Den vanskelige barnesamtalen

Transkript

1 Den vanskelige barnesamtalen Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Fagdag for Trondheim kommune Siri Leraand Arne Myhre RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt) STINE SOFIES STIFTELSE

2 Plan for dagen Hva er vold og seksuelle overgrep? På hvilken måte skades barn av vold og overgrep? Hva bør vi gjøre, og hva hindrer oss? Fremgangsmåte ved avdekkende samtaler Oppsummering og avslutning Hva er vold og seksuelle overgrep? 2

3 Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» ( Isdal, 2000 ) Å leve med vold Forskning viser at vold ikke er noe barnet kun er vitne til i den forstand at de bare ser den på avstand (Øverlien & Hydèn, 2007) Å være vitne til vold innebærer; Å være direkte tilstede når vold forekommer Høre hva som skjer Sanse at volden har skjedd eller skal skje Å se resultatene av volden SO mot barn i straffeloven Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd Seksuell handling Seksuell omgang med barn 3

4 Sosialpsykologisk definisjon En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn! Problemets omfang 11 % av norske ungdommer utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang (15 % av jentene, 7% av guttene) 9 % har blitt slått mer enn to ganger av mor eller far 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder (vold som medførte skade eller smerte) 5,5 prosent har opplevd minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldrene Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn! 4

5 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv 5

6 tenke føle sanse Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller stivner Eller overgir oss Eller løper Eller skriker på hjelp. For høy aktivering: Vi ser symptomene hos oss også.. Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. 6

7 ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes Hva bør vi gjøre, og hva hindrer oss? En modell for håndtering av bekymring BEKYMRING AVDEKKENDE SAMTALE (Spontan eller planlagt) FORANKRE BEKYMRING INTERNT SAK TIL KONSULTASJONSTEAMET MELDING TIL BARNEVERNET (Når barnet har fortalt direkte) MELDING TIL BARNEVERNET EVT POLITIANMELDELSE 7

8 Melding til barneverntjenesten «Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, 6.4, Det er behov for avdekkende samtaler: Når barn på ulike måter signaliserer at de har det vanskelig Når signalene gjør oss bekymret Når vi vil at barnet skal fortelle oss om konkrete erfaringer og opplevelser de kan ha hatt Signaler kan være; Noe barnet sier Noe barnet viser, gjennom f.eks.; Utagering Tilbaketrekning Seksualisert atferd 8

9 Å gripe den gylne muligheten Når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har de lært det? Eksempel på spørsmål: Har du sett noen andre gjøre sånn? Er det noen som gjør sånn mot deg? Hvordan var det å være deg da? Hva hindrer oss i å snakke med barn om temaer som er vanskelige? Redsel for å ta feil Redsel for foreldrene sine reaksjoner Redsel for å utløse krise i familien Usikkerhet knyttet til barns troverdighet Etiske begrunnelser Vi beskytter oss selv Vi tror vi beskytter barna Kulturelle tabuer Redselen for å forkludre evt. etterforsking NRSB, 2002 Hva skal til for at barn kan fortelle? Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse Barnet må oppleve å ha tillatelse til å fortelle 9

10 «Tørre å spørre» «Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet». Grände, 2007 Den avdekkende samtalen 10

11 Å møte barnets følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut Hva har skjedd? Fortell det til meg! Ting barn tegner, lager og skriver Ta vare på, og kommenter når noe er uvanlig: Hva er det du har tegnet her? Fortell meg om tegningen! Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva gjør og tenker han/hun? NRSB, 2002 Tilrettelegging for planlagte samtaler Ro, unngå distraksjonsmomenter Hjelpemidler, og noe som gir trygghet Alene eller sammen med kollega? 11

12 Innledning til samtale om vold og SO Ta utgangspunkt i barnets signaler; «Jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det sånn som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller. Jeg har lurt på om du også har opplevd noe du ikke tør å fortelle om?» (NRSB, 2002) Snakk om gode og vonde hemmeligheter og hva som hindrer barn å fortelle At barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter At barn er redde for ikke å bli trodd At barn er redde for trusler At barn er redde for hva som skjer hvis de forteller Romme egne og barnets følelser Man kan ikke unngå å bli berørt Ta ansvar for egne følelser Benevne egne følelser Kreditere, takke for tilliten 12

13 Faser i samtalen 1. Etablere kontakt 2. Si hvorfor samtalen finner sted 3. Fri fortelling 4. Utdype opplevelser og følelser 5. Oppsummering 6. Avslutning FORBEREDENDE FASE: Sikre at en er best mulig forberedt slik at en unngår unødig stress under samtalen. Viktig at samtalepartner til barnet opptrer som trygg og komfortabel i situasjonen. Viktig å ha innhentet nødvendig informasjon om barnet og hvilke forhold det lever under. Slags informasjon trenger jeg for å ta vare på dette barnet?hva er min opplevelse av barnets situasjon? Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? Hva slags støtte kan jeg trenge? KONTAKTETABLERING Viktig å skape kontakt og klima for tillit, og gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig i selve samtalesituasjonen. Relasjonen som oppstår mellom barn og voksen kan påvirke barnet positivt eller negativt. Barnet er et subjekt med egen verdi. Vise genuin interesse for barnet og følge dets initiativ. Tilstede og fokusert. Åpen dialog om nøytrale tema innledningsvis i samtalen. «Jeg ser der, jeg hører deg og er interessert i deg «13

14 EKSEMPEL: «Hei. Jeg heter Siri og er helsesøster. Jeg vet du heter Emilie. Jeg har snakket med din mor så jeg vet litt om deg. For at jeg skal bli litt bedre kjent med deg, ønsker jeg at du forteller meg om deg selv, før vi begynner å snakke om det vi egentlig skal snakke om:» INNLEDENDE PROSEDYRER Målet er å motivere barnet til å fortelle åpent og fritt.(fri fortelling om et fokusert tema. Det forutsettes at premissene for samtalen er klargjort. Følgende aspekter klargjøres av hjelper: - DEN VOKSNE GIR OVERSIKT OG STRUKTUR - DEN VOKSNE AVKLARER SIN EGEN ROLLE - DEN VOKSNE AVKLARER REGLERFOR KOMMUNIKASONEN EKSEMPEL: Oversikt og struktur: «Vi skal sitte her og prate sammen.eli sitter og venter på deg på kontoret ved siden av. Samtalen kommer til å vare en times tid. Vi tar pause om du trenger det». Avklaring av hjelpers rolle: «Hva vet du om jobben min? Jeg heter Siri og jobber med Jeg pleier å snakke med barn.» Avklarende regler for kommunikasjonen: «Hvis du ikke forstår kan du si det til meg. Om jeg spør om noe du ikke vet så kan du si «vet ikke».hvis jeg sier noe feil kan du rette på meg og si at det ikke er sånn» 14

15 INTRODUKSJON TIL TEMA Målet er å gi barnet en tydlig kontekstinnføring som leder fra nøytralt til et fokusert tema. Gi barnet status som ekspert på egen situasjon. Det er viktig å ramme inn samtalen ved å være tydelig slik at barnet forstår hva som er tema. EKSEMPEL: NØYTRAL KONTEKSTINNFØRING: «Det er du som vet best hvordan det er å være deg. Du vet best hvordan du vil ha det. Jeg trenger deg til å fortelle meg så godt du kan, slik at jeg forstår. DEN VOKSNE LEGGER MAL FOR SAMTALEN: «Det er fint at du forteller først og jeg hører på. Jeg vil ikke avbryte deg.etterpå vil jeg spørre deg.» FRI FORTELLING Målet er å ta i mot/fremskaffe informasjon gjennom barnets frie og spontane beskrivelse. Vi må kunne ta imot alt barnet forteller og ha et avklart forhold til våre opplevelser i forhold til vanskelige tema. Vi må lytte til og ta barnet på alvor. Det er viktig å være oppmerksom på egen motstand og tendens til å ville unngå å oppdage. 15

16 SONDERENDE FASE Barnets frie fortelling vil sjelden kunne stå alene. Tilleggsinformasjon/mer detaljerte beskrivelser kommer ofte i tillegg ved at den voksne innfører tema barn ikke selv har bragt inn. EX. Generelle temaer: forhold til voksne tilknytningspersoner, sosialt nettverk, venner, interesser, hva som gjør barnet glad eller lei seg. EX. Aktuelle temaer: Opplevelse av omsorgssvikt, skyld,hemmeligholdelse eller bagatellisering, tanker, ønsker og drømmer for fremtiden. EKSEMPEL: «Du fortalt at når mor og samboeren hennes drikker øl så begynner de nesten alltid å krangle, fortell mer om det». «Nå har vi snakket omhva som skjer når de voksne drikker.og da vil jeg at vi skal snakke om.» AVSLUTNING: Målet med fasen er at barnet skal sitte med en positiv, ikke en følelse av opplevelse av skyld eller engstelse for å ha sagt for mye.dette inneholder følgende aspekter: DEN VOKSNE OPPSUMMERER: EX. «Nå har du fortalt om hvordan det er for deg når mor og kjæresten hennes drikker øl. Du har fortalt hvordan du ønsker at dere skal ha det sammen. Vi har også snakket om hva vi skal gjøre for at det skal bli slik du ønsker Er det noe mer du vil fortelle meg?» 16

17 DEN VOKSNE UTFORSKER BARNETS FØLELSER HER OG NÅ: «Hvordan har det vært å snakke om disse tingene? Hva tenker du om.» DEN VOKSNE AVKLARER VIDEREFØRING AV INFORMASJON OG GIR INFORMASJON OM VIDERE SAKSBEHANDLING: «For at ting skal bli bedre for deg trenger jeg å fortelle om dette til.det som kommer til å skje videre er.» DEN VOKSNE AVSLUTTER SAMTALEN OG TAR FARVEL: «Jeg opplever at det har vært fint å snakke med deg. Du har fortalt meg mye som er viktig for.» DEN VOKSNE FORBEREDER BARNET TIL NESTE GJØREMÅL: «Jeg vet nå at du skal videre på fotballtrening og at mamma sitter og venter for å kjøre deg dit.» Kommunikasjon som åpner Bydende form; "Fortell meg!" Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummering underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tåle pauser 17

18 Kommunikasjon som lukker Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Invitasjon til forventet svar Projisering Overhøre Tvil og benekting Trening i grupper Drøfting og oppsummering 18

19 Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger. Og ikke all mulig beskyttelse: Våg å tro på deg selv, også når det virker uoverkommelig 19

20 Litteraturliste Aftenposten (2010). Når far slår mor. 2. september. Bergen kommune (2006). Samarbeidsrutiner for barn som er utsatt for vold og overgrep. Prosedyre ved mistanke om at barn utsettes for overgrep. Notat nr , Braarud, H. og Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(10), Dybsland, R. (2007). Fra bekymring til handling. Hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til konsultasjonsteamene: Masteroppgave i barnevern, Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet. Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults - The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), Fürniss, T. (1991). The Multiprofessional Handbook of Child Sexual Abuse: Integrated Management, Therapy, and Legal Intervention. London: Routledge Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler - å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Gamst, K. & Å. Langballe (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. Doktoravhandling. Institutt for Spesialpedagogikk. Oslo: Universitetet i Oslo. Helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mot barn - en veilder for hjelpeapparatet. Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget Ingnes, E. K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo, Gyldendal Akademiske Isdal, Per, Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Jaffe, P.G., Wolfe, D.A. & Wilson, D.K. (1990). Children of Battered Women. Newbury Park: Sage Publications. Litteraturliste (forts.) Jensen, T.K, Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S. & Tjersland, O.A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A quality study on childrens perspectives and the context for disclosure. Child abuse and neglect, 29 (12), Kirkengen A. L. (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å., Gamst, K. T. & Jacobsen, M. (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Rapport 2/2010, NKVTS Leira, H (1990). Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del 1. Om arbeid med barn som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 27 (1), Lovdata (2012). Alminnelig borgerlig straffelov (Straffeloven). Mossige, S., & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge; En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA. NKVTS (2011). Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus revidert Nordanger, D. Ø., Braarud., H., Albæk, M. og Johansen, V. A. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(11), Nordanger, D. Ø., Johansson, E. R., Nordhaug, I., Dybsland, R., Johansen, V. A., Konsultasjonsteam-modellen i Vest- Norge: De første systematiserte erfaringene, Norges Barnevern, Nr , Vol. 89, Side Redd Barna (2010). Spør meg, da vel! En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal Søftestad, S. (2008): Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget Van der Kolk, B. A. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), WHO (2010). Word report on violence and health. Øverlien, C. & Hydèn, M. (2007). Att tvingas lyssna hur barn bevittnar pappas vold mot mamma. Barn, 1, Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn: Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 20