Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn"

Marit Mikkelsen
6 år siden
Visninger:

1 Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

2 Profilfilm Gu+en som falt h+ps:// Jp4FFVfXo0

3 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når &ng er vanskelig» 0900 Refleksjon e7er forrige samling 1030 Kort pause 1045 Veier gjennom konflikt 1130 Lunsj 1215 UFordrende situasjoner med ungdom 1345 Kort pause 1400 Sårbarhet

4 Hjerteøvelsen Boligleder intervjuer ansatte: Hvordan har dere jobba med hjerteøvelsen? Hvilke initiativ førte det til overfor ungdommene? Hva har det betydd for endring i relasjonen mellom ansatt og ungdom? Er alle ungdommene i boligen innenfor nå? Boligleder velger et eksempel fra arbeidet som deles i plenum.

5 Tankekartet Boligleder intervjuer ansatte: Hva har berørt dere, hva ble dere spesielt glade for å høre, og hva har positivt overrasket dere, av det ungdommene har sagt? Hva er det ungdommene formidler som er vanskelig? Kan dere som ansatte og omsorgspersoner i boligen ta imot det de unge formidler? Hvordan er dette ift hva dere selv opplever som vanskelig? Er det andre ting dere som ansatte opplever som vanskelig? Boligleder løfter frem 1-2 dilemmaer som drøftes i plenum.

6 You need a philosophy (Ross Greene)

7 Essensen i videoen Hva er hovedinnholdet i denne filmen? Hvilke ideer er det han har innvendinger mot? Hva vil bli vår &lnærming med barn og unge?

8 Tiltak Metode Teori Kultur/Filosofi Verdisyn, ungdomssyn, menneskesyn

9 Liker du ikke taco?

10 Lunsj?

11 Profilfilm, smerteu+rykk h+ps://

12 Øvelse - Hvor har du din styrke i arbeidet med ungdommer? Plasser dere i rommet der du føler deg mest hjemme Utagerende ungdommer De som er tause og s&lle, trekker seg unna De som reagerer med å vise tristhet.

13 Sensi\vitetstyper SEPARASJONSSENSITIV Noen av oss voksne er separasjonssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der sinne ikke ble så godt mo7a7, og vi lærte &dlig at det å ha fokus pa hva andre ønsker, føler eller trenger, fremfor primært å være oppta7 av egne behov, er en effek&v måte å unnga å bli forla7 og avvist pa. Det betyr at det kan være vik&g for oss å være godt likt og være populær. Vi har fokus pa å ha en god relasjon med barnet og liker at barnet trenger oss. Men det betyr ogsa at vi er sårbare når vi møter avvisning, utagering, krangel/bråk eller ignorering. Det kan være vanskelig for oss å ta ledelsen, og hjelpe &l når barnet skal ut i verden. Vi kan fort tenke at barnet ikke vil klare seg uten oss.

14 PRESTASJONSSENSITIVE Andre av oss voksne er prestasjonssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok å være den vi er for å få nærhet &l andre mennesker. Vi ma bidra med noe. Den jeg er, akkurat som jeg er, er ikke nok. Det betyr at det kan være vik&g for oss å være flinke og resultatorienterte, Vi har fokus pa at barnet skal ut å lære, uforske og prestere. Men det betyr ogsa at vi er sårbare når vi s&lles overfor barn som kri&serer oss for å ikke gjøre jobben vår godt nok. Vi er ogsa sårbare for barn som stadig vil ha hjelp og trøst, barn som underyter og barn som har gi7 opp. Vi kan fort tenke at barnet ma ta seg sammen, og at det bare vil ha oppmerksomhet.

15 TRYGGHETSSENSITIVE Og andre igjen av oss voksen er trygghetssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der nærhet betydde å bli kontrollert og å miste seg selv. Vi lærte oss &dlig at for å føle seg trygg, trengte vi li7 avstand &l andre. Det betyr at det er vik&g for oss å ha kontroll pa nærhet og avstand, og reagerer pa barn med sterke emosjoner. Vi har fokus pa at barnet skal bli selvstendig og klare seg selv, mer enn pa nærhet. Men det betyr ogsa at vi er sårbar når vi s&lles overfor barn som er dominerende, invaderende, bli- spist- opp eller borrelås barn. Vi kan fort tenke at barnet er klengete.

16 Øvelse sensi\vitet ØVELSE 1. Hver deltaker får utdelt en post- it- lapp. (Ca 5 minu:er) Vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensicvitet. Noter pa en lapp den sensicvitetstypen du kjenner deg mest igjen i. Tenk ogsa igjennom hvor du kan reagere når din sensicvitet uhordres. Finn gjerne et par eksempler. 2. Gå sammen to og to. (10 minu:er) Del innsikten din med en kollega i en en- Cl- en- samtale. Formuler og del med din kollega et personlig utsagn: Når jeg møter... (se: ord pa konkrete aherder/smerteu:rykk hos barn/ unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg... blir/gjør/tenker/ føler/sier) 3. Plenum, et par eksempler

17 Toleransevinduet - smalt

18 Toleransevinduet

Universelle vekstbehov Circle of Courage ( Brendtro, Brokenleg & van Bockem) Tilhørighet en følelse av å være forbundet med andre, elsket Jeg hører &l Mestring Av ferdigheter og

19 Universelle vekstbehov Circle of Courage ( Brendtro, Brokenleg & van Bockem) Tilhørighet en følelse av å være forbundet med andre, elsket Jeg hører &l Mestring Av ferdigheter og oppgaver, selvfølelse Jeg kan Uavhengighet Ta ansvar for egne handlinger, og vise respekt for andre mennesker Jeg kan ta selvstendige valg Generøsitet å dele med andre Jeg har en oppgave i livet

20 Veier gjennom konflikt Barn/ungdom er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig. Det finnes ikke umulige barn, bare utilstrekkelige voksne.

22 Implementering Ta utgangspunkt i en overlappingssituasjon med et konkret eksempel på en ufordrende situasjon med en ungdom i boligen, og bruk verktøyet i en felles gjennomgang.

OverLapping Forslag til spørsmål der UNGDOMMENS PROSESSER er i fokus Hvordan vil du beskrive i forhold til toleransevinduet de dagene dere har vært sammen? Kan du si noe om årsaken til det?

I den situasjonen du forteller om, hvilke smerteuttrykk kom fram? Hvis en slik situasjon oppstår igjen, hva bør vi tenke gjennom på forhånd da?

23 OverLapping Forslag til spørsmål der UNGDOMMENS PROSESSER er i fokus Hvordan vil du beskrive i forhold til toleransevinduet de dagene dere har vært sammen? Kan du si noe om årsaken til det? Hva gjorde du for å tone deg inn og samregulere? Har du noen tanker om hva som var trigger i den situasjonen? Hvilke råd vil du gi meg når jeg skal møte han/henne? I den situasjonen du forteller om, hvilke smerteuttrykk kom fram? Hvis en slik situasjon oppstår igjen, hva bør vi tenke gjennom på forhånd da? Kan du si noe om hvordan du/dere har lagt til rette for emosjonell trygghet denne økta? Hvis du kunne startet denne vakten på nytt, hva ville du gjort annerledes? Er det noen av TBO verktøyene vi kan ha nytte av i denne sammenhengen? Hva tenker du jeg kan gjøre for å bidra til å utvide toleransevinduet for i den prosessen hun/ han er i nå?

24 Fleksnes, forståelse og omsorg

25 Lenker: RVTS Sør: Flyktningeportalen:

Like dokumenter

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal Profilfilm Gutten som falt https://www.youtube.com/embed/- Jp4FFVfXo0 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når ting er vanskelig» 0900 Refleksjon etter forrige