Slik vil vi ha det - slik gjør vi det Årsplan for Kløvergården barnehage

Transkript

1 Slik vil vi ha det - slik gjør vi det Årsplan for Kløvergården barnehage Et godt sted å være et godt sted å lære. - Lekne, rause barn med god selvfølelse. 1

2 INNHOLD Dette bør du vite om barnehagen... 3 Barnehagens formål... 4 Kristiansandsbarnehagen... 5 Barnehagens mål og satsingsområder... 7 Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Lek... 9 Barns medvirkning Inkludering og likeverd Likestilling Progresjon Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Planer for overgang barnehage - skole Tilvenning i barnehagen Foreldresamarbeid Hvordan barnehagen dokumenterer, vurderer og justerer praksis Viktige datoer Kontaktinformasjon

3 Dette bør du vite om barnehagen Lover og rammer for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til lov om barnehager. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. Årsplanen Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik: Først en beskrivelse av hvordan vi vil, bør og skal drive barnehagen. Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis Slik gjør vi det Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Videre må alle som jobber i barnehagen legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehagen har mange samarbeidspartnere. Det er blant annet Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, barnevern, skole, universitet. Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil alltid bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus som er etablert på tre steder i Kristiansand. Det er Strømme senter, i Aquarama og i Vågsbygd senter. På Familiens hus treffer du helsesøster, familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Også barnehagen henter hjelp her når det er behov. Verdier I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de ca.100 kommunale og private barnehagene, der begrepet Kristiansandsbarnehagen er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem vi er og hvor vi vil. Vår felles visjon er «ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE». 3

4 Barnehagens formål Barnehage og skole har fra 2010 endret sine formål slik at de er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier. Formålet er forankret i menneskerettighetene og bygger på felles verdier. Barnehagens formål slår fast at barnehagen skal stå for et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Formålsbestemmelsen tydeliggjør barnehagens samfunnsmandat, og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Barnehageloven 1. - Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Kristiansand er en flerkulturell by med et mangfold når det gjelder livssyn og religion. Dette møter vi også i barnehagen. Barnehagen skal lære barn om tro og verdier og inkludere alle barn i dette arbeidet. Religiøs oppdragelse er foreldrenes ansvar. Barnehagens besøk i ulike kirkesamfunn, samt markering og formidling av høytider må skje i nær forståelse med barnas hjem. Det er derfor viktig å involvere de foresatte og samarbeidsutvalget om barnehagens planer. Slik gjør vi det Kløvergården er en barnehage der barn med ulik bakgrunn møtes og utvikler seg i sammen. Vi har et stort arbeid knyttet til det norske språket og norsk kultur. Grupper fra barnehagen besøker Domkirken til jul og påske. Med barna fra den eldste avdelingen vil vi besøke andre gudshus. Det er fint å vise dem at det er flere måter å vise sin tro på. Samarbeidet med barnas hjem er avgjørende for å lykkes. Begge parter har ett ansvar for å dele ønsker, tanker og spørsmål. Personalet opplever ofte at barn ønsker å snakke om livets alvorlige spørsmål. Da bruker vi tid med det enkelte barn i undring og åpenhet. 4

5 Kristiansandsbarnehagen Vår barnehage er en, av ca 100 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: «ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE». Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse. Derfor lover vi foreldrene dette: Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen. Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse. Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere. Stort mangfold av kulturelle opplevelser. Velkommen til Kløvergården Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Kløvergården barnehage holder til i Østre strandgate Barnehagen er åpen fra kl på alle årets hverdager. Det er sommerstengt I ukene 28, 29 og 30. Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Disse dagene er barnehagen stengt for barna. I Kløvergården står barnas lek i sentrum. Å få barn inn i god lek er et mål i seg selv. Men det er også en svært god ramme for å tilegne seg sosiale spilleregler og språk. Lek og moro er viktig for både barn og voksne i hverdagen Kløvergården barnehages historie Kløvergården barnehage er etablert i en bygning som ble bygget etter bybrannen i Tidligere ble huset brukt som bolig. Kristiansand Sanitetsforening kjøpte huset tidlig på 70- tallet og tok eiendommen i bruk som barnehage i I mange år drev foreningen barnehagen, før Kristiansand kommune overtok ansvaret for driften i 1997 i lokalene som Kristiansand Sanitetsforening fremdeles eier. Fra sommeren 2005 ble det skrevet et nytt kapittel i Kløvergårdens historie. Vi utvidet driften til 3 avdelinger ved at vi i 2.etasje slo hull i veggen inn i nabobygget, i Østre strandgate 13 hvor barnehagen leier hele 2.etasje. Kristiansand Sanitetsforening eier også dette bygget. Høsten 2006 ble Kløvergården utvidet igjen. Vi opprettet en avdeling på Odderøya. Barnehagen på Odderøya ble etter hvert en riktig stor barnehage som tok imot opp mot 100 barn. Barnehagedirektøren besluttet derfor å skille det fra Kløvergården barnehage med egen styrer fra 1.januar Siden da har vi hatt 3 avdelinger i Østre strandgate og trives godt med det! 5

6 Slik gjør vi det Organisering- de 53 barna er fordelt på 3 avdelinger. Maura- barn som er 1-2år. Marihøna- barn som er 2 ½ - 3 ½år. Munkelusa- barn som er 3 ½ - 5år ved barnehage årets start. Innhold i arbeidet: Våret arbeid har lov om barnehage som grunnlag. I vil vår oppmerksomhet være særlig rettet mot barnets lek, barnets språk og allsidig bruk av kroppen inne og ute. Vi tror at det er vesentlig å hjelpe barn til å kunne klare seg selv mer og mer. Vi vet at det beste resultatet for barnet får vi når foreldre og barnehagen deler samme visjon og samarbeider om barnets utvikling. Personalet er meget glad i jobben sin! I Kløvergården barnehage har vi tre grunnverdier som skal prege personalet: Trygghet- Vi ønsker trygge barn, foreldre og ansatte i Kløvergården. Det krever synlige, tydelige og omsorgsfulle ansatte, som er tilstede for barna i barnehagen. Trygghet er avgjørende for at barna skal lære. Når vi opplever trygghet, blir det lettere "å være seg selv". Rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet. For å få trygge foreldre må vi vise dem respekt, ta dem på alvor, lytte og anerkjenne deres synspunkter. I kløvergården barnehage gir vi hverandre ris og ros. Faglig nysgjerrighet- Vi oppdaterer oss, er nysgjerrige og lærelystne. Nysgjerrigheten er en drivkraft som hjelper oss til ikke å stagnere, men hele tiden å strekke oss mot ny kunnskap. Vi ønsker ikke bare å skaffe oss kunnskap som andre ønsker vi skal tilegne oss, men vi ønsker å bruke observasjoner av barnegruppen og oppdatere oss der det er viktig ut ifra barnas behov. Da tar vi barns medvirkning på alvor! Det lekne mennesket- Vi ønsker å inspirere til lekenhet hos barn og voksne i Kløvergården. Leken er et mål i seg selv i barnets liv. Leken er en god ramme for læring og utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I lek utvikles og styrkes barnas identitet og selvfølelse. Vi ønsker å være lekne voksne som klarer å møte barnet i dets lek. I denne leken vil vi voksne delta for å kunne inspirere, hjelpe og utvikle leken. I leken opplever vi glede og latter. 6

7 Barnehagens mål og satsingsområder En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover: SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø. (Se modell) Hel oppvekstsektoren i Kristiansand sitt hovedfokus vil, fra 2013 til 2017 være på utvikling av læringsmiljøet i prosjektet FLiK. Tilnærmet alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Forventet effekt av dette arbeidet skisseres slik: 1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er redusert. For å lykkes med dette skal vi lære av forskning som finnes på området i tillegg til at dedikerte forskere skal følge det vi selv gjør i prosjektet. Hver enhet er kartlagt i forhold til trivsel, atferd, språk og sosiale kompetanse hos barna (T1 i 2013 og T2 i 2015). På bakgrunn av resultatene for vår enhet skal personalet analysere og komme fram til gode tiltak til beste for barna og det læringsmiljøet hvor de hører til (pedagogisk analyse). Barnehagen skal videreutvikle sin kunnskap og praksis for å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø for hvert enkelt barn. Slik gjør vi det Barnehagens ansatte får stadig opplæring i viktig faglitteratur og forskning Barnehagens ansatte benytter arbeidsformen pedagogisk analyse. Da sikres det at problemer, utfordringer og spesielle behov hos enkelte barn og i barnegruppen blir tatt fatt på så tidlig som mulig. Våren 2015 ble det gjennomført en undersøkelse (T2) som viste oss hva barna som da var 4 og 5 år og deres foreldre tenkte om barnehagetilbudet i kløvergården. Vi fikk mye gode tilbakemeldinger, men det var også noe å arbeide videre med for personalet. Tiltakene vi hadde bestemt oss for er beskrevet i årsplanen. De er gjennomført og det meste blir gode rutiner hos oss. Våren 2017 ble en ny kartlegging (T3) gjennomført. Resultatene er nettopp kommet. Det betyr at det ikke vil være ferdig analyse til å sette inn i denne årsplanen. Vi har planlagt at vi skal ta frem resultatene fra T3 etter sommerferien. Våre konklusjoner vil bli lagt frem for SU og informasjon vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside etter hvert som de foreligger. 7

8 Danning gjennom omsorg, lek og læring Det helhetlige synet på læring er spesielt for barnehagen som pedagogisk virksomhet. Barn lærer gjennom omsorg, lek og danning. Rammeplan for barnehager sier at «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Danning rommer alt dette.» Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Gjensidig samhandling med barn og voksne i lek og læring er en forutsetning for barnets danning. Voksne er rollemodeller i alt de gjør. Slik gjør vi det Barn som har plass i Kløvergården barnehage får plass på en avdeling (max20 barn). Avdelingene deler barnegruppa to eller flere dager i uka. I de delte gruppene arbeider og leker vi inn viktige kunnskaper og ferdigheter. Det er faste voksne på gruppene. Dette gir tilhørighet og trygghet. Det samme gjør gode og forutsigbare rutiner. Barn gis utfordringer med å lære å klare seg selv innenfor våre rammer. Dette gir mestringsfølelse! Bevisst satsning på språk og det å arbeide for at alle barn skal oppleve vennskap mens de går i barnehagen, gir gode resultater. Vi legger stor vekt på hvordan personalet behandler hverandre og på å være gode, glad og tydelige forbilder for hverandre og for barna. Leken er en av de viktigeste rammene for øvelse av det gode samspillet. Lære barna å vise respekt, vennlighet og høflighet. 8

9 Lek Hvordan arbeider barnehagen med lek? Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier. Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna blir opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring. Hva lærer barna i leken? Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale koder timing - lærer å lese det sosiale spillet - ta imot beskjeder - gi beskjeder lytter - bli lyttet til - lære å løse konflikter lære å forhandle og fordele roller - lære om fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta initiativ lære å hemme seg lære et rikt og variert språk - øke ordforrådet - Bearbeide vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i andres situasjon - prøve ut roller- få mulighet til å prøve og feile mestring - bruke fantasien oppøve Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig - vennskap og lek! I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring for alle barn. Slik gjør vi det Vi skjermer leken og gir den tid. Barna deler vi inn i mindre lekegrupper. En voksen skal delta og være en tilrettelegger i barnas lek og lekegrupper. En voksen skal finne frem rekvisitter som kan utvikle leken. Vi veileder barn i lek for å hjelpe dem med å forstå de komplekse kodene og samspillet i leken. Vennskap mellom barna skal stimuleres gjennom lek og felles opplevelser. Barna skal også få anledning til lek uten voksen deltakelse. En voksen skal være tilgjengelig som støtte og hjelp. 9

10 Vi syntes lek er viktig og ønsker å stimulere til ulike typer lek som for eksempel rollelek, konstruksjonslek, regellek og bevegelseslek. Vi bruker uteområdet i nærmiljøet som Odderøya, stranda, idrettsplassen, lekeplasser rundt i sentrum. Vi legger til rette for organisert lek som for eksempel tikken, gjemsel, kims lek, kongen over gata, fisken i det røde hav osv. Vi har fin uteplass som innbyr til sykling, ski og aking, utforskning av småkryp, rollelek og mer. Barns medvirkning Hvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning? Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( 3). Barnekonvensjonen art. 12 slår fast at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører det, og barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Det innebærer at barn skal delta aktivt i utformingen av barnehagens innhold. Barn har rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en påvirkning i sin egen hverdag. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill. Slik gjør vi det Legge til rette for tid til samtale. Vi prøver å stille åpne spørsmål (eks: hvilken bok har du lyst at vi skal lese i dag?) og minst mulig lukkede spørsmål til barna (eks: vil du pusle?) Vi anerkjenner barns meninger. Vi støtter barn, lar dem stille spørsmål og undre seg, slik at vi kan undre oss sammen med barnet. Det er ikke alt det er klare svar på! Vi lytter til barna og det de har å si. Også det de ikke sier med ord, men viser i sin handling. Barnas kroppslige utrykk kan fortelle oss mye. Barna får medvirke i tema og aktiviteter vi jobber med i barnehagen. Vi ser barnas interesser og tar utgangspunkt i dem når vi planlegger arbeidet i barnehagen.. Legge til rette for barns mestring. Vi tar barns følelsesmessige utrykk på alvor. Vi viser respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden. Vi gir støtte og tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi legger vekt på å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og lærelyst. Vi oppmuntrer barn til selvstendighetstrening og til å ta vare på seg selv og hverandre. Se egen beskrivelse for prosjektet egenledelse. Barnets selvstendighet er sentral, da det å kunne klare ulike dagligdagse handlinger selv gir mestringsfølelse og innflytelse i eget liv. Dette er en del av egenledelsen. 10

11 Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. En ny definisjon på mobbing er lansert etter at det i Kristiansand er forsket på mobbing i barnehagen. Den lyder slik: Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/ eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for felleskapet (Fra rapporten Hele barnet hele løpet; Mobbing i barnehagen, 2015) Slik gjør vi det Vi mener at alle barn er like mye verdt, og skal føle seg som en viktig del av felleskapet. Vi jobber med å gi felles opplevelser og språk til alle barna. Vi har blikk for hva det enkelte barn trenger. Mangfold er en naturlig del av hverdagen i barnehagen vår. Lære at barn er forskjellige. Ulikt språk, kultur, religion og andre ulikheter anerkjennes. Dette kan være tema i samlingsstund da barn kan fortelle om sitt eget liv. Vi vil markere FN dagen med fokus på mangfold og ulikheter. Vi ønsker å invitere til samarbeid med foreldre for å markere denne dagen på en måte som engasjerer mange. Barna blir lyttet til og får øyekontakt med oss ansatte. Vi snakker ikke om barnet over hodet på barnet. Samtaler som omtaler utfordringer rundt barnet tar vi når barnet ikke er tilstede. Tilrettelagte tiltak for enkeltbarn skal så langt det er mulig, gjennomføres sammen med andre barn i barnehagen eller på avdelingen. 11

12 Likestilling Hvordan arbeider barnehagen med likestilling? Det er et nasjonalt mål å øke andelen mannlige ansatte i barnehage og at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende. Slik gjør vi det Alle barn, uavhengig av kjønn, får tilbud om de samme aktivitetene. Ulike typer leker er representert i barnehagen. (biler, guttedukker/ jentedukker, dukkevogn, duplo o.l.) Vi behandler hvert barn individuelt. Vi ønsker å arbeide for at barnets interesser og forutsetninger skal være like verdifulle uavhengig av kjønnet på barnet. Vi ønsker å rekruttere flere menn i barnehagen vår! Vi har respekt for mangfoldet. Vi arbeider med sosial kompetanse og inklusjon. Målet er å styrke respekt og forståelse for alle mennesker. Fokus på holdninger og verdier. Progresjon Antall år i barnehage før skolestart kan variere. Likevel skal aktivitetene tilpasses og forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Barnehagen skal skape en progresjon i innholdet og bidra til utfordringer for barna, slik at hvert barn til enhver tid har noe strekke seg etter. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer skal øke i takt med alder og modning. Det er de ansattes ansvar at denne progresjonen finner sted. Slik gjør vi det... Arbeidet i smågrupper sikrer at det enkelte barnet lettere blir sett. Dette gir en god mulighet for å se hva barnet kan og trenger støtte i for å komme videre. Viktig med faste voksne i disse gruppene. Mange temaer arbeides det med hvert år- og det vil si at barna år for år lærer litt mer om temaer som vi jobber med. For eksempel på slike temaer er årstidene, høytidene og naturen. Vi skal så langt vi kan, prøve å tilpasse opplegg til de behov som finnes i den enkelte gruppe. Alle skal ha litt å strekke seg etter til enhver tid. Mye læring tar tid. Det tar for eksempel minst 3 år før et barn har skaffet seg et hverdagsspråk. For at barn skal få et språk som kan støtte barnet i mer avanserte innlæringsprosesser tar det 5-7år. Derfor må vi arbeide iherdig i barnehagen, med visshet om at skolen viderefører språkarbeidet som etter hvert kan hjelpe barn til å ta en høyere utdanning på veldig lang sikt. Vi vil arbeide videre med en progresjonsplan som vi har fått fra en annen barnehage. Den gir konkret og god forståelse i denne sammenhengen. Men den må naturlig nok tilpasse Kløvergården. Når vi har fått gjort nødvendig arbeid i denne sammenheng, vil resultat komme på hjemmesiden og i papirform til de som ønsker det. 12

13 Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? 13

14 Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna. Slik gjør vi det Gjennom lek får barna rike erfaringer med kommunikasjon og språket. Vi setter ord på ting vi ser og gjør. Vi bruker konkrete gjenstander når vi skal øve inn en del begreper og når vi forteller eventyr. Vi bruker rim, regler og sanger med bevegelse daglig ved samlinger, under stell, måltider og lek. Vi utforsker lyder og rytme som er en viktig del av språket. Vi leser bøker, bruker lydbøker, ipad og forteller eventyr. Vi setter av god tid til ulike former for rollelek. Denne form for lek krever at barna bruker språket sitt aktivt. Gi barna fellesopplevelser bl.a. turer, teater, bibliotek, musikk og bøker. Vi har språktreningsgrupper der vi bruker spill, bilder eller forskjellige temaer for å bruke språket aktivt. Gjennom systematisk språkstimulering og språkopplæring, ønsker vi å gi barna i Kløvergården et godt språklig utgangspunkt før de begynner på skolen. Da bruker vi for eksempel snakkepakken», Steg for steg og lekegrupper. Vi oppmuntrer barna til å støtte, rose og hjelpe hverandre. Vi voksne bruker god tid i samspill med det enkelte barn. Når vi snakker med barna, gir vi dem også god tid til å svare. Vi bruker tegn- til tale med de yngste barna. Vi er gode språkforbilder for barna og bruker et tydelig språk når vi snakker med barna. Vi bruker forskjellige spill både brettspill og på Ipad. Kristiansand kommune har utarbeidet en standard for arbeidet med språket. o Følg linken; Språkstandard Kristiansand kommune 14

15 Kropp, bevegelse, mat og helse Barn er fysisk aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold. Å få klatre og bevege seg fritt er viktig og gøy Slik gjør vi det. Har en dagsrytme med variasjon mellom aktivitet, måltider, hvile og turer. Barna får bruke kroppen i bevegelseslek ute og inne. Noen ganger bruker vi musikk i denne sammenheng. Vi utforsker naturen gjennom lukt, syn, hørsel og ved å ta på, og undersøke ting vi finner på tur. Vi går mye på tur i ulendt terreng, og gir barna utfordringer som krabbing, balansering, klatring, rulling og åling. Barna kler av og på seg selv, så langt det er mulig ut fra alder og utvikling. Vi snakker om, og benevner ulike kroppsdeler under påkledning. Barnehagen lager et varmt måltid en gang pr uke. Vi serverer mye fisk og grønnsaker. Ved brødmåltidene legger vi vekt på sunne og varierte påleggstyper. Styrke fellesskapet rundt måltidene. Barnehagen skal være trygg og ikke føre til skader. Samtidig skal hverdagen gi utfordringer, da dette er en viktig del av norsk kultur og barnehagens tradisjon. Munkelusa bruker Aquarama ukentlig som vanntilvenning for de eldste barna i barnehagen. Perler, maling, tegning, klipping og lignende for finmotoriske øvelser. Barna skal i blant oppleve å være med å lage mat 15

16 Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. Slik gjør vi det Vi eksperimenterer og prøver ut ulike formingsaktiviteter. Barnehagen har noe kunst og barnas formingsuttrykk på veggen. Vi bruker drama, forteller eventyr, rim og regler, sang og bevegelse inne og ute. Vi benytter oss av ulike kulturelle tilbud som teaterforestillinger, museumsbesøk, kino, kirkesamfunn med mer. Vi har ofte formingsaktiviteter som er preget av årstiden vi er inne i. Musikk, sang og drama skaper felleskap, en tilhørighet og tilknytning til kulturer og tradisjoner. Ved å synge og dramatisere lærer barna toner, rytmer og språk. Vi fremhever barnas kultur i form av lek, ringleker/ sangleker, balleker med mer. Barnehagen skal bidra til at barna bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å utrykke seg estetisk 16

17 Natur, miljø og teknologi Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Slik gjør vi det. Alle barn har to tur- dager hver uke. Vi er ute i all slags vær, hele året. Når vi er på tur, bruker vi nærområdet til barnehagen. Vi er nysgjerrige og undrer oss over det vi finner ute Eks: Maur, dyrespor, blomster osv. Kløvergården barnehage er en Grønt flagg barnehage som gjennom hele året arbeider med og utforsker naturen. Barna får erfaringer med søppelsortering. Vi lærer barna å bli glad i naturen, og hvordan vi kan ta vare på den. Vi holder turstedene våre ryddige og frie for søppel. Bruker PC, kamera, printer og Ipad sammen med barna. Vi har fokus på gjenbruk. Barnehagen skal bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover. Sammen med barna gjennomfører vi enkle fysikk og kjemi øvelser. Hvis vi blir glad i naturen, ønsker vi å ta vare på den 17

18 Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt. Slik gjør vi det. Vi har respekt for mangfoldet. Vi arbeider med sosial kompetanse og inklusjon. Målet er å styrke respekt og forståelse for alle mennesker. Fokus på holdninger og verdier. Vi markerer kristne høytider og eventuelt andre høytider fra religioner som er representert i barnehagen. Vi tar barna på alvor når de lurer på noe, eller når de ønsker å samtale med oss voksne. Vi blir med i samtaler og undrer oss sammen med barna. Vi er anerkjennende og lydhøre voksne. Vi har steg for steg samlinger, for å styrke barnas sosiale kompetanse. Vi snakker om følelser, om å være glad, lei seg, sint osv. Vi snakker også om å gjenkjenne disse følelsene hos andre; eks: Hva skjedde da du tok den bilen fra Anders? Da ble han lei seg Hva kan du gjøre for at han skal bli glad igjen? Hvilke konsekvenser får vår atferd? Dette er spennende å lære noe om! Vi arbeider for gode vennskap og relasjoner mellom barn. Vi markerer FN-dagen for å feire mangfoldet. Med de eldste barna snakker vi om å velge det vi tror er rett. Barns medvirkning blir svært viktig i slike samtaler. 18

19 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Slik gjør vi det... Vi har et fantastisk nærmiljø, og barnehagen er ofte på tur. Barna får masse opplevelser i umiddelbar nærhet. Vi har faste turdager for alle grupper. Vi bruker naturen på Odderøya og Baneheia. Bystranda, fiskebrygga og Tresse blir også besøkt. Alle avdelinger har et tursted /biotop, der vi følger med på endringer i naturen i forhold til årstider. Barna lærer å ta vare på nærmiljøet. Vi bruker opplevelser fra turer i nærmiljøet som utgangspunkt for lek, samtaler, læring og formingsaktiviteter i barnehagen. For eksempel butikklek, «anleggsplass», naturvern, kunstprosjekt av søppel osv. I forbindelse med FN dagen har vi hatt et eget arrangement / prosjekt der vi blir bedre kjent med hvordan noen barn lever i Walvis Bay, Namibia. FN-dagen høsten 2018 vil det komme et arrangement for innsamling av penger til dette prosjektet. Vi ønsker å lære barna om kultur og historie til steder i nærmiljøet. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med ulike tradisjoner Barna får opplæring i trafikkregler. 19

20 Antall, rom og form Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, IKT, teknologi, etc. Mengder, tall og størrelser finner vi mye av i hverdagen og i leken Slik gjør vi det... Vi sorterer leker når vi rydder. Vi bygger med klosser. Vi bruker aktivt preposisjoner. Eks. ballen er på bordet, skoene er under hylla. Hans sitter i vinduskarmen, pappa er bak døren, Anne kom først til barnehagen i dag, Knut ble sist hentet i går osv. Vi bruker tall og tallbegreper. For eksempel: alle rydder tre leker hver i dag, i dag er vi 10 barn i samlingsstunden, vi skal dekke bordet til 18 barn, tall i trappetrinn, osv. Vi snakker om form og farger ute og inne. Barna er med når vi lager mat/baker; vi måler opp i dl eller kilo. Vi måler høydeforskjeller på barna, og snakker om lengre enn og mindre enn. Vi forteller eventyr, med fokus på stor- liten- mellom, først- sist. Eksempler på slike eventyr er «De tre bukkene bruse», «Lille larven aldrimett» og «Gullhår og de tre bjørnene» Vi bruker sangleker, elle- leker og gjemsel. Telle på ulike språk. Legge til rette for at barna skal utforske og leke med tall, størrelser og former. Vi bruker skolelek og skoleforberedende aktiviteter for at resergruppa skal få kjennskap til hvordan en typisk skoledag er. 20

21 Planer for overgang barnehage - skole Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at det blir en god sammenheng for barnet. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. I Kristiansand kommune er det lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med foreldrene. Slik gjør vi det Barnehagen fyller ut ett overføring skjema som skal sendes til barnets skole (innen 1 mai), dersom foresatte gir sin tillatelse til det. Siste året før skolestart har vi i Kløvergården barnehage en skolegruppe. Der har vi spesielt fokus på hvordan vi tar vare på oss selv, trener selvstendighet og øver på enkle sosiale regler knyttet til skolehverdagen. På våren skal skolegruppa arbeide mer med bokstaver og tall. Vi leker med lydene og formene. Annenhver uke deltar de eldste barna i vanntilvenning i Aquarama. I mai/juni tilbyr vi barna som skal begynne på skolen, en overnatting i barnehagen. Barn med spesielle behov skal også kunne få spesiell tilrettelegging i skolen. Det avholdes et samarbeidsmøte mellom barnehagen, skolen, foreldrene og PPT I januar / februar det året barnet begynner på skolen. Barn med behov for norskopplæring vil kunne få hjelp på skolen. Barnehagen inviterer til et møte med foresatte og barnehagen i løpet av mars for å finne ut av barnets behov for assistanse. Den aktuelle skolen tar kontakt med barnas familie og avtaler besøksdag. I Kløvergården har vi vanligvis barn fra flere ulike skoler. Derfor vil vi normalt ikke prioritere å bruke tid til å besøke skolene til barna. I stedet oppfordres foreldre til å gjøre det. I noen tilfeller vil det kunne gjøres dersom det er barn med spesielle behov, som har ekstra personale knyttet til tilbudet sitt. 21

22 Tilvenning i barnehagen Vi ønsker å gjøre innkjøring og tilvenningen i barnehagen så god og trygg som mulig for alle nye barn. Barn og foreldre får en kontaktperson som møter og er samme med dem de første dagene i barnehagen. Ingen barn er like, så hvor lang tid barna trenger til innkjøring er forskjellig. Noen barn glir rett inn i barnegruppen, mens andre mer utrygge og trenger mer tid. Alt er normalt, så vi må prate sammen underveis for å gjøre innkjøringen for ditt barn best mulig. Slik gjør vi det Dag 1: Barnet kommer til avtalt tid, og blir i barnehagen i ca 2 timer. Mamma og/ eller pappa må være tilstede i barnehagen disse timene. Dag 2: Det avtales på dag 1 når barnet skal komme dag 2. Barnet leker og spiser i barnehagen. Mamma og/ eller pappa kan forlate barnehagen en liten stund. Vi avtaler og holder kontakten på telefon underveis. Dag 3: Barnet kommer i barnehagen før klokka 09.30, og mamma/ pappa kan gå og være borte fra barnehagen i dag og hentes etter hviling. Vi holder kontakten på telefon med meldinger og mms. Vi ser underveis hvordan deres barn finner seg til rette i barnehagen og avtaler så veien vide3re. Send oss gjerne meldinger eller ring om du er utrygg eller lurer på hvordan barnet ditt har det. Dere kan stole på at vi gjør det vi kan for å gi barna en god og trygg oppstart i barnehagen. Vi ser hvert år barna fort finner seg til rette, og viser stor glede over samspill med andre barn. Foreldresamarbeid Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Slik gjør vi det Mellom klokka arbeider vi i sammen med barna inne eller på tur. I denne perioden ber vi om forståelse for at vi prioriterer arbeidet i barnegruppene, og ber om at barna kan starte arbeidet i sammen med oss fra det tidspunktet. Egne avtaler om noe annet kan gjøres i forkant. Uformelt samarbeid: Foreldre og personalet snakker sammen når barnet leveres og hentes i barnehagen. Om det gjelder utfordringer barnet eller familien har, snakker vi aldri over hodet på barnet. Da avtaler vi tid for en rolig samtale mellom voksne snarest mulig. Foreldresamtale: Pedagogen møter foreldrene for å snakke om barnets utvikling og liv i barnehagen og hjemme. Vi inviterer til to samtaler i året for hvert barn. Før foreldresamtalen har personalet observert barnet for å kunne si noe om barnets utvikling. 22

23 Foreldre vil få ut en del skriftlig informasjon. Vi forventer av deg som mor/far, at svarfrister blir overholdt. Hold øye med avdelingenes informasjonstavler, der henger vi opp diverse informasjon. Oppdatert informasjon er på barnehagens hjemmeside; Noe informasjon kommer fremdeles ut i papirutgaver. Da vil foreldre finne dette på barnets garderobe hylle eller egne posthyller, merket med foreldrenes sine navn. Vi ønsker tilbakemeldinger! Det er viktig at du sier fra når vi ikke strekker til. Vi setter stor pris på positive tilbakemeldinger om arbeidet vi gjør sammen med barnet /barna. Samarbeidsutvalget: Er lovfestet og skal gi råd til barnehagen og skape kontakt mellom foreldre og barnehagen. Utvalget skal også være med i arbeidet med enkelte arrangementer for familien og barnehagen. Dette samarbeidsutvalget består av valgte representanter fra foreldre og personale, og har møte 4-5 ganger i løpet av barnehage året. Foreldrerepresentanter velges på foreldremøtet i september. Foreldreråd: Fremmer fellesinteressene til foreldrene. Eventuelle møter er bare for foreldre til alle barna i Kløvergården. Foreldremøter: Vi inviterer til informasjonsmøte tidlig høst, og et temamøte i løpet av våren. Foreldrenes representanter i SU deltar aktivt i arbeidet med dette. Fester: Vi inviterer til Lucia feiring og nissefest i desember. Rett før påskeferien inviterer vi foreldre, besteforeldre (de som kan komme) på påskefrokost. I juni før alle barn og personalet går ut i ferie har vi sommerfest. Dugnad: I mai hvert år prøver vi å planlegge en dugnad. Der samarbeider foreldre og personalet om å gjøre barnehagen til en bedre fysisk lekearena og plass for barna å være. FN-Dagen i oktober ønsker vi å arrangere i sammen med dere foreldre. Vi feirer mangfoldet og deler mat med hverandre. Gled dere. Barnehagen og foreldre har IKKE lov til å legge ut fotografier av barn i barnehagen på nettet uten foreldrenes uttrykkelige samtykke. Vi har bestemt oss for at dere ikke vil finne fotografier på nettet der barn kan gjenkjennes. I blant vil det kunne finnes bilder fra aktiviteter. Vi viser for øvrig til denne linken for mer utfyllende regler i denne sammenheng; I beste mening om bilder av barn på nett, hentet fra Datatilsynet. 23

24 Hvordan barnehagen dokumenterer, vurderer og justerer praksis Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Dette skjer i stor grad gjennom arbeidet med FLiK og pedagogisk analyse. Gjennom dokumentasjon og vurdering kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet, som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Dette bør brukes til refleksjon og eventuelt føre til endret praksis. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer og vurderer barns lek og læring. Sentrale spørsmål kan være: Hva skal vurderes? Hvem skal vurdere? Hvordan skal det vurderes? Når skal vi vurdere? Slik gjør vi det På hjemmesiden legger vi ut ukeplaner og oppsummering av arbeidet med barna på avdelingene. På avdelingen henger vi opp fotografier fra noen av aktivitetene denne uka på dagtavlene i garderoben og gang. Vi drøfter tilbakemeldinger fra barn og foreldre fortløpende. Noen ganger tar vi tilbakemeldingene med til samarbeidsutvalget i Kløvergården. Personalet bruker pedagogisk analyse som metode når vi møter utfordringer i arbeidet vårt. Dette fører alltid til endringer i arbeidet vårt i læringsmiljøet. Det enkelte barnets behov vil stå i sentrum når endringer gjøres. Gjennom observasjon får vi mulighet til å oppdage den enkeltes behov. Dette prøver vi å gjennomføre i mindre barnegrupper. Personalsamarbeidet er avgjørende for kvaliteten på arbeidet vårt. Derfor vurderes dette fortløpende på avdelingsmøter, ledermøter og medarbeidersamtaler med den enkelte. Barn som har norsk som andrespråk vil få tilbud om en språkkartlegging når barnet er 4år. Foreldrene må samtykke til dette. Ny praksis i dette arbeidet skal innføres høsten T3 er gjennomført våre Resultatene er nylig kommet til barnehagen. De blir analysert og arbeidet med fra august Nye tiltak blir lagt frem for SU og etter hvert på Kløvergårdens hjemmeside når de foreligger. 24

25 Viktige datoer Planleggingsdager: Høst 2017: Mandag 14 august Fredag 20 oktober Vår 2018: Tirsdag 2 januar Tirsdag 3 april Fredag 18 mai Foreldremøter: Høst 2017: Torsdag 14 september Vår 2018: Tirsdag 6 mars 25

26 Kontaktinformasjon Kløvergården barnehage Styrer / enhetsleder: Kirsti Tellefsen og Silje Trælandshei Engelstad (stedfortreder) Adresse:Østre Strandgate 13/ Kristiansand Tlf.: / e-post: klovergraden.barnehage@kristiansand.kommune.no Besøk for mer info om barnehagen og hva som skjer 26