Traumer og regulering

Transkript

1 Traumer og regulering «Små barn og traumer» Stockholm, september 2013 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

2 Video tidlig samspill eksempel på andreregulering

3 Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen tidlig omsorg har Nevrobiologisk forskning Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERING Moderne traumepsykolgi De mest skadelige traumene: De som skjer tidlig, og hvor barnet overlates til seg selv med å håndtere sin fryktand Vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner Dag Ø. Nordanger, 2013

4 Utviklingstraumer Upprepat/ varig eksponering for traumatisk stress i kombinasjon med sviktende reguleringsstøtte Det betyr at for å kunne forstå utviklingstraumer, så trenger vi kunnskap fra to områder: 1. Hva traumatisk stress gjør med hjernen vår 2. Hva sviktende reguleringstøtte gjør med den Dag Ø. Nordanger, 2013

5 Hva traumatisk stress gjør med hjernen vår

6 Ha i bakhodet hvordan hjernen utvikler seg Use it, or lose it! Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry). What fires together, wires together (Hebb s lov) - Berøring og språk integrerer ulike områder Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i tidlige leveåra Dag Ø. Nordanger, 2012

7 Hos spedbarn i våken tilstand: nye oppkoplinger per time!

8 Husk også på hjernens 3 lag Overlevelseshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Dag Ø. Nordanger, 2012

9 Hjernestrukturer som i særlig stor grad påvirkes av traumatisk stress Prefrontal cortex (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippocampus (Læring og hukommelse) Binyrene (Kjemisk fabrikk) Dag Ø. Nordanger, 2012

10 Dag Ø. Nordanger, 2012

11 Neimen hallo! Jeg sitter jo trygt her på et foredrag på Folkets Hus! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Hot! Falsk alarm! Prefrontal cortex Amygdala Hippocampus Alarmsystemet versus regulerende strukturer Erfaringer fra tidligere i livet tilsier at slanger ikke utgjør noen trussel så lenge de er på et bilde! HPA-aksen Utskillelse av adrenaline a. m. Fight, flight & freeze Utskillelse of cortisol Dag Ø. Nordanger, 2013

12 Ved reelt livshotande hendelser: Prefrontal cortex Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss vil ha symptomer på PTSD Hot! Amygdala Hippocampus HPA-aksen Alarmresponsen utløses lett, minner Anspent og på vakt generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Dag Ø. Nordanger, 2013 Utskillelse av kortisol

13 Hva god reguleringsstøtte gjør med hjernen vår

14 Sensitiv omsorg utvikler de regulerende strukturene Vi ER barnets prefrontale cortex og hippocampus Prefrontal cortex Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Hippocampus HPA-aksen Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Gir logikkhjernen kraft til å bufre alarmresponser Hippocampus fylles med minner om andre som gode positiv forventing Dag Ø. Nordanger, 2013

15 Når reguleringsstøtten ikke er der

16 Video Still Face situasjon

17 Hva traumatisk stress + sviktende reguleringsstøtte gjør med hjernen vår

18 Når den som skulle gitt trygghet er hotet; Dobbel negativ effekt Prefrontal cortex Amygdala Hippocampus Alarmsystemet blir sensitivisert pga. den konstante trusselen + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Alarmreaksjonen runs wild, uforstyrret Dag Ø. Nordanger, 2012 Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Går lett I fight/flight eller freeze modus, klarer ikke å komme seg ut av tilstanden på egen hånd

19 En annen måte å si det på Dette er utvikling av Overlevelseshjernen... på bekostning av Læringshjernen Dag Ø. Nordanger, 2013

20 Overlevings-fungering På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll «Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned» Nils Eide Midtsand, 2011 Dag Ø. Nordanger, 2012

21 Fight/flight eller Hyper-aktivering Hot! Hvis gråt er funksjonelt, hvis den får noen til å komme å redde deg Dag Ø. Nordanger, 2013

22 Fight/flight eller Hyper-aktivering Hot! Hvis gråt IKKE er funksjonelt, hvis personen som skulle reddet deg er hotet Freeze eller Hypo-aktivering Dag Ø. Nordanger, 2013

23 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Freeze modus: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

24 «Jeg har hatt en uro i meg siden jeg var en liten gutt. I herion fant jeg ro, fravær av smerte A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»

25 «Jeg skjærer meg selv for å dempe uroen inni meg. Jeg griper til den fysiske smerten for å drive bort den mentale smerten A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å blodet renne; Jeg lever. Jeg er et menneske som kan føle smerte»

26 Noen implikasjoner for; 1. Forebygging 2. Kartlegging 3. Tverrfaglig arbeid

27 Vi må stå sammen for å hindre at barn blir utsatt for dette, hjelpe hverandre se! I følge Nordlandsundersøkelsen er vi ikke så flinke: Fysisk mishandling var oppgitt som tema i kontakten for kun 0,4 % av klientene som hadde vært i BUP systemet i en gitt periode, mens hele 33, 9 % senere oppgav at de hadde vært utsatt for dette i oppveksten (Bjørn Reigstad s studie) Det har noe for seg å spørre (Hjelmdal og Engnes, 2009) 1 Dag Ø. Nordanger, 2013

28 2 Vi bør se etter mønster av reguleringsproblemer, ikke kun diagnoser Fordi reguleringsproblemer går på tvers av diagnosene Derfor får disse barna mange diagnoser som ikke er alltid oppdaterte i henhold til ny forskningskunnskap Dag Ø. Nordanger, 2012

29 For å illustrere utfordringen; En historie med barndomstraumer leder ikke kun til PTSD, men like gjerne til depresjon, ulike angsttilstander, beteendeproblemer og ADHD (bl.a. Griffin et al., 2011) Halvparten av barn utsatt for seksuelle overgrep oppfylte kriteriene for ADHD (vanligste diagnose i gruppen) (McLeer et al., 1994). Halvparten av barn utsatt for fysisk og seksualisert vold oppfylte kriteriene for opposisjonell beteendeforstyrrelse (Lyttle & Brodie, 2007) Og når de blir voksne. Voksne med erfaring fra fire eller flere typer barndomstraumer oppfyller i snitt kriteriene for 6,2 DSM-diagnoser! (Putnam et al., 2008) Dag Ø. Nordanger, 2012

30

31

32 Er dette det mønsteret vi bør sjå etter? A) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, og klarer ikke å roe seg ned Er hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler kontakt med, og språk for, følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise og fordøyelsesvansker B) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading C) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Er overopptatt av å bli tatt vare på, og i beredskap for å bli avvist Tar kontakt med andre på måter som er for fysiske eller seksualiserte Er i opposisjon, og har problemer med å ta andres perspektiv

33 3 Utviklingstraumatiserte barn trenger ikke kun «spesialister», men summen av oss De trenger korrigerende levde erfaringer, reguleringsstøtte på de arenaene hvor de lever (jfr. å lære språk) Utviklingstraumatiserte barn trenger først og fremst vanlig omsorg. bare en «overdose» av det! Dag Ø. Nordanger, 2012

34 Men å gi omsorg til noen som motsetter seg det, det krever spesialkompetanse! Kids in stress create in adults their feelings and, if not trained, the adults will mirror their behaviour (Long & Fecser, 2000)

35 Toleransevindu-modellen kan hjelpe oss å definere felles mål på tvers av tjenester Bli bedre på å ikke forsvinne ut av toleransevinduet Bli bedre på å regulere seg tilbake i toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering Utvide toleransevinduet (ofte veldig smalt) Dag Ø. Nordanger, 2012

36 En drøm Tenk om helsesøstre, terapeuter, lærere, medarbeidere i sosialtjenester, fosterforeldre, fotballtrenere, alle rundt barnet, og barnet selv, hadde delt den «nevrobiologiske» forståelsen og ideen med toleransevinduet?! «Det har måtta passe på deg sjølv mykje her i livet, og då har hjernen din blitt kjempegod på søke etter fare, den har utvikla ein veldig følsam alarm. Når alarmen går setter den alt inn på å beskytte deg, og lagar ein avstand til andre. Men no er du trygg, og då kan du begynne å øve på å trene opp deler av hjernen din som kan kontrollere alarmen» Dag Ø. Nordanger, 2012

37 Barn og familier forstår toleransevinduet! Hva skjedde her? A K T I V E R I N G Hva skjedde her? TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Dag Ø. Nordanger, 2012

38 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

39 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

40 Innfallporter som vil tjene hensikten Kropp & affekt BEVISSTHET Lage sammenhenger for gode kroppslige og taktile erfaringer Øve på å gi ord til følelser og kroppslige sansninger Kommentere på følelser fremfor atferd Identifisere triggere for atferd, og utforske deres forvarsler Etc. (kreativ er lov!) Selv & affekt REGULERING Være gode regulatorer gjennom stemme og kroppsspråk Være modeller for gode selvreguleringsstrategier Prioritere relasjon og nærhet, fremfor korreksjon Praktisere alternative strategier når triggere inntreffer Etc. (kreativitet er lov!) Dag Ø. Nordanger, 2012

41 Men det grunnleggende er det viktigste!