Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen

Transkript

1 Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen Reidun Dybsland og Linda Kvalvik RVTS VEST Bergen, 24. og 25. oktober

2 Bergen

3 Presentasjon RVTS

4 Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive voksne som ser dem og viser at de tåler å høre om deres erfaringer.

5 Plan for dagene: Vold og overgrep mot barn konsekvenser for utvikling Samtaler med barn

6 Vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» (Isdal, 2000) Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Økonomisk vold Latent vold

7 Omfang i Norge: 5 % opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Psykisk vold: Jenter = 15,4%, Gutter = 11,2% Mindre alvorlig vold (lugging, klyping, slått med flat hånd): Gutter= 33% Jenter= 27,7% 10% opplevde fysisk vold mellom foreldre Vold og voldtekt i Norge En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS, Rapport 1/2014

8 Seksuelle overgrep: Seksuell atferd Visning av pornografi, blotting, forslag om seksuell aktivitet Seksuell handling Seksuelt betont berøring, intim eksponering av genitalia, berøring av genitalia Seksuell omgang Samleie, forsøk på samleie, oral- eller analsex

9 Seksuelle overgrep en sosialpsykolgisk definisjon: En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn!

10 Omfang: 1/20 kvinner og 1/100 menn = voldtatt før fylte 18 år (Over halvparten rapporterer om flere overgrep) Seksuell kontakt før fylte 13 år: 10 % kvinner og 3,5 % menn Voldtekt + seksuell kontakt før 13 år: 87% kjent overgriper Vold og voldtekt i Norge, NKVTS 2014

11 Stor sammenheng mellom vold og seksuelle overgrep i barndommen og i voksen alder: Voldtekt før 18 år 1 av 3 utsatt for voldtekt som voksen Ikke voldtekt før 18 år- 1 av 20 utsatt for voldtekt som voksen

12 Vold i nære relasjoner Svært sjelden en isolert enkelthendelse mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd den fysiske volden ofte bare er en liten del av helhetsbildet. Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling (Isdal 2000).

13 Vold og overgrep i hjemmet skiller seg fra andre traumatiske hendelser innebærer et brudd med barns grunnleggende trygghet i forhold til sine omsorgspersoner kan ikke søke trygghet hos sine primære omsorgspersoner for å mestre en skremmende situasjon

14 Sårbarhet Barn er særlig sårbar når de utsettes for vold i familien tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv, forholder seg til andre og forstår omverdenen vedvarende belastning bekymring for det forutsigbare uforutsigbare

15 Vold og overgrep er skadelig for barn!

16 Hvordan traumer former barnehjernen

17 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer

18 Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

19 b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

20 Derfor kan Litt sorg bli til bunnløs fortvilelse Litt redsel bli til panikk Litt sinne bli raseri Litt usikkerhet bli kaos Litt smerte bli uutholdelig

21 Enslige mindreårige flyktninger: Mange enslige flyktningbarn er sterkt preget av familievold/vold på skolen Disse erfaringen kan prege barna i enda større grad enn selve krigs/flukt-opplevelsene Relasjoner Oppmerksomhet Søvn Temperament Lavere terskel for å føle seg krenket Det er svært viktig at slike opplevelser kartlegges og følges opp når enslige mindreårige kommer til Norge Skårdalsmo & Jensen (2016)

22 Voksne flyktninger «Voksne flyktninger som går til behandling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av traumatiske barndomserfaringer, enn av krigs- og torturtraumer» Barndomstraumer:, Kroppslig hyperaktivering Søvnvansker Regulering av affekt Generell livskvalitet Krigserfaringer: Gjenopplevelsessymptomer Opaas og Varvin (2015)

23 ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes

24 Diagnose beskriver hva vi står overfor - Ikke bakgrunnen Vi må tørre å spørre om livserfaringer bak diagnosene Av de som hadde 4 ACE eller mer var det bare 4 % som levde etter fylte 60 år.

25 Den viktige samtalen

26 Vi må snakke med barn: når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet

27 Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd

28 Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder

29 Når bør voksne reagere? Når det er mangel på gjensidighet den ene har makt over den andre Når den er ulystbetont for en av partene Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan)

30 Seksualisert adferd Stoppe utagering mot barn og voksne og si: - når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? - har du sett noen andre gjøre sånn? - er det noen som gjør sånn mot deg? - hvem? - Hvordan var det å være deg da?

31 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning

32 Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe

33 Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle (Dybsland)

34 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007)

35 Få barnet inn i fri fortelling Ta utgangspunkt i barnets signaler: Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

36 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

37 Dersom barnet ikke snakker: Generaliser: Jeg snakker med mange barn som gjør/sier/skriver som deg, og noen av de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om, fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller.. Er det slik for deg?» «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

38 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller

39 Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

40 Meldeplikt Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt

41 Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Forberedelse Kontaktetablering Introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning

42 Forberedelse til samtalen Hva trengs av informasjon? Hva kan barnet komme til å fortelle? Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller? Hvem kan du få støtte av? Sørg for at barnet får noe å drikke Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega

43 Kontaktetablering Skape tillit og trygghet Påpek noe positivt ved barnet Gi barnet tid til å studere deg Involver barnet hjelpe til med å lage klart Kort presentasjon Jeg husker,,,,,,

44 Introduksjon til tema Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler: Jeg vil snakke med deg om I går sa/gjorde du Hva skjedde?... Fortell Det vil jeg vite mer om Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg Er det noe du vil snakke/spørre om?

45 Fri fortelling Fortell Hva skjedde. Aktiv lytting:«mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer..» Gjenta barnets ord/ deler av setningen Tåle pauser «Nå ble det stille her. Jeg lurer på hva du tenker på» Benevne det som skjer

46 Dersom barnet ikke forteller Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

47 Utdype følelser og opplevelser: «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»

48 Oppsummering Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype. Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling. Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema

49 Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

50 Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring Lukkende kommunikasjon

51 Metodiske grep som åpner for fri fortelling: Imperativ form gjentagelse bekreftelse oppsummering lytt mer enn du snakker unngå for mange spørsmål Kommunikasjon som åpner

52 Aktuell litteratur:

53 ØVELSE GJØR MESTER

54