Barndommen kommer ikke i reprise!

Transkript

1 Barndommen kommer ikke i reprise! Kunnskap til å se, mot til å handle - Forebyggende arbeid om vold og seksuelle overgrep SLT-seminar 10 & 11. januar 2017 Kathrine Aamodt, faglig veileder SMISO, kathrine@smiso-hordaland.no

2 SMISO Hordaland Privat stiftelse Opprettet ved stortingsvedtak Lavterskeltilbud Gratis Supplement til hjelpeapparatet 14,8 stillingshjemler fordelt på 18 ansatte Tverrfaglig team med spisskompetanse på s.o. Avd. Stord

3 SMISO Hordaland Fasade Stue/allrom

4 SMISO Hordaland Musikkrom Treningsrom

5 Senterets drift Tilbyr hjelp til bearbeiding av incest og seksuelle overgrep gjennom hjelp til selvhjelp til utsatte barn/ungdom og voksne Traumesensitivt fokus Tilbud til foresatte og pårørende Råd og veiledning til fagpersonell Forebyggende arbeid

6 Tilbud Enesamtaler, parsamtaler, familiesamtaler Grupper Innomstikk Kreative tilbud Musikktilbud Kroppsgruppe Aktiviteter ut av senteret Temakvelder Fagdager Tilbud til foresatte Samtaletilbud til barn Brukerstyrte aktiviteter Utadrettet forebyggende undervisning

7 Barndommen kommer ikke i reprise Hva innebærer dette?

8 Det som ikke snakkes om, finnes heller ikke

9 What fires together, wires together! Bruce Perry

10 Alarmen Amygdala

11 Hvordan kan livet arte seg.etterpå? 76-86% av rusmisbrukere, Tyrili - kollektivet 90% av de prostituerte, Uteseksjonen Oslo 56% av kvinner innl.psyk.sykeh. Sos/ Helse dir. 50% spiseforstyrrelser, NOU 1998, Straff og erstatning 45% kvinnelige alkoholiker, NOU 1998, Straff og erstatning Kriminell adferd (utagerende) Høye tall innen kriminalomsorgen

12 Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

13 Hva vet barn om seksuelle overgrep og hva vet vi? Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

14

15 Seksualitet er Å kjenne at en eier sin egen kropp og selv bestemmer over den Å få lov å ha egne seksuelle følelser Å kjenne samsvar med egne verdier Å ha kontrollen, slik at en kan leve ut disse følelsene i likeverdige seksuelle forhold Kilde: Reimunn Førsvoll

16 Seksuelle overgrep er Å bli fratatt kontrollen over egen kropp Å bli fratatt kontrollen over egne følelser Å bli fratatt kontrollen over egne verdier Å bli fratatt kontrollen over, og troen på egne følelser og verdier. Samarbeidet mellom hode og kropp er brutt. De lever hver sitt liv. Reimunn Førsvoll

17 Relasjonstraumer Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

18

19 Utbredelse og forekomst 2 jenter 1 gutt

20 Alder ved første overgrep (LISA-undersøkelsen 2009) Over 60 % av barna ventet 10 år eller mer før de fortalte

21 Permission to speek Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

22

23

24

25 Forebyggende undervisning i 6. klasse

26 Forebyggende arbeid seksuelle overgrep mot barn 6. trinn skoler Bergen kommune Ungdomskoler Videregående skoler Høyskoler/videreutdanninger Ansatte barnehager Lærere/SFO/assistenter Fagdager kommuner Samarbeidspartnere

27 Statistikk forebyggende undervisning Skoleår Skoler: 43 Klasser: 132 Barn: 2670 Voksne:208 Avdekkingssaker: 7 6. trinn Avdekkingssaker hittil skoleåret : 5

28 Temaer i 6.klasseundervisning Gode og vonde berøringer Gode og vonde følelser Kropp og seksualitet Incest og seksuelle overgrep Gode og vonde hemmeligheter Straffbare handlinger Fysisk og psykisk sykdom i familien, rus, vold Trygge voksne Å være en bestevenn

29

30 Reaksjoner etter overgrep Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

31 Konsekvenser Kan ha dype og varige effekter på utviklingen av hjernen Forstyrrelser i følelsesregulering, selvbilde og stress-aktivering Barnemishandling forstyrrer den normale foreldre-barntilknytningsdynamikken Påvirker sosiale relasjoner gjennom hele livet Barna kan ha uspesifikke symptomer som dels skyldes fysisk sykdom, dels omsorgssvikt og mishandling Storbrukere av helsevesenet som barn med kronisk sykdom og funksjonshemming har økt risiko for å bli utsatt for mishandling Epigenetikk Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland NKVTS 2010

32 Signaler på overgrep Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

33 Psykiske tegn, skolealder 6-12 år ønsker ikke å leve har psykisk vondt isolasjon fra andre barn lukket/avflatet, mimikkfattig, innadvendt, deprimert aggressiv og/eller hyperaktiv pendler mellom ulik ekstrematferd være uforutsigbar/høre stemmer (kan være barn som dissosierer) lar seg utnytte seksuelt problemer knyttet til hygiene Pubertet og ungdomsalder tidlig seksuelt aktiv prostitusjon rusmisbruk synkende skoleprestasjon kriminell atferd suicidal selvskading spiseforstyrrelser forgripers seg på andre ungdommer /barn angst, tvangslidelser, psykoser, depresjoner

34 Tegn på overgrep Forteller med ord at de er utsatt for overgrep Gir uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil si Smerter i magen og/eller i hodet Smerter og sårhet i underlivet (selv om det ikke er ytre tegn til dette) Problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige

35 Tegn på overgrep, forts. Fortvilelse, angst og depresjon Problemer med å spise (spesielt barn som er misbrukt oralt; dvs overgrep i munnhulen). Dette kan dreie seg om generell spisevegring eller ulyst i forhold til spesielle typer mat som kan minne barna om sæd eller penis. Seksualisert atferd som er uvanlig hyppig (ikke aldersadekvat) Hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelig for trøst Fjerne og stirrende perioder (kilde: Veileder Seksuelle overgrep mot barn, SHD/BFD)

36 «Tenk om jeg tar feil?!» Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

37 Møte med overgrepsutsatte «Hva om jeg sier noe feil?» (dette er ekspertenes område, vi henviser videre, puh..)

38 Ta det barn og la det vandre

39 Du har lov å si teite ting Så lenge du viser at du bryr deg og handler

40 Hva sier de utsatte selv har vært nyttig? Å bli lyttet til At lytter/hjelper tåler å høre/snakke om historien Å bli trodd (familie, venner, behandler, politi, rettssystem) Å bli forstått Å få satt ord på hendelser og følelser Å få bekreftelse på egne følelser Å få høre at det ikke var ens egen skyld Å få bekreftelse på egne følelser Å forstå egne symptomer og mønstre Å lære om senskader etter overgrep Selvhjelp, lese relevant litteratur LISA-Undersøkelsen 2011 UiB

41 Hva sier de utsatte selv ikke er nyttig? Samtaler uten tilbakemeldinger («taus» lytter) Ikke bli trodd Ikke bli lyttet til når man fortalte Å bli presset til å fortelle/snakke om overgrep før man er klar for det selv Å bli fortalt at man må «ta seg sammen», «det er så lenge siden», «ikke tenk på det»-forventninger om at man burde ha kommet over det. Dårlige reaksjoner når man fortalte Å få tildelt/forsterket en offerrolle Bagatellisering LISA-undersøkelsen 2011

42 Vanlige former for avsløring Å gi hint, kun fortelle litt Bruddstykker, usammenhengende Uttrykke glemsel («husker ikke») Distansere seg (fortelle om andre det har skjedd med) Bagatellisere («Det hendte bare en gang») Vise styrke (vise hvordan barnet har unngått overgrep og forsvart seg) Å trekke tilbake («jeg bare tullet»)

43 Hvordan spørre/snakke om overgrep?

44

45 Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: Jeg har møtt mange barn som gjør/sier reagerer akkurat deg, noen av de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barnet i å fortelle RVTS-Vest

46 Atferd som smerteuttrykk Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

47

48

49

50 Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

51

52 Konsultasjonsteam Finnes i hver bydel i Bergen: I Bergen kommune er det etablert et tverretatlig konsultasjonsteam i alle bydelene Anonym drøfting av bekymringer for om barn kan være utsatt for overgrep, vold eller er vitne til vold i familien. Kontakt ditt barnevernskontor og spør etter enhetsleder for tverrfaglig konsultasjonsteam

53 Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

54 Nettadresser

55 Meg som hjelper Snakk med noen selv. Å høre noen fortelle om overgrep er en stor psykisk belastning. Det er viktig å ikke brenne inne med opplevelser som sliter. Ivareta taushetsplikt Det er naturlig å føle seg hjelpeløs. Alle som forholder seg til utsatte vil kunne føle utrygghet mht. hva som er rett og feil. Frykten for å gjøre situasjonen verre er ofte stor. Sekundærtraumatisering Det er ikke farlig å kjenne på symptomer selv, så lenge man erkjenner at de er der.

56 Litteratur Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Trine Anstorp, Kirsten Benum og Marianne Jakobsen (red) Universitetsforlaget 2006 "Fra synd, fra sorg, fra fare" Seksuelle overgrep i kirke og samfunn Reimunn Førsvoll Hjelp pasienten er incestutsatt Aud Steinsbekk og Greta Synnøve Bylund. Artikkel trykket i tidsskriftet Sykepleien (1999) "Seksuelle overgrep, fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft" Siri Søftestad "Seksuelle overgrep mot barn, - utvalgte teamer" Nasjonalt ressurssenter for vold og traumatisk stress "Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet" Sosial- og helse direktoratet/ Barne- og famemiliedepartementet "Til deg som kjenner et barn som har vært utsatt for vold eller overgrep" Stine Sofies stiftelse Tør du åpne Pandoras eske? Om å snakke med pasienten om seksuelle overgrep. Artikkel trykket i Utposten tidsskrift for allmenleger nr