Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren

Transkript

1 Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt

2 Bygge et hus for livet:

3 Tilpasning: Nødvendighetene; dører vinduer, tak, oppvarming osv. Men basisen trenger fininnstilling. Klimaet i Thailand er ganske forskjellig fra Grønland. Huset må tilpasses de lokale omgivelsene

4 Michael Meany,Programme Director for the Study of Behavior, Genes and Environment. (McGill university,canada) Professor in the Departments of Psychiatry, Neurology and neurosurgery. (Nobelpriskandidat) I forhold til mennesker skjer nesten det samme. Det grunnleggende DNA i mennesket gir informasjon om organiseringen av kroppen, og den instinktive adferden for overlevelse og reproduksjon. Neste nivå er å tilpasse seg de lokale forholdene på en slik måte at en sikrer overlevelse og reproduksjon i den spesifikke contexten en lever i. Strategien en utvikler er svært forskjellig avhengig av om den sosiale contexten er trygg og fredelig eller om den er intens og voldelig. Den beste lokale tilpasningen sikrer overlevelse.

5 Dyreforsøk (rotter) Viser hvordan mor rett etter fødselen overfører informasjon om omgivelsene til avkommet (lokal adapsjon) Rottestudier viser at fars rolle er å støtte mor. Tilpasningen skjer gjennom epigenetiske mekanismer som fremhever eller demper genene (genene endres ikke)

6 To typer mødre (rotter) Lite omsorg fra mor, slikker ikke barna. Angst, utforsker lite, tenderer til å være promiskiøs Omsorgsfull mor Mindre angst, utforsker mer og venter med seksuell aktivitet

7 Likhet med mennesker (Meaney): Hvert barn tilpasser seg deres egen familie eller sosiale gruppe. Skal barnet overleve i en farlig eller uttrygg tilværelse må det ha funksjonelle strategier. Med denne forståelsen, kan vi da snakke om gode eller dårlige foreldre? Eks. London Systematisk observasjon av adferd og adferdens funksjon nødvendig før en intervenerer. Tilknytnings strategier; SSP (M. Ainsworth)

8 Screening og kartlegging Medisinsk risiko Kognintiv risiko Demografisk risiko Ernæringmessig risiko

9 Psykososial risiko: Langtidseffekt? Barn lærer hvordan de skal bruke hjernen sin - For å beskytte seg selv. For å beskytte sine egne barn

10 Dynamisk modnings modell (DMM) Tilknytning er en teori om beskyttelse fra farer. Tilknytningsmønstre er selvbeskyttende strategier. Noe av det vi gjør for å beskytte oss selv og våre barn kan i seg selv være farlige.

11 John Bowlby Britisk psykiater,sammentenkte psykoanalyse, kognitiv psykologi og utviklingens biologi; tilknytningsteori. Mary Ainsworth Strange Situation procedure Patricia Crittenden Mary Maine DMM

12 Hva er den viktigste oppgaven i livet? Å holde seg i live.

13 Hvor lenge vil vi leve? For alltid!

14 Så hva må vi gjøre? Beskytte oss selv Få barn Beskytte barna våre til de er modne nok til å reprodusere.

15 Omsorgspersonen må være trygg, og føle seg trygg, for å kunne skape nødvendig trygghet for barnet sitt. Profesjonelle er nødvendig når; Det er reell fare. - Omsorgspersonen forestiller/innbiller seg fare. Når barnet er i fare.

16 Hva hjelper oss til å være Iive? TILKNYTNING

17 Tiknytning handler om å; Beskytte oss selv og våre barn Lære våre barn hvordan. Være i live!

18 Sentralt tema i DMM Det å bli eksponert for fare organiserer adferd. Tilknytningsmønstre Tilknytningsadferd

19 Hvorfor er denne tenkningen viktig i forhold til tidlig intervensjon Fordi mødre trenger å ha strategier for å beskytte seg selv og barna sine. Fordi vi trenger å identifisere både farer og strategier for å bli klar over all mulig fare. Fordi vi trenger strategier for å hjelpe risikforeldre til å beskytte sine barn. Fordi det babyer lærer om hvordan de skal holde seg i live endrer utviklingen av hjernen deres.

20 Utrygg tilknytning er en løsning; Det er barnets strategi for å utløse beskyttelse og omsorg fra mor/far.

21 DMM Self-Protective Strategies in Infancy Integrated Cognition A+ A1-2 Avoidant B3 Comfortable B 3 B1-2 B4-5 Reserved comfortable A/C Reactive C1-2 Resistant/ Passive precompulsive precoercive C+ Negative Affect

22 Mønster: Omsorgsperson: Sensitiv Kontrollerende Ikke-responderende Ikke- responderende (a) Barnet: Samarbeidende Kompulsiv Vanskelig Passiv

23 Hvis Type A og Type C er psykologiske motsetninger, så trenger de kanskje motsatt tilnærming?

24 Intervensjonsvalg Feil intervensjon kan bidra til å øke problemene. Kognitiv adferdsterapi kan forsterke inhibitasjon og regelstyring fra Type A foreldre. Hjelpe foreldre til å uttrykke sine følelser kan forsterke Type C foreldres selvfokus og sinnsbevegelse.

25 Sensitivitet hos omsorgsperson- beskyttende faktor for små barn Foreldrenes sensitivitet er en vesentlig beskyttende faktor i spedbarnsalderen Sensitivitet ses ofte som en egenskap hos foreldre, men i et funksjonelt perspektiv forstås sensitivitet slik: Adult sensitivity in play is any pattern of behavior that pleases the infant and increases the infant`s comfort and attentivness and reduces its distress and disengagement. (Crittenden, 2007)

26 Når er rus og psykiske problemer/lidelser hos omsorgspersonen et problem for barnet? Rus og psykiske problemer hos omsorgsperson kan påvirke foreldres omsorgsevne: evne til sensitivitet og emosjonell tilgjengelighet evne til gi barnet en trygg og forutsigbar hverdag noen foreldre blir ikke mer sensitive selv om de slutter og ruse seg og/eller får behandling for psykiske problemer emosjonelt tilgjengelig, men har problemer med å organisere seg organiserer hverdagen godt, men er ikke følelsesmessig tilgjengelig for barnet Side 26 Siw L. Karlsen okt. / april 2010

27 Hva vil det si å høre barnet når barnet er under et år? Barnet forteller oss om sin tilknytning gjennom adferden sin. En kan ikke si noe om barnets tilknytning ved å studere barnets adferd alene, eller ved å analyser vår opplevelse av foreldrene. Barnets adferd må observeres, systematiseres og analyseres ved studier av hvilken funksjon (betydning) adferden har i den relasjonelle sammenhengen med omsorgspersonen. Eks. Petter

28 Se etter den voksnes intensjon i kontakten? Siw L. Karlsen / okt. april 2010

29 Hva er forskjellen på å være snill og være sensitiv? Snill lett å omgås, føyelig (snille barn) velmenende og vennlig (være snill og hjelpsom) Sensitiv Ikke noe du er, men noe som utspiller seg i relasjon til andre. Oppfatter hvordan den andre har det. Krever ikke noe tilbake (men håper kanskje?) Intersubjektivitet (nå-øyeblikket, der to mennesker deler den samme opplevelsen/følelsen) Daniel Stern Siw L. Karlsen / okt. april 2010

30 Hva tenker vi om det foreldrene gjør/ikke gjør. Selvbeskyttende strategier for å oppnå trygghet- hos både foreldre og barn. En må være opptatt av begge for å hjelpe. Interessert i å vite hva de gjør når de føler seg truet. En må forholde seg til sikkerhet først. Før det er på plass, er det ingen ting som betyr noe. Foreldre som har det vanskelig lager mening ut fra deres tidligere erfaringer og bruker det til å beskytte seg selv og sine barn som best de kan, gitt omstendighetene de befinner seg i. Heller enn å vurdere deres mangler kan vi prøve å forstå de selvbeskyttende strategiene de bruker. Siw L. Karlsen / okt. april 2010

31 Tilnærming; I alle familier er det nødvendig at den profesjonelle forholder seg til mor/far på samme måte som en ønsker at de skal forholde seg til barnet sitt. No program, no written plan or manual can teach mothers to respond sensitively to moment-to-moment changes in their infants. Intervention manuals/guides and real time interpersonal adaptation are inherently in conflict. Instead, mothers need a repertoire of interpersonal skills, observational skills, a willingness to think about problems, and the confidence to try new ideas - and observe their infants to see how they react. (Crittenden) Siw L. Karlsen / okt. april 2010

32 Oppsummering; Barn har kapasitet til å tilpasse seg helt fra fødselen av, og gjør det med ulike strategier. Tilpasningen kan i seg selv hemme barnets utvikling. Se adferd i et relasjonelt perspektiv, hva er adferdens funksjon? For å gi god hjelp må en forstå barnets tilpasningsstrategier og omsorgspersonens beskyttelsesstrategier. Trygghet en forutsetning for endring!

33 Takk for meg! Takk til Bente Nilsen, Andrea Landini, og ikke minst Pat Crittenden for vilje til å dele av sin kunnskap og sine erfaringer med meg. Litteratur; Raising Parents; Pat Crittenden