Vald og seksuelle overgrep. Samtale med barn. Inge Nordhaug og Linda Kvalvik RVTS Vest

Transkript

1 Vald og seksuelle overgrep Samtale med barn Inge Nordhaug og Linda Kvalvik RVTS Vest

2 Desse to dagane I dag Kvifor finne ut og avdekke? Rettsleg begrunning Hindre skader Økonomisk begrunning Korleis finne ut, samtalemetodikk I morgon Trening på samtalemetodikk

3

4

5 Alle gravide spørres om vold, både nåværende og tidligere erfaringer En eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene Ved avdekking: Individuell oppfølging, mulighet til å være med å bestemme tiltak og hjelp Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner

6 Voldserfaringen skal IKKE dokumenteres i dagens helsekort for gravide Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes

7 Utfordringer? Tidlig nok Samtale alene Ta opp vold med alle foreldre på generelt grunnlag Kjennskap til egen kommune og hjelpeapparat Trygghet i samtale Egne reaksjoner Bruk av tolk Tilgang på veiledning

8

9

10

11 Både og Tabuisering er ei sterk kraft Helsestyresmaktene i Norge har tendert til å være med på tabuisering Det er justis og barnefagfeltet som : Kommunale handlingsplanar mot vald Nasjonal nettportal om vald (dinutvei.no)

12 Risiko er ikkje skjebne

13 Gener Opne Lukka Miljø åpner eller lukker gener ACE Poisoning stress Urban stress Sårbarhet x stress Beskyttelse (landsbyen) Ofte kalla resilience coping Omsorg trygghet fortsigbarhet bli sett og hørt få sett ord og meining Mestring Integrering Antonovskij og Brunfenbrenner 13 inge@nordhaug.no

14 Ny forståing Tre fagfelt mot felles forståing Tilknyttingsforsking Traumeforskning Neurobiologisk forsking ries/inbrief_neglect/ %20Menneskets%20biologi%20-%20mettet%20med%20erfaringer.pdf

15 ACE study 9 punkt velkse opp (før 18) i hushold med: Fysisk mishandling Psykisk mishandling (emosjonell) Seksuelle overgrep Alkohol eller narkotika misbruk Et familiemedlem i fengsel Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert eller psykisk sjuk Mor utsett for vold En eller ingen biologisk forelder Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt inge@nordhaug.no 15

16

17 ACE and suicidal behaviour

18 Verknader av ACE Like sterke samanhengar mellom tal krenkande barndomsopplevingar og risikoen for sjukdom og livstilsjukdom som hjarte og karsjukdommar kreft kroniske lungesjukdommar overvekt type II diabetes mest alle psykiske lidingar

19 Denne er knytt mest til 0 år og oppover, men om ein tenkjer ei mor som er i stor risiko, Og får rett type tiltak dei første tre månader er gevinsten 19,7 dollar i gevinst pr dollar investert

20 Desse tala kan ikkje brukast ukritisk, her er m.a. ei oversikt over eit problematisk omr målretta aktivitet inn mot risikofamiliar. Dess meir risiko dess meir gevinst økonomisk og derfor også mindre sosiale problem. Men det er heller ikkje snakk om kva som helst slags tiltak, dei må ha evidens i den g At nokre passer betre enn andre. Det er det skrive mykje om i litteraturen kring studia

21 meir interessert i dette Kirkengen sine bøker; www. acestudy.org Turning gold into lead Gjør søk i PubMed ( på: Vincent J Felitti Robert F Anda Heckman

22 Dynamikk i vald og overgrep Hemmeleghald Syndrom og Secrecy Avhengighet og sirkularitet Syndrom of Addiction

23 Kva er vald og seksuelle overgrep Vald Episodisk vald Intimterror Vald i oppdragelse Mobbing Blind vold utøvar Situasjon Offer Seksuelle overgrep All seksuell aktivitet som ikkje er konsent. Ulik makt ein viktig faktor; Alder Rolle Yrke

24 Nyare fenomen Seksuelle overgrep via sms og nett Mobbing via nett Truslar på snap chat

25 196. Plikt til å avverg 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357, b) militær straffelov 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven 18 a, jf. 31 fjerde ledd. Ved 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, ba 0 overtredelse handlingen plikten Tilføyd ikke ved av det kunne lov 312 er c) 141, militær sikkerhetsloven 142, straffelov 143, 144, 7 tale oppfylles mars eller 314 om 2008 gjelder å 18192, a, 50, jf. 193, 52 avverge uten nr. avvergingsplikten å 4, utsette ikke endret har ham ved bare kommet selv, lover når den hans så 19 fornærmede langt nærmeste juni som 2009 er til eller 3194, fjerde 96, 223, eller ledd. 239, 255, 256, 259, 274, ) straffbart eller noen forsøk, uskyldig jf. for Brudd nr. 74, 19 juni 2015 nr. siktelse 16, 65. eller eller tiltale eller fare for liv, helse eller 275, på avvergingsplikten 279, 282, 283, straffes 288, ikke 291, når 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og velferd. 357, under 16 år. a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. 16, eller b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. 0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65. e et straffbart forhold

26 Lov om helsepersonell 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

27 Indre og ytre sikringsopplegg Samtale om løyndommar med angst for å fortelje er grunna i indre oppleving av fare ved å snakke Om du får løyndommen overtek du ansvar for sikkerheit Indre sikring må erstattast av ytre sikring når løyndom er fortalt Barnevern Politi Lov om Krisesenter

28 Ved otte for barn sin situasjon Om vald og seksuelle overgrep kontakte barneverntenesta utan å snakke med foreldre ved tvil drøfte framgangsmåte med barnevernet Ved generell uro og mistanke om omsorgssvikt snakke med foreldre (kanskje den viktigaste samtalen i barns liv) kan foreldre sjølv rydde opp er det bra om ikkje er meldeplikta nær bruk barnevernet som konsulent på anonym saksdrøfting

29 ottemodell

30 Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss? Den nødvendige samtalen 30

31 For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs: Kunnskap og handlingskompetanse (innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser). DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET

32 Det er behov for avdekkende samtaler når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet

33 Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd Noe barnet har skrevet

34 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning

35 Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe

36 Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle

37 Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

38 Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

39 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

40 Innledning til samtale om vanskelige tema Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle

41 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller Gode og onde hemmeligheter

42 Kommunikasjon som åpner aktiv lytting Bydende form: «Fortell» Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummering underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tåle pauser Åpen kommunikasjon

43 Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring Lukkende kommunikasjon

44 Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Forberede samtalen Etablere kontakt, påpeke noe positivt ved barnet Si hvorfor samtalen finner sted (Introduksjon til tema) Fri fortelling Utdyping av opplevelser og følelser Avslutning

45 Forberedelse til samtalen Hva trengs av informasjon Hva kan barnet komme til å fortelle Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller Hvem kan du få støtte av Sørg for at barnet får noe å drikke. Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega

46 Kontaktetablering Skape tillit og trygghet Påpek noe positivt ved barnet Gi barnet tid til å studere deg Involver barnet hjelpe til med å lage klart Kort presentasjon Jeg husker,,,,,,

47 Introduksjon til tema Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler: Jeg vil snakke med deg om I går sa/gjorde du Hva skjedde?... Fortell Det vil jeg vite mer om Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg Er det noe du vil snakke/spørre om?

48 Fri fortelling Fortell Hva skjedde. Aktiv lytting:«mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer..» Gjenta barnets ord/ deler av setningen Tåle pauser «Nå ble det stille her. Jeg lurer på hva du tenker på» Benevne det som skjer

49 Dersom barnet ikke forteller Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

50 Utdype følelser og opplevelser: «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»

51 Oppsummering Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype. Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling. Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema

52 Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

53

54 ØVELSE GJØR MESTER

55 GRUPPEOPPGAVE: Lise, 10 år, har den siste tiden endret atferd på skolen. Hun er mer stille og trekker seg bort fra andra barn. Hun er ofte trett og noen ganger ser hun lei seg ut. Du er bekymret for Lise og har invitert henne til en samtale

56 GRUPPEOPPGAVE Petter (8) kommer stadig i konflikter med de andre barna. I det siste har han også begynt å gå fra klasserommet når han får tilsnakk. En dag overhører en ansatt ved skolen at Petter sier til et annet barn; «Skal eg slå deg så du begynner å blø?» Den ansatte stopper Petter og sier at slikt kan man ikke si. Petter svarer «Eg slår ikkje så hardt som mamma»

57 GRUPPEOPPGAVE Trude (12) fungerer godt på skolen. Hun har venner og er rolig i timene. Hun klarer seg faglig og det ser ut som om det er god oppfølging hjemmefra. I flere oppgaver skriver Trude om en jente som har en hemmelighet som hun ikke kan fortelle noen

58 Litteratur

59 Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

60

61 ØVELSE GJØR MESTER

62 GRUPPEOPPGAVE: Lise, 10 år, har den siste tiden endret atferd på skolen. Hun er mer stille og trekker seg bort fra andra barn. Hun er ofte trett og noen ganger ser hun lei seg ut. Du er bekymret for Lise og har invitert henne til en samtale

63 GRUPPEOPPGAVE Petter (8) kommer stadig i konflikter med de andre barna. I det siste har han også begynt å gå fra klasserommet når han får tilsnakk. En dag overhører en ansatt ved skolen at Petter sier til et annet barn; «Skal eg slå deg så du begynner å blø?» Den ansatte stopper Petter og sier at slikt kan man ikke si. Petter svarer «Eg slår ikkje så hardt som mamma»

64 GRUPPEOPPGAVE Trude (12) fungerer godt på skolen. Hun har venner og er rolig i timene. Hun klarer seg faglig og det ser ut som om det er god oppfølging hjemmefra. I flere oppgaver skriver Trude om en jente som har en hemmelighet som hun ikke kan fortelle noen

65 Litteratur

66 Emilie Klinge; Barnesamtaler ISBN Haldor Øvreide, Samtaler med barn ISBN: Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler ISBN: Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen meg? ISBN: Sven Åke Christensson Traumatiske minnen, Brott och minne, Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultur) Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 Poppies on the Rubish Heap- ISBN

67

68 Epigenetikk Kirkengen: Kroppen er mettet med erfaring Nordanger / Braarud; Kompleks traumatisering og regulering 1 2http:// Nordanger/Braarud; utfordring, ny diagnose

69 lenker Ressurser-verktøykassa Kommunale handlingsplanar