Er min stemme verdt å høre?

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 2 Er min stemme verdt å høre? Uke 35-37, Høsten 2008 Brukergruppas innflytelse på senterets aktivitet og utvikling. Hvem eller hva er en bruker? 1

2 Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De faglige veilederne har minimum treårig helse- og sosialfaglig utdanning. Den tverrfaglige staben består i dag av sykepleier, barnevernspedagog, ergoterapeut og sosionom. De ansatte har tilleggsutdanninger innen sosialt arbeid, psykisk helsearbeid, familieterapi, veiledning og psykodrama. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, til deres nettverk og til andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Utdypende informasjon om Smiso finnes på og i diverse brosjyrer og materiale utgitt av senteret. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser 2

3 tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. På kort sikt kan skadevirkningene være angst, PTSD, dissosiasjon, depresjon, selvmordsatferd og seksuelle atferdsforstyrrelser. Langtidsvirkninger kan blant annet være skyldfølelse, selvbebreidelse og sosial isolasjon NKVTS 2007 s16). Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene også kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene må sees i sammenheng med den utsattes sosiale omgivelser og nettverk (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Det er dette aspektet landsbyen skal belyse. Smiso ønsker å nå og høre hele bredden av brukere som benytter seg av senterets tilbud. De ønsker å forstå mer om hva som skjer i møte mellom overgrepsutsatte personer og øke forståelsen av relasjonene mellom ansatte og brukere av senteret. Smiso ønsker å nå og møte flere brukere og dermed få flere til å engasjere seg i det frivillige arbeidet rundt senteret. Et slikt engasjement har stor betydning både for den enkelte, for senteret og for et mer inkluderende samfunn. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe m fl 2005). Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon (Askheim 2003). Myndiggjøring er altså en 3

4 prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i på den ene siden, og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Smiso har hele tiden hatt fokus på problematikk knyttet til sosialt fellesskap og nettverk. Først og fremst er aktiviteten knyttet til brukernes problemer og utfordringer i forhold til egen oppvekstfamilie, egen partner og eget foreldreskap. Men også brukernes familie, venner og øvrig nettverk får tilbud alene eller sammen med brukeren og øvrig nettverk. Særlig interessant for Landsby 6 er prosjektet Foreldre for voksne barn (FVB). Prosjektet ønsker å være et tilbud som gir kvinner og men over 18 år som har opplevd seksuelle overgrep, nye erfaringer med voksne omsorgspersoner; personer som kan bli deres nye familie. Målet er at innen utgangen av 2010 skal prosjektet ha gitt denne muligheten til fem familier og fem personer som er overgrepsutsatt, og som ønsker å etablere et nytt familienettverk. Prosjektet er basert på frivillighet og gjensidighet. FVB skal være et ledd i å avhjelpe mye av ensomheten mange brukere opplever, samtidig som en har troen på at det ligger direkte muligheter for recovery i det å få trygge tilknytningspersoner. Landsbyens hovedmålsetting Denne landsbyen har følgende hovedmålsettinger: Få økte kunnskaper om hvordan nå flere brukere av senteret Hvordan tilrettelegge møtene slik at vi kan høre flere stemmer Utvikle informasjonen om senteret og brukerorganisasjonen på en slik måte at flere føler seg hjemme 4

5 Benytte brukernes ressurser til utvikling av kompetanse om incest og andre seksuelle overgrep Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet også at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes utfordringer og på senterets arbeid blir derfor nødvendig. Læringsmålene i EiT er bl a å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom også å ha blikk på funksjonshemmede brukere eller brukere med fysiske plager og utfordringer, og se hvordan dette spiller inn i forhold til brukernes sosiale relasjoner. Men fagkompetanse innebærer en kombinasjon av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det omfatter blant annet innsikt i og erfaring med forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, møte med ulike brukergrupper en vil få med å gjøre som fagpersoner, evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. 5

6 LANDSBYTEMA: Er min stemme verdt å høre? Brukergruppas innflytelse på senterets aktivitet og utvikling. Hvem eller hva er en bruker? Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Påvirker begrepsbruken ved Smiso aktiviteten ved senteret? Hvordan kan Smiso nå flere brukere? Hvordan kan en tilrettelegge for at passive brukere får fram sin erfaring? Bruk av brukerens ressurser for å utvikle kompetanse om incest og andre seksuelle overgrep. Hva tenker ansatte rundt det å ha sterke brukerorganisasjoner og brukermedvirkning? Landsbyens samproduksjon 6

7 Delprosjekt 1 Påvirker begrepsbruken ved Smiso aktiviteten ved senteret? Personer som har vært utsatt for inscest eller andre seksuelle overgrep har blitt og blir omtalt med ulike begreper. I hjelpeapparatet brukes begreper som: bruker, klient, pasient, innlagt og lignende. I det offentlige rom har det også gjennom tidene blitt brukt ulike begreper: offer, incestutsatt, overlever og lignende. Forslag til spørsmål: o Hva tenker brukerne selv om begrepsbruken? o Hvilke begreper opplever de selv best? o Hva tenker ansatte i helse og sosialsektoren om begrepsbruken? o Hvordan kan en ved bevisst begrepsbruk unngå stigmatisering i forhold til denne gruppen? Delprosjekt 2 Hvordan kan Smiso nå flere brukere? I brukerrådet sitter brukere som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep, og som har brukt eller bruker senterets tilbud i relativt stor grad sammenlignet med andre brukere. Senteret ønsker å nå ut til hele bredden av brukere. Forslag til spørsmål: o Hvordan kan vi sikre en bred brukermedvirkning av alle senterets brukere? o Hva skal til for at flere ønsker å benytte seg av senterets tilbud? o Hvordan kan senteret bidra til å øke brukernes deltagelse? o Hvordan er de ansattes motivasjon, holdninger og kompetanse i forhold til brukermedvirkning? Delprosjekt 3 Hvordan tilrettelegge for at passive brukere får fram sin erfaring? De brukere som senteret opplever i størst grad er med å direkte påvirke senterets drift og visjoner, er de brukerne som er mest aktive, som bruker senteret hyppig, og har det såpass greit i forhold til funksjonsnivå at de har overskudd til å engasjere seg. Forslag tilspørsmål: o Har de passive og aktive brukerne ulike oppfatninger av hva senteret skal være? 7

8 o Dersom det finnes ulike oppfatninger mellom passive og aktive grupper, hva består de ulike oppfatningene av? o Hva ville det gjort med senteret tilbud om en større bredde av brukerne engasjerte seg formidlet sin erfaring? Delprosjekt 4 Bruk av brukerens ressurser for å utvikle kompetanse om incest og andre seksuelle overgrep For å komme frem til hvordan en skal handle i tilfeller hvor overgrep har funnet sted er det viktig å få kjennskap til hvordan overgrep kan oppleves. Derfor er det bekymringsfullt at uforholdsmessig få av brukerne av senteret er aktivt deltagende i de forskjellige aktivitetene som brukerrådet arrangerer for at brukerne skal kunne få større innflytelse ved senteret. Forslag tilspørsmål: o Hvordan få flere brukere til å engasjere seg i ulike brukerstyrte aktiviteter? o Hvordan få flere brukere til å formidle hva som er bra og mindre bra med senterets tilbud og planer. o Hvordan viser de ansatte ved senteret at de lytter og lærer av brukerne ved senteret? Delprosjekt 5 Hva tenker ansatte rundt det å ha sterke brukerorganisasjoner og brukermedvirkning? Ansatte ved senteret jobber i nær kontakt med brukerne, og får tilbakemeldinger om brukeres meninger og oppfatninger. Den enkelte brukers mening behøver ikke alltid være i samsvar med senterets tilbud og gjeldene planer for virksomheten Forslag til spørsmål: o På hvilken måte kan en best mulig ivareta ansatte og brukere i en hverdag med tidvis ulike interesser? o Hvordan oppleves det for ansatte når brukere og virksomhet har ulike målsettinger? 8

9 Metoder og framgangsmåter i prosjektarbeidet Gruppene velger hvilke metodiske tilnærminger som skal brukes for å belyse problemstillingen. Kvantitativ og kvalitativ tilnærming er to hovedmåter å legge opp studien på. Kvantitativ tilnærming: Spørreskjema til brukerne kan muligens brukes til noen problemstillinger, for eksempel i en selvhjelpsgruppe eller et skjema kan legges ut på senteret et par dager. Ved eventuell bruk av spørreskjema til brukere må det vurderes nøye hvordan dette skal gjøres og gis klarsignal fra landsbyleder. Spørreskjema til andre informantgrupper som for eksempel grupper av fagpersoner er i prinsippet mulig, men kanskje vanskelig å gjennomføre med så kort tid til rådighet. Kvalitativ tilnærming: Intervju med et strategisk utvalg, f eks nåværende og tidligere ansatte ved senteret, ansatte ved beslektede virksomheter som f eks familievernkontoret, representanter for brukersentra som f eks Faen Heller eller Blålys, intervju med brukere eller nettverksmedlemmer som senteret formidler kontakt med. Intervju med folk utenom senteret som har liknende utfordringer i forhold til det sosiale nettverket. Datainnsamling Landsbyen inviteres til besøk og omvisning ved Smiso , kl Kontaktperson for landsbyen: Kristin Trane, Senter mot Incest og seksuelle overgrep kristin@smiso-st.no, Tlf: Øvrige informanter: Hilde Sæther, Bruker ved Smiso og styremedlem i Blålys, Tlf: Kari Hoel Skjølberg, Betania Malvik, kari.hoel.sjoberg@betaniamalvik.no, tlf: Frode Dragsten, Habiliteringstjenesten for voksne, Frode.dragsten@stolav.no, tlf: Brukerfora som f eks Blålys, Faen heller, brukerrådet ved Smiso Aktuelle linker og nettadresser 9

10 Personvern i forskning: Senter mot incest og seksuelle overgrep- Sør- Trøndelag: Støttesenter mot Incest Oslo: Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: Landsforeningen for seksuelt misbrukte: Faen heller: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: No abuse: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp: Angstringen Norge: Mental Helse Norge: Sosial- og helsedirektoratet: Seksuelle overgrep, en veileder for hjelpeapparatet (nedlasting): elpeapparatet_2794 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus 2007 (nedlasting): Litteraturanbefaling fra Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep (Fmso): Oversikt over informasjonshefter om psykisk helse: Litteratur ( Grunnstoff er merket med *) Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. * Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counseling and Development, vol 77. Askheim, Ole Petter (2003): Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Gyldendal. 10

11 Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. * Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Fyrand, Live (2005): Sosialt nettverk. Teori og praksis. Universitetsforlaget. * Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, * Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Lov om Helsepersonell Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2007), Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus * Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, * NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), Selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. 11

12 Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. * Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Yrkesetiske retningslinjer for ergoterapeuter, fysioterapeuter og vernepleiere Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Metode Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. * Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. 12