Traumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Transkript

1 Traumebevisst omsorg Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Tlf: Faks: Epost: Hjemmeside:

2 Del I Traumer og traumeforståelse

3 Traumer og traumatisering Det enkleste først PTE Hva oppleves som farlig? Symptomer ved PTSD Tilbakevennende minner Unngåelsesadferd Økt aktivering ->Endringer i fysiologi og psykologi

4 Olff, M. 2010

5 Biologisk grunnlag H Hypothalamus P A - A k Hypofysen Binyrebark s e n

6 Så det komplekse - Hjerneutvikling Læringshjernen Trygg Utforskende Resonnerende Overlevelseshjerne På vakt Tolker «alt» som fare Mobilisering for å overleve 2 sentrale prinsipp «Use it or lose it» «What fires together, wires together»

7

8

9

10 Skademekanismer ved komplekse traumer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer

11 Typiske vansker utviklingstraumer a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander b) Regulering av oppmerksomhet og adferd c) Sosio-emosjonell regulering

12 Dysregulerte følelser og fysiologiske reaksjoner Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise og fordøyelsesvansker 12

13 Dysregulert adferd og oppmerksomhet Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading 13

14 Dysregulert selv- og relasjonsregulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv 14

15 Window of Tolerance: ideell aktiveringstilstand styrt av Sympatikus A K T I V E R I N G FARE Social engagement gjenopplevelser - angst Område der en tenker og føler samtidig Social engagement system styrt av Parasympatikus LIVSFARE Hypoarousal Social engagement Total overgivelse/ apatisk/fjern T I D

16 DEL II Traumesensitiv omsorg

17 SKILL not WILL

18 Hva skjer med oss i møtet med disse barna? Motløshet Bekymring Sinne Vegring

19 Prinsipper for omsorg Indre konsistens Regler og rutiner er sentrert rundt barnets utvikling og velferd, ikke avhengig av barnets ressurser Konsistent miljø Forutsetter samkjørte voksne, forståelige rutiner og tydelig kommunikasjon mellom de voksne og mellom voksne og barn

20 Støtte og behandling må skje i faser (Dag Nordanger) Det betyr at terapeutisk tilnærminger som innebærer å snakke om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det første, fordi: Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale før barnet er i et trygt miljø Prioritet 1 Barnet må få en relasjon til minst én omsorgsfull voksen som virkelig bryr seg. Kan være nok til at det går bra! - Prioritet 2 Barnet må stabiliseres, først utvikle sin evne til å regulere følelsene sine, ellers blir det stimulus overload - Prioritet 3 (ref. Howard Bath, 2008)

21 Indre Konsistens Barnets miljø gir mening for barnet Barnet håndterer kravene som stilles

22 Ytre Konsistens Konsistente rutiner Emosjonelt stabile voksne Forutsigbare voksne

23 Behov for kontinuitet i livet og bekreftelse av identitet Bygge broer mellom fortid, nåtid og fremtid Synliggjøre ressurser og hvordan de kan brukes i en ny kontekst Oppmuntre til å se de positive minnene, selv om mye sorg og tap

24 Å «mentalisere» Forstå at ulike individer har ulikt indre landskap (Theory of Mind) Kunne observere eget indre landskap Regulere egen adferd og egne følelser

25 Grader av mentalisering «Act and React» Ingen opplevelse av sammenheng mellom indre tilstander og ytre hendelser «Bevissthet om selv» - Begynnende emosjonell bevissthet og impulsregulering «Fleksibel Tenkning» Nyanser i emosjonsregulering, styrt oppmerksomhet og tenkning om egne tanker og følelser «Empati og Tilpasning» - Ser sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger, er nysjerrig og utforskende på disse «Modnet mentalisering» Symbolsk, oppfinnsom og tolkende tenkning om seg selv og andre

26 Mentaliserende kommunikasjon Grad av kobling mellom det indre og det ytre Du ser sint ut >Når noen ser så sint ut har det ofte hendt noe. >Kan du tenke deg hva du er sint for >Hva tror du jeg mener med..

27 Normaliserer og gi psykoedukasjon Snakk om vanlige reaksjoner til meget uvanlige opplevelser f.eks.: Å være i beredskap; spenthet; endret tidsperspektiv; redsel/angst; tristhet; depresjon; sinne; skyld; tankekjør; konsentrasjonsvansker; hukommelsesvansker; søvnvansker; spise problemer; Å erkjenne triggere til reaksjoner Å lære om hvordan å regulere reaksjoner Å være i nåtid er det samme som å være innenfor toleransevinduet Judith van der Weele

28 Window of Tolerance: ideell aktiveringstilstand styrt av Sympatikus A K T I V E R I N G FARE Social engagement gjenopplevelser - angst Område der en tenker og føler samtidig Social engagement system styrt av Parasympatikus LIVSFARE Hypoarousal Social engagement Total overgivelse/ apatisk/fjern T I D

29 Ved underaktivert klient: Vekking; ta på vedkommende, er du med meg?, oppnå blikkontakt, snakke om noe hyggelig. Si mantraer, reise seg, fokus på kropp Du må være litt på og aktiv. Ved overaktivert klient: Roing; pust, vann, telle, reise seg, hvor er du i toleransevinduet? Hva kjenner du i kroppen? Du må være veldig rolig, mild og trygg.

30 Aldri la korreksjon gå foran relasjon/nærhet Rekkefølge Undersøke ->Korrigere Ta reguleringsansvar Mindre indre regulering ->Mer ytre regulering