Rus og psykisk helse Hvorfor reagerer han sånn?

Transkript

1 Rus og psykisk helse Hvorfor reagerer han sånn? Sundvollen, 25. oktober 2016 Siv Tonje Luneng Psykologspesialist, KoRus-sør

2

3 Refleksjon Hvorfor reagerer han sånn?

4 Mentalisering Program Rus og psykisk helse

5 Mentalisering Forstå følelser, tanker og motiver for handling. Se 1 deg selv innenfra 2 andre innenfra 3 deg selv utenfra 3 2 1

6 God mentalisering Forutsetter bevissthet om kroppslige fornemmelser følelser tanker Forutsetter at vi er godt regulert og ikke over- eller underaktivert

7 Styrke mentaliseringsevnen Tre nivåer 1. Tenke 2. Føle 3. Sanse Den tredelte hjernen The triune brain - Paul D. MacLean (1964)

8 Behov Kunnskap, forståelse Oppmerksomt nærvær Kognitiv terapi Kjerneoverbevisninger Triggere Tenke Utforske: Tanker-følelser-kropp-handling MI Motiverende samtale Mening Anerkjenne mestring Ressurser, personlig for eksempel mestringstro, sosialt, aktiviteter, minne, gjenstand, annet for eksempel dyr, tro Mål

9 Behovssirkelen Psykisk helse og selvregulering Kognitiv fungering Fysisk helse Rusmiddelbruk Fysisk aktivitet Nettverk og støttepersoner Økonomi Venner, familie, parforhold Behovssirkelen er laget etter inspirasjon av Funksjonssirkelen fra Sommernes/Welde, Lade Behandlingssenter, Blå kors. Bo- og hverdagsfungering Arbeid, aktivitet, utdanning og interesser

10 Relasjon / tilknytning Føle Grunnleggende følelsesmessige behov Affektbevissthet Selvmedfølelse / det indre barnet

11 Relasjon / tilknytning: Trygghetssirkelen Føle

12 Trygghetssirkelen Circle of Security Animation (4:22) ch?v=1wpz8m0bfm8

13 Trygghetssirkelen Også hjelperne trenger en trygg base, en trygg havn og å kunne stole på at noen er der

14 Føle Grunnleggende følelsesmessige behov (Panksepp) Utforskning / motivasjon / avhengighet Omsorg / kjærlighet Lek / glede Seksuell lyst Frykt Sinne Panikk / separasjonsangst / tristhet

15

16 Føle Affektbevissthet, utvikling av følelsesregulering

17 Utvikling av følelsesregulering What you resist persists

18 Utvikling av følelsesregulering Følelser som holdes, går over og gir bedre regulering av følelser siden

19 Utvikling av følelsesregulering Når vi ønsker følelser velkomne, blir de mindre ubehagelige Emosjonsfokusert tilnærming: Alfred og skyggen =PL4KiXTPNnP2HLrauVCEnzqMgs6iUbWiOt Brené Brown on Empathy

20 Utvikling av følelsesregulering Emosjonsveiledning: 4 skritt 1. Legg merke til følelsen 2. Benevn og vis følelsen 3. Gyldiggjør den 4. Møt det følelsesmessige behovet 5. Løs problemet Emosjonsveiledning

21

22 Lek Øvelse Være tilstede i øyeblikket. Være i en tilstand hvor en er nysgjerrig, åpen, intuitiv og engasjert. Det er nyttig å hjelpe mennesker til å oppsøke slike øyeblikk. I

23 Øvelse Hvilke følelsesmessige behov får vi dekket gjennom lek? * Kjærlighet * Omsorg * Beskyttelse * Bli sett * Bli hørt * Respekt * Empati * Selvstendighet * Anerkjennelse * Bekreftelse * Nærhet * Stabilitet * Forutsigbarhet * Veiledning og råd * Passende grenser * Sette seg mål * Lære samarbeid * Aksept og ros * Rett til å uttrykke egne meninger * Rett til å uttrykke behov og følelser * Oppmerksomhet * Rett til å slappe av og leke * Bekreftelse på egne behov og følelser * Glede og nytelse * Venner

24 Hva med egne følelser? Hva er det å være profesjonell? Har du lov til å være sint, oppgitt, lei deg?

25

26

27 Føle Selvmedfølelse / det indre barnet Pekepinn på aktuelle behov: Hvilke behov ble dekket og ikke dekket i barndommen? Visualiseringsøvelser Mindfulness & compassion

28 Sanse

29 Toleransevinduet Daniel Siegel

30 Toleransevinduet Trygg regulering Fareregulering

31 Fra kaos til klarhet: styrke reguleringssystemet Trygg regulering Fareregulering

32 Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse litt redsel som panikk litt sinne som raseri litt usikkerhet som kaos litt smerte som uutholdelig

33 Toleransevinduet - tegn og symptomer

34 Toleransevinduet ressurser for kroppslig regulering

35 Toleransevinduet praktisk bruk 1. Her og nå «Hvordan er det nå er du over, under eller midt i vinduet? Hvordan merker du det? 2. Permisjonsplanlegging «I helgen når du skal på permisjon. Hvilke situasjoner kan bringe deg ut av vinduet?» «Hvor er du i forhold til toleransevinduet kvelden før du skal av sted?» Gjennomgå helgen og kartlegge indre og ytre faktorer som kan virke som triggere. Deretter finne og øve på ressurser som kan hjelpe. 3. Enkelthendelser «Da du var på møtet med NAV. Klarte du å tenke klart? Hva skjedde?» Kartlegge situasjonen med toleransevinduet. 4. Trene på regulering Bruke skjemaet, f.eks. for en trigger om gangen. Registrere tegn og fremheve og oppøve ressurser.

36 Toleransevinduet regulere kroppen

37 Tine opp kroppen: Bevege fingre, tær små bevegelser, etterhvert større, Krumme-rette ryggen, Reise seg opp og gå rundt Toleransevinduet regulere kroppen Teknikker ved overaktivering Bli sett, hørt og forstått av et trygt og rolig menneske Fokusere/sanse: Begrense mengden info, nået Grunning: Oppleve bakkekontakt, stødighet Pusteøvelse: Lang utpust roer ned Teknikker ved underaktivering Alt som vekker og hjelper til nærvær! Fokusøvelse: nået Fysiske øvelser: Strekke seg, klappe kroppen, presse føtter ned, presse fingerspissene mot hverandre Pusteøvelse: Kraftig innpust aktivierer Teknikker ved frys Oppleve å ha et valg! Bevegelse. Orientere: se rundt seg og se at de er i nåtiden og at det ikke er noen fare

38 Rus og psykisk helse

39 Mulige årsaker Reguleringsvansker Temperament Epigenetikk Hormoner/sykdommer Kognitiv stil Kjønn Match med omgivelsene

40 Rus og psykisk helse Forklaringsmodeller for rusmiddelavhengighet Samfunn, kultur Livsomstendigheter Genetikk og biologi Psykiske lidelser Personlighetstrekk Psykiske problemer Tilknytningsforstyrrelse?

41 Rus og psykisk helse Samme sårbarhet? Rus Psykiske lidelser

42 Hovedeffekter av rusmidler

43 Hva er spesielt i «rusomsorgen»? Farlig Dødelige sykdommer: overdose, vold, selvmord, kompleks somatikk Følelser smitter Rusmiddelbruk kan bringe ufiltrerte og ekstreme følelser i sving. Det kjennes! Utrygt Rusmiddelbruk gir mer uforutsigbare reaksjoner og krav om «brannslukning» Hjelp til hjelperne Mentaliserende holdning, støtte, tid til refleksjon, opplevd mening, videreutvikling, veiledning og gode rammer virker beskyttende mot omsorgstretthet og utbrenthet og fremmer kvalitet i tjenesten og gode menneskemøter

44 Undrende og åpen refleksjon Hvorfor reagerer han sånn?

45 Nettressurser se-og-sosialfagleg-personell merus%203utgave%201mai%20v3.pdf

46 Blant andre Kari Lossius Anne Mette Ravn Dag Ø. Nordanger Stig Torsteinson Kilder

47 Bøker

48 Lisa Aisato & Haddy Njie I varmen sover høsten i et vintereplekart

49 Takk for meg!