Uante ringvirkninger

Transkript

1 Uante ringvirkninger Først rammer symptomene barna selv Så rammer de familien, og familielivet. Særlig ved overgrep i hjemmet. Fra voksne eller søsken. Hva med besteforeldre? Kontakten endrer seg kanskje for flere generasjoner. Deretter kommer senskadene Konsekvensene av symptomene: Hva kan f.eks en skadet tilknytningsevne eller en dårlig konsentrasjonsevne føre til?

2 Konsentrasjonssvikt Fører til faglige hull Fører til mangel på mestring Fører til drop out i skolen Fører til dårligere betalte jobber Fører til dårligere økonomi Fører til fattigdom og isolasjon Fører til problemer med å henge med i sosiale sammenhenger som igjen kan føre til. Osv

3

4

5

6 Barn som krenkes utvikler negative kjerneopplevelser «Det er ingen der for meg» «Mennesker forlater meg» «Det er ikke trygt a elske noen» «Det er ikke trygt a være nær» «Jeg kan bare regne med meg selv» «Jeg er hjelpeløs» «Jeg har ingen kontroll» «Jeg kan aldri bli lykkelig» «Jeg er ikke trygg»

7 Når man blir sin egen verste fiende Jeg er mislykket Jeg er maktesløs Jeg er udugelig Jeg kan ikke stole pa meg selv Jeg kan ikke stole pa noen Jeg kommer aldri til a fa til noe Jeg fortjener ikke at noen er glad i meg eller tror pa meg Jeg ER feil

8 Traumeforståelse og traumebevisst omsorg Terningen Arena, Inger Lise Andersen

9 Hva er traumer, og hvordan oppstår traumatisering? Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk traume. Mennesker har ulik sårbarhet i forhold til hvilke hendelser vi klarer å integrere (ulik integrativ kapasitet). Inger Lise Andersen - Barnefokus Sør

10 Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, Utøya, etc) Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eks familievold, seksuelle overgrep) Tilknytnings eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet) Inger Lise Andersen - Barnefokus Sør

11 Hva handler det om, egentlig? Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om fravær av trygghet. Det handler om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når. Det er lufta de puster i. Hver eneste dag. Overveldende hendelse, uten påfølgende reguleringstøtte.

12 Symptomet, eller atferden, er ikke problemet. Det er løsningen på problemet

13 The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study Den mest omfattende studien noengang som undersøker sammenhengen mellom negative barndomsopplevelser og medisinske, sosiale, psykologiske og økonomiske konsekvenser i voksen alder. (>17,000 participants)

14 Utgangspunktet for ACE studien

15 Resultatene var strålende!!! 51 uker senere ELLER??

16 Overvekten var ikke problemet, men løsningen

17 % Alcoholic Health Risks ACE og alkoholisme som voksen ACE Score

18 % Have Injected Drugs Health risks ACE Score og injeksjonsmisbruk 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, or more ACE Score 4600% økning ved 6 ace`s!!!!

19 Hva med atferdsbarna?

20 Sammenheng mellom ACE og psykoemosjonelle vansker

21

22 Disrupted neurodevelopment er et bredt kunnskapsgrunnlag Utviklingspsykologi Tilknytningsforsking Nevrologisk og nevrobiologisk forsking Stressforsking Traumeforsking Endokrinologisk forsking Psykosomatisk forsking

23 Traumeforståelse Alle disse forskingsbidrag supplerer hverandre i en ny forståelse av virkemekanismene bak nevrodevelopment. Med andre ord: en forståelse av HVORDAN barndomskrenkelser kan skade utviklingen hos barn. Det er denne fellesforståelsen som kalles traumeforståelse

24 Hvor setter vi inn innsatsen????

25 Komplekse Traumer Disrupted neurodevelopment

26 tenke føle sanse

27 Følelseshjernen. Det limbiske system Den tre-delte hjernen. Den tenkende/reflekterende hjerne Prefrontal cortex Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Reptilhjernen Hjernestammen og det autonome nervesystem Bruker ord, kan tenke og planlegge Snakker gjennom kroppen og impulser

28 Hva skjer når vi opplever fare / blir trigget? Den tenkende hjernen slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel Reptilhjernen og følelseshjernen reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(prefrontal cortex) om å slå seg av.

29 Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet. Det er ikke læringshjernen som utvikles, men overlevelseshjernen.

30 Vanlige minner Kan hentes frem frivillig Kan avsluttes Er plasserte i tid og rom Kan brukes i planmessig og rasjonelt Oppleves som ekte og reelle Oppleves som minner

31 Traumeminner Ufrivillig og påtrengende Vanskelige å stoppe Uklar plassering i tid og rom Kan ikke brukes rasjonelt Opptar hele oppmerksomheten Sterke sensoriske komponenter Oppleves som følelser Oppleves ofte som uekte /derealiserte

32 Children raised in the vortex of violence have learned that non-verbal information is more important than verbal. Perry, 2001

33 Hva betyr det for oss? At vårt kroppsspråk og våre ansiktsuttrykk er av stor betydning. De skanner miljøet og folk hele tiden janusansikt Nijenhuis undersøkelsen

34 Janusansikt Bilde: Lisa Aisato

35 TRIGGERE De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser, kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER ALARM - SYMPTOM (atferd)

36 «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilutviklinga ligger i overlevelseshjernen» (Bruce Perry)

37 Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller løper Eller stivner Eller overgir oss Eller skriker på hjelp.

38 For høy sympatisk SNS aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Window of tolerance Hyperarousal (system overload) Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Hypoarousal (system shut down) Ogden and Minton (2000) For høy parasympatisk aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller hoverende/ uinteressert *Siegel, D. (1999)

39 Vi ser symptomene hos oss også.. For høy sympatisk SNS aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For høy parasympatisk sns aktivering: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

40 Fisher, 2010 Å regulere egne reaksjoner/følelser Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned. Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal: Hvis vi tenker at vi blir manipulert av barnet, vil va r arousal øke. Det samme hvis tanken er: Han/hun burde ikke slippe unna med dette, men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget na, eller kapteinen har virkelig forlatt skuta na, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.

41 Top-down Bottom-up

42 Kids Have To Think That You Care Before They Care What You Think

43 Kompetansetrekanten Kunnskap Erfaring Å ville vel

44 Kaptein Forståelse, Fornuft refleksjon, kontroll Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

45 Øvelse klapp knips tommel opp

46 Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Følelsesregulering Relasjoner Trygghet

47 TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på Voksen- fobi Utvikler strategier for a holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions (Anglin 2002)

48

49 Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende pa den relasjonen barna er avhengig av!

50 Tilknytning * Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner skader trygghetsreguleringssystemet og undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere trygghet. Traumer som er påført av nære omsorgspersoner utløser frykt for nærhet og fører til at selve tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001) Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere affekter utvikles gjennom trygg tilknytning.

51 Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat co-regulere Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

52 Co-regulering 52

53 Mine (grunn-) følelser Når jeg kjenner denne følelsen Hvordan kjennes følelsen Liker jeg at andre kan se jeg har denne følelsen Er jeg bekvem med selv å fortelle at jeg har følelsen Glede Engstelse/redsel Tristhet Sinne Avsky 53

54 Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

55 Vi må hjelpe dem til å utvide handlingsrepertoaret før vi tenker på å frata dem deres overlevelsesmetoder

56 Hvordan hjelpe? Ikke ga i terapifella! Terapi er bra, men det er begrenset hva man får til annenhver onsdag kl 11. Mange henviser barn/unge til ABUP, og puster lettet ut over at jobben er gjort. Traumebevisst omsorg er å bidra til at det blir en bevissthet rundt traumereaksjonene og barnas behov, og da særlig på de arenaer hvor barnet oppholder seg mest.

57 Vi trenger selvtillit/ tro på oss selv!!

58 Konkrete råd Mer time-in. Ikke time-out!! Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og mye oversikt og forutsigbarhet. Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen Tenk at barnet i utgangspunktet gjør så godt de kan i situasjoner. Det er ikke deres feil at de har et dårlig handlingsrepertoar når ting blir vanskelig. De må erfare at det finnes andre muligheter. Det tar tid. Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å være mer tålmodige og forståelsesfulle.

59 Forget your perfect offering There is a crack, a crack in everything That's how the light gets in. - Leonard Cohen

60 Følg meg gjerne på facebook: Barnefokus Sør Takk for oppmerksomheten