Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep

Transkript

1 [] Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep Prosjektnummer 2009/3/ 0039 Incestsenteret i Vestfold Rådet for psykisk helse ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Bente Væren Prosjektleder Spesialist i sexologi NACS 1

2 Sluttrapport Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep Prosjektnummer 2009/3/ 0039 Prosjektet ble finansiert gjennom midler fra ExstraStiftelsen, administrert av Helse og Rehabilitering. Prosjektet ble godkjent for 3 år, men stønad til prosjektet innvilges for ett år omgangen, avhengig av at prosjektmålene for det enkelte år, blir oppfylt. Det ble innvilget kr for drift av år 2010, og for år 2011 ble det innvilget kr Rådet for psykisk helse er organisasjonen som har anbefalt prosjektet og står ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet sammen med Incestsenteret i Vestfold og prosjektleder i 50 % stilling. Endring av antall prosjekt år: I juni 2011 ble prosjektleder tilbudt fast 100 % stilling i psykiatrien i Vestfold fra og med Etter drøftinger ble det valgt å avslutte prosjektet etter 2 årsdrift. Gjennomføringen og aktivitetene i prosjektet hadde allerede gitt mange svar og mange nyttige erfaringer på de utfordringer overgrepsutsatte opplever når det gjelder seksuelle utfordringer. Disse tilbakemeldingene oppsummeres og brukes i denne sluttrapporten. Brukerne som har deltatt i prosjektet gjennom denne to års perioden, og har gjennomført opplegget, beskrev at de har hatt god nytte av prosjektet. Bakgrunn: Incestsenteret i Vestfold tok i 2006 initiativ til å starte opp med et tilbud om sexologisk veiledning og rådgivning i grupper for kvinner. Ansvarlig for dette arbeidet var spesialist i sexologisk rådgivning Bente Væren, som sener ble prosjektleder for dette prosjektet. Gjennom arbeidet med incestutsatte kvinner hadde ansatte ved senteret erfart at det var et stort behov for denne form for veiledning, men det var lite/ ingen kompetanse eller erfaring på dette fagområdet ved senteret eller i det øvrige offentlige tjeneste apparatet. De fleste som har kontakt og benytter de tjenester senteret tilbyr, opplever at de også har behov for hjelp til å fungere seksuelt med partner eller behov for å arbeide med egen seksualitet. Det terapeutiske arbeidet som i dag utføres i forbindelse med behandling av mennesker i spesialistjenesten, som har vært

3 utsatt for seksuelle overgrep, er dette et område som ikke prioriteres. En av årsakene kan være at det ikke er utarbeidet metoder for rådgivning/ veiledning for å arbeide med overgrepsutsatte og deres seksuelle utfordringer. En annen årsak kan ha bakgrunn i at det er liten klinisk erfaring og lite formell kompetanse innen dette fagområdet, når det handler om overgrepsutsatte og seksuelle utfordringer. Det kan også ha en begrunnelse i at det er skapt myter om at det ikke forventes at den overgrepsutsatte, skal ha forutsetninger eller mulighet til å etablere positive seksuelle relasjoner. Mål med prosjektet: Målet med arbeidet som skal gjennomføres i dette prosjektet, var å øke kunnskap om normal seksualitet og gi mulighet til at den enkelte selv kan arbeide med sine seksuelle utfordringer. Dette krever at den enkelte får kjennskap til temaet seksualitet på en fagetisk og metodisk trygg måte. For seksuelt overgrepsutsatte har den normale seksuelle utvikling ofte stoppet opp og de fleste har liten eller ingen normale eller positive kunnskaper eller erfaringer knyttet til seksualitet. Prosjektet ønsker å gjøre erfaringer med å gi et helhetlig tilbud knyttet til temaet seksualitet. Prosjektet ønsket å gi et likt tilbud både til overgrepsutsatte menn og kvinner og deres partnere. Formålet var å bedre den seksuelle identitet og relasjonen, gjennom å tilføre kunnskap og skape trygg kommunikasjon og en positiv tilnærming til egen seksualitet. En del av prosjektarbeidet var å utarbeide og prøve ut en mal og arbeidsform som kan benyttes til å arbeide med positiv seksuell utvikling og identitet for incestutsatte og deres partnere. Det var også nødvendig å utarbeide undervisningsmateriell og velge en faglig tilnærming som kan prøves ut i gruppene og under samtalene. Det var også ønsket å utarbeide ut en veileder ved prosjektets slutt, til bruk for andre fagpersoner og institusjoner som ønsker å igangsette denne form for tiltak. Prosjektet var også ønsket gjennomført for å gi kunnskap og inspirasjon til ansatte som arbeider ved sentere for seksuelt overgrepsutsatte og aktuelle fagpersoner i det offentlige hjelpeapparatet. MÅLGRUPPER: Kvinner og menn som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep. Ektefeller og partnere til mennesker som har vært utsatt for overgrep.

4 Det er kjent at traumatiske hendelser i barndom som seksuelle overgrep, men også opplevd seksualisert vold i ung/ voksen alder, kan føre til psykiske utfordringer og lidelser. For enkelte medfører dette, at de faller helt utenfor i arbeid eller det sosiale livet. Flere av brukerne i prosjektet hadde vært, eller var i et behandlingsopplegg i psykisk helsevern, enkelte hadde også oppfølging gjennom et opplegg i NAV. Prosjektet ønsket å gi et tilbud til alle de som ønsket det, uansett om deres psykiske helse tidvis kan være en utfordring. Prosjektleder og bruker hadde konkrete avtaler dersom en bruker var i en dårlig periode. Flere av brukerne i prosjektet levde et vanlig liv, med arbeid og familie, fungerte sosialt bra, men hadde store skjulte utfordringer knyttet til sin tidligere overgrepshistorie. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET: Prosjektet ble avviklet over en 2 års periode Prosjektet ble gjennomført av prosjektleder som var ansatt i 50 % stilling. Prosjektleder hadde alle ene - / par samtaler, samt gruppene og var selvstendig arbeidene med prosjektet. Daglig leder av Incest senteret i Vestfold Mary-Ann Oshaug var den prosjektleder forholdt seg til i det daglige arbeidet. Det ble ikke nedsatt en styringsgruppe for prosjektet, men daglig leder Oshaug hadde ansvar for å holde styret for Incest senteret orientert om driften av prosjektet. Markedsføring av prosjektet: Det ble gjennomført en pressekonferanse med aktuelle lokalaviser i Vestfold i januar/ februar 2010, hvor det ble informert om prosjektet, samt at det ble oppfordret til å ta kontakt med Incest senteret dersom noen ønsket å delta. Informasjon om prosjektet ble også lagt ut på Incest senterets nettsider. Dette medførte at flere raskt tok kontakt med Incest senteret og var interessert. Prosjektleder startet intervju og kartlegging av personer som ønsket å delta og informerte om hvordan prosjektets arbeidsform og faglige innhold ville være, slik at den enkelte kunne ta et valg om deltagelse. Ettersom det gikk positive rykter om prosjektet, var det flere som meldte sin interesse utover i 2010 og dette ga et godt grunnlag for ønsket antall personer for en gjennomføring av prosjektet. Intervju og kartlegging av seksuelle utfordringer hos overgrepsutsatte: Prosjektleder stilte åpent spørsmål om hva den enkelte opplevde som seksuelle utfordringer, bakgrunn for dette var at den enkelte fritt skulle ha en mulighet til

5 å komme med tilbakemelding om sine egne personlige utfordringer. Svaret ble skrevet på blankt ark og anonymisert. Oppsummerte hovedområder ga disse svarene: Dårlig selvtillit og negativ kroppsidentitet/ følelse Vansker med kroppslig og seksuell nærhet, både med seg selv og med partner Flashback og opplevelsen av og ikke å være tilstede under sex med partner. Skamfølelse over å kjenne egne seksuelle reaksjoner Vansker med å sette grenser Grenseløs og utagerende seksuell atferd Fysiske smerter ved seksuell aktivitet Tap av- eller opplevelsen av for mye kontroll i seksuelle relasjoner. Kommunikasjonsproblemer med partner. Tap av lyst, redd for å ta initiativ Usikker på det motsatte kjønns seksuelle reaksjoner Hvem er/ blir overgripere og hvorfor. Temaer til gjennomføring i samtaler og grupper: Med bakgrunn i den informasjonen denne kartleggingen ga, ble det satt opp temaer og organisert/ utarbeidet materiell til bruk under samtalene og i gruppene. Materialet ble i hovedsak tiltenkt brukt i gruppene, men det var også formet slik at det kunne brukes både under enesamtaler og ved parsamtalene. Tema: Seksuell helse og ønsket om et normalt seksualliv Seksuell utvikling fra barn til voksen Seksuell skjevutvikling hos overgrepsutsatte Seksuell identitet og egen kroppsopplevelse Hvordan kroppen reager fysisk og psykisk på seksuell stimulering Identifisering og forståelse av egen seksualitet Hvordan kommunisere om seksualitet, med partnere, egne barn, venner Skyld og skam følelser rundt egen seksualitet Sette egne grenser og tørre kjenne på det positive i seksualiteten Seksuelle overgripere, hva vet vi dem

6 Metode: Både ene- og/ parsamtalene, samt gruppene ble gjennomført på hovedprinsippene fra psykoedukativ behandlingsmodell. Hvor de fire fasene i modellen er: - en alliansefase - en undervisningsfase - en aktiv fase - en oppfølgingsfase Antall deltagere og aktivitet: Til sammen deltok det 48 personer i prosjektet. 16 var partnere til en overgrepsutsatt. 32 var selv overgrepsutsatt. 6 av disse var overgrepsutsatte menn. 26 var overgrepsutsatte kvinner. Alle var over 18 år, den eldste 64 år. Menn: 1 gruppe Kvinner: 3 grupper 16 par i samtaler 6 menn i Enesamtaler 26 kvinner i Enesamtaler Antall gruppemøter var 10 pr. gruppe. Antall ene-/og par samtaler ble gjennomført etter en individuell vurdering sammen med bruker. Prosjektet ble gjennomført i en form som ga mulighet til at de fleste av deltagerne kunne delta i gruppe, men alle som ønsket det ble tilbudt ene- / og parsamtaler. Noe av designet i dette opplegget var blant annet at den enkelte, eller paret fikk konkrete hjemmeoppgaver. Disse oppgavene var ofte knyttet til de temaer som ble gjennomgått i samtalene. Sensualitetstreningsprogrammer er klassiske innen seksualterapi som bl.a. har tilhensikt å gi spenningsreduksjon, bli kjent med egen kropp og eget seksuelt reaksjonsmønster, var ofte oppgaver som ble gitt til deltagerne, disse oppgavene ble utført etter et individuelt tilpasset program.

7 Oppsummering: Prosjektets intensjon var å bedre den enkeltes seksuelle helse, som igjen ville gi økt livskvalitet. Prosjektet ble gjennomført med bakgrunn i hvordan den enkelte beskrev og opplevde sine seksuelle utfordringer og vansker. Ved kartleggingen som ble gjennomført sammen med brukerne før oppstart, kom det fram at de hadde mange utfordringer og felles opplevelse av sin seksualitet etter tidligere overgrepshistorier. Temaene som utkrystalliserte seg var kjente utfordringsområder både innen fagområdet sexologi og psykiatri når det gjelder mennesker med overgrepserfaring. Dette ble grunnlaget for de temaer som det var ønsket å arbeide med. Samtaler, psykoedukasjon, og undervisning ble formen man ønsket å gjennomføre prosjektet i. Flere av brukerne var med i samtaler, både med og uten partner, samt i en gruppe. Tilbakemeldinger på den valgte formen var positiv. Muligheten til å dele erfaringer med andre utsatte i en gruppe, sammen med undervisning, var et opplegg som fungerte godt. Muligheten den enkelte hadde for å arbeide videre med sine personlige erfaringer i enesamtale mellom gruppemøtene, gjorde at den enkelte ikke følte seg presset til å utlevere mer enn hva den kjente seg vel med. Enesamtalene ga også en mulighet for å bearbeide overgreps opplevelsene og arbeide med skyld og skam følelse, noe som er vel kjent overgrepsutsatte sliter med. Det største fokuset i samtalene var å finne egne positive ressurser og ikke minst å erkjenne disse, samt å arbeide med et positivt selvbilde. Par som hadde gjennomført systematiske samtaler, samt arbeidet med øvelser, ga positive tilbakemeldinger på at det seksuelle forholdet hadde endret seg og at den intime samhandlingen fungerte bedre. Dette ble begrunnet med at paret gjennom psykoedukasjon og undervisning, hadde fått mer kunnskap som igjen medførte at det var lettere å forstå hverandres reaksjonsmønster. Kommunikasjon om et tema som var svært utfordrende i et samliv, endret seg og det førte til at den enkelte følte seg tryggere og turde tro på og så nye muligheter for endring.

8 Anbefalinger: Resultatene oppsummert fra prosjektet forteller at seksuelt overgrepsutsatte har et stort behov for å arbeide med egen seksualitet og de utfordringer overgrepet har medført når det gjelder nærhet og intimitet. Angst for å etablere et intimt forhold kan medføre at flere overgrepsutsatte velger å leve et liv alene. Mange etablerer seg i et forhold som i utgangspunktet kan fungere bra, men låser seg når det seksuelle ikke fungerer. Det er nødvendig at det finnes kompetanse og kunnskap i hjelpeapparatet for å møte dette behovet. Det ordinære behandlingstilbudet i spesialisttjenesten, fastleger og øvrig behandlingstilbud, bør ha et større fokus på, og kunnskap om hvordan arbeide med de seksuelle utfordringene som mennesker med seksuell overgrepserfaring sliter med. Sentere som arbeider med seksuelt overgrepsutsatte, bør også ha kompetanse på hvilke utfordringer deres brukere har når det gjelder området seksualitet, hvordan dette påvirker den enkelte og deres livskvalitet. Litteraturliste: Almås, Elsa & Benestad, Esben Esther Pirelli ( 2006 ) Sexologi i Praksis: Oslo Univerisitetsforlaget Anstorp, Trine & Benum, K & Jakobsen, M (red) : ( 2006 ) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo : Universitetsforlaget Anstorp, Trine & Hovland, Beate Indrebø & Torp, Elisabeth ( 2003 ) Fra skam til verdighet. Oslo Universitetsforlaget Bang, Susanne ( 2003 ) Rørt, rammet og rystet. Gyldendal Norsk Forlag A/S Bruknapp, Dag Olav ( 1989 ) Mary-Ann. Cappelen Iversen, Edle ( 2010 ) Skambitt. Folio forlag A/S Kleiven, Tormod ( 2004 ) Når den utsatte blir usynlig. Oslo Luther Forlag Malt, Ulrik Fredrik & Retterstøl, Nils & Dahl Alv A ( 2003) Lærebok i psykiatri. Gyldendal Norsk Forlag A/S Mossige, Svein (1997): Barneovergriperen. Legning eller handling? Oslo Notam Gyldendal. Søftestad, Siri ( 2005): Seksuelle overgrep. Oslo Universitetsforlaget Wallroth, Per ( 2011 ): Mentaliseringsboken. Arneberg forlag