Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen
|
|
- Paul Ingar Pedersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen Reidun Dybsland, Linda Kvalvik og Inge Nordhaug RVTS VEST Bergen, 19. og 20. september
2 Bergen
3 Presentasjon RVTS
4 Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive voksne som ser dem og viser at de tåler å høre om deres erfaringer.
5 Plan for dagene: Vold og overgrep mot barn konsekvenser for utvikling Samtaler med barn
6 Vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» (Isdal, 2000) Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Økonomisk vold Latent vold
7 Omfang i Norge: 5 % opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Psykisk vold: Jenter = 15,4%, Gutter = 11,2% Mindre alvorlig vold (lugging, klyping, slått med flat hånd): Gutter= 33% Jenter= 27,7% 10% opplevde fysisk vold mellom foreldre Vold og voldtekt i Norge En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS, Rapport 1/2014
8 Seksuelle overgrep: Seksuell atferd Visning av pornografi, blotting, forslag om seksuell aktivitet Seksuell handling Seksuelt betont berøring, intim eksponering av genitalia, berøring av genitalia Seksuell omgang Samleie, forsøk på samleie, oral- eller analsex
9 Seksuelle overgrep en sosialpsykolgisk definisjon: En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn!
10 Omfang: 1/20 kvinner og 1/100 menn = voldtatt før fylte 18 år (Over halvparten rapporterer om flere overgrep) Seksuell kontakt før fylte 13 år: 10 % kvinner og 3,5 % menn Voldtekt + seksuell kontakt før 13 år: 87% kjent overgriper Vold og voldtekt i Norge, NKVTS 2014
11 Stor sammenheng mellom vold og seksuelle overgrep i barndommen og i voksen alder: Voldtekt før 18 år 1 av 3 utsatt for voldtekt som voksen Ikke voldtekt før 18 år- 1 av 20 utsatt for voldtekt som voksen
12 Vold i nære relasjoner Svært sjelden en isolert enkelthendelse mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd den fysiske volden ofte bare er en liten del av helhetsbildet. Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling (Isdal 2000).
13 Vold og overgrep i hjemmet skiller seg fra andre traumatiske hendelser innebærer et brudd med barns grunnleggende trygghet i forhold til sine omsorgspersoner kan ikke søke trygghet hos sine primære omsorgspersoner for å mestre en skremmende situasjon
14 Sårbarhet Barn er særlig sårbar når de utsettes for vold i familien tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv, forholder seg til andre og forstår omverdenen vedvarende belastning bekymring for det forutsigbare uforutsigbare
15 Vold og overgrep er skadelig for barn!
16 Hvordan traumer former barnehjernen
17 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer
18 Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker
19 b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv
20 Derfor kan Litt sorg bli til bunnløs fortvilelse Litt redsel bli til panikk Litt sinne bli raseri Litt usikkerhet bli kaos Litt smerte bli uutholdelig
21 Enslige mindreårige flyktninger: Mange enslige flyktningbarn er sterkt preget av familievold/vold på skolen Disse erfaringen kan prege barna i enda større grad enn selve krigs/flukt-opplevelsene Relasjoner Oppmerksomhet Søvn Temperament Lavere terskel for å føle seg krenket Det er svært viktig at slike opplevelser kartlegges og følges opp når enslige mindreårige kommer til Norge Skårdalsmo & Jensen (2016)
22 Voksne flyktninger «Voksne flyktninger som går til behandling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av traumatiske barndomserfaringer, enn av krigs- og torturtraumer» Barndomstraumer:, Kroppslig hyperaktivering Søvnvansker Regulering av affekt Generell livskvalitet Krigserfaringer: Gjenopplevelsessymptomer Opaas og Varvin (2015)
23 nrk.no
24 ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes
25 Diagnose beskriver hva vi står overfor - Ikke bakgrunnen Vi må tørre å spørre om livserfaringer bak diagnosene Av de som hadde 4 ACE eller mer var det bare 4 % som levde etter fylte 60 år.
26 Hva kan jeg gjøre?
27 Traumebevisst tilnærming: Barn gjør så godt de kan! Atferd = mestring av stress/smerte Smerteuttrykk «Han har det vondt, dette gjer at han ramlar ut av toleransevindauga, me må hjelpe å regulere ned aktiveringa» VS «Han manipulerer, han lagar helvete, her må me inn og grensesetje». Toleransevinduet (video) Time in vs time out «Det nyttar ikkje å tilby behandling som snakkar til logikkhjernen når feilutviklinga ligg i overlevingshjernen» (Bruce Perry)
28 Poengsystemer, straff, fratakelse av goder er ikke effektivt som behandling/konsekvens av atferd som har rot i smerte Howard Bath
29 Den viktige samtalen
30 Vi må snakke med barn: når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet
31 Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd
32 Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder
33 Når bør voksne reagere? Når det er mangel på gjensidighet den ene har makt over den andre Når den er ulystbetont for en av partene Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan)
34 Seksualisert adferd Stoppe utagering mot barn og voksne og si: - når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? - har du sett noen andre gjøre sånn? - er det noen som gjør sånn mot deg? - hvem? - Hvordan var det å være deg da?
35 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning
36 Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe
37 Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle (Dybsland)
38 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007)
39 Få barnet inn i fri fortelling Ta utgangspunkt i barnets signaler: Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg
40 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?
41 Dersom barnet ikke snakker: Generaliser: Jeg snakker med mange barn som gjør/sier/skriver som deg, og noen av de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om, fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller.. Er det slik for deg?» «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»
42 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller
43 Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne
44 Meldeplikt Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
45 Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Kontaktetablering Introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning
46 Forberedelse til samtalen Hva trengs av informasjon? Hva kan barnet komme til å fortelle? Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller? Hvem kan du få støtte av? Sørg for at barnet får noe å drikke Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega
47 Kontaktetablering Skape tillit og trygghet Påpek noe positivt ved barnet Gi barnet tid til å studere deg Involver barnet hjelpe til med å lage klart Kort presentasjon Jeg husker,,,,,,
48 Introduksjon til tema Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler: Jeg vil snakke med deg om I går sa/gjorde du Hva skjedde?... Fortell Det vil jeg vite mer om Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg Er det noe du vil snakke/spørre om?
49 Fri fortelling Fortell Hva skjedde. Aktiv lytting:«mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer..» Gjenta barnets ord/ deler av setningen Tåle pauser «Nå ble det jammen stille her. Jeg lurer på hva du tenker på» Benevne det som skjer
50 Dersom barnet ikke forteller Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»
51 Utdype følelser og opplevelser: «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»
52 Oppsummering Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype. Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling. Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema
53 Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen
54 Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring Lukkende kommunikasjon
55 Metodiske grep som åpner for fri fortelling: Imperativ form gjentagelse bekreftelse oppsummering lytt mer enn du snakker unngå for mange spørsmål Kommunikasjon som åpner
56 Aktuell litteratur:
57 ØVELSE GJØR MESTER
58
Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen
Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen Reidun Dybsland og Linda Kvalvik RVTS VEST Bergen, 24. og 25. oktober Bergen Presentasjon RVTS 3 24.10.2016 Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Cathrine Eide, Steinar Hvål og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerDen viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug
Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug 1 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke
DetaljerFra bekymring til handling.
Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter
DetaljerSamtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug
Samtaler med barn Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug Ulike tradisjonar og forfattarar Magne Raundalen m fleire Haldor Øvreide Kari Gamst og Åse Langballe Anne Kirsti Ruud Emilie Klinge Madge Bray/Rob Tucker
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerSamtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen
Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen Hva opplever du som utfordrende i samtaler med barn? Sum sammen to og to Hvorfor samtaler med barn? - For å innta et barneperspektiv!!
DetaljerDen viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland
Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000
DetaljerDen viktige samtalen. Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest
Den viktige samtalen Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest 1 www.rvts.no http://www.rvts.no/ https://dinutvei.no/ Medikalisering; diagnosar som kamuflasje Reaksjonar på hendingar i livet kan «likne»
DetaljerHva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest
Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge Inge Nordhaug RVTS Vest Definisjon av vold Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader,
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerTraumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Traumebevisst omsorg Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Tlf: 55 97 66 95 Faks: 55 97 66 90 Epost: rvts@helse-bergen.no
DetaljerLæring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08
Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi
DetaljerNår begynner barns seksualitet?
Barns seksualitet Seksuell utvikling Barns seksualitet som begrep Kroppslig / seksuell lek Noen kontekstuelle rammer/definisjoner Faresignaler på overgrep Når begynner barns seksualitet? Barns seksualitet
DetaljerOm barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv
Geiranger 26.04.17 Om barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv Rita Småvik rita.smavik@stolav.no Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS Midt RVTS Midt Faggruppe Flyktninger
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerSjå meg, høyr meg samtale med barn. Inge Nordhaug
Sjå meg, høyr meg samtale med barn Inge Nordhaug Strategidokument om vald og seksuelle overgrep I alle tenester skal dei som møter barn kunne snakke med dei. Også om dei tabuiserte tema som vald og seksuelle
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerFOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE
FOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE Harald Dean Pedagog Alle barn skal trygges mot fysisk eller psykisk vold, seksuelt misbruk og mot å bli forsømt (FNs barnekonvensjon, artikkel 19) FYSISK
DetaljerVold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest
Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle
DetaljerVald og seksuelle overgrep. Samtale med barn. Inge Nordhaug og Linda Kvalvik RVTS Vest
Vald og seksuelle overgrep Samtale med barn Inge Nordhaug og Linda Kvalvik RVTS Vest www.rvtsvest.no Desse to dagane I dag Kvifor finne ut og avdekke? Rettsleg begrunning Hindre skader Økonomisk begrunning
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerSeksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene
Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold.
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerDen vanskelige barnesamtalen
Den vanskelige barnesamtalen Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Fagdag for Trondheim kommune 05.03.2015 Siri Leraand Siri.leraand@stolav.no
DetaljerAlle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som
1 Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som har vært eksponert for vold Barnehuset tar også mot
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerBjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?
Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerBarnesamtalen. Josefine Høyem Høifødt. Seminar om barnekonvensjonen Ingeniørenes hus
Barnesamtalen Josefine Høyem Høifødt Seminar om barnekonvensjonen 25.10.2018 Ingeniørenes hus Barn har rett til å bli hørt - men hvordan? Den Dialogiske Samtalemetoden «Barnesamtalen» (DCM- Dialogical
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerKomplekse traumer som samlende forståelse
Komplekse traumer som samlende forståelse Septemberkonferansens 10 års jubileum Bergen, 2016 Dag Ø. Nordanger RVTS Vest September 2006: RVTS nord Mai 2007: RVTS midt Januar 2007: RVTS vest Mars 2007: RVTS
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerForeldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.
Foreldremøte Herstad skole Barns seksualitet. Innhold Hva er barns seksualitet Onani Barns seksuelle utvikling Hvordan snakke med barn om kropp og seksualitet? Seksuell lek Hva er normalt Når bør man reagere?
DetaljerHvorfor er vold så vanskelig?
Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan
DetaljerVold i nære relasjoner Oppstart 2018
Vold i nære relasjoner Oppstart 2018 Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller
DetaljerHvorfor er vold så vanskelig?
Hvorfor er vold så vanskelig? 10.11.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst Hva skal du ta med deg hjem fra i dag? Noe jeg vil øve på Noe jeg vil snakke mer med kolleger om
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen? Hvordan rapportere videre, og til hvem? Hvordan ivareta barnet i etterkant av
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerTESER I TIDEN
1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerHVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland www.smiso-hordaland.no Tlf. 55 90 49 90 1 HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP? Senter mot incest og seksuelle
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?
DetaljerBarn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet
Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerUndervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)
Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerVold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14
Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS
DetaljerVold og seksuelle overgrep - felles innsats
Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerSamtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep. Inge Nordhaug RVTS Vest
Samtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep Inge Nordhaug RVTS Vest Kva er RVTS? http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hwlw 05.12.2014 inge@nordhaug.no 3 05.12.2014 inge@nordhaug.no 4 Definisjon av vold
DetaljerForeldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen
Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)
Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet
DetaljerNår uro er tegn på trygghet
Når uro er tegn på trygghet Når en ungdom viser følelser som skaper uro hos den voksne, kan det være et tegn på at ungdommen begynner å bli trygg. Da må voksne BLI, understreker fagleder Heine Steinkopf.
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerNår læringshjernen må vike for overlevelseshjernen
Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest
DetaljerGrenser som skaper trygge rom
Grenser som skaper trygge rom Gaute Brækken Rådgiver for trosopplæring kirkeligressurssenter.no Krenkelser skjer i vanlige relasjoner mellom vanlige mennesker i vanlige omgivelser Krenkelser angår alle
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerVedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep. Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge:
Vedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge: Eksempel fra Redd barna.no: Se for deg en barnehage, en barneskole og en ungdomsskole
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerBarnet og oppmerksomhet
Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerVold og seksuelle overgrep barnesamtalen,
Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 18.-19.11.14 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
Detaljerer-fra-virkeligheten/anneke-von-der-lippegir-sin-stemme-til-en-paaroerende-mor
www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/histori er-fra-virkeligheten/anneke-von-der-lippegir-sin-stemme-til-en-paaroerende-mor SMISO Sør-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag, Trondheim
DetaljerHvorfor er vold så vanskelig?
Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst 20.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Det var fabelaktig
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerBarnets stemme - Barn som utsettes for overgrep
Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerMOT SEKSUELLE OVERGREP
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien
Detaljer