Traumebevisst praksis!

Transkript

1 Traumebevisst praksis! Grunnkurs Brokelandsheia 5-6. november Seniorrådgiver Pål Solhaug Psykologspesialist Anette Andersen

2 Innhold I dag : Vendepunkt TonnaBrix Traumebevisst praksis Lunsj

3 Traumebevisst praksis Et rammeverk og en forståelsesmodell mer enn en metode (Bath 2006/2008) Gillen(2012) traumebevisste omsorgsmiljøer skiller seg drastisk fra de tradisjonelle omsorgsmodellene Det kreves at hele organisasjonen, eller hele miljøet ungdommen er en del av har en forståelse av traumenes betydning og bidrar til en delt konseptualisering med traumet som grunnpilaren. Harris/Fallott (2009) Verdier og holdninger

4 Erfaring / ferdigheter Verdier / holdninger Kompetanse Kunnskap Falender C.

5 Å ville vel (verdier/holdninger)

6 Traumebevisst praksis- en holdning Barnesyn

7

8 Følelser smitter Barnet/ungdommen Ansatte Organisasjon Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Deprimert Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Demoralisert Er utrygg Straffende Fastlåst Uten misjon Krisedrevet Fragmentert Overveldet Verdiløs Uten retning Sandra Bloom, The Sanctuary model

9 «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilutviklinga ligger i overlevelseshjernen» (Bruce Perry)

10 Støtte og behandling må skje i faser Det betyr at terapeutisk tilnærminger som innebærer å snakke om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det første, fordi; Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale før barnet er trygt- prioritet 1 Barnet må få en relasjon til minst en utviklingsstøttende voksen som virkelig bryr seg- prioritet 2 Barnet må først stabiliseres, kunne regulere følelsene sine, ellers blir det «stimulis overload»- prioritet 3 Side 10

11

12 Side 12

13 1.Trygghet Verden er grunnleggende utrygg Psykologisk sett handler det om overlevelse En forutsetning for at barna følelsesmessig kan være til stede her og nå All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv

14 1.Trygghet Voksne er ikke til å stole på Voksen- fobi Utvikler strategier for å holde voksne på avstand Forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet er viktige forutsetninger Forståelse og medbestemmelse gir trygghet Vis hensyn til triggere og smerteuttrykk 14

15 Forsvars- og tilknytningssystemer i konflikt Refleksjon: Tenk deg hvordan det er å være livredd for den du er avhengig av. 15

16 Barns atferd Barns følelser, tanker, forventninger og oppfatninger

17 Kids Have To Think That You Care Before They Care What You Think

18 Når uforståelig adferd er uttrykk for indre smerte Smerteuttrykk 18

19

20 2. Relasjon Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og vekst Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner 20

21

22 Tilknytning Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner ødelegger trygghetsreguleringssystemet og undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere trygghet. Traumer som er påført av nære omsorgspersoner utløser frykt for nærhet og fører til at selve tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001) Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til å regulere følelser. (Fisher 2010)

23 Tilknytning som biologisk system for ivaretakelse

24 «Jeg lette etter noen voksne som kunne gi meg håp. Som kunne gi meg troen på at jeg Relasjo tilknytning var verdt noe. For jeg hatet meg selv etter alle slagene og overgrepene». Gutt utsatt for ulike typer overgrep 24

25

26 3. Affektregulering- ødelagt termostat! Feiltolker ting som farlig som ikke er det Tolker farlige situasjoner som ufarlige Blir overveldet av emosjoner og fysiologiske aktivering. Dette fører igjen til at de reagerer impulsivt og fører videre med seg dysregulering Reaksjonen passer ikke til situasjonen. (Ogden et al 2006)

27 Traumatiserte barn vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

28 Janusansikt Bilde: Lisa Aisato

29 Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat co-regulere Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

30 Hvordan vi opplever verden, forholder oss til andre, og finner mening i livet, er avhengig av hvordan vi har lært å regulere våre følelser. Daniel Siegel, 1999

31 Det skjer noe med oss hvis vi tenker: Symptomet, eller atferden, er ikke problemet. Det er løsningen på problemet

32 Window of tolerance For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999) For lav aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller hoverende/ uinteressert

33 Vi ser symptomene hos oss også.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

34 Triggere

35

36 Hvorfor jobbe med følelsene? Integrering og regulering av følelser Følelsene utgjør vårt viktigste signalsystem Følelsene utgjør vårt viktigste motivasjonssystem Følelser er kilden til alt som føles godt, og til alt som føles vondt Overveldende følelser kan føre til en lang rekke symptomer og plager Det er stadig økende belegg for at manglendeintegrering og regulering av følelser er en kilde til de fleste psykiske lidelser Andreas Aamodt 2012

37 Bekreft barnets/personens følelser så tidlig som mulig, og helst mens de enda er i sitt toleransevindu. Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe. Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst om den aktuelle situasjonen/atferden. Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best ved co-regulering når barnet befinner seg i øvre/nedre del av vinduet)

38 Mer time-in. Ikke time-out!! Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og mye oversikt og forutsigbarhet. Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen/den voksne Tenk at personen i utgangspunktet gjør så godt de kan i situasjoner. Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å være mer tålmodige og forståelsesfulle.

39

40 Bearbeiding?

41 Traumebevisst praksis innebærer et fokus på hjelperen

42 Å jobbe på flere plan Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv. Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på? Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?

43 Sensitivitetstyper Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive 43

44 1. Skriv ned på et ark. Øvelse vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i. tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn gjerne et par eksempler. 2. Gå sammen to og to. del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale formuler og del med din kollega et personlig utsagn: Når jeg møter. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/ unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg blir/gjør/tenker/ føler/sier) 44

45

46 Søvn Mat Forutsigbarhet Repetisjoner Rytme Lek Nærhet Trygge voksne Kjærlighet - Kjærlighet - Kjærlighet

47

48 Avslutning av dagen Aftenbønn til redde barn 48

49