Traumebevisst praksis Workshop Amsterdam Vennesla kommune november. Seniorrådgiver Pål Solhaug Psykologspesialist Anette Andersen

Transkript

1 Traumebevisst praksis Workshop Amsterdam Vennesla kommune november Seniorrådgiver Pål Solhaug Psykologspesialist Anette Andersen

2 Masken

3 DAG 1 TRAUMEBEVISST PRAKSIS Lunsj

4 Begrepsskulptur Gå sammen i grupper på 4. Lag en skulptur: Trygghet Relasjon Føelselsregulering

5 Traumebevisst praksis Et rammeverk og en forståelsesmodell mer enn en metode (Bath 2006/2008) Gillen(2012) traumebevisste omsorgsmiljøer skiller seg drastisk fra de tradisjonelle omsorgsmodellene Det kreves at hele organisasjonen, eller hele miljøet ungdommen er en del av har en forståelse av traumenes betydning og bidrar til en delt konseptualisering med traumet som grunnpilaren. Harris/Fallott (2009) Verdier og holdninger

6 Traumebevisst praksis- en holdning Barnesyn

7

8 Støtte og behandling må skje i faser Det betyr at terapeutisk tilnærminger som innebærer å snakke om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det første, fordi; Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale før barnet er trygt- prioritet 1 Barnet må få en relasjon til minst en utviklingsstøttende voksen som virkelig bryr seg- prioritet 2 Barnet må først stabiliseres, kunne regulere følelsene sine, ellers blir det «stimulis overload»- prioritet 3 Side 8

9

10 1.Trygghet Verden er grunnleggende utrygg Psykologisk sett handler det om overlevelse All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv

11 TRIGGERJAKT

12 Forsvars- og tilknytningssystemer i konflikt Refleksjon: Tenk deg hvordan det er å være livredd for den du er avhengig av. 12

13

14 Kids Have To Think That You Care Before They Care What You Think

15 2. Relasjon Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og vekst Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner 15

16

17 Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Norcross &Lambert 2011) ALLIANSE OG MENTALISERING

18 Tilknytning MULIGHETER OG UTFORDRINGER I TILKNYTNINGSARBEID

19 Barns atferd Barns følelser, tanker, forventninger og oppfatninger

20 Når uforståelig adferd er uttrykk for indre smerte Smerteutttrykk 20

21

22 3. Affektregulering- ødelagt termostat! Feiltolker ting som farlig som ikke er det Tolker farlige situasjoner som ufarlige Blir overveldet av emosjoner og fysiologiske aktivering. Dette fører igjen til at de reagerer impulsivt og fører videre med seg dysregulering Reaksjonen passer ikke til situasjonen. (Ogden et al 2006)

23 Window of tolerance For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999) For lav aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller hoverende/ uinteressert

24 Vi ser symptomene hos oss også.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

25 Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og helst mens de enda er i sitt toleransevindu. Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe. Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst om den aktuelle situasjonen/atferden. Bidra til å utvide toleransevinduet

26 Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat co-regulere Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

27 Affektbevissthet Gjenkjenne følelser (oppmerksomhet) Akseptere følelser (toleranse) Uttrykke følelser (emosjonelt og begrepsmessig uttrykk)

28 Fem grupper av affekter 1) Det gyldne triangel: Interesse, glede, ømhet 2) Tapsfølelser: Frykt og tristhet 3) Selvhevdelsesfølelser: Sinne, Avsky og Forakt 4) Utilstrekkelighetsfølelser: Skam, Sjalusi, Skyld 5) Overraskelse

29 Skammens kompass Tilbaketrekking (holder seg borte fra skamutløste situasjon) Angrep mot andre (overføre skammen på andre) Selvangrep (tar på oss skyld) Unnvikelse (ikke aksept, holdes borte fra bevisstheten) (Donald L. Nathanson, 2000)

30 Hvordan vi opplever verden, forholder oss til andre, og finner mening i livet, er avhengig av hvordan vi har lært å regulere våre følelser. Daniel Siegel, 1999

31

32 REMOVED

33 REFLEKSJONSOPPGAVE Tenk at du jobber med jenta i filmen. Hvilke refleksjoner har du om hvordan situasjoner og reaksjoner i filmen lar seg forstå og forklare? Hvordan kan en best mulig hjelpe jenta. Hva slag utviklingsstøtte vil du forslå? 1. Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren TRYGGHET for jenta 2. Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren RELASJON for jenta 3. Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren FØLELSESREGULERING for jenta Forbered et fremlegg i plenum fra gruppa

34 Verdier / holdninger Kompetanse Erfaring / ferdigheter Kunnskap Falender C.

35 Å ville vel (verdier/holdninger/arbeidskultur)

36 Happy 1. Dyrke gode følelser 2. Luke vekk vonde følelser 3. Legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke alle følelser 4. Utvide, vedlikeholde og gjenopprette 1,2 og 3 (Tomkins og Nathanson)

37 TBO Dag 2 Workshop Amsterdam Vennesla kommune november Seniorrådgiver Pål Solhaug Psykologspesialist Anette Andersen

38 NMT og FOKUS PÅ HJELPEREN KL Lunch

39 FRYD

40

41 Hva er NMT? The Neurosequential Model of Terapeutics er en traume - informert, utviklingssensitiv tilnærming til den kliniske problemløsningsprosessen. Det er ikke og innebærer ikke eller framhever eller anbefaler, noen enkeltstående terapeutisk teknikk eller metode All rights reserved Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy

42 NMT er en tilnærming som Tar hensyn til hva forskningen sier oss om hjernen generelt, og hvordan hjernen utvikler seg spesielt Tar hensyn til hva forskningen sier oss om hvordan hjernen utvikler seg når barn utsettes for komplekse traumer eller deprivasjon. Tar hensyn til hvilke terapeutiske tilnærminger som virker, og når, for barn som er utsatt for overgrep og neglekt Det er en overordnet/overgripende utviklingsmessig og relasjonell tilnærming som tar inn over seg kunnskap om hjernen, traumer og neglekt for å identifisere sårbare områder, og dermed målrette tilnærmingen All rights reserved Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy

43

44 NMT Valg og timing av terapeutisk aktivitet vil avhengige av resultat av målingen. Vanligvis best å starte med enkle rytmiske og repetitive aktiviteter for å få hjernestammens neurale system til å bli bedre organisert og regulert. Når hjernestammen er mer regulert kan en sette inn aktiviteter som retter seg mot høyere og mer komplekse deler av hjernen. Etter hvert vil mer konvensjonelle individaulterapier være mulig å bruke / gi resultater. For eksempel Traumefokusert Kognitiv atferdsterapi. All rights reserved Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy

45 Sensorisk integrasjon Eksempler: Å berøre/massasje (nakke, skyldre rygg) Leke med sand, vann, plastelina etc. Hoppe på trampoline Gå og løpe Svømme Bygge ulike ting, f.eks lego, snekre, kunst Bruke sansene: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring

46 Selvregulering Eksempler: Pusteteknikker Bevegelsesaktiviteter Leggeritualer Hygiene Musikk Dyr Bruke sansene: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring.

47 Relasjoner Eksempler: Parallellek / aktivitet Samlek Først med voksen, så med jevngammel så Utvide til flere (mindre gruppe).

48 Kognitivt Eksempler: Ulike kognitive intervensjoner Kognitiv terapi Andre Innsiktsorienterte terapiformer Strukturerte historiefortellinger Hvordan tror du andre reagerer når du sier eller gjør sånn?

49

50 Fagoppdrag Gruppeoppgave Del gode eksempler og / eller kom med kreative forslag til tiltak som henvender seg til ulke hjernenivåer! Gruppevis deling i plenum (5 min)

51 Refleksjonssirkelen 1. Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte ett skritt tilbake/refleksjon ser smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2. Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon ett skritt tilbake/refleksjon er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering 3. Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg ett skritt tilbake/refleksjon samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? 4. Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg ett skritt tilbake/refleksjon involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? 51

52 Ice cream scene 52

53 Øvelse Gå i grupper(4-6 deltakere) 1. Bruk refleksjonssirkelen til å snakke gjennom hva pappa kunne ha gjort annerledes? 2. Rollespill måltidet slik det burde vært. (en er Billy, en er pappaen, de øvrige observerer) Gjenta med ny Billy/pappa Intervju Billy`ene og pappa`ene: hvordan var det, hva skjedde, hva hjalp 53

54 Å jobbe på flere plan Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv. Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på? Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?

55 Sensitivitetstyper Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive 55

56 1. Skriv ned på et ark. Øvelse vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i. tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn gjerne et par eksempler. 2. Gå sammen to og to. del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale formuler og del med din kollega et personlig utsagn: Når jeg møter. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/ unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg blir/gjør/tenker/ føler/sier) 56

57 Følelser smitter Barnet/ungdommen Ansatte Organisasjon Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Deprimert Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Demoralisert Er utrygg Straffende Fastlåst Uten misjon Krisedrevet Fragmentert Overveldet Verdiløs Uten retning Sandra Bloom, The Sanctuary model

58

59