Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering"

Transkript

1 Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Rådmanns forslag

2 Side 2

3 INNHOLD 1. Innledning Hvordan lese budsjettdokumentet Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak Beskrivelse av rammeendring (grunnlagsendringer) Økonomisk oversikt drift før tiltak er innarbeidet Tiltak i budsjett Prioriterte nye tiltak Ikke prioriterte nye tiltak Prioriterte salderingstiltak Ikke prioriterte salderingstiltak Årets bevilgning Budsjettskjema 1A og 1B Beskrivelse av årets bevilgninger Investeringer Økonomisk oversikt drift og investering Gebyrer og betalingssatser Satser for tilskudd og godtgjørelser Tilskudd til private barnehager Avlastning pleie og omsorg Vedlegg Beregning av skatt og rammetilskudd Renter og avdrag Selvkostberegninger Trysil Kirkelige fellesråd - budsjett SÅTE-ikt - Driftsbudsjett Kontrollutvalget budsjett Bakgrunnsdokumenter og generelle forutsetninger: Kommuneplan Økonomiplan Næringsplan Reiselivsstrategi for Trysil Regnskap, årsberetning og årsmelding innbyggere pr og innbyggere pr ,75 % rente i 2016 og stigende til 2,5 % i 2019 Skattøre settes til det maksimale som Stortinget vedtar Side 3

4 1. Innledning Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 jr. 8 fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftens 5. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 5 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter i året. 2. Løpende inntekter avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Disponeringen av inntekter som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av løpende inntekter for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger eller bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fordele et regnskapsmessig underskudd, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger. Side 4

5 Investeringsbudsjettet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter/innbetalinger knyttet til konkrete investeringsprosjekter. 3. Øvrige inntekter som ikke anses som løpende. 4. Inntekter som nevnt under nr. 1 3 avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 5. Inntekter i driftsbudsjettet disponert for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. 6. Disponeringen av inntekter som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Finanstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter/utbetalinger/ avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn. 6 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen. 2. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp. 3. De inntekter eller inntektsanslag som er føres opp i årsbudsjettet skal angis med beløp og en tekst som angir hva inntekten gjelder. Når dette må anses nødvendig av hensyn til at årsbudsjettet skal være fullstendig og oversiktlig, skal inntekten eller anslaget over inntekten ledsages av en nærmere redegjørelse. 4. Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter/innbetalinger/bruk av avsetninger og utgifter/utbetalinger/avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. 5. I årsbudsjettet kan føres opp midler til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Midler som i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål skal avsettes til fond reservert for nevnte formål. Øvrige avsetninger, herunder inndekking av underskudd fra tidligere budsjettperioder, føres opp til styrking av kommunens eller kommunens frie fondsbeholdning. 6. Årsbudsjettet skal inndeles på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som er stilt i medhold av loven. Nærmere krav til årsbudsjettets inndeling er gitt i vedlegg 1 (budsjettskjema 1 og 2 driftsbudsjettet) og vedlegg 2 (budsjettskjema 4 investeringsbudsjettet). Kommunestyret eller Fylkestinget avgjør selv den ytterligere inndeling av årsbudsjettet. Budsjett for kommunale foretak - Trysil kommuneskoger KF - kan fremstilles som særbudsjetter eller integreres i kommunens budsjett. Uansett er foretaket en del av kommunen som juridisk person, og kommunestyret er ansvarlig. Budsjettet for 2016 forutsetter overføringer fra Trysil kommuneskoger KF på 7,5 mill kr, midlene fremkommer i budsjettskjema 1B ramme 851. I tillegg kommer renter og avdrag på lån for finansiering av innfrielse av garanti (17,95 MNOK) overfor Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjon IKS. Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak. Side 5

6 Budsjettet er bygd opp med sektorer (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på tre siffer. For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på sektornivå (budsjettskjema 1B). Ansvarsområdene inneholder forskjellige funksjoner i henhold til KOSTRA 1 -forskrift for alternativ rapportering av økonomi og tjenestedata. Funksjoner uttrykker hvilke ressurser i form av grupper av aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne. Myndighet til å gjennomføre budsjettreguleringer er beskrevet i reglementet for delegering av budsjettmyndighet (KS-vedtak 12/25). Det er kommunestyret selv som vedtar justeringer mellom sektorrammer, med unntak av rammeendringer som følge av lønnsoppgjør hvor rådmannen er delegert fullmakt til å gjøre dette. Hovedutvalgene kan omprioritere mellom virksomhetsområder innenfor sin sektor så lenge dette ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Årsbudsjettets rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Sektorplaner Kommuneplanens Langsiktige del Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap Årsberetning Årsmelding Fysiske planer (Arealplanlegging) Rapportering og bruk av årsrapporter er viktig i den kontinuerlige planleggingsprosessen Årsbudsjettet må sees i sammenheng med handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan. I disse dokumentene er kommunens økonomiske status, utvikling og andre forhold som er med å påvirker kommunens situasjon beskrevet. For kommunens fremtidige handlefrihet er det viktig at kommende års budsjett legger føringer og ikke hindringer i forhold den ønskede utvikling. 1 KOSTRA er en forkortelse for KOmmunal STatlig RApportering. Rapporteringen består i både tjeneste og regnskapsrapportering. Side 6

7 2. Hvordan lese budsjettdokumentet Budsjett 2016 for Trysil kommune er en detaljering av første året i økonomiplan , og må sees i sammenheng. Budsjettet dokumentet består av følgende kapitler: 1. Innledning 2. Hvordan lese budsjettdokumentet 3. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter ved videreføring av aktiviteten pr uten at tiltak er innarbeidet. 4. Tiltak for saldering av budsjett. Kravet til budsjett er at det er i balanse (inntekter = utgifter). Rådmannen har innarbeidet tiltak for å få budsjettet i balanse. 5. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - etter at tiltakene er innarbeidet, samt beskrivelse av bevilgning på hvert rammeområde. 6. Årets investeringer, med en oversikt over de investeringer som er blitt prioritert inn i budsjettåret. 7. Økonomisk oversikt drifts- og investeringsbudsjett 8. Gebyrer. 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser 10. Vedlegg. Beskrivelse av de forskjellige kapitlene: Hovedoversikt totale utgifter og inntekter ved videreføring av dagens aktivitet viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter. Oversikten viser budsjett for 2016, opprinnelig budsjett 2015 og regnskap Tiltak er utarbeidet for å oppnå budsjettbalanse, i tillegg er det utarbeidet noen nye driftstiltak. For å tilfredsstille kravet om budsjettbalanse må det foretas en prioritering av tiltakene. Alle tiltak blir presentert og kommentert. Ikke prioriterte tiltak er samlet under samme kapittel. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - saldert budsjett (alle tiltak innarbeidet) - viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter når budsjettet er saldert. Oversikten viser budsjett for 2016, budsjett 2015 og regnskap Beskrivelse av årets bevilgninger viser virksomhetenes rammebudsjetter (netto). Kommunale tjenester er delt inn grupper, kalt funksjoner. I.h.t. budsjettforskriften skal alle mål beskrives for årets bevilgninger. Det er den politiske bestillingen som skal beskrives overfor administrasjonen. Resultatmål/indikatorer bør være en del av beskrivelse av bevilgning. Det har vært en prosess for å finne resultatmål/indikatorer, men vi har ikke klart å finne gode objektive mål. Dette er noe som bør gjøres i samarbeid med administrasjon og politikere. Årets investeringer er en oversikt over de investeringstiltakene som er prioritert i budsjettåret. I økonomiplan finnes oversikten over innmeldte tiltakene som er prioritert og ikke er prioritert. Side 7

8 Økonomisk oversikt driftsbudsjett er en obligatorisk oppstilling over samlede inntekter og utgifter. Gebyrer og betalingssatser 2016 viser en oversikt over alle gebyrer, utleiesatser m.m. som kommunen har i sitt program. Disse gebyrene skal vedtas av kommunestyret, og er bindende gjennom budsjettåret. Vedlegg 1 - Beregning av skatt og rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skattenivå for 2016 er KS sin prognosemodell lagt til grunn (prok1504ksalternativskatt-treaar). KS har lagt St.prp.nr.1 ( ) for budsjetterminen 2016 til grunn for sine beregninger. Det er tatt utgangspunkt i forventet skatteinntekt pr. innbygger i forhold til gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger på landsbasis. For Trysil kommunes vedkommende utgjør dette ca. 75 %. Fremtidige svingninger i skatteinntekter pr. innbygger vil bli utjevnet løpende gjennom året. Det betyr i praksis at Trysil kommunen beholder kun 10 % av mer skatteinntekter og blir kompensert med 90 % ved en eventuell skattesvikt. Dette forutsetter at en svak nasjonale skatteveksten lik det som ligger inne i prognosen til Stortinget. Dersom den nasjonale skatteveksten er lavere en prognosen vil alle kommuner med inntektsutjevning tape på det. Vedlegg Beregning av rammetilskudd Prognosemodell som viser sammensetning av frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt. Renter og avdrag, er en oversikt som viser renter og avdrag kommunen har på våre innlån. Beregning av selvkost / gebyrendringer Beregning av inntekter på selvkostområder Budsjett til Trysil kirkelige fellesråd ASP-budsjett Kontrollutvalgets budsjettforslag Handlingsplan for grunnskolene Side 8

9 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak. Utgangspunktet for økonomiplan er kommunens vedtatte budsjett og aktivitetsnivå høsten Oversikten nedenfor viser det økonomiske handlingsrommet når vi viderefører aktiviteten inn i planperioden og hvor det er justert for kjente endringer i inntekter og utgifter. Eksempler på endringer i inntekter og utgifter er rammetilskudd fra staten, skatteinngang, lønnsoppgjør og prisstigning. Helårseffekt av tiltak i budsjett 2016 er beregnet som en del av grunnlagsendringene på de forskjellige sektorene. Grunnlagsendringer i rammene er beskrevet i budsjettdokumentet for Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Note Planpriode Budsjett Budsjett 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk 14 Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk * skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det innbyggere pr og innbyggere pr i Trysil kommune. Noter budsjettskjema 1A Budsjett Budsjett 2015 Regnskap Ordinært rammetilskudd består av: Rammetilskudd Inntektsutjevning Andre direkte eller ind.skatter består av: Integreringstilskudd Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg Renteinnt. og utbytte består av: Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS Utbytte Eidsiva AS Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% Til ubundne avsetning er: Avsetning til Idrettsfond Avsetning til kommuneplan og reg.planer Avsetning til kompetansefond og isgangsvern Avsetning til fortau langs Bergevegen Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) Avsetning resultat Avsetning buffer Til bundne avsetning er: Avsetning til kraftfond Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av premieavviksfond Side 9

10 Budsjettskjema 1B - før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planperiode Sekt o r Endring Budsjett 2015 Regnskap Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring Oppvekst og kultur Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Forvaltning og teknisk drift Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) Bygg og eiendom Vei, vann og avløp Øvrig finans Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Positivt tall = underskudd / Negativt tall = overskudd) Innarbeides i ramme 850 Når alle kjente endringer i rammebetingelser er innarbeidet er det et positivt avvik på 0,6 millioner kroner i På grunn av nedgang i innbyggertall i planperioden er negativt avvik og i 2019 vil avviket være 13,3 millioner. Uten grunnlagsendring som følge av arbeidet i forbedringsprosjekt 2016 ville avviket vært større. Den økonomiske balansen utover i planperioden svekkes. Årsaken til dette ligger i den forventede nedgangen i innbyggertall, og dermed overføring av frie inntekter fra Staten. Årsaken til negative avvik mellom skjema 1A og 1 B ligger i endring i innbyggersammensetning og beregnet utgiftsbehov som staten har beregnet når de beregner overføring av frie inntekter til kommunen. Utgiftsvekst er høyere enn inntektsveksten. Årsaken til endringene er kommentert nedenfor for hvert enkelt rammeområde. Generelt kan det sies at kommunen har en høyere kostnadsstruktur enn det staten har beregnet at vi trenger. Budsjettskjema 1A har tatt høyde for investeringer i økonomiplan og investeringer ved Innbygda barneskole og Trysil Ungdomsskole. Kommunen har fortsatt behov for investeringer innen pleie og omsorg (boliger) og innen infrastruktur (vei, vann og avløp). Endring i sektorrammer fra 2015 til 2016 er kommentert i budsjettdokumentet som grunnlagsendringer. 52 % 6 % 10 % 32 % Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Forvaltning og teknisk drift Side 10

11 3.1 Beskrivelse av rammeendring (grunnlagsendringer) Nedenfor er det en beskrivelse av endringer i de enkelte rammer. Endringer vil være pris- og lønnsvekst, endringer i lovpålagte oppgaver, føringer i forslag til statsbudsjett 2016 mv. Samtlige rammer på sektorene 1 4 er redusert som følge av lavere budsjettert sats for premieinnbetalinger på pensjon. Satsen er redusert fra 16 % til 14 %, men ramme 850 er økt tilsvarende. Dette har sammenheng med forventet premieinnbetaling i 2016 og forventet premieavvik Netto er det i budsjett en økning på pensjonskostnader på 1,8 %. Grunnlagsendringene på ramme 100 Sentraladministrasjon Lønnsgrunnlaget er regulert ned som følge av stillingsreduksjon (flyktningkonsulent) og pensjonspremier, men økt litt på grunn av lønnsoppgjør. I sum er det en liten reduksjon. Rammen er også justert ned i forhold til midler for gjennomføring av kommunevalg 2015 og dekking av tidligere års merforbruk i Trysil Kirkelige fellesråd. Øvrige driftsposter er regulert i forhold prisvekst og andre endring for å kunne videreføre aktivitetsnivået i 2015 inn i Netto rammeendring fra 2015 til 2016 er en reduksjon på Grunnlagsendringer på ramme 210 skole Ifb. med Forbedringsprosjekt 2015 har sektoren utarbeidet en ressurstildelingsmodell for skolene. Modellen har tatt utgangspunkt i dagens ressurssituasjon ved skolene. Modellen har blitt benyttet ved forberedelse av budsjettgrunnlag for Både Trysil ungdomsskole og Innbygda skole bruker skoleåret 2015/16 flere rammetimer enn det modellen gir grunnlag for. Dette medfører en reduksjon for disse skolene fra skoleåret 2016/17. Ressurssituasjonen for disse skolene vil være pedagogisk forsvarlig etter denne reduksjonen. Grunnlagsendringer på ansvar 2210 Kultur/kulturskole Endringene gjelder økte bevilgninger/stillinger vedtatt av KS budsjett 2015: -Opprettelse av sanglærerstilling 20% på kulturskolen -Bevilgninger til opprettelse og drift av Aktivitetsskolen -Opprettelse av barnebibliotekarstilling 40% på biblioteket Grunnlagsendringer på ramme Barnehagene Samlet endring for barnehagene er en økning på fra budsjett 2015 til Endingene gjelder i stor grad økning i grunnlønn, i tillegg til et årsverk pga inntak av barnehagebarn med sterk funksjonsnedsettelse. Tiltaket ble iverksatt høsten 2015 og bidrar til nødvendig hjelp og støtte i barnehagen. Tiltaket er foreløpig ikke nevnt i rapportering til kommunestyret. Tidligere reserve til støttetiltak er redusert med Det er lagt inn økning i refusjon til annen kommune for bruk av privat barnehageplass for barn folkeregistrert i Trysil. Etter to forskriftsendringer sommeren 2015 om moderasjonsordninger for husholdninger med lav inntekt og 20 timers gratis kjernetid for 4-og 5 åringer fra familier med lav inntekt, så er dette samlet budsjettert som en kostnad for barnehagene. For ramme 240 er det en tapt inntekt i foreldrebetaling i kommunale barnehager og bidrar til økt kommunalt tilskudd til private barnehager for deres tapte inntekter pga søskenmoderasjon, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling, i tillegg til refusjon av lønn pga spes.ped/styrkingstiltak i private barnehager. Ordningene skal i prinsippet kompenseres ved økt rammetilskudd til kommunen. Side 11

12 Grunnlagsendringer sektor 3 Helse og Omsorg sektoren Hovedposter - 3* Regnskap Regnskap Budsjett 2015 Justert Forslag til Grunnlagsendring Budsjett 2015 budsjett Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Sum netto Art Kommentarer 10 Se kommentarer under hovedpost lønn nedenfor. 11 Videreføring av regnskap for 2015 som inkluderer budsjettpost vikarbyrå på kr ,- ved Trysil sykehjem 13 Framskriving av regnskap for Oppjustering av bidragskonto kr ,- i fortsettelse av regnskapstall 2015 samt antatt prisvekst, økning i aktivitet, brukere og økning i bosetting av flyktninger. Dette sees i sammenheng med mindre forbruk på konto kvalifiseringsprogram. 16 Videreføring av dagens aktivitet. 17 Budsjettering av sykelønnsrefusjoner på kr ,-, samt økning av tilskudd på særskilt ressurskrevende tjenester på kr ,-. Hovedposter lønn - 3* Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Justert Budsjett 2015 Forslag til budsjett 2016 Grunnlagsendring 010 Fastlønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelser Lønn renhold Godgjørelse folkevalgte Trekk og oppgavepliktig, men ikke avgiftspliktig lønn Pensjonsinnskudd trekkpliktige forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Oppgavepliktige godgjørelser m.m Sykelønnsrefusjon Sum Hovedpost Lønn Art Kommentarer 010 Bortsett fra lønnsoppgjøret forklares økningen på følgende måte: Differanse (25,89 årsverk) 1.0 Årsverk bevilget av Kommunestyret i løpet av 2015 Ansvar Tiltak Årsverk Kommentar 3102 KAD etablering 3,3 Økt rammeoverføring KS vedtak av Avdelingsleder 1,0 langtidsavdeling. KS vedtak av Helsestasjonen mht økt bosetting av flyktninger. KS 0,2 Finansieres gjennom integreringstilskudd Side 12

13 vedtak av Barnevern. KS vedtak av Barnevern Interkommunalt samarbeid. KS vedtak av EM økt bosetting. KS vedtak av Økt bemanning Villa Sole. KS vedtak av Side 13 0,25 1,8 Refunderes av Engerdal kommune 1,0 Finansieres gjennom statlige refusjoner 1,0 SUM 8, Årsverk overført fra andre sektorer Ansvar Tiltak Årsverk Kommentarer 3201 Overført 0,15 avlastningsressurser fra skolesektoren 3500 Flyktningekoordinator fra sentraladministrasjonen 1,0 Det foreligger en stillingsøkning på 0,2 årsverk før stillingen ble overført HOS sektoren SUM 1, Reduserte årsverk Ansvar Tiltak Årsverk Kommentarer 3204 Nedbemanning Hagebæk 1,1 Knyttet til opphør av tjenester SUM 1,1 4.0 Økte årsverk jf. AML 14-9 Ansvar Tiltak Årsverk Kommentarer Avd/TS 0,45 Stillingene er 3201 Bergetunet 1,85 finansiert gjennom 3401 HJ01 1,75 inntekts HJ02 5,14 budsjettering av 3403 HJ03 3,65 sykelønns refusjoner, samt redusert vikarbudsjetter. Stillingene skal dekke opp et reelt vikarbehov innenfor vedtatte økonomiske rammer jf. KS vedtak SUM 12,84

14 5.0 Andre økte årsverk Ansvar Tiltak Årsverk Kommentarer 3001 BPA 0,35 Ved tildeling av BPA har det ikke vært tradisjon for politisk behandling av stillinger Skjerming av beboer 4,10 Overgang fra midlertidig situasjon, se egen kommentar. SUM 4, Lønn til vikarer er redusert med kr ,- for å finansiere stillingsøkninger etter AML 14.9 i henhold til KS vedtak av Budsjettet for 2016 er redusert på utgifter til ferievikarer og sykevikar i arbeidsgiverperioden. 030 Lønn til ekstrahjelp er økt med kr ,- og tar utgangspunkt i framskrevne tall på dagens aktivitet Lønn er økt med kr ,-.Kr ,- er forskjøvet arbeidstid i henhold til dagens aktivitet. Utgifter til besøkshjem var ikke budsjettert i 2015 og er budsjettert med kr ,-. Resterende er økning på omsorgslønn ut i fra dagens aktivitet. 089 Er økt med kr ,- i barnevernet med bakgrunn i framskrevet aktivitet. 090 Pensjonsinnskudd er redusert med kr ,- på grunn av redusert prosentsats. 099 Arbeidsgiveravgift er økt med kr ,- som følge av økninger på andre lønnsposter som beskrevet over. 160 Er redusert med kr ,- på utgifter til kjøring med privatbil i hjemmetjenestens eldreomsorg 171 Det er budsjettert med en inntekstsøkning på kr ,- til finansiering av stillingsøkninger etter AML 14.9, jfr KS vedtak av Utfyllende kommentarer til enkelte hovedpunkter: Arbeidsmiljølovens 14.9 midlertidige ansettelser Stillingsøkningene er rettighetsbaserte og Kommunestyret vedtok i forbindelse med prosjekt uønsket deltid i juni 2011 at deltidsansattes rettigheter skulle ivaretas. Vedtak i Kommunestyret : 1. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre et prosjekt som reduserer uønsket deltid basert på hovedkonklusjonen i Prosjektet økning av deltidsstillinger opptil minimum 50 % i pleie- og omsorgstjenesten i Trysil kommune. 2. Økningen av deltidsstillinger opptil minimum 50 % skal skje i hovedsak innenfor vedtatte økonomiske rammer. 3. Hvis gjennomføringen vil medføre økte kostnader legges det fram en egen sak til politisk behandling. 4. Prosjektet skal ha en tidsramme på 2 år fra til Prosjektet gjennomføres ved at virksomhetslederne finner ressurser til gjennomføring innfor egen rammer. 6. Det legges fram en milepælsplan i prosjektet som ivaretar statusrapporter til Drifts- og forvaltningsutvalget hvert halvår. Side 14

15 7. Innen utgangen av 2013 skal 50 % av alle deltidsstillinger under 50 % i pleie og omsorg være fjernet. 8. Før iverksettelse av tiltak gjennomføres det en kartlegging av deltidsansattes arbeidsforhold i Trysil kommune. Har deltidsansatte dekket et vikarbehov før av, tilbys ansatte stillingsutvidelse ut ifra en gjennomsnittsberegning de siste fire årene. I sykehjemmet ble disse rettighetene ivaretatt gjennom etablering av vikarpool i en revidert bemanningsplan, finansiert i rammen ved å budsjettere med inntekter fra sykelønnsrefusjoner. I hjemmetjenestens avdelinger er mange av kravene de siste årene organisert inn i vakante stillinger. Resterende stillingsøkninger er nå i budsjett 2016 finansiert gjennom budsjettreduksjon på ferievikar, vikar i arbeidsgiverperioden, samt budsjettering av sykelønnsrefusjoner. Stillingsøkning ved Borgtun (ansvar 3105) I løpet av 2015 har avdeling Borgtun på Trysil sykehjem hatt en svært krevende pleiesituasjon knyttet til en pasient. Det er vurdert ulike alternative tiltak uten at det er funnet optimale løsninger. Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet har vært involvert i pasientsituasjonen hele Konklusjonen fra alle utredninger innebærer å skape forutsigbare miljøer rundt pasienten med nødvendig personell. Dette innebærer at ett personale er knyttet til pasienten gjennom hele døgnet. Totalt innebærer dette 5, 4 årsverk i en turnus som skal benyttes overfor denne pasienten alene. Det er arbeidet med ulike løsninger for å dekke opp dette behovet og det har vist seg mulig å dekke 1,3 årsverk i grunnbemanningen på avdelingen. Resterende 4,1 årsverk er lagt inn som grunnlagsendring i rammen. Grunnlagsendringer sektor 4 Forvaltning og teknisk drift Det er i grunnlagsendringene tatt høyde for lønns- og prisvekst. Det er lagt inn et realistisk budsjett på vegavdelingen. Dette medfører en grunnlagsendring ca kr i økte utgifter. Prisveksten bidrar også til økte gebyrinntekter. Selvkostområdene (plan, bygg, oppmåling, vann og avløp) har også store endringer. Forventet rente i 2016 er lavere enn budsjettert rente i Renteutgiftene i budsjettskjema 1A er redusert fra 2015 til Dette vil også gi utslag i de kalkulatoriske rentene på selvkostområdene, noe som igjen gjør at nettoutgiftene på selvkostområdene også må reduseres. I tillegg ligger det inne et for høyt avskrivningsgrunnlag i budsjett 2015 og som er korrigert i grunnlaget for budsjett Sum endringer i kapitalutgiftene er 4,6 MNOK fra 2015 til Selvkostkalkylene for 2016 er med som vedlegg 3 i budsjettdokumentet. Side 15

16 3.2 Økonomisk oversikt drift før tiltak er innarbeidet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter komm tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk Før tiltak innarbeides er netto driftsresultat for 2016 negativt med 2,9 MNOK, men budsjettet har 0,4 MNOK i positivt resultat (mindreforbruk). Fylkesmanns norm på hva som er sunn kommuneøkonomi og kommuneplanens delmål om 3 % netto driftsresultat er ikke ivaretatt. Avviket i forhold til dette er på hele 17,6 MNOK. Side 16

17 4. Tiltak i budsjett Tiltakene i kapittel fire er tiltak som kan prioriteres og vedtas i forhold til når de skal gjennomføres. Beskrivelsen av tiltakene skal vise hensikten og konsekvensene, i tillegg vise hvilke mål og delmål i kommuneplanens de bygger oppunder. Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Dette kravet vil påvirke prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering. Det er lite som tyder på at kommunen vil få mere ressurser til disposisjon i årene som kommer. Kommunen har store økonomiske utfordringer framover. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra den politisk og administrativ ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. For å komme i budsjettbalanse er det utarbeidet ei liste over tiltak som må gjennomføres. Tiltakene i budsjettdokumentet er mange og gir kommunen et økonomisk resultat som i realiteten kun er i balanse. Det ingen stor reserver/buffere til uforutsette hendelser. Arbeidet med økonomiplan er krevende ettersom kommuneøkonomien er svært anstrengt. Avvik mellom disponible økonomiske rammer og aktivitetsnivå er stort. Det er svært krevende å utarbeide nok tiltak til å komme i økonomisk balanse. Alle tiltak skal være realistiske og konsekvensutredet. 4.1 Prioriterte nye tiltak Det er alltid behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Nr. Delmål i kom.plan Forslag til nye tiltak Sektor/ ramme Sentraladministrasjon Økt stilling personal, konsulent KF kvalitet % stilling Oppvekst og Kultur Grunnskolene Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole Barnehagene To faste vikarstillinger i barnehagene Helse og omsorg % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg Forvaltning og Teknisk drift Jurist 100% stilling (01.04) og sidemannskontroll 7 Driftsoperatør vann/avløp Sum nye tiltak Side 17

18 Kommentarer: 1. Økt stilling personal, konsulent 50 % stilling Trysil kommune, lønn- og personal har et stort utviklingsarbeid med elektroniske løsninger innen lønnog personal (Visma HRM) og innen oppbygging av et kvalitetssystem (KF- kvalitet) for hele Trysil kommune. Det er startet et arbeid med KF kvalitet innen Helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssystemet skal bygges ut til å dekke alle tjenesteområder innen Trysil. Lønn- og personal skal koordinere og følge opp hele dette store området. Det samme gjelder Visma HRM for at det skal være et verktøy til nytte for hele Trysil kommune. KF kvalitet ble kjøpt inn for å være et kvalitetssystem for hele Trysil kommune. Oppfølging av KF kvalitet krever både opplæring, oppfølging og kvalitetssikring for at det skal være funksjonelt. For å kunne gjennomføre dette, er det behov for en 0,5 % stilling ved Lønns- og personalkontoret. Lønn og personalavdelingen har 3 årsverk innen fagområdet personal inklusive 0,5 HMS konsulent, IA/sykefravær og leder for avdelingen. 2. Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole Innkjøp 1-2 klassesett pc-er. Dette vil avlaste datarom der kapasiteten nå er sprengt. Samtidig må det monteres flere aksesspunkt slik at flere elever kan være på nett samtidig. Pr i dag kan kun to klasser være på nett, noe som f.eks kan gi problemer under eksamensgjennomføring dersom alle klasser på ett trinn har eksamen samtidig. Dette tiltaket vil også frigjøre dagens datarom til annen undervisning. Rommet er stort nok til å huse ei større klasse, i kabalen med å gå fra tre til to klasser på 9. trinn. 3. To faste vikarstillinger i barnehagene Ved enkelte barnehager er bemanningssituasjonen svært sårbar ved fravær og det må settes inn vikar raskt. Det kan være en utfordring å få tak i vikar på kort varsel, og styrer i barnehager bruker mye tid for å skaffe vikarer og administrere rundt dette. 1/3 av bemanningen i barnehagene er pedagogisk leder. Barnehageloven stiller krav til pedagogisk bemanning i barnehagene ved en bemanningsnorm. Ut over dette er det også et behov om flere pedagoger for å ivareta krav til barnehagens innhold og kvalitet. I prosess med ny barnehagelov og rammeplan så er det signaler om at det skal mer formell kompetanse inn i barnehagene. Stillingen barnehagelærer stiller krav om høgskoleutdanning. Trysil har ingen slike stillinger i dag, men ser at det kan være hensiktsmessig å innføre denne stillingskategorien i tillegg til stillinger som pedagogisk leder. Tiltaket innebærer 2 årsverk som barnehagelærer med 10 års ansiennitet, inkl.sosiale utgifter. Tiltaket om fast vikar i barnehagene kan settes rimeligere ved f.eks. å erstatte en eller begge årsverkene med fagarbeider, men for å være framtidsrettet og lettere ivareta krav om pedagogisk kompetanse foreslås å innføre stillinger som barnehagelærer. Tiltaket foreslås gjeldende fra Tiltaket finansieres seg selv gjennom reduksjon i vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra Behov for økning i bemanning ved Sosialtjenesten i NAV. Sosialtjenesten har pr. i dag 9,8 stillinger fordelt slik: 1 flyktningkonsulent 1 gjeldsrådgiver 0,8 % stilling, saksbehandler kvalifiseringsprogrammet 50 % og startlån, gjeld og forvaltning 30 % 1 Ruskonsulent 1 miljøarbeider i rusteam 1 mottakskonsulent 1 saksbehandler som har førstegang samtaler og saksbehandling 1 saksbehandler med hovedansvar ungdom 1 saksbehandler med hovedansvar flyktninger 1 leder med saksbehandlingsoppgaver i tillegg til lederoppgaver Stillinger ved sosialtjenesten har blitt redusert med en 50 % stilling innen kvalifiseringsprogrammet og 50 % lederstilling i løpet av de siste år på tross av økning i utfordringer og arbeidsmengde de siste årene. Fra gjennomsnittlig 79 brukere pr. måned i 2012 har det økt til gjennomsnittlig 89 brukere pr. Side 18

19 mnd i Tallet gjelder registrerte brukere. Det kommer ikke her frem det totale antallet personer da ektefeller, samboere og barn ikke er med i tellingen. Men det viser likevel at det ikke er noen dramatisk økning i antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av de siste 4 år. Ungdomsgruppa år Vi ser en økning i antallet unge som søker sosialhjelp, pr. augus-15 er det 30 ungdommer som søker. Dette er en gruppe som vi har særlig fokus på ved NAV da det er viktig å sette inn oppfølging raskt for om mulig å få ungdom til å fullføre skolen og hindre «drop-out». Det er mange unge som har sammensatt problematikk med psykiske problemer og rus. Det siste året har en saksbehandlerstilling ved kontoret gått med til å følge disse ungdommene tett. Det er gjennomført 2 FROG kurs i samarbeid med TEPAS. Kurset skal hjelpe ungdommene til å finne motivasjon til skole, jobb eller annen aktivitet. Kursene kan vise til gode resultater. Oppfølging av ungdom har tidligere tatt en 50 % stilling mens det nå er nødvendig å bruke en 100 % ressurs på ungdomsgruppen. Gjeld-forvaltning-startlån-bostøtte Det er en økning i antall gjeldssaker. Sakene er ofte alvorligere, mer omfattende og arbeidskrevende enn tidligere da det er flere personer enn tidligere som står i fare for å miste bolig. 50 % stilling som er tiltenkt kvalifiseringsprogrammet er i de to siste år brukt til å forberede gjeldssaker, frivillig og tvungen forvaltning. I perioder er 30 % stilling til å arbeide med startlån, tilskudd og bostøtte for lite da det er stor pågang med lånesøknader i begynnelsen av året. Tidligere har 50 % av denne stillingen avlastet saksbehandlere med saksbehandling på sosialhjelp. 2-3 år tilbake i tid deltok også gjeldsrådgiver med saksbehandling på sosialhjelp. Dette finnes det ikke muligheter for nå da gjeldssaker er mer krevende enn tidligere. Det er ca. 20 personer som er på frivillig forvaltning ved Sosialtjenesten men behovet er større. Gjennom å forvalte brukerens økonomi i en periode og ha tid til oppfølging på dette området reduseres utbetalinger på sosialhjelp. Flyktninger Ettersom det er en økning i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen er det behov for økt saksbehandler ressurs på dette området. Flyktninggruppen er en utfordrende og tidskrevende brukergruppe å arbeide med da disse står langt utenfor arbeidslivet. Det er mye individuell oppfølging på mange områder både når det gjelder barn, aktiviteter, kurs, skole og arbeid. Hovedtyngden av oppfølging og saksbehandling ligger hos en saksbehandler. Det er nødvendig å sette inne en saksbehandler i tillegg med oppfølging av flyktninger for om mulig å oppnå bedre resultater med flere i arbeid og færre på stønad. Mottakskonsulent Kanalstrategien til NAV er at flere skal bruke nettbaserte løsninger og langt færre brukere skal innom dørene på NAV. Kontoret har stengt 2 formiddager i uken og det er ønskelig fra den statlige siden av NAV at det i tillegg skal stenges helt 1 dag. Utviklingen går i retning av at det er flest kommunale brukere innom NAV kontoret. Dette gjør at det er stort påtrykk i åpningstiden selv om kundesenteret til NAV avlaster også kommunale henvendelser i større grad enn tidligere. Mottakskonsulent avhjelper med skriving av vedtak når mottaket er stengt. Det er likevel lite hensiktsmessig at mottakskonsulent skal arbeide med oppfølging av brukere da det er en dårlig kombinasjon å sitte tilgjengelig for brukere du er saksbehandler for. Leder Lederstillingen innehar saksbehandlingsansvar. I og med at leder skal være oppdatert på begge sider av NAV (kommunalt og statlig), møter, utvikling av tjenesten og annet blir det for lite tid til å drive oppfølging av brukere. Med bakgrunn i ovennevnte problematikk ved sosialtjenesten og behov også meldt i 2013 har Sosialtjenesten i NAV behov for en 100 % saksbehandler stilling i tillegg. Dette for å kunne ivareta rettighetene til brukerne på NAV og yte forsvarlige tjenester. Det trengs en tettere oppfølging av Side 19

20 bruker for å få brukere over i arbeid, aktivitet eller på en rett varig stønad. Fra høsten 2015 er det et lovfestet krav om aktivitet for alle brukere. Dette er ressurskrevende. Erfaringer viser at mer tid til oppfølging vil gi positivt utsalg på sosialbudsjettet. Tiltak Det opprettes en ny 100 % saksbehandlerstilling i sosialtjenesten fra % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg Hjemmetjenesten arbeider fortsatt i prosjektfase med innføring av hverdagsrehabilitering. Arbeidet er etablert som et prosjekt hvor man har fått statlige midler til prosjektledelse. Man er nå godt i gang i alle tre avdelingene og så langt er det fattet vedtak på hverdagsrehabilitering til ca 25 brukere. Erfaringen i vår kommune så langt viser gode resultater. 16% (3 brukere) er uten tjenester 68% (12 brukere) har mindre tjeneste hvor av 42% mye mindre og 26% litt mindre 16% (3 brukere) har like mye Ingen har mer tjenester enn ved oppstart av HR Målet vårt er 40 % uten tjenester og 30 % med mindre tjeneste. Resultatet vårt så langt er 16 % uten og 68 % med mindre tjenester. En annen effekt er at man har sett at det er trukket noen søknader om Korttidsavdeling/Rehabopphold i sykehjemmet, samt søknader om trygghetsalarmer. Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering er bygget på en tanke om tverrfaglighet mellom ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere hvor brukerens egne mål er det aller viktigste. I løpet av høsten 2015 vil alle fast ansatte i hjemmetjenesten (gjennom ordinær økonomisk ramme) få grunnleggende opplæring (tre kurs à 2 timer) i hverdagsmestring som tankesett for å bidra til at flest mulig av hjemmetjenestens brukere opplever mestring og aktiv alderdom i henhold til sentrale føringer. I Regjeringens plan for omsorgsfeltet er et av hovedmålene å legge til rette for at mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige lidelser og sykdommer. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Hverdagsrehabilitering blir viktig for utvikling av nye og forebyggende tjenester. I Meld. St 29 ( ) Morgendagens omsorg står følgende: «Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. Derfor må tidlig habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.» I de fleste kommuner som arbeider med hverdagsrehabilitering er hjemmetjenesten styrket med ergo/fysioterapikompetanse og erfaring fra andre kommuner som har lykkes i sitt arbeid med hverdagsrehabilitering er at hjemmetjenesten må styrkes med ergo/fysioterapikompetanse uten at det går på bekostning av dagens omsorgspersonell. I prosjektperioden har man knyttet til seg 50 % ergoterapeut og fra % fysioterapeut. Man har i løpet av prosjektperioden erfart at både fysio og ergoterapikompetanse er en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med hverdagsrehabilitering. I en travel hverdag er det enkelt å bli «spist opp» av ordinære pleieoppgaver og vanskelig å holde fokuset på hverdagsrehabilitering uten at noen har et dedikert ansvar for veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner i tråd med nasjonale føringer og brukernes egne målsettinger. Erfaringer så langt i Trysil kommunes prosjektperiode er at der blir nødvendig å knytte til seg denne kompetansen. Det foreslås 40 % stilling som fysioterapeut og 30 % Side 20

21 stilling som ergoterapeut som arbeider på dagtid på tvers av avdelingene og med hovedfokus på veiledning og utøving av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Disse stillingsprosentene er kombinerbare med allerede eksisterende deltidstillinger. Det opprettes 30% fast ergoterapeutstilling og 40 % fast fysioterapeutstilling i hjemmetjenestens eldreomsorg fra Tiltaket vil ha en årlig lønnskostnad på kr ,- inkl. sosiale utgifter. 6. Jurist 100 % stilling (01.04) og sidemannskontroll Trysil kommune har i en periode hatt en juriststilling. Denne funksjonen var til svært stor hjelp i både plan- og byggesaksbehandlingen, og i behandlingen av klagesaker. I tillegg hadde juristen en viktig rolle som saksbehandler i større forurensningssaker. Grunnet kapasitetsmangel har disse sakene dessverre ikke blitt fulgt opp i ettertid. Siden 2012 har denne stillingen først vært ubesatt og siden blitt trukket inn. Ved sektor for forvaltning og teknisk drift bruker både kommunalsjef og avdelingsledere, og til en viss grad også enkelte saksbehandlere stadig mer tid på juridiske vurderinger, som en i utgangspunktet ikke har spesialkompetanse på. Dette beslaglegger mye tid i sektoren. Frigjøring av tid kan brukes til sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn. Frigjøring av tid vil ikke være nok til å dekke ressursbehovet som rapporten Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune avdekket og som kommunestyret sluttet seg til i møte 16. juni 2016, men å opprette stilling som jurist vil avhjelpe noe av denne situasjonen. Ved plan, bygg og miljøavdelingen møter en et publikum som stadig utfordrer både planverket og vedtatte bestemmelser og forskrifter, ofte med juridisk bistand. For å sikre både innbyggernes og andres rettigheter på en riktig måte, og styrke kvaliteten på vår saksbehandling foreslår rådmannen derfor at det på nytt opprettes en stilling som jurist, inntil videre plassert ved plan-, bygg- og miljøavdelingen. 7. Driftsoperatør vann/avløp I forbedringsprosjekt 2016 vises til behov for ny stilling som driftsoperatør ved fagområdet vann og avløp. Kapasiteten på driftspersonell må økes, både for å ivareta driftsoppgaver på et ledningsnett som er lengre enn tidligere og for å ivareta vedlikehold og driftssikkerhet på anlegg og utstyr som tilligger avdelingen. Stillingen finansieres i sin helhet av gebyrer innen selvkostområdet vann og avløp. Side 21

22 4.2 Ikke prioriterte nye tiltak Det er alltid ønsker og/eller behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige ønsker /behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som ikke er prioritert og som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Nr. Delmål i kom.plan Forslag til nye tiltak (ikke prioriterte) Side 22 Sektor/ ramme Sentraladministrasjon Samarbeid kommune- skole næringsliv Campus Trysil varig drift og videre utvikling Møteplasser for næringslivet Entreprenørskap Oppvekst og Kultur Grunnskolene 5 Styrket bemanning PPT Klassesett I-pads Innbygda skole Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen Barnehagene 8 Kompetansemidler til barnehagene Kultur og kulturskolen 9 Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund 10 Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen) 11 Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter 13 Pilgrimsleden bru over Grøna Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger 15 Korps i skolen korpsundervisning til alle klassinger. 16 Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen 17 Kulturminneplan Helse og omsorg Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra Del finansiering av 100 % psykologstilling Stillings økning i helsestasjonen 50 % stilling som helsesøster fra POSOM vaktberedskap % merkantil stilling Forvaltning og Teknisk drift Økt tilsyn og sidemannskontroll 40 % stilling 24 Merkantil stilling Eiendomsavdelingen Sum nye tiltak (ikke prioriterte)

23 Kommentarer: 1. Samarbeid kommune, skole og næringsliv I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette et av tiltakene og det er fire fokusområder: - Næringslivets dag i skolen - Utdannings- og yrkesmesse/åpen skole - Rådgivernettverk - Jobbmesse for sesongansatte 2. Campus Trysil varig drift og videreutvikle I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette et av tiltakene. 3. Møteplasser for næringslivet I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette et av tiltakene. 4. Entreprenørskap I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette et av tiltakene og det er fire fokusområder: - Arena for etablerere, innovasjon og utvikling - Fadderordning - Flere elev og ungdomsbedrifter - Synliggjøre nye bedrifter 5. Styrket bemanning PPT PPT ønsker å styrkes med en 50 % stilling som kan øremerkes til systemrettet arbeid i skolene. I tillegg til å arbeide med gode læringsmiljøer, som er forebyggende antimobbearbeid i tillegg til å være en viktig faktor for økt læringsutbytte, kan stillingen brukes til å støtte opp om aktivt antimobbearbeid og tiltaksutforming når det fattes vedtak etter 9 a i opplæringsloven. Det er en fordel at denne fagpersonen har høy pedagogisk kompetanse, samt god kjennskap til opplæringsloven. PPT har allerede kompetansen i hus og ønsker å bevare denne kompetansen neste skoleår. Fagpersonen er inneværende år ansatt som vikar i en 100 % rådgiverstilling, vi ser et behov for å bevare denne kompetansen videre når rådgiver i permisjon kommer tilbake i 50 % stilling fra høsten I og med at PPT er interkommunal vil utgiftene til denne stillingen fordeles mellom Trysil kommune, Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune og på den måten bli en rimelig løsning for å ivareta et viktig satsningsområde. Forslaget er ikke drøftet med samarbeidspartnerne. 6. Klassesett I-pads Innbygda skole Klassesett med I-pad for å teste ut pedagogisk bruk av dette på de ulike trinnene på Innbygda skole. Dette krever investering i 30 I-pads, ladestasjon, vogn for å trille mellom klasserom, deksel som beskyttelse på hver enkelt I-pad, trådløst nettverk, opplæring av lærere. 7. Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen Trysil kommune har de siste to åra deltatt i den statlige satsningen omkring «Lærerløftet». Inneværende skoleår deltar fire lærere på skoleringen. Denne skoleringen av lærere fortsetter etter all sannsynlighet også i skoleåret 2016/17. Det er tatt høyde for at vi også neste år kan delta i ordningen med noen lærere i skolenes kursbudsjett. Forsking og studier av «best practice» har vist at skoler som viser best resultater over tid har etablert en systematisk kollektiv kompetanseutvikling. Dette danner også basis for den statlige satsningen omkring ungdomstrinn i utvikling, som Trysil ungdomsskole skal delta på fra skoleåret 2016/17. Det foreslås å sette av en fastårlig sum på kr for å etablere relevante tiltak innenfor skolebasert Side 23

24 kompetanseutvikling, som utvikles i tett dialog med skolene og de ansatte. I første omgang vil disse midlene bli benyttet på barnetrinnet siden ungdomstrinnet er med i satsningen «Ungdomstrinn i utvikling».. 8. Kompetansemidler til barnehagene Etter sentral satsing på nok barnehageplasser, er det nå kvalitet i barnehagene som prioriteres høyt. For gjennomføring av «Lek gir læring» søkes det om eksterne midler, i tillegg til at det dekkes av egne rammer. Det er behov for ny og oppdatert kompetanse/opplæring innen fagområdet. I budsjettet er det kurs/kompetansemidler som tilsvarer ca 1000,- pr årsverk. Kurspotten er ikke økt på mange år, til tross for at kursavgifter er økt betraktelig. 9. Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund Kulturhuset Hagelund ble bygget og sto ferdig i Etter den tidas standarder var nok kulturhuset et flott og moderne bygg, med en storsal som rommet mange mennesker tatt i betraktning kommunens befolkningsantall. Salen er fortsatt i dag stor og rommer 422 sitteplasser, men fasilitetene som scenearealer, scenetepper, bommer og trekk, lagerplass, garderober, toalettfasiliteter, publikumsstoler og tribune, samt teknisk utstyr som lyd og lys er ikke lenger tilfredsstillende. Kulturkonferansen i Trysil den 3.oktober setter søkelys på dette, og ber brukerne av kulturhuset om å komme med innspill til ønsker og behov for framtidas kulturhus. Det er ønskelig at disse innspillene tas med inn i et forprosjekt som går gjennom året 2016, der det blir sett på behov for renovering og laget en plan for hvordan man kan modernisere kulturhuset til å møte dagens krav. Vi trenger bistand fra konsulenter innen bygg, arkitekt, tekniske løsninger, akustikk mm. Det kan også søkes tippemidler inntil 1,5 mill fra fylkeskommunen til utbygginger i kulturhuset Hagelund, og det må i så fall skrives en søknad med utførlige planer. Kostnadsberegnet til ,- 10. Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen) Ny bibliotekslov sier at bibliotekene skal i framtida være debatt- og møtearenaer. Trysil folkebibliotek ønsker å være i forkant av denne satsingen. Derfor ble det søkt og innvilget kr ,- fra Nasjonalbiblioteket til prosjekt på Trysil folkebibliotekt fordelt på 2 år (aug til aug. 2016), der målet er å gjøre biblioteket til en aktuell debatt- og møteplass i lokalsamfunnet = «Bygdas hjerte». Ved hjelp av disse midlene har det vært ansatt en prosjektleder i 10% som har gjennomført veldig mange arrangementer i Moren-salen. Eksempler er: forfatterkvelder, kunstutstillinger, politiske debatter, barnas julemarked, kulturskolekonserter mm. Prosjektet har vært vellykket og ført til at mange mennesker i alle aldersgrupper og målgrupper har besøkt biblioteket. Det har blitt skapt en ny møteplass og befolkningen har fått et mangfoldige lavterskel-tilbud. Dette tiltaket bør videreføres og inkluderes i den daglige driften av biblioteket. Arrangementer og debatter gjør seg ikke selv, og for å kunne sette aktuelle temaer på dagsorden er det nødvendig at biblioteket tar en slik rolle. Det koster ,- å videreføre prosjektet i 2016 og gjøre det fast. Da benyttes ,- til en 10% stilling fra august. Med denne stillingen vil man få mulighet til å søke eksterne midler til gjennomføring av arrangementer, slik at biblioteket kan tilby arrangementer med lav inngangspris eller gratis til Trysils befolkning. 11. Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble skrevet og vedtatt i 2012, og det er nå på tide å revidere den. Planloven sier at kommunedelplaner skal revideres hvert 4.år. Denne planen er viktig for kommunen, siden den gir grunnlag for prioritering i tildelinger av spillemidlene som fylkeskommunen bevilger, og som idrettslag kan søke på. Aktuelle punkter som må ses på er f.eks. oppdatering av status av idrettsanlegg og anlegg til fysisk aktivitet, noen nye har kommet til og noen har blitt borte. Revidering av egne målsettinger, statlige målsettinger og hvilke tilskudds muligheter som finnes både statlig og fylkeskommunalt. Det bør vurderes om også skyteanlegg og skytterbaner bør være med i planen, siden idrettsfondets Side 24

25 retningslinjer også har åpnet for at skytterlag kan søke om midler fra idrettsfondet. Revideringen av planen vil gi utgifter til annonsering, reiser, møtevirksomhet med lag og foreninger. Kommunen samarbeider med Idrettsrådet om å utarbeide planen. 12. Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter De to siste årene har det vært et unikt sommerjobbtilbud i Trysil for ungdommer som spiller et instrument: Gatemusikant på bygda. Dette har vært veldig vellykket, og er et samarbeid mellom kommunen v/kulturavdelingen og sykehjemmet og sentrumsforeningen. Formålet er at ungdommene skal ha en meningsfylt og kreativ sommerjobb, få brukt sitt musikktalent, får vist seg fram for publikum, skape mer liv på bygda i sommerturismen, og at de eldre på institusjoner skal få ukentlige besøk med små konserter. Kulturavdelingens andel har vært inntil kr ,- som er tatt fra tilskudds kontoen til barn og unge. Sentrumsforeningen har betalt tilsvarende. For å videreføre Gatemusikantordningen trengs det kr ,-, forutsatt at det ikke lenger skal tas fra tilskudd til barn og unge. 13. Pilgrimsleden bru over Grøna Pilgrimsleden går gjennom kommunen vår, en flott vandringsvei helt fra Lutnæs i sør, forbi Plassen, Nybergsund, Innbygda, Jordet og til Eltdalen der den fortsetter inn i Rendalen og videre til Nidaros i Trondheim. Kommunen har ansvar for at veien er farbar, og det trengs årlig vedlikehold. Det er per i dag ingen bro over elva Grøna, ca 7 km nord for Lutnes, noe som gjør at Pilgrimsleden ikke kan vandres kontinuerlig. Det foreslås å sette av ,- til arbeidet med ny bro i et forprosjekt, slik at men kan se på løsninger og samtidig søke finansieringsmuligheter for å bygge broa. 14. Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger Kommunestyret vedtok ny Kulturplan i 2014 og et satsingsområde er at de kommunale tilskuddsordningene til kulturformål skal økes årlig minst i takt med konsumprisindeksen, og bør opp på et nivå med landsgjennomsnittet i KOSTRA-statistikken. Per i dag er kulturtilskudd til drift for lag og foreninger på ,- Dette fordeles på de lag og foreninger som hvert år søker innenfor musikk, kor, dans og andre f.eks historielag, turforeninger, 4H, velforeninger, foto og sjakk. I fjor mottok kommunen søknad fra 22 lokale foreninger, med til sammen 1149 medlemmer. Gjennomsnittlig tilskudd er dermed 3363,- per forening eller 3 kr per medlem. KOSTRA tallene viser ar dette er langt under landsgjennomsnittet som ligger på ,- (SSB: Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd) Det foreslås å doble kulturtilskuddene, dvs at den totale rammen på kulturtilskudd til drift blir ,- Ved samme søknadsantall vil tilskudd per medlem for kulturorganisasjoner ligge på ca 6 kr i tilskudd til drift. 15. Korps i skolen korpsundervisning til alle 3.klassinger. «Korps i skolen» er et undervisningsopplegg i samarbeid mellom grunnskolen i Trysil og Trysil kulturskole. Alle 3.klassinger ved Innbygda skole, Jordet skole og Vestre Trysil skole, ca 70 barn, får ukentlig undervisning på korpsinstrumenter og samspill. Dette øker kvaliteten på musikkundervisningen, ved at elevene får praktisk opplæring i musikk, samt at prosjektet kan bidra med rekruttering til kulturskole og korps. Kommunen har fått instrumenter av den nasjonale foreningen «Korps i skolen», pluss at korpsene i kommunen har bidratt med utlån av instrumenter. Det er ganske unikt at alle 70 elevene har fått hvert sitt instrument! For å kunne utvide ordningen til å gjelde også elevene i montessoriskolene i Østre- og Søre-Trysil, samt supplere med flere instrumenter totalt, vil det trengs kr i kjøp av instrumenter til neste skoleår. Side 25

26 16. Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen Per i dag har kulturskolen en 25 % stilling på slagverk. Det innebærer at 9 elever kan få undervisning på slagverk, samt at vi kan tilby bandsamspill en gang i uka. I forbindelse med at kulturskolen tilbyr «Korps i skolen» der alle 3.klasseelevene får korpsundervisning, mangler det slagverkskompetanse. Her er det behov for å styrke denne. I tillegg er det ved en styrking av slagverksstillingen, mulig å kunne tilby band/samspillsundervisning i f.eks ungdomsskolen. Det ble i utredningen av samarbeid mellom skole/kulturskole konkludert med at samarbeidsprosjekter er noe man skal fortsette med for å styrke musikkundervisningen i grunnskolen. Gjennom et samspillsprosjekt vil man oppnå lærermål i Kunnskapsløftet som går på samspill og spill på instrumenter. F.eks skal elevene etter ungdomsskolen kunne «øve inn og framføre et repertoar av musikk fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk» Dette kan vi oppnå, men må styrke slagverksstillingen med 20% stilling med en kostnad på kr Dette vil også øke muligheten til å få rekruttert denne kompetansen til kommunen, siden det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til små stillinger. 17. Kulturminneplan Alle kommuner skal ha en Kulturminneplan innen 2017, dette er en forventing fra Riksantikvaren. Å ha en kulturminneplan er viktig for å kartlegge verneverdige kulturminner. En kulturminneplan skal være en egen kommunedelplan med eget plankart, eller et eget delplankart som blir en del av arealplanen ved neste revisjon. For å få satt i gang skriveprosessen trengs det ekstra ressurser. Noe arbeidstid kan avsettes både på kulturavdelingen og planavdelingen, samt at det søkes støtte fra Fylkeskommunen. Kommunens ekstra utgift stipuleres til en 15 % stilling i prosjektperioden på 1 år, hhv , i både 2016 og Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra Hjemmetjenesten ble samlokalisert fra hvor da fire avdelinger ble sammenslått til to med hver sin leder. Antall årsverk i hjemmetjenesten har økt fra 48,6 årsverk i 2010 til 77,70 årsverk i Fra ble trygde/omsorgsboliger og bofellesskap i sentrum av Trysil skilt ut som egen avdeling med 16,1 årsverk og 23 fast ansatte. Til tross for dette har avdelingslederne for avdeling 1 og 2 fortsatt ansvar for store avdelinger. Det handler om ansvar for 30,8 årsverk og ca 45 fast ansatte hver. I tillegg kommer vikarer slik at begge avdelingslederne har ansvar for nærmere 60 personer. Avdelingslederne har også ansvar for tilrettelegging av opplegg for elever, studenter og praksiskandidater fra NAV. Dette kommer i tillegg til fast bemanning og vikarer. Hjemmetjenesten er en tjeneste hvor brukerbehovet endrer seg nesten fra dag til dag. Dette i seg selv er en krevende ledelsessituasjon med tanke på ivaretagelse av den enkelte bruker, bruk av rett kompetanse og organisering av avdelingene. Man har nå ca 5 års erfaring siden samlokaliseringen og ser at så store avdelinger er krevende (og mye større enn man kunne forutsi i 2010, før samhandlingsreformens trykk på UK-pasienter og før konsekvensene av nedlegging av Aldershjemmets plasser uten kompensasjon med de planlagte 16 omsorgsboliger.) Ledelsestiden i disse avdelingene blir derfor i hovedsak brukt til personaloppfølging på bekostning av tjenesteutvikling og pasient-/pårørendearbeid. Selve personalarbeidet blir oftest dominert av oppgaver som sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler, mens det blir lite tid til nærværsarbeid og bygging av arbeidsmiljø. Dagens ledertetthet i hjemmetjenestens eldreomsorg begrenser den videre utviklingen av hjemmetjenesten og oppleves som et for krevende tilsettingsforhold over tid for dem som har bekledd stillingene. Gjennom hyppige skifter av ledere (hvor mange har opplevet en viss «fatigue») mister man noe av kontinuiteten i tjenesteutviklingen og man bør derfor etterstrebe ledelsesområder som oppleves som «levelige» for de som innehar lederstillingene. Inntil nå har hjemmetjenesten vært inndelt i ansvar/avdelinger etter kommunens geografi. Framover Side 26

27 vil det bli nødvendig med en nytenkning i forhold til organisering/inndeling, hvor man i langt sterkere grad enn ved tidligere omorganiseringer løfter fagutvikling, da spesielt med tanke på utskrivningsklare pasienter fra sykehus/sykehjem. Pr. i dag ser man for seg at en ny avdeling i hjemmetjenestens eldreomsorg kan utvikles til og organiseres som en såkalt «virtuell avdeling» eller etablere et innsatsteam som skal ivareta utskrivningsklare pasienter, samt alvorlig syke og døende pasienter i hjemmet. Denne måte å organisere seg på må drøftes videre mellom fagprofesjoner, tillitsvalgte og ledere av tjenesten. Hjemmetjenestens hovedbase flytter i løpet av høsten 2015 til et flott og nyrenovert bygg i tidligere Nybergsund skole. Bygningsmessig representerer dette en betydelig forbedring hvor det fint er mulighet for etablering av tre avdelinger. Gjennom etablering av tre avdelinger i hjemmetjenestens eldreomsorg ved Nybergsund skole vil antall årsverk ved hver avdeling være ca. 20, noe som vil være håndterlig for den enkelte leder. Årlig lønnskostnad for en avdelingslederstilling er kr ,- inkludert sosiale utgifter. Tiltaket foreslått iverksatt fra Det opprettes en ny 100 % avdelingslederstilling i hjemmetjenesten eldreomsorg fra Del finansiering av 100 % psykologstilling I Meld. St nr. 26 ( ) pkt er det beskrevet rekruttering av flere psykologer i kommunene. Siden 2009 har det vært gitt tilskuddsmidler til kommuner som rekrutterer psykolog i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil innføre et krav i helse og omsorgstjenesteloven om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse i sin helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen tar sikte på at lovpliktig trer i kraft fra I mellomtiden vil regjeringen etablere et forutsigbart, øremerket tilskudd til kommuner som rekrutterer flere psykologer enn i dag. Når pliktbestemmelsen trer i kraft vil midlene legges inn i kommunens frie inntekter. Trysil kommune har søkt om midler til psykologstilling med søknadsfrist Det ble innvilget maksimalt tilskudd som er kr ,- for en 100 % stilling. Tilskuddet forutsetter kommunal finansiering på resterende beløp opp til 100 % stilling. Tilskuddsbeløpet gjelder for 1. driftsår. I utlysningsteksten er det presisert følgende tildelingskriterier For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp: 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår driftsår pr. år pr.år pr.år pr.år Kommuner som mottar tilskudd til modellforsøk vil kunne påregne innfasing av sitt tilskudd etter modellen over. Det er en forutsetning at tilskuddet bidrar til å øke den samlede innsatsen av psykologer i kommunen. Kommunal del finansiering: 1. driftsår (2015) 2. driftsår (2016) 3. driftsår (2017) driftsår ( ) ,- pr. år ,- pr. år ,- pr. år ,- pr.år Organisatorisk plassering av psykolog vil man komme tilbake til i forbindelse med ferdigstillelse av fagplan innenfor fagfeltet psykisk helse og rus. Trysil kommune har mulighet til å få delfinansierer 100 % stilling som psykolog i den kommunale helse og omsorgstjenesten i henhold til opptrappingsplan presisert i tildelingskriteriene. Kommunal med finansiering for 2016 utgjør kr ,- Side 27

28 20. Stillings økning på helsestasjonen 50 % stilling som helsesøster fra Mer omfattende utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet (Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen) er et nasjonalt fenomen. Dette er i stor grad knyttet til psykiske plager, som er en av de store samfunns- og folkehelseutfordringene blant barn og unge i Norge i dag. En vet også at % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjonsevne pga. psykiske vansker. Årsakene til dette er flere, men ses hyppigst i sammenheng med vold, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus, opplevelse av prestasjonskrav mv. I Trysil kommune er det en relativt stor gruppe barn som har oppfølging ut over det ordinære oppfølgingsprogrammet. Som det fremgår av tabellen under avdekkes det ca 15 nye barn hvert år som krever oppfølging i Helsestasjonsarbeidet. Utvidet oppfølging av enkelte barn er knyttet til situasjoner som krever å styrke foreldrerollen, konflikter i familier eller psykisk helse hos foreldre. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten opplever også at barnehager og skoler etterspør mer veiledning vedrørende utfordringer i barns oppvekstmiljø. I dag har helsestasjonen begrenset i kapasitet til å gi slik veiledning. I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er differensiert som følger for helsesøster: Anbefalingen i henhold til statlig norm innebærer at Trysil kommune bør være bemannet med 2,35 årsverk innen skolehelsetjenesten,. Skolehelsetjenesten har i dag ca. 1,6 årsverk. I tillegg er det bemanningsmessige utfordringer knyttet til barselomsorgen ved at nyfødte skrives ut av sykehus tidligere De siste årene har det også vært store endringer i vaksinasjonsprogrammet jf. BCG ved seks ukers alder, ROTA-virus-vaksine ved seks uker og tre måneders alder. Opp - vaksinering av flyktninger krever spesielt mye oppfølging. (Her er det allerede i KS-møtet juni 2015 vedtatt en stilling søkning på 20 % i forbindelse med økt flyktning bosetting (Syria-flyktningene). For 2015 har Trysil kommune et økende fødselstall jf. foregående år. Ved å opprette en 50 % stilling som helsesøster, så vil tilbudet til barn og unge ivaretas bedre enn med dagens bemanning. Dette utgjør kr ,-/år inkludert sosiale utgifter. 21. POSOM vaktberedskap POSOM-beredskapen er vurdert i forbindelse med revisjon av kommunens totale beredskapsplaner. Sektoren oppdaterer og reviderer også p.t. sin egen beredskapsplan inklusive POSOM-planen. Det ansees viktig å styrke sektorens beredskap ytterligere og det blir nødvendig å re-etablere et vaktsystem som innebærer en viss godtgjørelse til de sentrale deltagere, samt andre relaterte Side 28

29 aktiviteter. Dessuten vil det være nødvendig med noen midler til å delta i kurs og arrangere øvelser. En sum på vurderes å kunne dekke dette % merkantil stilling Merkantile ressurser i helse og omsorg har gjennom flere år blitt redusert gjennom naturlig avgang i stillinger og som konkrete budsjettsalderingstiltak. I budsjettåret 2012 hadde sektoren 4,4 årsverk fordelt på 5 stillingshjemler. For budsjettåret 2015 er dette redusert til 3,5 årsverk fordelt på 4 stillingshjemler. Denne reduksjonen har skjedd parallelt med at sektoren har økt, både i antall årsverk og arbeidsoppgaver. Det skjer stadig endringer i lov og avtaleverk som krever mer skriftlighet enn tidligere, som for eksempel endring i Forskrift om vederlagsbetaling på sykehjemmet. For å kunne løse de sekretærutfordringene som ligger i sektoren pr. i dag har man siden leid inn midlertidig/hatt tiltaksplass med totalt 0,6 årsverk for å kunne bistå ledere i tilsettingsprosesser og arbeidsoppgaver tilknyttet tildelerenheten (skanning og pasientarkiv). I tillegg til dette har stillingsinnehaver på sykehjemmet arbeidet ekstra ved behov i tilknytning til vederlagsberegning og fakturering ved brukerbetalinger for hele sektoren. Til sammen utgjør dette ca 0,8 årsverk Når man analyserer behovet for rekruttering framover ser man at man står overfor store utskiftinger i pleiepersonell på grunn av avgangsalder. Rekruttering/tilsettingsprosesser framover antar man at vil øke i omfang slik at midlertidig innleie av 0,6 0,8 årsverk vil være påregnelig framover. Denne saken var beskrevet i Tertialrapport nr 1 til Hovedutvalget for Helse og Omsorg, men ble holdt i bero til august 2015 i påvente av konklusjoner fra stab-støtte-prosjektet under rådmannens forbedringsprosjekt. Det kan ikke påventes noen konklusjon fra dette før etter nye utredninger, som neppe vil være ferdige før i Økt tilsyn og sidemannskontroll 40 % stilling Kommunestyret behandlet i møte rapporten Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune. Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets innstilling og ba rådmannen følge opp de svakheter og mangler som ble avdekket. Noen av anbefalingene krever økte stillingsressurser, som større grad av sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn. I 2015 har en i perioder ikke hatt kapasitet til å holde de lovpålagte tidsfristene innen byggesak og heller ikke kunnet utøve tilsynsvirksomhet. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er et lovfestet krav til kommunene i plan- og bygningsloven. Som følge av forenklinger i byggesaksreglene har regjeringen lagt til grunn at kommunene må styrke tilsynet og ulovlighetsoppfølgingen som del av byggesaksbehandlingen. Forutsatt at en vil kunne oppnå en mindre ressursbesparelse som følge av noe færre saker, mener rådmannen at en økt stillingsressurs på 40 % ved byggesaksavdelingen være et minimum for å kunne styrke tilsynsarbeidet og bidra til i større grad å kunne holde tidsfristene. Dette vil ikke kunne dekke en gjennomgående sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen. Rådmannen mener en bør trekke erfaringer med de nye byggereglene og den ressursøkningen en her foreslår før en eventuelt vil foreslå ytterligere ressursøkning. Ved å se dette tiltaket i sammenheng med juriststillingen, vil avdelingen kunne ivareta kommunestyrets vedtak etter systemgjennomgangen av plan- og byggesaksprosesser. 24. Merkantil stilling Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen har i dag to merkantile stillinger på henholdsvis 60% og 50%. Hjemlene knyttet til disse stillingen er imidlertid 100% og 50%, det betyr at det ligger en 40% stilling som pr i dag er vakant. På grunn av arbeidsmengden ved avdelingen ønsker man nå å benytte denne 40 % stillingen. I tillegg ønsker vi å utvide denne slik at vi kan utlyse en stilling i 100%. Dette vil være en merkantil stilling som i hovedsak vil få i hovedoppgave å følge opp alle rutiner og de praktiske sidene Side 29

30 rundt utleie av kommunale boliger. Stillingen vil også kunne bli pålagt økonomi- og saksbehandlingsoppgaver knyttet til alle ansvarsområder innen eiendomsavdelingen. Vi mener at det er riktig å utlyse denne stillingen nå slik at man oppnår en naturlig overlapping knyttet til de stillingene som vil bli redusert de nærmeste årene på grunn av naturlig avgang. Forutsetningen er at stillinger som blir borte på grunn av naturlig avgang da ikke blir erstattet. Vi ser for oss en person med høyskoleutdanning fortrinnsvis innen økonomi. En ber derfor at lønnsrammen for eiendomsavdelingen, ansvar 6000 økes med kr på årsbasis f.o.m Det forventes at stillingen ikke vil være besatt før 01. mars 2016, dette betyr at den budsjettmessige virkningen for 2016 blir kr Som nevnt vil de stillingen innen avdelingen som forsvinner som følge av naturlig avgang ikke bli erstattet. Man forventer imidlertid ikke dette gir full virkning før Side 30

31 4.3 Prioriterte salderingstiltak Nedenfor er en tabell som viser tiltak som ble prioritert for at kommunen skal ha budsjettbalanse i 2016 og årene fremover. Målet om 3 % netto driftsresultat jfr kommuneplan krever betydelige tiltak på områder som pt ikke er avdekket eller utredet. Under tabellen følger en forklaring til hvert enkelt tiltak. Tiltak har direkte konsekvenser overfor brukere, ansatte og samfunnet generelt. Forklaringene og utredningene beskriver i varierende grad alle konsekvenser, men den aktiviteten som ligger igjen etter gjennomføring av tiltakene sikrer innbyggere et forsvarlig tjenestetilbud. Nr. Delmål i kom.plan Salderingstiltak Side 31 Sektor/ ramme Sentraladministrasjon Innføring av efaktura (inngående og utgående) Oppvekst og Kultur Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen Helse og omsorg Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser Fallforebygging Reduksjon av støttekontakt Refusjon av formidlingstjenester Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering 8 Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV Forvaltning og Teknisk drift Skolebygg - prosjektledelse Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport Utskifting av sikringskurser Salg av Liavegen 20B Salg av Tingstua Salg av Prestegården Finans (skjema 1A) 1A Avsetning til kompetansefond Avsetning til Idrettsfond Bruk av premieavviksfond Øvrig finans (Premieavvik med mer) Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering Sum salderingstiltak Kommentarer: 1. Innføring av efaktura (inngående og utgående) Arbeidet med innføring av efaktura er igangsatt og dette, vil når leverandører og kunder selv benytter seg av disse løsningene, redusere kommunens behov for ressurser til bemanning, giroblanketter, konvolutter, porto mv. Når leverandører sender kommunen efaktura blir det færre leverandørbilag gå

32 skanne. Når kunder ber om efaktura via sin bankforbindelse vil det bli færre utsendinger av fakturaer noe som redusere arbeidet med utskriving, pakking, frankering og redusere utgifter til porto. Innsparing på kr ,- er beregnet med bakgrunn i stillingsreduksjon tilsvarende kr (30 %) og redusert porto med kr ,-. 2. Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen Kutt vil være aktuelt fra 1. august Ved kutt i tilbudet på kulturskolen må man se på søknadene ved opptaket til neste skoleår og vurdere tilbudet fra neste skolestart. Per i dag har kulturskolen 262 elevplasser samt ukentlig tilbud til over 70 3.klassinger. Et kutt vil bety at færre elever få plass. Kommunen må eventuelt prioritere å ha færre tilbud på kulturskolen. Dette kan også medføre tapte inntekter i form av færre elevkontingenter. Kulturskolen har hatt en stabile elevmasser i mange år, og er et svært populært tilbud til barn og unge i Trysil. Å kutte 0.5 årsverk på kulturskolen vil bety ventelister og at inntil 60 elever kan miste tilbudet. 60 færre elevplasser tilsvarer tapte inntekter på ,- En halv stilling tilsvarer lønnsutgifter på kr ,-, og besparelsen vil bli kr ,- Konsekvenser: Elever vil miste undervisningstilbud. Det må vurderes å redusere antall fagtilbud. Utenom undervisning, er lærerne involvert i en rekke prosjekter, se andre avsnitt over. Kutt vil medføre at noe må avvikles. Dette går ut over bredden og mangfoldet i kulturskolens tilbud og virksomhet. Kutt i driftsbudsjett vil gi færre midler til f. eks innkjøp av instrumenter, undervisningsmateriell, kursavgifter m.m., som får konsekvenser for kvaliteten på kulturskolens tilbud. Kutt i stilling medfører en reell risiko for oppsigelse. Fragmentert arbeids- og kulturskolemiljø. Miljøet blir skadelidende fordi det blir ytterligere fragmentert, lærere og administrasjon ser lite til hverandre utenom møter ca hver 5 uke da alle kan være til stede samtidig ut i fra sin stillingsprosent. 3. Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser En av arbeidsgruppene har utredet integreringssituasjonen i Trysil kommune og kommet med forslag til mulige tiltak i forbindelse med forbedring av den tverrsektorielle situasjonen med vekt på kartlegging, koordinering og tverrfaglig tjenesteyting og videre planlegging. I løpet av sommeren 2015 ble det ansatt flyktningkonsulent i 100% stilling under NAV kommune/sosialkontoret med en viss koordinerende funksjon hva gjelder integreringsarbeidet i kommunen. Det var ikke forventet effekt av dette i 2015, men ved fremleggelse av omforente tiltak i forbindelse med budsjett 2016, antar man en virkning for 2016 på kr som mulig reduksjon i sosialbudsjettet og en virkning med kr i Videre er det utarbeidet retningslinjer for samhandling om kommunale tiltaksplasser i NAV. Kommunen definerer faste praksisplasser med forutsigbarhet i forhold til hvilken kompetanseervervelse det enkelte praksissted kan tilby. Bakgrunnen er at det er en økning av brukere ved sosialtjenesten og spesielt av unge. I helse og omsorgsutvalget ble det i 2013 vedtatt at kommunen skulle arbeide for å stille minst 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten i NAV. Målet er at flest mulig av befolkningen er i arbeid eller aktivitet og færre på stønad. Sosialbudsjettets mål om reduksjon er ikke nådd ved framskrivning av tall ut 2015, men dette har også andre årsaker og det er vanskelig å vurdere effekten av kommunale tiltaksplasser. Det er likevel en forventning at dette arbeidet reduserer sosialhjelpsbudsjettet i økonomiplanperioden med i 2016 og med en helårsvirkning på kr Det understrekes at begge tiltak dreier seg om målrettet arbeid for å redusere sosialbudsjettet. Samtidig har man, ut fra de foreliggende framskrivninger, lagt opp til en grunnlagsendring/økning her Side 32

33 på kr, ikke minst på grunn av en dobling av antall flyktninger til bosetting i kommunen. Finansieringen av dette må komme fra økt integreringstilskudd. 4. Fallforebygging Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, de fleste skjer i og rundt hjemmet. I Norge er det ca personer (over 50 år) med hoftebrudd etter fall pr. år. Dette koster samfunnet 3. milliarder + individuelle konsekvenser for den enkeltes livskvalitet. Tall fra Trysil legesenter viser 13,7 hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år. Uten at det foreligger noen ren proporsjonalitet i kost/spareratio, er det tankevekkende at disse bruddene har en prislapp på 2,1 mill. i sykehusbehandling, 2,0 mill. i sykehjems- behandling og ca 1,0 mill. i kommunal rehabilitering. Fallskader kan forebygges. For å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individnivå, - gruppenivå- og systemnivå (Helsedirektoratet). Selv om det ikke er konkludert i en videre plan for fallforebygging, ei heller satt et konkret mål for reduksjon, sendes det et signal om hvor seriøst dette tas ved å estimere en begynnende besparelse på kjøp av sykehus/sykehjemsopphold med kr i 2016, og kr i videre års virkning. 5. Reduksjon av støttekontakt Etter at man de siste år har hatt en sterk økning i vedtak om støttekontakt (lovpålagt tilbud) ble Reduksjon av støttekontaktbehovet et salderingstiltak både for 2014 og (Det vises til utførlig beskrivelse i budsjett 2014.) Man klarte å snu utviklingen i 2014, men et fremskrevet årsresultat for 2015 viser at man ikke har klart å nå målet, og at vedtakene om støttekontakt representerer et nivå som regnskap Man foreslår likevel, i lys av det fokus som er satt gjennom 2014 og på bakgrunn av frivilligsentralens arbeid med dette, at tiltaket videreføres med et mål for reduksjon i 2016 på kr. 6. Refusjon av formidlingstjenester Innføringen av refusjon fra Helfo m.h.t formidlingstjenester i legevakt har tatt noe tid, men blir operativ fra Taksten for telefonkonsultasjon er for tiden kr 62,- pr konsultasjon og Trysil kommune har gjennomsnittlig 20 slike konsultasjoner pr dag. Dette skal gi en årlig uttelling på kr Dette er et foreløpig estimat. Det er sannsynlig at tilsvarende mekanisme kan benyttes hva vedkommer formidling utenfor arbeidstid, og at dette vil beløpe seg til ytterligere kr ,-. 7. Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering I forbindelse med beregning av særlig ressurskrevende tjenester for 2013 etablerte kommunen en annen beregningsmåte for refusjonsgrunnlaget. Man gjør oppmerksom på at man i forslag til budsjett 2016 tar hensyn til budsjettjusteringer for 2015 som ennå ikke er formelt gjennomført og at det dreier seg om en kombinasjon av økte refusjoner og bortfall av særlig ressurskrevende brukere med ditto tjenester. Totalt utgjør budsjettjusteringer i 2015 en inntektsforbedring på ca 5 mill NOK. Grunnlagsendringen for 2016 beløper seg til kr ,-. I tillegg til dette har en arbeidsgruppe beskrevet tiltak som innebærer løpende vurdering av brukeres omsorgs/pleiebehov og adekvat bo- og personal-oppfølging. Dette kan ikke beskrives i mer detalj av hensyn til mulig identifikasjon av aktuelle brukere, men man mener at man i løpet av 2016 vil se endringer som både gir mer adekvat omsorg og en viss økonomisk gevinst. Side 33

34 8. Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV Etablering av et felles-lager for utstyr, møbler og innbo ved sosialtjenesten. Den årlige besparelse er beregnet til kr ,-. 9. Skolebygg prosjektledelse Forutsatt at det bevilges midler for renovering av Innbygda Skole og Trysil Ungdomsskole kan deler av lønn til ansatt ved Teknisk driftsavdeling finansiere gjennom investeringsbudsjettet. Årsaken til dette er at kommunen bruker egne ressurser fremfor innleie av prosjektledelse i byggefasen. 10. Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport Ref rapport vedr «Utleie av kommunale bygg». Dette arbeidet konkludere med at man bør kunne oppnå en inntektsøkning i størrelsesorden kr pr år med et stekt fokus på belegg og et godt samarbeid mellom de etater innad i kommunen som er premissgivere for med hensyn til utleie av boligmassen. 11. Utskifting av sikringskurser Trysil elektro har vurdert alle inntektssikringer for kommunens formålsbygg. Tiltaket blir igangsatt i 2016, det forutsettes imidlertid ikke at dette gir besparelse kommende år. Årsvirkningen av tiltaket er beregnet til , denne vil først tre i kraft fra Salg av Liavegen 20B Prosjektet «Salg av kommunale bygg» konkluderer med at vi kan selge Liavegen 20B i Reduserte årlige driftsutgifter som følge av dette er beregnet til kr Salg av Tingstua Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Tingstua» Kommunestyret vedtok at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den vedtok kommunestyret at voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen. Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i 2017 og Tingstua kan selges i Salg av Prestegården Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Prestegården» Kommunestyret vedtok at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6. Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og med at boplikten for prester er opphevet fra , så har heller ikke kommunen lenger noe krav på seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av gis det mulighet for bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som skal sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi. Prestegården har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller kontorbygg. Skal bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med Side 34

35 universell utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og om det er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å selge bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt eie, så må det avsettes midler til restaurering. 15. Avsetning til kompetansefond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering). Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan.. Ved utgangen av 2015 vil det stå ca kr på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees ikke som nødvendig. Rådmann vil be om fullmakt til å bruk av disse midlene, uten politisk godkjenning, for å gjennomføre nødvendige tiltak for kompetanseheving og rekruttering i nøkkelstillinger. 16. Avsetning til Idrettsfond I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr til kr Tiltaket innebærer å redusere denne avsetning til det nivået det har vært på tidligere år. 17. Bruk av premieavviksfond I økonomiplanen for ble det vedtatt årlig bruk av premiefond i perioden Årsresultatet for 2015 ser ut til å bli positivt og det vil ikke være behov for inntektsføring av i Ved utgangen av 2015 vil det være 23,3 MNOK på fondet som kan anvendes til saldering av økonomiplanperioden Bruk av dette fondet gir kommunen en svekket likviditet og reduserer kommunens handlingsrom. 18. Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering I økonomiplan for ble det vedtatt å gjennomføre et prosjekt «Forbedringsprosjekt 2016». Resultatene av de prosjekter som har vært gjennomført viser at det er rom for rasjonalisering og effektivisering som følge av endringer i demografi, organisering og rutiner mv. Administrasjonen vil at prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Rådmann forventer at alle sektorer, ledere og ansatte melder inn de områder de mener kan rasjonaliseres og effektiviseres fortløpende når endrede driftsforutsetninger oppstår. Med endrede driftsforutsetningen menes endring i bruker-sammensetning/behov, teknologi og bemanning og som ikke medfører endring i den politisk vedtatte aktiviteten. Endringer i politisk vedtatt aktivitet legges frem for politiske organer i henhold til reglement for budsjettmyndighet. Tiltaket må også sees i lys av at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) har tatt høyde for befolkningsnedgang, og Staten forutsetter at utgiftene også vil kunne reduseres tilsvarende. Side 35

36 4.4 Ikke prioriterte salderingstiltak Ved saldering av budsjett kan kommunestyret foreta omprioritering av tiltak (salderingstiltak og nye tiltak). Tabellen nedenfor viser salderingstiltak som kan prioriteres. Nr. Delmål i kom.plan Ikke prioriterte Salderingstiltak Sektor/ ramme Oppvekst og Kultur Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra Finans (skjema 1A) 1A Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % Avsetning til kompetansefond Avsetning til idrettsfond Sum tiltak Kommentarer: 1. Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra Rådmann foreslår ikke å legge ned barnehagen i 2016, men har gjort følgende faglige vurderinger av dette tiltaket: Tiltaket innebærer at plassene overføres til Nybergsund barnehage i de godkjente barnehageplassene som er ledig der. Her har det vært ledige plasser over tid, og i dag står det ca. 12 ledige plasser ut fra godkjent leke-og oppholdsareal. Søre Trysil barnehage har pr : 11 barn derav 4 som skal begynne på skolen høsten I Nybergsund er det pt.18 barn og 8 av disse skal begynne på skolen høsten Tall fra folkeregisteret juni 2015 viser at det er få barn i Søre Trysil og Nybergsund som ikke har barnehageplass. Trysil kommune leier barnehagelokaler av Søre Trysil samfunnshus, på tomt til Montessori skole. Barnehagelokalene er ikke optimale mht kontorplass, personalrom etc. Barnehagene har åpningstid 9,75 timer pr dag, hver med 3 årsverk i tillegg til felles styrerressurs. Ved fravær er dette en sårbar bemanningssituasjon, og vikar må settes inn raskt. Bl.a. ut fra barnehageøkonomi, sikkerhet, faglige hensyn og bemanningssituasjon foreslås barnehagen i Søre Trysil nedlagt. Økonomisk innsparing tar ikke hensyn til barnehagens betydning for eventuell tilflytting, kjøretid for barn mellom hjem-barnehage etc. Kartlegging høsten 2012 viste at pendlerretningen var fra grendene til Innbygda. Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse. I beløpet for innsparing ligger: 1assistentstillingreduksjon, reduksjon i vikarutgifter, kommunalt tilskudd til private barnehager etc. Innsparing for renhold/vaktmestertjenester etc. kommer i tillegg. Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private barnehager i de områder barnehager nedlegges. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres i Sum Side 36

37 salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing. 2. Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % Viser til egen sak om eiendomsskatt for Kommunestyret skal for hvert år gjøre vedtak om eiendomsskatt. I vedtaket skal det blant annet fremgå om takstgrunnlaget skal videreføres eller endres. Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med kr Avsetning til kompetansefond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering). Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Ved utgangen av 2015 vil det stå ca kr på dette fondet. Det ansees ikke nødvendig å avsette midler i kommende år. I salderingstiltak for 2016 er bevilgningen foreslått fjernet, men den er tatt inn igjen for årene Midlene kan fjernes i hele planperioden. 4. Avsetning til Idrettsfond I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr til kr Ett av salderingstiltakene over innebærer en reduksjon av midler for 2016 til det nivået det har vært på tidligere år. Også de siste kan reduseres og bidra til å saldere budsjett og økonomiplan. Side 37

38 5. Årets bevilgning Budsjettskjema 1A og 1B Nedenfor er budsjettskjema 1A og 1B når alle prioriterte tiltak er innarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Note Budsjett Budsjett 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk 14 Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk * skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det innbyggere pr og innbyggere pr i Trysil kommune. Noter budsjettskjema 1A Planpriode Budsjett Budsjett 2015 Regnskap Ordinært rammetilskudd består av: Rammetilskudd Inntektsutjevning Andre direkte eller ind.skatter består av: Integreringstilskudd Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg Renteinnt. og utbytte består av: Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS Utbytte Eidsiva AS Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% Til ubundne avsetning er: Avsetning til Idrettsfond Avsetning til kommuneplan og reg.planer Avsetning til kompetansefond og isgangsvern Avsetning til fortau langs Bergevegen Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) Avsetning resultat Avsetning buffer Til bundne avsetning er: Avsetning til kraftfond Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av premieavviksfond Side 38

39 Budsjettskjema 1B - etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planperiode Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sekt or Endring Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring Oppvekst og kultur Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Forvaltning og teknisk drift Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) Bygg og eiendom Vei, vann og avløp Øvrig finans Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Positivt tall = underskudd / Negativt tall = overskudd) Innarbeides i ramme 850 Budsjettskjema 1A og 1B viser at når grunnlagsendringer og prioriterte tiltak i kapittel 5 er innarbeidet har kommunen et lite overskudd på 2,6 millioner kroner. Midlene står som reserverte bevilgninger/ avsetninger, og kan brukes når uforutsette ting oppstår og det må bevilges midler, eller til fremtidige investeringer. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite. Overskuddet på 2,6 millioner kroner tilfredsstiller IKKE kommuneplanens mål om 3 % netto driftsresultat, dvs 15,4 millioner kroner. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 3 % setter store krav til administrative og politiske prosesser. Budsjett for 2016 inneholder frie inntekter tilsvarende 41,7 millioner kroner utover det staten gir oss av frie inntekter. Dette er utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7 mill), inntekter fra konsesjonskraft (1,75 mill), eiendomsskatt (26,5 mill), renteinntekter fra Trysil kommune Holding AS (1,1 mill) og overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5 mill + 1,25 mill). Side 39

40 5.1 Beskrivelse av årets bevilgninger Budsjett 2016 Trysil kommune I henhold til forskriftene skal det komme klart fram hva som skal ligge til grunn for bevilgninger. Nedenfor er mål og virkemidler ved de forskjellige bevilgningene beskrevet. Oversikten tar for seg de forskjellige funksjonene innenfor hvert ansvarsområde. Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens samlede budsjett. Det å opprette eller utvide antall stillinger er det kun kommunestyret selv som kan gjøre. Nedenfor er en oversikt over stillinger og årsverk som ligger inne på de forskjellige sektorene for budsjettåret Sekt o r Stillinger Årsverk Årsverk Årsverk 1 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 54,00 42,89 44,19 34, Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 54,00 42,89 44,19 34,74 2 Oppvekst og kultur 79,00 175,69 151,75 148, Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) 2,00 2,00 2,00 2, Grunnskolene i Trysil* 0,00 110,40 89,30 86, Kultur og kulturskole 21,00 12,80 11,40 11, Barnehagene i Trysil 56,00 50,49 49,05 48,90 3 Helse og omsorg 455,00 333,95 308,06 277, Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) 17,00 10,85 10,00 5, Institusjon, sykehjem 146,00 105,24 96,39 84, Omsorgstjenesten 91,00 63,70 62,80 69, Helse 62,00 46,71 44,76 39, Hjemmebasert tjeneste 128,00 97,65 85,31 69, Sosial 11,00 9,80 8,80 8,80 4 Forvaltning og teknisk drift 77,00 63,92 63,92 15, Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) 15,00 14,40 14,40 14, Bygg og eiendom 49,00 36,52 36,52 0, Vei, vann og avløp 13,00 13,00 13,00 0,50 Sum linje 665,00 616,45 567,92 476,24 * Tallene for 2014 og 2015 er feil og ikke sammenlignbare med I reglement for delegering av budsjettmyndighet (vedtatt av kommunestyret sak 12/25) gir følgende føringer for endringer i budsjettrammer: Hovedutvalg kan vedta budsjettreguleringer mellom virksomhetsområder på sin sektor, og rådmann kan gjøre budsjettreguleringer innenfor virksomhetsområder. Budsjettreguleringer kan kun gjøres under forutsetning av at endringene ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer i sitt budsjettvedtak. Vesentlige merinntekter og/eller mindre utgifter kan ikke benyttes til nye permanente tiltak uten politisk behandling. Nye permanente tiltak, som er av et vist økonomisk omfang (1/2 grunnbeløp) og som medfører opprettelse eller utvidelser av antall stillinger, skal vedtas av kommunestyret selv. Omdisponering av stillinger innenfor en sektor kan gjøres av hovedutvalgene dersom det ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Det påhviler rådmann/utvalgene et særskilt ansvar å utrede faglige og økonomiske konsekvenser av slike tiltak før de iverksettes. Ubrukte fastlønnsmidler og merinntekter på sykelønnsrefusjoner skal i utgangspunktet kun reguleres mot vikarmidler og overtidsmidler. Overskudd av slike midler skal gå tilbake til kommunestyret i løpet av budsjettåret eller bidra til å bedre driftsresultatet Side 40

41 Budsjettendringer som berører finansielle transaksjoner skal alltid behandles og vedtas av kommunestyret. Unntaket fra dette er bruk av bundne driftsfond, bundne investeringsfond, disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk av midler. NB beskrivelsene nedenfor er før nye tiltak og salderingstiltak er behandlet og vedtatt av kommunestyret. 100 Sentraladministrasjon inkl. kirkelig fellesråd Stillinger og årsverk Sum 54 42,89 44,19 34,74 * IKT og økonomiavdelingen fikk en økning i 2015 som følge etablering av vertskommunefunksjon innen IKT. Oppgaver og ansatte fra andre kommuner ble overført til Trysil kommune. Flyktningkonsulenten er overført til Helse og omsorg 350 sosialkontoret. Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen består av flere fagområder: Web-publisering/ansvar for kommunenes offisielle hjemmeside Politisk sekretariat Servicetorg og sentralbordfunksjon Postmottak og arkiv. Denne avdelingen betjenes med 7,6 årsverk fordelt på 8 stillinger. Stillinger Årsverk Årsverk Årsverk Informasjonsavdeling 8 7,60 7,60 7,60 Arkiv, Informasjon, servicetorg, politisk sekretariat 8 7,60 7,60 7,40 IKT 18 13,25 13,25 4,00 Ikt* 18 13,25 13,25 4,00 Ikt-lærlinger 4 Næringsavdeling 2 1,50 1,60 1,60 Næringsavdeling 2 1,50 1,60 1,60 Rådmannen stab 4 3,56 4,26 4,26 Ordfører/Varaordf. 2 1,20 1,20 1,20 Politikere 0,86 0,86 0,86 Rådmannen 1 1,00 1,00 1,00 Skjenkebevillinger 1 0,50 0,40 0,40 Flyktningkonsulent 0,80 0,80 Økonomiavdeling 10 9,24 10,24 10,04 Regnskap* 5 4,70 4,70 4,50 Skatt/innfordring 3 2,54 2,54 2,54 Økonomisjef, controller og konsulent 2 2,00 3,00 3,00 Lønn og personal 12 7,74 7,24 7,24 Personal 4 3,00 2,50 2,50 Lønn 3 2,90 2,90 2,90 Tillitsvalgte 5 1,84 1,84 1,84 Avdelingen betjener henvendelser fra eksterne (innbyggere og publikum for øvrig), interne (egne ansatte) og Trysils valgte politikere. Side 41

42 Arbeidsoppgavene er mange og varierte. En fellesnevner er førstelinjetjeneste. Et fysisk oppmøte på rådhuset, en telefonhenvendelse eller et oppslag på kommunens hjemmeside dette er i stor grad med på å avgjøre publikums opplevelse og førsteinntrykk av Trysil kommune. Arbeidsoppgavene øker år for år. Utvikling og vedlikehold av hjemmesidene samt den daglige publiseringen får større og større fokus i disse digitale tider. Politisk sekretariat har hovedansvaret for å serve det politiske livet i kommunen i form av ferdigstillelse av møteinnkallinger og protokollskriving etter alle politiske møter. Dette fagområdet besitter også stor ekspertise på ephorte, noe som fører med seg mange henvendelser om assistanse fra mange brukere hver dag. Den daglige mengden post til kommunen er stor. Det er ett felles postmottak både for papirbasert post og elektronisk post. Postmottak/arkiv har en nøkkelfunksjon for å ivareta rettslig og forvaltningsmessig dokumentasjon i den kommunale virksomhetsutøvelsen. Servicetorgets ansatte forestår alt det praktiske i forbindelse med avviklingen av politiske møter. All frankering, bestillingssystem på bilparken og møterom ivaretas også herfra. Bestilling av alt innen kontorrekvisita til rådhuset ligger også til servicetorget. Sentralbordet er svært viktig i betjening av publikum. Å få satt over telefoner til rette vedkommende raskest mulig, er viktig for å unngå at innringerne må vente i kø. Dette er ett av kriteriene kommunene måles på ved undersøkelser om servicegrad. Målet for avdelingens virke er å bidra til en god omdømmebygging og levere faglig topp resultater. Telefoner skal besvares korrekt og raskt og posten skal journalføres løpende. Publisering på hjemmesiden skal være rask og etterrettelig. Fokus i 2016 må først og fremst være på kompetanseoverføring innen arkiv. Arkivtjenesten har en aldersmessig sammensetning som gjør at rekruttering må være et overordnet tema. SÅTE-IKT Trysil kommune er vertskommune for all IKT for kommunene Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal (SÅTE). Avdelingens oppgaver deles inn i helpdesk, teknisk drift, systemansvar. Helpdesk og teknisk drift følges opp av IKT-leder, men de systemansvarlige følges opp av leder for prosjekt og fag (PFL). Avdelingen har til sammen 13,25 årsverk fordelt på 15 stillinger. I tillegg er det 1,55 årsverk prosjektstillinger og 4 lærlinger. Avdelingen ansvar og oppgaver går på tvers av kommunene både sentralt og lokalt. Det inkluderer: - brukerstøtte - ansvar for IKT-utstyr og rekvisita - applikasjonsdrift - tilgangsadministrasjon - innkjøp- - installasjon, oppgraderinger, vedlikehold, dokumentasjon - prosjekter - telefoni - skolespesifikke IKT relaterte saker - nybygg / renovering / flytting Målet for avdelingen er: - Bedret prosjektstyring Side 42

43 - Bedret effektivitet, ressursutnyttelse, kompetanse og samarbeid - Bedret understøttelse av kjernevirksomheten - Forbedret drift og overvåkning (Internasjonale standarder) - Tydelig ledelse, ansvar, roller og myndighet - Bedret ekstern og intern informasjon På grunn av opprydding og ressursinnsats for å nå målene er det vedtatt bruk av ekstra midler i Det meste av dette vil skje i form av investeringsprosjekter. Næringsavdelingen Trysil kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, flytte til og besøke. Aktiv næringsutvikling er et av virkemidlene for å nå dette, og kommunen har som mål å øke antall helårs arbeidsplasser, bidra til flere nyetableringer, samt å sikre eksisterende arbeidsplasser. Næringsavdelingens oppgaver: Forvaltning av kommunens kraft- og næringsfond Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Prosjektinitiering, prosjektdeltakelse og prosjektoppfølging (herunder Trysilakademiet og Sentrumsutviklingsprosjektet) Plan- og prosessarbeid Bidra til kompetansehevende tiltak A. Personalressurser: 1,5 årsverk, næringssjef og næringskonsulent. Finansiering av avdelingen gjøres i sin helhet av kraftfondet. B. Kommunale økonomiske virkemidler; Kraftfondet og Næringsfondet. Tilskudd til Destinasjon Trysil, kr er også innarbeidet i næringsavdelingens budsjett. Rådmannskontoret I tillegg til rådmann er det kun 0,5 stilling som saksbehandler for skjenkebevillinger. I tillegg dekker tjenesten FoU- og KS-kontingenter, og kommunens bruk av juridisk bistand. 180 Diverse fellesutgifter Bedriftshelsetjenesten Eldreråd Råd for funksjonshemmede Regionrådet 390 Den norske kirke Bevilgningen på kr. 5,0 mill. dekker drift og vedlikehold av 7 kirker, 8 kirkegårder samt et felles kirkekontor. Tjenesten skal dekke begravelser, dåp, konfirmasjon, vigsler og gudstjenester i hele prestegjeldet. Kirken skal med sine ressurser være nær mennesker som trenger dens omsorg. Virkemidlene som tjenesten vil disponere gjennom bevilgningen er 8,55 årsverk bestående av kirkeverge, kontorsekretær, soknediakon, organister, kirketjenere/kirkegårdsarbeider (til sammen 14 stillinger). Kirkene og kirkegårdene er lokalisert til Trysil, Nordre Trysil, Østby, Plassen, Ljørdalen, Tørberget og Søre Osen. I tillegg kommer Drevdalen kirkegård. Budsjettet til Kirkelig fellesråd er vedlagt i eget vedlegg. 392 Andre religiøse formål Kommunen har plikt til å gi alle trossamfunn støtte ut i fra antall medlemmer de har bosatt i kommunen. Støtten de får beregnes ut i fra samme forholdstall som kommunene gir til Den norske statskirke. Økonomiavdeling Side 43

44 Økonomiavdelingen har til sammen 9,24 årsverk. Avdelingen arbeider aktivt med kompetanseheving og overlapping av oppgaver for å unngå sårbarhet. Regnskapskontor (4,7 årsverk). Regnskapskontoret er ansvarlig for å holde drifts og investeringsregnskapet løpende à jour, mva oppgjør, samt føring av SÅTE regnskap, prosjektregnskap, legatregnskap, Femundvassdragets fiskefond. Trysil kommune fører også regnskapet til Trysil kommune Holding AS og Trysil kirkelige fellesråd. Det sendes ut ca utgående fakturaer og mottas ca leverandørfakturaer. Resultatmål for regnskapskontoret: Vær ajour og holde frister i henhold til lover og forskrifter (årsavslutning, mva-terminer, mv) Øke kvaliteten på alt grunnlag, noe som også inkluderer aktiviteten ute på virksomhetsområdene. Skatt- og innfordringskontor (2,54 årsverk) Skattekontoret er ansvarlig for innkreving av kommunale avgifter, skatter og arbeidsgiveravgift, og har relativ mye arbeid knyttet til små krav. Årsaken til dette er svært mange utenlandske fakturamottakere og skattebetalere. I tillegg har kontoret ansvar for arbeidsgiverkontrollen. På årsbasis sendes det ut ca fakturaer på kommunale krav som avdelingen også vil være ansvarlig for innkreving av. Resultatmål for skatt- og innfordringskontoret: Resultatkrav innen skatt og avgift settes av skattekontoret sentralt Nedgang i utestående kommunale restanser med 10% I tillegg er det ved avdelingen 2 årsverk (økonomisjef og avdelingsleder økonomi) som til daglig er ansvarlig for overordnet økonomistyring, økonomiplan og budsjett, rapportering, innkjøp, konsesjonskraft, finansforvaltning, bistand internt og eksternt, samt oppfølging av oppgaver og rutiner etter behov. Lønn og personalavdeling Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn Indikator/metode LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes i God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til Side 44 Det skal utviklers og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalrådet og videreføre bruken av Visma HRM i hele organisasjonen. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Det er et mål å oppnår lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan. Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte

45 Delmål Kjennetegn Indikator/metode samarbeid med Helse og Omsorg effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. LØP-avdelingen skal evaluere og videreutvikle verktøy innen personalområdet LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMS-internkontroll i egen avdelingen. LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. overføring til lønn Styringsdokumentene skal utvikles til å være aktive dokumenter i organisasjonen Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. opplysninger. Det gjennomføres en prosess med evaluering av overordnet styringsverktøy som Arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitiske retningslinjer og etiske retningslinjer samt reglementer og retningslinjer. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Bruke og videreutvikle elektroniskevisma HR, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Personell: Avdelingen har 5,4 årsverk (1,0 personalsjef, 1,5 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent og 2,0 konsulent lønn hvorav 1,0 fagansvarlig inkl. systemansvarlig Visma Unique, samt 0,9 førstesekretær lønn og personal. Det er på grunn av oppsigelse, foretatt ansettelse i 0,6 stilling lønn. I tillegg hadde foregående stillingsinnehavere 0,3 årsverk personal. Dette overføres til deltidsstillinger innen personal, j.fr. drøfting og vedtak i ansettelsesutvalget. HMS-koordinator har overtatt søknader om pensjon fra lønnsmedarbeiderne og stillingen økes med 10 %. I tillegg har førstesekretær lønn og personal hatt 20 % av stillingen knyttet til sekretæroppgaver for personal. Dette tillegges ansatt konsulent i 50 % stilling slik at dette blir 70 %. Frikjøp av tillitsvalgte er tillagt avdelingen. Frikjøp av hovedtillitsvalgte er til sammen 1,84 årsverk (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,4 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Dette skal gjøres ved å bruke elektroniske fagsystemer effektivt og holde oss faglig oppdatert. Lønn Hovedoppgaven til lønningskontoret er å utbetale lønn til ansatte i Trysil kommune. I dette arbeidet ligger også ajourholde pensjons - og forsikringsrettighetene ved trekk og innbetaling. Lønningskontoret har som oppgave å holde à jour personalopplysninger knyttet til lønn og personalsystemet. Det omhandler oppgaver som ajourhold av personopplysninger, ajourhold av fast og variabel lønn, ajourhold av pensjonsgrunnlag, offentlig rapportering som AA- registeret, PAI- registeret og SSB- rapportering. Personalet har oppgaver som beregning og innbetaling av til det offentlige slik som skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg krever lønnsmedarbeiderne inn refusjonsgrunnlaget på sykepenger. De gir også råd i lønn- og personalspørsmål. Helse, miljø og sikkerhet - sykefravær og attføring Side 45

46 HMS - konsulenten har et overordnet oppfølgingsansvar i forhold til sykemeldte. Konsulenten er Trysil kommunes representant i IA-arbeidet, og bistår ledere og ansatte i arbeidet med å få ansatte tilbake til arbeid eller for å gjøre avklaringer i forhold til nytt arbeid eller overgang til trygd. I tillegg arbeider HMS - konsulenten forebyggende i samarbeid med Hovedverneombud og HMS- tjenesten for å sikre at samtlige virksomhetsområder har et Internkontrollsystem som er aktivt. Personal Personalkontoret har det ansvaret for å ivareta den overordnede helhetlige personpolitikken i Trysil kommune. Personalet på Lønn- og personal følger opp lov, avtaleverk og interne retningslinjer slik at Trysil kommune ivaretar personalpolitikken i henhold til det gjeldende. Dette gjelder i arbeidet med rekruttering av nye medarbeidere, deltakelse i drøftinger og forhandlinger, lokale forhandlinger om lønn, oppfølging av personalsaker knyttet til lov og avtaleverk samt utviklingsprosesser (bl. a. deltidsprosjektet). Personalet har ansvar for utarbeidelse av interne reglement og retningslinjer for og personalområdet. Flere av disse står nå foran utvikling og redigering, bl. annet vil det blir en prosess med redigering og utvikling av arbeidsgiverpolitikk gjennom et nettverk i KS samt utvikling av kompetanse og rekrutteringsplan. Rådgivning og avklaring av spørsmål er en betydelig del av arbeidsoppgavene. I tillegg deltar og leder personalet i ulike prosesser med innføring og oppfølging av nye fagsystemer (Visma HR, Visma Ressursstyring, Kvalitetssystemet KF). Personalkontoret følger også opp personalsaker som behandles på et overordnet nivå. De utarbeider statistikk for sykefravær og likestilling. Oppsummering: Det er viktig å avsatte ressurser til videreutvikling og revidering av styringsdokumenter innen fagområdet lønn- og personal. Dette vil det være behov for overføre/beholde 0,3 årsverk inne personal for å lykkes i dette arbeidet. Videreutvikling av dataverktøyene er viktig for å ha oversikt og styring med personalressursene i Trysil kommune. Lønn- og personalkontoret ser det som en viktig oppgave å ivareta ledere og ansatte slik at personalpolitikken i Trysil kommune er tuftet på et godt menneskesyn og i henhold til den lov og avtaleverk som gjelder. Det samme gjelder inne for fagområdet Helse, miljø og sikkerhet. Side 46

47 210 Grunnskolene i Trysil Felles hjemler (mål) for aktiviteten: 202 Grunnskole. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringslova Skolefritidsordning. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Opplæringslova Grunnskole og 215 SFO Årsverk 2016 Stillinger 2016 Årsverk 2015 Stillinger 2015 Innbygda 42,6 34,4 45,0 Jordet 10,5 10,7 16,0 Vestre Trysil 9,8 7,2 9,0 TUS 47,5 37,0 45,0 Skoleavdelingen 2,0 2,0 1,0 1,0 Sum 112,4 90,3 116 Innbygda Jordet Vestre Trysil TUS Lærere 30,6 26,4 8,47 8,5 6,0 6,1 34,8 31,4 Merkantil 0,85 0,85 0,2 0, ,85 0,85 Spes. assistenter 7,34 2,9 1,4 3,79 0,9 5,95 4,7 SFO/Voksenopplæring 3,72 3,9 1,86 0,4 0 6,17 Elever (grunnskole) Lærer pr elev 0,10 0,09 0,11 0,11 0,13 0,13 0,17(0,15) 0,14 Elever pr lærer 9,97 10,98 8,6 9,41 8 7,54 5,9(6,41) 7,04 Inkludert i tallet for lærere, ligger rektor og inspektør, samt evt. musikkterapeut og andre spesialistfunksjoner. TUS beholder økningen med 3,0 lærerårsverk ekstra som følge av statlig satsing tom. 2016/2017 (tallene i parentes «Lærer per elev/elever per lære» viser forholdet uten disse tre årsverkene). Det er en generell trend at behovet for spesialundervisning er økende, noe som gir seg utslag i flere lærere og assistenter ute ved skolene. I tillegg kommer: Opplæringstiltak for ansatte Gjesteelever i egen/andre kommuner Tilrettelagte tiltak for enkeltelever Gjesteelever gjelder elever som er fosterhjemsplassert i Trysil eller som vi har i andre kommuner. Side 47

48 215 Skolefritidsordning Et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoletida for barn mellom 6 og 10 år. Innhold og aktiviteter skal preges av barns behov for fri lek, kulturaktiviteter og sosial læring. 222 Skolelokale og skyss Midler avsatt for betaling av skyssutgifter for transport av skolebarn. 232 Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste Funksjonen gjelder forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Stillingen er lokalisert til Innbygda skole og rapporterer til rektor. Hensikten er at funksjonen skal dekke alle skolene i kommunen med hovedvekt på skolene i sentrum. 120 Administrasjon Kommunalsjef i 100 % innregnes i skoleavdelingen og er skolesjef. Dette betyr ansvar for strategisk, administrativ og faglig ledelse av alle grunnskolene i kommunen, samt personalansvar for rektorene. Strategisk ledelse vil si å lede i henhold til kommunens visjon, planer og mål. Administrativ ledelse vil si å lede innenfor vedtatte økonomiske rammer, og lede personalet innenfor de regler som gjelder til enhver tid. Faglig ledelse vil si å lede innen gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for skoleområdet. I 2014 ble det opprettet en skolefaglig rådgiver i 100 % stilling som etter fullmakt fra kommunalsjef utfører faglige oppfølgingsoppgaver for skolene, herunder også saksbehandling for tilrettelagte tiltak i barnehagen. Målsetting for ramme 210: Trysil kommune har, sammen med fire andre kommuner i regionen, deltatt i et fireårig skoleutviklingsprosjekt «Læringslyst i Sør- Østerdal». Utviklingsarbeidet startet i 2012 og ble støttet av konsulentfirmaet Ringer i vann fram til høsten Utviklingsarbeidet har gitt skolene gode verktøy for undervisningsorganiseringen, samt bidratt til utvikling av felles standarder omkring synet på klasseledelse, verdier osv. En strategisk plan for den videre utvikling av den kommunale grunnskolen i Trysil i perioden blir foreslått vedtatt politisk høsten Når planen blir vedtatt vil skolene foreta ståstedsanalyser og utvikle mål på basis fra føringer i planen. Høsten 2015 rettes mye av utviklingsarbeidet omkring utvikling av lokale læreplaner. Voksenopplæringen i Trysil. Voksenopplæringen er organisatorisk underlagt TUS. Visjon og hovedmål: Voksenopplæringen i Trysil har som oppgave å gi tjenestetilbud til to hovedgrupper: Mennesker med psykisk utviklingshemming (Opplæringsloven 4a-2) Bosatte flyktninger (Introduksjonsloven) Virksomheten har fastsatt følgende visjon og overordnede mål: Visjon og mål for spesialundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil: Mestring og livskvalitet for alle. Overordnede mål: Skape rom for mangfold Utvikle fellesskap Gi muligheter Mål for introduksjonsundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil: Side 48

49 Øke innvandreres muligheter for raskt å komme ut i jobb. Resultatmål for brukere under introduksjonsloven: Minst 47 % inn i jobb/utdanning etter endt introduksjonsopplæring. Mål for språkprøver: Under A1 % A1 % A2 % B1 % Muntlig Lytte Lese Skriftlig Ressurser: Introduksjonsloven Spesialundervisning År Lærere 2,4 2,9 2,95 0,95 0,95 0,85 Koordinator 0,7 0,7 0,7 Administrasjon 0,6 0,6 0,6 Brukere Lærer pr elev 0,092 0,11 0,89 0,1 0,1 0,1 Elever pr lærer 10,8 8,9 11,2 9,4 9,4 9,4 I elevantallet for introduksjonsloven ligger også elever som betaler for skoleplassen. Dette er hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Dette tallet varierer noe, men det er normalt mellom fem til sju betalingselever til enhver tid. Trysil kommune gjorde et kommunestyrevedtak juni 2015 om å bosette flere flyktninger. Antallet brukere av introduksjonsopplæringen vil derfor stige i 2016 Side 49

50 221 Kultur og Trysil kulturskole Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten Trysil kommune er «Kulturbygda Trysil». Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv, med sterke tradisjoner og yrende aktivitet på mange felt. Kulturen er selve limet i et lokalsamfunn. Det definerer oss som mennesker og som tryslinger. Kulturen krydrer hverdagen og et attraktivt kulturliv er grunnleggende for å skape en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Trysil kommunes visjon er «Stavtaket foran!» - dette symboliserer at vi vil være i forkant. Dette må også gjelde satsingen på kultur! Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : 5.7 Kultur Delmål 1. Trysil kommune skal være en aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Tiltak Utarbeide en kulturplan for å synliggjøre Trysil som en kulturell møteplass og kultur som trivsels- og næringsfremmende faktor Ha et sterkt fokus på å utvikle kultur- og idrettstilbud til barn og unge Involvere de eldre sterkere, både som bidragsytere og brukere Legge til rette for at det frivillige kulturlivet får muligheter til å fortsette sitt høye aktivitetsnivå Utvikle kulturskolen slik at den kan gi tilbud innenfor nye områder og grupper, og ha som målsetting å opprettholde et desentralisert tilbud Utrede mulighetene for å etablere et opplæringstilbud innen idrett for barn og unge, jfr kulturskolemodellen Arbeide tett sammen med frivillige lag, foreninger og kommersielle aktører for å utvikle og samordne arrangementer og aktiviteter basert på Trysils egen kultur Ta aktivt vare på vår kulturhistorie 1. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Side 50

51 Kulturplan for Trysil kommune Vedtatt av kommunestyret Kulturplanen er et styringsdokument og beskriver kommunens satsingsområder innenfor kulturfeltet i perioden Planen omhandler de 13 mest sentrale kulturområdene som kommunen har et ansvar for. Tjenesteområder og bemanning i 2016: Nr Tjeneste Årsverk Stillinger 2311 Barne-og ungdomsarbeid: Kommunal fritidsklubb 0, Aktivitetstilbud barn og unge Ungdomsråd Byggende team 0, Bibliotek 1, Kino 0, Kulturhuset Kunstformidling 0, Idrett og Aktivitetsskolen 0, Trysil kulturskole 6, Kulturkontor Museer Trysiliaden Fotoarkiv Andre kult.akt/tilskudd 1,5 0,2 3 1 Nr TOTALT 12, pers Tjeneste Barne-og ungdomsarbeid: Kommunal fritidsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Side 51

52 1803 Ungdomsråd 2312 Byggende team Mål: Barne- og ungdomsarbeidet ved kulturavdelingen skal legge til rette for aktivitet som bidrar til å gi barn og unge byggende faktorer i tråd med kommunens oppvekstmodell og kommunens kulturplan. Tiltak: Kulturavdelingen skal arrangere UKM hvor barn og unge får anledning til å presentere sine kunstneriske uttrykk og vise hva de er opptatt av. UKM skal være en arena hvor barn og unge i Trysil opplever mestring. Gatemusikantordningen, et samarbeid med sentrumsforeningen i Trysil hvor ungdom får sommerjobb som gatemusikanter i Trysil sentrum videreføres. Det settes av midler til dette i egen budsjettpost. Avdelingen skal sørge for at Trysil har et Ungdomsråd. Ungdomsrådet skal få opplæring og det skal legges til rette for at de skal kunne bli hørt i saker som angår barn og unge. De skal også gis mulighet til å komme med sine synspunkt i saker de ønsker å engasjere seg i. Byggende barne- og ungdomsarbeid skal bidra til systematisk arbeid med å tilrettelegge for byggende faktorer i oppveksten til kommunens barn og unge. Ungdomsklubben drives videre i lokaler på Ungdomsskolen. Ungdomsklubben som fritidstilbud skal være best mulig tilpasset ungdommens behov og tilby aktiviteter med bakgrunn i dette. «Mekkeklubb» for ungdom er blitt et godt etablert tilbud som videreføres. Søkbare midler til aktivitetstilbud til barn og unge: , Bibliotek Mål: 1 Lov om folkebibliotek Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig debatt og samtale. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Trysil folkebibliotek skal være hele bygdas hjerte fylt med opplevelser og inspirasjon! Tiltak: Ha aktiviteter i tilknytning til biblioteket for et bredt publikum, med hovedmålgruppen barn og unge, med fokus på litteratur. Videreutvikle den nyoppussede Moren-salen til å bli et kultursentrum for kurs, foredrag, forestillinger og utstillinger. Biblioteket består av utlån av bøker, e-bøker, film og musikk, lese-/kultursal, lokalsamling, internetttilgang og jevnlige arrangementer. Biblioteket er sentralen i Gi meg en A. Biblioteket har åpent onsdag til lørdag. Biblioteket er skolebibliotek for Trysil ungdomsskole i skoletiden Kino Kulturhuset Kunstformidling Mål: Trysil kino skal være en moderne og spennende kino. Kulturhuset Hagelund skal være et levende kulturhus med en stor bredde i aktiviteter og arrangementer. Tiltak: Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, og er fast øvingssted for musikklag og kulturskole. Lokalet leies ut til interne og eksterne arrangementer. Funksjonene dekker også egne arrangementer som Skjæraasendagene, barneteater og teater/konserter, kommunalt tilskudd til Musikk i Hedmark. Kulturhuset Haglund tilfredsstiller ikke lenger dagens krav til fasiliteter og tekniske løsninger. Det bør settes i gang en prosess for å se på nødvendig modernisering og ombygging av kulturhuset Idrett og Aktivitetsskole Mål: Arbeide systematisk sammen med barnehager, skoler, idrettslag og idrettsråd for å utvikle tilbudet innen idrett og fysisk aktivitet Tiltak: Følge opp idrettsplanen. Kulturavdelingen drifter den. Aktivitetsskolen der 60 ungdommer deltar. Bidra til at alle skoleanlegg har gode nærmiljøanlegg. Trysil kommune koordinerer utleie av Side 52

53 Trysilhallen. Saksbehandling av kommunalt tilskudd til idretten kr , samt Idrettsfond - til investering og kostbart utstyr, kr Trysil kulturskole Mål: Kulturskole er en lovpålagt tjeneste iht opplæringsloven. Trysil kulturskole skal tilby undervisning i kulturfag til barn og unge i barnehagealder til ut videregående skole. Fagene som tilbys er innen musikk, visuell kunst og dans, både individuelt, gruppeundervisning og workshop. Tiltak: Skoleåret 2015/2016 har kulturskolen 243 elevplasser, 114 på musikk, 54 på bilde, 52 på dans og 23 på 2er n. I tillegg kommer ca. 22 elever på 1er n etter jul. Kjernetilbudet er ukentlig undervisning etter skoletid eller i SFO-tid, der elevene får opplæring og føler mestring på sitt valgte fagområde. Elevtallet i kulturskolen har vært stabilt på ca 30 % av alle grunnskoleelevene i Trysil. Kulturskolen har totalt 6,7 årsverk fordelt på 10 stillinger. I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolen huskonserter, klassiske konserter, rockekonserter, kunstutstillinger og danseforestillinger, og bidrar på prosjekter i skoleverket med Korps i skolen, formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, musikkterapi, Ungdommens kulturmønstring m.m. Trysil kulturskole holder til i Liavegen 22. Her foregår instrumental- og bildeundervisning, samt undervisning i smågrupper. Kulturskolen har vokst ut av sine lokaler og kan ikke gjennomføre danseundervisning på huset, men er på barne- og ungdomsskolen. Moren-salen på biblioteket er en arena for konserter og utstillinger Kulturkontor Museer Trysiliaden Fotoarkiv Andre kult.akt/tilskudd Mål: Trysil kommune skal være en aktiv medspiller for kulturlivet i Trysil og samtidig ta ansvar for arrangementer og aktiviteter som naturlig hører til en kommunal kulturvirksomhet. Trysil kommune skal gjennom samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter/organisasjoner ta vare på og formidle vår historie. Tiltak: Arrangere Skjæraasendagene, Trysiliaden, Kulturkonferanse, Grendekamp, fotokonkuranse, kulturprisvinnerfest. Saksbehandling av kulturmidler, spillemidler, tilrettelegging og tilskudd til lag og foreninger. Søkbare kulturmidler er ,- utenom idrett. Planlegge og gjennomføre tiltak for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Oppfølging og videreføring av Trysilboka, Trysils Skihistorie og forvalte Trysil kommunes fotosamling. Trysil kommune er etter KS vedtak i 2015 blitt eier av Trysil bygdetun, Gammelskula og Støa kanal. ANNO museum har driftsansvar for bygdetunet. Kommunen støtter driften av Trysil Engerdal Museum som er underlagt ANNO museum, samt gir driftstilskudd til Trysil Skimuseum. Trysil kommune har ansvaret for Pilgrimsleden og Finnskogleden som går gjennom kommunen. Side 53

54 240 Barnehagene Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( ) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( ). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tiltak: 2. Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov 3. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. 4. «Lek gir læring» - et flerårig utviklingsarbeid for kvalitet i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Delmål: - Kompetente daglige ledere/styrere/enhetsledere som har gode digitale verktøy og engasjement for å drive utviklingsarbeid, og som dermed kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. - Deltakelse /involvering av alle ansatte i prosessen med virksomhetsanalyse, opplæring og Side 54

55 etterarbeid. - Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek - Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer. - Bedre praksis i det daglige arbeidet i barnehagen læring gjennom lek. 1. Barnehageplan for Trysil kommune : Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Ny plan for perioden legges fram for politisk behandling oktober/desember Forslag til hovedmål er å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til beste for barnets utvikling. Delmålene er: 1. Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold 2. Utvikle språklige og sosiale ferdigheter 3. Tidlig innsats og forebygging Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra pedagogiske og personalmessige rammer. 2. Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal fortsette å synliggjøre seg positivt Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser. Beskrivelse av virksomheten Budsjetterte årsverk årsverk Stillinger Ant barn årsverk årsverk Barnehagesjef og lærlinger 1, Østmojordet 10, Nysted Vestre Trysil 5, ,35 5,2 Søre Trysil 3,3 11 Østby 3, Nybergsund 3, Jordet 5, ,4 5,4 Spes.ped/styrking kommunale/private bhg 7,5 6,3 6,3 50, ,05 48,9 Side 55

56 Årsverk etter stillingskategori Styrer 4,2 4,2 4,2 Pedagogisk leder 13, Fagarbeider/assistent 23,6 23,4 23,4 Mål for medarbeidere 1. Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen 2. Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt 3. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger 4. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon 5. Sammen med arbeidsgiver se muligheter for bruk av metoder og verktøy for utvikling etter samfunnets krav, som på sikt kan bidra til å øke kvalitet på arbeidet Barnehagesjefen representerer kommunen som barnehageeier og kommunens barnehagemyndighet for alle barnehager i Trysil. Det er 4 private ordinære barnehager. Det gis kommunalt tilskudd til disse ut fra forskrift om likeverdig behandling; dvs i hovedsak ut fra kostnad pr kommunal heltids barnehageplass. Det blir endring i forskrift, sannsynligvis med virkning fra Det er kommunal barnehagedrift i 7 bygg derav i leide lokaler i Søre Trysil. Alle barnehagene har åpent alle hverdager kl , og er stengt 3 uker om sommeren i tillegg til romjul og påskeuke. I perioder med få barn kan kommunale barnehagetilbud bli samlokalisert. Oppholdsbetaling og årstilbud I budsjettet er det lagt inn økt oppholdsbetaling tilsvarende makspris som er foreslått i statsbudsjettet. I Trysil er barnehagens helårstilbud definert til å være åpent alle hverdager bortsett fra stengt 3 uker i juli i tillegg til påskeuka og romjul. Skolerutetilbudet er i ferd med å avvikles, og gjelder et fåtalls barn som allerede er tildelt et slikt tilbud og som har rett til å ha dette tilbudet fram til skolestart. Dette er i henhold til Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil. Side 56

57 Beskrivelse av bevilgning Helse, omsorg- og sosialsektoren (HOS) «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, ) I løpet av 2014 foretok sektoren den konsolidering som Budsjett 2014 la opp til. I 2015 har «Bygg, forebygging og kvalitet» vært et ledemotiv for virksomheten. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Renovering av sykehjemmet ble fullført med innflytting i den nye korttidsavdelingen senhøstes Store andre prosjekt nærmer seg fullføring, så som renoveringen av Nybergsund skole til operativt senter for hjemmetjenestens avdeling 1 og 2 (ferdig primo november 2015) og den store ombyggingen av aldershjemsbygningen, som startet sommeren Den er nå forespeilet ferdig til innflytning sommeren Her blir det bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling og sektoradministrasjonens kontorer. Økonomisk har sektoren vært preget av kontinuerlig økte behov i hjemmetjenesten, noe som er en landstrend, mens man fortsatt har maktet å øke inntektssiden nok til stort sett å balansere dette. Ved sykehjemmets 5. avdeling har det med bakgrunn i krevende brukerbehov vært nødvendig med en bemanningsøkning tilsvarende 4,1 årsverk gjennom året. Utviklingen er imidlertid fortsatt bekymringsfull med relativt til landet ellers synkende overføringer gjennom inntektsmodellen, som er hovedgrunnlaget for kommunal drift. Konsekvensene av statsbudsjett 2016 er ennå ikke fullt kjent. (Ellers vises det til de innledende betraktninger om utviklingen i sektoren i Økonomiplanens kapittel ) Kommunalsjefens administrasjon inklusive Tjenestekontoret med koordinerende enhet Administrasjonen består av kommunalsjef i 100 % stilling, videre % fagkoordinatorstillinger samt 4 administrative støttefunksjoner til alle sektorens ledere (3,5 årsverk) samt Tjenestekontoret (Enhet for forvaltning og koordinering) med % stillinger. Omsorgssjef og helsesjef er samlokalisert med kommunalsjefen, mens sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Kommuneoverlege i 50 % stilling er i stab til kommunalsjefen og med kontordager i administrasjonens lokaler. Motto for 2016: Hva er viktig for deg? Mottoet gjenspeiler den nye primærhelsetjenestemeldingens gjennomgående tema og tittel (Nærhet og helhet). Dette er et brukerperspektiv som nå forhåpentligvis blir mer en realitet enn et honnørord i festtalene. At sektoren allerede tar dette på alvor vises bl.a. ved resultatene av prosjekt hverdagsrehabilitering, hvor dette spørsmål er avgjørende for de mål brukeren setter seg. Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som sitert i innledningen, er gjeldende for hele sektorens virke. Det står seg å gjenta kommentaren fra de siste års budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren fortsatt arbeider i. Selv om 2015 ikke er over, kan følgende sies om de 5 satsningsområder som ble identifisert for 2015 i tillegg til løpende prosesser som kommenteres lenger ned. Side 57

58 A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole. Dette er delvis fullført og vil bli endelig gjennomført sommeren B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen. Denne blir fullført i og med oppstart av KAD senger , hvor man også er vertskommune for Engerdal. C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger. Endelig oppsummering fra våre arbeidsgrupper, som ble inkorporert i rådmannens forbedringsprosjekt 2016, ble levert til styringsgruppen i oktober D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan. Innspill til dette er kommet fra tre arbeidsgrupper og videre arbeid i en tverrsektoriell gruppe vil fortsette i E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer. Her gjenstår det fortsatt arbeid, ikke minst i konsekvensutredning for Legesenter og vaktberedskap. Kommentar til flerårige prosesser: Følgende prosesser har vært viktige for sektoren i planperioden og er spesielt nevnt både i budsjett og årsmeldinger. A. Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen. Som kostra-vedlegget i øk.planen viser er kommunens utgifter til hjemmeboende brukere høyt, samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette er en villet utvikling. Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Trysil har også en spredt bosetning på et meget stort areal. Med ferdigstillelse av 11 enheter i bofellesskap, samt dagsenter for demente, vil Trysil kommune sommeren 2016 endelig ha en komplett omsorgstrapp. Dette vil forhåpentligvis gjøre det mulig for tjenestekontoret og hele sektoren å gi et bedre differensiert tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. En komplett omsorgstrapp er ikke synonymt verken med sømløst pasientforløp eller kostnadseffektiv drift. Derfor arbeider sektoren videre meget målrettet med bruk av korttidsplassene ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmetjenesten, for å utsette søknader om permanent institusjonalisering. Her er faktisk Trysil kommune stavtaket foran. Side 58

59 Trinn 5:Langtidsopphold Nivå Tjenester for eldre 5 Langtidsopphold i sykehjem Trinn 4:Omsorgsbolig 4 Omsorgsbolig m/heldøgnsbemanning Trinn 3:Korttidsopphold 3 Korttidsopphold i sykehjem; rullerende, avlastning, rehabilitering Trinn 2:Tjenestetilbud til hjemmeboende Trinn 1:Selvhjulpen m/hjelpemidler Omsorgstrappen i Trysil kommune 2 Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig Praktisk bistand/hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenter Dagrehabilitering 1 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk; helsestasjon for eldre; aktivitetskalender; hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/ besøkstjenesten; trygghetstelefon Trysil kommune følger LEON-prinsippet ved tildeling av tjenester. Det vil si at tjenester gis på Laveste Effektive Omsorgs Nivå og at det tas hensyn til brukernes ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte egne ressurser optimalt. Tilpassede tjenester i eget hjem gir en mer kostnadseffektiv drift for kommunen enn å gi et omfattende og standardisert tilbud i institusjon. B. Kompetansesammensetning og bemanningsplaner. Kompetanseplan for helse og omsorg , vedtatt i helse og omsorgsutvalget mai 2013, trenger oppdatering. Rekruttering, spesielt av høyskolepersonell og mellomledere, er blitt tiltagende vanskelig. Fremtidens primærhelsetjeneste er mer kompleks og stiller helt andre krav til kvalitet i tjenesten. Vi må derfor foreta helt spesielle rekrutteringsgrep i 2016 for å kunne konkurrere om den nødvendige kompetansen. Dette er også i tråd med bestillinger fra kommunestyret. C. Integrasjonsaspektet i Trysil kommune. Inntil sommeren 2015 var integreringsarbeidet noe fragmentert. Det er nå blitt konsolidert i og med ansettelse av flyktningekoordinator i 100 % stilling organisert i sosialtjenesten. Det er nedsatt en tverrfaglig og tverrsektoriell referansegruppe som gjennom 2016 vil bidra til faglig forankring og effektiv og koordinert tjenesteyting til målgruppa. D. Folkehelselovens forankring og implementering. En arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen i 2014 vil senhøstes 2015 levere forslag til det lovpålagte oversiktsdokument for folkehelsen. Etter politisk behandling blir det spennende i løpet av 2016 å diskutere og forankre ytterligere folkehelsetiltak hos befolkning, folkevalgte og ansatte i Trysil kommune. E. Samhandling innen psykisk helsevern. Psykisk helsevern har de senere årene ikke vært godt nok koordinert i det de forskjellige tjenester har vært organisatorisk spredt. I forbindelse med ferdigstilling av fagplan for psykisk helse og rus blir ledelsen av psykisk helsevern gitt nytt fokus og får en klar organisatorisk forankring. Det er gledelig at man de siste årene har sett et styrket tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenester (Distrikt psykiatrisk senter gir ukentlige tilbud i Trysil og akutt ambulant enhet fra SI bistår i akutte saker.). Side 59

60 F. Tverrsektorielt og forebyggende arbeid blant barn og unge. I 2014 ble det produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. Byggende Team spilte her en viktig rolle. Gjennom 2015 har man arbeidet for å finne en god samarbeidsstruktur, både på ledelsesnivå og brukernivå mellom sektorene. Senhøstes 2015 blir denne gjennomført og vil være fullt operativ i 2016 med avtalt møtestruktur og årshjul. G. Interkommunale løsninger. Vertskommuneavtaler om barnevern og KAD (Kommunale Akutte Døgnplasser, også kalt Ø.Hj.- plasser) er inngått i Implementeringen starter dette året. Man er i dialog med nabokommuner om ytterligere samarbeid innenfor barnevern, legevaktsformidling, samfunnsmedisin og beredskap. Oversikt over prosjekter. Sektoren er involvert i en rekke prosjekter som er eksternt finansiert og som vil fortsette gjennom Til tross for at prosjekter er utrykk for utvikling og en proaktiv holdning i sektoren, er en av utfordringene ved dette å inkorporere både resultater og nødvendige økonomi i rammen ved prosjektenes slutt. Hverdagsrehabilitering er et helt klassisk eksempel på dette, da behovet for endret kompetansesammensetning i hjemmetjenestens eldreomsorg ikke er dekket via rammeforslag for driften for 2016, men fremmes som prioritert tiltak. Nedenfor listes de pågående prosjekter opp: Psykisk helse koordinering Demens og palliasjon Velferdsteknologi Boveileder NAV Folkehelse Psykologstilling Frivillighetssentral Søknader om tilskudd som er under behandling i Direktoratet: Akuttmedisin kompetanseheving knyttet til operatørplass for legevakt COS utdanning (helsestasjon) Samlet ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) for hele sektoren Ansvar Ant. Ant. Årsverk pers. Årsverk pers. Adm , ,5 3 Tildeler og pers.ass ,35 14 Sum 5, ,85 17 Adm ,63 7,63 0,7 1,54 6 1, avd ,48 18,48 21,28 20, , avd ,01 13,01 14,01 16, ,5 22 Side 60

61 Ansvar avd ,97 12,97 13, , avd ,85 21,99 25,19 28, , avd ,85 6,85 4,35 7 3, avd ,9 9,52 10,4 10, ,5 15 Sum 92,69 90,45 84,65 96, , Ansvar Ant. Ant. Årsverk Pers. Årsverk Pers Adm ,5 1,5 1,5 2 1,5 2 Bergetunet ,35 25, , ,85 40 Gamlevegen ,5 12,5 4,85 3,05 5 3,05 5 Lundevegen ,8 8,3 9,3 3,95 6 3,95 6 Hagebæk ,55 19,8 22,45 26, ,35 38 Avlastn.bol ,3 6,3 Pers. ass ,8 1,9 1,9 * * * * Tildeleren * * * * Sum 81,8 79,45 69,5 62, ,7 91 * se * se * se * se Adm ,6 2,6 1,5 3,2 4 2,7 3 Lab./eksped ,1 9,1 9,1 9, ,1 13 Rehab./fys ,6 9,6 11,7 14 8,5 11 Fam ,18 5,16 5,51 8 5,71 9 Barnevern ,7 4,55 4,55 4,55 5 6,6 8 Dagsenter ,2 2,6 3 3,7 6 5,1 9 EM avd , Sum 40,6 39,63 39,37 44, ,71 62 Adm ,8 2,3 1,3 1,8 3 2,6 4 Avd ,7 25,96 31,68 27, ,89 36 Avd ,29 24,29 27,42 30, ,96 48 Avd , ,8 27 Nattvakt ,8 1,8 3,6 3,6 6 3,6 6 Mobekkvg ,55 5,8 5,8 5,8 7 5,8 7 Sum 58,14 60,15 69,8 85, , NAV - sos ,3 9,3 8,8 8,8 9 9,8 11 Totalt 282,53 278,98 277,82 308, , Kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er beskrevet i grunnlagsendringer. Side 61

62 Tjenestekontoret enhet for forvaltning og koordinering Tjenestekontoret - enhet for forvaltning og koordinering (tidligere Tildelerenheten) ligger i stab under kommunalsjefen. Tjenestekontoret behandler søknader om: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, ulike institusjonsopphold (langtid-, korttid- og rehabiliteringsopphold), avlastning i og utenfor institusjon, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt, omsorgslønn, trygghetsalarm, omsorgsbolig/trygdebolig. Tjenestekontoret har funksjon som kommunens koordinerende enhet og behandler søknader om IP (individuell plan) og oppnevning av koordinator. Enheten skal legge til rette for tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling for alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Søknadene behandles etter Helse- og omsorgstjenesteloven og forvaltningsloven. Målet er at en gjennom dette tilbudet skal sikre alle innbyggere, uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted, lik tilgang på helseog omsorgstjenester. Det skal bli en mest mulig lik behandling av søknader og en profesjonell saksbehandling. Tjenestekontoret er bemannet med 4,0 årsverk (sykepleiere/ vernepleier) med videreutdanning innen ledelse, dokumentasjon og helserett. En av stillingene innehar lederrollen som kombineres med saksbehandling. Side 62

63 310 og Helse Virksomheten ledes av Helsesjef som har direkte ledelse på 10 avdelingsledere. Merkantil støtte og fagkoordinatorer ligger i stab til Helsesjef. Helsesjefen har ansvar for avtaler med de privatpraktiserende legene og fysioterapeutene, samt et interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Det kjøpes 20 % tjeneste som miljøhygieniker, jf. miljørettet helsevern. Sykehuset Innlandet (SI) har desentralisert røntgen i Trysil kommune Fra og med 2011 er det også gitt et ukentlig desentralisert tilbud fra DPS (SI). Tilbudet omhandler pasientkonsultasjoner i Trysil, veiledning av psykisk helseteam og veiledning av fastlegene. Kompetansen fra spesialisthelsetjenesten består av psykiater og psykiatrisk sykepleier. Avdelinger i Helse Trysil sykehjem Korttidsavdeling (2. avd.) Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Demensavdeling (5. avd.) Institusjonskjøkken Helsestasjon, inkl. skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Barnevern Avd. Enslige mindreårige Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, samtaletjenester (psykisk helse), dagsenter-/aktivitørtjeneste, frisklivssentral, koordinering kreft og demens Trysil sykehjem Trysil sykehjem omfatter korttidsavdeling (2. etg.), langtidsavdeling (3. og 4. etg.), demensavdeling (Borgtun) og institusjonskjøkken. Avdelingene ledes av hver sin avdelingsleder (3stk). Tilsynslegefunksjonen innehas av Trysils fastleger og utgjør 0,72 % stilling. Tjenestene ytes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2, første ledd, nr. 6, bokstav c og d. Det gis også tilbud om avlastning for pårørende ved Trysil sykehjem. Trysil sykehjem har følgende tjenester Tilbud Antall plasser kommentar Langtidsopphold - ordinære 36 Fordelt over to avdelinger Langtidsoppholddemensomsorg 28 Fordelt på fire enheter i demensavdelingen Palliasjonsplass 1 Organisert i korttidsavdelingen Ø- hjelpssenger/kad 2 KAD etableres Organisert i korttidsavdelingen. Trysil kommune er vertskommune for Engerdal kommune mht KAD Korttidsopphold/avlastning 13 TOTALT 80 plasser Demensavdelingen har over flere år benyttet en skjermingsplass til ordinære langtidsopphold. Side 63

64 Legetjenester/hjelpepersonell Trysil Helsesenter har fra 6 stk. fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommunen har turnuslegeordning med 6 måneders avtaler. Trysil kommune har en legevakt dimensjonert for å takle de helseutfordringene som reiselivet medfører. I tillegg til kommunens fastleger er ytterligere 15 leger knyttet til kommunens legevakt for å dekke legevaktsbehovet i turistsesong. Hjelpepersonellet er organisert som en egen avdeling og arbeider mot fastlegepraksis og kommunal legevakt. For 2016 finansieres 5,5 årsverk av hjelpepersonellet av fastlegepraksisen i henhold til fastlegeavtalen i Trysil kommune. Trysil kjøper formidlingstjeneste på kveld og natt av Sykehuset innlandet. Helsestasjonen og jordmortjenesten Helsestasjonens virksomhet reguleres av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven følges videre opp i forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (av 3. april 2003) og veileder IS Helsestasjonstilbudet skal utenom helsesøstre også bestå av fysioterapeut og lege. Helsestasjonen har 8 timer lege pr. uke fordelt på helsestasjon 0-2 år og ungdomshelsestasjon. I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig å understreke at normen er veiledende og Trysil kommune har en lavere bemanning enn hva normen tilsier. Det benyttes i dag ca. 1,35 årsverk i skolehelsetjenesten. Statsbudsjett 2016 legger opp til en videreføring av økning innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste for Statsbudsjettet har prioritert tiltaket over særskilt fordeling innenfor innbyggertilskudd for ,0 årsverk familieterapeut er organisert i helsestasjonen. Trysil kommune har 0,5 årsverk jordmor. Barneverntjenesten. Barnevernet har 4,55 årsverk, hvor av 0,75 årsverk er finansiert over statlige tilskuddsmidler. Fra er barnevernet blitt en interkommunal tjeneste sammen med Engerdal kommune. Det interkommunale samarbeidet innebærer en bemanningsøkning på 1,8 årsverk, altså totalt 6,35 årsverk. Rehabiliteringsavdelingen Trysil kommune har 1,3 årsverk kommunefysioterapeuter og 1 årsverk ergoterapeut. Trysil har to institutter med hjemler organisert som private driftsavtaler Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten har ansvar for formidling av hjelpemidler (syn, hørsel, forflytning, ADL, kognitivt, omgivelseskontroll og søknad om bil gjennom folketrygden). Det er tilknyttet vaktmestertjeneste til vedlikehold, utlevering og montering av hjelpemidler. Psykiatriske sykepleiere er inntil videre organisert sammen med fysio- og ergoterapitjenesten. Det samme gjelder aktivitører ved dagsentertilbud og frisklivskoordinator. Side 64

65 Dagsentertilbud Kommunen har dagsenteraktivitet for eldre psykisk utviklingshemmede og for eldre. For de to første gruppene er tilbudene organisert på Sønsthagen. Innen eldreomsorgen er det organiserte kommunale tilbud i alle grender. Trysil kommune driver en vedsentral som primært er en del av aktivitetstilbudet for psykisk utviklingshemmede Frisklivskoordinator Trysil kommune etablerte i 2013 Frisklivssentral med en 75% stilling som frisklivskoordinator. Det er etablert en frisklivssentral med hovedfokus på de statlige anbefalinger. Dette innebærer bl.a. røykesluttkurs, veiledning i kosthold og fysisk aktivitet, også knyttet opp mot Sønsthagen-bygget. Frivillighetskoordinator Trysil kommune har etablert frivillighetssentral i Trysil kommune mottar 60 % lønnstilskudd for frivillighetskoordinator. Frivilligsentralen har etter lov eget styre som oppnevnes av hovedutvalget for helse og omsorg i sin funksjon som årsmøte. Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere (EM) Trysil kommune har en avdeling for enslige mindreårige som for 2016 bosetter 7 ungdommer. Avdelingen har 8 årsverk Side 65

66 320 og Hjemmetjenesten Organisasjonskart: Avdelinger i Omsorg Hjemmetjenesten psykisk helse avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Avd. Hagebæk/Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten avd. 1 Hjemmetjenesten avd. 2 Hjemmetjenesten avd. 3 I avdeling 3 ytes det tjenester til beboere i Antonsbakken Borettslag, trygdeboligene bak sykehjemmet og Villa Sole. Når man etter hvert kommer inn i et nyrenovert aldershjem vil alle disse beboerne ha god tilgang på nattevakt gjennom allerede etablert døgnbemanning ved Villa Sole. Man vil således fylle et hull i tjenestekjeden gjennom etablering av heldøgnsbemannede boliger i eldreomsorgen innenfor den økonomiske ramme som er tildelt. Omsorgssjef har det overordnede ansvaret og er autorisert sykepleier. Beskrivelse av tjenesten Lovpålagte tjenester Hjemmetjenesten yter tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tjenestene er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3 1, jfr Det er utarbeidet standarder for tjenesten, se disse for innholdet i tjenestene. I boligtjenesten for mennesker med psykisk utviklingshemming har man tre beboere med vedtak etter tvangsparagrafen i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Vedtakene regulerer kompetanse og bemanningskrav rundt disse beboerne. Avlastningsboligen for barn gir pr. september 2015 avlastning til fire familier. Avlastning foregår stort sett på kvelder og helger. I tillegg kommer noe ekstra avlastning i forbindelse med sommerferie. I 2016 blir det gitt tilbud om avlastning på helligdager. Ikke lovpålagte tjenester Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste. Hvis tjenesten erstatter en tjeneste som brukeren har krav på etter helselovgivningen, kommer det inn under bestemmelsene om egenbetaling i nevnte lovverk. Virksomheten betjener ca. 130 trygghetsalarmer. Trysil kommune har inngått av tale med Telenor Objects om levering av trygghetsalarmer og alarmmottak. Som den første kommunen i landet har man nå et heldigitalt system som kan videreutvikles. Dette jobbes det med og man har nå piloter på flere sensorer knyttet til den digitale trygghetsalarmen. Innfasing av hverdagsrehabilitering hva er viktig for deg? Side 66

67 Man er i gang med omlegging av tjenestetilbudet i Hjemmetjenestens eldreomsorg slik at fokuset i langt sterkere grad enn i tidligere praksis rettes mot hverdagsrehabilitering. Dersom man skal lykkes med en slik endring av tjenestene trenger man en annen kompetansesammensetning i hjemmebaserte tjenester enn det man har i dag. Teamene må tilføres både ergo og fysioterapikompetanse og ansattes kompetanse må friskes opp for å bli hjemmetrenere. Det er i løpet av 2015 gitt internundervisning til alle fast ansatte i hverdagsmestring som tankesett. Det er fram til gitt vedtak til 26 brukere om hverdagsrehabilitering med oppløftende resultat. Inntil er hverdagsrehabilitering finansiert av statlige prosjektmidler. Utfordringen for 2016 blir implementering i ordinær drift når prosjektmidlene faller bort fra Bofellesskap for eldre Trysil aldershjem vil fra sommeren 2016 være ferdig renovert med 11 heldøgnsbemannede enheter/boliger. Det vil i løpet av 2016 være nødvendig at man fortsetter arbeidet med vurdering av totalbehovet for boliger i kommunen. Virksomheten har utarbeidet virksomhetsplan som styringsdokument. Tiltaksplanen er en del av virksomhetsplanen og beskriver satsingsområdene og tiltakene som skal gjennomføres i budsjettåret. Tiltaksplanen er et dynamisk dokument som evalueres to ganger pr. år. Det rapporteres på drift i henhold til Trysil kommunes rapporteringsrutiner (månedsdialoger med kommunalsjefen, tertialrapporter/årsmelding) Side 67

68 350 Sosialtjenesten i NAV Avdelinger/funksjoner i Sosial Sosialtjenesten Gjeldsrådgiver Mottakskonsulent Ruskonsulent Sosialkuratorer KVP Startlån/tilskudd/bostøtte Miljøarbeider i rusteam/styrk Flyktningkonsulent 242 Råd, veiledning og sosial forbyggende arbeid Sosiale tjenester i Nav Tjenesten skal imøtekomme krav i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Strategisk plan for NAV i Hedmark Koordineringsgruppa for NAV i Hedmark, bestående av NAV Hedmark, Fylkesmannen og KS Hedmark, har med strategisk plan for foreslått en retning for det videre arbeidet i NAV i Hedmark for denne perioden. Den strategiske planen identifiserer områder som skal prioriteres i planperioden. Dette er at yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes, og at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Sør-Østerdal regionen skal fortsette med strategisk plan i en ny planperiode Planen er under utarbeidelse. 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial Krisesenter Trysil kommune er en av ni samarbeidskommuner som har inngått samarbeidsavtale med Stiftelsen Hamar Krisesenter fra Trysil kommune oppfyller sine forpliktelser etter den nye loven om kommunale krisesentertilbud. Det arbeides p.t. interkommunalt med en handlingsplan mot «vold i nære relasjoner». Forebyggende edruskapsarbeid Gir økonomisk støtte til ulike tiltak med formål forebyggende rus. Siden 2011 har Ruskonsulent i samarbeid med samtaletjenesten drevet en middagsgruppe for de som sliter med rusproblemer. Miljøarbeider i rusteam deltar også i denne gruppen. Medlemmene i gruppen har gjensidig taushetsplikt. 241 Diagnose, behandling og rehabilitering Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep Hamar (SMISO) Sosialtjenesten gir økonomisk tilskudd til drift av incestsenter slik at dette tiltaket kan opprettholdes. Side 68

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering

Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering KS-sak 15/105 15.12.2015 Side 2 INNHOLD 1. Innledning... 4 2. Hvordan lese budsjettdokumentet... 7 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak... 9 3.1 Beskrivelse

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE REGNSKAPSSKJEMAENE NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Økonomiforum Hell

Økonomiforum Hell Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Kommunestyresak 137/18 Formannskapets flertallsinnstilling 28. november 2018

ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Kommunestyresak 137/18 Formannskapets flertallsinnstilling 28. november 2018 ØKONOMIPLAN 2019-2022 ÅRSBUDSJETT 2019 Kommunestyresak 137/18 Formannskapets flertallsinnstilling 28. november 2018 Formannskapets flertallsinnstilling (endringer i forhold til rådmannens forslag er kursiverte)

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

2. HOVEDOVERSIKTER. 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen. Beløp i 1000 kr HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Regnskap 2010

2. HOVEDOVERSIKTER. 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen. Beløp i 1000 kr HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Regnskap 2010 HOVEDOVERSIKTER 1 2. HOVEDOVERSIKTER 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen Regnskap 21 Beløp i 1 kr Budsjett 211 212 Bydelene (EST og KOU) *) Utgift 19 87 178 19 644 847 2 579 218 Inntekt -7 167 727-3 613 36-3

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Vedlegg 1. Budsjett Driftsbudsjett 2018 Investeringsbudsjett 2018 Kommunale avgifter, gebyrer og brukerbetaling. Rådmannens forslag

Vedlegg 1. Budsjett Driftsbudsjett 2018 Investeringsbudsjett 2018 Kommunale avgifter, gebyrer og brukerbetaling. Rådmannens forslag Vedlegg 1 Budsjett 2018 2018 2021 Driftsbudsjett 2018 Investeringsbudsjett 2018 Kommunale avgifter, gebyrer og brukerbetaling Rådmannens forslag Hovedoversikt driftsbudsjett 2018-2021 Økonomisk oversikt

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/684 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 11.04.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/19 Administrasjonsutvalget 26.04.2019 40/19 Formannskapet 26.04.2019

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017.

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017. 2018 budsjettforslag Modum Boligeiendom KF (MBKF) Driftsbudsjett 2018 Det er i budsjettet for 2018 ikke medregnet overføring fra Modum Kommune og MBKF dekker selv renter og avdrag på lån. Det er budsjettert

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Bystyrets budsjettvedtak

Bystyrets budsjettvedtak Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/5486-9 Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Endelig driftsrammer for budsjett 2017, basert på effekter

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer