Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene"

Transkript

1 Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

2 Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold. Vold i nære relasjoner Offentlig vold, foregår i det offentlige rom, vanligvis mellom individer som ikke har nære relasjoner Vold rettet mot gruppe Maktredskap i væpnet konflikt, folkemord Undertrykkelse av opposisjonelle Brudd på menneskerettighetene - terrorisme

3 Definisjon, Per Isdal (ATV 200) Enhver handling rettet mot et annet menneske som gjennom at den skremmer, smerter, skader eller krenker søker å påvirke dette mennesket. Volden svært sjelden er en isolert enkelthendelse, men et mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for adferd der den fysiske volden bare er en liten del av et helhetsbilde.

4 Definisjoner: Seksuelle overgrep: Sosialfaglig,psykologisk,sosiologisk (NKVTS) En handling barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Forgriperen utnytter barnets avhengighet av voksne og/eller sin egen maktposisjon Handlingen baserer seg først og fremst på den voksnes/eldre barnets behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig

5 Straffelovens definisjoner 1. Straffeloven 201: Seksuelt krenkende aller annen uanstendig atferd 2. Straffeloven 200: Seksuell handling 3. Straffeloven : Seksuell omgang

6 Eksplosiv økning i anmeldelser av vold mot barn Straffeloven saker saker saker 2014 august 1138 saker (NRK okt. 2014)

7 Barneperspektiv 1. FN s barnekonvensjon (1989) art.12: Barns rett til å bli hørt, barns egne menneskerettigheter 2. Barneperspektivet ( ,Tiller), hvordan verden ser ut for barnet, barnet som ekspert på egne opplevelser 3. Barneperspektiv i praksis (Anne-Lill Nilsen), At jeg er barnets talsperson for å gyldiggjøre barnets opplevelse av sin historie som dokumentasjon for avgjørelser i barnets liv

8 Viktige Lovverk Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om barn og foreldre (barneloven) Straffeloven Mine muligheter mitt ansvar min plikt Barneverntjenesten sentral rolle

9 Hvem er jeg i møte med utsatte barn? Når kunnskap og prosedyrer ikke er nok!! 1. Personlige egenskaper/ferdigheter 3. Kunnskap 2. Verdier og holdninger

10 Kompetanse 1. Personlige egenskaper/ferdigheter 2. Verdier og holdninger 3. Kunnskap Hva du sier erindres ikke lett, men hvordan du får meg til å føle både på godt og vondt huskes og gjenkjennes i livet Hva er skadelig Hva gjør vold overgrep med barna Hva kan vi gjøre Barneperspektiv i praksis Hvordan jeg møter disse utfordringene er kompetanse

11 Tilknyttings og relasjonstraumer komplekse traumer Hva er disse barna først og fremst i behov av?? 1. Beskyttelse mot nye overgrep og vold 2. Å bli forstått Smerteutrykk adferd Hva har han opplevd -heller en hva feiler han Trigger og reaktivering Han må ha en god grunn til å gjøre dette Aktivering Det handler ikke om vilje og intensjon, men nevrobiologisk prosess

12 Hvem er jeg? Å se Å forstå Å handle Toleransevinduet Traumeforståelse Kompenserende tiltak, samregulering og traumebevist omsorg

13 Kommunikasjonsprinsipper fremmende hemmende - nonverbal Fremmende kommunikasjon A: Åpne spørsmål: Imperativ form Deskriptive spørsmål B: Ikke ledende spørsmål Nøkkelspørsmål referanse til tidligere utsagn Hemmende kommunikasjon A: Lukkede spørsmål: Ja/nei spørsmål Årsaksorientert form Vid og generell form B: Ledende spørsmål til forventet svar Valgspørsmål Projisering Selektiv bekreftelse

14 Dialogeksempler Fremmende Imperativ form B: Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Fortell meg om det, så godt du kan B: Jeg var så redd fordi pappa hadde vært sint på mamma, og da tenkte jeg at han ville slå meg også Hemmende Ja/nei spørsmål B. Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Var du redd fordi pappa hadde vært sint på mamma? B: Ja

15 Fremmende - Deskriptiv form B: Pappa var så sinna, han velta stoler og bord V: Fortell meg hva som skjer når pappa gjør det Hvordan skjer det? Hva gjør du når..? Hva tenker du da? Hvordan er det å være deg da? Hemmende Årsaksorientert form V: Hvorfor velta pappa stoler og bord? B: Vet ikke..

16 Fremmende - nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn V: Du har tidligere sagt at mamma drikker øl og er full noen ganger. Nå vil jeg snakke med deg om hva mamma gjør når hun er full, og hvordan det er for deg. Hemmende vid og generell form V: I dag vil høre om hvordan du har det hjemme og på skolen B: Hjemme har jeg fått ny barbiedukke, og nå skal pappa kjøpe nye stoler..

17 Fremmende og hemmende forts. Fremmende aktiv lytting A: Pauser B: Bekreftelser C: Gjentagelser D: Oppsummeringer Hemmende passiv lytting A: Overhøring B: Tvil/benektning C: Plutselig temaskifte D:Press/kjøpslåing/moralisering

18 Fremmende og hemmende forts. Fremmende - klargjørende A: Klargjørende B: Personlig form, jeg budskap C: Barnets språk D: Speiling E: Meta kommunikasjon Hemmende - tilslørende A: Utspørring B: Man-form, eller etats-form C: Voksent språk D: Flere spørsmål i en setning E: Repeterende spørsmål F: Nåtidsform

19 Nonverbal kommunikasjon Kroppsspråk: - ansiktsutrykk - blikkontakt - fysiske bevegelser, berøring - stemmekvalitet Tonefall, stemmeleie, tempo Kongruens Posisjon Avstand og vinkel mellom voksen og barn

20 Ulike barnesamtaler Spontane - planlagte Spontane samtaler: å være klar til å ta imot barnets frie fortelling å lytte aktivt å anerkjenne barnet og trygge barnet å utforske nok å gjøre situasjonen fremover trygg og forutsigbar

21 Planlagte samtaler: Informasjonsgivende samtaler Oppfølgingssamtaler Avdekkende / undersøkende samtaler

22 Hvorfor barnesamtalen Kunnskap om barn basert på andres/voksnes definisjoner og beskrivelser er verdifulle, men gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet. Når det blir lagt til rette for at barn får anledning til å være informanter om egen virkelighet, kan det avdekkes omsorgsvikt, som i større grad gir forståelse for barnets situasjon. Vi kan gyldiggjøre barnets historie som dokumentasjon for avgjørelser i barns liv.

23 Hva er Barnesamtalen? Kommunikasjonsprinsipper satt i system - å bli systematisk på en naturlig måte Målrettet samtale Væremåte og holdninger Strukturert, spesifikk og konkret, men også åpen og fleksibel

24 Målet for Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling

25 Hva er en fri fortelling? En fri fortelling er en sammenhengende periode i dialogen hvor barnet forteller uten å bli avbrutt av den voksne Fri fortelling er en form for monolog hvor barnet disponerer talerommet En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre

26 Hvordan oppstår fri fortelling? Fri fortelling kan oppstå ut fra tre ulike mønstre: 1. Barnet forteller uoppfordret og spontant 2. På åpent og oppfordrende initiativ fra den voksne forteller barnet fritt, og utvider sin fortelling 3. På direkte spørsmål svarer barnet fritt, men ikke ekspanderende. Samtalen har et spørsmål svar format

27 Hvorfor er fri fortelling viktig? Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen Motivasjon for videre formidling øker Har høyere troverdighet enn svar fra direkte utspørring

28 Barnesamtalens hovedområder Væremåte hvem er jeg i møte med disse barna Fysiske rammer og betingelser Kommunikasjonsprinsipper Spesifikk faseoppbygging Tematisk organisering og utforsking

29 Fase inndeling 1. Forberedende fase 2. Kontaktetablering 3. Innledende prosedyrer 4. Introduksjon til tema 5. Fri fortelling 6. Sonderende fase 7. Avslutning 8. Oppfølgende fase

30 Fase 1: Forberedende fase Mål: Å redusere unødvendig stress og forvirring Å oppnå best mulig forberedelse av barnet, omsorgspersonen eller den som følger barnet, samt deg selv som samtaleperson

31 Sentrale spørsmål i forberedelsen Hvorfor skal jeg snakke med dette barnet Hvilke spesielle spørsmål er det viktig at jeg forbereder meg på Hva er viktige tema for barnet Hva er viktig informasjon og gi barnet Hva er barnets behov på kort og lang sikt Hvilke dilemmaer står barnet i når det kommer til samtalen Hvilke konsekvenser kan samtalen ha for barnet

32 Forts. Egne forberedelser: Hvordan er min opplevelse av saken/situasjonen Hvordan påvirker den meg følelsesmessig Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon/fortelling Hva slags støtte kan jeg trenge Hvor kan jeg innhente nødvendig informasjon At møtet med barnet blir et godt møte

33 Fase 2:kontaktetablering Mål: Å skape kontakt og klima for tillit, å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå Å innføre dialogen som kommunikasjonsstil

34 Fase 3: Innledende prosedyrer Mål: Å klargjøre premissene for samtalen Å skape felles forståelse for samtalesituasjonen Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn Å opprettholde dialogen som samtaleform

35 Fase 4: Introduksjon til tema Mål: Tydelig innføring av tema Å lede fra et nøytralt tema til et fokusert tema Barnet skal forstå hva som er hensikten med samtalen og hva den skal handle om

36 Fase 5: Fri fortelling Mål: Å gi barnet anledning til å innta fortellerposisjonen At barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

37 Fase 6: Sonderende fase Mål: Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon Å utdype de enkelte temaene innen handling, kontekst og opplevelse Å utforske barnets refleksjoner og løsningsforslag Å få barnet i fri fortelling

38 Fase 7: Avslutning Mål: Å avslutte samtalen på en positiv, anerkjennende og ivaretagende måte for barnet Barnet skal bli forstått og tatt på alvor uansett hva som er resultatet av samtalen

39 Fase 8: Oppfølgende fase Mål: Å planlegge videre saksgang/handlinger med fokus på barnets situasjon og behov for ivaretakelse At barnet følges opp i etterkant av samtalen, og å sikre gode samarbeidsrutiner

40 Kvaliteter i kommunikasjonen oppfølgende fase Holdning ansvarsfull Utrykk og væremåte ivaretagende, ærlig tydelig og samarbeidsvillig Kommunikasjon ta ansvar for informasjon barnet har gitt deg, - lag samarbeidsavtaler og tiltak i et barneperspektiv, - etabler samtalerekker med barnet

41 Å ta barn på alvor hva fører det til? Det skjer et skifte fra voksen perspektiv til barneperspektiv Barnet blir mer synlig i egen sak/situasjon aktiv deltaker Det fører til hensiktsmessige tiltak Alvoret i barns omsorgssituasjon kommer tidligere frem og blir mer tydelig Barns fortellinger forplikter i større grad til handling Barnesamtaler som metode, kan avdekke omsorgsvikt tidligere

42 Hvorfor gjør dere ikke reklame på barnesamtale? Jeg hadde aldri hørt om barnesamtale før Dere burde gjøre reklame for den Sånn at barn vet at den finnes (Gutt 8 år)

43 Samarbeidsrutiner Meldinger til barneverntjenesten som inneholder bekymring om: Barn som lever med vold i familien Barn utsatt for vold Barn utsatt for seksuelle overgrep/krenkelser Før du har barnesamtale: 1.Ta kontakt med lokalt politi so. Team familievoldskoordinator avklar med politiet om: Saken skal anmeldes lag en skriftlig anmeldelse utfra politiets anbefalinger om innhold Når bekymringen ikke kvalifiserer til anmeldelse, avklar konkret med politiet: - hva barneverntjenesten skal gjøre, - ha løpende kontakt med politiet, helst en fast person - gi løpende informasjon om saken og hva dere gjør - dokumenter skriftlig alt dere gjør i saken

44 Rutiner forts. 2. Sak hvor barneverntjenesten er anmelder/er involvert, som er under etterforskning og det evt. Skal foretas dommeravhør av barnet: Etabler kontakt med etterforsker/ansvarlig i politiet Avtal konkret samarbeid i etterforskningsperioden Gi løpende informasjon til politiet når det er bevegelser i saken Informer og avklar evt. Tiltak med politiet (akuttplasseringer, samvær) 3. Bekymringer om overgrep/vold som oppstår i barnevernets arbeid/kontakt med familier, i undersøkelses saker, barn med frivillige hjelpetiltak og barn på institusjon eller i fosterhjem følg de samme retningslinjene som ovenstående 4. Bekymringssaker kan drøftes anonymt med barnehuset som gir råd og veiledning

45

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Hva trenger jeg å vite, for å finne en god vei å gå

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Hva trenger jeg å vite, for å finne en god vei å gå Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Hva trenger jeg å vite, for å finne en god vei å gå Kristin Gilje og Anne-Lill Nord Nilsen Seniorrådgivere ved RVTS Sør Voldsforståelse. Voldens

Detaljer

Vold og overgrep mot barn

Vold og overgrep mot barn Vold og overgrep mot barn Hvem er jeg i møte med utsatte barn meg selv og samtalen som verktøy for gode menneskemøter Anne-Lill Nord Nilsen og Kristin Gilje RVTS Sør Innhold Del 1: Hva er vold og overgrep

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug

Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug 1 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke

Detaljer

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/

Detaljer

Oppbygging: Den vanskelige samtalen. Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving:

Oppbygging: Den vanskelige samtalen. Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving: Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit, NKVTS ase.langballe@nkvts.no 1 Den dialogiske

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema

Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Åse Langballe, seniorforsker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, seksjon barn og unge. ase.langballe@nkvts.unirand.no

Detaljer

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.

Detaljer

Samtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug

Samtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug Samtaler med barn Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug Ulike tradisjonar og forfattarar Magne Raundalen m fleire Haldor Øvreide Kari Gamst og Åse Langballe Anne Kirsti Ruud Emilie Klinge Madge Bray/Rob Tucker

Detaljer

Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen Hva opplever du som utfordrende i samtaler med barn? Sum sammen to og to Hvorfor samtaler med barn? - For å innta et barneperspektiv!!

Detaljer

Om å avdekke vold i familien

Om å avdekke vold i familien Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Samtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd.

Samtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd. Samtale med barn 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd. Dagens to temaer Straffesak og politiets rolle Samtale med barn når det er mistanke om overgrep Dommeravhør Avhør av

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Kontaktetablering og allianseoppbygging

Kontaktetablering og allianseoppbygging Kontaktetablering og allianseoppbygging Det å møte en kvinne eller mann som er en kjærlighetspartner som er forelder med et rusmiddelproblem. inkludering av samlivspartner/ektefelle. De to som et par.

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Marius lytter utenfor døra: Hva skjer her? Hva hører Marius? Hva tenker han om det han hører?

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste?

Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste? Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste? Hvordan kan våre holdninger som profesjonelle påvirke barns mot til å fortelle om seksuelle overgrep? Av Kandidatnummer 94 Randi Harberg You do

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som 1 Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som har vært eksponert for vold Barnehuset tar også mot

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12 Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (Eller; bruk av makt og i miljøterapien) (Eller; omsorg vs. kontroll) olelillevik@gmail.com Makt, tvang og vold som fenomen Miljøterapeutisk forebygging

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Tilrettelagte avhør av mennesker med utviklingshemming

Tilrettelagte avhør av mennesker med utviklingshemming Tilrettelagte avhør av mennesker med utviklingshemming KRISTIAN TANGEN, politioverbetjent Seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Agenda Presentasjon Politiets rolle ved mistanke

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer