Den viktige samtalen med barn

Transkript

1 Den viktige samtalen med barn Cathrine Eide, Steinar Hvål og Reidun Dybsland RVTS VEST

2 Barn som er utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive voksne som ser dem og viser at de tåler å høre om deres erfaringer.

3 Vold i nære relasjoner Svært sjelden en isolert enkelthendelse mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd den fysiske volden ofte bare er en liten del av helhetsbildet. Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling (Isdal 2000).

4 Vold og overgrep i hjemmet skiller seg fra andre traumatiske hendelser innebærer et brudd med barns grunnleggende trygghet i forhold til sine omsorgspersoner kan ikke søke trygghet hos sine primære omsorgspersoner for å mestre en skremmende situasjon

5 Sårbarhet Barn er særlig sårbar når de utsettes for vold og overgrep i familien tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv, forholder seg til andre og forstår omverdenen vedvarende belastning bekymring for det forutsigbare uforutsigbare

6 Hvordan traumer former barnehjernen

7 Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

8 b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

9 Det er behov for avdekkende samtaler når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret

10 Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd

11 Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder

12 Når bør voksne reagere? Når det er mangel på gjensidighet den ene har makt over den andre Når den er ulystbetont for en av partene Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan)

13 Seksualisert adferd Stoppe utagering mot barn og voksne og si: - når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? - har du sett noen andre gjøre sånn? - er det noen som gjør sånn mot deg? - hvem? - Hvordan var det å være deg da?

14 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning

15 «Som å lose et barn gjennom et minefelt» (Albaek, Kinn & Milde, 2017). Manglende tro på at de var i stand til å avdekke. Manglende tro på å kunne hjelpe barna p.g.a utilstrekkelig kompetanse og ressurser. Engstelse for å gjøre vondt verre p.g.a uforutsigbarhet og personlig følelsesmessig belastning knyttet til å snakke om og å tenke på overgrep mot barn

16 Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe

17 Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle (Dybsland)

18 Å ta initiativ til samtale Det er viktig å se på de kommunikative aspektene ved avdekkingsprosessen. Barn opplever det vanskelig å initiere en samtale om tema som det ikke er etablert samtalevaner om, som er emosjonelt vanskelig å snakke om, og som ikke er samtalt om tidligere. Det er derfor viktig at det er den voksne som tar initiativ til og tilrettelegger for en samtale.

19 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007)

20 Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

21 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

22 Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle

23 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller

24 Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

25 Meldeplikt Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt

26 Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Forberedelse Introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning

27 Forberedelse til samtalen Hva trengs av informasjon? Hva kan barnet komme til å fortelle? Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller? Hvem kan du få støtte av? Ha vann/saft og tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega

28 Kontaktetablering Skape tillit og trygghet Påpek noe positivt ved barnet Gi barnet tid til å studere deg Involver barnet hjelpe til med å lage klart Kort presentasjon

29 Introduksjon til tema Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler: Jeg vil snakke med deg om I går sa/gjorde du Hva skjedde?... Fortell Det vil jeg vite mer om Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg Er det noe du vil snakke/spørre om?

30 Fri fortelling Fortell Hva skjedde. Aktiv lytting:«mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer..» Gjenta barnets ord/ deler av setningen Tåle pauser «Nå ble det stille. Jeg lurer på hva du tenker på» Benevne det som skjer

31 Dersom barnet ikke forteller Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

32 Utdype følelser og opplevelser: «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»

33 Oppsummering Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype. Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling. Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema

34 Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

35 Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring Lukkende kommunikasjon

36 Metodiske grep som åpner for fri fortelling: Imperativ form gjentagelse bekreftelse oppsummering lytt mer enn du snakker unngå for mange spørsmål Kommunikasjon som åpner

37 Hva lukker: ja/nei spørsmål valgspørsmål projisering overhøre tvil/benekting Kommunikasjon som lukker

38 Snakke