Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Transkript

1 Et godt hjem Porsgrunn 12 desember Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

2 Profilfilm Gutten som falt Jp4FFVfXo0

3 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når ting er vanskelig» 0900 Refleksjon etter forrige samling 1030 Kort pause 1045 Veier gjennom konflikt 1130 Lunsj 1215 Utfordrende situasjoner med ungdom 1345 Kort pause 1400 Sårbarhet

4 Hjerteøvelsen Deling av erfaringer på tvers av boligene: Hvordan har dere jobba med hjerteøvelsen? Hvilke initiativ førte det til overfor ungdommene? Hva har det betydd for endring i relasjonen mellom ansatt og ungdom? Er alle ungdommene i boligen innenfor nå? Hver gruppe velger et eksempel fra arbeidet som deles i plenum.

5

6 Gruppeoppgave med Tankekartet Skriv på tankekartet en ting du synes er bra i jobben din, en ting du opplever som utfordrende eller vanskelig, og et ønske for framtida. Gå sammen med dine kollegaer i boligen. Intervju hverandre på skift.

7 Tankekartet Boligleder intervjuer ansatte: Hva har berørt dere, hva ble dere spesielt glade for å høre, og hva har positivt overrasket dere, av det ungdommene har sagt? Hva er det ungdommene formidler som er vanskelig? Kan dere som ansatte og omsorgspersoner i boligen ta imot det de unge formidler? Hvordan er dette ift hva dere selv opplever som vanskelig? Er det andre ting dere som ansatte opplever som vanskelig? Boligleder løfter frem 1-2 dilemmaer som drøftes i plenum.

8 You need a philosophy (Ross Greene)

9 Essensen i videoen Hva er hovedinnholdet i denne filmen? Hvilke ideer er det han har innvendinger mot? Hva vil bli vår tilnærming med barn og unge? Snakk sammen på bordet relevansen for deres arbeid med ungdommene

10 Tiltak Metode Teori Kultur/Filosofi Verdisyn, ungdomssyn, menneskesyn

11 Sensitivitetstyper SEPARASJONSSENSITIV Noen av oss voksne er separasjonssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der sinne ikke ble sa godt mottatt, og vi lærte tidlig at det a ha fokus pa hva andre ønsker, føler eller trenger, fremfor primært a være opptatt av egne behov, er en effektiv ma te a unnga a bli forlatt og avvist pa. Det betyr at det kan være viktig for oss a være godt likt og være populær. Vi har fokus pa a ha en god relasjon med barnet og liker at barnet trenger oss. Men det betyr ogsa at vi er sa rbare na r vi møter avvisning, utagering, krangel/bra k eller ignorering. Det kan være vanskelig for oss a ta ledelsen, og hjelpe til na r barnet skal ut i verden. Vi kan fort tenke at barnet ikke vil klare seg uten oss.

12 PRESTASJONSSENSITIVE Andre av oss voksne er prestasjonssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi prestere. Vi lærte at det ikke er nok a være den vi er for a fa nærhet til andre mennesker. Vi ma bidra med noe. Den jeg er, akkurat som jeg er, er ikke nok. Det betyr at det kan være viktig for oss a være flinke og resultatorienterte, Vi har fokus pa at barnet skal ut a lære, utforske og prestere. Men det betyr ogsa at vi er sa rbare na r vi stilles overfor barn som kritiserer oss for a ikke gjøre jobben va r godt nok. Vi er ogsa sa rbare for barn som stadig vil ha hjelp og trøst, barn som underyter og barn som har gitt opp. Vi kan fort tenke at barnet ma ta seg sammen, og at det bare vil ha oppmerksomhet.

13 TRYGGHETSSENSITIVE Og andre igjen av oss voksen er trygghetssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der nærhet betydde a bli kontrollert og a miste seg selv. Vi lærte oss tidlig at for a føle seg trygg, trengte vi litt avstand til andre. Det betyr at det er viktig for oss a ha kontroll pa nærhet og avstand, og reagerer pa barn med sterke emosjoner. Vi har fokus pa at barnet skal bli selvstendig og klare seg selv, mer enn pa nærhet. Men det betyr ogsa at vi er sa rbare na r vi stilles overfor barn som er dominerende, invaderende, bli- spist- opp eller borrela s barn. Vi kan fort tenke at barnet er klengete.

14 Øvelse sensitivitet ØVELSE 1. Hver deltaker fa r utdelt en post- it- lapp. (Ca 5 minutter) Vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter pa en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i. Tenk ogsa igjennom hvor du kan reagere na r din sensitivitet utfordres. Finn gjerne et par eksempler. 2. Ga sammen to og to. (10 minutter) Del innsikten din med en kollega i en en- til- en- samtale. Formuler og del med din kollega et personlig utsagn: Na r jeg møter... (sett ord pa konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg... blir/gjør/tenker/føler/sier) 3. Plenum, et par eksempler

15 Øvelse - Hvor har du din styrke i arbeidet med ungdommer? Plasser dere i rommet der du føler deg mest hjemme Utagerende ungdommer De som er tause og stille, trekker seg unna De som reagerer med å vise tristhet.

16 Profilfilm, smerteuttrykk

17 Film med amerikansk gutt og mor Hentes fra dropboks

18 Sam-dysregulering

19 Samregulering

20 Toleransevinduet - smalt

21 Toleransevinduet

22

23 Universelle vekstbehov Circle of Courage ( Brendtro, Brokenleg & van Bockem) Tilhørighet en følelse av å være forbundet med andre, elsket Jeg hører til Mestring Av ferdigheter og oppgaver, selvfølelse Jeg kan Uavhengighet Ta ansvar for egne handlinger, og vise respekt for andre mennesker Jeg kan ta selvstendige valg Generøsitet å dele med andre Jeg har en oppgave i livet

24 Veier gjennom konflikt Barn/ungdom er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig. Det finnes ikke umulige barn, bare utilstrekkelige voksne.

25 Implementering Ta utgangspunkt i en overlappingssituasjon med et konkret eksempel på en utfordrende situasjon med en ungdom i boligen, og bruk verktøyet i en felles gjennomgang.

26 OverLapping Forslag til spørsmål der UNGDOMMENS PROSESSER er i fokus Hvordan vil du beskrive i forhold til toleransevinduet de dagene dere har vært sammen? Kan du si noe om årsaken til det? Hva gjorde du for å tone deg inn og samregulere? Har du noen tanker om hva som var trigger i den situasjonen? Hvilke råd vil du gi meg når jeg skal møte han/henne? I den situasjonen du forteller om, hvilke smerteuttrykk kom fram? Hvis en slik situasjon oppstår igjen, hva bør vi tenke gjennom på forhånd da? Kan du si noe om hvordan du/dere har lagt til rette for emosjonell trygghet denne økta? Hvis du kunne startet denne vakten på nytt, hva ville du gjort annerledes? Er det noen av TBO verktøyene vi kan ha nytte av i denne sammenhengen? Hva tenker du jeg kan gjøre for å bidra til å utvide toleransevinduet for i den prosessen hun/han er i nå?

27 Lenker: RVTS Sør: Flyktningeportalen:

28 Helter

29 Musikalsk innslag Ane Brun: Hero

30