Pasientens møte med Friskstiftelsen

Transkript

1 Kosthold for kropp og sjel matens betydning for psykisk helse Samtidig skal tilnærmingen være helhetlig ved at vi sammen med pasienten arbeider med hele mennesket og den konteksten det befinner seg. Pasientens møte med Friskstiftelsen Eirin Valerie Kårevik (klinikksjef) og Runar Hedenstad (daglig leder) Dagskonferanse ved Terningen Arena, Elverum 29. Mai 2018

2 Pasienten møter en klinikk: Beliggende i «Helsebygget», Terningen Arena En privat ideell stiftelse stiftet 2015 En døgnenhet for voksne, en spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern Basert på en avtale med Helse Sør-Øst (20) og HELFO/FBV (3) Tilbyr innleggelse 2-12 uker, hvor innleggelsen er frivillig og planlagt, evt re-innleggelser Pasienter med alvorlig angst, depresjon eller PTSD Tilbyr et spesialisert behandlingstilbud med helhetlig oppfølging Målet er symptomlette, bedret livskvalitet, herunder funksjon og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse Bilde av klinikken

3 I møte med pasienten søker vi: Å skape et trygt behandlingsforhold Å se mennesket bak symptomene Å arbeide på en slik måte at pasienten styrker sin evne til egenomsorg og selvheling Å gi pasientene kunnskap og innsikt slik at de både får større forståelse for egne reaksjoner og kan ta bedre valg

4 I møte med pasienten søker vi: Fokus på døgnrytme og faste måltider Å inkludere pasientene i praktisk kjøkkendrift Fysisk aktivitet som passer den enkelte, frisk luft og gode opplevelser Mestringsfølelse smitter!

5 Måltider Regelmessige måltider er ikke lenger en selvfølge. Flere av våre pasienter sliter med sosial angst eller opplever av andre grunner at det kan være krevende å spise sammen med andre. Vi har som mål at pasientene skal kunne delta i felles måltider, men for enkelte er det en vei å gå for å komme dit.

6 Det rette og vanskelige valget Hvorfor er det så mye lettere å velge usunn mat? Sukker og mel gir høy grad av belønningsfaktor i hjernen fordi det frigjør dopamin. Med andre ord sukker og mel smaker godt og gir en god opplevelse. Hjernen vår elsker den lille dosen av dopamin. Mat som i hovedsak består av mel og sukker er lett tilgjengelig insulinet går i været og leptin blokkeres. Dermed tror hjernen vår at vi er på sult nivået og helt ubevisst spiser vi mer. Det er lett å utvikle et avhengighetsforhold til denne type mat. Susan Thompson (2017)

7 Det rette og vanskelige valget I følge Folkehelseinstituttet vil middelhavskosthold beskytte både vår fysisk og psykisk helse. Et kosthold med store innslag av fisk, grønnsaker, helkorn og frukt bidrar til å holde oss mentalt frisk. Derfor har vi i klinikken valgt å ha mye frukt og grønnsaker tilgjengelig. Vi har byttet ut is og kaker med frukt og bær når vi har «ukeslutt». Vi har kosttilskudd som omega 3 tilgjengelig og har middag med mye fisk og grønnsaker.

8 Mat og følelser For mange mennesker har maten og kroppen blitt en måte og takle følelser på. Den som opplever indre kaos forsøker å glemme i overspising Den som er misfornøyd med seg selv forsøker å ligne en som er ideell Den som lengter etter kjærlighet fyller seg med mat. Finn Skårderud (2016)

9 Mat og følelser Å regulere følelser gjennom mat kan gi seg utslag på forskjellig måter: Å sulte seg kan være en ubevisst frykt for å avvisning om man gir utrykk for sine behov og følelser. Det å ikke spise kan gi en opplevelse av kontroll, fordi en klarer å kontrollere behovene sine. Andre spiser for å døyve sult, en sult som kan være både emosjonell og fysisk. Etterpå kommer renselsen, å kaste opp kan oppleves som en lettelse. Det vanskelige er borte- enn så lenge.

10 Mat og følelser Andre igjen kan overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Noen kan små spise hele tiden, mer enn det kroppen trenger. Og de kan oppleve at både i følelser og adferd er ute av kontroll. Finn Skårderud (2016) Overspising setter i gang et skred av reaksjoner i hjernen og fører til to ting. Umettelig sult og ustyrlig matbegjær. Susan Thompson (2017)

11 Mat og følelser Hvis man mangler uttrykk og språk for følelsene sine, hender det at følelser gir seg utslag i en kroppslig fornemmelse som kan tolkes som sult. Dette kan føre til at man regulerer ubehagelige følelser ved å spise. Vi kan mangle ord på følelsene våre eller klarer ikke å identifisere dem. Andre ganger kan følelsene bli så sterke og skremmende at vi ikke klarer å forholde oss til dem. Når følelser som sinne, sorg, glede, sjalusi osv ikke lar seg håndtere på en psykologisk måte omformes det gjerne til det som betegnes som en emosjonell sult.

12 Mat og følelser Hvis man har vokst opp i et miljø med lite toleranse for sterke følelser eller emosjonelt ubehag, kan man ha brukt spising for å regulerer følelsene. En viktig vei ut av et destruktivt spisemønster handler om å identifisere og erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten har. Når man erkjenner at man spiser som en flukt fra sitt indre liv, og forstår at dette medfører store helsemessige konsekvenser, kan man begynne å endre sine vaner. Dette vil kreve mye, ettersom det i utgangspunktet er en grunn til at man har unngått å kjenne etter følelsene.

13 Mat og følelser På sett og vis er den indre smerten noe man ikke ønsker å lytte til, og kanskje går man glipp av verdifull informasjon på denne måten. Når livet møter oss med motgang og smerte, er det ofte som et signal på at vi bør gjøre noen forandringer. Når vi febrilsk forsøker å unngå smerte så langt det lar seg gjøre, for eksempel ved å «spise opp følelsene» som er smertens budbringere, har vi lagt inn på en vei det kan være vanskelig å komme ut av.

14 Emosjonell sult versus fysisk sult: Det meste av emosjonell sult er knyttet til negative følelser, men emosjonell spising brukes og som belønning. Vanlig årsaker til emosjonell sult er: Døyve av følelser Tomhet og kjedsomhet Barndoms vaner Sosial påvirkning Stress

15 Noen gode råd ved emosjonell sult: Vent 5 minutter før du tar noe å spise Mens du venter- sjekk med deg selv hvordan følelsene dine er Hva er det som foregår emosjonelt. Selv om du ender opp med å spise så har du en bedre følelse av hvorfor. Dette kan hjelpe deg til å ha en annen respons neste gang Lær deg å tolerer de vanskelige følelsene selv om det kan være skremmende. De avtar i styrke og blir mindre skremmende ved at vi klarer å være tilstede her og nå

16 TAKK FOR OSS