene i Trysil Felles hjemler (mål) for aktiviteten: 202 Grunnskole. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringslova Skolefritidsordning. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Opplæringslova Grunnskole og 215 SFO Årsverk 2015 Stillinger 2015 Årsverk 2014 Stillinger 2014 Innbygda 34, ,1 48 Jordet 10,7 16 9,6 15 Vestre Trysil 7,2 9 8,4 13 TUS 37, ,0 34 Skoleavdelingen 1,0 1 2,2 3 Sum 90, ,3 113 Innbygda Jordet Vestre Trysil TUS Lærere 26,4 26,7 8,5 8,4 6,1 7,1 31,4 28,7 Merkantil 0,9 0,8 0,2 0,2 0 0,1 0,9 0,8 Spes.assistenter 2,9 5,4 1,4 0,4 0,9 0,8 4,7 2,5 Sfo 3,9 3,9 0,4 0,4 0 0,2 Leksehjelp 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 Elever Lærer pr elev 0,09 0,09 0,11 0,11 0,13 0,14 0,14 0,14 Elever pr lærer 10,98 11,27 9,41 8,93 7,54 7,04 7,04 7,25 Inkludert i tallene for lærere ligger ledelses- og administrasjonsressursen. Denne er på samme nivå som for 2014: Jordet og Vestre Trysil 0,8 årsverk, Innbygda og TUS 1,8 årsverk. TUS beholder økningen med 3,0 årsverk lærer ekstra som følge av statlig satsing (fram til 2016). I tallene for Innbygda ligger byggende barne- og ungdomsarbeider med 0,9 årsverk. I tillegg kommer: Opplæringstiltak for ansatte Gjesteelever i egen/andre kommuner Tilrettelagte tiltak for enkeltelever Gjesteelever gjelder elever som er fosterhjemsplassert i Trysil eller som vi har i andre kommuner. 215 Skolefritidsordning Side 48

49 Et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoletida for barn mellom 6 og 10 år. Innhold og aktiviteter skal preges av barns behov for fri lek, kulturaktiviteter og sosial læring. 222 Skolelokale og skyss Midler avsatt for betaling av skyssutgifter for transport av skolebarn. 232 Forebygging skole- og helsestasjonstjenestene Funksjonen gjelder forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Stillingen er lokalisert til Innbygda skole. Hensikten er at den skal dekke alle skolene i kommunen med hovedvekt på skolene i sentrum. 120 Administrasjon Kommunalsjef i 100 % innregnes i skoleavdelingen som konsekvens av personalansvar for rektorene, samt pedagogisk ledelse. Dette betyr ansvar for strategisk, administrativ og faglig ledelse av alle grunnskolene i kommunen. Strategisk ledelse vil si å lede i henhold til kommunens visjon, planer og mål. Administrativ ledelse vil si å lede innenfor vedtatte økonomiske rammer, og lede personalet innenfor de regler som gjelder til enhver tid. Faglig ledelse vil si å lede innen gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for skoleområdet. Det er i 2014 opprettet en skolefaglig rådgiver i 100 % stilling (ikke besatt pr. oktober 2014) som etter fullmakt fra kommunalsjef utfører faglige oppfølgingsoppgaver for skolene, herunder også saksbehandling for tilrettelagte tiltak i barnehagen. Denne stillingen er etablert gjennom avvikling av merkantil stilling på 70 %, og at stillingen som skolefaglig rådgiver i 60 % er ledig. Øvrige ressurser er fordelt på merkantilt personale på Innbygda/TUS med 20 % og LØP 10 %. Målsetting for ramme 210: Trysil kommune deltar, sammen med fire andre kommuner i regionen, i et fireårig skoleutviklingsprosjekt «Læringslyst i Sør- Østerdal». Utviklingsarbeidet, som støttes av konsulentfirmaet Ringer i vann, er nå inne i sitt tredje år. Den 4-årige handlingsplanen viser fokusområder og tiltak som grunnlag for å oppnå bedrede skoleresultater. Planen er vedlagt (eget vedlegg) og gjengis i sin helhet for å vise hva som er gjennomført av tiltak i 2013, hva det skal arbeides med i 2014, og videre oppgaver i 2015 og Grunnet vakans i stilling som skolefaglig rådgiver har ikke planen blitt endelig revidert for 2015 medio oktober 14. Høsten 2014 rettes mye av utviklingsarbeidet omkring utvikling av lokale læreplaner. Voksenopplæringen i Trysil. Voksenopplæringen er organisatorisk underlagt TUS. Visjon og hovedmål: Voksenopplæringen i Trysil har som oppgave å gi tjenestetilbud til to hovedgrupper: Psykisk utviklingshemmede (Opplæringsloven 4a-2) Bosatte flyktninger (Introduksjonsloven) Virksomheten har fastsatt følgende visjon og overordnede mål: Visjon for Voksenopplæringen i Trysil: Mestring og livskvalitet for alle. Overordnede mål: Skape rom for mangfold Utvikle fellesskap Gi muligheter Resultatmål for brukere under introduksjonsloven: Minst 47 % inn i jobb/utdanning etter endt introduksjonsopplæring. Side 49

50 Mål for språkprøver: Minst % som skal bestå Skriftlig/Muntlig Vanskelighetsgrad 62 % Skriftlig 2 89 % Muntlig 2 51 % Skriftlig 3 74 % Muntlig 3 Ressurser: Introduksjonsloven Spesialundervisning År Lærere 2,4 2,9 0,95 0,95 Koordinator 0,7 0,7 Administrasjon 0,6 0,6 Brukere Lærer pr elev 0,092 0,11 0,1 0,1 Elever pr lærer 10,8 8,9 9,4 9,4 I elevantallet for introduksjonsloven ligger også elever som betaler for skoleplassen. Dette er hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Dette tallet varierer noe, men det er normalt mellom fem til sju betalingselever til enhver tid. Etter rundskriv q-20/2012 som kom i august 2014 er begrepet fulltid spesifisert og definert. Kravet er seks timer undervisning per dag. Vi har per dags dato fire timer undervisning per dag og oppfyller derfor ikke kravet etter introduksjonsloven. Det arbeides med løsninger for å etterkomme spesifiseringen av loven. Side 50

51 221 Kultur og Trysil kulturskole Kulturskole Årsverk Stillinger Årsverk Stillinger Årsverk Stillinger 2012/ / /2015 Leder/Administrasjon 0,50 1 0,5 1 0,5 1 Merkantil 0,40 1 0,4 1 0,4 1 Kulturskolelærere 5,10 8 4,9 8 4,9 8 Sum 6, ,8 10 5,8 10 Bemanning Trysil kulturskoles bemanning består av rektor i 50 % stilling, merkantil i 40 %, 2 kulturskolelærere i 100 % stilling og 7 kulturskolelærere i deltidsstillinger fra %. En av lærerne har stillingen merkantil. Totalt gir dette 5,8 årsverk fordelt på 10 stillinger. I tillegg selger kulturskolen tjenester tilsvarende 0,1 årsverk til korpsene i Trysil. Fom har kulturskolen en «kreativ avdeling», jfr utkast til kulturplan, og selger/internfakturer for tjenester innen bl.a. musikkterapi for tilsvarende 0,75 årsverk. Lovforankring Opplæringslovens 13 6: (kulturskoleloven) Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers Styringsdokumenter Strategisk plan for Trysil kulturskole (Vedtatt av KS ) Kulturskoleløftet Kulturskole for alle (Kulturskoleutvalget ) Skapende læring strategiplan for kunst og kultur (regjeringen Her er kulturskolen gitt et medansvar for barn og unge i barnehage, grunnskole og Videregående opplæring. Dermed vil kulturskolens virksomhet direkte og indirekte angå alle barn og unge i kommunen. Lokal strategiplan for kunst og kultur i opplæringa i Trysil (Vedtatt i DF-utvalget 26/6-07) Satsningsområder og tiltak basert på Kunnskapsdepartementets strategiplan: Skapende læring Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune (Vedtatt i KS 13/5-05) Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekent lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. St. meld 40 ( ) Vi smaa en Alen lange Her sluttet Stortingets flertall seg til en målsetting om at kulturskoleelever skal utgjøre minst 30 % av grunnskoleelever. Samordnet kommunal musikkopplæring i Trysil (Vedtatt 9. mai 1990) På vei til mangfold (Rammeplan for kulturskolen) (Norsk kulturskoleråd) Alle elever skal få en kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har St.meld.nr 39 Staten har som mål at kulturskolen skal være et ressurssenter i kommunen. Kulturplan for Trysil skal opp i KS i desember Kulturplan for Trysil kommune Utkastet skal behandles av KS i desember Side 51

52 Innhold og aktivitet Undervisning, formidling, prosjekter, samarbeid, workshops Skoleåret 2014/2015 har kulturskolen 264 elevplasser. 118 på musikk, 49 på bilde, 70 på dans og 27 på 2er n. I tillegg kommer ca. 22 elever på 12-ukerskurset 1er n. I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolens lærere huskonserter, klassiske konserter, rockekonserter, kunstutstillinger og danseforestillinger, og bidrar på prosjekter i f eks skoleverket (42 elever på Innbygda skole deltar på Korps i skolen, 69 elever på TUS deltar på valgfaget Sal og scene), formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, samarbeider med kolleger (som f eks kulturskolens satsing på mer samspill og månedlige huskonserter), Ungdommens kulturmønstring, m.m. Fom har kulturskolen en «kreativ avdeling», jfr utkast til kulturplan, og selger/internfakturer for tjenester innen bl.a. musikkterapi for tilsvarende 0,75 årsverk. Ventelister I år har kulturskolen 43 elever på venteliste. 35 på bilde, 8 på dans. Lokaler Trysil kulturskole holder til i Liavegen 22. Her foregår instrumental- og bildeundervisning, samt undervisning i smågrupper. Kulturskolen har vokst ut av sine lokaler og kan ikke gjennomføre hverken danseundervisning eller bandsamspill på huset. Kulturskolen leier lokaler hos Spenst for ca kr ,- pr år til danseundervisning. Bandsamspill finner sted på Sønsthagen. Den nyoppussede Moren-salen på biblioteket er blitt en ny arena for konserter og utstillinger. Utvikling og resultatmål Mål Middel/Delmål Indikator Kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter for skole/sfo, barnehage og det frivillige kulturliv Tilby og selge tjenester til det frivillige kulturlivet, næringsliv og andre kommuner tilsvarende minst 10 % stilling. Salgstall Alle kulturskoleelevene skal stå på en scene og ha muligheten til å spille/utøve sammen med noen på sitt nivå Samarbeid mellom kunstartene Rekruttering til kulturskolen Samarbeide med skole/sfo og gi tilbud til elever i SFO-tiden Produsere minst 8 konserter/forestillingen/utstillinger i løpet av skoleåret Alle kulturskoleelevene skal få tilbud om å delta på minst 2 konserter/ forestillinger/utstillinger i løpet av skoleåret. Flere samspillsgrupper og månedlige huskonserter Ferdigstille 25-årsjubileums-DVD og -CD Flere samspillsgrupper og månedlige huskonserter Kulturskolen skal være synlig i skole/sfo og barnehage med fokus på foreldremøter Rekrutteringskonserter for skolen Gjennomføre rekrutteringsprosjekter på skolene Side 52 Inngåtte avtaler og prosjektmidler Gjennomføring, publikum Ferdige produkt Gjennomføring, publikum Påmelding til kulturskolen

53 Mål Middel/Delmål Indikator (f eks Korps i skolen, workshops m.m.) Oppdatert og god informasjon på nettside, facebook og hefte Tilbakemeldinger Kultur Bemanning Innen kulturområdet er stillingsdelene svært små og uensartet. Kulturavdelingen er på et minimum av ressurser for å kunne opprettholde det gode tjenestetilbudet som kulturbygda Trysil har. Kulturtilbudet i Trysil representerer en positiv kraft i samfunnet vårt, og representerer tjenester som gjør det verd å flytte til og bo og trives i kommunen. Oversikt Årsverk 2015 Stillinger 2015 Årsverk 2014 Stillinger 2014 Årsverk 2013 Stillinger 2013 Årsverk 2012 Årsverk 2011 Kultursjef 0,50 1 0,50 1 0,50 1 0,50 0,50 Barn og unge 1,48 3 1,36 3 1,36 3 1,77 1,77 Kino 0,52 2 0,52 2 0,55 3 0,55 0,40 Kulturkontor 1,20 3 1,20 3 1,20 3 1,20 1,20 Kulturhuset 0,30 1 0,30 1 0,25 1 0,25 0,40 Biblioteket 1,40 2 1,40 2 1,40 2 1,40 2,00 Sum 5,4 12 5, , ,26 5,86 230/2311 Barne og Ungdomsarbeid Mål: Barne- og ungdomsarbeidet ved kulturavdelingen skal legge til rette for aktivitet som bidrar til å gi barn og unge byggende faktorer i tråd med kommunens oppvekstmodell. Resultat 2015: Kulturavdelingen skal arrangere UKM hvor barn og unge får anledning til å presentere sine kunstneriske uttrykk og vise hva de er opptatt av. UKM skal være en arena hvor barn og unge i Trysil opplever mestring. Avdelingen skal sørge for at Trysil har et Ungdomsråd. Ungdomsrådet skal få opplæring og det skal legges til rette for at de skal kunne bli hørt i saker som angår barn og unge. De skal også gis mulighet til å komme med sine synspunkt i saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdomsklubben drives videre i nye lokaler på Ungdomsskolen. Ungdomsklubben som fritidstilbud skal være best mulig tilpasset ungdommens behov og tilby aktiviteter med bakgrunn i dette. Byggende barne- og ungdomsarbeid skal bidra til systematisk arbeid med å tilrettelegge for byggende faktorer i oppveksten til kommunens barn og unge. Søkbare midler til aktivitetstilbud til barn og unge: ,- KS innvilget kr ,- til «Mekkeklubb» for ungdom. Tilbudet er godt etablert og i full aktivitet. Det ønskes videreført med kr , Bibliotek Mål: Målsettingen er å gi alle innbyggere i kommunen best mulig bibliotektilbud ut fra rammeforutsetningene. Resultat 2015: Å opprettholde utlånet så langt det er mulig med knapp bemanning barnebokavdelingen er ikke bemannet og reduserte åpningstider. Ha aktiviteter i tilknytning til biblioteket for et bredt publikum, men hovedmålgruppen er barn og unge, med fokus på litteratur. Videreutvikle den nyoppussede Morensalen til å bli et kultursentrum for kurs, foredrag, forestillinger og utstillinger. Biblioteket består av utlån av bøker, film og musikk, lese-/kultursal, lokalsamling, internett-tilgang og jevnlige arrangementer. Biblioteket er sentralen i Gi meg en A. I 2015 holder biblioteket åpent på ukedager, unntatt tirsdag. Biblioteket holder åpent for elever ved Trysil ungdomsskole i skoletiden. Side 53

54 373/375/377 Kino / kulturhus / kunstformidling Mål: Trysil kino skal være en moderne og spennende kino. Kulturhuset Hagelund skal være et levende kulturhus med en stor bredde i aktiviteter og arrangementer Resultat 2015: besøkende på kinoen 0,45 årsverk kinosjef og maskinister, opptil 0,07 årsverk kinobillettør, 0,3 årsverk teknisk sjef på kulturhuset. Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, og er fast øvingssted for musikklag og kulturskole. Lokalet leies ut til interne og eksterne arrangementer. Funksjonene dekker også egne arrangementer som Skjæraasendagene, barneteater og teater/konserter, kommunalt tilskudd til Musikk i Hedmark. Etter at ny digital kino har blitt installert kan vi sette opp de nyeste filmene samtidig med de store byene. Kinoopplevelsen er bedre gjennom det nye anlegget. Det mangler fortsatt 3D kino. Billettsalg har blitt tilgjengelig på internett. Lys- og lydanlegg tilfredsstiller ikke HMS-krav og må utbedres. Jfr rapport fra HMS Øst, ephorte-sak 2014/ Museum Mål: Trysil kommune skal gjennom samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter/organisasjoner ta vare på og formidle vår historie. Trysil kommune støtter driften av Trysil Engerdal Museum som er underlagt Hedmark fylkesmuseum med kr Trysil kommune støtter driften av Trysil-Knut Skimuseum med driftsstøtte på kr Trysil kommune har ansvaret for Pilgrimsleden og Finnskogleden som går gjennom kommunen Idrett Mål: Arbeide systematisk sammen med barnehager, skoler, idrettslag og idrettsråd for å utvikle tilbudet innen idrett og fysisk aktivitet. Følge opp idrettsplanen. Resultat 2015: Bidra til at alle skoleanlegg har gode nærmiljøanlegg. Kommunalt tilskudd til idretten: kr Netto utgift leie/bruk av Trysilhallen: kr Idrettsfond - til investering og kostbart utstyr: kr Søkbare idrettsmidler: Kultur/kulturkontor Mål: Trysil kommune skal være en aktiv medspiller for kulturlivet i Trysil og samtidig ta ansvar for arrangementer og aktiviteter som naturlig hører til en kommunal kulturvirksomhet. Resultat 2015: Totalt 800 besøkende på Skjæraasendagene, 300 deltagere/ledsagere på Trysiliaden. Gjennomføre kulturkonferanse. Avdelingen har ansvar for kulturaktiviteter med utleie av idrettshall på kveldstid, støtte til lag og foreninger, saksbehandling kulturområdet - spillemidler, arrangementer, tilrettelegging og tilskudd til lag og foreninger. Planlegge og gjennomføre tiltak for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Kulturkontoret står som arrangør av Skjæraasendagene og er ansvarlig for Trysiliaden. Innen dette området ligger oppfølging og videreføring av Trysilboka og Trysil kommunes fotosamling. Søkbare kulturmidler: ,- 240 Barnehagene Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( ) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( ). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra Side 54

55 til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tiltak: 1. Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov 2. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. 3. «Lek gir læring» - et flerårig utviklingsarbeid for kvalitet i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Delmål: - Kompetente daglige ledere/styrere/enhetsledere som har gode digitale verktøy og engasjement for å drive utviklingsarbeid, og som dermed kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. - Deltakelse /involvering av alle ansatte i prosessen med virksomhetsanalyse, opplæring og etterarbeid. - Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek - Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer. - Bedre praksis i det daglige arbeidet i barnehagen læring gjennom lek. 1. Barnehageplan for Trysil kommune : Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Arbeidet starter i Side 55

56 Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra pedagogiske og personalmessige rammer. 2. Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal synliggjøre seg ytterligere positivt Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser. Beskrivelse av virksomheten Kommunale barnehager: Østmojordet Nysted Østby Søre Trysil Nybergsund Vestre Trysil Jordet SUM Barn i private barnehager Årsverk styrer 1,00 1,00 1 0,6 0,6 4,2 Årsverk pedagogisk leder Årsverk fagarbeider/ Assistent ,6 2,8 23,4 Antall barn Okt Antall barn Okt Antall barn Okt Antall barn Okt I tillegg: Barnehagesjef: 1 årsverk Ansatte på spesialpedagogiske tiltak /styrking av bemanning (inkl i privat barnehage): 6,3 årsverk. 2 lærlinger. SFO i Vestre Trysil er tillagt barnehagen inneværende skoleår. Dette gjelder 4 barn, og 0,15 årsverk assistent. Særlig Jordet og Nysted barnehage har tilpasset driften etter behovet slik at de har flere yngre barn enn tidligere. Mål for medarbeidere 1. Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen. 2. Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt. 3. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger. 4. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon. (barnehageplan pkt. 2.4.) Side 56

57 Barnehagesjefen representerer kommunen som barnehageeier og kommunens barnehagemyndighet for alle barnehager i Trysil. Det er 4 private barnehager: 1 familiebarnehage og 3 ordinære barnehager. Det gis kommunalt tilskudd til disse ut fra forskrift om likeverdig behandling; dvs i hovedsak ut fra kostnad pr kommunal heltids barnehageplass. I 2015 trer det i kraft en ny ordning som baserer seg på regnskap Det er kommunal barnehagedrift i 7 bygg derav i leide lokaler i Søre Trysil. Alle barnehagene har åpent alle hverdager kl , og er stengt 3 uker om sommeren i tillegg til romjul og påskeuke. I perioder med få barn kan kommunale barnehagetilbud bli samlokalisert. Oppholdsbetaling og årstilbud I budsjettet er det lagt inn økt oppholdsbetaling tilsvarende makspris som er foreslått i statsbudsjettet. Skolerutetilbudet er i ferd med å avvikles, og gjelder kun de barna som allerede er tildelt et slikt tilbud og som har rett til å ha det fram til skolestart. Dette er i henhold til Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil. Side 57

58 Beskrivelse av bevilgning 2015 helse, omsorg- og sosialsektoren (HOS) «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, ) I løpet av 2014 har sektoren foretatt den konsolidering som Budsjett 2014 la opp til. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Store prosjekt nærmer seg fullføring, så som renoveringen av sykehjemmet med snarlig innflytting i ny korttidsavdeling. Dermed frigjøres aldershjemsbygningen hvor vedtak foreligger for komplett renovering til bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling og sektoradministrasjonens kontorer. I tillegg er det vedtak på renovering av Nybergsund skole for å huse hjemmetjenestens hovedbase. Økonomisk har sektoren vært preget av kontinuerlig økte behov i hjemmetjenesten, noe som er en landstrend, mens man fortsatt har maktet å øke inntektssiden nok til stort sett å balansere dette. Samtidig har man økt pleiefaktoren i sykehjemmet og etablert en mer realistisk bemanningsplan med blikk for kompetanseutvikling. Utviklingen er imidlertid bekymringsfull med synkende overføringer gjennom inntektsmodellen som er hovedgrunnlaget for kommunal drift. Konsekvensene av statsbudsjett 2015 er ennå ikke fullt kjent, men trekker totalt sett i gal retning for vår (sektor)økonomi dersom det blir vedtatt som det er foreslått. (Ellers vises det til de innledende betraktninger om utviklingen i sektoren i Økonomiplanens kapittel ) 3000 og 3001 Kommunalsjefens administrasjon inklusive enheten for forvaltning og koordinering Administrasjonen består av kommunalsjef i 100 % stilling, videre % fagkoordinatorstillinger samt 4 administrative støttefunksjoner til alle sektorens ledere (3,5 årsverk) samt Enhet for forvaltning og koordinering med % stillinger. Omsorgssjef og helsesjef er samlokalisert med kommunalsjefen, mens sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Kommuneoverlege i 50 % stilling er i stab til kommunalsjefen og med kontordager i administrasjonens lokaler. Motto for 2015: Bygg, forebygging og kvalitet Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som sitert i innledningen, er gjeldende for hele sektorens virke. Det står seg å gjenta kommentaren fra siste års budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren fortsatt arbeider i. Selv om 2014 ikke er over, kan følgende sies om de 4 hovedsatsningsområder som ble identifisert for 2014: A Gjennomføring av sykehjems-renovering og søknadsprosess vedr øyeblikkelig hjelp-funksjonen Her er vi i mål i november 2014 og søknadsprosessen for øyeblikkelig hjelp-funksjonen er i gang. Fristen for statlige midler er Side 58

59 B Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen Vedtaket om aldershjemmets etterbruk er fattet, og det renoverte bygget vil stå ferdig i C Kompetansesammensetning og bemanningsplaner Sykehjemmet har fått ny bemanningsplan og hjemmetjenesten har oppdatert sin. Strategisk kompetanseplan blir revidert i nær fremtid. D Interkommunale løsninger Engerdalsprosjektets første fase står foran politisk behandling. Man er i dialog med «5 kommuner i samhandling» om løsninger innenfor samfunnsmedisin og beredskap. Videre nevnte man allerede i budsjett 2013 følgende tverrsektorielle arbeidsområder: 1) integrasjonsaspektet i Trysil kommune 2) folkehelselovens forankring og implementering 3) samhandling innen psykisk helsevern Selv om dette har vært krevende, primært av kapasitetshensyn, er alle disse områdene nå i modne prosesser, har fått sin forankring og vil finne sin endelige form i løpet av 2015,enten som nye organisatoriske grep eller som strukturerte og koordinerte nettverk. I tillegg kommer et fjerde arbeidsområde, tverrsektorielt: 4) forebyggende arbeid blant barn og unge Her har 2014 allerede produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. En logoped er også på plass vil se mer av dette samarbeide. I tillegg til gjennomføring av de ovennevnte igangsatte prosesser vil vi ha følgende hovedfokus for 2015: A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan. E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer Samlet ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) for hele sektoren Tjeneste Ansvar (årsverk) 2015 (personer) Adm/Tild.enhet/ 3000/3001 9, BPA Sykehjem ,69 90,45 84,65 96, Omsorgstj ,80 79, ,80 92 Helse ,60 39,63 39,37 44,76 57 Hj.syk.pleie ,14 60,15 69,80 85, NAV sosialtj ,3 9,3 8,8 8,8 9 Total 3* 282,53 278,98 277,82 308, For Budsjett 2015 gjelder følgende: Her blir det etter kommunestyrevedtak og dertil hørende grunnlagsendringer fra 2014 en betydelig vekst i antall årsverk sammenlignet med tidligere budsjett. Flere faktorer er her medvirkende: Overheng fra tidligere justerte budsjett, trykket i hjemmetjenesten inklusive etableringen av Villa Sole og ny 3. avdeling, og reorganiseringen av sykehjemmet (med økning av pleiefaktoren), som reelt var underbemannet og hadde Side 59

60 årlige overforbruk, og dessuten satsningen på korttidsavdelingen. På toppen av dette et etterslep fra AMLrettighets problematikk som har medført innfridde rettighetskrav tilsvarende ca. 6 årsverk. Videre har Helse en økning i forbindelse med etableringen av Frivilligsentralen og en mindre økning i forbindelse med bosatte som enslig mindreårige. Det er viktig å huske her at sektoren fortsatt opplever en manko på 1-3 plasser i den såkalte omsorgstrappen, især sykehjemsplasser vurdert mot behov/søknader om tjenester. Dette er ikke uventet, gitt at sektoren nå har tatt ned 8 sykehjemsplasser i forberedelsen til den nye KTavdelingen med 16 permanente plasser, som er innflyttingsklar medio november Dette har skjedd i løpet av året 2014, og presset (i tillegg til presset fra UK-pasienter fra Sykehuset Innlandet (SI)) er altså absorbert i hjemmetjenesten samt i kjøp av kortsiktige plasser ved SI og ved Åmot sykehjem, samt 1 overbelegg ved Villa Sole. Det er nå i gang en ny prosess hvor alle deler av eldreomsorgen i sektoren jobber frem en plan for å effektuere disse 16 plasser som faktiske korttidsplasser (det er i skrivende stund 10 langtidspasienter i KT-avdelingen i aldershjemsbygningen). Strukturen i sektoren er nå som følger: (1 årsverk) (3,5 årsverk) (2 årsverk) (0,5 årsverk) (4 årsverk) (148,11 årsverk) (141,15 årsverk) (8,8 årsverk) Sektor Helse, omsorg og sosial Oktober 2014 Enhet for forvaltning og koordinering (Tildelerenheten) Enheten ble opprettet våren I utgangspunktet har den vært virksomhetsuavhengig og etter organisasjonsendringen våren 2012, ble enheten plassert i stab under kommunalsjefen, som hadde direkte ledelse av enheten frem til Enheten er nå bemannet med 4,0 årsverk (sykepleiere/ vernepleier) med videreutdanning innen ledelse, dokumentasjon og helserett. Fra ble den ene stillingen gjort om til en lederstilling, men med fortsatt noe saksbehandling i porteføljen. Fra samme tidspunkt ble også Koordinerende enhet lagt til dette ansvaret. I løpet av 2014 er dette blitt mer strukturert i og med utarbeidelse av et grunnlagsdokument for Enheten for forvaltning og koordinering. Vi hitsetter relevante tall fra årsmelding for Side 60

61 Utvikling av antall vedtak for alle tjenester pr. år i tidsrommet : 2010: : : : 847 Oversikt tjenester Antall oppdrag og antall tildelte timer År Støttekontakt Antall oppdrag Antall t/uke Avlastning (ikke kommunal bolig) Antall Antall oppdrag timer/uke Omsorgslønn Antall oppdrag Antall timer/uke Antall oppdrag BPA Antall t/uke , , , , , , , , , , , Avlastning utenfor institusjon Oversikt over antall vedtak, avslag og klager 2013 for Tjenestetype Støttekontakt Omsorgslønn BPA Trygghetsalarm Trygde- /omsorgsbolig Vedtakskategori Førstegangs vedtak Endringsvedtak Videreføring Sum antall vedtak Avslag Klager Omgjøring av vedtak etter klage Bruker medhold Kommune medhold Medhold i en sak fra Avventer svar fra Fylkesmannen på en sak Side 61

62 Støttekontakt Det var i 2013 stor oppmerksomhet rundt støttekontakttjenesten og budsjett 2014 fikk et tiltak for å redusere bruken, ikke minst ved et samarbeid med frivillig sektor og den nyopprettede Frivilligsentralen i kommunen. Erfaringen så langt er at det har fungert godt og vil videreføres i 2015 (se tiltaks-delen). Omsorgslønn Det ble fattet 4 nye vedtak om omsorgslønn og gitt et avslag i Trenden viser en svak økning i antall oppdrag. Omsorgslønn er et lite brukt virkemiddel i Trysil kommune og man vil utrede hvordan kommunen kan bruke denne tjenesten i fremtiden som et relevant virkemiddel. BPA Det ble behandlet to søknader om BPA i Begge søknadene fikk avslag. Avslagene ble påklaget. Den ene ble omgjort, den andre sendt til Fylkesmannen for endelig avklaring. Regjeringen signaliserer økt rett til BPA i statsbudsjettet 2015 og det er tatt høyde for dette i dette budsjettet. Trygde- og omsorgsbolig Søknadene til disse boligene viser at det er en økt etterspørsel etter boliger i Trysil sentrum. Søkerne kommer fra hele kommunen også fra de grender som har sine egne trygdeboliger. Argumentet i disse søknadene er at de ønsker sentrumsnær bolig og ikke en trygdeleilighet i egen grend. Dette har ført til at det er ledig kapasitet både i trygdeboligene i Søre Osen og i Jordet. Det er derimot venteliste på boliger i Trysil sentrum. Side 62

63 310 og Helse Virksomhetsområdet Helse består av avdelinger innen helsetjenesten og sykehjemmet. Virksomheten ledes av helsesjef (som også leder sykehjemmet) i 100 % stilling. Helsesjefen har ansvar for avtaler med de privatpraktiserende legene og fysioterapeutene, samt et interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Det kjøpes 20 % tjeneste som miljøhygieniker, jf. miljørettet helsevern. Sykehuset Innlandet (SI) har desentralisert røntgen i Trysil kommune Fra og med 2011 er det også gitt et ukentlig desentralisert tilbud fra DPS (SI). Tilbudet omhandler pasientkonsultasjoner i Trysil, veiledning av psykisk helseteam og veiledning av fastlegene. Kompetansen fra spesialisthelsetjenesten består av psykiater og psykiatrisk sykepleier. Avdelinger i Helse Trysil sykehjem Korttidsavdeling (2. avd.) Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Demensavdeling (5. avd.) Institusjonskjøkken Helsestasjon, inkl. skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Barnevern Avd. Enslige mindreårige Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, samtaletjenester (psykisk helse), dagsenter-/aktivitørtjeneste, frisklivssentral, koordinering kreft og demens Trysil sykehjem Trysil sykehjem omfatter korttidsavdeling (2. etg.), langtidsavdeling (3. og 4. etg.), demensavdeling (Borgtun) og institusjonskjøkken. Avdelingene ledes av hver sin avdelingsleder (3stk). Sykehjemmet vil fremstå som ferdig renovert ultimo Tilsynslegefunksjonen innehas av Trysils fastleger og utgjør 0,72 % stilling. Merkantil støtte og fagkoordinatorer ligger i stab under kommunalsjef og bistår virksomheten ved behov. Stillingssammensetning Tabellen under viser bemanning ved de ulike avdelingene fordelt på total bemanning og sykepleierbemanning. Tabellene under viser stillingsstørrelser i sykehjemmet i forhold til nytt forslag. Avdeling Stillingsstørrelser 25 % 50 % 60 % 75 % 80 % 85 % 100 % Sum 2. avd avd avd avd Sum: Side 63

64 Det er 7 ulike stillingsstørrelser ved sykehjemsavdelingene i nytt forslag 12 av 105 stillinger er under 50 % stillingsstørrelse, dvs. 11,4 %. Disse er alle 25 % stillinger 93 av 105 stillinger har stillingsstørrelsen 50 % eller høyere, dvs. 88,6 % 50 % 75 % 100 % Sum Antall årsverk u/kjøkkensjef: 9,5 Ingen av de 13 stillingene er under 50 % stillingsstørrelse Kompetansesammensetning, årsverk og pleiefaktor I tabellen under følger tidligere og ny kompetansesammensetning mht. årsverk og disses prosentandel av bemanningen, samt pleiefaktor ved sykehjemsavdelingene. Neste tabell viser sammensetning ved institusjonskjøkkenet med ny organisering. Avdeling Korttidsavdeling (2.etg.) Langtidsavdeling (3. etg.) Langtidsavdeling (4. etg.) Demensavdeling (Borgtun) Sykehjemmet totalt Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Tidligere premisser 24 18, , , , ,449 Årsverk Sykepleier %-andel Fagarbeider Stillingsstørrelser Avdeling Institusjonskjøkkenet Sykehjemmet totalt 4,3 23,3 % 0,18 14,178 76,7 % 0,77 4,3 33,1 % 0,24 8,71 67 % 0,72 4,15 32 % 0,23 8,82 68 % 0,72 5,25 23,9 % 0,19 16,741 76,1 % 0, ,1 % 0,21 48,449 72,9 % 0,76 Nye premisser Sykepleier Pleiefaktor Årsverk %-andel Pleiefaktor 1 Årsverk 2 %-andel Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: Antall senger: Årsverk totalt: , ,8 3 Fagarbeider Pleiefaktor 1 Årsverk 2 %-andel Sykehjemmet totalt Pleiefaktor 1 7,6 44,7 % 0,475 9,4 55,3 % 1,06 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 9,3 34,7 % 0,33 17,5 65,3 % 0,96 26,5 35,9 % 0,33 47,3 64,1 % 0,92 1 Pleiefaktor er utregnet ved å dele antall årsverk med antall sengeplasser. Administrativt arbeid inngår i pleiefaktoren (ca. 0,2 årsverk, assisterende + ca. 0,2 ressursstyring). 2 Kan gjøres turnustekniske grep som justerer årsverkene opp eller ned etter behov uten at dette gir vesentlige utslag. 3 Ny organisering medfører en økning på 7,351 årsverk for sykehjemmet totalt. Institusjonskjøkkenet Kompetanse Årsverk Kompetanse Årsverk Kostøkonom (kjøkkensjef) 1 Kostøkonom (kjøkkensjef) 1 Kokk (fagarbeider) 3 Kokk (fagarbeider) 4 Assistent 4,9 Assistent 5,4 Sum: 8,9 Sum: 10,4 Tjenesteproduksjon Virksomheten yter tjenestene korttidsopphold og langtidsopphold i sykehjem. Tjenestene ytes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2, første ledd, nr. 6, bokstav c og d. Tjenestene utgjør trinn 3 og 5 i omsorgstrappen, Trysil kommunes omsorgsmodell: Side 64

65 Trinn 5:Langtidsopphold Nivå Tjenester for eldre 5 Langtidsopphold i sykehjem Trinn 4:Omsorgsbolig 4 Omsorgsbolig m/heldøgnsbemanning Trinn 3:Korttidsopphold 3 Korttidsopphold i sykehjem; rullerende, avlastning, rehabilitering Trinn 2:Tjenestetilbud til hjemmeboende Trinn 1:Selvhjulpen m/hjelpemidler Omsorgstrappen i Trysil kommune 2 Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig Praktisk bistand/hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenter Dagrehabilitering 1 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk; helsestasjon for eldre; aktivitetskalender; hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/ besøkstjenesten; trygghetstelefon Trysil sykehjem har følgende fordeling av tjenestetilbud i 2015 Tilbud Antall plasser kommentar Langtidsopphold - ordinære 36 Fordelt over to avdelinger Langtidsoppholddemensomsorg 28 Fordelt på fire enheter i demensavdelingen Palliasjonsplass 1 Organisert i korttidsavdelingen Ø- hjelpssenger 2 Brukes i 2015 til korttidsopphold og etableres i 2016 som ø-hjelpssenger. Organisert i korttidsavdelingen Korttidsopphold/avlastning 13 TOTALT 80 plasser Demensavdelingen har over flere år benyttet en skjermingsplass til ordinære langtidsopphold. Dette bør opphøre i Legetjenester Trysil Helsesenter har fra 6 stk. fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommunen har turnuslegeordning med 6 måneders avtaler. Trysil kommune har en legevakt dimensjonert for å takle de helse utfordringene som reiselivet medfører. I tillegg til kommunens fastleger er ytterligere 15 leger knyttet til kommunens legevakt for å dekke legevaktsbehovet i turistsesong. Hjelpepersonellet er organisert som en egen avdeling og arbeider mot fastlegepraksis og kommunal legevakt. For 2015 finansieres 5,5 årsverk av hjelpepersonellet av fastlegepraksisen i henhold til fastlegeavtalen i Trysil kommune. Helsestasjonen og jordmortjenesten Helsestasjonens lovpålagte virksomhet reguleres av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven følges videre opp i forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (av 3. april 2003) og veileder IS Helsestasjonstilbudet skal utenom helsesøstre også bestå av fysioterapeut og lege. Helsestasjonen har 8 timer lege pr. uke fordelt på helsestasjon 0-2 år og ungdomshelsestasjon. Side 65

66 I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig å understreke at normen er veiledende og for Trysil kommune innebærer dette en bemanning i skolehelsetjenesten som ser slik ut: Helsedirektoratets anbefaling Antall elever pr. august 2013 og barn pr (SSB) Trysil Anbefalt antall årsverk helsesøster, jf. nasjonal minstenorm Barneskole 0,35 årsverk/100 elever 475 elever 1,6625 årsverk Ungdomsskole 0,18 årsverk/100 elever 213 elever 0,3834 årsverk Videregående 0,13 årsverk/100 elever 257 elever 0,3341 årsverk Sum: 2,38 årsverk Trysil kommunebenytter i dag ca. 1,35 årsverk i skolehelsetjenesten. Statsbudsjett 2015 legger opp til en videreføring av økning innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste for Statsbudsjettet har prioritert tiltaket over særskilt fordeling innenfor innbyggertilskudd for 2015 og Trysil kommune fordeles kr ,-. Beløpet er innarbeidet i kommunens rammetilskudd og er slik sett ikke øremerkede midler. Trysil kommune innførte en økning på 0,35 stilling, jfr grunnlagsendring side 14. Rådmann har ikke klart å prioritere økning i stillingsressurs på helsestasjon i forhold økningen i rammetilskudd for inneværende år. Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er tillagt Helsestasjonen. Helsestasjonen har derfor 1,0 årsverk familieterapeut. Trysil kommune har 0,5 årsverk jordmor. Barneverntjenesten. Barnevernet har 4,55 årsverk, hvor av 0,75 årsverk er finansiert over statlige tilskuddsmidler Rehabiliteringsavdelingen Trysil kommune har 1,3 årsverk kommunefysioterapeuter og 1 årsverk ergoterapeut. Trysil har to institutter med hjemler organisert som private driftsavtaler Den kommunale fysio- og ergoterapien har ansvar for formidling av hjelpemidler (syn, hørsel, forflytning, ADL, kognitivt, omgivelseskontroll og søknad om bil gjennom folketrygden). Det er tilknyttet vaktmestertjeneste til vedlikehold, utlevering og montering av hjelpemidler Kreftkoordinator, demenskoordinator og psykiatriske sykepleiere er organisert sammen med fysio- og ergoterapitjenesten. Dagsentertilbud Kommunen har dagsenteraktivitet for eldre psykisk utviklingshemmede og for eldre. For de to første gruppene er tilbudene organisert på Sønsthagen. Innen eldreomsorgen er det organiserte kommunale tilbud i alle grender. Trysil kommune driver en vedsentral som primært er en del av aktivitetstilbudet for psykisk utviklingshemmede Frisklivskoordinator Trysil kommune etablerte i 2013 Frisklivssentral med en 75% stilling som frisklivskoordinator. Det er etablert en frisklivssentral med hovedfokus på de statlige anbefalinger. Dette innebærer bl.a. røykesluttkurs, veiledning i kosthold og fysisk aktivitet, også knyttet opp mot Sønsthagen-bygget. Frivillighetskoordinator Trysil kommune har etablert frivillighetssentral i Trysil kommune mottar 60% lønnstilskudd for frivillighetskoordinator. Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere (EM) Trysil kommune har en avdeling for enslige mindreårige som for 2015 bosetter 5 ungdommer. Avdelingen har 7 årsverk Side 66

67 Fra ble det innført en kommunal egenandel tilsvarende 20 % av kommunens refusjonsgrunnlag. Side 67

68 320 og Hjemmetjenesten Visjon - Hjemmetjenesten Meningsfylt liv i eget hjem. Sikre innbyggerne nødvendig omsorg og helsehjelp av god kvalitet Tilrettelegge for mest mulig selvstendige livssituasjoner Avdelinger i Omsorg Hjemmetjenesten psykisk helse avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Avd. Hagebæk/Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten avd. 1 Hjemmetjenesten avd. 2 Hjemmetjenesten avd. 3 I løpet av 2014 er ledelsesområdene endret slik at man har to avdelingsledere i boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og tre avdelingssykepleiere innenfor eldreomsorgen, samt en avdelingsleder i hjemmetjenesten psykisk helse. I avdeling 3 ytes det tjenester til beboere i Antonsbakken Borettslag, trygdeboligene bak sykehjemmet og Villa Sole. Når man etter hvert kommer inn i et nyrenovert aldershjem vil alle disse beboerne ha god tilgang på nattevakt gjennom allerede etablert døgnbemanning ved Villa Sole. Man vil således fylle et hull i tjenestekjeden gjennom etablering av heldøgnsbemannede boliger i eldreomsorgen innenfor den økonomiske ramme som er tildelt. Omsorgssjef har det overordnede ansvaret og er autorisert sykepleier. Årsverk i hjemmetjenestens 6 avdelinger fordeler seg slik: Ledelsesområde Avdeling Antall årsverk Antall ansatte 1 Bergetunet/Lundevegen 6/8 31, Hagebæk/Gamlevegen 29, Slettmoen avd. 1 30, Slettmoen avd. 2 30, Slettmoen avd. 3 16, Mobekkvegen 5,8 7 Tabellen viser fordeling av ansatte og antall årsverk Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten yter tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tjenestene er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3 1, jfr Det er utarbeidet standarder for tjenesten, se disse for innholdet i tjenestene. I boligtjenesten for mennesker med psykisk utviklingshemming har man fire beboere med vedtak etter tvangsparagrafen i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Vedtakene regulerer kompetanse og bemanningskrav rundt disse beboerne. Antall brukere og tildelte timer pr. uke Side 68

69 Tallene er hentet fra fagsystemet Profil og viser tildelte tjenestetimer pr. uke. Hjemmetjenesten avdeling 1,2 og 3 Tjeneste Antall mottakere av Tildelte tjenestetimer hver tjeneste Praktisk bistand ,25 timebetalt Praktisk bistand ,75 minstepensjonist Hjemmesykepleie ,25 Sum 1866,25 Hjemmebaserte tjenester avdeling psykisk helse Tjeneste Antall mottakere av Tildelte tjenestetimer hver tjeneste Praktisk bistand 1 1,0 timebetalt Praktisk bistand 5 35,25 minstepensjonist Hjemmesykepleie 16 47,25 Sum 83,50 Avdelingene innenfor boligtjenesten Tjeneste Antall mottakere av Tildelte tjenestetimer hver tjeneste Praktisk bistand ,25 timebetalt Praktisk bistand ,20 minstepensjonist Hjemmesykepleie ,20 Sum 2258,25 Avlastningsboligen for barn gir pr. september 2014 avlastning til fire familier. Avlastning foregår stort sett på kvelder og helger. I tillegg kommer noe ekstra avlastning i forbindelse med sommerferie. I 2015 blir det gitt tilbud om avlastning på helligdager. Ikke lovpålagte tjenester Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste. Hvis tjenesten erstatter en tjeneste som brukeren har krav på etter helselovgivningen, kommer det inn under bestemmelsene om egenbetaling i nevnte lovverk. Virksomheten betjener ca. 130 trygghetsalarmer. Trysil kommune har inngått av tale med Telenor Objects om levering av trygghetsalarmer og alarmmottak. Som den første kommunen i landet har man nå et heldigitalt system som kan videreutvikles. Dette jobbes det med og man har tatt i bruk fallalarmer. For 2015 planlegges det bruk av medisindispensere tilknyttet systemet. Innfasing av hverdagsrehabilitering Man er i gang med omlegging av tjenestetilbudet i Hjemmetjenesten slik at fokuset i langt sterkere grad enn i tidligere praksis rettes mot hverdagsrehabilitering. Enkelt sagt så handler det om å tilby bistand på en slik måte at bistanden etter hvert blir overflødig. I stedet for å gi brukeren informasjon om hvilke tjenester han/hun har rett til, stilles spørsmålet om hva brukeren selv ønsker å klare og så trenes det målbevisst på det. Nye brukere vil få en intensiv oppfølging med mange besøk i en kort periode hvor ansatte veileder brukeren i stedet for å gi hjelp. På denne måten skrumper hjelpebehovet i stedet for å vokse. Dersom man skal lykkes med en slik endring av tjenestene trenger man en annen kompetansesammensetning i hjemmebaserte tjenester enn det man har i dag. Teamene må tilføres både ergo og fysioterapikompetanse og ansattes kompetanse må friskes opp for å bli hjemmetrenere. Det er fram til gitt vedtak til 15 brukere om hverdagsrehabilitering og man arbeider i henhold til tidsplan for innfasing av tjenestetilbudet. Bofellesskap for eldre Side 69

70 Når man ser eldreomsorgen under ett har man startet nedbygging av institusjonstilbudet gjennom nedlegging av Trysil aldershjem. Man har i dag langtidspasienter på institusjon som har et lavere bistandsbehov enn flere av hjemmetjenestens brukere.. En av de største utfordringene i dagens situasjon er å gi et forsvarlig tilbud til hjemmeboende demente. Man har med bakgrunn i dette opprettet et midlertidig bofellesskap for eldre på Villa Sole med plass til ni beboere. Tiltaket er i første omgang planlagt ut Trinn 5: Langtidsopphold Nivå Tjenester 5 Langtidsopphold ved Institusjonene Trinn 4: Omsorgsbolig 4 Omsorgsbolig m/ heldøgnsbemanning Trinn 3: Korttidsopphold Trinn 2: Tjenestetilbud til hjemmeboende Trinn 1: Selvhjulpen m/hjelpemidler 3 Korttidsopphold sykehjem, rullerende, rehab. 2 Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig Praktisk bistand/hjemmehjelp (sotjl.) Hjemmesykepleie (khl.) Dagsenter Dagrehabilitering 1 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk; aktivitetskalender; hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/ besøkstjenesten; trygghetstelefon; lavterskeltilbud; Tingstua aktivitetssenter; Samtaletjenesten Omsorgstrappen i Trysil kommune satt i relasjon til tjenester som ytes i tjenesten for funksjonshemmede. Trysil kommune følger LEON-prinsippet ved tildeling av tjenester. Det vil si at tjenester gis på Laveste Effektive Omsorgs Nivå og at det tas hensyn til brukernes ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte egne ressurser optimalt. Tilpassede tjenester i eget hjem gir en mer kostnadseffektiv drift for kommunen enn å gi et omfattende og standardisert tilbud i institusjon. Hovedmål Som overordnet mål benyttes målformulering som er satt i kommuneplan, langsiktig del pkt 5.6, delmål 1: Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir mulighet for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger. Virksomhetens målsettinger inndeles i tre hovedtyper: Mål som er knyttet til tjenester og brukers opplevelse av tjenestetilbud. Mål som er knyttet til medarbeidere Mål som er knyttet til økonomi Det er utarbeidet SMART mål innenfor den enkelte hovedtype av målsetting. SMART målene brukes internt i virksomheten for å registrere måloppnåelse gjennom året. Virksomheten har utarbeidet virksomhetsplan som styringsdokument. Tiltaksplanen er en del av virksomhetsplanen og beskriver satsingsområdene og tiltakene som skal gjennomføres i budsjettåret. Tiltaksplanen er et dynamisk dokument som evalueres to ganger pr. år. Det rapporteres på måloppnåelse i henhold til Trysil kommunes rapporteringsrutiner (månedsdialoger med kommunalsjefen, tertialrapporter/årsmelding) Side 70

71 350 Sosialtjenesten i NAV Visjon Verdier Vi gir mennesker muligheter Tilstede, tydelige og løsningsdyktige Overordnet mål og hovedfokus for NAV Trysil Det skal gis positive brukeropplevelser i møte med NAV, hvor målet på sikt er å øke brukernes livskvalitet ved å få flere ut i arbeid og aktivitet og færre over på stønad. Avdelinger/funksjoner i Sosial Sosialtjenesten Gjeldsrådgiver Mottakskonsulent Ruskonsulent Sosialkurator KVP Startlån/tilskudd/bostøtte Miljøarbeider i rusteam Arbeidsområde Årsverk/Stillinger Årsverk/Stilling Årsverk/Stillinger Årsverk/Stillinger Leder med fagansvar Gjeldsrådgiver Mottakskonsulent Ruskonsulent Sosialkuratorer KVP 0,5 1 0,5 1 0,5 0,5 0,5 1 Startlån/tilskudd/bostøtte 0,8 1 0,3 1 0,3 0,3 0,3 1 Prosjektstilling STYRK Miljøarbeider Rusteam Sum 9,3 10 8,8 10 8,8 10 8, Råd, veiledning og sosial forbyggende arbeid Sosiale tjenester i Nav Tjenesten skal imøtekomme krav i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Tjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver de er pålagt etter loven. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten Side 71

72 søke å klargjøre forholdet. Sosialtjenesten skal gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskaper om skadevirkninger ved slik bruk. Tjenesten arbeider for å: - spre kunnskaper - kartlegge brukernes livssituasjon - har samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter med brukere og andre offentlige etater for derigjennom og sikre brukerne rettigheter og en best mulig hjelp - oppfølging av den enkelte slik at de får en best mulig hjelp slik at de kan leve et mest mulig selvstendig liv i forhold til bolig, økonomi og å delta i fellesskap osv. - NAV stat og kommune samarbeider om å avklare brukernes helhetssituasjon for å gi rett hjelp og ytelse utfra den enkeltes forutsetninger. Målet er på sikt å øke brukernes livskvalitet ved å få flere ut i arbeid og aktivitet og færre over på stønad. Strategisk plan for NAV i Hedmark Koordineringsgruppa for NAV i Hedmark, bestående av NAV Hedmark, Fylkesmannen og KS Hedmark, har med strategisk plan for foreslått en retning for det videre arbeidet i NAV i Hedmark for denne perioden. Den strategiske planen identifiserer områder som skal prioriteres i planperioden. Dette er at yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes, og at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Det er vedtatt at Sør-Østerdal regionen skal fortsette med strategisk plan i en ny planperiode Forebyggende arbeid, helse og sosial Krisesenter Trysil kommune er en av ni samarbeidskommuner som har inngått samarbeidsavtale med Stiftelsen Hamar Krisesenter fra De øvrige samarbeidskommunene er Hamar, Stange, Ringsaker, Løten, Åmot, Våler, Elverum og Engerdal. Stiftelsen Hamar Krisesenter er endret til en Vertskommunemodell fra og ny avtale er inngått med Hamar kommune. Trysil kommune oppfyller sine forpliktelser etter den nye loven om kommunale krisesentertilbud. Det arbeides p.t. interkommunalt med en handlingsplan mot «vold i nære relasjoner». Fra 2012 opprettes alternativ til vold (ATV) ved Hamar og er et behandlingstilbud til voldsutøver. Tilbudet opprettes som et samarbeid mellom kommunene som inngår i samarbeidet rundt krisesenteret. Forebyggende edruskapsarbeid Gir økonomisk støtte til ulike tiltak med formål forebyggende rus. Siden 2011 har Ruskonsulent i samarbeid med samtaletjenesten drevet en middagsgruppe for de som sliter med rusproblemer. Miljøarbeider i rusteam deltar også i denne gruppen. Medlemmene i gruppen har gjensidig taushetsplikt. 241 Diagnose, behandling og rehabilitering Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep Hamar (SMISO) Sosialtjenesten gir økonomisk tilskudd til drift av incestsenter slik at dette tiltaket kan opprettholdes. Tjenesten er lite brukt av sosialtjenesten i NAV, men det er andre områder i kommunen som bruker tilbudet og det er helt klart at dette er et viktig arbeid og en ressurs å ha i bakhånd dersom en trenger bistand på dette området. Side 72

73 243 Tilbud til personer med rusproblemer Rusomsorg Kap 6 Imøtekomme krav i henhold til Lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten skal gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Er ikke et lokalt tilpasset behandlingsopplegg tilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass i egnet behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Sosialtjenesten skal følge opp bruker i behandlingsopplegget gjennom samtaler, hjemmebesøk og nødvendige hjelpetiltak ved avslutning av institusjonsopphold. Sosialtjenesten etablerer samarbeid og/ eller ansvarsgrupper med andre instanser for den enkelte klient der dette er nødvendig. Viktige samarbeidsinstanser er NAV, lege, psykiatrisk sykepleiere, hjemmetjenesten, helse øst og ulike rusinstitusjoner. Dette dreier seg om hjelp i.f.t. bolig, ytelser fra NAV, sysselsetting, behandling og oppfølging. Det er opprettet et tett samarbeid med samtaletjenesten, hjemmetjenesten og Mobekkvegen for å gi brukere i denne gruppen et koordinert tilbud. Ansvarsfull alkoholservering er et prosjekt i samarbeid med KORUS (kompetansesenter, rus avhengighet helse sør-øst) politi, restaurantforeningen i Trysil, næringskonsulent og ruskonsulent. Dette bygges opp etter en svensk modell som går ut på opplæring av ansatte og samarbeid med kommune og politi. Rusmiddel politisk handlingsplan skal rulleres i 2015 og kriterier i forbindelse med ansvarsfull alkoholservering samt nye skjenkebevillinger skal inngå i kommunens plan. Ruskonsulent har tidligere hatt et tett samarbeid med den frivillige organisasjonen NA. NA avdeling Trysil ble nedlagt i begynnelsen av året Miljøarbeider i rusteam STYRK har vært en prosjektstilling i 3 år som har vært finansiert av øremerkede midler fra Fylkesmannen. Fra 2013 gikk disse midlene gått over i den frie rammen og stillingen ble gjort om til fast stilling som miljøarbeider i rusteam. Fylkesmannen gikk tilbake på sitt vedtak om at midlene skulle inngå i den frie rammen. Det ble søkt om midler til stillingen og dette ble innvilget som øremerkede midler. 276 Kvalifiseringsprogram Behandle søknader, lage arbeidsevnevurderinger, lage et hensiktsmessig program, fatte vedtak, individuell plan og aktivitetsplan. Samarbeide med tiltaksarrangører, tiltaksinstitusjoner som TEPAS, Frisk, og arbeidsgivere rundt den enkelte bruker. Lage lønnskjøringer utfra frammøtelister. Tjenesten skal bidra til å sette brukere i stand til å komme ut i arbeidslivet eller eventuelt få innvilget en annen stønad. Brukerne er berettiget til kvalifiseringsstønad når de får innvilget kvalifiseringsprogram. Stønaden utgjør 2 G i folketrygden. Virkemidler: Det er 50 % stilling som skal følge opp inntil 10 brukere på KVP. NAV Trysil samarbeider rundt den enkelte bruker for å lage et mest mulig hensiktsmessig løp frem mot målet om arbeid eller eventuelt avklaring til annen stønad. 48 personer har gjennomført KVP siden oppstart. Av disse er 17 tilbake på sosial, 13 personer har kommet ut i arbeid, 11 personer er over på AAP, mens 5 har flyttet og 1 person har fått lønnstilskudd. Gjennomsnittlig har deltakerne vært 13,1 mnd. på KVP. Det arbeides med å øke deltakelsen av brukere i KVP da dette er et virkemiddel for å få brukere ut i arbeid og aktivitet. 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk bidrag kap. 4 Behandle saker og fatte vedtak i forbindelse med økonomisk utbetalinger. Gi økonomisk råd og veiledning. Frivillig og tvungen økonomisk forvaltning. Tjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt tilværelse med andre. Herunder økonomisk og sosial trygghet for alle. Side 73

74 Virkemidler: Utbetalinger av midler etter individuell vurdering av den enkeltes situasjon. Bistå brukerne i vurdering av mulig inntektsøkning/utgiftsreduksjon. Hjelpe brukerne i fht. rettigheter ved NAV Trysil for å få riktige stønader til rett tid. Bidrag ytes til livsopphold., strøm, kommunale avgifter, forsikringer, medisiner, legebehandling, klær, fritidsaktiviteter, etablering, konfirmasjoner m.m. Det er en økning i brukere av sosialtjenesten. Det er flere ungdommer som søker sosialhjelp enn tidligere. Statlige føringer for rettigheter til stønader gir seg utslag i utbetaling av sosialhjelp. Flyktninger Imøtekomme krav i.h.t. Lov om sosiale tjenester i NAV. Virkemidler: I samarbeid med Sønsthagen, NAV og flyktningkonsulent kartlegges flyktningenes status og muligheter, ta vare på ressursene de enkelte har med seg, gi individuell tilpasset opplæring og kvalifisering. Yte bidrag til etablering, klær, sysselsetting og løpende utgifter til livsopphold og boutgifter. Det er flere av flyktningene som blir boende i Trysil etter 5 års perioden for bosetting er over. Disse brukerne krever mye ressurser i oppfølgingsarbeidet og, dersom de ikke kommer i arbeid, blir de avhengig av sosialhjelpsstøtte. Gjeldsrådgiving og økonomisk forvaltning Bistår brukere med å få oversikt over gjeld, kontakte kreditorer for å få til nedbetalingsavtaler, uten rettslig gjeldsordning eller eventuelt overføre saken til namsmann og søke om offentlig gjeldsordning. Det er økning i antall henvendelser til NAV vedrørende gjeld. Sakene er alvorligere og mer sammensatte enn tidligere og krever mer ressurser. Videre har vi frivillig økonomisk forvaltning på noen brukere som ikke er berettiget til sosialhjelpsstønad, men som har problemer med å forvalte egne midler slik at bolig og livsnødvendigheter som mat, lege, medisiner osv. ivaretas. Det kan søkes om tvungen forvaltning etter Lov om folketrygd på søkere som etter gjentatte ganger på frivillig forvaltning ikke klarer å ivareta egne økonomiske forpliktelser. Frivillig forvaltning er et ressurskrevende tilbud men gir seg positive utsalg i utbetaling av sosialhjelp Husbank bostøtte, startlån og tilskudd 0,3 årsverk er avsatt til å saksbehandle søknader om startlån og tilskudd til etablering, utbedring og behandling av bostøttesøknader hos Husbanken. I tillegg til saksbehandling av nye saker er det oppfølging av eksisterende utlån (ca. 130 stk.). Det har vært økt etterspørsel etter startlån ettersom bankene krever egenkapital ved boliglån. NAV innførte fra november 2010 felles målekort i NAV kontorene i Hedmark. Det er månedlig rapportering, som gjennomgås i kontoret hvor det rapporteres til Rådmann og Fylkesdirektør om måloppnåelse og igangsatte tiltak ved avvik. Det er laget mål for bruker-, medarbeider-, produksjon- og økonomiperspektivet. Mål kan endres fortløpende gjennom året dersom dette er hensiktsmessig. Side 74

75 400 og 600 Forvaltning og Teknisk drift Rammeområdet Forvaltning og teknisk drift har endret organiseringa i Organisasjonsendringen vil gjelde fra og med Beskrivelse av bevilgning er systematisert ut i fra arbeidsområdet til organisasjonens fire avdelinger og beskrevet på ansvarsområder. ORGANISASJONSKART FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT Kommunalsjef Teknisk sjef Veg/VA Teknisk sjef Eiendomsavd Avd. leder Landbruk Avd. leder Plan og Miljø Avd.leder Veg Fagleder V/A Fagleder Renhold Fagleder Vaktmester Fagleder Jordbruk Jordbrukssjef Miljø Miljøvernsjef Stillinger Sektorledelsen Kommunalsjef Plan-, bygg- og miljøavdelingen 10 9,6 9,6 10,1 Planavdeling, byggesak, eiendomsskatt og oppmåling inkl. avd.leder 10 9,6 9,6 10,1 Landbruk 4 3,8 3,9 4 Jord- og skogbruk inkl. avd.leder 4 3,8 3,9 4 Eiendom 47 35, ,4 Renholdere inkl.fagleder 28 18,2 Vaktmestere/vedlikehold inkl. fagleder 14 13,4 Bilvedlikehold (flyttet fra veg) 1 0,6 0,6 Prosjekt-/byggledelse 1 1 Avdelingsleder og merkantile funksjoner 3 2,1 Veg-, vann- og avløpsavdelingen Vegvedlikehold ,5 Bilvedlikehold (flyttet til eiendom) 0,5 Vann/avløp, inkl. fagleder Avdelingsleder/teknisk sjef Sum 75 62,7 64,5 65,5 HOVEDMÅL 1. Utøve lovmyndighet innen virksomhetens område på en måte som ivaretar lokalsamfunnets verdier og interesser for framtidige generasjoner, og samtidig legger til rette for og bidrar til en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål. Side 75 Årsverk

76 2. Gi gode og kvalitetssikrede varer og tjenester ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur og eiendom. Dette skal foregå så kostnadseffektivt som mulig og være til det beste for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter. 3. Korrekt og rask behandling av alle saker. 4. Det skal vektlegges å gi muligheter for godt samarbeid og god kommunikasjon med alle som kommer i kontakt med tjenestene innenfor sektorens område. 5. Det skal vektlegges å skape gode arbeidsmiljøer. Sykefraværet skal holdes lavt gjennom nærværsarbeid. Trivsel, kreativitet og godt samarbeid på hver enkelt avdeling skal være grobunn for utvikling av tjenester til det beste for innbyggere og tilreisende. 400 Forvaltningsavdelingen Forvaltningsavdelingen er opprettet for å ivareta saksområder som i stor grad er regulert av lover og sentrale forskrifter altså ren forvaltning. Landbruk, byggesak, plan og oppmåling, miljøvern, samt eiendomsskatt er de områdene som for tiden er organisert i denne avdelingen. Oppmåling, plan og byggesak er selvkostområder. Dette innebærer at de kan finansieres av gebyrer. Overordnet planarbeid og kartarbeid kan ikke finansieres etter prinsippet om selvkost Kommunalsjef På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til kommunalsjef. I tillegg er det driftspost som bl.a sikrer mulighet til juridisk bistand Plan-, bygg- og miljøavdelingen Tjeneste 360 Naturforvaltning og friluftsliv Natur- og miljøforvaltning Saksbehandling etter naturmangfoldloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, friluftsloven, motorferdselloven, hundeloven og forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Enkelte saker er lite tidkrevende, mens enkelte saker knyttet til motorferdsel og forurensning er eksempel på tunge saker som krever omfattende saksbehandling. Naturmangfoldloven er en ny lov som innebærer mer omfattende saksbehandling av en rekke saker. Loven stiller formelle krav om faglige vurderinger knyttet til naturmangfold, både i enkeltsaker og plansaker som omfatter arealbruk. Avdelingsleder/miljøvernsjef har spesialkompetansen på dette området og gjør mye av de faglige vurderingene i mange av enkeltsakene, på samme måte som for miljøinteresser for øvrig. Arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksanalyser for vassdrag, i henhold til Vannforvaltningsforskriften ligger også inn under denne tjenesten. Totalt dreier dette seg om behandling eller vurdering av enkeltsaker pr. år. Tidligere har miljøavdelingen hatt en sentral rolle i kommunens planarbeid, spesielt på kommuneplannivå, og vært tungt involvert både i arealplanlegging og samfunnsplanlegging. Miljøvernsjefen har fortsatt denne rollen, men gjennom ny organisering er denne rollen i budsjettet nå lagt under ansvar 4003 og tjeneste 301. Det er forutsatt at avdelingsleder fortsatt skal bidra i den strategiske og overordnete planleggingen. Øvrige oppgaver innen tjenesten er: Miljøfyrtårnsertifisering av virksomheter i Trysil kommune. Administrasjon og saksbehandling knyttet til fallviltordningen, kommunalt viltfond, jegerprøven og det kommunale rovviltfellingslaget er løpende kommunale oppgaver som ligger til denne tjenesten. Trysil er landets største elgkommune og ivaretakelse, bearbeiding og rapportering av elgdata er en tidkrevende oppgave. Videre er kommunen i perioder sekretariat for og har administrasjon av Femund-/Trysilvassdraget fiskefond. Dette tilligger Engerdal kommune for inneværende valgperiode. I tillegg kommer en rekke henvendelser fra publikum knyttet til saker som berører både avdelingens og andres ansvarsområde. Side 76

77 I budsjettet er det avsatt 0,6 årsverk under tjeneste 360 til disse oppgavene. Det er knyttet noe usikkerhet til om denne aktiviteten kan videreføres på samme nivå med denne bevilgningen, og en vurderer derfor fortløpende behov for omfordeling av oppgaver innen avdelingen. Landbruksavdelinga Tjeneste 329 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Avdelingen skal behandle saker som gjelder alle kommunens landbrukseiendommer, etter oppdatert landbruksregister eiendommer. Ansvar for forvaltning av lover (bl.a. jord-, konsesjons-, odelsog skoglov med tilhørende forskrifter) og økonomiske virkemidler (tilskudd, lån, skogfond, rentemidler mv) for jord- og skogbruk. Årlig behandles langt over 1000 saker. Ansvar for å nå lokale mål for landbruket. Disse er beskrevet i egne kommunedelplaner og har følgende ordlyd: Et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnyttelse av ressursene og Skogressursene i Trysil skal utnyttes på en skogfaglig, økonomisk og økologisk forsvarlig måte. Lovverket som avdelinga har ansvaret for gjelder alt areal i kommunen, med unntak av regulerte områder. Saksmengden har således bare i noen grad sammenheng med antall jord- og skogeiendommer med aktiv drift. Opprettelsen av kommunens landbruksfond medfører økt ressursbehov for å behandle søknader om tilskudd fra fondet. Trysil er landets største skogkommune målt i skogareal. Kommunen har således vesentlig flere oppgaver i skogsektoren enn de fleste andre kommuner. Avdelinga har et stort antall henvendelser fra publikum og er ofte det første stedet folk henvender seg når de skal ta over eller har tatt over en landbrukseiendom. Medvirkning og høringer knytta til plansaker, forurensningssaker og saker relatert til naturvern / naturmangfoldloven krever også en del ressurser. I samarbeid med eksterne aktører er landbruks- og næringsavdelinga involvert i et prosjekt som skal bidra til økt satsing på lokal mat. Det er vist stor interesse fra de ulike potensielle aktørene. Det vil kreve mye ressurser å følge opp dette kommende år. I budsjettet for 2015 er det avsatt 3,9 årsverk i landbruksavdelinga til disse oppgavene. Det blir en stor utfordring å opprettholde aktivitetsnivå og rimelig krav til saksbehandlingstid, sett i forhold til de årsverk som avdelingen besitter og som ligger inne i bevilgninga for Den omfattende delegeringa av myndighet til avdelinga er en viktig og positiv faktor i denne sammenheng. Avdelinga er samlokalisert med og har et godt samarbeid med Landbrukstjenester Øst ( avløserlaget ) og Trysil Engerdal Forsøksring, til beste for begge parter og brukerne. Jordbruks- og skogbruksforvaltning Tjeneste 329 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Behandle saker som gjelder kommunens landbrukseiendommer samt saker som spesifikt gjelder jordbruks- og skogbruksnæringa. Ansvar for forvaltning av lover (bl.a. jord-, konsesjons-, odels- og skoglov med tilhørende forskrifter) og økonomiske virkemidler (tilskudd, lån, skogfond, rentemidler mv) for jord- og skogbruk. Årlig behandles langt over 1000 saker. Ansvar for å nå lokale mål for landbruket. Disse er beskrevet i egne kommunedelplaner og har følgende ordlyd: Et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnyttelse av ressursene og Skogressursene i Trysil skal utnyttes på en skogfaglig, økonomisk og økologisk forsvarlig måte. Lovverket som avdelinga har ansvaret for gjelder alt areal i kommunen, med unntak av regulerte områder. Saksmengden har således bare i noen grad sammenheng med antall jord- og skogeiendommer med aktiv drift. Opprettelsen av kommunens landbruksfond vil kreve mer ressurser til saker som gjelder tilskudd til grøfting og landbruksbygg for husdyrhold. Trysil er landets største skogkommune målt i skogareal. Kommunen har således vesentlig flere oppgaver i skogsektoren enn de fleste andre kommuner. Avdelinga har et stort antall henvendelser fra publikum og er ofte det første stedet folk henvender seg når de skal ta over eller har tatt over en landbrukseiendom. Side 77

78 Medvirkning og høringer knytta til plansaker, forurensningssaker og naturvern krever også en del ressurser. Innføringa av naturmangfoldloven innebærer krav til mer omfattende saksbehandling for flere saker, blant annet landbruksveger og nydyrking. I samarbeid med eksterne aktører er landbruks- og næringsavdelinga involvert i et prosjekt som skal bidra til økt satsing på lokal mat. Det er vist stor interesse fra de ulike potensielle aktørene. De positive signalene fra kartlegginga som er gjennomført danner grunnlag for videre oppfølging kommende år. Det blir en stor utfordring å opprettholde aktivitetsnivå og rimelig krav til saksbehandlingstid, sett i forhold til de årsverk som avdelingen besitter og som ligger inne i bevilgningen for Den omfattende delegeringa av myndighet til avdelinga er en viktig faktor i denne sammenheng. Avdelinga er samlokalisert med og har et godt samarbeid med Landbrukstjenester Øst ( avløserlaget ) og Trysil Engerdal Forsøksring, til beste for begge parter og brukerne. Byggesak, oppmåling, regulering og eiendomsskattekontor Tjenestene 301, 302 og 303: Fysisk tilrettelegning og planlegging Behandling og oppfølging av byggesaker og gjennomføring av tilsyn etter plan- og bygningslovens 10-1 Etablering og drift av kommunens kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av matrikkelen. Kart- og delingsforretninger etter matrikkel loven. Adressering Henvendelser fra publikum Eierseksjonering Lede reguleringsplanarbeider og knytte dette til saker som behandles av byggesaksbehandlerne Hovedansvar for kommuneplan/kommunedelplanarbeid Revisjon av reguleringsplaner Tjeneste 301 Plansakbehandling: På avdelingen er det 2 årsverk med arealplanleggere. I tillegg ligger 0,4 årsverk tilknyttet avdelingslederfunksjonen inkludert overordnet planarbeid her. Tjeneste 302 Byggesakbehandling: Omfatter 3,6 årsverk. Totalt skal bevilgningen dekke utgifter til byggesaksbehandling. Tjeneste 303 Kart og oppmåling: Omfatter 2 årsverk. Arbeidet består av kart- og oppmålingsarbeid. 50 % av tjeneste 301, tjeneste 302 og 90 % av tjeneste 303 finansieres gjennom gebyrinntekter og bruk av selvkostfond. Gebyrregulativet innen bygge- og plansaker og kart og oppmålingsarbeid Generelt er gebyrene forsøkt tilpasset den faktiske arbeidsmengde og kostnad. Det er vanskelig å forutsi de totale inntektene, da dette vil bero på antall saker og sakstyper. Utgangspunktet for gebyrregulativet baserer seg på sakstyper og antall saker de siste 3 år. Gebyrene tilknyttet selvkostområdene på avdelingen, er budsjettert med formål å kunne dekke utgifter som regnskapsføres innen selvkostområdet. Budsjettmessig inndekning forutsetter at antall saker og sakstyper blir liggende på samme nivå som i Det må her tas forbehold om at byggeaktiviteten innenfor området ikke endrer seg vesentlig, for at budsjettforutsetningne skal kunne oppfylles. Det er en mindre andel av utgiftene på avdelingen som ikke kan dekkes inn av selvkostmidler i henhold til reglene for beregning av selvkost. Kommunen har bl.a. en generell veiledningsplikt som ikke kan belastes selvkost. I tillegg kommer utgiftene til overordnet planarbeid, og overordnet kartarbeid som ikke er selvkostoppgaver. De utgiftene som ikke dekkes av gebyrer, belastes driftsbudsjettet på lik linje med andre løpende driftsutgifter. Gebyrregulativet er ikke forslått justert eller endret for Side 78

79 Tjeneste 120 Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontorets konsulent har arbeidsoppgaver innen prosjektledelse ved taksering av eiendomsskatt, saksbehandling, sekretær for takstnemnd og overtaksnemnd, administrasjon og ajourhold av eiendomsskatteregister og svarer på spørsmål om som angår eiendomsskatten. I tillegg avlaster eiendomsskattekontoret byggesaksavdelingen med matrikkelføring i perioder. 600 og 601 Teknisk drift Området teknisk drift sitt ansvarsfelt ble opprettet for å yte kvalitetssikrede varer og tjenester ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur og eiendom til riktig kostnad til beste for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter. Avdelingsleder eiendom På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til avdelingsleder. I tillegg er det driftsposter som bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp. Teknisk sjef På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til teknisk sjef. I tillegg er det driftsposter som bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp. I tillegg kommer under ansvar 6011 utgifter til Midt-Hedmark brann- og redningstjeneste med tilhørende husleie og driftsutgifter i Flendalsvegen 4. Teknisk sjef er etter omorganiseringen av forvaltning og teknisk drift kommunalsjefens stedfortreder og kommunens beredskapsansvarlige. Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen har ansvaret for alle kommunal eiendommer, i grove trekk, innenfor regulert område. Utenfor dette forvaltes eiendommene av Trysil kommuneskoger KF. Med ansvar menes her: Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service. F - Forvaltningskostnader er kostnader som påløper byggverkene, uansett om de er i bruk eller ikke. Dette er utgifter som f.eks: Forsikringer D - Driftskostnader er til løpende drift slik som: Renhold daglig og periodisk Vaktmestertjenester for å holde bygget funksjonelt (vann/avløp/ventilasjon etc.) Energi. Utgifter til energien belastes brukerne av byggene Ikke planlagte arbeider som må utføres for å rette opp uforutsette skader/mangler som følge av f.eks. hærverk, innbrudd eller lignende Oppfølging av forbruksdata på energi (vil bli mer aktuelt ettersom vi får dette som følge av de ulike EPC-tiltakene) V - Vedlikeholdskostnader påføres for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og er eksempelvis: Utskiftninger av bygningsdeler og tekniske installasjoner som har kortere levetid enn selve byggverket. Planlagt vedlikehold som har en preventiv virkning og forebygger skader, og er arbeider som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje, eksempelvis: o Ventilasjonsanlegg o Fyringsanlegg o Alarmanlegg (innbrudd, heis og brann) o Elektriske anlegg o Heisanlegg o Kjøleanlegg Side 79

80 o o o o Maling Planlagt lysrørskift Røykluker Brannslukningsapparater og husbrannslanger U - Utviklingskostnader påløper for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere og myndigheter: Tiltak som følge av offentlige krav og pålegg Løpende ombygning pga. aktivitetsendring Oppgradering av eksisterende bygningsdeler til vesentlig høyere kvalitet S - Servicekostnader kommer til service og støttefunksjoner overfor kjernevirksomheten i byggverket og kan være til: Inventar Flytting Åpne/lukke rutiner Nøkkeladministrering Budtjenester Byggene kategoriseres etter kostrafunksjoner og er: 130 administrasjonslokaler: - Rådhuset - Vaktmesterbygg (nedlagte Innbygda rensenalegg) 202 PPT - Liavegen 20 B 221 førskolelokaler - Vestre Trysil barnehage (i skolen) - Jordet barnehage - Nybergsund barnehage (i nedl. skole) - Nysted barnehage - Østmojordet barnehage - Østby barnehage - Lokalene til Søre Trysil barnehage leies av Søre Trysil samfunnshus og innebærer renhold, men begrenset vedlikehold 222 skolelokaler - Vestre Trysil skole - Jordet skole - Trysil ungdomsskole - Innbygda skole 234 aktivisering av eldre og funksjonshemmede - Skredderbakken 8a 242 råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid - Lokalene til NAV, kommune (sosialkontoret) leies av Trysil Industrihus AS og innebærer renhold, men begrenset vedlikehold 254 pleie og omsorg i hjemmet - Skredderbakken 8 b og c - Lokalene til hjemmebaserte tjenester leies av Trysil kommuneskoger KF og innebærer renhold, men et begrenset vedlikhold 261 institusjonslokaler Side 80

81 - Trysil sykehjem og helsesenter - Trysil aldershjem skal i 2015 bygges om jfr. kommunestyresak 14/ kommunalt disponerte boliger (127 stk) - Buskvegen 1, 3 og 10 - Liavegen 6, 29 og 58 - Storvegen 46 - Vikavegen 9 og 11 - Vestadbakken 12, 14, 16, 17, 19, 21, 28 og 30 - Øverbygda skole - Vestsidevegen 32 - Lundevegen 6, 8, 10, 18, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 32 og 34 - Bergevegen 3 - Mobekkvegen 9, 11, 15 og 17 - Storvegen 6 a-m - Hallgeir Brendens veg 30, 32, 34 og 36 (Tørberget) - Støavegen 62 a-d (Ljørdalen) - Gammelvegen 45 a og b og 47 a og b (Jordet) - Landsvegen (Østby) - Skredderbakken 21 - Kattjernvegen 6 (Søre Osen) - Antonsbakken 1,2,12, 18, 19, 20, 22, 23, 24, 27, 28 og Tilrettelegging for bistand i næringslivet - Butikklokaler i Storvegen Kommunale kulturbygg - Biblioteket - Kulturhuset Hagelund - Kulturskolen I tillegg belastes oppvarming av kirkene og bårehus funksjon 390 Den norske kirke, og noe lønn til vedlikehold av grøntanlegg på funksjon 335. Grovt sett er det for samtlige bygg satt av kr 2 millioner til vedlikehold og materiell på vaktmesteravdelingens område (ansvar 6005). En har så langt ikke gjort noen eksakt beregning, men mener at om lag kr av dette kan benyttes til større vedlikeholdsoppgaver og resten går med til oppståtte skader og løpende drift. Av disse om lag foreslås det for 2015 følgende tiltak innenfor budsjettert ramme Utskifting av dører og vinduer på Vikavegen 9 og 11 kr El-tavle i Trysil ungdomsskole kr El-tavle i kulturhuset Hagelund kr Veg, vann- og avløpsavdelingen ansvar 6012 og Kommunal næringsvirksomhet Avdelingen driver kjøp og salg av masser fra massetakene på Engemoen og Sagnmoen Kommunal veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Avdelingen skal forvalte, drifte og vedlikeholde det 223 km lange kommunale kjørevegnettet med tilhørende kryss, snu- og bussplasser, over 1300 veglyspunkter, bruer og over 1050 stikkrenner. I tillegg kommer 11 km gang- og sykkelveger. Avdelingen skal arbeide for å forbedre miljø, sikkerhet og trygghet for myke trafikkanter. Virkemidler er bl.a. oppsetting, vedlikehold og reparasjon av skilt. Side 81

82 Maskiner skal ha en driftstid på minimum 1400 timer pr år. En skal ved å drive forebyggende vedlikehold forsøke å unngå vegbrudd som medfører stans i vegtrafikken mer enn 36 timer. Vedlikeholdsplanen skal benyttes og avvik skal rapporteres. Virkemidler er lønn til ansatte, kjøp av tjenester, materiell til vedlikehold, drift av egne maskiner og biler, forsikring og energi, samt renhold ved maskinsentralen. 338 Forebygging av branner og andre ulykker 20% av overføringen til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) er ført her. I tillegg til utgifter til lokaler, til fri disposisjon til feiervesenet. 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 80% av overføringen til MHBR er ført her. I tillegg til utgifter til lokaler til fri disposisjon til brannvesenet og FIG. 340 Produksjon av vann Avdelingen produserer vann for store deler av Trysil kommunes befolkning. Vi har 3 vannverk fordelt på Nybergsund, Innbygda og Jordet. Råvannet hentes i begynnelse av fra 9 borehull i løsmasser. I de 4 vannbehandlingsanleggene justeres ph, samt ligger en beredskap i form av mulighet for kloring. Til sammen forsyner de kommunale vannverkene 4700 fastboende personer, offentlig og privat næringsvirksomhet samt 5000 personer i turistsesongen. 345 Distribusjon av vann Avdelingen sørger for sikker leveranse av drikkevann gjennom et hovedledningsnett på ca. 39 km. Ledningsnettet er av ulik alder, kvalitet og standard. De eldste rørstrekningene ble lagt alt på 1950-tallet og rehabilitering pågår jevnlig. Materialene i hovedledningsnettet er plast (PVC/PEL), støpejern og fortsatt noe asbestsement. I funksjon 345 ligger også en sikkerhet i form av høydebasseng. Virkemidler er lønn til drift og vedlikehold av ledningsnett samt renhold av vannverksbyggene. 350 Avløpsrensing Avdelingen sørger for lovlig og forsvarlig rensing og behandling av slam fra store deler av Trysil kommunes befolkning. Vi har i de senere årene driftet 6 kommunale avløpsrenseanlegg; Innbygda (driftssentralen), Jordet, Nybergsund, Tørberget, Søre Osen og Østby. Disse anleggene renser avløpsvannet fra 4900 fastboende personer med offentlig og privat næringsvirksomhet, i tillegg personer i turistsesongen. Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold samt lønn til renhold av de 6 renseanleggenes personaldeler. 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Avdelingen skal sørge for forsvarlig drift av avløpsledningsnettet med tilhørende installasjoner slik at ikke eiendommer eller miljø påføres skader. Ledningsnettet har over noe tid vært ca. 56 km (spillvann og overvann), bestående av pumpeledninger og selvfallsledninger i PVC, PE og betong. Ledningsnettet ble startet utbygd på 1950-tallet. Den gang ble det i hovedsak lagt fellesledninger for spillvann (kloakk) og overvann med direkte utslipp til Trysilelva. Med unntak av fra Skredderbakken, går i dag alt avløpsvann i ledningsnett, som vi har oversikt over, via renseanleggene, men det gjenstår fortsatt flere strekninger der en må få separert spillvann og overvann. Etter at flere private utbyggere har ferdigstilt og overlevert sitt nett til kommunen, samt at overføringsledningen fra Fageråsen settes i drift, vil det bli tilført ytterligere strekninger med ledningsnett. Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold av ledningsnett og pumpestasjoner. 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. Trysil kommune har i henhold til forurensingsloven ansvaret for at slamavskillere og tette septiktanker tømmes i en renovasjonsordning. Tømmingen skjer av et privat slamtømmingsfirma og tankens innhold transporteres til driftssentralen på Mosanden for rensing. Virkemiddel er lønn for administrering og mottak av slam, utgifter til rensing, samt i hovedsak kjøp av tjenester til å foreta innhenting og transport av avløpsvannet. Side 82

83 SPESIFIKKE MÅLSETTINGER FOR TJENESTENE PÅ SEKTOREN I tillegg til de overordnede målsettingene innledningsvis i beskrivelsen av bevilgning, er det utformet spesifikke målsettinger for noen av tjenestene. De spesifikke målsettingene er todelt. Den ene delen går på brukertilfredshet og blir målt med spørreskjemaer som er utarbeidet av KS. Det ble i 2011 og 2012 gjennomført brukerundersøkelser innen byggesaksbehandling. Svarprosenten var så lav at vi har valgt å ikke gjennomføre undersøkelsen i Det ble derimot foreslått å gjøre en ny undersøkelsen på i 2014 og se hva vi kan gjøre for å få svarprosenten opp. Innen vann- og avløpsavdelingen ble det gjennomført en brukerundersøkelse i Undersøkelsene vil være en del av grunnlagsmaterialet for forbedringer. Det er i tillegg satt opp målsettinger for boligutleie og brøyting av det kommunale vegnettet. Det legges opp til medarbeiderundersøkelse med bruk av «temperaturmåleren» på hele sektoren i Målsetting framkommer av tabell lenger ned i dokumentet. Målsetting for byggesaksbehandling MÅL DELMÅL KJENNETEGN INDIKATOR Fornøyde brukere Landsgjennomsnitt 1.Forutsigbarhet i Bedre kommune.no saksbehandlingen 2.Kvalitet i saksbehandlingen 3.Saksbehandlingstid/svartid Brukerne skal behandles med respekt Landsgjennomsnitt 1. Møtes med høflighet og respekt 2. Møtes med vennlighet Bedre kommune.no Brukerne skal oppleve at tjenesten er pålitelig Brukerne skal møte en tjeneste som er lett tilgjengelig Brukerne skal få god informasjon Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt 3. Tas på alvor 1. Rettigheter blir ivaretatt 2. Byggesakskontoret holder det som loves 1. Romslige åpningstider 2. Gode muligheter til timeavtale 3. Gode muligheter til å få snakke med saksbehandler på telefon 1.God informasjon om saksgang på sin sak 2. God informasjon om generelle retningslinjer for byggesaker 3. God informasjon om hvilke tjenester byggesakskontoret kan gi Bedre kommune.no Bedre kommune.no Bedre kommune.no Målsetting Vann og avløp Område Mål Evaluering Vannforsyning Abonnentene skal sikres vannforsyning på minimum 99%, Utkoplinger loggføres der utkopling eller annen svikt skal være maksimalt 8 timer per hendelse, med maksimalt 2 avstenginger pr år. Vannforsyning Transportsystemet skal ha en kvalitet som sikrer minimal risiko for forringelse av vannkvalitet, med en lekkasjeandel på et akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 %. Kontroll produsert opp mot solgt vann, men betinger flere Vannforsyning Ledningsnettet for sentrumsbebyggelse, skal ha nødvendig kapasitet for uttak av brannvann på minimum 20 l/s, respektive 50 l/s for bygg med sprinkler anlegg, samtidig som nødvendig forsyningstrykk på minimum 2 bar Side 83 vannmålere Modellberegnes

84 Område Mål Evaluering opprettholdes Vannforsyning Høydebassengene skal ha en lagringskapasitet tilsvarende Beregnes minimum 1 døgns vannforbruk Avløp Abonnentene som er tilknyttet et kommunalt renseanlegg Loggføres skal sikres en regularitet i avløpshåndteringen på 100%, d.v.s. tilbakestuving eller avstenging av stikkledninger skal ikke forekomme Avløpsinnsamling Transportsystemet skal ha en kvalitet og kapasitet som tilfredsstiller utslippstillatelsens krav og en innlekking på et akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 % av tilrenningen på årsbasis respektive en økning i innlekkingen til inntil det tredoble ved snøsmelting/nedbør. Målsettinger for boligutleien Område Mål Evaluering Boligutleie Boligutleien skal samlet sett på årsbasis ligge på 95% Loggføres, beregnes Målsetting for vegavdelingen Område Mål Evaluering Vegvedlikehold 1. Snømengden skal måles på et sted der snøen verken blåser bort eller samles i fonner. Loggføre innrapporterte og 2. Brøyting iverksettes når det er kommet 8 cm våt eller 10 cm tørr snø eller på et tidspunkt slik at en tilstreber at det ikke på noe sted i roden blir mer enn 8 cm våt snø eller 10 cm tørr snø (gjelder også fonner). selvopplevde avvik 3. Gangveger skal brøytes på et tidspunkt slik at de gående ikke velger å benytte kjørebanen. 4. Ved fotgjengeroverganger og i kryss skal ikke snøfall eller snøopplegg hindre sikten slik at det oppstår trafikkfarlige situasjoner. 5. Ved snøvær om natta skal vegene være gjennombrøytet innen kl Utbrøyting til full bredde, brøyting av kryss, vender, busslommer osv. utføres umiddelbart etterpå. På søn- og helligdager utsettes tidsfristen for gjennombrøyting til kl Mål medarbeidere på sektoren Medarbeiderundersøkelse Medarbeidertilfredsheten for 2015 vil bli målt med samme verktøy som tidligere år. MÅL DELMÅL KJENNETEGN INDIKATOR Arbeidstakeren opplever mulighet for personlig og faglig utvikling Maksimalt 15% av scorene skal ligge på gul. Maksimalt 5% skal ligge på rød Kritisk nivå: Mer enn 20 % av besvarelsene på gul score eller 10 % av besvarelsene på rød score. Side Opplever å ha tilfredsstillende krav og forventinger til deg i arbeidet 2. Opplever å ha ansvar og myndighet som er knyttet til arbeidsoppgavene 3. Opplever egen mestring av arbeidsoppgavene 4. Opplever gode læringsmuligheter i arbeidet ditt Ansatteundersøkelse: Temperaturmåleren

85 MÅL DELMÅL KJENNETEGN INDIKATOR 5. Opplever å ha meningsfylte arbeidsoppgaver Arbeidstakeren opplever godt sosialt samspill Arbeidstakeren opplever gode organisatoriske forhold Arbeidstakeren opplever en god organisasjonskultur Maksimalt 15% av scorene skal ligge på gul. Maksimalt 5% skal ligge på rød Kritisk nivå: Mer enn 20 % av besvarelsene på gul score eller 10 % av besvarelsene på rød score. Maksimalt 20 % besvarelse på gul score. Maksimalt 5% på rød score Kritisk nivå: Mer enn 30 % av besvarelsene på gul score eller 10 % av besvarelsene på rød score. Maksimalt 10% av scorene skal ligge på gul. Maksimalt 5% skal ligge på rød score Kritisk nivå: Mer enn 20 % av besvarelsene på gul score eller 10 % av besvarelsene på rød score. 1. Opplever et godt samarbeid mellom deg og dine kollegaer 2. Opplever et godt samarbeid mellom deg og din leder 3. Opplever egen medvirkning til et godt arbeidsmiljø 4. Opplever likeverd mellom ansatte 5. Opplever at det er forståelse for hverandre på arbeidsplassen 6. Opplever at det er forstyrrende arbeidskonflikter 1. Opplevelse av tidspress 2. Opplevelse av frihet til å bestemme hvordan du vil utføre arbeidet ditt 3. Opplever at du får informasjon om forhold som angår ditt arbeid 4. Opplever rettferdig fordeling av fordeler og belastninger 5. Opplever god organisering og koordinering av arbeidet på din avdeling 6. Opplever god kontakt og samhandling med andre utenfor din avdeling 1. Opplever at det er rom for ulike meninger og saklige diskusjoner 2. Opplever trygghet på arbeidsplassen din 3. Opplever identitet til arbeidsplassen din 4. Opplever gode normer og verdier på arbeidsplassen din 5. Opplever toleranse for din livssituasjon utenfor jobb 6. Opplever arbeidsglede Ansatteundersøkelse: Temperaturmåleren Ansatteundersøkelse: Temperaturmåleren. Ansatteundersøkelse: Temperaturmåleren Side 85

86 850 Øvrig finans premieavvik mm Ramme Øvrige finansposter med mer Tall i hele tusen Inntekter: 1 Salg av konsesjonskraft Premieavvik Refusjon sykelønn - feriepenger Sum inntekter Utgifter 5 Inndekning av premieavvik Tap/nedskriving av fordr./garantier/omkostn Midler til samhandlingsreform Midler til lønnsoppgjør Sum utgifter Sum ramme 850: Kommentar 1. Trysil kommune har to inntektskilder knyttet til kraftproduksjon som følge av konsesjonsvilkår. Konsesjonsavgifter avsettes til kraftfond og er plassert på budsjettskjema 1A. Dette er avgifter som konsesjonær skal betale til kommunen og inntektene er øremerket til bruk for næringsutvikling. I tillegg har kommunen rett på å ta ut kraft, som kommunen selger videre. Dette salget forvaltes for tiden av Ishavskraft, og forvaltes slik at kommunen er garantert en inntekt. Dersom prisene går over garantipris deles denne med 95 % til kommunen og 5 % til forvalter. Prisene i markedet er lave sammenlignet med de siste årene og kommunen må påregne lavere inntekter i 2015 enn for Total selger vi 13,8 GWh. 2. Premieavvik er avviket mellom det kommune faktisk betaler til pensjonsselskapene og en beregnet normalkostnad. Dette har siden ordningen ble innført belastet kommunen driftslikviditet. Nedenfor er en oversikt som viser netto premiekostnad og det akkumulerte premieavviket til kommunen. Likviditetsmessige er dette i ferd med å bli et stort problem. Premieavviket skal dekkes inn igjen over 15, 10 og 7 år. Konto B2014 B2015 Fast lønn KLP SPK Storebrand Premieavvik Netto premiekostnader Akkumulert premieavvik Amortisering - tidl.års premieavvik Netto pensjonskostnader %-vis av fastlønn 15,2 % 17,2 % 18,9 % 18,7 % 18,4 % 3. Tidligere år har det vært budsjettert med en forventet avvik mellom faktisk refusjon og vikarutgift. For 2015 er det gjennomført tilsettinger av faste vikarer innen som er finansiert med budsjettering av forventet sykelønnsrefusjoner ute på sektorene. For 2015 er det ikke lagt opp til en «sentral» budsjettering av det forventede avviket. 4. Viser sum inntekter på ramme 850. Side 86

87 5. Inndekning av premieavvik må sees i sammenheng med pkt 2, og viser hvilket beløp vi tilbakebetaler til oss selv på tidligere års premieavvik. I 2014 forventes det et positivt premieavvik som kan inntektsføres med 1/7-del i Dette er årsaken til reduksjon i denne utgiftsposten. 6. Det avsettes midler til tapsføring på utestående krav som er uerholdelige, dvs i de tilfeller hvor kommunen ikke kan rettslige innfordre kravene. 7. I budsjett 2015 er ordningen med samhandlingsreformen delvis avviklet. Helseforetakene vil fra 2015 ikke få dekket deler av sine behandlingsutgifter fra kommunene. Rammetilskudd til kommunen er redusert. Midler som står igjen er midler til betaling av utskrivningsklare pasienter. 8. Midler til lønnsoppgjør 2015 er budsjettert på ramme 850. Når neste års lønnsoppgjør gjøres gjeldene vil sektorene få tilført sine lønnsbudsjetter midler fra ramme 850. Til grunn for avsetningen ligger det en forventet økning i årslønn pr stilling på kr og 540 årsverk. I tillegg er det avsatt midler til lokale forhandlinger høsten 2014 og sosiale utgifter. 851 Overføringer fra Trysil kommuneskoger KF Budsjettet til Trysil kommuneskoger KF vedtas av kommestyret etter innstilling fra styret i selskapet. For 2014 er det budsjettert med 7,5 millioner kroner i overføringer fra KF et til eier. I tillegg vil kommuneskogen overføre midler for dekking av renter og avdrag på lånet som ble tatt opp for å innfri garantien til SØIR. Med dagens rente tilsvarer dette 1,25 millioner kroner. Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak. Side 87

88 6. Investeringer Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal- og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr ,- og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2015 ansees alle som investeringer jfr KRS 4. Oversiktene nedenfor viser budsjettskjema 2A og 2B. Skjema 2B vises en spesifisering av linje 1 i skjema 1B. Budsjettskjema 2A - Investeringer 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån Dekning av tidligere års underskudd Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidliger års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/Udisponert Side 88

89 Budsjettskjema 2B Innmeldte investeringsbehov som ikke er prioritert inn i budsjett for 2015 og økonomiplan er satt opp i egen kolonne som udekket. Investeringer (tall i hele tusen) Udekket 1 - Sentraladministrasjon 1 Egenkapitaltilskudd KLP - ved innflytting Egenkapitaltilskudd KLP - årlig SÅTE - IKT, Trysil kommunes andel Lønn og personalsystem - ny modul Oppvekst og kultur 5 Solavskjerming Innbygda skole HMS - Fjernstyrt lys og lydanlegg i Kulturhuset Helse- og omsorg 7 Startlån Innføringa av mobil omsorg Takheis/pasientløftere Hurtignedkjølingsskap Forvaltning og teknisk drift Vann/avløp 11 Utskifting av VA-anlegg - Søndre Moen Va-ledningsnett Bergevegen (inkl. fortau) Utskifting av ledningsnett i Storvegen sør Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet Slambehandlingsanlegg Kabbediket Eiendom 16 Skilting- vegnavn Boligfelt Bygderberget - vei Boligfelt Bygderberget - Vann og avløp Trafikksikkerhet og vegvedlikehold 19 Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen opp til Korsbergsvegen 20 Vegrekkverk langs partier av Bergevegen Ny veghøvel Brøytestikksetter Fast dekke på Korsbergsvegen opp til avkjøring Bjønnåsen Skilting organisering P-plass Innbygda Rundkjøring FV 26-Trysilvegen og FV 563 Vestbyvegen Etablering av G/S-veg Klara camping - Øråneset Fortau langs deler av Liavegen og Skredderbakken, samt P-plasser ved legesenteret 28 Ny-Jordvegen, ny bru over vestre Grøna Lyskryss FV 26-Trysilvegen og FV 563 Vestbyvegen Fast dekke på Ljørdalen øst strekningen Ljøratunet til Gira bru Vegbelysning: Jordet, Nybergsund og Innbygda Passeringslomme vegkrysset Korsbergsvegen-Storvegen Endret adkomst til Trysilsenteret 150 Infrastruktur/eiendom Side 89

90 Investeringer (tall i hele tusen) Udekket 34 Utskifting av biler Bygninger 35 Ombygging Aldershjemmet (totalkostnad eks mva) - 11 boenheter Hjemmebaserte tjenester, Nybergsund (7 290' eks mva) Innbygda skole og Trysil Ungdomsskole??? Pågående prosjekter 38 Oppgradering av VA-anlegg i Løkjavegen kombinert med tr.sikkerhetstiltak Utskifting av VA-anlegg - Vikavegen VA-anlegg - Skredderbakken og Liavegen sør Sum investeringer Kommentarer: 1. Egenkapitaltilskudd KLP ved innflytting 2014 Trysil kommune byttet leverandør av tjenestepensjon til Kommunal Landspensjonskasse i Som eier må kommunen inn med egenkapitalinnskudd. Som følge av overgangen var det behov for innbetaling av 10 MNOK i egenkapitalinnskudd. Det er inngått en nedbetalingsavtale over 5 år. For 2015 skal 1/5 av summen innbetales, dvs kr Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond. Egenkapitalinnskudd utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i kommunens balanse. 2. Egenkapitaltilskudd KLP Årlig Trysil Som eier i Kommunal Landspensjonskasse må kommunen inn med egenkapitalinnskudd, og beløpet beregnes ut fra kommunens premiereserver i selskapet. For 2015 må Trysil kommune påregne å betale 1,75 MNOK i egenkapitalinnskudd. Side 90

91 3. SÅTE IKT, Trysil Kommunes andel Nedenfor er SÅTE sitt investeringsbudsjett som viser behov for finansiering av brutto investeringer og andel til de enkelte kommunene. Det er behov for kroner i ordinære investeringer og i tillegg midler for opprydding, oppgradering og etablering av «ny» vertskommunestruktur. For 2015 må det i tillegg bevilges kroner til dette formålet. Trysil kommune sin andel er kroner. Finansiering investeringer ASP 2015 Fordelingsnøkkel mellom kommunene: Engerdal 19,55 % Stor-Elvdal 21,62 % Trysil 31,74 % Åmot 27,09 % Aktivitet Prosjekt GIS Overført fra 2014 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Beregne t snitt mva 100,00 % Beregnet finansiert med momskomp. Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Budsjett GIS ,8 % Prosjekt ebygg2009 Budsjett el plan og byggesaksbehandling ,5 % Prosjekt "Ny nettportal" Prosjekt utredning nye nettsider ,0 % Prosjekt Mobil Omsorg Elektronisk rapportering fra ute hos kunde ,0 % Prosjekt Biblio integrasjon Agresso Integrasjon til Agresso ,0 % Prosjekt Oppad skole integr Agresso Integrasjon til Agresso ,0 % Prosjekt ehandelsfaktura Elektronisk Hansdelsfaktura stat og lev ,0 % Prosjekt efaktura Elektronisk faktura privatpersoner ,0 % Prosjekt Salgsordre Web Løsning for tilfeldig fakturering/salgsordre ,0 % Prosjekt sak/arkiv - Ny løsning sak og arkiv ,0 % Prosjekt Lønn og personalsystem SÅE - Nytt lønn og personalsystem ,0 % Prosjekt MS System center Finansiering Løsning for bla overvåkning av datanett ,0 % Prosjekt MS samhandlingsløsning Lync Løsning for telefon og møter via nettverk ,0 % Sum overføres fra Behov for budsjettering av nye midler Totalt budsjett Behov for frie midler 2015: Kommentarer Prosjekt "GIS" gjelder geografiske informasjonssystemer og kvalitetheving av grunnlagsdata. Prosjektet videreføres. Prosjekt "ebygg2009" gjelder elektronisk plan- og byggesaksbehandling og innsynsløsninger. Prosjektet videreføres. Prosjekt "Ny nettportal" gjelder løsning for nye nettsider, inkl intranett. Prosjektet videreføres. Prosjekt "Mobil Omsorg" gjelder elektronisk løsning for rapportering fra ute hos kunde. Gjennomføring av prosjektet forutsetter budsjettering av ustyr og opplæring i den respektive kommune slik - meldt opp til budsjett 2013; Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Håndholde enheter, innkjøp (estimert tot ) Opplæring ansatte (estimeret behov beregnet i respektive kommune) Prosjekt "Biblio intregrasjon mot Agresso" rebudsjettering etter at tidligere midler ble overført Agresso 5.5 prosjekt og ble brukt opp der. Prosjekt "Oppad skole intregrasj mot Agresso" rebudsjettering etter at tidligere midler ble overført Agresso 5.5 prosjekt og ble brukt opp der. Projekt "ehandelsfaktura" gjelder elektroniske fakturaer iht nytt lovkrav stat og leverandører om handelsfakturaformat. Prosjekt "efaktura" gjelder utsendelse av elektroniske fakturaer til privatpersoner, slik at de kan få efakturaen i sine nettbank. Prosjekt "Salgsordre Web" er webbasert løsning for innlegging av salgsordre / tilfeldig fakturering for integrasjon overføring til Agresso. Side 91

92 4. Lønn og Personalsystem ny modul I budsjett for 2014 ble det avsatt kr til kjøp av moduler for å videreutvikle kommunens lønnsog personalsystem. Det er kjøpt inn lisenser for 4 moduler; timeregistrering, ferie og fraværsregistrering på Web med fraværsoppfølging, reiseregninger og personalmeldinger. Av bevilgningen for 2014 er det brukt kr (ekskl. mva). Gjennomføring av opplæring, som innebærer kjøp av tjenester for kr (ekskl. mva), vil skje i Solavskjerming Innbygda skole Behov for solavskjerming på klasserom mot vest. På grunn av sterkt sollys blir det svært varmt i klasserommene. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken og ønsker å få dette prioritert. Tiltaket vil bedre arbeidsmiljø både for lærere og elever. 6. HMS Fjernstyrt lys og lydanlegg i Kulturhuset Anskaffelse av fjernstyrt lysanlegg og nye høyttalere / lydanlegg som følge av farlig arbeid ved rigging av lyd/lys i kulturhuset Hagelund. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken og ønsker å få dette prioritert. Tiltaket gjelder ikke mange, men risikoen alvorlig dersom en ulykke skulle skje. Dersom forholdene ikke utbedres, må bruk av nåværende lys mv. begrenses. Det foreligger grundig rapport fra HMS-Øst med bl.a. risikoanalyse. 7. Startlån Ordningene med startlån videreføres, noe som igjen vil kunne gi grunnlag for tilskudd fra Husbanken til etablering av utbedringer av boliger. Trysil kommune registrerer en økning i saker hvor innbyggere kommer i økonomiske problemer og må få hjelp til å få orden på økonomien. Et tiltak kommunene da kan gå inn med er å refinansiere, men det under forutsetning om at stilles rimelig sikkerhet for lånet. Lån gis etter gjeldene retningslinjer fra Husbanken. De siste årene har utlånsrammen vært på 2 mill kroner, men i 2014 fikk kommunen innvilget 1,6 mill kr fra Husbanken. Behovet for 2 mill kroner er til stedet og dette nivået videreføres for Innføring av mobil omsorg Sammen med de andre SÅTE - kommunene arbeides det nå med innføring av Mobil Omsorg i fagsystemet Profil. Mobil Omsorg gjør det mulig å hente opp pasientopplysningene og dokumentere når man er i det enkelte brukerhjem. Hjemmetjenesten har i dag mobiltelefon til alle ansatte som er ute på oppdrag. De håndholdte enhetene som anvendes i Mobil Omsorg er telefoner, og vil derfor kunne erstatte de telefonene som i dag brukes. Det vil likevel påløpe en kostnad da dette er smarttelefoner som har en høyere innkjøpspris enn de telefonene kommunene bruker i dag. En ser det heller ikke som hensiktsmessig å fase inn Mobil Omsorg i takt med naturlig utfasing av dagens telefoner. Det som vil gi raskest effekt og være mest pedagogisk overfor sluttbrukerne, er å ta Side 92

93 hele investeringen ved innføringen av Mobil Omsorg. Alle ansatte i SÅTE - kommunene er i dag kjent med, og bruker, EPJ (elektronisk pasientjournal i Profil). Mobil Omsorg inneholder kjerneopplysningene i EPJ, og har et enkelt brukergrensesnitt. Det betyr at opplæringsbehovet vil være beskjedent, da en i utgangspunktet skal anvende et kjent program. Kommunen er i forbindelse med samhandlingsreformen satt til å ta på seg flere og mer faglig krevende oppgaver enn tidligere. Dette beror på en oppgaveforskyvning innad i helseforetakene og utad mot kommunene. Den statlige finansieringen av reformen dekker så langt bare kjøp av DRG, og ikke investeringer i bygg, utstyr, opplæring og personell slik kommunene var forespeilet. Like fullt er pasientene kommunens ansvar, og kommunen må derfor søke å optimalisere driften på andre måter for å kunne ta dette ansvaret. Med lange reiseavstander innad i kommunen er innføring av Mobil Omsorg et viktig element for å effektivisere slik at man kan ivareta flere brukere på allerede eksisterende årsverk. Følgende stipulerte utgifter er vil påløpe Trysil kommune ved innføring av mobil Omsorg: Fellesutgifter Innkjøp og bistand fra Visma MDA fra Telenor *** Innkjøp av håndholdte enheter** Opplæring ansatte 9250 Sum investering år 1 Årlig utgift etter innføring* *Det er anvendt fordelingsnøkkelen i SÅTE for 2012 ** Gjennomsnitt av pris på fire forskjellige enheter på kr 3764,- *** MDA fra Telenor er den eneste løsningen som kan kjøres felles for alle kommuner Det er her ikke tatt høyde for MDA fra Telenor, slik at det må man komme tilbake til. Tiltaket ble beskrevet i forbindelse med budsjett 2013, men ikke prioritert til investering. 9. Takheis/pasientløftere 4.avdeling 4 avdeling er en langtidsavdeling med 18 pasientrom. Av 18 rom er det montert 4 takheiser. Vi ser et behov for flere takheiser på grunn av pasientgruppe som bor i 4 avdeling. Pasientene er langtkomment demente og har stort pleiebehov. Mange pasienter har ikke mulighet for å stå i aktiv personløfter på grunn av forskjellige fysiske begrensninger. Med mulighet for takheis på flere rom, vil det være en mindre arbeidsbelastning for ansatte og en mer skånsom forflytning for pasientene fra seng til bad og fra seng til stol. Vi ønsker utvidelse av takheis/pasientløftere til alle rom. Utvidelse med 14 takheiser. Avdelingen samlet får takheiser i alle rom. (Ønsker et minimum med utvidelse av 8 rom.) Dette medfører tekniske og bygningsmessige ombygging. 10. Hurtignedkjølingsskap Hurtignedkjølingsskap (blåsekjøler) anslått pris kr ,- +. kr dersom vi må ha nytt aggregat ute til den. Begrunnelse for innkjøp: Krav om nedkjøling av næringsmidler etter varmebehandling til en temperatur som ikke innebærer helserisiko. ( EU-forordning 852/2004, vedlegg II, Kapitel IX, pkt 6). Vi har en blåsekjøle fra ca 2000 som må byttes ut i nær framtid ettersom den ikke holder jf. dagens krav til kvalitet. 11. Utskifting av VA-anlegg Søndre Moen (06301) Ledningsnettet er lagt ca 1970 og overtatt av TK ca ledningsnettet er utbygd i privat regi og det er brukt materiell av lav kvalitet. Også utførelsen er utført feil uten selvkomprimerende masser, noe som har medført at ledningsnettet er i ferd med å kollapse. Den ble det varslet om tilbakeslag på avløp fra 25/22 Moensvingen 8. Som en følge av dette ble ledningsnettet på det aktuelle strekket (I1561 og til I917) ca. 200 meter. Spylt og deretter filmet. Filmen viser at ledningstrekket er i veldig dårlig forfatning. (Viser til rapport og videoinspeksjon). Inspeksjonen viser store sprekker, svanker, dårlige skjøter, deformasjon, stor innlekking av fremmedvann. Som et resultat av dette har TK iverksatt spyling og ettersyn en gang pr uke. Uten rehabilitering er det stor sannsynlighet at hele ledningstrekket kollapser med stor fare for tilbakeslag hos flere abonnenter. En følge av innlekkingen er at renseanlegg Side 93

94 og pumpestasjoner blir ekstra belastet med ca m3 pr døgn. Ekstra kostnader for spyling, ettersyn og rensing av fremmedvann utgjør ca ,- kr i løpet av et år. Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak så fort som mulig. Prosjektet er med i hovedplan for va i planperioden vi ønsker med bakgrunn i dette å starte opp prosjektet i Det er også behov for å rehabilitere ca 250 m til da tilstanden her også er veldig dårlig. Dette er ledninger som går østover fra hovedtrekket. Det foreslås at det prosjekteres og utføres for begge strekkene samtidig. 12. VA-ledningsnett Bergevegen (inkl. fortau)(06220) Ledningsnettet Bergevegen fra Liavegen til Krokvegen ble skiftet ut i 2013 i henhold til Hovedplan VA I-61. Det ligger en opsjon med entreprenør i kontrakten for dette prosjektet for bygging av fortau langs det utførte ledningstrekket. Det ble i KS den godkjent forslag til detaljreguleringsplan for fortau langs Bergevegen vest. Det anbefales da å benytte denne opsjonen. Byggingen av fortau utløser at det må legges vann og overvann fra punkt I 1693 og frem til punkt I 273( ca 60 meter). Dette for å få til rundkjøring til Hagebekkvegen og Korsbergsvegen. (se plantegning ) Man øker da leveringssikkerhet til abonnentene i hele området, det etableres også et nytt tilknytningspunkt til høydebasseng på østsiden og forsterker brannvannsforsyningen i området Man bør også bytte ut ledningstrekket mellom punkt I237 og punkt I219/I236 da dette er gammelt og materiell av lav kvalitet.(ca m). Det må også settes sluk og etableres overvannsystem på dette strekket i forbindelse med arbeidene med fortau. Det må også tas med gatelys og kabelanlegg. Ledningsnettet fra Flendalsvegen punkt I636 og til punkt I1137 i Bergevegen (ca 85 m) må også skiftes ut da dette er gamle betongrør og åpne kummer som lekker avløp til grunnen (forurensing) og slipper overvann inn som belaster pumpestasjoner og renseanlegg. Også her må det etableres overvannsystem og settes noen sluk. De aktuelle eiendommene som er tilkoplet dette strekket har i dag kommunale slamavskillere. Det vil bli utsendt pålegg til disse abonnentene om at disse kortsluttas. 13. Utskifting av ledningsnett i Storvegen Sør Hensikt.Ledningsnettet i Storvegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca Vannledninger er i materialet Asbest sement og av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann å avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Storvegen (kumgruppe I368 og frem til I428)må skiftes ut. Dette utgjør ca 530 meter. Det er i området gammelt og unøyaktig kartverk slik at man har ikke full oversikt over hva som befinner seg i bakken. Det er derfor mange usikkerhetsmomenter i dette prosjektet. Det ligger heller ikke i hovedplan for va og det er derfor ikke startet opp noen form for prosjektering på dette enda. Det bør derfor iverksettes forprosjektering (2015) slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet. 14. Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet Da det nye boligfeltet i Jordet ble bygd ble det p.g.a fallforhold og andre tekniske løsninger valgt å kople seg til eksisterende ledningsnett ved Jordet skole. Dette medfører at en får en endeledning på vannforsyningen dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant. (dårlig leveranse sikkerhet og mangelfull levering ved brann og lekkasjer). Det er også så langt ikke bygd ut mange boliger på feltet slik at det blir brukt forholdsvis lite vann noe som fører til at vannet blir stående rolig i ledningene og blir for «gammelt». For å løse dette må det legges ca 220 meter vannledning mellom kum J247 og J138. Man bør også ta med avløp og overvannsledninger til planlagte områder B21 og B22 ca 125 meter. 15. Slambehandlingsanlegg Kabbediket Trysil kommune mangler pr i dag godkjent slambehandlingsanlegg. Slammet kjøres i dag til Kabbediket for deponering og tildekking av gammel søppelfylling. Vi har tillatelse fra Fylkesmannen til å deponere slammet på Kabbediket til og med Prosjektet ligger i hovedplan va i planperiode 1 ( ). Det ble i 2008 utarbeidet 2 forskjellige skisseprosjekter (Kabbediket og Seteråsen). Det er utført på Seteråsen utført meteorologiske målinger og disse viser at Seteråsen ikke er egnet til formålet. Vi står derfor igjen med Kabbediket som alternativ slagbehandlings lokasjon. Side 94

95 16. Skilting vegnavn Trysil kommune jobber med å få gateadresser lagt til alle bolig- og hytteeiendommer i kommunen. Adressering og skilting er foretatt i boligområdene. Stipulert kostnad innebærer ikke oppsetting av rene henvisningsskilt for adressenummer. Skilting av veger/områder for frititidsboliger kom i gang i 2014 og fortsetter i Budsjettposten skal dekke gjenværende skilting, for det meste i hytteområdene. Det blir skilt som viser veg- og områdenavn. Samt henvisningsskilt til de enkelte hyttene der det benyttes områdeadressering. 17. Boligfelt Bygderberget vei I kommuneplanens samfunnsdel pkt 5.1 står det at Trysil kommune skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet. Under tiltak på pkt. 5.2 Innbygda, står det: Trysil kommune skal selv regulere, opparbeide og selge boligtomter i Innbygda for å sikre et mangfold av bomuligheter og stimulere til tilflytting. Kommunestyret utsatte saken om boligfelt i Bygderberget i sitt møte (sak 14/50) og utsatt beslutningen i forhold til rådmanns innstilling: 1 - Trysil kommune går inn for å finansiere utvikling av boligtomter i Bygderberget ihht saksframstillingens alternativ 1. Dette innebærer å bygge veg (inkl. nødvendig infrastruktur) mellom Korsbergsvegen og Bergevegen 2 - Det avsettes inntil kr 19,6 mill inkl midler til forprosjekt. Investeringen innarbeides i budsjett 2015/2016 og økonomiplan 2015/2018. Andel til vei er ca 50 % av kostnadene. Prosjektet forventes avsluttet i 2016 og deler av bevilgningen innarbeides i budsjett for Boligfelt Bygderberget vann og avløp Se kommentar over. Andel til vann og avløp er ca 50 % av kostnadene. Prosjektet forventes avsluttet i 2016 og deler av bevilgningen innarbeides i budsjett for Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen og opp til Korsbergsvegen Bergevegen er i trysilmålestokk en sterkt trafikkert veg. Kombinert med at den er smal og svingete og brukes mye av myke trafikanter, er det behov for et fortau langs denne vegen. Tiltaket ble aktualisert i det en igangsatte rehabilitering av ledningsnettet på strekningen Liavegen Krokvegen. VA-prosjektet har tilrettelagt for fortau ved at en har forberedt for sluk på denne strekningen. 20. Vegrekkverk langs partier av Bergevegen Etter at skog ble fjernet langs Bergevegen er faren stor for at biler som uforvarende kommer ut av vegbanen kan gå rundt og påføres store skader. Dette kan igjen medføre personskader og i verste fall død. Når en tar for seg Statens vegevesen sin håndbok N 101, ser en at flere partier av vegen bør ha vegrekkverk for å forebygge denne typer hendelser. Vedtak i kommunestyret: Det igangsettes et forprosjekt for å avklare utbyggingskostnader og ferdigforhandle avtale med Ida Busk. Forprosjektet finansieres av de avsatte midler. Forprosjekt, samt plan for utbygging av første etappe på kommunens regulerte område fremlegges innen 1. juni Ny veghøvel Dagens veghøvel vil i 2016 ha gått så mange timer at det må påregnes at større reparasjoner kan komme. For uten om utgifter til reparasjoner, vil en stopp i vegvedlikeholdet medføre ulemper for trafikantene. Vi har hatt over mange år hatt god erfaring med å selv eie høvel både ut ifra kalkulerte timepriser, men også ved at en kan disponere veghøvelen til enhver tid og selv prioritere hvor og når det skal Side 95

96 høvles. 22. Brøytestikkesetter Brøytestikksetting pågår i dag på en tradisjonell og manuell måte. Høsten 2014 ble det benyttet 39 dagsverk til dette arbeidet. I de fleste tilfeller er det to som går og setter brøytestikk, mens en kjører bilen. For uten å være tidkrevende, er det også et arbeid hvor man er utsatt for farlige situasjoner ved at arbeidet pågår på/ved trafikkert veg. Ved å benytte en brøytestikkesettemaskin montert på eksisterende traktor, kan en person utføre arbeidet alene ved å kjøre og styre det hele fra inne i traktoren og i så måte i langt tryggere omgivelser. 23. Fast dekke på Korsbergvegen opp til avkjøring til Bjønnåsen Deler av denne strekningen har også tidligere hatt fast dekke. Strekningen er svært utsatt for tørke sommerstid, noe som gir store støvplager for beboerne tett inntil vegen. Med til dels stor trafikk i tilknytning til Bjønnåsen og en veg som ligger i en bakke, blir denne strekningen ofte hullete og krever mye vedlikehold. 24. Skilting organisering P-plass Innbygda Tiltaket er en av flere tiltak i forhold til forbedret trafikkavvikling i sentrum. Tiltaket har sammenheng med progresjon i utbygging av antall senger i og rundt Trysilfjellet. Regionale myndigheter har stilt krav om at dette vedtaket, sammen med vedtak knyttet til andre definerte trafikktiltak i kommuneplanens arealdel, må vedtas for at innsigelsene til kommuneplanens arealdel skulle trekkes. 25. Rundkjøring FV 26-Trysilvegen og FV 563 Vestbyvegen Tiltaket er en av flere tiltak ifht forbedret trafikkavvikling i sentrum. Tiltaket har sammenheng med progresjon i utbygging av antall senger i og rundt Trysilfjellet. Regionale myndigheter har stilt krav om at dette vedtaket, sammen med vedtak knyttet til andre definerte trafikktiltak i kommuneplanens arealdel, må vedtas for at innsigelsene til kommuneplanens arealdel skulle trekkes 26. Etablering av G/S-veg Klara camping - Øråneset I kommuneplanens arealdel er det vist gang- og sykkelveg mellom Innbygda og Nybergsund. En del av denne må på plass dersom det skal bygges ut boliger i det nye feltet rett sør for Øråa. 27. Fortau langs deler av Liavgen og Skredderbakken, samt P-plass ved legesenteret Det er behov for fortau langs denne strekningen, da det langs Liavegen er et uoversiktlig trafikkbilde bl.a. pga. dårlig parkeringsløsning for et treningssenter, og at det er en del skoleelever som går her, både til og fra skolen. I Skredderbakken er det mange skoleunger som går da det er svømmeundervisning på Sønsthagen. Vinterstid kan denne vegen være en utfordring for trafikantene grunnet stigningsforholdet 28. Ny-Jordvegen, ny bru over vestre Grøna Dagens bru tåler ikke 10-tonns aksellast og er sterkt angrepet av rust og har betongskader. Aksellasten er nå satt ned til 3 tonn. Dette medfører omkjøring via Skjæråsvegen for tyngre kjøretøy og dertil påført større belastning på en annen og lengre kommunal veg. 29. Lyskryss FV26 Trysilvegen og FV 563 Vestbyvegen Tiltaket er en av flere tiltak ifht forbedret trafikkavvikling i sentrum. Tiltaket har sammenheng med progresjon i utbygging av antall senger i og rundt Trysilfjellet. Regionale myndigheter har stilt krav om at dette vedtaket, sammen med vedtak knyttet til andre definerte trafikktiltak i kommuneplanens arealdel, må vedtas for at innsigelsene til kommuneplanens arealdel skulle trekkes. 30. Fast dekke på Ljørdalen øst strekning Ljøratunet til Gira Bru Grunnet forventet økt belastning på kommunal grusveg i retning mot Fulufjellet nasjonalpark er det ønskelig å legge fast dekke på denne strekningen. Budsjettposten er for oljegrus (Ottadekke). Side 96

97 Dersom en bevilger kr til, kan det legges asfalt. En slik investering bør kombineres med tiltak også på den kommunale strekningen nordover fra Ljøratunet slik at behovet for høvling også reduseres der. På denne måten vil en kunne gjøre vegvedlikeholdet mer effektivt ved at mindre tid går til transportetapper. 31. Vegbelysning: Jordet, Nybergsund og Innbygda Ved Gamle Plassvegen i Nybergsund, Bekkevegen og Smestadjordet i Innbygda mangler det noen gatelyspunkter. Ved Eltdalsvegen i Jordet ble gatelyspunktene tatt ned under utbedring av fylkesvegen for flere år siden. De gamle stolpene kunne ikke settes opp igjen, det er blitt nye krav til gatelysmaster og hele anlegget på denne strekningen må derfor erstattes med nytt. 32. Passeringslomme vegkrysset Korsbergsvegen Storvegen Tiltaket er en av flere tiltak ifht forbedret trafikkavvikling i sentrum. Tiltaket har sammenheng med progresjon i utbygging av antall senger i og rundt Trysilfjellet. Regionale myndigheter har stilt krav om at dette vedtaket, sammen med vedtak knyttet til andre definerte trafikktiltak i kommuneplanens arealdel, må vedtas for at innsigelsene til kommuneplanens arealdel skulle trekkes. 33. Endret adkomst til Trysilsenteret Tiltaket er en av flere tiltak ifht forbedret trafikkavvikling i sentrum. Tiltaket har sammenheng med progresjon i utbygging av antall senger i og rundt Trysilfjellet. Regionale myndigheter har stilt krav om at dette vedtaket, sammen med vedtak knyttet til andre definerte trafikktiltak i kommuneplanens arealdel, må vedtas for at innsigelsene til kommuneplanens arealdel skulle trekkes. 34. Utskifting av biler Trysil kommune har en stor bilpark som må skiftes med jevne mellomrom. De bilene som har gått lengst skiftes ut for å opprettholder driftssikkerhet og unngå de for store utgiftene til reparasjoner. 35. Ombygging Aldershjemmet (totalkostnad eks.mva) Viser til tidligere vedtak i kommunestyre, om etterbruk av kommunal eiendomsmasse, herunder Trysil Aldershjem. Aldershjemmet gjøres om til 11 omsorgsboliger med tilhørende fellesarealer. 5 omsorgsboliger i første etasje, og 6 omsorgsboliger i 2.etasje. Det etablerers også en personalbase for hjemmebaserte tjenester, og kontorlokaler for helse- og omsorgstjenesten. Gamle lundevegen 16(søsterboligen) rives, og det opparbeides inntil 40 nye p-plasser. Det er også behov for nyinvestering i vann/avløp/brannvann. Se også forprosjektrapport utarbeidet august Det søkes om, og forutsettes tilskudd fra Husbanken (inntil % av anleggskostnader) 36. Hjemmebaserte tjenester, Nybergsund (totalkostnad eks.mva) Ved å flytte baser for hjemmebaserte tjenester til Nybergsund skole, kreves det av myndighetene etablering av ventilasjonsanlegg, og en heis. Det må bygges om fra klasserom til kontorer og medisinrom. Utendørs planlegges carporter for 30 tjenestebiler. Inngangspartier gjøres om i henhold til krav om universell utforming. Se også forprosjektrapport fra august For barnehagen er det tenkt å etablerte ventilasjonsanlegg og et lite tilbygg for å ha barnevogner med sovende barn i. 37. Innbygda skole Viser til avsatte midler i driftsbudsjettet for utredning og forprosjektering av behov ved Innbygda skole. 38. Oppgradering av VA-anlegg i Løkjavegen kombinert med tr. Sikkerhetstiltak (06222) Ledningsnettet i Løkjavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca Vannledninger er i materialet asbestbetong og må derfor skiftes ut. Avløpsledninger er i betong og er derfor forvitret og Side 97

98 lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsytem i området men det finnes noe felles overvann og avløp i området, disse må skilles. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann å avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra kumgruppe I275 i Løkjavegen og til kumgruppe I294 (ca 225 m)i Storvegen må skiftes ut. Dette ligger i planperiode i hovedplan for va (I-54) og det er derfor ikke startet opp noen form for prosjektering på dette enda. Det bør derfor iverksettes forprosjektering snarest slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet. Dette prosjekt er ment som et samarbeid mellom Trysil kommune og grunneierne i Løkjavegen hvor også grunneierne bidrar økonomisk. En del av hensikten er å tilrettelegge og øke sikkerheten for de myke trafikanter, forbedre vei og trafikksituasjon. 39. Utskifting av VA-anlegg Vikavegen (06223) Ledningsnettet i Vikavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca Vannledninger er i materialet PVC men av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området. Overvannet er derfor koplet til avløpsledningen. Dette medfører at pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder rent vann, dette gir store driftsutgifter på pumping og rensing. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann å avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Vestsidevegen og til kumgruppe I623 i Vikavegen må skiftes ut (ca 675 m). Dette ligger i planperiode i hovedplan for va (I- 57)Prosjektering er gjennomført og ligger inne som opsjon i Prosjekt VA-anlegg Skredderbakken og Liavegen Sør (06209) Ledningsnettet i Skredderbakken er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca Vannledninger er i materialet asbestbetong og må derfor skiftes ut. Avløpsledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsytem i området overvann er derfor koblet på avløpsnettett, disse må skilles da det vil belaste pumpestasjoner og renseanlegg med store mengder overvann. Anlegget er heller ikke tilkoplet renseanlegget og ledes i dag ut i bekk som igjen renner ut i Trysilkelva. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann å avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra kumgruppe I358 i Skredderbakken og til kumgruppe I298 (ca 500 m )i Storvegen må skiftes ut. Dette ligger i planperiode i hovedplan for va (I-56) og det er så vidt gjort noe forprosjektering. Prosjektering må derfor starte opp slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet. Dette prosjektet inkluderer rehabilitering av ledningsnett Liavegen sør: Ledningsanlegget er lagt ca og er i dårlig forfatning, mellom kum gruppe I165 frem til kum gruppe I248 ca 340 meter. Avløpsledningen er av betong og er derfor forvitret og lekker avløp til grunnen og slipper også inn overvann som belaster renseanlegget. Vannledningen er av asbest/sement og må derfor skiftes ut. Det mangler også overvannsystem på strekket. Prosjektet ligger i hovedplan va i tidsperioden Det er sett på mulighet for i innlemme deler av strekket (ca 160 m alt 2) i prosjektet Sanering av ledningsnett i Skredderbakken. Man får ved å gjøre dette selvfall fra kum gruppe I242 og til kum gruppe I248.Ved å gjennomføre dette sparer man å pumpe avløpet i en pumpestasjon. Da dette er et strekk med forholdsvis mange abonnenter sparer man mye over tid. Side 98

99 7. Økonomisk oversikt drift og investering Innarbeides når kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak. Side 99

100 8. Gebyrer og betalingssatser Endringer i gebyrsatser er gjort med bakgrunn i endringer i kommunens kostnadsutvikling (lønns og prisvekst) og endringer i satser gitt av sentrale myndigheter. Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Rammeområde 1 - Sentraladministrasjonen KOPIERING A4 - sort/hvit - ensidig 2,00 0,0 % 2,00 2,50 A4 - sort/hvit - tosidig 2,50 0,0 % 2,50 3,13 A3 - sort/hvit - ensidig 3,50 0,0 % 3,50 4,38 A3 - sort/hvit - tosidig 5,00 0,0 % 5,00 6,25 A4 - farge - ensidig 8,50 0,0 % 8,50 10,63 A4 - farge - tosidig 12,50 0,0 % 12,50 15,63 A3 - farge - ensidig 17,00 0,0 % 17,00 21,25 A3 - farge - tosidig 25,00 0,0 % 25,00 31,25 LAMINERING A4 8,40 0,0 % 8,40 10,50 A3 12,60 0,0 % 12,60 15,75 ANDRE TJENESTER Rett kopi bekreftes 2,50 0,0 % 2,50 3,13 Avgift per billett solgt på Trysil kommunes billettsystem (hvis billettør ønskes leid på arrangement, betales mannskapspris i tillegg, jf leiesatser for kulturhuset Hagelund) 10 0,0 % 10 12,50 Purregebyr for ikke tilbakelevert låneobjekt på biblioteket 210 0,0 % 210 Utleie av prosjektor per døgn 210 0,0 % ,50 Merverdiavgift kommer i tillegg. Papirkopier: A ,0 % ,00 A ,0 % ,50 A ,0 % ,75 Digitale bilder : Trykkvalitet ekspedert med e-post 55 0,0 % 55 68,75 Skanning av bilder: Per stykk 130 0,0 % ,50 Arkivavgifter: Til bruk i trykksaker 525 0,0 % ,25 Til bruk på prospektkort/i kalendere ,0 % ,50 Til bruk på plakater ,0 % ,00 Fritak for arkivavgift kan etter avtale gis for ideelle lag og foreninger, vitenskapelig bruk, museumspublikasjoner og lokalhistorisk litteratur. Fotografier tillates ikke offentliggjort uten kildeangivelse. Side 100

101 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva SALGS- OG SKJENKEAVGIFTER FOR ALKOHOLDIG DRIKK Prisene skal fastsettes iht. gjeldende lov/forskrift som per d.d. er: Minimumsgebyr for salg ,2 % Minimumsgebyr for skjenking ,5 % Salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (høyst 4,7 volumprosent) skal betales etter flg. sats: per vareliter. 0,18 0,0 % 0,18 Skjenking av alkoholholdig drikk skal betales etter flg. satser: per vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1 (høyst 4,7 volumprosent) 0,36 2,8 % 0,37 per vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 2 (over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent) 0,99 2,0 % 1,01 per vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 3 (22 volumprosent eller mer) 3,24 2,2 % 3,31 Skjenkebevilling for enkeltanledning ,0 % 600 Bruk av ambulerende bevilling, per gang 280 3,6 % 290 Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for innsending av oppgaver og betaling av gebyr. Avgiften fastsettes med basis i forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Rammeområdet 2 - Oppvekst og kultur LEIE AV LOKALER, MANNSKAP OG UTSTYR - KULTURHUSET HAGELUND Kulturhuset Hagelund -Satser pr.gang Husleie inntil 4 timer Kurs, møter ikke inntektsbr. virksomhet Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven) Ideelle org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av billettsalget over Husleie utover 4 timer Kurs, møter ikke inntektsbr.virksomhet Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven) Ideelle org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av billettsalget over Særvilkår 1 Gratis lokalleie til: Ikke inntektsgivende aktiviteter for barn og ungdom under 18 år Møter arrangert av lokale politiske partier Møter arrangert av lokale fagforeninger Side 101

102 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Særvilkår 2 Ved arrangementer der kommunen er arrangør eller medarrangør, kan kommunen v/kultursjef innvilge fritak for eller redusert husleie. Leie av utstyr Lydanlegg i kulturhuset ,0 % ,50 Lysanlegg i kulturhuset ,0 % ,75 Leie av mobilt lydanlegg 525 0,0 % ,25 Leie av mobilt lysanlegg 525 0,0 % ,25 Leie av mannskap (lyd, lys, billettør): Hverdager kr/time 250 0,0 % ,50 Helg kr/time 350 0,0 % ,50 KINOBILLETTER Barn og honnør 65 0,0 % Voksne fra og med 15 år 90 0,0 % Prisene er inkludert serviceavg på kr 5,50 LEIE AV TRYSILHALLEN Per økt mandag - fredag (1,5 t) 370 0,0 % 370 Per time helg 370 0,0 % 370 LEIE AV LESESALEN - TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK Lesesalen per kveld/gang 470 0,0 % 470 Ved utleie til mindre sammenkomster og studiegrupper per kveld/gang 180 0,0 % 180 Satsene gjelder om ikke annet er avtalt. UTSALGSPRISER TRYSILBOKA Bind 1, 2, 8 og 9 del ,0 % 600 Bind 3, 5, 6, ,0 % 500 Bind 9 del ,0 % 500 Bind 4 del 1 og del ,0 % 100 FORELDREBETALING FOR BARNS OPPHOLD I BARNEHAGE Trysil kommune forholder seg til stortingets vedtak om maxpriser til enhvertid - det kan derfor være avvik mellom vedtatt gebyrregulativ og stortinget vedtak Priser er pr. mnd. / dager er pr. uke Søskenmodrasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og 4 osv. Helårstilbud 11 måneder Antall dager i uken Makspris: ,1 % ,1 % , ,1 % ,1 % , ,1 % ,1 % Side 102

103 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Matpenger pr. dag ( etter antall dager i uken) 52 0,0 % 52 (ingen moderasjon for søsken) Kjøp av enkeltdag for de som har deltidsplass 206 7,3 % 221 Skoleruta ,1 % ,1 % , ,1 % ,1 % , ,1 % ,1 % 956 Matpenger pr. dag ( etter antall dager i uken) 47 0,0 % 47 (ingen moderasjon for søsken) Helårstilbud 11 måneder Antall dager i uken Makspris: ,3 % ,3 % , ,3 % ,3 % , ,3 % ,3 % Matpenger pr. dag ( etter antall dager i uken) 52 0,0 % 52 (ingen moderasjon for søsken) Kjøp av enkeltdag for de som har deltidsplass 206 7,3 % 221 Skoleruta ,3 % ,3 % , ,3 % ,3 % , ,3 % ,3 % 995 Matpenger pr. dag ( etter antall dager i uken) 47 0,0 % 47 (ingen moderasjon for søsken) SFO SKOLEFRITIDSORDNINGEN Samme takster for alle skoler Under 9 t/u 39 uker 754 5,0 % uker 831 5,0 % uker 911 5,0 % t/u 39 uker ,0 % uker ,0 % uker ,0 % over 18 t/u 39 uker ,0 % Side 103

104 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva 41 uker ,0 % uker ,0 % UTLEIE AV BARNEHAGELOKALE Pr dag/gang 300 Kulturskolen Årskontingent ,0 % Instrumentleie, materialleie og dansesal-leie 525 0,0 % 525 UTLEIEPRISER VED SKOLEANLEGGENE Overnattingsgjester pris pr person pr døgn 110 0,0 % 110 Svømmehallen, innenbygds (gruppe maks 20 stk i en time) 525 0,0 % 525 Utleie av div. skolerom Klasserom pr. gang/gruppe 130 0,0 % 130 Garderobe pr. sett/gang/gruppe 110 0,0 % 110 Gymnastikksal inkl. garderobe pr. gang/aktivitet 290 0,0 % 290 Gymnastikksal og andre større rom 230 0,0 % 230 Utleie av rom ved Jordet skole Hall 250 0,0 % 250 Hall + kjøkken 490 0,0 % 490 Utleie av rom ved Sønsthagen SAO Kantine u. kjøkken kveld 250 0,0 % 250 Kantine m/ kjøkken dag/kveld 490 0,0 % 490 Svømmehall pr. kveld/gruppe (maks 20 stk i 1 time) 685 0,0 % 685 Rammeområdet 3 - Helse og omsorg LEIESATSER VED UTLEIE AV LOKALER PÅ TRYSIL SYKEHJEM Arbeidsstua 310 0,0 % 310 Biblioteket 170 0,0 % 170 * PRISER VED LABORATORIET/SKIFTESTUEN/ RØNTGEN SOM PASIENTEN MÅ BETALE I TILLEGG TIL KONSULTASJONSTAKSTER /NORMALTARIFF Regning skrives ut på laboratoriet eller hos lege og betales i kassen. Pris for forbruksmateriell settes til selvkost, som er det samme som innkjøpspris + 10 % i administrasjonskostnad Fakturagebyr 48 0,0 % 48 EGENBETALINGSSATSER FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Side 104

105 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva I h.t. forskriftene til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har Trysil kommune vedtatt følgende betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester: 1. Vederlag for langtidsopphold på sykehjem settes til det tillatte i h.t. 2-3 i lov om helsetjenester i kommunene. For tiden beregnes det 75 % av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, og 85 % av de inntekter som overstiger grunnbeløpet. Vederlag for opphold ved Trysil aldershjem beregnes på lik linje med opphold ved Trysil sykehjem. 2 Vederlag for korttidsopphold på institusjon settes til det tillatte i. h.t. forskrift om egenandel for helse og omsorgstjenester, vedtatt av Helse og omsorgsdepartementet pr. døgn 142 0,0 % 142 for dag eller nattopphold 74 0,0 % 74 3 Pasienter ved institusjon som benytter seg av kommunens nattundertøy belastes pr. uke for leie av tekstiler. 18 0,0 % 18 4 Vederlag for praktisk bistand for personer med nettoinntekt før særfradrag under 2 G settes til det tillatte i h.t. forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester 5 Husstander med en samlet nettoinntekt før særfradrag over 2G betaler følgende vederlag for praktisk bistand, pr. time: Inntekt 2-3 G 228 3,0 % 235 Inntekt 3-4 G 228 3,0 % 235 Inntekt 4-5 G 228 3,0 % 235 Inntekt over 5 G 228 3,0 % 235 Som beregningsgrunnlag legges sist fremlagte ligning til grunn. Det settes et utgiftstak pr. mnd på: ,0 % Psykisk utviklingshemmede, med en samlet nettoinntekt før særfradrag over 2G, som bor i bolig med heldøgn tilsyn og pleie betaler, gradert etter husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag, for tjenestene som følger: Inntekt utgift pr. mnd 2-3G 385 3,0 % G 769 3,0 % G ,0 % Over 5G ,0 % Leie av vaskekluter, håndklær og sengetøy for beboere ved Villa Sole, pr. mnd Middag fra kjøkkenet ved Trysil Sykehjem Liten middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine 50 4,0 % 52 Side 105

106 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Mellom middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine 60 3,3 % 62 Stor middagsporsjon/ kun ved kjøp i kantine 75 2,7 % 77 Dessert/ Suppe 20 0,0 % 20 Grøt 26 0,0 % Leie av Trygghetstelefon pr. mnd 278 3,0 % 286 Rammeområdet 4 - Forvaltning 2014 Endring 2015 Inkl. mva GEBYRREGULATIV FOR BYGGE-, DELING- OG PLANSAKER Byggesaksgebyret innbefatter saksbehandling og kontroll av byggesaker etter plan og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter og behandling av saker etter forurensninglovens kapittel 12. Gebyret sendes tiltakshaver. Byggesaksgebyr beregnes i forhold til de vedtatte satser på det tidspunktet søknaden er komplett. Rådmannen kan vurderes gebyrets størrelse dersom det blir uforholdsmessig dyrt i forhold til omfanget av tiltaket, basert på selvkostprinsippet, eller at tiltaket løser kommunale oppgaver. For alle byggesaker der kommunen må innehente flere opplysninger pga mangelfull søknad fra ansvarlig søker/tiltakshaver økes prisen med 2000 kr. Merverdiavgift beregnes ikke. For behandling av søknader som ikke kommer til utførelse, skal det betales 100 % av satsene for gjeldende behandling. Ved avslag betales 100% av satsene for gjeldende behandling. Ved ulovligheter vil overtredelsesgebyr etter PBL 32-8 bli ilagt ,0 % Lokal godkjenning eller endring av foretak for ansvarsrett: En faglig leder og en funksjon ,0 % Tillegg for ytterligere en faglig leder ,0 % Tillegg for ytterligere en funksjon ,0 % Godkjenning som selvbygger ,0 % Tiltak etter pbl I tillegg kommer pris pr. kvm i henhold til type tiltak under punkt m2 BRA inngår i gebyeret ,0 % Tiltak etter PBL 20-1 I tillegg kommer pris pr kvm kr 66,- for tiltak som ikke er definert nedenfor ,0 % a Landbruksbygg ,0 % I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA) etter følgende tabell: For de første 1-90 kvm: 66 0,0 % 66 For de neste kvm: 50 0,0 % 50 For de neste kvm: 37 0,0 % 37 For de neste kvm: 22 0,0 % 22 For de neste 601 kvm og oppover: 16 0,0 % 16 Side 106

107 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva b Søknad om rammetillatelse ,0 % c Søknad om igangsettingstillatelse ,0 % I tillegg kommer pris pr. kvm BRA i henhold til type tiltak under punkt 3. d e Enebolig, tomannsboliger og eneboliger med ,0 % sekundærleilighet. Hybelhus, kjedehus, blokkbebyggelse, for første leilighet ( 20-1) I tillegg kommer pris pr. kvm 66 0,0 % 66 Hytter/fritidsbebyggelse, inkludert tilhørende sidebygninger som aneks, garasje, uthus m.m. Andre kategorier nybygg, påbygg m.m I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA) Hytte kategori A inkludert sidebygning, inntil 90 m2 bruksareal ,0 % Hytte kategori B inkludert sidebygning, inntil 140 m2 bruksareal ,0 % Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to Hytte kategori C inkludert sidebygning, inntil 200m2 bruksareal ,0 % Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to Leilighetsbygg fritidsbolig, inkludert sidebygning, mer en 2 bruksenheter ,0 % ,0 % Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to Næringsbygg f For overnattingsbedrifter, hotell, motell m.m ,0 % I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal 114 0,0 % 114 Personalbygg, industri, kontor, forretning, forsamlingslokaler, institusjonsbygg (skoler, barnehager, sykehjem). For lokaler der det skal regnes tenkte etasjer, skal disse ikke gebyrlegges. Ved rehabilitering av bygg halveres sats pr m2. I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal Frittliggende kaldtlager og lager uten innlagt vann I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal g Maksgebyr på byggesaker på bygg over 4000m2 BRA ,0 % For mindre tiltak enn 4000m2 er maksgebyr kr Endring av tiltak ,0 % Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg ,0 % Gebyr for søknad om utslipptillatelser ,0 % etter pbl 20-1, forurensningslovens kap 12 pr boenhet / Side 107

108 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva fritidsbolig Gebyr purring på serviceavtaler 400 0,0 % Tilsyn pbl. Kap. 25 etter pbl 25. Alle tiltak skal ilegges dette gebyret jfr 25-1 a For tiltak etter pbl ,0 % 882 b For tiltak etter pbl ,0 % 500 c For tiltak etter forurensningslovens kap ,0 % 630 d For tiltak med felles søknad etter forurensningslovens kap.12 og PBL 20-1, ,0 % Forhåndskonferanse Gjennomføring av forhåndskonferanse-minstesats ,0 % Deretter kr 800,- pr time ut over 1 - ett- timeverk 800 0,0 % Ferdigattest a Utstedelse av midlertidig brukstillatelse 948 0,0 % 948 b Utstedelse av ferdigattest 948 0,0 % 948 c Purring av ferdigattest 948 0,0 % 948 d Utstedelse av ferdigattest/midlertidig brukstillatelse etter befaring ,0 % Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på PBL For tiltak som utføres eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og / eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid ,0 % Gebyret skal belastes den ensvarlige. Det forhøyede gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Ved ulovligheter vil overtredelsesgebyr etter PBL 32-8 bli ilagt. 11 Henvendelser til Forvaltningsavdelingen: Situasjonskart inngår i byggesaksgebyret. Opplysninger til eiendomsmeglere, takstmenn, generelle eiendomsopplysninger og utfyling av skjema ,0 % Behandling av søknad om deling av grunneiendom ,0 % I tillegg kommer egne gebyr knyttet til evt. Oppmålingsforretninger 12 Plansaker: a Behandling av reguleringsspørsmål (pbl. 12-8) ,0 % b Detaljplaner og endringer Inntil 5 daa ,0 % Inntil 10 daa ,0 % Inntil 20 daa ,0 % Fra 21 daa 120 daa, tillegg pr. påbegynt daa. Ingen prisøkning over 120 daa 630 0,0 % 630 Dersom planforslaget ikke er i samsvar med gjeldende standard for oversendelse av digitale planer, rettes dette opp av kommunen. Fastsatt timespris kr Dette kommer i tillegg til ordinært behandlingsgeyr for plansaken ,0 % Side 108

109 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva c Mindre reguleringsendringer av reguleringsplaner ,0 % d Behandling av konsekvensutredning ,0 % e Behandling av planprogram ,0 % f Behandling av forlengelse av gyldighet av privat detaljreguleringsplan ihht ,0 % g Rådmannen kan inngå avtale om reduksjon av gebyret dersom planen løser kommunale oppgaver eller blir urimelig høyt h Maksgebyr på plansaker ,0 % Dispensasjonssøknader: Etter pbl ,0 % Etter pbl 19 som krever kun administrativ behandling, ,0 % vanskelige saker, saker med naboprotester, dispensasjon fra formål o.l. Etter pbl 19 som krever kun administrativ behandling ,0 % boliger i LNF 3 områder /områder for spredt boligbygging, samt helt enkle adminsitrative dispensasjoner med lite saksbehandling. Behandling av dispensasjon for å bruke fritidsbolig til helårsbolig - gratis. - - GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN (Lovens 32, forskriftene 16) for 2010 fastsettes som følger: Erstatter tidligere Gebyrregulativ for Oppmålingsarbeider 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² økning pr. påbegynt 10 daa ,0 % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² økning pr. påbegynt 10 da ,0 % Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da ,0 % Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. Side 109

110 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva volum fra m³ ,0 % volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m ,0 % Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Behandlin gav søknad om matrikulering uten fullført oppmålingsforretning I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretningetter ,0 % Fradeling av hel teig etter matrikkelforskriftens Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ ,0 % volum fra m³ ,0 % Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Det skal betales av rekvirenten. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² økning pr. påbegynt 10 da ,0 % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ ,0 % Side 110

111 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva volum fra m³ ,0 % volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på ,0 % Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter ,0 % For overskytende grensepunkter, pr. punkt ,0 % Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter ,0 % For overskytende grensepunkter, pr. punkt ,0 % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde ,0 % For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 150 0,0 % 150 Billigste alternativ for rekvirent velges. 1.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 750 0,0 % Betalingstidspunkt m.m. Gebyrene skal kreves inn forskuddsvis. Gebyrene beregnes etter de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Tinglysingsgebyret fastsettes av staten, kommunen bruker det som til enhver tid er gjeldende Merverdiavgift beregnes ikke Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 216 0,0 % 216 Matrikkelbrev over 10 sider 432 0,0 % 432 Side 111

112 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIERSEKSJONER lovens 7 femte ledd. Nivå på gebyr reguleres av egen forskrift. 1 Behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering: ,0 % Tillegg for befaring ,0 % I tillegg kommer eventuelle kostnader for utarbeidelse av målebrev over uteareal i henhold til gebyrregulativet for arbeider etter matrikkelloven. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke. GEBYR REGULATIV FOR PLOTTING, UTTAK AV DIGITALE DATA OG KOPIERING PÅ STORFORMAT MASKIN Plottingmed og uten farger A0-format 136 0,0 % 136 A1-format 68 0,0 % 68 A2-format 34 0,0 % 34 A-3-format 17 0,0 % 17 A-4 format 8,50 0,0 % 8,50 Mva kommer i tillegg. Prisene over gjelder for plotting til eksterne kunder. Salg av digitale kartdata (FKB-data) Salg av Geovekst-data reguleres gjennom inngåtte geovekstavtaler. Minstepris pr ordre ,0 % Arealoversikter, grunneierlister, utskrift av bearbeidede kart: Slikt arbeid beregnes etter anvendt tid pr time 800 0,0 % 800 Minstepris 400 0,0 % 400 A - Virksomheter med 1-9 årsverk. Sertifiseres etter ,0 % generelt krav og inntil ett bransjekrav * B - Virksomheter med 0-29 årsverk. Sertifiseres etter ,0 % generelt krav og inntil ett bransjekrav * C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og et fritt antall bransjekrav Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time 500 0,0 % 500 * Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover ,0 % generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil 29 årsverk, sertifisering og resertifisering Timepris for medgått tid ut over ovennevnte 500 0,0 % 500 LANDBRUK Konsesjonsloven - Gebyr for saksbehandling ,0 % Jordloven - Bebyr for søknad om deling av driftsenhet ,0 % Gebyrene er hjemlet i egne forskrifter til konsesjonsloven. Side 112

113 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva MILJØ Satser for arbeid med miljøsertifisering - Miljøfyrtårn A - Virksomheter med 1-9 årsverk. Sertifiseres etter ,0 % generelt krav og inntil ett bransjekrav * B - Virksomheter med 0-29 årsverk. Sertifiseres etter ,0 % generelt krav og inntil ett bransjekrav * C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og et fritt antall bransjekrav Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time 500 0,0 % 500 * Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover ,0 % generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil 29 årsverk, sertifisering og resertifisering Timepris for medgått tid ut over ovennevnte 500 0,0 % 500 TJENESTERE KNYTTET TIL INFOLAND Eiendomsinformasjon Grunnkart Ledningskart Ortofoto farge Målebrevskopi Naboliste Godkjente bygningstegninger Byggevedtak Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Seksjonering Gjeldene arealplaner med bestemmelser Innsendte arealplaner Tilknytning vann og avløp Adkomst til eiendommen Kommunale avgifter og gebyrer Legalpant Rammeområde 6 - Teknisk drift 2014 Endring 2015 Inkl. mva HUSLEIE FOR KOMMUNALE BOLIGER Der ikke annet er angitt gjelder husleiebeløpet pr måned Der ikke annet er angitt - regnes døgnleie som 1/18 av månedsleie for det aktuelle leieobjektet Leiesatser for leieforhold som er inngått i 2012 justeres ikke. Satser for leieforhold inngått før dette justeres opp med tilnærmet 0,5% (KPI). Ved nye leieavtaler settes leien til beløp i hht til oversikten under. Samtlige boenheter blir i tillegg til husleie fakturert for brøyting hver mnd 50 0,0 % 50 Vikavegen 9 og 11, Buskvegen 1 og 3, Liavegen 58 3-roms ,3 % roms ,3 % Liavegen 58 - legevikarbolig - inkl. energi, brøyting og rengjøring etter fraflytting - leie pr. uke ,3 % Side 113

114 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Leie pr. md ,3 % Leie pr. døgn 252 3,3 % 261 Eneboliger Liavegen ,3 % Buskvegen ,3 % Storvegen ,3 % Lundev : 2-roms, inkludert fjernvarme ,3 % Fjernvarme Lundev.18-34, 2 roms 659 3,3 % 681 Lundev : 1-roms, inkludert fjernvarme ,3 % Fjernvarme Lundev.18-34, 1 roms 536 3,3 % 553 Skredderbakken ,3 % Tørberget/Ljørdalen ,3 % Østby/Jordet ,3 % Søre Osen - underetg ,3 % Søre Osen - 1 etg ,3 % Øverbygda skole - stor ,3 % Øverbygda skole - liten ,3 % Vestsidevegen 32: 2-roms ,3 % Vestsidevegen 32: 3-roms ,3 % Lundevegen 6A og 6B ,3 % Liavegen 6A og 6B ,3 % Mobekkvegen ,3 % Mobekkvegen ,3 % Mobekkvegen ,3 % Mobekkvegen ,3 % Vestadbakken 12, 14, 16, 19, 28, ,3 % Vestadbakken 17, ,3 % Antonsbakken: 2-roms ,3 % Antonsbakken: 3-roms ,3 % Hagebæk ,3 % Fjernvarme Hagebæk 659 3,3 % 681 Bergetunet: 2-roms ,3 % Fjernvarme Bergetunet 2-roms 659 3,3 % 681 Bergetunet: 3-roms ,3 % Fjernvarme Bergetunet 3-roms 721 3,3 % 745 Der to husholdninger deler leilighet, deles leien i to og det legges til et månedlig beløp pr leietaker 245 3,3 % 253 Utleie av kommunale arealer Flathagenparken inkl. scene: Leie en dag (et døgn) uten strøm ,3 % Pr døgn ut over et døgn uten strøm ,3 % Strøm pr døgn (minimumsats) 540 3,3 % 558 Leie inntil 3 timer inkludert strøm 810 3,3 % 837 Side 114

115 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva For ikke-kommersielle arrangementer med målgruppe barn og unge, er det gratis leie av området. Strømpris reduseres ikke. Parkeringsplassen bak rådhuset - samme satser som for Fladhagenparken Parkeringsplass med uttak for motorvarmer - reservering (for ansatte) for perioden f.o.m.novmber t.o.m. april 330 0,0 % 330 TOMTEPRISER PÅ KOMMUNALE TOMTEFELT Grunnpris pr. m² Tinglysningsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg. I tillegg beregnes avgifter knyttet til selve byggingen eksempelvis byggesaksgebyr, el- tele og data og tilkoblingsavgift for vann og kloakk etter de til enhver tid gjeldende satser. Saksbehandlingsgebyr ved salg av tilleggsareal ,0 % Saksbehandlingsgebyr ved opprettelse av erklæringer. I ,0 % tillegg kommer tinglysingsgebyr Vestadbakken 126 3,3 % 130 Innbygda 91 3,3 % 94 Jordet (gammelt felt) 72 3,3 % 74 Jordet (nytt felt) 266 3,3 % 275 Nybergsund 68 3,3 % 70 Sjøenden 68 3,3 % 70 Østby 72 3,3 % 74 Kittiliteigen 34 3,3 % 35 Vestby (Bergliteigen) 34 3,3 % 35 VANNAVGIFT (avgiftene er eks. mva) Rådmannen har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet utløser urimelige høye avgifter. Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune Årsavgift - vann Abonnementgebyr næring - pr abonnent ,3 % Abonnementgebyr bolig - pr boenhet ,3 % Abonnementsavgift fritidsbolig - pr boenhet ,3 % Stipulert forbruk pr. m² 62,70 3,3 % 65 80,96 Målt forbruk pr. m3 33,00 3,3 % 34 42,61 Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2 Tilknytningsavgift - vann Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom pr.boenhet ,3 % Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg ,3 % Differensiert avgift pr. m² 12 75,0 % Tilknytningsgebyret skal være betalt før tilknytning skjer, eller senest ved fakturaens forfallsdato. Side 115

116 a b Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva KLOAKKAVGIFT (avgiftene er eks. mva) Rådmann har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet utløser urimelige høye avgifter. Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune Årsavgift - kloakk Abonnementgebyr næring - pr. abonnent ,3 % Abonnementgebyr bolig - pr. boenhet ,3 % Abonnementgebyr fritidseiendom - pr. boenhet ,3 % Stipulert forbruk pr. m² 42,18 3,3 % 43,57 54,46 Målt forbruk pr. m 3 22,20 3,3 % 22,93 28,66 Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2 Tilknytningsavgift - kloakk Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom pr. boenhet ,0 % Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg ,0 % Differensiert avgift pr. m² 20 5,0 % 21 26,25 Målerleie Årlig leie for innstallert vannmåler 200 0,0 % SLAMTØMMING Tanker/anlegg inntil 3 m 3 pr. tømming Tanker/anlegg fra 3 inntil 6 m 3 pr. tømming ,3 % ,3 % c Tanker/anlegg over 6 m 3 : Tillegg pr. m ,3 % 313 d Helge- og helligdagstillegg ,3 % e Gebyr for utrykning uten mulighet for tømming ,3 % Spyling av akutt kloakkstopp, tømming av fettutskillere, muldtoa, dobøtter, snurredasser, privet eller lignende bestilles hos og betales direkte til private tjenesteleverandør. Eventuelt mottak ved driftssentralen av innhold i muldtoa må avtales på forhånd. (pr enhet) 200 5,0 % 210 FEIE - OG TILSYNSGEBYR jfr vedtak i MHBR (representantskapet) Forslag til gebyrer. Behandles i representantskapet 10. november Rådmannen tar forbehold om endringer. Samtlige gebyrer er ekskl. mva. Med virkning fra fastsettes følgende betalingsregulativ for feiing og tilsyn i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Samtlige satser er ekskl. merverdiavgift. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR) innkrever feie- og tilsynsgebyrer på vegne av kommunen, og representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune hva gjelder bruk av legalpant i eiendommer. 1 For vanlige røykpiper i bolig- og forretningsbygg inntil 3 etasjer, ekskl. kjeller og uinnredet loft pr. pipe (røykløp) 386 6,2 % 410 Side 116

117 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva pr. år. Det foretas ikke feiing av piper (røykløp) dersom ildsted ikke er tilkoblet, eller i særskilte tilfeller, ildstedet (ene) er plombert av feiervesenet. I disse tilfellene kan det søkes fritak for feie- og tilsynsgebyr. Feiing/tilsyn fritidsbolig (bl.a. Trysilfjellet) 193 6,2 % For bygninger med flere etasjer enn nevnt under punkt ,5 % 69 betales et tillegg pr. etasje pr. år på 3 For større røykpiper betales for medgått tid etter 423 4,5 % 442 sats pr. time på 4 Mannskap pr time. fyrkjele feiing 423 4,5 % Gebyr for ferdigbefaring/trykkprøving/videofilming pr. røykløp inntil 1 time, pr. påbegynte time nr. 2 er kr 442,- (pkt. 4) 557 4,5 % 582 Gebyr for tilknytning til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS automatiske alarmmottakere Det fastsettes følgende satser for tilknytning til brannvesenets automatiske alarmmottaker ekskl. merverdiavgift. Ikke avgiftspliktige ytelser er merket særskilt. A Avgiftsgruppe 1. - Butikk/kontorvirksomhet, lager mv. under 300 m² Tilknytningsgebyr, første alarm ,5 % Bytte av alarmoverføring ,5 % Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere ,5 % alarmer Kvartalsgebyr, første alarm 745 4,6 % 779 Kvartalsgebyr andre alarmer, pr. alarm 374 4,5 % 391 B Avgiftsgruppe 2 - Bedrifter etc. som ikke går under avgiftsgruppe 1. - Store bedrifter - Sykehus, kirker, kapeller etc. - Kjøpesentre, etc. Tilknytningsgebyr, første alarm ,5 % Bytte av alarnoverføring ,5 % Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere alarmer ,5 % Kvartalsgebyr, første alarm ,5 % Kvartalsgebyr andre alarmer, per. alarm 745 4,6 % 779 I henhold til avtale med andre kommuner tilknyttet brannfagsentralen, men som er utenfor MHBR IKS, innkrever MHBR IKS ikke årsgebyr for alarmer utført av brannvesenet i gjeldende kommune. Unødige alarmer utover 1 grunnet manglende vedlikehold/ uaktsomhet. Unødige innbruddsalarmer utover 3 grunnet manglende vedlikehold/uaktosomhet ,5 % ,4 % 612 C Heisalarmer Tilknytningsgebyr ,5 % Side 117

118 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Kvartalsgebyr, uten andre overføringer til 110-sentralen 745 4,6 % 779 fra samme objekt Kvartalsgebyr, med andre overføringer fra samme obejekt til 110-sentralen 374 4,5 % 391 D Varsling om brann, tyveri mv. fra enebolig 332 4,5 % 347 F G H Leie av bil og mannskap Leie av utrykningskjøretøy pr time 608 4,4 % 635 Mannskap pr time 804 4,5 % 840 Kursavgift for kurs arrangert av brann- og feiervesenet fastsettes i forhold til det enkelte kurs Fritatt for merverdiavgift Gebyr for behandling av søknad om fyrverkeri og tilsyn med utsalgssted ,5 % Fritatt for merverdiavgift RENOVASJONSGEBYR Det fastsettes følgende gebyrsatser for Sør- Østerdal Interkommunale renovasjonsselskap IKS. Alle priser er eks. mva. Ved manuell betaling av fakturering/betalinger, vil det tilkomme et behandlingsgebyr på kr. 35,-. Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonselskap SØIR innkrever renovasjonsgebyrer på vegne av kommunen, og representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune hva gjelder bruk av legalpant i eiendommer. Innstilling på gebyrsatser for Rådmann tar forbehold om prisendringer. Grunnbeløp pr år - husstander/ husholdningsavfall: 820 0,0 % 820 Volumgebyr pr. år - tømming av restavfallsbeholder 1 gang pr. mnd - ordinære husstander: 140 l restavfallsbeholder 936 0,0 % l restavfallsbeholder ,0 % l restavfallsbeholder ,0 % l restavfallsbeholder ,0 % l restavfallsbeholder ,0 % ltr. ekstrasekk (kjøpes i butikkene - 40 kr inkl mva) 32 0,0 % 32 Samlet årlig renovasjonsgebyr til være Grunnbeløp + Volumgebyr Forenklet ordning (sekkerenovasjon) 920 0,0 % 920 Fradrag hjemmekompostering ,0 % -360 Serviceabonnement: Henting av avfall utover 3 meters regelen Henteavstand ,0 % 134 Henteavstand m 272 0,0 % 272 Over 20 meter særskilt avtale Leie av papirbeholder: 140 ltr. papir 76 0,0 % ltr. papir 132 0,0 % ltr. papir 264 0,0 % ltr. Papir 648 0,0 % 648 Side 118

119 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Gebyr for hytter og fritidseiendommer pr. år Kategori 0 (hytter/ fritidseiend. med høy standard og stor avfallsprod.) Kategori I (hytter/ fritidseiend. i reg. hytteomr. med tilrettelagt infrastr.) Kategori II (hytter/ fritidseiend. i reg. hytteomr. De fleste hytter hører til her) Kategori III (hytter/ koier med lav stansdard utenfor reg. områder, uten vei) ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 222 Bringeordning av sortert avfall til ministasjoner - papp/papir, glass og tekstiler Bringeordning til gjenvinningsstasjoner - sorterte avfallsfraskjoner som papp/papir, treverk, metall, møbler, farlig avfall, hageavfall, kuldemøbler osv: Sortert avfall - - Levering av restavfall til gjenvinningsstasjon pr. m³, minstepris kr.75, ,0 % 150 UTLEIEPRISER FOR MANNSKAP OG MASKINER Alle priser ekskl. mva. Der ikke annet er angitt gjelder prisene pr time, der påbegynt halvtime regnes som en halv time. Ved salg av brøytetjenester regnes påbegynt kvarter som et kvarter. Der mannskap, sjåfør inngår i leiesatsen, gjelder prisen i ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid kan tillegg bli beregnet. Veghøvel inkl. utstyr 844 2,0 % 861 Traktor Fendt 598 2,0 % 610 Traktor med snøplog 620 2,0 % 632 Traktor med skrap 670 2,0 % 683 Hjullaster 688 2,0 % 702 Lastebil m/sjåfør 503 2,0 % 513 Lastebil m/sjåfør og hjelpemann 844 2,0 % 861 Personbil m/tilhenger inkl. sjåfør 430 2,0 % 439 Leie av mann 382 2,0 % 390 Leie av tineapparat, inkludert bil og mann (utført tining) 618 2,0 % 630 Strøing med traktor inkl utstyr og sand 648 2,0 % 661 Utarbeidelse av skiltplaner ,0 % Lift - pr time 216 0,0 % 216 Lift - pr døgn 869 0,0 % 869 SALGSPRISER FOR GRUSMASSER M.M. Kaldasfalt, pr tonn ,0 % Vegsalt, pr 1000 kg (minimum 1000 kg) ,0 % Grus, pukk m.m. pr. m 3 eks. mva. fra massetak ved Djupbekkmoen inkludert opplessing Støpsand 0-10 millimeter 120 2,0 % 123 Fyllmasse II 43 2,0 % 44 Masser fra Engemoen og Sagnmoen, uten opplessing Fyllmasse I 29 2,0 % 30 Side 119

120 Gebyrregulativ - Trysil kommune 2014 Endring 2015 Inkl. mva Ved salg av store kvanta fra Engemoen og Sagnmoen, har teknisk drift fullmakt til å avtale andre priser. Gebyrer og refusjon fra andre ved graving på/i kommunale veger og eiendommer Administrasjonsgebyr 392 2,1 % 400 Engangskostnad - forringelse av veg, fast dekke pr sted ,4 % Kontroll utenom arbeidstid pr time 786 1,8 % 800 Asfaltering (pr. m²) 318 0,6 % 320 Istandsetting av grøntareal/plen (pr. m²) 76 2,6 % 78 Rammeområdet 8 - Finans 2014 Endring 2014 Inkl. mva Marginavsetningen skatteregnskapet, etter forslag fra Skatteoppkreveren 10 % 10,0 % 11 % Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for beregningen skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående skatteoppgjørene. Eiendomsskatt: 1. Generelle skattesats 0,70 % 0,0 % 0,70 % 2. Verker, bruk og næring 0,70 % 0,0 % 0,70 % 3. Bolig og fritidseiendom 0,70 % 0,0 % 0,70 % 3. Bunnfradrag på allminnelige boligeiendom 0 0 Trysil Kirkelig fellesråd: Festeavgift for gravsteder 200 0,0 % 200 Side 120

121 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser 9.1 Tilskudd til private barnehager I 2015-kroner Per heltidsplass Kommunale tilskuddssatser Drift, inkl. admin. Kapital Totalt Ordinær barnehager, små barn Ordinær barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn* Familiebarnehager, store barn* Nasjonale satser 2015 Ordinære barnehager, små barn* Ordinære barnehager, store barn* * Nasjonale satser fastsatt av Utdanningsdirektorerat 9.2 Avlastning pleie og omsorg SATSER PR Satser for funksjonshemmede i avlastnings-/besøkshjem: 0-10 år: arbeidsgodtgjørelse kr 1.410,- + utgiftsdekning kr 260,- = samlet godtgjørelse kr 1.670,- pr døgn. 10 år og eldre: arbeidsgodtgjørelse kr 1.410,- + utgiftsdekning kr 300,- = samlet godtgjørelse kr 1.710,- pr døgn. Besøkshjem: 0-10 år: arbeidsgodtgjørelse kr 705,- + utgiftsdekning kr 260,- = samlet godtgjørelse kr 965,- pr døgn. 10 år og eldre: arbeidsgodtgjørelse kr 705,- + utgiftsdekning kr 300,- = samlet godtgjørelse kr 1.005,- pr døgn. Støttekontakt: Arbeidslønn kr 140,36 pr time + utgiftsdekning kr 15,- pr time = samlet godtgjørelse kr 155,36 pr time Omsorgslønn: kr 140,36 pr time Side 121

122 10 Vedlegg 1.1 Beregning av skatt og rammetilskudd TRYSIL 0428 (år 2015-prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 2,6 3,4-2,2-0,7-0,7-0,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 2,5 1,29 3,38-1,07-1,07-0,53 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 2,6 2,6-0,3-0,9-0,8-0,6 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - for 2014 fordelt så langt i år) Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning Sum - endring i % 3,5 0,1 2,9-1,1-1,1-0,5 Rammetilsk kr pr innb. (m selsk skatt frem til 2008) Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,1275 1,1287 1,1361 1,1381 1,1410 1,1441 1,1472 Kriteriedata IS 2012 med folketall per IS 2013 med folketall per IS 2014 med folketall per IS 2015 med folketall per IS 2016 med folketall per IS 2017 med folketall per IS 2018 med folketall per Innbyggere ialt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 0-17 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Side 122

123 10.2 Renter og avdrag Bud rente 2,20 % Bud rente 2,50 % Bud rente 2,70 % Bud rente 3,00 % Låneinstitusjon IB Renter Avdrag IB Renter Avdrag IB Renter Avdrag IB Renter Avdrag 2018 Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Summer Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Summer KLP KLP Summer Nordea-Sertifikat Nordea-Sertifikat Summer Rentebytteavtaler Nordea rentb I ( ) Nordea rentb II ( ) Nordea rentb III ( ) Nordea rentb IV ( ) Nordea rentb V ( ) Nordea rentb VI ( ) Summer Korrigering formidl Låneopptak Låneopptak 2016 Låneopptak 2017 Summer Sum innlån Side 123

124 10.3 Selvkostberegninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på et tjenesteområde, samt sikre at gebyrinntekter innen selvkost ikke benyttes til andre formål enn det de er tiltenkt. En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. I forbindelse med budsjett legges det frem selvkostberegninger som viser hvordan områder hvor gebyrinntekter ikke skal overstige kommunens utgifter. Til grunn for beregning av kalkulatoriske renter det er det lagt 3 % til grunn (3-årig swaprente + ½ prosentpoeng). det Nedenfor er beregningene for fem områder. PLAN - OG BYGGESAKSBEHANDLING Budsjett (301 og 302) 2015 KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod 0 Overføring (tilskudd mm) Avsetning til selvkostfond Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Sykelønnsrefusjoner 0 Refusjoner Bruk av fond (kom.plan) 0 Sum inntekter (kjerneprodukt) KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER ( ) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING KART OG OPPMÅLING Budsjett (303) 2015 KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod 0 Overføring (tilskudd mm) Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Sykelønnsrefusjoner 0 Refusjoner Bruk av fond (kom.plan) 0 Sum inntekter (kjerneprodukt) KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER ( ) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING Side 124

125 VANN Budsjett (340 og 345) 2015 KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Bruk av fond (kom.plan) Sum inntekter (kjerneprodukt) KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER ( ) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING Septik Budsjett (354) 2015 KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) 0 Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner 0 Internfakturering 0 Finansinntekter og finanstransaksjoner 0 Sum inntekter (kjerneprodukt) KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER ( ) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner 0 NETTO SELVKOSTBEREGNING 599

126 AVLØP Budsjett Budsjett Budsjett (3500 og 3530) Ra Ledn Sum KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering 0 0 Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) % 32 % INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Internsalg-septikk Bruk av fond (kom.plan) Sum inntekter (kjerneprodukt) KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER ( ) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING

127 10.4 Trysil Kirkelige fellesråd - budsjett Side 127

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering KS-sak 15/105 15.12.2015 Side 2 INNHOLD 1. Innledning... 4 2. Hvordan lese budsjettdokumentet... 7 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak... 9 3.1 Beskrivelse

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Rådmanns forslag 26.10.2015 Side 2 INNHOLD 1. Innledning... 4 2. Hvordan lese budsjettdokumentet... 7 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak... 9 3.1 Beskrivelse

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Økonomireglement for Mandal kommune

Økonomireglement for Mandal kommune Vedtatt av Mandal bystyre : 13.12.2012, justert av Bystyret 22.05.2014 sak 83/14 Innhold 1. Generelt om økonomireglementet... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Inndeling... 2 1.4 Oppdateringer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene.

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene. Vedtatt av kommunestyret 04.02.13 i sak 6/13. ØKONOMIREGLEMENT FOR MODUM KOMMUNE Som grunnlag for den økonomiske styringen i Modum kommune utarbeides: - økonomiplan - årsbudsjett - årsregnskap og årsmelding

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement 349 Budsjett- og økonomireglement gjeldende fra 01.01.2016 Forslag Budsjett- og økonomireglementet for Stavanger kommune redegjør

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer