Hvorfor er vold så vanskelig?

Transkript

1 Hvorfor er vold så vanskelig? Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst

2 Hva skal du ta med deg hjem fra i dag? Noe jeg vil øve på Noe jeg vil snakke mer med kolleger om Noe vi trenger å lære mer om?

3 Det var fabelaktig at feieren varslet, han som bare var i hjemmet en gang i året. Men jeg reagerer jo på at det var feieren som reagerte, og ikke ansatte i barnehage, skole eller andre voksenpersoner, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum i en kommentar. Aftenposten, 2010

4 Voldens vesen Usynlig og selvlysende på samme tid Bagatelliseres av utøvere og av hjelpere Barn må melde seg selv gjennom vanskelig atferd og andre symptomer

5 Tabuemner blokkerer kunnskap Det kan virke som om hjelpere glemmer alt de kan om samtaler med barn når tabuemner blir aktualisert Reidun Dybsland, RVTS Vest

6 Vi trenger å endre vår tenkning fra hva er det som feiler deg? til hva er det som har skjedd med deg?

7 Vi vet nok, men vi må ta det i bruk Kari Killèn og Magne Raundalen, aug 2013 En av ti barn opplever vold mellom foreldrene 5% utsettes selv for grov vold Ca 1/3 hadde opplevd mindre alvorlig vold 33,6% kvinner og 11,3% menn hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet De aller fleste kjente overgriperen Overgrep og fysisk vold begynte tidlig Både mødre og fedre var voldsutøvere litt oftere mannlige foresatte Stor overlapp mellom type overgrep Stor overlapp mellom overgrep som barn og overgrep som voksen NKVTS, 2014

8 13 % av alle barn i Norge opplever vold, seksuelle overgrep og/eller omsorgssvikt

9 En av fire forteller det aldri til noen

10 ACE-studien

11 Hvor mange i deres kommune? Hvor er de hen? Alle er i barnehagen og i skolen og helsestasjonen Rimelig å tenke seg at de er overrepresentert i hjelpetjenester som helsestasjon for ungdom, støttetilbud i bydelen, kanskje til og med på fritidsklubben? Barnevern og BUP

12 En bred voldsdefinisjon Vold er bruk av makt for å hindre et annet menneske i å gjøre som det ønsker eller påføre et annet menneske noe det ikke ønsker eller har godt av gjennom å skremme, skade eller såre. Per Isdal, 2000

13 Ulike former for vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold

14 Ulike typer vold Partnervold Barnemishandling Æresrelatert vold Ekstremkontroll Oppdragervold

15 Volden fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og hvilken hjelp de involverte trenger (Van der Weele& Jørgensen 2009)

16 Familier som lever med vold Utøver Offer Vitne Rollene skifter

17 Hvordan forholder utøvere seg til volden? Eksternaliserer Tabuiserer Benekter Bagatelliserer Fragmenterer

18 Hvordan forholder utsatte og vitner seg til volden? Volden er til stede hele tiden

19 Å leve med vold innebærer at barnet kan se høre høre om føle erfare fysiske og psykiske konsekvenser av volden - på kort og lang sikt - hos seg og foreldrene blir brukt som middel i volden oppleve at familieatmosfæren preges av vold

20 Voldssirkelen (Walker 2000) Vold Uro Reparasjo n

21 Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tilføre fysiske og psykiske overgrep Krenkelse Ydmykelse Avvisning Frykt Dominans Vold Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunnleggende behov Nærhet Trygghet Forutsigbarhet Påvirkningsmulighet Beskyttelse Kjærlighet 21

22 Tabuisert traume Ugyldiggjøring Manglende muligheter til å finne løsninger Fravær av følelsesmessig bearbeiding Katastrofehemmelighet Selvattribuering Konsekvenser for selvbildet

23 Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets Risholm Mothander, 2001

24 Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet

25 TENKEHJERNEN high road SANSEHJERNEN low road RØYKVARSLER EMOSJONELL STIMULUS EMOSJONELL RESPONSES LeDoux, 1996

26 Symptomer i stedet for minner Harvey, 1990 Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Søvnproblemer Håpløshet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Redusert konsentrasjon Numming Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Redusert interesse Irritabilite og sinne Depresjon Traumatisk hendelse Suicidalitet og selv Skading/aggresjon Dissosiative symptomer Fisher, 2005

27 Reguleringsvansker er skaden a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

28 A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Toleransevinduet Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 28

29 Hjelperen som koregulerer Ikke alle barn utsatt for en mulig traumatiserende hendelse trenger behandling, men alle barn trenger regulering Helen Christie, 2010 Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre

30 Hjelpere er også redde for vold Frykt Angst Sinne apati Aggresjon Hat/hevn Tristhet Fiendtlighet Flukt Angrep Frys

31 Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever veiledning Kari Lossius, Bergensklnikkene

32 Det ble da folk av meg 300px-H_Hoffmann_Struwwel_18.jpg

33 Avhører: Hvordan var det å være deg da? Barnet: Det var ikke noe særlig moro Vanlig svar i dommeravhør på Barnehuset

34 Hvorfor roper de ikke om hjelp? Nummenhet Normalforskyvning Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått Barnet er truet Ambivalens ifht utøver Fragmenterte erfaringer splittelse mellom følelser/hendelser Skam Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

35 Tilpasning Barn tilpasser seg disse ekstremene når de varer over tid Tilpasning må ikke forveksles med at det er greit eller at barnet ikke reagerer selv om det ikke gir uttrykk for noe Overgrep eller omsorgssvikt er ikke uten omkostninger for normalutvikling NB! ulik påvirkning på ulike stadier

36 Bekymringen når ikke over terskelen Å, han ja Vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet ringer

37 Barnevernet er ikke oppdagelsesreisende Dette vet barnehagen: Mor er sinna hver gang hun henter, barnet slår andre barn Dette vet læreren: Skulker, har ikke med mat, kommer lett i bråk Dette vet fotballtreneren: Hissig temperament, aldri foreldrene med Dette vet naboen: Ofte bråk i helgene, sett barna være alene hjemme Dette vet barnevernet